FLOMBEREGNING USTE/NES-REGULERINGEN I HALLINGDALSVASSDRAGET (012.CZ OG 015.L1B)

Transkript

1 A. NVE NRGES VASSDRAGS G ENERGVERK Lars-Evan Petterssn NRGES VASSDRAGS G ENERGDREKTRAT BBLTEKET FLMBEREGNNG USTENES-REGULERNGEN HALLNGDALSVASSDRAGET (012.CZ G 015.L1B) HYDRLGSK AVDELNG

2 NVE NRGES VASSDRAGS G ENERGVERK TTTEL FLMBEREGNNG USTENES-REGULERNGEN HALLNGDALSVASSDRAGET (012.CZ g 015.L1B) RAPPRT SAKSBEHANDLER Lars-Evan Petterssn Hydrlgisk avdeling, Seksjn Vannbalanse PPDRAGSGVER sl Energi AS DAT RAPPRTEN ER åpen PPLAG 20 SAMMENDRAG Flmberegning etter bestemmelsene i "Frskrifter fr dammer" er utført fr seks dammer tilhørende UsteNes-reguleringen i Hallingdalsvassdraget. Resultatet av beregningen ble: DMENSJNERENDE FLM P ÅREGNELG MAKSMAL FLM Dam Avløpsflm Flmvannstand Avløpsflm Flmvannstand m 3 s m.h. m 3 s m.h. Finsevatn Nygårdsvatn rteren Ustevatn, lukket U stevatn, åpen Rødungen, uten verføring fra U stevatn terskel terskel ::::: :::::23 ::::: Rødungen, med verføring fra Ustevatn terskel ::::: > terskel ::::: > Strandefjrd fire luker åpne t luker åpne Avløpsflmmer g flmvannstander i Ustevatn er ne usikre pga kanalen fra vatnet g ned til dammen, sm sannsynligvis vil virke pp stuende ved stre flmmer. Dette vil føre til at avløpsflmmene g flmvannstandene ved dammen blir mindre enn beregnet, g at vannstandene i magasinet blir høyere. EMNERDSUBJECT TERMS PPDRAGS RAPPRT Kntradresse. Middelthunsgate 29 Pstadresse.' Pstbks 5091, Ma; sl Telefn Telefax ANSVARLG UNDERSKRFT rl Arne Tllan Avdelingsdirektør Pstgir , 101'

3 mslagsbilde: Dam ørteren Ft: sl Energi

4 FRRD "Frskrifter fr dammer" ble fastsatt ved kngelig reslusjn av 14. nvember 1980 g gjrt gjeldende fra l. januar Kapittel 7 i frskriftene beskriver de flmberegninger sm skal utføres i frbindelse med dammer. Hydrlgisk avdeling utfører selv slike flmberegninger, g kntrllerer g gdkjenner flmberegninger sm er utført av andre. Freliggende rapprt beskriver fremgangsmåten g gir resultatene aven flmberegning bestilt av sl Energi fr dammer tilhørende UstejNesreguleringen i Hallingdalsvassdraget. sl, nv r-'7 _, <,. '7 <!"c.--c-!c, Kj-ell RP '- seksjrufsjef

5 NNHLD Side 1. NNLEDNNG DMENSJNERENDE TLL0PSFLM Flmfrekvensanalyser 2.2 Hydrlgisk mdell 2.3 Sammendrag 3. REGULERNGSSYSTEMET 3.1 Magasin 3.2 Avløpskurver 3.3 verføringer 4. DMENSJNERENDE AVL0PSFLM 4.1 Finsevatn 4.2 Nygårdsvatn 4.3 0rteren 4.4 Ustevatn Rødungen Strandefjrd 5. PÅREGNELG MAKSMAL TLL0PSFLM PÅREGNELG MAKSMAL AVL0PSFLM Finsevatn 6.2 Nygårdsvatn 6.3 0rteren Ustevatn Rødungen 6.6 Strandefjrd 7. SAMMENDRAG, Q1000 G PMF 8. LTTERATUR

6 3 1. NNLEDNNG Hydrlgisk avdeling ble i brev av fra sl Energi bedt m å utføre flrnberegninger fr seks dammer tilhørende UsteNesreguleringen i Hallingdalsvassdraget i Buskerud Hrdaland. Det gjelder dammene ved Finsevatn, Nygårdsvatn, 0rteren, Sløtfjrd-Ustevatn, Rødungen g Strandefjrd. Rødungen ligger i Numedalslågen men verføres til Hallingdalsvassdraget. verløpet fra Rødungen går naturlig vei, mt Numedalen. Dimensjnerende g påregnelig maksimal avløpsflm med tilhørende vannstander skal beregnes etter bestemmelsene i "Frskrifter fr dammer". Kartet i figur 1 gir en versikt ver reguleringen. tabell ler dammenefeltene listet sammen med de viktigste feltparametrene. Ettersm det er tilløpsflm sm i første mgang skal beregnes, er det ved beregning av effektiv sjøprsent ikke regnet med magasinenes sjøarealer. Flmdempningen i magasinene taes det hensyn til ved at tilløpsflmmer rutes gjennm disse g avløpsflmmer beregnes. Tabell 1. Dammerfelt i UsteNesreguleringen med feltparametre. Felt Feltareal Nrmal- Eff. sj ø- Relieffavløp prsent frhld A QN AsE HL (km2 ) (1s*km 2 ) (% ) (mkm) Finsevatn Nygårdsvatn, lkal Nygårdsvatn,ttal rteren Ustevatn, lkal Ustevatn,ttal Rødungen Strandefjrd,lkal Feltarealene er planimetrert på kart i målestkk 1: Ttalt areal fr Strandefjrd er km 2, summert sm Ustevatns ttalfelt, Høvsfjrds ttal felt inkl. Stlsvatn (813 km 2 ) g Strandefjrd lkalfelt nedenfr disse magasiner. 2. DMENSJNERENDE TLLØPSFLM Tilløpsflm er flm til magasinet fra et felt, når det er tatt hensyn til flmdempningen i venfrliggende magasiner g eventuelle verføringer. Dimensjnerende tilløpsflm er den tilløpsflm sm har et gjentaksintervall på 1000 år, Q1000. Denne

7 4 beregnes enten i hvedsak ut fra frekvensanalyser av bserverte flmmer, eller ut fra nedbør-snøsmeltedata ved bruk aven nedbør-avløpsmdell. Figur 1. UsteNesreguleringen. 2.1 Flmfrekvensanalyser Aktuelle hydrlgiske målestasjner i mrådet er vist på kartet i figur 2. Analyser av bserverte flmmer viser at det er snøsmelteflmmer, med bidrag fra regn, sm vil være de største i mrådet. Resultatene fra flmfrekvensanalyser fr sesngen januar-juli er vist i tabell 2.

