FLOMBEREGNING FOR RINGEDALSVATN

Transkript

1 NORGES V ASSDRAGS- OG ENERGVERK VASSDRAGSDREKTORATET HYDROLOGSK AVDELNG FLOMBEREGNNG FOR RNGEDALSVATN OPPDRAGS RAPPORT NORGES VASSDRAGS- OG ENERGVERK BBLOTEK

2 OPPDRAGS RAPPORT Rapprtens tittel: Dat: FLOMBEREGNNG FOR RNGEDALSVATN Rapprten er: Åpen Opplag: 15 Saksbehandler/Frfatter: Sverre Krg Kntret fr Overflatehydrlgi Oppdragsgiver: NG. CHR.F. GRØNER AlS PÅ VEGNE AV AlS TYSSEFALDENE Sammendrag: Flmberegning er utført fr dammen ved utløpet av Ringedalsvatn, beliggende i Tyss øst fr Sørfjrden i Hardanger. "Frskrifter fr dammer" er lagt til grunn fr beregningene, sm baseres hvedsakelig på metde beskrevet i Hydrlgisk avdelings rapprt nr "Hydrlgiske mdell fr flmberegninger". De benyttede verdier fr ekstrem nedbør er angitt av Det Nrske Meterlgiske nstitutt. På bakgrunn av beregningsresultatene settes flmmen til følgende verdier: Dimensjnerende avløpsflm Flmstigning Påregnelig maksimal avløpsflm Flmstigning 360 m3/s 2,80 m 790 m3/s 4,70 m Flmstigningen refererer seg til vannstand ver flmløpsterskel (HRV). Oksla kraftverk frutsettes å være ut av drift under flmmen. Det samme gjelder pumpestasjnen sm bringer Vetlevatns lkaltilsig pp i Ringedalsvatn.

3 FORORD "Frskrifter fr dammer" ble fastsatt ved kngelig reslusjn av 14. nvember 1980 g gjrt gjeldende fra 1. januar Kapittel 7 i frskriftene beskriver de flmberegninger sm skal utføres i frbindelse med dammer. Det er Hydrlgisk avdeling sm utfører de fleste slike flmberegninger. Hydrlgisk avdeling vil gså kntrllere g gdkjenne flmberegninger sm er utført av andre. Freliggende rapprt beskriver fremgangsmåten g gir resultatene aven flmberegning bestilt av ing. Chr. F. Grøner AlS på vegne av AlS Tyssefaldene. Beregningen gjelder dam ved utløpet av Ringedalsvatn i Odda kmmune i Hrdaland. Osl, auust 1989 Arne Tllan avdelingsdirektør J

4 NNHOLD Side l. OPPDRAG 3 2. BELGGENHET 3.' 3. BESKRVELSE AV REGULERNGSSYSTEMET 6 4. DATA 6 5. MULGE BEREGNNGSMETODER 6 6. BEREGNNG AV DMENSJONERENDE FLOM VED HJELP AV HYDROLOGSK MODELL Nedbørfrløp Felt- g mdellparametre Beregningens gang Diverse beregningsfrutsetninger Beregningsresultater BEREGNNG AV PÅREGNELG MAKSMAL FLOM (PMF) Nedbørfrløp Snøsmelting Nedbør + snøsmelting Beregningens gang Beregningsresultater BEREGNNG AV DMENSJONERENDE FLOM VED HJELP AV FREKVENSANALYSE AV FLOMMER NÆRLGGENDE VASSDRAG BEREGNNG AV DMENSJONERENDE FLOM VED HJELP AV REGONALE FLOMFORMLER Vårflm Høstflm VURDERNG AV BEREGNNGSRESULTATENE Dimensjnerende flm Påregnelig maksimal flm (PMF) 23 ll. LTTERATUR 24

