FLOMBEREGNING RASJØEN (002.CABB)

Transkript

1 NVE NRGES VASSDRAGS G ENERGIVERK Lars-Evan Petterssn FLMBEREGNING RASJØEN (002.CABB) HYDRLGISK AVDELING NRGES VASSDRAGS- G ENERGIDIREKTRAT BIBLITEK

2 NVE NRGES VASSDRAGS G ENERGIVERK NRGES VASSDRAGS- G ENERGIDIREKTRAT BIBUTEK TITTEL RAPPRT FLMBEREGNING RASJ0EN (002.CABB) SAKSBEHAND LER DAT Lars-Evan Petterssn Hydrlgisk avdeling, Seksjn Vannbalanse RAPPRTEN ER åpen PPDRAGSGIVER PPLAG 15 Hjellnes CWI AS SAMMENDRAG Flmberegning etter bestemmelsene i "Frskrifter fr dammer" er utført fr Råsjøen i Nannestad kmmune, Akershus. Avløpsflmmer g flmvannstander er beregnet ut fra frskjellige frutsetninger når det gjelder dammens tilstand. Det er dels beregnet under frutsetning at damkrna heves slik at flmmen kun går i flmløpene med bjelkestengsler, avløpskurve alternativ 1. Det er dels beregnet under frutsetning at darnkrna på steindammen er på dagens nivå g at flmmen går både i flmløpene med bjelkestengsler g ver damkrna, avløpskurve alternativ 2. I begge tilfeller er det frutsatt at darnkrna på fyllingsdammen heves slik at den aldri kan vertppes, g at det ikke er gjerde eller andre hindringer ver bjelkestengslene eller på damkrna. Det er gså beregnet avløpsflmmer g flmvannstander i tilfelle tilstpping i ene flmløpet med bjelkestengsel, ca 60% tilstpping, avløpskurver alternativ 3 g 4. Resultatet av beregningen ble: DIMENSJNERENDE FLM A vløpskurve, alt. Avløpsflm Flmvannstand m 3 /s m.h. 1. Darnkrna hevet Darnkrna nåvær Darnkrna hevet tilstpping Damkrna nåvær. tilstpping PÅREGNELIG MAKSIMAL FLM Avløpskurve, alt. Avløpsflm Flmvannstand m 3 /s m.h. 1. Darnkrna hevet Damkrna nåvær Darnkrna hevet tilstpping Darnkrna nåvær. tilstpping Flmstigning m ver HRV Flmstigning m ver HRV EMNERDISUBJEcr TERMS ANSVARLIG UNDERSKRIFT PPDRAGS RAPPRT Arne Tllan A vdel ingsdirektør Kntradresse: Middelthunsgate 29 Pstadresse: Pstbks Maj sl Telefn.' Telefax Pstgir : '

3 /' " er "('---)..J J (;.; (;!:;;.., " mslagsbilde: Parti av dam Råsjøen Ft: Hjellnes CWI AS

4 FRRD "Frskrifter fr dammer" ble fastsatt ved kngelig reslusjn av 14. nvember 1980 g gjrt gjeldende fra 1. januar Kapittel 7 i frskriftene beskriver de flmberegninger sm skal utføres i frbindelse med dammer. Hydrlgisk avdeling utfører selv slike flmberegninger, g kntrllerer g gdkjenner flmberegninger sm er utført av andre. Freliggende rapprt beskriver fremgangsmåten g gir resultatene aven flmberegning bestilt av Hjellnes CWI AS fr Råsjøen i Nannestad kmmune, Akershus. sl, mars 1995 /. /' / _.,. " (,; v.{:)..?c-c '+ /. KJell Repp seksjnjef

5 INNHLD Side L INNLEDNING 3 2. DIMENSJNERENDE TILL0PSFLM Flmfrekvensanalyser Hydrlgisk mdell 6 3. MAGASIN G AVL0PSKURVER 8 4. DIMENSJNERENDE AVL0PSFLM 9 5. PAREGNELIG MAKSIMAL TILL0PSFLM PAREGNELIG MAKSIMAL AVL0PSFLM SAMMENDRAG LITTERATUR 15