8 5 Figur 2. Hydrlgiske målestasjner. Tabell 2. Flmfrekvensanalyser fr sesngen januar-juli. Avløpsstasjn Felt- Antall Varig Middelflm, areal bs.år het QM Q1000 km2 døgn m 3 s "S*km2 QM Hallingdalselv 460 Strandefjrd, l tilsig Bry bru l Høvsfjrd, 770 2(', tilsig :' Nysetervatn } Ustedalsvatn ppsjø Buvatn Aurlandselv 607 Vassbygdvatn Austdøla 1066 Ø.Austdalsv Ei 1521 sdøla l Numedalslågen 1379 Halldalsvatn l

9 Middelflm, QM, fr et felt uten avløpsbservasjner kan beregnes ut fra reginale frmler basert på feltparametre. Disse flmfrmler er utledet i "Reginal flmfrekvensanalyse fr nrske vassdrag". Frmelen fr V2-mråde, sm feltene i Usta tilhører, er sm følger; QM = 51.5 * QN.451 * LF-.223 * (AsF +1)0.197 * (AsE+0.01) hvr LF er fe tlengden g ASF er snaufj ellprsenten. Frmelen fr V-mråde, sm Rødungenfeltet tilhører, er sm følger; QM= 46.1 * ST. 351 * (ASE+. 01) -0.\03 * (AsF+1) * t.k. 172 * QN hvr ST er hvedelvas gradient g t.h er maksimal høydefrskjell i feltet. Middelflmberegningen ga til resultat fr Finsevatn 494 1s*km 2, fr Nygårdsvatn, 0rteren g Ustevatn s*km2 g fr Rødungen 219 1s*km 2 sm ett-døgnsmiddel. Beregningen fr Strandefjrd, sm ligger på grensen mellm V1- g V2- mråde ga til resultat henhldsvis 302 g 262 1s*km 2, dvs ca 280 1s*km 2 sm gj ennmsnitt. Ut fra resultatene i tabell 2 anslås middelflmverdien ver tre døgn å være ca 350 1s*km2 fr Finsevatn, ca 290 1s*km 2 fr Nygårdsvatn, 0rteren g Ustevatn, ca 180 1s*km 2 fr Rødungen g ca 250 1s*km 2 fr Strandefjrd. Ut fra flmfrekvensanalysene anslås frhldstallet mellm Q1000 g QM til fr ett døgn g fr tre døgn sm representativt fr de aktuelle feltene. Anslåtte Q1000-verdier ut fra flmfrekvensanalysene er vist i tabell 3. Tabell 3. Resultater fra flmfrmler g flmfrekvensanalyser. Finsevatn Q1000, ett døgn: 2.6 * s*km 2 Q1000, tre døgn: 2.4 * s*km 2 Nygårdsvatn, 0rteren, Ustevatn Q1000, ett døgn: 2.7 * s*km 2 Q1000, tre døgn: 2.4 * 290 = 696 1s*km 2 Rødungen Q1000, ett døgn: 3. * s*km 2 Q1000, tre døgn: 2.5 * s*km 2 Strandefjrd Q1000, ett døgn: 2.8 * s*km 2 Q1000, tre døgn: 2.4 * s*km 2

10 7 2.2 Hydrlgisk mdell Q1000 kan sm nevnt gså beregnes ved bruk aven nedbøravløpsmdell. Denne er nærmere beskrevet i rapprten "Hydrlgisk mdell fr flrnberegninger". Det antas at Q1000 frårsakes av nedbør med gjentaksintervall 1000 år m våren, M1000, tillagt et bidrag fra snøsmelting. Mdellparametrene er beregnet ut fra frmler basert på feltparametrene effektiv sjøprsent AsE' relieff-frhldet HL g nrmalavløpet QN' Relieff-frhldet HL er definert sm høydefrskjellen i meter mellm 25%- g 75%-passasjen på feltets hypsgrafiske kurve, dividert med feltaksens lengde. De beregnede mdellparametrene er vist i tabell 4. Tabell 4. Mdellparametre. Felt Feltareal 2 Øvre tømme- Nedre tømme- Terskelknst. Kl knst. K2 verdi,t Finsevatn Nygårdsvatn, ttal felt ørteren Ustevatn, ttal felt Rødungen Høvsfjrd, ttal felt Strandefjrd, lkalfelt Ekstreme nedbørverdier er beregnet etter en metde sm Det Nrske Meterlgiske nstitutt har beskrevet i blant annet rapprten 21-92, "Manual fr beregning av påregnelige ekstreme nedbørverdier". Ut fra antatt nrmal årsnedbør på mm i de aktuelle feltene ble nedbør med gjentaksintervall 1000 år, M1000, g påregnelig maksimal nedbør, PMP, beregnet. Nedbørverdiene arealreduseres fr å tilpasses ulike stre felt. Det blir større arealreduksjn av nedbøren dess større feltet er. Arealreduserte ekstreme nedbørverdier fr feltene i UstajNes-reguleringen fr frsmmeren er vist i tabell 5. Nedbørfrløp basert på M1000-verdiene knstrueres med tidsskritt 3 timer fr feltene i Usta g med tidsskritt 6 timer fr Rødungen g Strandefjrds ttalfelt. tillegg regnes det med et bidrag fra snøsmelting. Flmsituasjnen antas pptre i mai-juli når det frtsatt er fullt snødekke i høyfjellet. Temperaturen antas å kunne være ca. 6 C i de aktuelle feltene under str nedbør. Med en graddagsfaktr på 5 mm vannekvivalent snøsmelting per C g døgn anslås snøsmeltebidraget til 30 mm vann per døgn. Ved beregningen fr Strandefjrd antas flmmen pptre tidligere på sesngen, med lavere temperaturer. Snøsmeltebidraget anslås da til 20 mm vann per døgn. Begrunnelsen fr dette er at en str del av Strandefjrds felt

