FLOMBEREGNING ARENDALSVASSDRAGET

Transkript

1 VE RGES VASSDRAGS G EERGIVERK Lars-Evan Petterssn FLMBEREGIG AREDALSVASSDRAGET HYDRLGISK AVDELIG

2 mslagsbilde: Flm nederst i idelva

3 TITfEL VE RGES VASSDRAGS G EERGIVERK FLMBEREGIG AREDALSVASSDRAGET (019.Z) RAPPRT 4-93 SAKSBEHADLER Lars-Evan Petterssn Hydrlgisk avdeling, Seksjn Vannbalanse PPDRAGSGIVER Arendals Vasdrags Brugseierfrening DAT RAPPRTE ER åpen PPLAG 30 SAMMEDRAG Flmberegning etter bestemmelsene i "Frskrifter fr dammer" er utført fr 25 punkter i Arendalsvassdraget. Resultatet av beregningen ble: DIMESJEREDE FLM Dam Avløpflm Flmvannstand Flmstigning m /s m.h. ver HRV, m Urvatn Brsæ Hylebuhylen Skrevatn, lukket dam Skrevatn, åpen dam Vråvatn, lukket dam vråvatn, åpen dam Lytingsvatn apevatn isser Tjønnefss 438 Kjørull, lukket dam Kjørull, åpen dam ysæ Trsdalsmagasinet Vtna Gausvatn Rlleivstadvatn frts. EMERDISUBJECf TERMS ppdragsrapprt Kjell Repp Fung. seksjnssjef BS! ytt telefnnr g nytt faxnr fra , kl Kntradresse: Middelthunsgate 29 Pstadresse: Pstbks 5091, Maj sl 3 Telefn : (02) Telefax: (02) Telex: VE Bankgir Pstgir:

4 DIMESJEREDE FLM Dam AvløPjflm m /s Flmvannstand m.h. Flmstigning ver HRV, m Fyresvatn, lukket dam I 173 lukket dam Il 180 åpen dam 456 HØnetjØnn (Drang) 549 Berlifss 577 esvatn, med verføring 97.0 uten verføring 77.9 Amfss 1471 elaug, lukket dam 1560 åpen dam uten luke 1534 åpen dam med luke 1527 Flatenfss 1550 Bøylefss 1556 Evenstad 1585 Rygene PÅREGELIG MAKSIMAL FLM Dam AvløPjflm m /s Flmvannstand m.h. Flmstigning ver HRV, m Urvatn Brsæ Hyl ebuhyl en Skrevatn, lukket dam Skrevatn, åpen dam Vråvatn, lukket dam Vråvatn, åpen dam Lytingsvatn apevatn isser Tjønnefss Kjørull, lukket dam Kjørull, åpen dam øysæ Trsdalsmagasinet Vtna Gausvatn Rlleivstadvatn Fyresvatn, lukket dam I lukket dam Il åpen dam frts.

5 PÅREGELIG MAKSIMAL FLM Hønetjønn (Drang) Berlifss 956 esvatn, med verføring uten verføring Amfss 2619 elaug, lukket dam åpen dam uten luke åpen dam med luke Flatenfss 2950 Bøylefss 2974 Evenstad 3027 Rygene 3582

6 FRRD "Frskrifter fr dammer" ble fastsatt ved kngelig reslusjn av 14. nvember 1980 g gjrt gjeldende fra 1. januar Kapittel 7 i frskriftene beskriver de flmberegninger sm skal utføres i frbindelse med dammer. Hydrlgisk avdeling utfører selv slike flmberegninger, g kntrllerer g gdkjenner flmberegninger sm er utført av andre. Freliggende rapprt beskriver fremgangsmåten g gir resultatene aven flmberegning bestilt av Arendals Vasdrags Brugseierfrening fr dammer i Arendalsvassdraget.

7 IHLD side 1. ILEDIG 3 2. DIMESJEREDE TILLØPSFLM Flmfrekvensanalyser Hydrlgisk mdell Sammendrag 9 3. MAGASI, AVLØPSKURVER G VERFØRIGER Magasin Avløpskurver verføringer DIMESJEREDE AVLØPSFLM 4.1 isserelv 4.2 Fyreselv 4.3 Gjøv 4.4 idelv 5. PÅREGELIG MAKSIMAL TILLØPSFLM 6. PÅREGELIG MAKSIMAL AVLØPSFLM 6.1 isserelv 6. 2 Fyreselv 6.3 Gjøv 6.4 idelv 7. SAMMEDRAG 8. LITTERATUR

8 3 l. ILEDIG Dimensjnerende g påregnelig maksimal flm med tilhørende vannstander skal beregnes fr dammer i Arendalsvassdraget etter bestemmelsene i "Frskrifter fr dammer". Kartet i figur l gir en versikt ver vassdraget g de enkelte felt. I tabell l er dammene/feltene i vassdraget listet sammen med de viktigste feltparametrene. Ettersm det er tilløpsflm sm i første mgang skal beregnes, er det ved beregning av effektiv sjøprsent ikke regnet med magasinenes sjøarealer. Flmdempningen i magasinene taes det hensyn til ved at tilløpsflmmer rutes gjennm disse. 2. DIMESJEREDE TILLØPSFLM Tilløpsflm er flm til magasinet fra et felt, når det er tatt hensyn til flmdempningen i venfrliggende magasiner g eventuelle verføringer. Dimensjnerende tilløpsflm er den tilløpsflm sm har et gjentaksintervall på 1000 år, Q1000. Denne beregnes enten i hvedsak ut fra frekvensanalyser av bserverte flmmer, eller ut fra nedbør-snøsmeltedata ved bruk aven nedbør-avløpsmdell. 2.1 Flmfrekvensanalyser Aktuelle hydrlgiske målestasjner i mrådet er vist på kartet i figur 2. Analyser av bserverte flmmer i g rundt Arendalsvassdraget viser at det er høstflmmer sm er de største i mrådet. Resultatene fra flmfrekvensanalyser fr sesngen august-desember er vist i tabell 2. Det er utført tilsigsberegning fr nen målestasjner i vassdraget. Derved er vlumfrandringene i venfrliggende magasin mregnet til vannføring g lagt til avløpet ved målestasjnen den aktuelle dagen, eventuelt med en tidsfrsinkelse. Flmfrekvensanalyser på tilsigsseriene er gså vist i tabell 2.

9 4 Felt Feltareal rmal- Eff. sjø Relieffavløp prsent frhld A Q ASE HL (km2 ) (l/s*km2 ) (%) (m/km) ISSERELV Urvatn (14) Brsæ lkalfelt (15) ttal felt Hylebuhylen lkalfelt (16) 31.3 ttal felt Skrevatn lkalfelt (17) ttal felt Vråvatn lkalfelt (18) ttalfelt Lytingsvatn (19) apevatn (20) isser 10kalfelt (10,19,20,21) ttal felt Kjørull lkalfelt (22) ttal felt FYRESELV øysæ-øyuvsvatn (5) Trsdalsmagasinet (4) Vtna lkalfelt (7) 70.3 ttal felt (4,7) Gausvatn (8) Rlleivstadvatn (9) Fyresvatn lkal felt (6,11) ttal felt Hønetjønn (Drang) 10kalfelt (12) ttal felt GJØV esvatn (l) IDELV Åffifss lkalfelt ndf. magasinene (2,3,12,13,22,23) ttal felt elaug lkalfelt (24) ttal felt Rygene lkal felt (25,26,27,28) ttal felt Lunde Mølle lkal felt nedenfr Åffifss ttal felt Tabell 1. Dammer/felt i Arendalsvassdraget med feltparametre. Feltnummer referer seg til kartet i figur 1.