6 3 1. INNLEDNING Hydrlgisk avdeling ble i brev av fra Hjellnes CWI AS bedt m å utføre flrnberegning fr Råsjøen i Nannestad kmmune, Akershus. Råsjøen ligger i Rmeriksåsene mellm Hakadal g Nannestad, øverst i Rtua, sm er en sideelv til Leira. Dimensjnerende g påregnelig maksimal flm skal beregnes etter bestemmelsene i "Frskrifter fr dammer". Kartet i figur 1 viser det aktuelle nedbørfeltet. I tabell ler de viktigste feltparametrene listet. Effektiv sjøprsent er beregnet eksklusive magasinets sjøareal siden det i første mgang er tilløpsflm sm skal beregnes. Tabell 1. Feltparametre Felt Feltareal Nrmal- Eff. sj ø- Relieffavløp prsent frhld A QN AsE HL (km 2 ) (1/s*km 2 ) (% ) (m/km) Råsjøen Figur 1. Råsjøens nedbørfelt

7 4 2. DIMENSJNERENDE TILL0PSFLM Tilløpsflm er flm til magasinet fra et felt, når det er tatt hensyn til flmdempningen i venfrliggende magasiner g eventuelle verføringer. Dimensjnerende tilløpsflm er den tilløpsflm sm har et gjentaksintervall på 1000 år, Ql000. Denne beregnes enten i hvedsak ut fra frekvensanalyser av bserverte flmmer, eller ut fra nedbør-snøsmeltedata ved bruk aven nedbør-avløpsmdell. Avløpsflm beregnes ved å rute tilløpsflm gjennm magasinet fr å ta hensyn til magasinets g flmavledningsrganenes flmdempende innvirkning. 2.1 Flmfrekvensanalyser Flmfrekvensanalyser er utført fr fem nærliggende målestasjner, se kartet i figur 2. Resultatene fra flmfrekvensanalysene er vist i tabell 2. '-: Figur 2. Hydrlgiske målestasjner

8 5 Tabell 2. Flmfrekvensanalyser VARFLMMER (Januar-Juni) Avløpsstasjn Felt- Antall Varig- Middelflm, areal bs.år het QM Q1000 k:m 2 døgn m 3 /s 1/s*k:m 2 QM Kråkfss l Kringlerdal l Rtua l Hellen bru l Gryta l HØSTFLMMER (Juli-Desember) Avløpsstasjn Felt- Antall Varig- Middelflm, areal bs.år het QM Q1000 k:m 2 døgn m 3 /s 1/s*k:m 2 QM Kråkfss l Kringlerdal l Rtua l Hellen bru l Gryta l Resultatene i tabell 2 viser at middelflm, QM, strt sett er ne høyere fr vårflmmer enn fr høstflmmer. Frhldstallet mellm Q1000 g QM er derimt klart større fr høstflmmer. De mest ekstreme flmmene vil derfr frekmme m høsten. Den klart største bserverte flmmen ved alle fem målestasjnene er flmmen 16. ktber Flmdata fr Rtua skiller seg ut sm mye større enn fr de andre stasjnene. Dette er mistenkelig g det settes et spørsmtlstegn ved hvr riktig vannføringskurven fr Rtua er ved høye flmmer. Middelflm, QM, fr et felt uten avløpsbservasjner kan beregnes ut fra reginale frmler basert på feltparametre. Disse flmfrmler er utledet i "Reginal flmfrekvensanalyse fr nrske vassdrag". Frmlene gjelder imidlertid kun fr felter større enn 50 k:m 2 g bør brukes frsiktig fr felter mindre enn 100 k:m 2 De kan derfr ikke brukes fr det aktuelle feltet. Middelflm fr Råsjøen kan anslås grvt ut fra QM-verdiene fr nærliggende målestasjner. Det er ikke stre gradienter i nedbøren i mrådet g flmverdiene avhenger derfr mest av feltenes karakter. Små felt har vanligvis større spesifikk flm enn stre felt, g likeså har felt med lav sjøprsent større spesifikk flm enn felt med høy sjøprsent. Råsjøen har et mindre felt enn de stasjnene sm det er utført flmfrekvensanalyse fr, unntatt 6.10 Gryta. Gryta har isteden litt større sjøprsent enn Råsjøen. Ut fra dette antas spesifikk middelflm m høsten fr Råsjøen, tilløp, å være i størrelsesrden /s*k:m 2 Sm nevnt synes flmdata fr Rtua å være mis-