11 ligger adskillig lavere enn fjellfeltene, g hvis man skal kunne frutsette snødekke ver hele feltet må flmmen kmme tidligere på sesngen. 8 Tabell 5. Arealredusert ekstrem nedbør fr frskjellige varigheter, sesngen mai-juli. Finsevatn, nrmal Varighet (timer) M1000 (mm) PMP (mm) årsnedbør = 1200 mm Nygårdsvatn, nrmal årsnedbør = 1000 mm Varighet (timer) M1000 (mm) PMP (mm) rteren, nrmal årsnedbør 800 mm Varighet ( timer) M1000 (mm) PMP (mm) Ustevatn, nrmal årsnedbør = 900 mm Varighet ( timer) M1000 (mm) PMP (mm) Rødungen, nrmal årsnedbør = 620 mm Varighet (timer) M1000 (mm) PMP (mm) Strandefjrd, nrmal årsnedbør Varighet (timer) M1000 (mm) PMP (mm) = 800 mm Ut fra nedbør-snøsmeltefrløpene simuleres flmmer sm antas å ha gjentaksintervall 1000 år fr de frskjellige feltene ved bruk av nedbør-avløpsmdellene. Sm eksempel på simuleringene vises den fr Finsevatn i figur 3. Resultatene av simuleringene er sammenfattet i tabell 6. Fr å simulere flmmen i Strandefjrds felt er dette ppdelt i tre delfelt, Ustevatns felt, Høvsfjrds felt g Strandefjrds lkalfelt. Flmmene i Høvsfjrdfeltet g i Ustevatnfeltet antas å være hhv 6 timer g 12 timer frsinket i frhld til flmmen istrandefjrds lkalfelt. Ekstrem nedbør er beregnet med arealreduksjnsfaktrer sm gjelder fr ttalfeltet, km 2 pplysningene m Høvsfjrdfeltet er tatt fra rapprten "Flmberegning Hlsvassdraget".

12 9. N _ "- j c: Cl. _ S> -J r AREAL 71.3 KM2 TDSSKRTT 3 TMER NEDB.KRR 1.00 SS.! ' ( --,, TERSKEL 29.5 TØMMEKNST TØMMEKNST SM. MM ltme ltme he..d b..,.. S... f vy\e H i... ::,ps:: - L ;.:;. 11. :. 12.8C<' ':'.434 := 5.2], '!?,.93c.]QS -il.998 l; 38 s =. 28,) S.21.:S3 ::' 3. 4 S l ',C,..; 5,=, 4.'lS? -c. sr C)?62 N l l TD.TMER ] 5.0:[ 50.17; ' J -1. G7 l 4 -:.,12 Figur 3. Simulering av Q1000 fr Finsevatn. Tidsskritt 3 timer. Tabell 6. Q1000, simulert flm. Varighet 1 døgn 3 døgn m 3 s 1s*km 2 m 3 s 1s*km 2 Finsevatn Ustevatn, ttal felt Rødungen Strandefjrd, ttal felt Simuleringene fr Nygårdsvatn g 0rteren ga ne lavere spesifikke flmmer enn fr Ustevatn. Sm diskuteres i avsnitt 2.3 velges spesifikk flm fr Ustevatn å representere gså Nygårdsvatn g 0rteren. 2.3 Sammendrag Sammenlikning av resultatene ved simulering av Q1000 g anslåtte verdier ut fra flmfrekvensanalyser, tabellene 6 g 3, viser strt sett en gd verensstemmelse. Simuleringsresultatene fr ett døgn blir ne lavere enn hva flmfrekvensanalysene gir, mens de fr tre døgn blir ne høyere. Flmfrmelen fr

13 10 ett døgn antyder samme størrelserden fr flmmene i Nygårdsvatn, 0rteren g Ustevatn, g siden den simulerte flmmen fr Ustevatn stemmer gdt verens med frekvensanalyseresultatene velges den å representere gså flmmene i Nygårdsvatn g 0rteren. Simuleringsresultatene fr Rødungen er adskillig større enn hva flmfrmelen g frekvensanalysene antyder. Til dette er å bemerke at de reginale flmfrmelene er utledet på grunnlag av data fra frhldsvis stre felt. retningslinjene fr beregning av dimensjnerende g påregnelig maksimal flm er det nevnt at flmfrmelene gjelder fr felt større enn 50 g at de må brukes frsiktig fr felt under 100 km 2 Rødungen er et spesielt felt i den frstand at magasinarealet er frhldsvis strt i frhld til hele feltet, g at det er krte strekninger fra vannskillet g ned til magasinet. Av den grunn må man anta at feltet reagerer meget raskt på nedbør g smelting. Siden magasinarealet er så strt vil tilløpsflmmen dempes mye. Tilløpsflmmens størrelse ver ett døgn er ikke av betydning fr avløpsflmmen, men det er flmvlumet ver flere døgn sm vil være avgjørende fr avløpsflmmens størrelse. Simulert flm ver tre døgn, 644 1s*km 2 i spesifikke verdier, vurderes å være i rimelig størrelsesrden sammenliknet med tilsvarende verdier fr øvrige felt. Ut fra disse kmmentarer antas de simulerte flmmene, tabell 6, å representere Q1000 fr de aktuelle feltene g benyttes fr beregning av avløpsflmmer g flmvannstander. 3. REGULERNGSSYSTEMET Fr å beregne avløpsflmmene rutes tilløpsflmmene, tillagt eventuelle verføringer, gjennm magasinene. Flmdempningen avhenger bl.a. av magasinets størrelse g flmavledningsrganenes kapasiteter, dvs. avløpskurvene. Ved rutingen, sm utføres ved bruk av et dataprgram ved Hydrlgisk avdeling, frutsettes magasinvannstanden ligge på HRV ved flmmens begynnelse. 3.1 Magasin Den magasinstørrese sm er interessant ved flmberegning er vlumet ver HRV. Magasinet beskrives av vlumet ved t frskjellige vannstander. Verdiene kan tas ut fra en magasinkurve eller beregnes ut fra sjøarealet ved HRV. Fr magasinene tilhørende UsteNesreguleringen benyttes arealer planimetrert på kart i målestkk 1: Se tabell 7.

14 Tabell 7. HRV-verdier g magasinarealer ved HRV. Magasin HRV Magasinareal ved HRV m.h. km 2 Finsevatn Nygårdsvatn ørteren Ustevatn Rødungen l7 Strandefjrd Avløpskurver Damkarakteristika er funnet fra damtegninger g ligger til grunn fr beregningen av avløpskurver. verløpskeffisientene er fastsatte etter drøfting med Vassdragstilsynet. Dammen ved Finsevatn har et verløp med terskel på m.h., effektiv lengde 84.6 m etter reduksjn fr sidekntraksjn ved pilarer, g verløpskeffisient 2.0. Damkrna ligger på 12l6.1 m.h. med effektiv lengde 140 m g verløpskeffisient 1.7. Reell damkrnelengde 157 m er redusert fr å kmpensere fr ppstuingseffekten av bru ver verløp g gjerde på bruen. Avløpskurven blir: Q ( H ) Q = ( H ) < H < !5 H Dammen ved Nygårdsvatn har et verløp med terskel på m.h., lengde m g verløpskeffisient 2.1. Damkrna ligger på m.h. med lengden 19.6 m g verløpskeffisienten 1.6. Avløpskurven blir: Q Q H ) H ) < H < !5 H Dammen ved ørteren har et verløp med terskel på m.h., lengde m g verløpskeffisient 1.9. Damkrna ligger på m.h. med lengden 95 m g verløpskeffisienten 1.7. Avløpskurven blir: Q = ( H ) < H < Dammen ved Ustevatn har et verløp med terskel på m.h., effektiv lengde 62.1 m etter reduksjn fr sidekntraksjn ved pilarer, g verløpskeffisient 2.1. Dammen har luker. Ved åpne luker er terskelen på m.h. Lengden er 20 m g verløpskeffisienten 1.5. Lukekapasiteten ved HRV er beregnet til 213 m 3 s. Ved høyere vannstander beregnes lukekapasiteten etter frmelen fr dykket avløp. Ved lukkete luker er terskelen på m.h., lengden 20 m g verløpskeffi-

