SULDALSLÅGEN MILJØRAPPORT NR. 3

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SULDALSLÅGEN MILJØRAPPORT NR. 3"

Transkript

1 SULDALSLÅGEN MILJØRAPPORT NR. 3 TITTEL: ÅRSRAPPORTER 1999 FYSISKE FORHOLD SAMMENDRAG: Denne rapporten består av årsrapporter for 1999: Anundskås., I.: Hydrologiske forhold i Suldalsvassdraget i s. + vedlegg. Fra Statkraft Engineering. Bogen, J. og Bønsnes, T.E.: Sedimenttransport og substratforhold i Suldalslågen, resultater s. Fra Norges vassdrags- og energidirektorat. ABSTRACT: This report consists of annual reports for 1999 in Norwegian, about physical conditions: Anundskås., I.: Hydrological conditions in the Suldal watercourse From Statkraft Engineering. 25 pp. + appendices. Bogen, J. & Bønsnes, T.E.: Sediment transport and substrate conditions in Suldalslågen, results From the Norwegian Water Resources and Energy Directorate. 29 pp. EMNEORD: Hydrologi, vanntemperatur, sedimenter, Suldalslågen, Ulla-Førre OPPDRAGSGIVER: Statkraft SF ISBN ISSN

2 RAPPORT KONTORADRESSE: POSTADRESSE: TELEFON: TELEFAKS: Veritasveien 26, Postboks 191, 1322 HØVIK Dato: 25/ Rapport nr.: Prosjektnr.: S0009G Oppdragsgiver: Statkraft SF Hydrologiske forhold i Suldalsvassdraget i 1999 Emneord: Ulla-Førre, vannføring, vannstand, vanntemperatur, Suldalslågen Kort sammendrag: I denne rapporten blir de hydrologiske forholdene i Suldalsvassdraget i 1999 beskrevet. Generelt sett var 1999 et fuktigere år enn 1998, med mer avrenning, høyere flomvannføringer i vassdraget og høyere produksjon i anleggene. Den kraftigste flomhendelsen i vassdraget kom i overgangen november/desember, grunnet et kraftig nedbørtilfelle i området. Driftsdata fra kraftverkene, vannføringer i Suldalslågen og i sidebekker, samt avrenning fra de uregulerte restfeltene til Suldalsvatn og Suldalslågen presenteres i rapporten.dessuten vises magasinfylling for Suldalsvatn, Blåsjø og Sandsavatn. Videre presenteres snømålingsresultater fra 600 og 1000 meters nivå. Temperatur og nedbør fra den automatiske klimastasjonen ved Prestvika er vist. Til slutt i rapporten er vanntemperaturer fra Suldalslågen og to uregulerte sidebekker presentert. En del av årets måleresultater er sammenliknet med målingene i fra I mars 1998 ble det gitt et nytt manøvreringsreglement for Suldalslågen som skal gjelde fram til og med Denne rapporten tar derfor i hovedsak for seg data fra de to siste årene hvor manøvreringsreglementet har vært likt. Utarbeidet av: Kontrollert av: Inge Anundskås Jan Petter Magnell

3 Ulla-Førre - Rådgivning 2 Hydrologiske forhold i Suldalsvassdraget i 1999 INNHOLD 1. INNLEDNING HYDROLOGISKE FORHOLD REFERANSESTASJONEN STORDALSVATN DRIFTSVANNFØRINGER/FLOMTAP RØLDAL - SULDAL (RSK) DRIFTSVANNFØRINGER/FLOMTAP ULLA-FØRRE Saurdal pumpekraftverk Kvilldal kraftverk Hylen kraftverk AVRENNING FRA RESTFELTET TIL SULDALSVATN VANNFØRING I SULDALSLÅGEN VANNFØRING I TO SIDEBEKKER TIL SULDALSLÅGEN BLÅSJØ SANDSAVATN SNØFORHOLD TEMPERATUR- OG NEDBØRDATA VANNTEMPERATURER Vedleggsliste MANØVRERINGSREGLEMENT FOR ULLA-FØRRE, Statkraft Engineering as