9 6 tenkelig høye sammenlignet med flmdata fra øvrige stasjner g det sees brt fra data fra denne stasjn. Faktren QI000/QM er frhldsvis høy på Østlandet. En reginal flmfrekvensanalyse sm er utført, "A reginal fld frequency analysis f Nrwegian catchments", antyder en faktr QI000/QM på 4.8 fr høstflmmer på Østlandet. De analyserte seriene i tabell 2 varierer ne, men gir en faktr på strt sett ne ver 4. Det antas at faktren er et sted mellm 4.3 g 4.8 hvilket gir en spesifikk QI000-verdi fr Råsjøen, døgnrniddel, på mellm ca 690 g ca 960 1/s*km Hydrlgisk mdell QI000 kan sm nevnt gså beregnes ved bruk aven nedbøravløpsmdell. Denne er nærmere beskrevet i rapprten "Hydrlgisk mdell fr flrnberegninger". Det antas at QI000 frårsakes av nedbør med gjentaksintervall 1000 år, MI000. Mdellparametrene er beregnet ut fra frmler basert på feltparametrene effektiv sjøprsent ASE' relieff-frhldet HL g nrmalavløpet QN. Relieff-frhldet HL er definert sm høydefrskjellen i meter mellm 25%- g 75%-passasjen på feltets hypsgrafiske kurve, dividert med feltaksens lengde. De beregnede mdellparametrene er vist i tabell 3. Tabell 3. Mdellparametre Felt Råsjøen Feltareal km Øvre tømme- Nedre tømme- Terskelknst. Kl knst. K2 verdi,t Ekstreme nedbørverdier kan beregnes etter en metde sm Det Nrske Meterlgiske Institutt, DNMI, har beskrevet i blant annet rapprten 21-92, "Manual fr beregning av påregnelige ekstreme nedbørverdier". Ut fra antatt nrmal årsnedbør fr feltet på 950 mm ble nedbør med gjentaksintervall 1000 år, MI000, g påregnelig maksimal nedbør, PMP, beregnet. Arealreduserte ekstreme nedbørverdier fr høstmånedene, hvr det er tatt hensyn til feltstørrelsen, er vist i tabell 4. Tabell 4. Arealredusert ekstrem nedbør fr frskjellige varigheter, høstnedbør Varighet (timer) MI000 (mm) PMP (mm) Et nedbørfrløp basert på MI000-verdiene knstrueres med tids-