15 sienten 1.7. Ved vannstander ver m.h. beregnes avløpet ver lukene etter frmelen fr dykket avløp. Avløpskurven ved åpne luker blir: Q 30 H ) < H < Q H ) S H 12 Avløpskurven ved lukkete luker blir: Q H ) < H < Q H ) S H En kanal fra vatnet til dammen vil sannsynligvis begrense kapasiteten ved dammen. Det vil bli et fall på strekningen frem til dammen. Det taes ikke hensyn til denne begrensning. En nøyaktig beregning vil kreve ppmåling av prfiler på strekningen. Dammen ved Rødungen har et verløp med terskel på m.h., lengde m g verløpskeffisient 1.8. Nedenfr verløpet er det en sjakt sm går ver i tunnel. Lengden på sjakt g tunnel er tilsammen drøit 220 m, fallet er ttalt ca. 18 m g sjakttverrsnittet er 8 m. Det regnes med et Mannings tall på 30 g tunnelkapasiteten ut fra disse mål er 50 m 3 s. Damkrna ligger på m.h. Avløpskurven blir: Q Q H ) H - 957" 40 ) < H < s H < Fr tiden er det et 1 m høyt bjelkestengsel på verløpet. Flmvannstander beregnes gså under frutsetning at dette stengsel står. Avløpskurven blir densamme men med terskelnivå m. Dammen ved Strandefjrd har et verløp med terskel på m.h., effektiv lengde 15.4 m etter reduksjn fr sidekntraksjn ved pilarer, g verløpskeffisient 2.1. Damkrna ligger på m.h. med effektiv lengde 90 m g verløpskeffisient 1.5. Reell damkrnelengde, 98.7 m, er redusert fr å kmpensere fr ppstuingseffekten av gjerde på damkrna. Dammen har fire luker. Ved åpne luker er terskelen på m.h. Lengden er tilsammen 40 m g verløpskeffisienten 1.5. Lukekapasiteten ved HRV er beregnet til 427 m 3 s. Ved vannstander ver m.h. beregnes lukekapasiteten etter frmelen fr dykket avløp. Ved lukkete luker er terskelen på m.h., lengden 40 m g verløpskeffisienten 1.7. Ved vannstander ver m.h. beregnes avløpet ver lukene etter frmelen fr dykket avløp. Avløpskurven ved åpne luker blir: Q Q Q H - H ) ) H ) < H < s H < s H

16 Det er gså beregnet avløpskurve når kun t luker av de fire er åpne. Den blir: 13 Q Q Q H - 44 l. 5 ) H ) H ) < H < s H < s H 3.3 verføringer figurene 2 g 4 gis en versikt ver reguleringssystemet UsteNes. Figur 4. verføringstunneler l UsteNes-reguleringen. Ved flrnberegning fr Finsevatn, Nygårdsvatn, 0rteren g Ustevatn er det ikke nen verføringer å ta hensyn til. Til Rødungen kan det verføres vann fra Ustevatn. Kapasiteten på denne verføring er ppgitt til 40 m 3 s. Ved beregningen fr Rødungen regnes det både med g uten denne verføring. Hlsvassdraget er det en driftstunnel fra Strandevatn til kraftstasjnen Hl. Den regnes fr å være lukket g flmmen

17 14 i Strandevatn går kun i verløpet. Det er gså en verføring fra Vtna inn i feltet gjennm en driftstunnel fra Varaldsetvatn til Hl. Den har en kapasitet på 26 m 3 s g antas å stå åpen under flmmen. Til Strandefjrd kan det verføres vann fra fem bekkeinntak på driftstunnelen mt Nes kraftstasjn. Ttal kapasitet på verføringen er 60 m 3 s. De frskjellige bekkeinntakene, med kapasiteter, er Vtna (18 m 3 s) g Lya (20 m 3 s) på nrdsiden, g Ridøla (4 m 3 s), Dkkelv (6 m 3 s) g Rukkedøla (12 m 3 s) på sørsiden av Hallingdalselv. tillegg kan det verføres vann fra Rødungen, ttalt 40 m 3 s. 4. DMENSJNERENDE AVL0PSFLM 4.1 Finsevatn Den i avsnitt 2.2 simulerte flmmen med gjentaksintervall 1000 år tilsvarer dimensjnerende tilløpsflm til Finsevatn. Den rutes gjennm magasinet g avløpsflm g flmvannstand beregnes, se figur 5. Dimensjnerende avløpsflm blir 92 m 3 s med dimensjnerende flmvannstand m.h., dvs flmstigningen blir 0.66 m. V1 " '" D D N - D D D - D D, " 0- '-D C D hl VANNSTAND s1001 al TLLØP AVLØP i ;T'-rl---''---l N , 'V TD.TMER. 5:=sl''C: 12. 8'= ;:::.nj :;::S.21 J j' 6.j26 S2.SB-l :'8. 9S?.6--l :3: Si. 825 SS.-l3:2 52.8" _( :-' - L 7 l. 5 S J n.671 l. '742 2hl.21S.39 1)1::.,--'r::: l ls.l 1L_15.1:'':::; : ;: l : 21 S. 1:' 121S. 12S 312 lls.]-l :381 ll.6 : ' 12:", 64,: l21>':d3 l;:15.s8 l l:::.s?-l lS.4S!; S.421 llls.ns 32al l :, :).5 -l L. -: ';j ;5 3.i6S.p.1Se 88.]C : 91. C P e' " 62. 1': S J7. 13 'c' Figur 5. Dimensjnerende flm Finsevatn. Tidsskritt 3 timer.