5 3 1. OPPDRAG ng. Chr.F. Grøner AlS ber i brev av m å få beregnet avløpsflmmen fra Ringedalsvatn. samsvar med kravene i "Frskrifter fr dammer" må det da beregnes t flmverdier, nemlig: a) Dimensjnerende flm (qdm) b) Påregnelig maksimal flm (PMF) 2. BELGGENHET Ringedalsvatn ligger like øst fr Sørfjrden i Hardanger. Det er det nederste aven rekke større g mindre vann i vassdraget Tyss, sm har sitt utløp ved Tyssedal. Stedet er grvt avmerket på fig. 1. Fig. 2 viser Ringedalsvatns plassering på kart i større målestkk. Her er gså de hydrmetriske stasjner i mrådet avmerket. På fig. 3 er Ringedalsvatns naturlige nedbørfelt inntegnet. NORGE km RNGEDALSVATNJ Fig. 1. Ringedalsvatns beliggenhet.

6 Fig. 2. Hydrmetriske målestasjner i mrådet.

7 5... / , --, '-/ ( TYSSO - VERKENE Stre Vendevtn " -, -' lclatfllan, ---..,,,,, l, N! 4 -c:::> Re,,,'e,l / 1/ ( l ' 1, "'......,... f,-(..., " % Ty... f.ld... "'ed planlag' 1"ega,.,',,'''1 NV!,,_ """, Ur.,u'., t "a!'n '...,.....,,.., _... --"", ,. '" '" '" Fig. 3. Ringedalsvatns nedbørfelt, samt versikt ver kraftutbyggingen.

8 6 3. BESKRVELSE AV REGULERNGSSYSTEMET Det finnes ingen verføringer til eller fra nabvassdrag. Ringedalsvatn får således tilløp kun fra sitt naturlige nedbørfelt, sm er på 340 km 2 Vassdraget er sterkt regulert, idet fem betydelige magasiner (Langevatn, Breiavatn, Håvardsvatna, Nibbebøl g Øvre Tyssevatn) har sitt avløp til Ringedalsvatn. Disse magasiner utnyttes samlet i kraftverket Tyss l, ved hjelp aven takrenne. Fallet mellm Ringedalsvatn g sjøen utnyttes i kraftverket Oksla, sm ligger ved Sørfjrden. Reguleringssystemet er vist på fig DATA nedenstående tabell er angitt de data beregningen bygger på. Nedbørfeltenes arealer gjelder de enkelte magasiners egne delfelter. Alle tall, unntatt spesifikt avløp, er ppgitt av ing. Grøner. Spesifikt avløp er tatt fra vårt nye ishydatkart. Magasin Felt Spesifikt Sjøareal Lengde av avløp ved HRV fast verløp km 2 l/s km 2 km 2 m Langevatn 32,0 78 6,4 38 Breiavatn 62,0 73 3,5 Nat. utløp Ø. Tyssevatn 34,0 62 2,4 65 N. Håvardsvatn 68,0 63 6,5 45 Nibbehøl 28,0 73 1,6 91 Ringedalsvatn ,1 41 Sum 339,7 5. MULGE BEREGNNGSMETODER Ved beregning av dimensjnerende flm er følgende tre metder aktuelle: a) Flmberegning basert på nedbørverdier, slik sm beskrvet i Hydrlgisk avdelings rapprt nr "Hydrlgisk mdell fr flmberegninger".