4 Ulla-Førre - Rådgivning Hydrologiske forhold i Suldalsvassdraget i 1999 Statkraft Engineering as 3

5 Ulla-Førre - Rådgivning 4 Hydrologiske forhold i Suldalsvassdraget i INNLEDNING Det har vært to vannkraftutbygginger i Suldalsvassdraget. Røldal-Suldal utbyggingen (Norsk Hydro) på 1960-tallet og Ulla-Førre utbyggingen (Statkraft) på 1980-tallet. Den første utbyggingen omfattet vassdragets østligste områder, og førte til en halvering av vårflommen i Suldalslågen, mens vannføringen vinterstid økte betydelig. Røldal-Suldal utbyggingen ble gjennomført for å skaffe strøm til aluminiumsproduksjon, og det var derfor viktig med en stabil kraftproduksjon, som igjen har medført at driftsvannføringen gjennom Hydros kraftverk i Suldal har variert lite gjennom året. Ulla-Førre utbyggingen medførte at tilsiget til Suldalsvatn økte med i middel 64 %, på grunn av overføring av vann fra Blåsjø på 1000 meters nivå og en rekke mindre felter på 600 meters nivå. Kraftproduksjonen har en nokså klar sesongmessig variasjon. Den er størst i novemberapril, eller på den tiden av året hvor normalt kraftetterspørselen og kraftprisene er størst. Produksjonen har vært lavest i juni og juli. Det har blant annet skyldtes at Hylen kraftverk, som utnytter fallet fra Suldalsvatn til Hylsfjorden, i henhold til manøvreringsreglementet normalt har skullet stå i disse månedene. Ved hjelp av Saurdal pumpekraftverk kan vann pumpes fra 600 meters nivå til Blåsjø. Pumping forekommer hyppigst i juni og juli. Utbyggingen har ført til nye store endringer i vannføringsregimet i Suldalslågen. Vintervannføringen er redusert i forhold til under Røldal-Suldal utbyggingen og holdes nå på minimum 12 m³/s ut av Suldalsvatn. Uregulert kunne vannføringen periodevis bli betydelig lavere enn dette. Regn og snøsmelting i Suldalslågens restfelt medfører imidlertid at vannføringen nederst i lågen fortsatt kan bli over 100 m³/s, også om vinteren. Også høstflommene ut av Suldalsvatn ble kraftig redusert som følge av Ulla-Førre utbyggingen I denne rapporten blir de hydrologiske forholdene i Suldalsvassdraget i 1999 beskrevet. Driftsdata fra kraftverkene, vannføringer i Suldalslågen og i sidebekker samt avrenning fra de uregulerte restfeltene til Suldalsvatn og Suldalslågen er presentert. Magasinfylling er vist for Suldalsvatn, Blåsjø og Sandsavatn, hovedmagasinet på 600 meters nivå. Videre presenteres snømålingsresultater fra 600 og 1000 meters nivå. Temperatur og nedbør fra den automatiske klimastasjonen ved Prestvika er vist var det første hele året stasjonen var i drift. Til slutt i rapporten er vanntemperaturer fra Suldalslågen og to uregulerte sidebekker presentert for de to siste årene. En del av årets måleresultater er sammenliknet med målingene i fra i fjor. I mars 1998 ble det gitt et nytt manøvreringsreglement for Suldalslågen som skal gjelde fram til og med Statkraft Engineering as

6 Ulla-Førre - Rådgivning 5 Hydrologiske forhold i Suldalsvassdraget i 1999 Det ble derfor funnet hensiktsmessig å sammenlikne de år hvor manøvreringsreglementet har vært likt. Manøvreringsreglementet er lagt ved rapporten. I reglementet er avløpsstasjonen Stordalsvatn i Etneelva tatt inn som referansestasjon, og vannføringen ved denne stasjonen er også vist i denne rapporten. For mer detaljerte kommentarer vedrørende tidligere år, samt en grundigere innføring i de hydrologiske forholdene i Suldalsvassdraget, henvises til tidligere rapporter (Holmqvist 1997 og Holmqvist og Bjørkenes 1998) og (Magnell og Einan, 1999) Statkraft Engineering as