10 7 skritt 2 timer. Ut fra dette nedbørfrløp simuleres flm sm antas å ha gjentaksintervall 1000 år fr Råsjøens felt. Se figur 3. Størrelsen på en flm er avhengig ikke bare av nedbørens størrelse men gså av hvr fuktig feltet er før nedbøren kmmer. Hvis det regnes med mettet felt når nedbør med gjentaksintervall 1000 år kmmer, er det fare fr at den flm sm simuleres har et gjentaksintervall sm er større enn 1000 år. på Østlandet er det rimelig å regne med et markvannsunderskudd i frkant av nedbørsituasjnen. I dette tilfelle er det regnet med et markvannsunderskudd på 15 mm. Simulert flm fr Råsjøen får da et døgnrniddel på 15.2 m 3 /s eller 956 l/s*km 2, g en kulminasjnsvannføring på 21.5 m 3 /s eller 1354 l/s*km 2,..., III "J ::;:;: '-"' n..!si...j <: AREAL 15.9 KM2 TERSKEL 16.4 MM TIDSSKRITT 2 TIMER TØMMEKNST l/time NEDB.KRR 1.00 TØMMEKNST /TIME QSIM. III,..., Ne-dDr N :::; :::; 3 G;)l 00 Vanlf<'r;" 2.eD ei :: J. ".;',; c ( 00 3.rD!SI ] m 4.;:;00 N. De (. W, z s h,( ei u',' :1' ld III L t"',' : :'7-0 I'. f < - :4 't 2 e,r,(, 7.00(' I _ 61, 7 ll 7.00l ei 6.)" III N f 9S<t., '. ei TID.TIMER. : 7 «Figur 3. Simulering av Q1000 fr Råsjøen. Tidsskritt 2 timer. Den spesifikke døgnmiddelvannføringen ut fra simulering i nedbør-avløpsmdell verensstemmer brukbart med hva sm i avsnitt 2.1 ble anslått ut fra flmdata fra nærliggende målestasjner. Simulert flm antas derfr å representere dimensjnerende tilløpsflm g benyttes fr beregning av avløpsflm g flmvannstand.

11 8 3. MAGASIN G AVL0PSKURVER Fr å beregne avløpsflmmer rutes tilløpsflmmer, tillagt eventuelle verføringer, gjennm magasinet. Flmdempningen avhenger bl.a. av magasinets størrelse g flmavledningsrganenes kapasitet, dvs. avløpskurven. Ved rutingen, sm utføres ved bruk av et dataprgram ved Hydrlgisk avdeling, frutsettes magasinvannstanden ligge på HRV ved flmmens begynnelse. Den magasinstørreise sm er interessant ved flrnberegning er vlumet ver HRV. Magasinet beskrives av vlumet ved t frskjellige vannstander. Verdiene kan tas ut fra en magasinkurve eller beregnes ut fra sjøarealet ved HRV. Fr Råsjøen er magasinarealet planimetrert på kart i målestkk 1: g funnet å være 0.86 km 2 HRV er antatt å være på m.h. Damkarakteristika er funnet fra damtegninger g ligger til grunn fr beregningen av avløpskurver. verløpskeffisientene er fastsatte delvis etter drøfting med Vassdragssikkerhetsseksjnen. Det er ikke regnet med nen tapping gjennm luker, men flmmen frutsettes gå i flmløp g eventuelt ver damkrna. Dammen ved Råsjøen består aven steindam med t flmløp utstyrte med bjelkestengsler g en fyllingsdam. Bjelkestengslene har terskel på HRV, m.h., sammenlagt lengde 3.7 m (2.2 g 1.5 m) g verløpskeffisient 1.8. Damkrna på steindammen ligger på m.h. med lengden 44.3 m g verløpskeffisienten Fyllingsdammen er ca 50 m lang g er på samme nivå sm steindammen. Det regnes med t frskjellige alternativer fr dammens utfrming i fremtiden ved beregning av avløpsflmmer g flmvannstander. Ved begge alternativer frutsettes damkrna på fyllingsdammen å heves slik at den delen av dammen aldrig kan vertppes. Det frutsettes gså at det ikke er gjerde eller andre hindringer ver steindammen g bjelkestengslene. Alternativ 1. Damkrna på steindammen heves slik at flmmen kun går i bjelkestengslene, både ved Q1000 g PMF. Avløpskurven blir: Q = ( H ) < H Alternativ 2. Damkrna på steindammen er på dagens nivå slik at flmmen går i bjelkestengslene g ver damkrna. Avløpskurven blir: Q Q H ) H ) < H < s H på grunn av at bjelkestengslene er smale, er det fare fr tilstpping ved stre flmmer. Det regnes derfr gså med t alternativer med ca 60% tilstpping, dvs at kun det ene bjelkestengslet, 1.5 m, er åpent under flm.