9 7 b) Flmfrekvensanalyse basert på bservasjner i nærliggende vassdrag. c) Benyttelse av reginale flmfrmler, angitt i Hydrlgisk avdelings rapprt nr "Reginal flmfrekvensanalyse fr nrske vassdrag". l det følgende vil vi, fr sammenligningens skyld, benytte alle tre metder, i samme rekkefølge sm venfr angitt. Dette gjelder imidlertid kun dimensjnerende flm. Ved beregning av PMF kan bare den første av disse metder benyttes. 6. BEREGNNG AV DMENSJONERENDE FLOM VED HJELP AV HYDROLOGSK MODELL 6.1 Nedbørfrløp Sm beskrevet i rapprt nr bygger beregningen på nedbørverdier, samt diverse felt- g mdellparametre. Det Nrske Meterlgiske nstitutt (DNM) ppgir på frespørsel følgende påregnelige nedbørverdier fr et fiktivt representativt punkt i Ringedalsvatns nedbørfelt: An tall timer (n) M 1000 (mm) PMP (mm) Arealreduksjnsfaktr , , , , , ,96 M 1000 er nedbørverdier med 1000 års gjentaksintervall, mens PMP er påregnelig maksimal nedbør. Arealreduksjnsfaktren er den faktr punktverdiene må multipliseres med fr å få arealnedbøren ver feltet. Ovenstående tabels tall fr M-l000 gjelder årsverdier. Vi antar imidlertid at høstnedbør vil være den kritiske situasjn fr Ringedalsvatn. følge DNM kan 24-timersnedbøren (M 1000) da reduseres fra 185 mm til 175 mm. Fr andre varigheter er det angitt faktrer sm 24-timersnedbøren kan multipliseres med fr å finne den aktuelle nedbørhøyde. Fr høstnedbør får vi således følgende tabell: Antall timer (n) Nedbørfrhldstall n timer/24 timer 0,77 1,00 1,31 1,49 1,70 1,92 M 1000 (mm) Ut fra dette velger vi å basere dimensjnerende flm på følgende antatte nedbørfrløp:

10 mm l 10 l 8x12 timer Fig. 4. Nedbørfrløp ved dimensjnerende flm. Under beregningen reduseres nedbørverdiene med arealreduksjnsfaktren 0,95 (se fran). Naturligvis kan det frekmme snøsmelting i feltet samtidig med høstregn. Vi mener imidlertid at det vil være fr ugunstig å frutsette smelting samtidig med 1000-års nedbør. Denne situasjn vil utvilsmt ha et gjentaksintervall på langt ver 1000 år. Vi velger derfr å basere beregningen av dimensjnerende flm på 1000-års høstnedbør uten snøsmelting. Startvassføringen (tilløp til Ringedalsvatn) settes til 25 m3/s ( feltets middelavløp). 6.2 Felt- g mdellparametre Sm fran nevnt utføres beregningen etter metde beskrevet i Hydrlgisk avdelings rapprt nr Herunder benyttes prgrammet "PQRUT". Dette er et mfattende g vel anvendelig prgram sm kan brukes til en rekke ppgaver, f.eks. beregning av flmavløp ut fra nedbør frløp, ruting av tilløpsflmmer gjennm sjøer med naturlig eller kunstig utløpsprfil, skalering av tilløpsserier, ruting av flmmer gjennm tunneler med begrenset kapasitet, samt en rekke andre ppgaver. Når prgram PQRUT skal benyttes, må enkelte felt- g mdellparametre beregnes (se rapprt 2-83). Fr delfeltene får vi følgende verdier: Delfelt HL ASE Kl T K 2 m/km % time- 1 mm time - 1 Langevatn 31,0 0,094 0, ,4 0,0311 Breiavatn 15,0 0,71 0, ,3 0, Tyssevatn 8,7 1,91 0, ,7 0,0127 N. Håvardsvatn 14,7 1,04 0, ,5 0,0169 Nibbehøl 17,3 0,49 0, ,8 0,0205 Ringedalsvatn 17,2 0,51 0, ,0 0,0203