10 5 Avløpsstasjn Felt- Antall Antall Middelflm, arel bs.år døgn QM Q1000 km m 3 Is 1/s*km2 QM 2702 Amdal, tilsig l sen, tilsig l Skrnetten l Haukerhølen, l tilsig Rauåna l l Gravå l Kilå bru l Eikhmkilen, l tilsig Tvsliøytjønn l Jørundland l Amfss, l tilsig stigvassåi l Lunde Mølle, l tilsig Austenå l Flaksvatn l Vikstølvatn l gge l Tabell 2. Flmfrekvensanalyser fr sesngen augustdesember.

11 6 2.2 Hydrlgisk mdell Q1000 kan sm nevnt gså beregnes ved bruk aven nedbøravløpsmdell, sm er nærmere beskrevet i rapprten "Hydrlgisk mdell fr flmberegninger". Det antas at Q1000 frårsakes av nedbør med gjentaksintervall 1000 år m høsten. Mdellparametrene beregnes ut fra frmler basert på feltparametrene effektiv sjøprsent ASE' relieff-frhldet HL g nrmalavløpet Q. Relieff-frhldet HL er definer sm høydefrskjellen i meter mellm 25 % g 75 % passasjen på feltets hypsgrafiske kurve delt med feltaksens lengde. De beregnede mdellparametrene er vist i tabell 3. Felt Felta2"eal Øvre Tørnme- edre Tørnme- Terskelkm knst. Kl knst. K2 verdi, T Skrevatn, ttal felt Vråvatn, ttal felt Lytingsvatn apevatn isser, lkalfelt øysæ-øyuvsvatn Trsdalsmagasinet Vtna, ttal felt Gausvatn Rlleivstadvatn Fyresvatn, ttal felt esvatn Tabell 3. Mdellparametre ved beregning fr øvre del av vassdraget. Mdellparametrene i tabell 3 benyttes ved flmberegning fr øvre del av vassdraget, dvs. fr sideelvene isserelv, Fyreselv g Gjøv. Ved beregning fr nedre del av vassdraget, idelv, benyttes andre mdellparametre, vist i tabell 4. Frandringen av mdellparametrene skyldes at den effektive sjøprsenten er blitt regnet høyere, frdi tilløpsflmmer rutes kun gjennm de stre magasinene ved beregningen fr nedre del av vassdraget g ikke gjennm de mindre venfrliggende. Innsjøarealet i disse regnes isteden inn i den effektive sjøprsenten. Felt Vråvatn isser, lkalfelt Fyresvatn esvatn Åmfss, lkalfelt Lunde Mølle, lkalfelt Øvre Tørnmeknst. Kl edre Tørnme- Terskelknst. K2 verdi, T Tabell 4. Mdellparametre ved beregning fr nedre del av vassdraget.

12 7 Ekstreme nedbørverdier fr Arendalsvassdraget er beregnet av DMI. I den øvre delen av vassdraget (Telemark) er de basert på en nrmal årsnedbør lik 1000 mm, g i den nedre delen av vassdraget (Aust-Agder) på en nrmal årsnedbør lik 1250 mm. Dette gir verdier fr nedbør med gjentaksintervall 1000 år, M1000, i sesngen august-desember, fr frskjellige varigheter, sm presentert i tabell 5: Antall timer Øvre del (mm) edre del (mm) Tabell 5. edbør med gjentaksintervall 1000 år, M1000, fr øvre del g nedre del av Arendalsvassdraget, sesngen august-desember. edbørverdiene i tabell 5 arealreduseres med faktrer sm er avhengige dels av feltets størrelse g dels av varigheten. I prinsipp er det høyere arealreduksjnsfaktrer, dvs mindre arealreduksjn, dess mindre feltet er g dess lengre varighet sm betraktes. Tabell 6 viser arealreduksjnsfaktrene, ARF, fr et lite, et middels strt g et strt felt. Antall timer ARF 20 km ARF 300 km ARF 4000 km Tabell 6. Arealreduksjnsfaktrer fr mregning av punktnedbør til arealnedbør. Basert på arealreduserte M1000-verdier knstrueres nedbørfrløp med gjenaksintervall 1000 år. Fr de mindre feltene, under 400 km, knstrueres frløp ver 5 døgn med tidsskritt 3 timer, g fr de større feltene, til de stre magasinene, knstrueres frløp ver 10 døgn med tidsskritt

13 8 6 timer. Fr nedre del av vassdraget, hvr lkalflmmen er av str betydning g kmmer frt, er det knstruert frløp ver 5 døgn med tidsskritt 3 timer. ut fra de knstruerte nedbørfrløpene simuleres flmmer sm antas å ha gjentaksintervall 1000 år i de frskjellige nedbør-avløpsmdellene. Sm eksempel på simuleringene vises den fr Skrevatn ttal felt i figur 3. Resultatene av simuleringene er sammenfattet i tabell 7. Varighet Skrevatn, ttal felt vråvatn, ttal felt Lytingsvatn apevatn isser, ttalfelt 2 ( km ) øysæ-øyuvsvatn Trsdalsmagasinet Vtna, ttal felt Gausvatn Rlleivstadvatn Fyresvatn, ttal felt esvatn 1 m 3 /s Amfss, ttal felt 2 ( km ) Lunde Mølle, ttalelt ( km ) døgn 1/s*km m 3 /s døgn 1/s*km Tabell 7. Q1000, simulert flm. Fr halvparten av feltene tilsvarer den simulerte flmmen tilløpsflmmen til vedkmmende magasin. Fr de større feltene, sm er markert sm ttalfelt, representerer den simulerte flmmen tilsigsflmmen, dvs det er ikke freløpig tatt hensyn til dempningen i venfrliggende magasin. De simulerte verdiene fr Amfss g Lunde Mølle utgjøres av summen av simulerte flmmer i feltene til Vråvatn, isser, Fyresvatn g esvatn, g i Amfss g Lunde Mølles lkalfelter. Det er tatt hensyn til frskjellige verdier fr ekstrem nedbør i de øvre g de nedre delene av vassdraget, g det er regnet med arealreduksjnsfaktrer sm er representative fr nedbør ver hele vassdraget. Videre er det lagt inn transprttider, dvs. frsinkelser av flmmen nedver vassdraget.