7 Ulla-Førre - Rådgivning 6 Hydrologiske forhold i Suldalsvassdraget i HYDROLOGISKE FORHOLD 1999 Generelt sett var 1999 et fuktigere år enn 1998, med mer avrenning, høyere flomvannføringer i vassdraget og høyere produksjon i anleggene. Den kraftigste flomhendelsen i vassdraget kom i overgangen november/desember, grunnet et kraftig nedbørtilfelle i området. Tilfellet medførte døgnnedbør over 90 mm målt ved Prestvika nedbørstasjon (se figur 22). Det medførte blant annet en kraftig økning i magasinvannstanden i Suldalsvatn, samt noe spill/flomtap ved Suldal 2 og Hylen kraftverk og overløp i Mosvatn. Hendelsen ga også en høy avrenning i Suldalslågens og Suldalsvatns restfelt. 2.1 Referansestasjonen Stordalsvatn I mars 1998 ble det vedtatt et nytt manøvreringsreglement for Suldalslågen. Ifølge reglementet skal varigheten av lavvannsperioden i Suldalslågen for årene bestemmes av vannføringsforholdene i referansefeltet Stordalsvatn. Data fra referansestasjonen 41.1 Stordalsvatn i Etneelva viser at årsavløpet i 1999 var 118 % av middelet for perioden Avløpet i 1999 var jevnt høyere enn for perioden , med unntak av høstmånedene august til oktober og mai, hvor avløpet i 1999 lå under normalperioden. Månedsmidlene for 1999 og er vist nedenfor, i tabell 1. Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År Tabell 1: Middelvannføring (m 3 /s) for VM 41.1 Stordalsvatn. Døgnmiddelvannføringer for 1999 og 1998 er vist i figur 1. Høyeste døgnmiddelvannføring i 1999 var i slutten av november med 89 m³/s. Midlere årsflom ved Stordalsvatn er 78 m³/s. Laveste vannføring var i slutten av august med 2,7 m³/s. Den midlere årlige 1-døgns minimumsvannføringen er 1,0 m 3 /s. Det var således ingen store flommer eller spesielt vannfattige perioder i Etneelva i Lavvannsperioden i Suldalslågen skal avsluttes når vannføringen ut av Stordalsvatn har vært minst 7,4 m³/s, som er midlere vannføring for april basert på perioden , i fem sammenhengende døgn.. I 1999 var vannføringen ut av Stordalsvatn større enn 7,4 m³/s så tidlig at lavvannsperioden ble avsluttet 11. april, som er tidligste dato for lavvannsperiodens slutt. Mens høyeste vannføring i 1999 opptrådde i slutten av november, inntraff høyeste vannføring i 1998 i slutten av februar. Vannføringen i begynnelsen av april var også lavere i april 1998, slik at slutten på lavvansperioden i Suldalslågen ikke ble satt før den 30. april. Statkraft Engineering as

8 Ulla-Førre - Rådgivning 7 Hydrologiske forhold i Suldalsvassdraget i 1999 m³/s jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur 1: Vannføring ved VM 41.1 Stordalsvatn, 1998 og 1999 Statkraft Engineering as

9 Ulla-Førre - Rådgivning 8 Hydrologiske forhold i Suldalsvassdraget i Driftsvannføringer/flomtap Røldal - Suldal (RSK) Gjennom hele 1999 har det vært nokså stabile driftsvannføringer fra kraftverkene Suldal I og II. Summen av avløpene fra kraftverkene har stort sett variert mellom 40 og 80 m³/s. Størst tilsig til Suldalsvatn fra dette området hadde en i slutten av november med nærmere 106 m³/s et par dager. Dette skyltes en kraftig nedbørhendelse, som ga tre døgn med flomtap i slutten av november ved RSKs anlegg. I figur 2 finnes driftsvannføringer på døgnbasis fra 1999 for Suldal I og Suldal II, samt spill og flomtap. Kurvene er summert slik at totaltilførselen til Suldalsvatn fra RSK hver dag framkommer. m³/s SULDAL 2 Spill/flom SULDAL 1 Spill/flom SULDAL 2 KR.V. SULDAL 1 KR.V jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur 2: Driftsvannføring, flom og spill ved Suldal 1 og 2, 1999 Statkraft Engineering as