11 9 6.3 Beregningens gang Nedbøren antas å falle på hele Ringedalsvatns ttalfelt samtidig, g med samme intensitet på alle delfelter. Beregningen gjennmføres trinnvis, ved hjelp av prgram PQRUT, i denne rekkefølge: a) Fr hvert av de 6 magasiner beregnes den tilløpsflm sm følger av det valgte nedbørfrløp. b) Fr Langevatn, Breiavatn, 0. Tyssevatn g N. Håvardsvatn beregnes avløpsflmmen ved å rute tilløpsflmmene under pkt. a gjennm hvert enkelt magasin. c) Avløpsflmmene fra N. Håvardsvatn g Breiavatn slås sammen med tilsigsflmmen fra Nibbehøls delfelt. Denne ttalflm rutes gjennm Nibbehøl, g avløpsflmmen herfra finnes. d) Avløpsflmmene fra Langevatn, 0. Tyssevatn g Nibbehøl slås sammen med tilløpsflmmen fra Ringedalsvatns delfelt. Tilsammen utgjør disse den samlede tilløpsflm til Ringedalsvatn. Ved å rute denne gjennm sjøen finnes avløpsflmmen fra Ringedalsvatn. Diagram ver tilløps- g avløpsflm, samt vannstand, fr de enkelte magasiner er vist på figurene tabell ler fr Ringedalsvatn det samme vist i tabellfrm. Beregningen er basert på timeverdier fr nedbør, tilløp g avløp. tabellen er imidlertid, av plasshensyn, bare annenhver timeverdi tatt med. 6.4 Diverse beregningsfrutsetninger a) Sm det fremgår av punkt 4 er fem av de seks magasiner utstyrt med rektangulært verløp fr avledning av flmvann. Ved rutingen regner vi med følgende vassføringskurve fr verløpene: q = 1,9 x B x h3 / 2 B Overløpets lengde (m) h = Vannstand ver terskelen (m) b) Breiavatn har behldt sitt naturlige utløp. Dettes vassføringskurve er imidlertid ikke kjent. Sm en tilnærmelse gjennmføres derfr beregningen sm m magasinet var utstyrt med et fast verløp av 30 meters lengde. c) Sm angitt i "Frskrifter fr dammer" frutsettes at vannstanden i samtlige magasiner ligger på høyeste regulerte vannstand (HRV) ved flmmens begynnelse.

12 10 d) Prgram PQRUT krever en startvassføring (tilløp til Ringedalsvatn) idet nedbøren begynner å falle. Denne vassføring settes til 25 m3/s, sm nevnt under pkt (følge Hydrlgisk avdelings interne retningslinjer skal en høstflms startvassføring settes lik middelvassføringen). Startvassføringen frdeles jevnt på de enkelte delfelter. e) Sm nevnt under pkt. 3 verføres vann innen feltet (ved hjelp aven takrenne) til kraftverket Tyssa l, beliggende ved Ringedalsvatn. Kjøring av Tyss l under flmmen vil bevirke en tilsvarende reduksjn av magasinenes flmavløp. Fr Ringedalsvatn får derfr driften av Tyss l ingen praktisk betydning. Beregningen gjennmføres av den grunn sm m kraftverket er ute av drift under flmmen. f) Kraftverket Oksla, med inntak i Ringedalsvatn, frutsettes å stå under flmmen, i samsvar med bestemmelsene i "Frskrifter fr dammer". 6.5 Beregningsresultater Beregningene gir (se fig. 10 g tabell 1) følgende resultat: Dimensjnerende avløpsflm fra Ringedalsvatn: Flmstigning ver HRV: 358 m3/s 2,77 m

13 11 VAN'6TNl "''.. TlUJP AV.F Cl er (Sl D Z < >,/ / / ---- =--=-T-=------r-----r----, ,----- O. i2. 2'. 16. ' TD.TMER. g. Fig. 5. Flm i Langevatn, ved dimensjnerende flm i Ringedalsvatn. VNNST N).... TUJP VLP r '.!6. " K. 96. TD. TtER. Fig. 6. Flm i Breiavatn, ved dimensjnerende flm i Ringedalsvatn.

14 12 VAfSTANl.. ' " TLLP AV..ØP,,/,,/,"/,/,,/' / F-=--r-----r <te TD. Tl1ER., //. Fig. 7. Flm i N. Håvardsvatn, ved dimensjnerende flm i Ringedalsvatn. VSTANl.'.'" TLUF /"'"'-....: 10 : -. x - Cl z i < > E r-----r-----r-----i 't B M. 96. TD.lHER. Fig. 8. Flm i ø. Tyssevatn, ved dimensjnerende flm i Ringedalsvatn.

15 13 TlLLP /"... VAfSTAl AYLP,,,",, _.., l Ul " :! Ni : z _ l cc -t" es lj.. 2 < >. Hl -..-' // 8 N ,... N> //. g / O ".! TlD.TUER. Fig. 10. Dimensjnerende flm i Ringedalsvatn.