18 Nygårdsvatn Den i avsnitt 2.2 simulerte flmmen med gjentaksintervall 1000 år fr Ustevatns ttalfelt frdeles etter relativ areal på delfeltene. Skaleringsfaktrene blir: Finsevatns felt Nygårdsvatns lkalfelt 0rterens felt Ustevatns lkalfelt = Den skalerte flmmen i Finsevatns felt rutes gjennm magasinet g avløpsflm beregnes. Denne flmmen er mindre enn dimensjnerende avløpsflm fr Finsevatn. Dimensjnerende tilløpsflm til Nygårdsvatn utgjøres av avløpsflmmen fra Finsevatn g flmmen i lkalfeltet. Den rutes gjennm magasinet g avløpsflm g flmvannstand beregnes, se figur 6. Dimensjnerende avløpsflm blir 263 m 3 s med dimensjnerende flmvannstand m.h., dvs flmstigningen blir 1.09 m. ":'0 ') " ') :l: l).., N :!Sl "- ei z N Z <: > l) l) t2 TLLØP h2 VANNSTAND 02 AVLØP i < en en Z <: - l) Z en <: en > < l) --=-=..,., +----,-----,------,-----,------,-----,-----,------) J.32, lc3.672 :1' :6D J :8.65'0 2:4.17,:' Sl.091 7] 6. " :?2.164 '= ? :"=J 1:S.2Scl L;'j _ 5,4C T.TMER. 1'; J,812 l 'cc.sc :53.1:'- j'j.--ll j"5 -ls ';: : 5, j S ::<:< S. ')2::: :< :: 5. :1 -, -::1 S. :3 - ''::', 32a S G ) l6.3e Figur 6. Dimensjnerende flm Nygårdsvatn. Tidsskritt 3 timer. 4.3 ørteren Den i avsnitt 4.2 skalerte flmmen til ørterens felt tilsvarer dimensjnerende tilløpsflm. Den rutes gjennm magasinet g avløpsflm g flmvannstand beregnes, se figur 7. Dimensjnerende avløpsflm blir 56 m 3 s med dimensjnerende flmvannstand m.h., dvs flmstigningen blir 0.43 m.

19 16 ":'0 V '- - ') c.:> Z aj ti: S> L Z Z ei <t D > l 13. TLLØP h3 VANNSTAND.03 AVLØP , ,,-----,-----,------" D ':: TlD.TlMER. '<t. " - - Z <t... V ') Z 'Z ;: " > <t N " " 2-L 8.-±83 ;.). c 11, '_ l -± 5., c:, ':1 J.j.j :, L c lu' llr. ll-±. nr... Ci 5 ll.j7.11 ur.1s-± llr.:23: llr. 1l 1.35'" 11,1-:-:.?S6 llr.l' 11.).11; llcl'--. -L26 11l..J22 Ll.H' llr..jll 11,)". ).161 D. ei C' :] '.; l ' J 5.836,)2. 8.) C ') 2: ? 52.j l 5 Q.) l j.j l 1..) l.j.. s lir. Cl. L l -l lle..)7.-111,)6..)n J.921 Figur 7. Dimensjnerende flm 0rteren. Tidsskritt 3 timer. 4.4 Ustevatn Dimensjnerende tilløpsflm til Ustevatn består av flmmen i Ustevatns lkalfelt, avløpsflmmen fra Nygårdsvatn g avløps flmmen fra 0rteren, se figur 8. Dimensjnerende tilløpsflm rutes gjennm magasinet g avløpsflm g flmvannstand beregnes dels under frutsetning at dammen er lukket g dels at lukene er åpne, se figur 9 g 10. Det regnes ikke med nen verføring ut av feltet. Dimensjnerende avløpsflm, med lukket dam, blir 341 m 3 s med dimensjnerende flmvannstand m.h., dvs flmstigningen blir 1.73 m. Dimensjnerende avløpsflm, med åpne luker, blir 353 m 3 s med dimensjnerende flmvannstand m.h., dvs flmstigningen blir 0.73 m. Sm nevnt i avsnitt 3.2 er avløpsflmmer g flmvannstander usikre fr Ustevatn pga kanalen fra vatnet g ned til dammen. Den vil sannsynligvis virke ppstuende slik at avløpsflmmen g flmvannstanden ved dammen blir mindre enn beregnet g vannstanden i magasinet blir høyere.

20 17 '1 Vl "ll '" t:) S> l "- '<t Z Z > '" '" e: '" Q3 +;Ll",p Uh.vu\" lt..l USt.v '"...vlf:lr N6.rd\vcd... -V\bp Ør\e.yt,." =r---, , r , TlD.TMER. Figur 8. Dimensjnerende tilløpsflm til Ustevatn med frskjellige bidrag. e: "':'0 Vl " '" " '<t '" S> "- z e: z > '" '" '" +4 TLLØP h41 VANNSTAND 041 AVLØP ,_------r------'-----' , ' ) D TD.TMER. D <Xl l - D <Xl l l) <Xl l Z,... '" Vl Z Z '" > 1-,1' " L l :. S-J -ei 5. _' _ ) :- 'J. _.::') 1-.=:3 -L3. -:t12. :;! "c.l. cl ' l..l,j3.ll- :=.L:U? l J. -',",< 41 l,2'a CS 8 c ': ' ;,,35.38" l 85.5:c '"' ::: ':).,',' L.1':; J : J ?86.s l':=; 986. ::J\). 386.:2.J:.'712 'J :'. -t8'; 1.16'; t. c 8.r5 1-l.l':' 21.95'J -J5' " 83.' ':'8 ls':'.6.,l-l '22' C'5.803 "32D..J t ,:' '7-J ':' :3 ] G9.2'2 :' c -l. 516 Figur 9. Dimensjnerende flm Ustevatn, lukket dam. Tidsskritt 3 timer.

21 18 32tx 32h a 32a4a 2r t4x TLLØP h40 VANNSTAND." 040 AVLØP 56. ':, ' ) "-., n D Z..; « l- l " g z 'f l ii: z S!... « > Z z «- - 'f >.,.--: L l 31) C!. 7-l5 l N N C n r9. 07: l l 2' ' 3 :-:.: " :. >:.,: ':' :-:.: ; n -J. : :..: ';'; :": : T D.TMER. 258 _.:' ':: ':C : :':":' C-,:,tj ':1[ Figur 10. Dimensjnerende flm Ustevatn, åpne luker. Tidsskritt 3 timer. 4.5 Rødungen Den i avsnitt 2.2 simulerte flmmen med gjentaksintervall 1000 år tilsvarer dimensjnerende tilløpsflm til Rødungen. Den rutes gjennm magasinet g avløpsflm g flmvannstand beregnes, dels under frutsetning av at det en meter høye bjelkestengslet på verløpet er fjernet g dels at det står. begge tilfeller frutsettes vannstanden å være på HRV= m.h. ved flmmens begynnelse. Dimensjnerende avløpsflm, frutsatt at bjelkestengslet er fjernet, blir 22.5 m 3 s med dimensjnerende flmvannstand m.h., dvs flmstigningen blir 0.25 m. Se figur 11. Hvis bjelkestengslet står vil det bli verløp først etter lang tid g avhengig av at det ikke tappes vann ut fra magasinet mt Hallingdal. Med den varighet på flmmen sm er benyttet her, 8 døgn, vil flmvannstanden nå akkurat pp til bjelkestengslets terskel g uten at det blir ne avløp. Se figur 12.