10 Ulla-Førre - Rådgivning 9 Hydrologiske forhold i Suldalsvassdraget i Driftsvannføringer/flomtap Ulla-Førre I denne rapporten er driftsdata bare presentert for de tre kraftverkene som direkte influerer på forholdene i Suldalsvatn og Suldalslågen. Det betyr at det ikke er vist driftsdata fra Hjorteland eller Stølsdal Saurdal pumpekraftverk Produksjonen i Saurdal kraftverk var i % av produksjonen i Det medførte at i løpet av hele året ble 1076 mill. m³, eller i middel 34.1 m³/s, tilført Suldalsvatn fra Blåsjø. Totalt ble det pumpet 34 mill. m³ fra 600 meters nivå til Blåsjø, det utgjør bare om lag 29 % av pumpet vannvolum i I figur 3 er driftsvannføring og pumpevannføring vist på døgnbasis. Pumpevannføringen er satt av som negative verdier. Figur 4 viser de tilsvarende tallene fra m³/s SAURD. KR.VERK SAURD. PUMPE jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur 3: Drifts- og pumpevannføring (døgnmidler) for Saurdal i 1999 Statkraft Engineering as

11 Ulla-Førre - Rådgivning 10 Hydrologiske forhold i Suldalsvassdraget i 1999 m³/s SAURD. KR.VERK SAURD. PUMPE 25 0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur 4: Drifts- og pumpevannføring (døgnmidler) for Saurdal i Kvilldal kraftverk I middel for hele 1999 var driftsvannføringen i Kvilldal kraftverk 74 m³/s. Det tilsvarer 130 % av driftsvannføringen i 1998, som var et år med lav produksjon. Høyest produksjon i 1999 inntraff i slutten av november hvor driftsvannføringen nærmet seg 210 m³/s. I figur 5 er driftsvannføringene i 1999 vist og i figur 6 finnes driftsvannføringer fra 1998 Statkraft Engineering as

12 Ulla-Førre - Rådgivning 11 Hydrologiske forhold i Suldalsvassdraget i 1999 m³/s jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur 5: Driftsvannføringer (døgnmidler) ved Kvilldal kraftverk i m³/s jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur 6: Driftsvannføringer (døgnmidler) ved Kvilldal kraftverk, 1998 Statkraft Engineering as

13 Ulla-Førre - Rådgivning 12 Hydrologiske forhold i Suldalsvassdraget i Hylen kraftverk Hylen kraftverk hadde i 1999 en total vannføring (driftsvannføring og omløpstunnel) på 141 m³/s. Dette er 141 % av driftsvannføringen i 1998 hvor totalproduksjonen var forholdsvis normal. Høyest produksjon i 1999 inntraff i slutten av november hvor totalvannføringen nærmet seg 320 m 3 /s. I figur 7 er driftsvannføringene i 1999 vist, figur 8 viser data fra m3/s jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur 7: Driftsvannføringer (døgnmidler) for Hylen kraftverk i 1999 Statkraft Engineering as

14 Ulla-Førre - Rådgivning 13 Hydrologiske forhold i Suldalsvassdraget i 1999 m 3 /s jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur 8: Driftsvannføringer (døgnmidler) for Hylen kraftverk, Avrenning fra restfeltet til Suldalsvatn Avrenning fra restfeltet til Suldalsvatn er beregnet som en kombinasjon av daglig differanse mellom sum avløp (Hylen kraftverk og Suldalslågen) og kjente tilsig (driftsvannføringer og flomtap med avløp til Suldalsvatn). Det er justert for vannstandsendringer i Suldalsvatn, og årsfordelingen i den beregnete avrenningen fra restfeltet til Suldalslågen. Vanntilførselen til Suldalsvatn er en kombinasjon av vann fra RSKs felter, vann fra eget lokalfelt og vann tilført gjennom Kvilldal. Det siste kan enten komme fra 600 meters nivå eller fra 1000 meters nivå (Blåsjø). Vannføringen ut av Suldalsvatn er en kombinasjon av vann tilført Hylsfjorden gjennom Hylen kraftverk eller omløpstunnelen og det som slippes til Suldalslågen. I figur 9 er den beregnete avrenningen fra restfeltet i 1998 og 1999 vist. De største døgnverdiene hadde en under flomepisoder i slutten av februar, juni og november, med verdier på 360 til 490 m³/s. Den høyeste avrenningen forekom i slutten av november, som blant annet førte til en økning i Suldalsvatns magasinvannstand på 80 cm på et døgn (se figur 10). Årsmiddelavrenningen fra restfeltet i 1999 var 46.2 m³/s, mot 25.5 m³/s i Det kan også nevnes at flomverdiene i 1998 varierte mellom 170 til 230 m³/s, de var altså vesentlig lavere i 1998 enn i Statkraft Engineering as