14 9 2.3 Sammendrag Flmverdiene sm er funnet ved mdellbruk sammenlignes med resultatene av flmfrekvensanalysene. Simulert flm fr Skrevatns ttal felt ligger 10-20% høyere enn hva flmfrekvensnalysen fr 2703 sen, tilsig gir (3.32*236=784 l/s*km fr ett døgn i tabell 2). Det er viktig å være klar ver usikkerheten ved tilsigsberegninger. I dette tilfelle viser det seg at vannstandene i spesielt Urvatn, men til tider gså i Skrevatn, er bservert med mange dagers g pp til en måneds mellmrm. F.eks. ble vannstanden i Urvatn under den største tilsigsflmmen til sen, i 1978, bservert t uker før g t uker etter flmmen. Vannstandene ved disse tidspunkter var like, dvs ved tilsigsberegning hvr vannstanden interpleres regnes det ikke med nen vannstandsstigning i Urvatn g altså ikke ne bidrag til flmmen. Riktig tilsigsflm var kanskje 20 % større enn hva tilsigsberegningen gir. Dette betyr at flmmer strt sett er underestimerte ved tilsigsberegninger. Derfr vurderes simulert flm, Q1000, fr Skrevatn sm rimelig i frhld til flmfrekvensanalysene g benyttes i den videre beregning. Den frdeles på lkal feltene til Urvatn, Brsæ, Hylebuhylen g Skrevatn etter relativ areal g spesifikt nrmalavløp. simulert flm fr isser består av summen av simulert flm fr Vråvatns ttalfelt g issers lkalfelt. Den representerer en tilsigsflm hvr det ikke er tatt hensyn til dempningen i magasinene Brsæ, Skrevatn g apevatn. Simulert flm gir verdier sm er en hel del høyere enn hva flmfrekvensanalysene fr Haukerhølen, tilsig gir. Sm tidligere nevnt er tilsigsdata beheftet med en usikkerhet på grunn av fr sjeldne vannstandsbservasjner i enkelte magasin. Ved tilsigsberegningen fr Haukerhølen er det under halve periden kun magasinstasjnene i Vråvatn g isser sm har vært i drift. Dette betyr at flmfrekvensanalysen gir fr lave verdier fr tilsigsflmmer siden selvreguleringen i enkelt sjøer, sm senere er blitt magasin, har dempet flmmene. Avviket mellm flmverdier fr isser ut fra mdellbruk g ut fra flmfrekvensanalyser er frhldsvis strt fr krte varigheter men minker fr lengre varigheter. Fr 5 døgn er simulert flm på 438 l/s*km mens frekvensanalysen fr Haukerhølen gir 367 l/s*km, dvs 19% avvik. Siden det i stre magasin sm isser er flmvlumene ver mange døgn sm teller på grunn av str flmdempning, betyr ikke flmverdiene fr ett døgn særlig mye. Den simulerte flmmen fr isser vurderes å være i rimelig størrelserden gså ut fra flmdata fra Haukerhølen med de nevnte usikkerhetene ved tilsigsdata i hukmmelse, g benyttes ved den videre beregning. I del feltene i isser g øverst 2 i Fyreselv gir mdellbruken flmverdier på l/s*km fr ett døgn fr de mindre feltene sm har liten sjøprsent (Rlleivstadvatn,

15 10 apevatn, Lytingsvatn g ausvatn). Tre-døgnsmidlet blir i størrelserden 670 l/s*km. Fr de litt større feltene g de sm har større sjøprsent (øysæ, Trsdalsmagainet g Vtna) blir tilsvarnde tall rundt 900 l/s*km fr ett døgn g rundt 600 l/s*km fr tre døgn. Det er typisk at variasjnene i ett-døgnsmidlene blir frhldsvis stre på grunn av frskjeller i feltkarakteristikk, mens variasjnene i tre-døgnsmidlene blir små frdi frskjellene i feltegenskapene minker i innflytelse med lengre varighet g klimaet, nedbørmengdene, spiller større rlle. Sammenlignet med flmfrekvensanalyser fr 2702 Amdal, tilig med ettdøgnmiddel fr QI på 3.18*274= 871 l/s*km synes de simulerte flmverdiene å være av rimelig størrelserden. Amdals felt ligger øverst i isser, ikke langt fra feltene øverst i Fyreselv. Sm tidligere nevnt er gså flmmer beregnet ut fra tilsigsverdier ne fr lave på grunn av manglende magasinbservasjner. Enkelte mindre felter sm 2018 Skrnetten g 1945 Ruåna har gså flmverdier i størrelserden 900 l/s*km, mens 1829 Gravåar en mistenkelig lav Q1000-verdi, ca. 450 l/s*km. Alt i alt vurderes de simulerte flmverdiene fr feltene i isser g øverst i Fyreselv sm rimelige ut fra det begrensede datamaterial ver flmmer sm finnes, g benyttes i den videre beregning. Simulert flm fr Fyresvatn ble høyere enn hva flmfrekvensanalyen fr 912 Eikhmkilen, tilsig ga, hhv. 863 g 658 l/s*km fr ett dn. Fr tre døgn ble avviket mindre, hhv. 592 g 529 l/s*km. Den simulerte flmmen vurderes sm rimelig sammenlignet med resultatene fra flmfrekvensanalysene, tatt i betraktning usikkerheten i tilsigsberegninger g at disse gjelder et 20% større felt enn Fyresvatn. Fr Fyresvatn er det flmvlumet ver mange døgn sm teller på grunn av den stre flmdempningen i magasinet g fr slike varigheter er avviket lite. Simulert flm fr esvatn verensstemmer meget gdt med hva flmfrekvensanalysene fr 1768 Tvsliøytjønn g 938 Jørundland ga. Disse stasjner ligger hhv. venfr g nedenfr magasinet. Simulert flm fr Amfss g Lunde Mølle er høyere enn hva flmfrekvensanalysene fr tilsigsflmmene fr tilsvarende punkter gir. Ett-døgnsmidlet er 5-18% høyere, mens tredøgnmidlet avviker betydelig mindre. Tatt usikkerheten ved tilsigsberegninger i betraktning vurderes de simulerte flmmene å være i rimelig samsvar med hva flmfrekvensanalysen på tilsigsdata gir, g benyttes i den videre beregning.

16 11 3. MAGASI, AVLØPSKURVER G VERFØRIGER Fr å beregne avløpsflmmene rutes tilløpsflmmene, tillagt eventuelle verføringer, gjennm magasinene. Flmdempningen avhenger bl.a. av magasinets størrelse g flmavledningsrganenes kapasiteter, dvs. avløpskurvene. Ved rutingen, sm utføres ved bruk av et dataprgram ved Hydrlgisk avdeling, frutsettes magasinvannstanden ligge på HRV ved flmmens begynnelse. 3.1 Magasin Den magasinstørreise sm er interessant ved flmberegning er vlumet ver HRV. Magasinet beskrives av vlumet ved t frskjellige vannstander. Verdiene kan tas ut fra en magasinkurve eller beregnes ut fra sjøarealet ved HRV. I tabell 8 vises benyttede HRV-verdier g magasinvlumer. Vannstand VtUI m.h. 10 m Urvatn HRV= Brsæ HRV= Hylebuhylen HRV= Skrevatn HRV= Vråvatn HRV= Lytingsvatn HRV= apevatn HRV= isser HRV= Kjørull HRV= ysæ HRV= Trsdalsmagasinet HRV= Vtna HRV= Gausvatn HRV= Rlleivstadvatn HRV= Fyresvatn HRV= Hønetjønn (Drang) HRV= esvatn HRV= elaug HRV= Tabell 8. HRV-verdier g magasinvlumer.