12 9 Alternativ 3. Darnkrna på steindammen heves slik at flmmen kun går i ett av bjelkestengslene, mens det andre er tilstppet, både ved Q1000 g PMF. Avløpskurven blir: Q = 2. 7 ( H ) < H Alternativ 4. Darnkrna på steindammen er på dagens nivå slik at flmmen går i ett av bjelkestengslene, mens det andre er tilstppet, g ver damkrna. Avløpskurven blir: Q Q H ) H ) < H < s H Det er ikke nen verføringer til Råsjøens nedbørfelt. 4. DIMENSJNERENDE AVL0PSFLM Den i avsitt 2.2 simulerte flmmen med gjentaksintervall 1000 år fr Råsjøens felt tilsvarer dimensjnerende tilløpsflm. Den rutes gjennm magasinet g avløpsflm g flmvannstand beregnes fr frskjellige alternative avløpskurver. Under frutsetning at darnkrna på steindammen heves slik at flmmen kun går i bjelkestengsler, avløpskurve alternativ 1, blir dimensjnerende avløpsflm 8.2 m 3 /s med dimensjnerende flmvannstand m.h., dvs flmstigningen blir 1.15 m. Se figur 4. Darnkrna må altså være høyere enn m.h. c: Vi'N "' "'- t<) <.:) ei z N er a '"- z z "' 4: - 53 TILLØP h 1 VANNSTAND 01 (.988 S 41', '. j:, fci LIS ";41 4 J, 43S 9t? '] 436 L 42<, 4J" ""01 i F, l'; 09') l'l.l54 S ".10' 0'] /14 :49 "' c: -I====:::::::=----;--=;-,--_... _.---,-_..----,-_._._,,---. \" I ","J' 72.\" a ' 729 S, J L.,,4 I 3;:;.6' , ,}G Gl. D '6.60E 2J(I 041 '" 77) 618 4H TID.TIMER. Figur 4. Dimensjnerende flm Råsjøen, avløpskurve 1. Tidsskritt 2 timer.

13 10 Under frutsetning at damkrna på steindammen er på dagens nivå slik at flmmen går både i bjelkestengsler g ver damkrna, avløpskurve alternativ 2, blir dimensjnerende avløpsflm 8.8 m 3 /s med dimensjnerende flmvannstand m.h., dvs flmstigningen blir 1.14 m. Se figur 5. s3 TILLØP 1Il- h2 VANNSTAND 02 P Vi'N l- '" '" '" " :::i: 0_603 z '.J «",' I Ul Z N Z ii' '" Z «rv u. ",' Z : Z III 2l.n «'" l III I 48. ",,,,. "' '0' i --, ' TID_TIM ER_ Figur 5. Dimensjnerende flm Råsjøen, avløpskurve 2. Tidsskritt 2 timer. 0_ (,,988 12', H_3J n , 69 "'.7}) 8_91"' 7_; ' 6 _ 311 ":, _ 991 J _704 43') _ SJ3 3 ') _(,91 0".80,; 4}S_' _ _ ) _ ) _ _ , _231 0_ 'S J _ a.701 S S.S a )9 7.2Bl _ _ 466 Under frutsetning at damkrna på steindammen heves slik at flmmen kun går i ett av bjelkestengslene, mens det andre er tilstppet, avløpskurve alternativ 3, blir dimensjnerende avløpsflm 5.2 mls med dimensjnerende flmvannstand m.h., dvs flmstigningen blir 1.55 m. Se figur 6. Damkrna må altså være høyere enn m.h. s3 TILLØP III h3 VANNSTAND 03 AVLØP Vi'N " 3(,,-;"3 36h ' :::i: l, ,010 j, N : J '.699.2}9 '" u. Z Z III «III ) S ) _ ') Bl S (I , ] nb ( Figur 6. Dimensjnerende flm Råsjøen, avløpskurve 3. Tidsskritt 2 timer.