16 A B C D mm m3/s m m3/s Utskrift av annenhver timeverdi. Klnne A: 1000-års nedbør. Klnne B: Tilløpsflm til Ringedalsvatn, beregnet ut fra nedbør under klnne A. Klnne C: Vannstand i Ringedalsvatn under flmmen. Klnne D: Avløpsflm fra Ringedalsvatn. q = 1.9 x 41 x h 3 / 2 (Overløpslengde = 41 m). Tabell 1. Dimensjnerende flm i Ringedalsvatn.

17 15 7. BEREGNNG AV PÅREGNELG MAKSMAL FLOM (PMF) 7.1 Nedbørfrløp DNM har sm nevnt gså angitt verdier fr påregnelig maksimal nedbør (PMP, se pkt. 6.1). Sm fr 1000-årsnedbøren baserer vi avløpsberegningene på et nedbørfrløp sm innehlder DNM's verdier fr alle varigheter fra 12 til 96 timer. Vi velger følgende nedbørfrløp: mm x12 timer Fig. 11. Nedbørfrløp ved påregnelig maksimal flm. 7.2 Snøsmelting Samtidig med påregnelig maksimal nedbør regner vi med snøsmelting. samsvar med Hydrlgisk avdelings interne rettledning baseres smelteanslaget på en graddagsfaktr. vårt tilfelle settes denne til 5 mm/grad døgn (snaufjell g regn). Ringedalsvatns nedbørfelt ligger strt sett i høyfjellet. Feltets medianhøyde er ca m..h. betraktning av dette settes lufttemperaturen under nedbørens passasje ikke høyere enn 6 c. Dette gir en smelteintensitet på 30 mm/døgn, hele feltet sett under ett.

18 Nedbør + snøsmelting Nedbørtallene reduseres med arealreduksjnsfaktren 0,95. Kmbinert med snøsmeltingen (30 mm/døgn) får feltet følgende belastning: mm x12 timer Fig. 12. Frløp av nedbør g snøsmelting ved påregnelig maksimal flm. Startvassføringen (tilløp til Ringedalsvatn) settes gså nå til 25 m3/s (se pkt. 6.4, avsnitt d). 7.4 Beregningens gang Beregningen gjennmføres ved hjelp av prgram PQRUT, på samme måte sm ved dimensjnerende flm (se pkt. 6.3). Beregningsfrutsetningene under pkt. 6.4 legges gså nå til grunn. Diagram ver tilløps- g avløpsflm, samt vannstand, fr de enkelte magasiner er vist på figurene tabell 2 er fr Ringedalsvatn det samme vist i tabellfrm. Sm ved dimensjnerende flm er beregningen basert på timeverdier fr nedbør, tilløp g avløp. Tabellen innehlder imidlertid, av plasshensyn, bare annenhver timeverdi. 7.5 Beregningsresultater Beregningene gir (se fig. 18 g tabell 2) følgende resultat: Påregnelig maksimal avløpsflm fra Ringedalsvatn: Flmstigning ver HRV: 788 m3/s 4,68 m

19 17 c:: Ul. 0J _ til - " Hl O 1: O! Cl q a: O S) l- Z q < > O e q O CD c:: O Ul q O 'f" c:: O N VAfSTAfl."'" TlLL.P A"lJP q O r r---, to O. f e TD. TMER. Fig. 13. FLm i Langevatn, ved påregnelig maksimal flm i Ringedalsvatn. q -= en " 10 r ø - i >.!B q q f6 q. TD. TMER. Fig. 14. FLm i Breiavatn, ved påregnelig maksimal flm i Ringedalsvatn.

20 18 VANNSTAND.... g -.:1 > - O r-----r---r---r-----rO 't. as.. &O. 96. TD.TlPER. Fig. 15. Flm i N. Håvardsvatn, ved påregnelig maksimal flm i Ringedalsvatn. V A/ltfST AJ).... "--'" 't. as.. TlD.rUER. Fig. 16. Flm i ø. Tyssevatn, ved påregnelig maksimal flm i Ringedalsvatn.

21 19 - gl Ul Hl " r - i l! a: CS. lj... l < > Hl -z: N!? r-----r o M TtD.TltER. Pig. 17. Flm i Nibbehøl, ved påregnelig maksimal flm i Ringedalsvatn.,/ ,.. f K. TlD.TltER. Fig. 18. Påregnelig maksimal flm i Ringedalsvatn.