17 12 Fr å ta hensyn til magasineringen i Vallekilen g Sigridneskilen like venfr elaug er magasinkurven fr elaug 2 kmplettert med et magasin sm tilsvarer sjøarealet 3.6 km 3.2 Avløpskurver Damkarakteristika er strt sett ppgitt av Arendals Vasdrags Brugseierfrening. I frbindelse med en tidligere flmberegning fr vassdraget ble det beregnet avløpskurver g disse er benyttet hvis ikke nye pplysninger er gitt m dammene. Dammen ved Urvatn har et verløp med terskel på m.h., lengde 42.6 m g verløpskeffisient På grunn av sidekntraksjn ved pilarer regnes den effektive lengden å være 42.0 m. Ved vannstandsstigning 1.3 m vil en brbane påvirke avløpet samtidig sm flmmen går ver hele damkrnen, lengde ca. 90 m g verløpskeffisient 1.7. Damkrnens effektive lengde anslås til 80 r fr å kmpensere fr ppstuing mt brbanen. Avløpskurven blir: Q = ( H ) < H < Q = ( H ) H Dammen ved Brsæ har et verløp med terskel på m.h., lengde 88.2 m g verløpskeffisient på grunn av sidekntraksjn ved pilarer regnes den effektive lengden å være 87.0 m. Ved vannstandsstigning 1.0 m vil en brbane påvirke avløpet samtidig sm flmmen går ver hele damkrnen, lengde ca. 25 m. Det antas at ppstuingen mt brbanen g øket kapasitet ver damkrnen veier pp hverandre, slik at verløpsfrmelen kan representere dammens avløpskurve fr alle vannstander. Avløpskurven blir: Q = ( H ) < H Dammen ved Hylebuhylen har et verløp med terskel på m.h., lengde 50.0 m g verløpskeffisient Ved vannstandsstigning 2.0 m vil en brbane påvirke avløpet samtidig sm flmmen går ver hele damkrnen, lengde ca. 152 m g verløpskeffisient 1.5. Damkrnens effektive lengde anslås til 140 m fr å kmpensere fr ppstuing mt brbanen. AVløpskurven blir: Q = ( H ) < H < Q = ( H ) H

18 13 Dammen ved Skrevatn er kmplisert sammensatt. Avløpskurvene er beregnet ut fra en ppmåling i mai 1982 i frbindelse med en tidligere flmberegning. Følgende verdier fr dammens deler er benyttet: 2 nåleløp 1 nåleløp Bred dam I Bred dam Il Sperredam I Kant nåleløp Sperredam Il ver satte nåler Terskel m.h Lengde m verløpskeffisient Ved åpne nåleløp gjelder kurven: Q = ( H ) < H < Q = ( H ) H < Q = ( H ) H åleløpenes kapasitet ved HRV er m3/s. Ved lukkede nåleløp gjelder kurven: Q = ( H ) < H < Q = ( H ) H < Q = ( H ) H Dammen ved Vråvatn er en gammel nåleløpsdam med 3 nåleløp g 5 luker. En veibane går ver dammen g ved ene bredden er en sluse. ver slusekammeret er en bevegelig br sm regnes fr å ha en demmende effekt ved høye vannstander. En ny br/veibane straks nedenfr den gamle regnes fr å ikke ha nen innvirkning på avløpet ved denne flmberegning. Avløpskurvene er beregnet ut fra en ppmåling i mai 1982 i frbindelse med en tidligere flmberegning, g pplysninger fra AVB vedrørende en senere mbygging av dammen. Følgende verdier fr dammens deler er benyttet: Terskel Lengde verløpsm.h. m keffisient LUKKET DAM ver luker ver gammel veibane ver bevegelig br ver nåleløp APE DAM Lukeløp åleløp ver gammel veibane ver bevegelig br

19 14 Ved lukket dam gjelder kurven: Q = ( H ) < H Ved åpen dam, åpnede luker g nåleløp, gjelder kurven: Q = ( H ) < H Lukenes g nåle1øpenes kapasitet ved HRV er 140 m3/s. Disse avløpskurver er meget usikre på grunn av dammens kmplekse utfrming g usikkerhet ved de frskjellige terskelnivåene g lengdene. Det er gså usikkert hvr str innvirkning bren nedstrøms g undervannet har. Dammen ved Lytingsvatn har et verløp med terskel på m.h., lengde 30.0 m g verløpskeffisient HRVer på m.h., mens startvannstanden ved flmmer antas å være m.h. Avløpskurven blir: Q = ( H ) < H Dammen ved apevatn har et verløp med terskel på m.h., lengde m g verløpskeffisient Avløpskurven blir: Q = ( H ) < H Dammen ved isser består av t deler, Strdammen g Lisldammen. Disse ligger i elven et stykke nedenfr selve magasinet. Kapasiteten fr Strdammen ved åpen luke er beregnet av Berdal strømme (avløpskurve datert ) g benyttes. Kapasiteten fr Lisldammen er beregnet ut fra ppmålte damlengder g terskelnivåer ved befaring i mai 1982 i frbindelse med tidligere flmberegning. Det er regnet med verløp på HRV, at vann renner ver fjell utenm dammen på nivå m.h. g at vann renner ver veibane på nivå m.h. Avløpskurven fr isser dam, de t delene tilsammen, blir ved åpen luke: Q = ( H ) < H < Q = ( H ) H < Q = ( H ) H Det er ikke beregnet avløpskurve fr helt lukket dam. Elvestrekningen mellm magasinet g dammen vil virke begrensende ved stre flmmer, men det er vanskelig å beregne ppstuingseffekten. Flmdata vil derfr bli usikre fr isser dam.

20 15 Dammen ved Kjørull består av et parti med manøvrerbare luker g ellers av verløp i frskjellige nivåer. Følgende verdier fr dammens deler er benyttet: Terskel Lengde verløpsm.h. m keffisient verløp I verløp Il Damkrne (ved lukket dam) Lukeløp (høyde 4.5 m) Damkrne (ved åpne luker) Ved lukket dam gjelder kurven: Q = ( H ) < H < Q = ( H ) H < Q = ( H ) H Ved åpne luker gjelder kurven: Q = ( H ) < H < Q = ( H ) H Lukenes kapasitet ved HRV er 256 m 3 /s. Dammen ved har et verløp med terskel på m.h., lengde 40.0 m g verløpskeffisient Damkrnen har terskelen på m.h. g vil aldri bli vertppet. Avløpskurven blir: Q = ( H ) < H Dammen ved Trsdalsmagasinet har et verløp med terskel på m.h., lengde 52.5 m g verløpskeffisient verløpskeffisienten reduseres til 1.8 på grunn av ppstuing nedenfra. En gangbane vil påvirke avløpet ved vannstander rundt m.h. Avløpskurven blir: Q = ( H ) < H Dammen ved Vtna har et verløp med terskel på m.h., lengde 80.0 m g verløpskeffisient En brbane vil påvirke avløpet ved vannstander ver m.h. Damkrnen er på m.h. Avløpskurven blir: Q = ( H ) < H Dammen ved Gausvatn har et verløp med terskel på m.h., lengde 81.3 m g verløpskeffisient Avløpskur-