14 11 Under frutsetning at damkrna på steindammen er på dagens nivå, slik at flmmen går i ett av bjelkestengslene, mens det andre er tilstppet, g ver damkrna, avløpskurve alternativ 4, blir dimensjnerende avløpsflm 8.7 m 3 /s med dimensjnerende flmvannstand m.h., dvs flmstigningen blir 1.29 m. Se figur 7. s3 TILLØP 1I1 h4 VANNSTAND 04 Ul'" I'l '00 "" ::z '' '-./0 '? (; l N i '' '" '? c. Z, z.ni ry «I '' I i I ei -1 '? z «f III Z Z «J6h4 36a4. )C 0.000,:,, '0 " 0;0 " 4 ls.,n 0;6 :1', 'Jr,' l '-, 'i"i' r) 040 S ',Rl 0.06? I') "'') :?J9., " 81', ':<1: l L' 14H 140b 06 2''1 l 9\1'1 nl. 4;'' r,.s3s ,6 62R t,'- 43f).6,,1 5 6) ]\1 8 E -;. J"j I1 6 -f, =====----, ,:.,;",=r--= I , VJ " 72' n6.77s 43(, 75R S.58) 5.2S3 TID.TIMER, Figur 7. Dimensjnerende flm Råsjøen, avløpskurve 4. Tidsskritt 2 timer. 5. PÅREGNELIG MAKSIMAL TILLØPSFLM Påregnelig maksimal tilløpsflm, PMF, kan ikke knyttes til ne bestemt gjentaksintervall. Den fastsettes på grunnlag aven analyse av ugunstige kmbinasjner av meterlgiske g hydrlgiske frhld g beregnes på tilsvarende måte sm dimensjnerende tilløpsflm. De beregnede verdiene fr påregnelig maksimal nedbør, PMP, i tabell 4, legges til grunn fr et nedbørfrløp. I tillegg må det regnes med et bidrag fra snøsmelting. Basert på meterlgiske bservasjner ved klimastasjn 1785 ÅS antas temperaturen under str nedbør i nvember, når feltet kan antas å være snødekket, å kunne være sec i Råsjøens felt. Med en graddagsfaktr på 3 mm/cc * døgn, sm er anbefalt fr skgdekkete mråder, anslås snøsmeltebidraget til 15 mm vann/døgn. Ut fra det kmbinerte nedbør-snøsmeltefrløpet simuleres påregnelig maksimal flm i Råsjøens felt på tilsvarende måte sm dimensjnerende flm. Se figur 8.

15 12 l " r<). AREAL 15.9 KM2 TERSKEL 16.4 MM TIDSSKRITT 2 TIMER TØMMEKNST /TIME NEDB.KRR 1.00 TØMMEKNST /TIME QSIM. r-. ::;; IJ ed 'c... v.,(",. s".s"'tll;, et: '-"' a.. &...J «r<) N LUID TID.TIMER. ei!si L{) CD ei t{) w z 36prnps: 36i1pmf B : :4.00:l S B ) ) S J Figur 8. Simulering av PMF fr Råsjøen. Tidsskritt 2 timer. påregnelig maksimal tilløpsflm fr Råsjøen får da et døgnmiddel på 33.6 m 3 /s eller 2114 l/s*km 2, g en kulminasjnsvannføring på 46.6 m 3 /s eller 2928 l/s*km 2 Tilløpsflmmens kulminasjn er 116% større ved PMF enn ved Q1000, g døgnmiddelvannføringen er 121% større ved PMF enn ved Q PÅREGNELIG MAKSIMAL AVLØPSFLM Beregningen av påregnelig maksimal avløpsflm fregår på tilsvarende måte sm ved dimensjnerende flm. Den simulerte påregnelige maksimale tilløpsflmmen fr Råsjøens felt rutes gjennm magasinet g avløpsflm g flmvannstand beregnes fr frskjellige alternative avløpskurver. Under frutsetning at damkrna på steindammen heves slik at flmmen kun går i bjelkestengsler, avløpskurve alternativ 1, blir påregnelig maksimal avløpsflm 22.1 m 3 /s med maksimal flmvannstand m.h., dvs flmstigningen blir 2.23 m. Se figur 9. Damkrna må altså være høyere enn m.h.