22 19 0 ;nw '- ') ci " il er S> u. Z -.t Z <{ > ') l _,' " T, l; hlb VANNSTAND sl alb TLLØP AVLØP Z «) <{ tri il z (J) Z <i il > <fl " <fl (J) il -' <fl (J) =-=--=::_-=--=--=-=--=--=--= TlD.TMER. " <fl l 32hlb 32alb l 'l l l : =- :: ;nw '- ') ci " <fl er S> u. Z -.t z <{ > ') l '. Figur 11. Dimensjnerende flm Rødungen. Frutsetning: lukket verføring fra Ustevatn g verløpsterskel på m.h. Tidsskritt 6 timer. sl TLLØP hla VANNSTAND ala AVLØP \ \ ' , r---- l ai <fl l l <il (J) l Ul " l «) <il " en ' 48, TD.TMER. " -r--: 'i z <i f- V1 Z z <{ > 3251 l. <J,: L' ' ,1:.5, J 8"7 : : l : hla 95'; S "..) 47 95'; '')' : C Figur 12. Dimensjnerende flm Rødungen. Frutsetning: lukket verføring fra Ustevatn g verløpsterskel på m.h. Tidsskritt 6 timer. 32ala. 00,J 00

23 20 Hvis det frutsettes at det verføres vann fra Ustevatn, 40 m 3 s, blir dimensjnerende tilløpsflm lik denne verføring tillagt flmmen i lkalfeltet. Den rutes gjennm magasinet g avløpsflm g flmvannstand beregnes, under samme frutsetninger sm venfr. Dimensjnerende avløpsflm, frutsatt at bjelkestengslet er fjernet, blir 50.0 m 3 s, dvs lik sjaktkapasiteten, med dimensjnerende flmvannstand ca m.h., dvs flmstigningen blir ca 0.80 m. Se figur 13. Hvis bjelkestengslet står vil dimensjnerende avløpsflm bli 50.0 m 3 s, dvs lik sjaktkapasiteten, med dimensjnerende flmvannstand ca m.h., dvs flmstigningen blir ca 1.53 m. Se figur 14. begge disse tilfeller er kulminasjnsvannstanden avhengig av eventuelle tiltak vedrørende verføring til magasinet eller tapping ut av magasinet sm utføres i dagene etter tilløpsflmmens kulminasjn..1.0 ljl _ "- '" Cl Z X) '" S> "- z > D -<t h2b VANNSTAND 12 a2b TLLØP AVLØP l f (fl <Xl Z lil Z 01 «> <Xl <D. 1 c c.. c l.c j 5". ". :-j;::<:: ::,8. L:: ]:; 1 - in S8. l:l ' 01 S8.l;l :f------, ,---_.-._ -: , 192 TD.TlMER L :,2. l':, (j ;' l 'js8.1r--, Figur 13. Dimensjnerende flm Rødungen. Frutsetning: åpen verføring fra Ustevatn g verløpsterskel på m.h. Tidsskritt 6 timer.

24 21. Ul _ "- '" " Z l er!sl... Z > "' -<t N h2a VANNSTAND t2 a2a TLLØP AVLØP 32t2 32h2a 32a2a ' ci ,, ,, SL J Figur 14. Dimensjnerende flm Rødungen. Frutsetning: åpen verføring fra Ustevatn g verløpsterskel på m.h. Tidsskritt 6 timer. 4.6 Strandefjrd Simulert flm med gjentaksintervall 1000 år fr Strandefjrd er satt sammen av simulerte flmmer fr tre delfelt, se avsnitt 2.2. Simulert flm fr Høvsfjrdfeltet frdeles på delfeltene til magasinene etter relativ areal. Skaleringsfaktrene blir: Strandevatns felt Stlsvatns felt Høvsfjrds lkalfelt Magasindata g avløpskurver fr disse tre magasiner er hentet fra rapprt "Flmberegning Hlsvassdraget". De skalerte flmmene i Strandevatns g Stlsvatns felter rutes gjennm magasinene g avløpsflmmer beregnes. Tilløpsflmmen til Høvsfjrd utgjøres av avløpsflmmene fra Strandevatn g Stlsvatn, flmmen i lkalfeltet samt verføringen fra Varaldsetvatn. verføringen er driftsvannføringen i Hl, 26 m 3 s. Tilløpsflmmen til Høvsfjrd rutes gjennm magasinet g avløpsflm beregnes.

25 Simulert flm fr Ustevatnfeltet frdeles på delfeltene til magasinene etter relativ areal. Skaleringsfaktrene blir: 22 Finsevatns felt Nygårdsvatns lkalfelt 0rterens felt Ustevatns lkalfelt De skalerte flmmene i Finsevatns g 0rterens felter rutes gjennm magasinene g avløpsflmmer beregnes. Tilløpsflmmen til Nygårdsvatn utgjøres av avløpsflmmen fra Finsevatn g flmmen i lkalfeltet. Den rutes gjennm magasinet g avløpsflm beregnes. Tilløpsflmmen til Ustevatn utgjøres av avløpsflmmene fra Nygårdsvatn g 0rteren g flmmen ilkalfeltet. Den rutes gjennm magasinet g avløpsflm beregnes. Denne avløpsflmmen er mindre enn dimensjnerende avløpsflm fr Ustevatn. Simulert flm fr Strandefjrds lkalfelt frdeles på delfelter etter relativ areal. Skaleringsfaktrene blir: Hlsfjrds lkalfelt Ustedalsvatns lkalfelt Strandefjrds lkalfelt Sm nevnt i avsnitt 2.2 regnes det med en frsinkelse av flmmene i Høvsfjrdfeltet g i Ustevatnsfeltet på hhv 6 g 12 timer i frhld til flmmen istrandefjrds lkalfelt. Denne frsinkelse skyldes transprttider i vassdraget. tillegg kmmer frsinkelsen av avløpsflmmene på grunn av dempningen i magasinene. Tilløpsflmmen til Hlsfjrd utgjøres av avløpsflmmen fra Høvsfjrd g den skalerte flmmen i lkalfeltet. Den rutes gjennm magasinet g avløpsflm beregnes. Tilløpsflmmen til Ustedalsvatn utgjøres av avløpsflmmen fra Ustevatn g den skalerte flmmen i lkalfeltet. Den rutes gjennm vatnet g avløpsflm beregnes. Ved denne ruting benyttes magasinarealet 1.16 km 2 g avløpskurve fra den gamle avløpsstasjnen Ustedalsvatn. Dimensjnerende tilløpsflm til Strandefjrd består av avløpsflmmene fra Hlsfjrd g Ustedalsvatn, flmmen ilkalfeltet g verføringer fra Rødungen g bekkeinntakene på driftstunnelen mt Nes kraftverk. Ttal verføring til Strandefjrd blir maksimalt 100 m 3 s. Se figur 15. Dimensjnerende tilløpsflm rutes gjennm magasinet under t frutsetninger, dels at dammens alle fire luker står helt åpne g dels at kun t luker står helt åpne, g avløpsflm g flmvannstand beregnes. Dimensjnerende avløpsflm når fire luker er åpne blir 1003 m 3 s med dimensjnerende flmvannstand m.h., dvs flmstigningen blir 2.66 m. Se figur 16. Dimensjnerende avløpsflm når t luker er åpne blir 1005 m 3 s med dimensjnerende flmvannstand m.h., dvs flmstigningen blir 3.73 m. Se figur 17.