21 16 ven blir: Q = ( H ) < H Dammen ved Rlleivstadvatn har et verløp med terskel på m.h., lengde 49.1 m g verløpskeffisient på grunn av innløpsfrhldene ved dammen regnes den effektive lengden av verløpet å være 20 m. Avløpskurven blir: Q = ( H ) < H Ved Fyresvatn er det t dammer, Rusdam g Glmsdam. Rusdam har et manøvrerbart nåleløp, et fast bjelkestengsel g en veibane sm regnes sm damkrne. Glmsdam har en tappeluke, et nåleløp g g en veibane sm regnes sm damrne. En tappetunnel utenm dammene har kapasitet 110 m Is. Følgende verdier fr dammenes deler er benyttet: Terskel Lengde verløpsm.h. m keffisient Rusdam, APE åleløp Damkrne Rusdam, LUKKET Damkrne Glmsdam, APE Tappeluke åleløp Damkrne Glmsdam, LUKKET Damkrne Kapasitetene fr tappeluken g nåleløpene er beregnet ut fra frmelen fr dykket avløp. Vannføringene ved vannstander ver m.h. g åpen dam blir meget usikre frdi nåleløpene da går fulle g vann renner mellm gammel g ny veibane g etterhvert ver ny veibane ved Glmsdam. Kanalen til inntaksdammen fr det gamle sagbruket regnes fr å være lukket. Avløpskurvene blir: Apen dam: ) Q = ( H < H < Q = ( H ) $ H < Q = ( H ) $ H Lukket dam, alternativ I: ) Q = ( H < H < Q = ( H ) $ H Lukket dam, alternativ Il: ) Q = ( H < H < Q ( H ) $ H < Q = ( H ) $ H

22 17 Ved alternativ I regnes den nye veibanen ved Glmsdam å bestemme vannstanden. Ved alternativ Il antas ne vann å renne ned mellm gammel g ny veibane, med avløp allerede ved vannstand m.h. Dammen ved Hønetjønn (Drang) har et verløp med terskel på m.h., lengde 91.0 m g verløpskeffisient Avløpskurven blir: Q = ( H ) < H Dammen ved esvatn har et verløp med terskel på m.h., lengde 29.0 m g verløpskeffisient En br ver verløpet ligger så høyt at den aldri vil frstyrre avløpet. Avløpskurven blir: Q = ( H ) < H Dammen ved elaug er lang (ca. 230 m) g består av manøvrerbare luker g flere nåleløp. steindam mellm luker g nåleløp har terskel på frskjellige niåer. I tillegg finnes en segmentluke med kapasitet 240 m Is. Den er ikke innberegnet i avløpskurven. Følgende verdier fr dammens deler er benyttet: Terskel Lengde verløpsm.h. m keffisient LUKKET DAM y dam Veibane Gammel dam I Gammel dam Il Flmluke ÅPE DAM Flmluke Tappeluker åleløp åleløp åleløp y dam Veibane Gammel dam I Gammel dam Il Siden dammen er slik kmplisert sammensatt vil de beregnede avløpskurvene være beheftet med en hel del usikkerhet. Avløpskurven fr lukket dam er beregnet til: Q = ( H ) < H < Q = ( H ) H < Q = ( H ) H

23 18 Ved beregningen fr åpen dam beregnes kapasiteten ved vannstander ver HRV etter frmelen fr dykket avløp fr flmluken g tappelukene. I nåleløpene regnes det å gå vann tilsvarende full kapasitet ved HRV. Ved høyere vannstander regnes vannet å gå ver den nye veibanen. Avløpskurven fr åpen dam er beregnet til: Q = Q = ( H ) < H < ( H ) H Kapasteten ved HRV når dammen er helt åpen er beregnet til 678 m Is. Segmentlukens kapasitet kmmer i tillegg. 3.3 verføringer Hmsvatns felt, sm naturlig har avløp mt Rlleivstadvat2' er verført til apevatn. Hele flmmen fra feltet, 8.6 km, antas verføres. øyuvsvatns felt, sm naturlig har avløp via Liåi g Finndøla til Fyresvtn, er verført til øysæ. Hele flmmen fra feltet, 18.2 km, antas verføres. Ved en tunnel fra vsvan, sm ligger nedenfr øysæ, verføres maksmalt 25 m /smt Vtna. vsvatns felt er på ttalt 99.1 km, inklusive en verføring fra Kleppsvatn. Tussetjønns felt, sm naturlig har avløp via Krøåni g Fardøla til Fyresvtn, er verført til Vtna. Hele flmmen fra feltet, 6.9 km, antas verføres. Ved en tunnel fra Vtna verføres maksimalt 15 m3/smt Gausvatn. Gjennm inntakstunnelen til Jørundland kraftstasjn kan det verføres vann fra nen felt, bl.a. Rukkåna, til esvatn nå2 kraftstasjnen eute av drift. Vann fra ttalt 62.2 km g maksimalt 22 m /s verføres. 4. DIMESJEREDE AVLØPSFLM Ved ruting av tilløpsflm gjennm magasin fr å beregne avløpsflm g flmvannstand frutsettes magasinene å ligge på HRV ved flmmens begynnelse. Kraftstasjnene antas å være ute av drift, dvs det frutsettes at det ikke er nen tapping gjennm kraftverkstunneler. I de tilfeller sm det regnes med åpne nåleløp eller luker frutsettes disse å manøvreres slik at vannstanden hldes på HRV lengst mulig,

24 19 dvs til tilløpsflmmen verstiger flmavledningsrganenes kapasitet ved HRV. Først da åpnes dammen helt. 4.1 isserelv Urvatn Den i avsnitt 2 simulerte flmmen med gjentaksintervall 1000 år i Skrevatns ttal felt frdeles på del feltene i frhld til nrmalvannføringen. Frdelingsnøkkelen blir da: Urvatn lkalfelt Brsæ lkalfelt Hylebuhylen lkalfelt Skrevatn lkal felt Den skalerte flmmen til Urvatn tilsvarer dimensjnerende tilløpsflm g rutes gjennm magasinet, g avløpsflm g flmvannstand beregnes se figur 4. Dimensjnerende avløpsflm blir 66.5 mjjsmed dimensjnerende flmvannstand m.h., dvs flmstigningen blir 0.86 m. Brsæ Den skalerte flmmen i Brsæs lkalfelt tillagt avløpsflmmen fra Urvatn tilsvarer dimensjnerende tilløpsflm til Brsæ. Denne rutes gjennm magasinet g avløpsflm g flmvannstand beregne, se figur 5. Dimensjnerende avløpsflm blir 152 m jsmed dimensjnerende flmvannstand m.h., dvs flmstigningen blir 0.92 m. Hylebuhylen Den skalerte flmmen i Hylebuhylens lkalfelt tillagt avløpsflmmen fra Brsæ tilsvarer dimensjnerende tilløpsflm til Hylebuhylen. Denne rutes gjennm magasinet g avløpsflm g flmvannstand bregnes, se figur 6. Dimensjnerende avløpsflm blir 173 m jsmed dimensjnerende flmvannstand m.h., dvs flmstigningen blir 1.45 m. Skrevatn Den skalerte flmmen i Skrevatns lkalfelt tillagt avløpsflmmen fra Hylebuhylen tilsvarer dimensjnerende tilløpsflm til Skrevatn. Denne rutes gjennm magasinet, dels med lukket dam g dels med åpen dam, g avløpsflm g flmvannstand beregnes, se figur 7 g 8. Under frutsetning lukket dam blir dimensjnerende avløpsflm 240 m jsmed dimensjnerende flmvannstand m.h., dvs flmstigningen blir 1.05 m. Under frutstning åpen dam blir dimensjnerende avløpsflm 238 m jsmed dimensjnerende flmvannstand m.h., dvs flmstigningen blir 0.49 m. Vråvatn Den i avsnitt 2 simulerte flmmen med gjentaksintervall 1000 år i Vråvatns ttalfelt frdeles på del feltene i