22 20 A B C D mm m3/s m m3/s Utskrift av annenhver timeverdi. Klnne A: Påregnelig maksimal nedbør, redusert med arealreduksjnsfaktr 0,95 g tillagt snøsmelting. Klnne B: Tilløpsflm til Ringedalsvatn, beregnet ut fra nedbør g smelting under klnne A. Klnne C: Vannstand i Ringedalsvatn under flmmen. Klnne D: Avløpsflm fra Ringedalsvatn. q = 1.9 x 41 x h 3 / 2 (Overløpslengde = 41 m). Tabell 2. Påregnelig maksimal flm i Ringedalsvatn.

23 21 8. BEREGNNG AV DMENSJONERENDE FLOM VED HJELP AV FREKVENSANALYSE AV FLOMMER NÆRLGGENDE VASSDRAG Dersm det freligger en lang bservasjnsserie av avløpet i et vassdrag, kan flmverdiene benyttes i en frekvensanalyse fr å anslå størrelsen av flmmer med ulike gjentaksintervall. midlertid finnes ingen bservasjner i Tyss sm er egnet fr dette frmål. Skal denne metde benyttes er vi således nødt til å basere ss på avløpsserier i nabvassdrag med tilnærmet samme hydrlgiske frhld sm i Tysss nedbørfelt. Avløpsstasjnen 592 Hølen i Kins peker seg klart ut i så henseende. Nedbørfeltet (292 km2 ) er nesten like strt sm fr Ringedalsvatn, det ligger i det samme høyfjellsmråde, g det grenser inntil Tysss felt. Sm i Tyss finnes gså i Kins en rekke sjøer. Effektiv sjøprsent til Hølen ligger på ca. 2,0, d.v.s. litt lavere enn fr Ringedalsvatn (3,1). Til gjengjeld er midlere spesifikt avløp ne lavere i Kins enn i Tyssa, 46 1/s"km2 mt ca. 70l/s"km2 Ved Hølen har avløpsmålinger pågått siden Vi har således årlige flmmer ver en peride på 66 år å bygge på. Analysen viser at middelflmmen ved Hølen er ca. 74 m3/s, mens dimensjnerende flm (1000-årsflmmen) kan anslås til ca. 165 m3/s (frdelingsfunksjn: Lg.nrmal 3). Dette er imidlertid en døgnmiddelflm. Limnigrafregistreringene under stre flmmer viser at kulminasjnsverdien gdt kan ligge ca. 20% høyere enn døgnmiddelet. Dimensjnerende flms kulminasjnsverdi kan følgelig settes til ca. 200 m3/s. Baserer vi ss på den enkle frutsetning at frhldet mellm flmstørrelsene i Tyss g i Kins er lik frhldet mellm nedbørfeltenes arealer kan dimensjnerende avløpsflm fra Ringedalsvatn anslås til ca. 235 m3/s. 9. BEREGNNG AV DMENSJONERENDE FLOM VED HJELP AV REGONALE FLOMFORMLER Sm nevnt fran er denne beregningsmetde beskrevet i Hydrlgisk avdelings rapprt nr "Reginal flmfrekvensanalyse fr nrske vassdrag". Av rapprten fremgår at det aktuelle nedbørfelt ligger i mråde V2 (vårflmmer) g H2 (høstflmmer). Vi gjennmfører beregningen fr begge flmtyper. 9.1 Vårflm Midlere vårflm uttrykkes ved følgende frmel:

24 22 Her er: qn Midlere spesifikt avløp (l/s ' km 2 ) L F Feltlengde (km) asf Snaufjellprsent ase Effektiv sjøprsent Vi finner: l/s ' km 2 LF = 24 km (målt på kart) as F settes til 100% ase = 3.1% Frmelen gir en midlere vårflm på 380 l/s ' km 2 eller 129 m3/s. følge mrådekurvene fr vårflm kan dimensjnerende avløpsflm (1000-årsflmmen) settes til ca. 2.7 ganger middel flmmen eller 348 m3/s. 9.2 Høstflm Midlere høstflm uttrykkes ved følgende frmel: qmax = 0,844. qn {a SE + 0,01) Frmelen gir en midlere høstflm på 302 l/s ' km 2 eller 103 m3/s. følge mrådekurvene fr høstflm kan dimensjnerende avløpsflm settes til ca. 4.2 ganger middel flmmen eller 433 m3/s. Sm ventet ga beregningen høyest verdi fr høstflmmen. 10. VURDERNG AV BEREGNNGSRESULTATENE 10.1 Dimensjnerende flm De tre ulike beregningsmetder benyttet fran gir altså følgende dimensjnerende avløpsflmmer fra Ringedalsvatn: Hydrlgisk mdell Flmfrekvensanalyse Reginale flmfrmler 358 m 3 /s 235 " 433 "

25 23 Sm en ser er det betydelige avvik mellm beregningsresultatene. Flmfrekvensanalysen g de reginale flmfrmler gir henhldsvis klart lavere g klart høyere flm enn den hydrlgiske mdell gir. Det aktuelle felt har sm nevnt betydelige sjøarealer. En svakhet ved de reginale flmfrmler er at de ikke tar hensyn til frmen på den enkelte sjøs utløpss. Sm kjent har en sjø med trangt utløp langt høyere flmdempende evne enn en sjø med åpent g bredt utløp. den hydrlgiske mdell inngår frmen på sjøenes utløp sm en viktig faktr under beregningen. Ne av det samme gjelder sjøenes arealer. den hydrlgiske mdell inngår hver enkelt sjøs flmdempende virkning sm eget punkt i beregningen, mens de reginale flmfrmler kun tar hensyn til sjøenes arealer ved beregning aven felles effektiv sjøprsent fr hele feltet under ett. Blant annet av vennevnte årsaker anser vi den hydrlgiske mdell sm klart å fretrekke fremfr de reginale flmfrmler. Flmfrekvensanalysen gir betydelig lavere flm enn den hydrlgiske mdell. Vi vil imidlertid fraråde å legge avgjørende vekt på førstnevnte metde. Hvedinnvendingen er at vi mangler flmdata fra det aktuelle vassdrag, slik at analysen må baseres på registreringer i et nabvassdrag. Vi kan pplyse at tilsvarende analyse er utført fr ytterligere t målestasjner i andre vassdrag i distriktet (Røldalsvatn i Suldalslågen g Sandvenvatn i Opal. Omregning til Ringedalsvatn gir høyst ulike flmverdier, g ingen av dem samsvarer med den tidligere angitte flm basert på Hølen. Å fastsette en sjøs dimensjnerende avløpsflm ut fra frekvensanalyse av flmmer i et nabvassdrag kan følgelig ikke anbefales. Sm det fremgår av venstående blir vår knklusjn at dimensjnerende avløpsflm bør fastsettes på bakgrunn av beregninger etter den hydrlgiske mdell. Vi setter følgelig dimensjnerende avløpsflm fra Ringedalsvatn til 358 m3 /s, sm avrundes til 360 m3/s. Flmstigningen ver HRV avrundes til 2,80 m Påregnelig maksimal flm (PMF) Ved beregning av påregnelig maksimal flm er kun en metde tilgjengelig, nemlig benyttelse av den hydrlgiske mdell, sm beskrevet under pkt. 7. Følgelig settes påregnelig maksimal avløpsflm til 788 m3/s, sm avrundes til 790 m3/s. Flmstigningen ver HHV settes til 4,70 m.

26 LTTERATUR DED/NVE, 1981: Frskrifter fr dammer. Universitetsfrlaget Andersen, J. m.fl., 1983: Hydrlgisk mdell fr flmberegninger. Rapprt nr. 2, Hydrlgisk avdeling, NVE. Førland, E., 1984: Påregnelige ekstreme nedbørverdier. DNM, 1984: Vassdragsdirektratet, NVE, 1986: Beregning av dimensjnerende g påregnelig maksimal flm. Retningslinjer.