26 23 Vl l "'- :l '" l? ei z g C2 19 " z ei > tcvf le 04 t;ll"p S+.Je\lu,J lu..l {r(j.\'\t(q"' -v\.p l-\<>l,li.j -+-.vl"p U.s;t.dl.. v",t... vrfa..., ",\'3 be'-<l.u';"'\gl'-< v.( ""'i... A.."dl..lV\e.., ei '" N "... " -t-'..., "-.-'--"'--.::-:. ;-;; 7 =: ,;;::::":; _ _.., r r , , , ' TD.TMER. Figur 15. Dimensjnerende tilløpsflm til Strandefjrd med de frskjellige bidragene. N hel VANNSTAND Vl "' :l '" g -:::--- l? "-. :l-' 1 1 -'1 -'1 tcvf 1 ac1- TLLØP AVLØP :: -'1 -'1 -r , " TlD.TMER. 16tc'fl C hc acl Figur 16. Dimensjnerende flm Strandefjrd, fire luker åpne. Tidsskritt 6 timer.

27 24 ei.0 N Ul - "- l }; " z - Cl: s ei u.. Z z..: > ei t ei ' ei N ei. tcvf2 TLLØP 16tcvf2 16hc2 hc2 VANNSTAND,.. ac2 AVLØP :l ,150 z : f l ' z '..: > , Lil TD.TMER., , ,000 '" ' G ' , ac , , Figur 17. Dimensjnerende flm Strandefjrd, t luker åpne. Tidsskritt 6 timer. 5. PÅREGNELG MAKSMAL TLL0PSFLM Påregnelig maksimal tilløpsflm, PMF, kan ikke knyttes til ne bestemt gjentaksintervall. Den fastsettes på grunnlag aven analyse av ugunstige kmbinasjner av meterlgiske g hydrlgiske frhld g beregnes på tilsvarende måte sm dimensjnerende tilløpsflm. øvre deler av Hallingdalsvassdraget er det usikkert m det er en vårsituasjn eller en høstsituasjn sm vil være størst ved PMF. Påregnelig maksimal nedbør, PMP, ver ett døgn vil være ca mm større m høsten enn m våren. Døgnelig snøsmelting kan antas å være ca mm større m våren enn m høsten. Dette skulle tilsi at høstsituasjnen er mest kritisk. Men i slike stre felter g magasiner sm i UsteNesreguleringen, vil det være flmvlumet ver litt lengre tid sm er mest kritisk fr avløpsflmmens størrelse. ver tre døgn er PMP m høsten ca mm større enn m våren, men frdi snøsmeltingen kan frtsette med samme stre intensitet ver lang tid, så lenge snømagasinet er strt nk, vil den større snøsmeltingen m våren ha kmpensert fr nedbørfrskjellen etter tre døgn. tillegg må man regne med et markvannsunderskudd m høsten, sm vil fange pp ne av nedbøren. m våren er dette markvannsunderskudd minimalt.

28 '-T-' _..,,_L 25 Flmdataene viser at de største flmmene har vært bservert m våren. Flmfrekvensanalyser viser gså at de største flmmene sannsynligvis er vårflmmer. gså m nedbørekstremene er størst m høsten g man ikke kan være helt sikker på at ikke gså de aller mest ekstreme flmmene pptrer m høsten, velges det å betrakte PMF sm en vårflm, g beregningen baseres på PMP-data fr våren. De beregnede verdiene fr påregnelig maksimal nedbør, sm presentert i tabell 5, legges til grunn fr et nedbørfrløp. tillegg regnes det med et bidrag fra snøsmelting. Ved PMF regnes det med 20% mer snøsmelting enn under dimensjnerende flm. Det regnes med 36 mm snøsmelting per døgn ved beregning fr de øvre magasinene g 24 mm snøsmelting per døgn ved beregning fr Strandefjrd. Dette er rimelige verdier ut fra den temperatur sm kan frventes ved str nedbør når hele feltene er snødekkete. Ut fra de kmbinerte nedbør-snøsmeltefrløpene simuleres påregnelige maksimale flmmer fr de frskjellige feltene i UstejNes-reguleringen på tilsvarende måte sm ved dimensjnerende flm. Sm eksempel på simuleringene vises den fr Finsevatn i figur 18. Resultatene av simuleringene er sammenfattet i tabell 8..--:. gl VJ N g...j cil > - i. gl! AREAL 71.3 TDSSKRTT 3 NEDB.KRR KM2 TMER 1.00 Q08S. QSM. ei' , r TERSKEL 29.5 ""M TØMMEKNST TME TØMMEKNST TME.er Gl N [!l. <Xl -rl TD.TMER. td l.j Z r.e.cl bfn + Shø$V'i'c\h,, 32pmps vavi{r"i"''::l 32spmfl Figur 18. Simulering av PMF fr Finsevatn. Tidsskritt 3 timer.

29 26 Tabell 8. PMF, simulert flm Varighet 1 døgn 3 døgn m 3 s 1s*km 2 PMF m 3 s 1s*km 2 PMF Q1000 Q1000 Finsevatn Ustevatn, ttal felt Rødungen Strandefjrd, ttalfelt PÅREGNELG MAKSMAL AVL0PSFLM Beregningen av avløpsflmmer fregår på tilsvarende måte sm ved dimensjnerende flm. 6.1 Finsevatn Den i avsnitt 5 simulerte flmmen tilsvarer påregnelig maksimal tilløpsflm til Finsevatn. Den rutes gjennm magasinet g avløpsflm g flmvannstand beregnes, se figur 19. Påregnelig maksimal avløpsflm blir 166 m 3 s med maksimal flmvannstand m.h., dvs flmstigningen blir 0.99 m. sprnf 1 TLLØP 32spmf1 32hpmfl 32apmfl hprnfl VANNSTAND pmfl AVLØP '- gl ::; Ul N "- '" 'b z "; " "'" >- Ul z! rv z : Ul ! Z -...: u- ", > Z! z.';j : > rv ", rv Ul ", rv ", , S... rv' TD.TMER Figur 19. Påregnelig maksimal flm Finsevatn. Tidsskritt 3 timer.