25 20 frhld til relativ areal. Frdelingsnøkkelen blir da: Brsæ lkalfelt Skrevatn lkalfelt Vråvatn lkalfelt på grunn av relativt lite feltareal fr Urvatn g lite magasinareal fr Hylebuhylen vil ikke flmdempningen i disse magasiner være av særlig betydning fr flmmen i Vråvatn, g disse magasiner utelates derfr ved flmrutingen. Den skalerte flmmen til Brsæ rutes gjennm magasinet g avløpsflm beregnes. Den skalerte flmmen i Skrevatns felt tillagt avløpsflmmen fra Brsæ rutes gjennm Skrevatn under frutsetning åpen dam g avløpsflm beregnes. Den skalerte flmmen i Vråvatns lkalfelt tillagt avløpsflmmen fra Skrevatn tilsvarer dimensjnerende tilløpsflm. Denne rutes gjennm magasinet under frskjellige frutsetninger g avløpsflm g flmvannstand beregnes. Under frutsetning helt lukket dam ved Vråvatn blir dimensjnerende avløpsflm 210 m /smed dimensjnerende flmvannstand m.h., dvs flmstigningen blir 2.86 m. Se figur 9. Under frutsetning åpen dam blir dimensjnerende avløpsflm 240 m /smed dimensjnerende flmvannstand m.h., dvs flmstigningen blir 0.89 m. Se figur 10. Lytingsvatn Den i avsnitt 2 simulerte flmmen med gjentaksintervall 1000 år i Lytingsvatns felt tilsvarer dimensjnerende tilløpsflm g rutes gjennm magasinet, g avløpsflm g flmvannstand beregnes, se figur 11. Startvannstanden frutsettes å være 30 cm ver HRV, dvs på m.h. Dimensjnerende avløpsflm blir 10.0 m3/smed dimensjnerende flmvannstand m.h., dvs flmstigningen blir 1.87 m, eller 2.17 m ver HRV. Uklare frhld vedrørende avløpskapasiteten gjør beregningen usikker. Sannsynligvis vil avløpsflmmen egentlig bli større g flmvannstanden lavere enn beregnet på grunn av at riktig avløpskapasitet ved lave vannstander er større enn anntatt i beregningen. apevatn Den i avsnitt 2 simulerte flmmen med gjentaksintervall 1000 år i apevatns felt tillagt flmmen fra Hmsvatns felt tilsvarer dimensjnerende tilløpsflm g rutes gjennm magasinet, g avløpsflm g flmvannstand beregnes, se figur 12. Flmmen fra Hmsvatns felt beregnes ved skalering av flmmen i apevatns felt etter relativ areal, skaleringsfaktr (8.6/83.3). Dimensjnerende avløpsflm blir 75.5 m /smed dimensjnerende flmvannstand m.h., dvs flmstigningen blir 0.52 m. isser Den i avsnitt 2 simulerte flmmen med gjentaksintervall 1000 år i issers ttal felt frdeles på del feltene i frhld til relativ areal. Tilsigsflmmen er egentlig summen av simulerte flmmer i Vråvatns ttalfelt g issers lkalfelt med mdellparametrene fra tabell 3. Frdelingsnøkkelen blir fr simulert flm i Vråvatns felt:

26 21 Brsæ lkalfelt Skrevatn lkalfelt Vråvatn lkalfelt Tilsvarende faktrer fr simulert flm i issers lkalfelt blir: apevatns lkalfelt issers lkalfelt Flmdempningen i Urvatn, Hylebuhylen g Lytingsvatn vil ikke være av særlig betydning fr flmmen i isser, g disse mgasiner utelates derfr ved flmrutingen. Den skalerte flmmen til Brsæ rutes gjennm magasinet g avløpsflm beregnes. Den skalerte flmmen i Skrevatns felt tillagt avløpsflmmen fra Brsæ rutes gjennm Skrevatn under frutsetning åpen dam g avløpsflm beregnes. Den skalerte flmmen i Vråvatns felt tillagt avløpsflmmen fra Skrevatn rutes gjennm Vråvatn under frutsetning åpen dam g avløpsflm beregnes. Den skalerte flmmen til apevatn rutes gjennm magasinet g avløpsflm beregnes. Dimensjnerende tilløpsflm til isser utgjøres av avløpsflmmene fra Vråvatn g apevatn g den skalerte flmmen i issers lkalfelt. I figur 13 vises dimensjnerende tilløpsflm til isser med de frskjellige bidraene. Dimensjnerende avløpsflm ved isser blir 362 mlsmed dimensjnerende flmvannstand m.h., dvs flmstigningen blir 0.79 m. Se figur 14. Tjønnefss Dimensjnerende tilløpsflm til Tjønnefss utgjøres av avløpsflmmen fra isser g tilløpsflmmen fra Tjønnefss lkalfelt. Denne beregnes ved skalering av tilløpsflmmen til issers lkalelt etter relativ areal. Lkalfeltets areal er km g skaleringsfaktren blir på grunn av minimalt magasin ved Tjønnefss blir avløpsflmmen lk tilløpsflmmen g dimensjnerende avløpsflm blir 438 m Is. Kjørull Dimensjnerende tilløpsflm til Kjørull utgjøres av avløpsflmmen fra Tjønnefss tillagt tilløpsflmmen fra Kjørulls lkalfelt. Denne beregnes ved skalering av tilløpsflmmen til issers lalfelt etter relativ areal. Lkalfeltets areal er 62.5 km g skaleringsfaktren blir Dimensjnerende tilløpsflm rutes gjennm magasinet under frskjellige frutsetninger g avløpsflm g flmvannstand beregnes. Under frutsetning helt lkket dam ved Kjørull blir dimensjnerende avløpsflm 484 m Is med dimensjnerende flmvannstand m.h., dvs flmstigningen blir 2.11 m. Se figur 15. Under f05utsetning åpen dam blir dimensjnerende avløpsflm 480 mlsmed dimensjnerende flmvannstand m.h., dvs flmstigningen blir 0.99 m. Se figur 16.