16 13 Ul "- l P') :::! I (Sl '" U- Z z..: :1 N hprnf 1 VANNSTAND spmf aprnf 1 TILLØP AVLØP -l--:::::::;;c=::::...,..-====----_.. --_., , , ) TID TIMER. :::! III z 4: f Ul z r-- P') P') Il) 36r;pmf ,06) ] < B l hpmfl S.526 4) S )7. Jl 4" ) ) ) ) )7.587.( ) a 4J }7.J ) "pmfl " H ] U U Figur 9. Påregnelig Tidsskritt maksimal 2 timer. flm Råsjøen, avløpskurve 1. Under frutsetning at damkrna på steindammen er på dagens nivå slik at flmmen går både i bjelkestengsler g ver damkrna, avløpskurve alternativ 2, blir påregnelig maksimal avløpsflm 32.7 m 3 /s med maksimal flmvannstand m.h., dvs flmstigningen blir 1.56 m. Se figur 10. Il) Ul "- P') :::;; '-' '-' ei Z '<t '" (Sl U- Z Z ei 4: P') N hpmf VANNSTAND 24. spmf aprnf2 TILLØP AVLØP ",. :::;; J611pmt ":I l'.j ' Z ",' 4: ;? f Ul 4.3)2 "' Z ":I",. Z : l' l' ",' ;? H.196 ry J ":I l' "" 28.6H ":I \l'"" 20.9) ' It)' ":I l' ll301 It)' '" ":I \l' :)'1 \l' ":Ilt)' 72. \l' 16hpmt2 36e.prnf ) S ) Un 437.0H )7.049 ) ) ) U a BH 17 9" 4) G B G.756 U.588 G.7n 12.!J TID.TIMER. Figur 10. Påregnelig Tidsskritt maksimal 2 timer. flm Råsjøen, avløpskurve 2.

17 14 Under frutsetning at damkrna på steindammen heves slik at flmmen kun går i ett av bjelkestengslene, mens det andre er tilstppet, avløpskurve alternativ 3, blir påregnelig maksimal avløpsflm 15.0 m 3 /s med maksimal flmvannstand m. h., dvs flmstigningen blir 3.13 m. Se figur 11. Damkrna må altså være høyere enn m.h. ei V1 l "'- t') ;:,; l') Z '" IS! "- Z Z..: spmf TILLØP hprnf3 VANNSTAND aprnf3 AVLØP ::i,,?'b 36.. pmf 36hplllf) 36/'lpmt3 \' D ' Z : i ,,?'b V '<I \' Z 6.0l , Z < '" il '" "? \' t') ". "? ) 10."91 \" 43B N H ",..S. ss '" 4JS.5SJ "? ' I '" \' 438.5S s L "?'" s 60) \" ns ' <la <6) I <l, '" 5n '" 14 I "?,,, \' TID.TIMER. Figur 11. Påregnelig maksimal flm Råsjøen, avløpskurve 3. Tidsskritt 2 timer. V1 "'- t') ;:,; l') '" IS! "- Z Z..: spmf TILLØP hprnf4 VANNSTAND aprnf4 AVLØP l ;:,; J6Gpmf 36hpm[4 36apm[4 1' t') Z 4] '<I..: $ f- ) 06) V1 4.3J2 '<I Z Z 43S.6H : ) l u:i ", t') I'l '<I n J.361 JL :';.152 ) ) N Hl , fli en 4) I'l H '<I " '( U) I t TID TIMER. Figur 12. Påregnelig maksimal flm Råsjøen, avløpskurve 4. Tidsskritt 2 timer.