30 Nygårdsvatn Den i avsnitt 5 simulerte flmmen fr Ustevatns ttal felt frdeles etter relativ areal på delfeltene, sm ved dimensjnerende flm. Se avsnitt 4.2. Den skalerte flmmen i Finsevatns felt rutes gjennm magasinet g avløpsflm beregnes. Denne flmmen er mindre enn påregnelig maksimal avløpsflm fr Finsevatn. Påregnelig maksimal tilløpsflm til Nygårdsvatn utgjøres av avløpsflmmen fra Finsevatn g flmmen i lkalfeltet. Den rutes gjennm magasinet g avløpsflm g flmvannstand berenes, se figur 20. Påregnelig maksimal avløpsflm blir 482 mls med maksimal flmvannstand m.h., dvs flmstigningen blir 1.60 m..0 Ul <D '-. '" ::>. Cl '". u. z z "..: > il N q q 0 0. hpmf2 VANNSTAND <:Jpmf2 AVLØP J 32tpmf2 32hpmf pmf2 TLLØP ::> w l l z : Ul z : > D l " g: TD.TMER l l q 32apmf Figur 20. Påregnelig maksimal flm Nygårdsvatn. Tidsskritt 3 timer rteren Den i avsnitt 6.2 skalerte flmmen tilsvarer påregnelig maksimal tilløpsflm til 0rteren. Den rutes gjennm magasinet g avløpsflm g flmvannstand beregnes, se figur 21. Påregnelig maksimal avløpsflm blir 104 m 3 s med maksimal flmvannstand m.h., dvs flmstigningen blir 0.65 m.

31 28 hpmf3 : VANNSTAND "'1,1 rv pmf3 apmf3 i 60. TLLØP AVLØP i 72. i 84. TD.TMER. 321pmf hpmf ,, apmf r,: Figur 21. Påregnelig maksimal flm ørteren. Tidsskritt 3 timer. 6.4 Ustevatn Påregnelig maksimal tilløpsflm til Ustevatn består av flmmen i Ustevatns lkalfelt, avløpsflmmen fra Nygårdsvatn g avløpsflmmen fra ørteren, se figur 22. påregnelig maksimal tilløpsflm rutes gjennm magasinet dels under frutsetning at dammen er lukket g dels at lukene er åpne, se figur 23 g 24. Det regnes ikke med nen verføring ut av feltet. påregnelig maksimal avløpsflm, med lukket dam, blir 625 m 3 s med maksimal flmvannstand m.h., dvs flmstigningen blir 2.64 m. Påregnelig maksimal avløpsflm, med åpne luker, blir 629 m 3 s med maksimal flmvannstand m.h., dvs flmstigningen blir 1.73 m. Sm nevnt i avsnitt 3.2 er avløpsflmmer g flmvannstander usikre fr Ustevatn pga kanalen fra vatnet g ned til dammen. Den vil sannsynligvis virke ppstuende slik at avløpsflmmen g flmvannstanden blir mindre enn beregnet g vannstanden i magasinet blir høyere.

32 29 tprnf 4 pmf4 aprnf2 "pc +-, (lp U" t t vc...l... l"l u;\<v,,\.. v l", f N'j tj '" cl v,< vl"'r 0r"1e,...'-"\ z il'!sl u. z «> i a...1 gl J! i a l! 1 a , TiD.TiMER. Figur 22. påregnelig maksimal tilløpsflm til Ustevatn med frskjellige bidrag. \l "- '" a ei g!s '" u. a z. z «a > t ei a " N ei. 32tpmf4 32hpmf tpmf4 -' TLLØP a hpmf41 VANNSTAND pm141 AVLØP -::l,, aj > z «- a \l " aj z l « > <Li aj l t aj > <l <ri aj > <l _ TD. TMER apmf Figur 23. Påregnelig maksimal flm Ustevatn, lukket dam. Tidsskritt 3 timer.

33 30 c: " l hprnf4a VANNSTAND TLLØP AVLØP C:------ir------,------r-----, , TiD.TiMER. > til Z Z > Ul l l til til l l 32tpmf4x _ _ _ hpmf4a _ _ apmf4a _ Figur 24. Påregnelig maksimal flm Ustevatn, åpne luker. Tidsskritt 3 timer. 6.5 Rødungen Den i avsnitt 5 simulerte flmmen tilsvarer påregnelig maksimal tilløpsflm til Rødungen. Den rutes gjennm magasinet g avløpsflm g flmvannstand beregnes, dels under frutsetning av at det en meter høye bjelkestengslet på verløpet er fjernet g dels at det står. begge tilfeller frutsettes vannstanden å være på HRV= m.h. ved flmmens begynnelse. Påregnelig maksimal avløpsflm, frutsatt at bjelkestengslet er fjernet, blir 44 m 3 s med maksimal flmvannstand m.h., dvs flmstigningen blir 0.39 m. Se figur 25. Påregnelig maksimal avløpsflm, frutsatt at bjelkestengslet står, blir ca 23 m 3 s med maksimal flmvannstand ca m.h., dvs flmstigningen blir ca 1.25 m. Se figur 26.

34 31 Vl - A "- '" ;1. " Z - c S> "- X) z <{ > l... N spmfl 32hpmflb 32apmf1b hpmf1 b VANNSTAND spmfl TLLØP apmfl b AVLØp z <{ ": Vl ": z L) z l <{ > l ": L) l L{) ": L) l ": TlD.TlME Figur 25. Påregnelig maksimal flm Rødungen. Frutsetning: lukket verføring fra Ustevatn g verløpsterskel på m.h. Tidsskritt 6 timer. --=- Vl _ hpmf1a VANNSTAND "- z " - : S> "- z X) z..: > l N spmfl apmfla TLLØP AVLØP 4= r r "," Figur 26. TlD.TMER. ",0 <!J' "," "," z <{ <!J' - Vl <!J' "," z <{ > 0 <!J' "," "," ". <!J "'0 ". '" '" JL:sJrnfl 32hpmfla 32 aprnf la l 4 (,) S ?tC) ]] S:2 15" ' J l 7 '7 958.]30 27 l'j) 958.] fl ] ] ", ' , : Påregnelig maksimal flm Rødungen. Frutsetning: lukket verføring fra Ustevatn g verløpsterskel på m.h. Tidsskritt 6 timer..ge..je. C} C\.000 0_,, C,