27 Fyreselv 0ysæ Den i avsnitt 2 simulerte flmmen med gjentaksintervall 1000 år i 0ysæ-0yuvsvatns felt tilsvarer dimensjnerende tilløpsflm g rutes gjennm magasinet, g avløpsflm g flmvannstand beregnes se figur 17. Dimensjnerende avløpsflm blir 55.4 mj/smed dimensjnerende flmvannstand m.h., dvs flmstigningen blir 0.76 m. Trsdalsmagasinet Den i avsnitt 2 simulerte flmmen med gjentaksintervall 1000 år i Trsdalsmagasinets felt tilsvarer dimensjnerende tilløpsflm g rutes gjennm magasinet, g avløpsflm g flmvannstand beregne, se figur 18. Dimensjnerende avløpsflm blir 110 m /smed dimensjnerende flmvannstand m.h., dvs flmstigningen blir 1.11 m. Vtna Den i avsnitt 2 simulerte flmmen med gjentaksintervall 1000 år i Vtnas ttalfelt frdeles på del feltene i frhld til nrmal vannføringen. Frdelingsnøkkelen blir da: Trsdalsmagasinets lkalfelt Vtnas lkalfelt Den skalerte flmmen til Trsdalsmagasinet rutes gjennm dette g avløpsflm beregnes. Den skalerte flmmen i Vtnas del felt tillagt avløpsflmmen fra Trsdalsmagasinet g verføringen fra vsvatn tilsvarer dimensjnerende tilløpsflm til Vtna. Dimensjnerende tilløpsflm med de frskjellige bidragene er vist i figur 19. Denne tilløpsflm rutes gjennm magasinet, g avløpsflm g flmvannstand berenes, se figur 20. Dimensjnerende avløpsflm blir 170 m /smed dimensjnerende flmvannstand m.h., dvs flmstigningen blir 1.01 m. Gausvatn Den i avsnitt 2 simulerte flmmen med gjentaksintervall 1000 år i Gausvatns felt, tillagt verføringen fra Vtna, tilsvarer dimensjnerende tilløpsflm g rutes gjennm magasinet, g avløpsflm g flmvannstand beregns, se figur 21. Dimensjnerende avløpsflm blir 30.4 m /smed dimensjnerende flmvannstand m.h., dvs flmstigningen blir 0.32 m. Rlleivstadvatn Den i avsnitt 2 simulerte flmmen med gjentaksintervall 1000 år i Rlleivstadvatns felt tilsvarer dimensjnerende tilløpsflm g rutes gjennm magasinet, g avløpsflm g flmvannstand beregnes se figur 22. Dimensjnerende avløpsflm blir 15.7 mj/smed dimensjnerende flmvannstand m.h., dvs flmstigningen blir 0.54 m. Fyresvatn Den i avsnitt 2 simulerte flmmen med gjentaksintervall 1000 år i Fyresvatns ttalfelt frdeles på delfeltene i

28 23 frhld til relativ areal. Frdelingsnøkkelen blir da øysæ lkalfelt Trsdalsmagasinet lkalfelt Vtna lkalfelt Fyresvatn lkalfelt De skalerte flmmene i øysæs g Trsdalsmagasinets felter rutes gjennm disse magasiner, g avløpsflmmer beregnes. Den skalerte flmmen i Vtnas felt tillagt avløpsflmmen fra Trsdalsmagasinet rutes gjennm Vtna g avløpsflm beregnes. Dimensjnerende tilløpsflm til Fyresvatn består av avløpsflmmene fra øysæ g Vtna g av flmmen i lkalfeltet. Dimensjnerende tilløpsflm med de frskjellige bidragene er vist i figur 23. Denne tilløpsflm rutes gjennm magasinet med frskjellige frutsetninger vedrørende dammens tilstand. Under frutsetning lukket dam, alternativ I, blir dimensjnerende avløpsflm 173 m3/smed dimensjnerende flmvannstand m.h., dvs flmstigningen blir 3.03 m. Se figur 24. Under frutsetning lukket dm, alternativ Il, blir dimensjnerende avløpsflm 180 mlsmed dimensjnerende flmvannstand m.h., dvs flmstigningen blir 2.94 m. Se figur Under frutsetning åpen dam, inklusive tapping på 110 m Is gjennm tunnl utenm dammen, blir dimensjnerende avløpsflm 456 mlsmed dimensjnerende flmvannstand m.h., dvs flmstigningen blir 0.50 m. Se figur 26. Hønetjønn (Drang) Dimensjnerende tilløpsflm til Hønetjønn består av avløpsflmmen fra Fyresvatn tillagt flmmen i lkalfeltet. Det er avløpsflmmen ved åpen dam g med tapping i Fyresvatn sm legges til grunn fr beregningen nedver vassdraget. Flmmen i Hønetjønns lkalfelt beregnes ved å skalere tilsigsflmmen i hele Fyresvatns 2 felt etter relativ areal. Lkalfeltets areal er km g skaleringsfaktren blir Dimensjnerende tilløpsflm rutes gjennm magasinet, g avløpsflm g flmvanstand beregnes. Dimensjnerende avløpsflm blir 549 mlsmed dimensjnerende flmvannstand m.h., dvs flmstigningen blir 2.04 m. Se figur 27. Berlifss Dimensjnerende flm ved Berlifss består av avløpsflmmen fra Hønetjønn g av flmmen ilkalfeltet. Lkalflmmen beregnes ved skalering av tilsigsflmmen i Fyresvans felt etter relativ areal. Lkalfeltets areal er 41.0 km skaleringsfaktren blir Siden det er et minimalt magasin ved Berlifss blir avløpsflmmen 3 lik tilløpsflmmen. Dimensjnerende flm blir 577 m Is. g 4.3 Gjøv esvatn Den i avsnitt 2 simulerte flmmen med gjentaksintervall 1000 år i esvatns felt, tillagt verføringen fra Rukkåna

29 24 på maksimalt 22 m3/s, tilsvarer dimensjnerende tilløpsflm g rutes gjennm magasinet, g avløpsflm g flmvannstand blregnes. Se figur 28. Dimensjnerende avløpsflm blir 97.0 m /smed dimensjnerende flmvannstand m.h., dvs flmstigningen blir 1.42 m. Hvis det ikke regnes med verføring ra Rukkåna blir avløpsflm g flmvannstand hhv m /s g m.h. 4.4 idelv Amfss Dimensjnerende tilløpsflm til Amfss utgjøres av avløpsflmmer fra isser, Fyresvatn g esvatn g av flmmen i resterende lkalfelt til Amfss. Tilløpsflmmer til magasinene g lkalflmmen er beregnet ut fra frutsetningen at det er en nedbørsituasjn med gjentaksintervall 1000 år ver hele vassdraget. Mdellparametrene i tabell 4 benyttes. Se avsnitt 2.2. Simulerte flmmer rutes gjennm magasinene g avløpsflmmer beregnes. Avløpsflmmen fra Vråvatn legges til simulert flm i issers felt før ruting gjennm isser. Det regnes med transprttider nedver vassdraget, dvs flmmene fra magasinene blir frsinket i frhld til lkalflmmen i Amfss felt. Det regnes med 6 timers transprttid fra isser g esvatn til Amfss g 9 timers transprttid fra Fyresvatn til Åffifss. I figur 29 vises dimensjnerende tilløpsflm til Amfss g den simulerte tilsigsflmmen før det er tatt hensyn til dempningen i magasinene. I figur 30 vises dimensjnerende tilløpsflm med de frskjellige bidragene. på grunn av minimal dempning av flmmen ved Amfss blir 3 dimensjnerende avløpsflm lik tilløpsflmmen, dvs 1471 m Is. elaug Fr beregning videre nedver vassdraget taes det utgangspunkt i den simulerte flmmen fr Lunde Mølles lkalfelt. Den frdeles på de frskjellige lkal feltene etter relativ areal. Frdelingsnøkkelen er slik: elaug lkalfelt Flatenfss lkalfelt Bøylefss lkal felt Evenstad lkalfelt Rygene lkalfelt Lunde Mølle lkalfelt Det regnes med transprttid 18 timer fra Amfss til Rygene. Dimensjnerende tilløpsflm til elaug utgjøres av flmmen ved Amfss tillagt flmmen i lkalfeltet. Denne rutes gjennm magasinet under frskjellige frutsetninger g avløpsflm g flmvannstand beregnes. Under frutsetning helt lkket dam ved elaug blir dimensjnerende avløpsflm 1560 m /smed dimensjnerende flmvannstand m.h., dvs flmstigningen blir 3.24 m. Se figur 31. Under frutsetning åpen dam, men lukket segmentluke, blir dimensjnerende avløpsflm 1534 m3/smed dimensjnerende