18 15 Under frutsetning at darnkrna på steindammen er på dagens nivå, slik at flmmen går i ett av bjelkestengslene, mens det andre er tilstppet, g ver darnkrna, avløpskurve alternativ 4, blir påregnelig maksimal avløpsflm 32.8 m 3 /s med maksimal flmvannstand m.h., dvs flmstigningen blir 1.67 m. Se figur SAMMENDRAG Resulterende avløpsflmmer, flmvannstander g flmstigninger ver HRV fr de frskjellige avløpskurvene er sammenfattet i tabell 5. Tabell 5. Resultater av flmberegning fr Råsjøen Dimensjnerende flm Avløpskurve, alt. Avlørsflm Flmvannstand Flmstigning m /s m.h. m ver HRV 1. Darnkrna hevet Darnkrna navær Darnkrna hevet tilstpping Darnkrna nåvær.. tilstpping Påregnelig maksimal flm Avløpskurve, alt. Avlørsflm Flmvannstand Flmstigning m /s m.h. m ver HRV 1. Darnkrna hevet Darnkrna navær Darnkrna hevet tilstpping Darnkrna nåvær. tilstpping LITTERATUR ED/NVE: 1981: Frskrifter fr dammer. Universitetsfrlaget. DNMI: 1992: Manual fr beregning av påregnelige ekstreme nedbørverdier. Rapprt nr. 21. KLIMA.

19 16 NVE: 1978: NVE: 1983: NVE: 1986: Reginal flmfrekvensanalyse fr nrske vassdrag. Rapprt nr.2, Hydrlgisk avdeling. Hydrlgisk mdell fr flrnberegninger. Rapprt nr.2, Hydrlgisk avdeling. Beregning av dimensjnerende g påregnelig maksimal flm. Retningslinjer. V-publikasjn nr.l, Vassdragsdirektratet. Universitetet i sl: 1993: A reginal fld frequency analysis f Nrwegian catchments. Reprt n.86, le Einar Tveit, Institutt fr gefysikk.

20 Denne serien utgis av Nrges vassdrags- g energiverk (NVE) Adresse: Pstbks 5091 Majrstua, 0301 sl I 1995 ER FØLGENDE RAPPRTER UTGITT: Nr Nr 2 Nr 3 Nr 4 Nr 5 Nr 6 Nr 7 Nr 8 Nr 9 Nr 10 Nr 11 Nr 12 Nr 13 Nr 14 Nr 15 Lars-Evan Petterssn: Flmberegning Fssheimselva (087.B1Z). (11 5.) Jim Bgen g Rlf Tre ttesen: Suldalslågens sedimentkilder. (17 s.) Lars-Evan Petterssn: Flmfrekvensanalyser fr Vestlandet. (15 s.) Bjarne Krkli: Flmberegning fr Finnbuavatn (036.CE) g Vasstølvatn (036.CC). (19 s.) Randi Pytte Asvall: Mel kraftverk. Vanntemperatur i Vetlefjrdelva etter utbygging. (17 s.) Bjarne Krkli: Flmberegning fr Austre g Vestre Middyrvatn (036.G). (19 s.) Bjarne Krkli: Flmberegning fr Vtnamagasinet (036.F). Freløpig rapprt. (12 s.) Leif J. Bgetveit: Vannføringsbservasjner i Hlbekken. (3 s.) le Einar Tveit g Hege Hisdal: Disaggregatin f large scale climatlgical infrmatin. (14 s.) Einar Sæterbø: Fisketiltak i Litledalselva. (10 s.) Rune Dahl, Hans tnes g Frde Trengereid: Årsrapprt fr Nrges vassdrags- g energiverks (NVEs) havarigruppe. (19 s.) Truls Erik Bønsnes g Jim Bgen: Sedimenttransprt i Sgna, Vikka g Risa ved Gardermen hvedflyplass i (23 s.) Lars-Evan Petterssn: Flmberegning Sviland Kraftverk (029.2Z). (16 s.) Bjarne KjølImen: Massebalansemålinger Trllbergdalsbreen (161.F) Sluttrapprt. (27 s.) Lars-Evan Petterssn: Flmberegning Råsjøen (002.CABB). (16 s.)