30 25 flmvannstand m.h., dvs flmstigningen blir 1.96 m. Se figur 32. Under frutsetning åpen dam g åpe segment luke blir dimensjnerende avløpsflm 1527 m /smed dimensjnerende flmvannstand m.h., dvs flmstigningen blir 1.59 m. Se figur 33. Flatenfss Dimensjnerende avløpsflm ved Flatenfss er lik tilløpsflmmen, sm utgjøres av flmmen ut fra elaug, frutsatt åpen dam g segmentluke, g flmmn i lkalfeltet. Dimensjnerende avløpsflm blir 1550 m Is. Bøylefss Dimensjnerende avløpsflm ved Bøylefss er lik tilløpsflmmen, sm utgjøres av flmmen ved Flatenfss g flmmen i lkalfeltet. Dimensjnerende avløpsflm blir 1556 m Is. Evenstad Dimensjnerende avløpsflm ved Evenstad er lik tilløpsflmmen, sm utgjøres av flmmen ved Bøylefss g f 1 0mmen i lkalfeltet. Dimensjnerende avløpsflm blir 1585 m Is. Rygene Dimensjnerende avløpsflm ved Rygene er lik tilløpsflmmen, sm utgjøres av flmmen ved Evenstad g flmmen lkalfeltet. Dimensjnerende avløpsflm blir 1830 m Is. i 5. PÅREGELIG MAKSIMAL TILLØPSFLM Påregnelig maksimal tilløpsflm, PMF, kan ikke knyttes til ne bestemt gjentaksintervall. Den fastsettes på grunnlag aven analyse av ugunstige kmbinasjner av meterlgiske g hydrlgiske frhld. edbør-avløpsmdellene, sm er beskrevet tidligere, benyttes. Antall timer Øvre del (mm) edre del (mm) Tabell 9. Påregnelig maksimal nedbør, PMP, fr øvre del g nedre del av Arendalsvassdraget, sesngen august-desember.

31 26 Påregnelig maksimal nedbør, PMP, i Arendalsvassdraget vist i tabell 9 benyttes. I tillegg regnes det med et bidrag fra snøsmelting. ut fra samhørende temperatur- g nedbørbservasjner ved nen klimastasjner i mrådet anslås temperaturen under str nedbør i nvember, når hele vassdraget kan tenkes å være snødekket, å kunne være mellm 2 g 6 C avhengig av høyden ver havet. Det benyttes graddagsfaktrer fr snøsmelting på 4-5 mm/c*døgn fr de høyereliggende feltene g på 3 mmjc*døgn fr de lavereliggende skgkledte feltene. Dette fører til snøsmelteverdier på l2 til 18 mm/døgn i Arendalsvassdraget under PMF. edbørjsnøsmeltefrløp ver 5 eller 10 døgn knstrueres ut fra PMP-verdiene i tabell 9 g de nevnte snøsmelteintensitetene. PMP-verdiene arealreduseres ut fra faktrene i tabell 6. Ved bruk av nedbør-avløpsmdellene simuleres deretter påregnelig maksimal flm i de frskjellige feltene på samme måte sm beskrevet i avsnitt 2.2 fr dimensjnerende flm. Sm eksempel på simuleringene vises den fr esvatn, se figur 34. Simuleringene gir påregnelige maksimale flmmer sm er fra 2.0 til 2.4 ganger større enn flmmene med gjentaksintervall 1000 år. Frhldstallet er generelt større fr 3- døgnsmidlet enn fr 1-døgnsmidlet. Dette skyldes selvfølgelig at snøsmeltebidraget øker i betydning dess lengre varighet sm betraktes. 6. PÅREGELIG MAKSIMAL AVLØPSFLM Beregningene av påregnelig maksimal tilløpsflm, påregnelig maksimal avløpsflm g maksimal flmvannstand fregår på tilsvarende måte sm beregningene ved dimensjnerende flm. Magasinene frutsettes å ligge på HRV ved flmmens begynnelse. Kraftstasjnene antas å være ute av drift. 6.1 isserelv Urvatn Påregnelig maksimal avløpsflm blir 148 m3jsmed maksimal flmvannstand m.h., dvs flmstigningen blir 1.43 m. Se figur 35. Brsæ Påregnelig maksimal avløpsflm blir 347 m3/smed maksimal flmvannstand m.h., dvs flmstigningen blir 1.60 m. Se figur 36.

32 27 Hylebuhylen Påregnelig maksimal avløpsflm blir 396 m3/smed maksimal flmvannstand m.h., dvs flmstigningen blir 2.35 m. Se figur 37. Skrevatn Under frutsetnig lukket dam blir påregnelig maksimal avløpsflm 555 m /smed maksimal flmvannstand m.h., dvs flmstigningen blir 1.73 m. Se figur 38. Under frutetning åpen dam blir påregnelig maksimal avløpsflm 556 m /smed maksimal flmvannstand m.h., dvs flmstigningen blir 1.20 m. Se figur 39. Vråvatn Under frutsetnig lukket dam blir påregnelig maksimal avløpsflm 596 m /smed maksimal flmvannstand m.h., dvs flmstigningen blir 4.04 m. Se figur 40. Under frutetning åpen dam blir påregnelig maksimal avløpsflm 536 m /smed maksimal flmvannstand m.h., dvs flmstigningen blir 2.80 m. Se figur 41. Lytingsvatn Påregnelig maksimal avløpsflm blir 44 m3/smed maksimal flmvannstand m.h., dvs flmstigningen blir 2.50 m, eller 2.80 m ver HRV. Se figur 42. apevatn Påregnelig maksimal avløpsflm blir 179 m3/smed maksimal flmvannstand m.h., dvs flmstigningen blir 0.92 m. Se figur 43. Det er regnet med verføring fra Hmsvatn. isser Påregnelig maksimal tilløpsflm med de frskjellige bidragene er vit i figur 44. Påregnelig maksimal avløpsflm blir 878 m /smed maksimal flmvannstand m.h., dvs flmstigningen blir 2.40 m. Se figur 45. Tjønnefss Påregnelig maksimal avløpsflm blir 968 m3/s. Kjørull Under frutsetnin lukket dam blir påregnelig maksimal avløpsflm 1007 m /smed maksimal flmvannstand m.h., dvs flmstigningen blir 3.00 m. Se figur 46. Under fruts1tning åpen dam blir påregnelig maksimal avløpsflm 1007 m /smed maksimal flmvannstand m.h., dvs flmstigningen blir 2.12 m. Se figur 47.