15 Ulla-Førre - Rådgivning 14 Hydrologiske forhold i Suldalsvassdraget i m3/s jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur 9: Avrenningen (døgnmidler) fra Suldalsvatns restfelt, 1998 og HRV m.o.h jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur 10: Magasinvannstand (døgnmidler) i Suldalsvatn i 1999 Statkraft Engineering as

16 Ulla-Førre - Rådgivning 15 Hydrologiske forhold i Suldalsvassdraget i Vannføring i Suldalslågen Vannføringen i Suldalslågen registreres ved de to avløpsstasjonene Stråpa, som ligger like nedenfor dammen i Suldalsvatn, og 36.6 Lavika, som ligger rett oppstrøms Sandsfossen. Døgnvannføringer ved Stråpa og Lavika er vist i figur 11. Gjennom hele året var vannføringen ut av Suldalsvatn omtrent lik minimumskravet i reglementet. Det var fire markerte flomhendelser i løpet av To av hendelsene var forårsaket av stor avrenning fra Suldalslågens restfelt. Den 4. februar gikk det 109 m 3 /s ved Lavika, mens det bare gikk 14 m 3 /s ved Stråpa, samt den 29. november med en maksimalvannføring på 132 m³/s nederst i elva ved Sand og 40 m 3 /s ved Stråpa. Vårflommen i 1999 kuliminerte den 13. mai, med en vannføring på 161 m 3 /s nede ved Sand og 150 m³/s ved Stråpa. Den 21 juni var det også en flomhendelse i vassdraget, med 159 m³/s ved Lavika og 137 m³/s ved Stråpa. I figur 12 er vannføringen ved Stråpa vist for 1998 og 1999, og i figur 13 er vannføringen ved Lavika vist for 1998 og Det kommer tydelig frem av disse figurene at vårflommen ble sluppet tidligere i 1999 enn i 1998, på grunn av at vannføringen ved referansestasjonen Stordalsvatn var høyere tidligere i april måned i 1999 enn i m3/s Lavika Stråpa jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur 11: Vannføring (døgnmidler) i Suldalslågen, 1999 Statkraft Engineering as

17 Ulla-Førre - Rådgivning 16 Hydrologiske forhold i Suldalsvassdraget i m3/s jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur 12: Vannføring (døgnmidler) ved VM Stråpa, 1998 og m3/s jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur 13: Vannføring (døgnmidler) ved VM Lavika, 1998 og 1999 Statkraft Engineering as

18 Ulla-Førre - Rådgivning 17 Hydrologiske forhold i Suldalsvassdraget i Vannføring i to sidebekker til Suldalslågen Vannføringen registreres i to av sidebekkene til lågen. I Fossåna, som renner sammen med lågen omtrent midtveis mellom Suldalsvatn og fjorden, og i Prestbekken rett ved Prestvika. VM Fossåna ligger litt oppstrøms samløpet med lågen. Nedbørfeltet er på ca 10,8 km² og stasjonen har vært i drift siden april Det har imidlertid vært stilt spørsmålstegn ved vannføringskurven for stasjonen. NVE har derfor, med grunnlag i nye målinger utført av Statkraft Engineering, laget nye vannføringskurver for hele observasjonsperioden. Målingene som vannføringskurvene bygger på er imidertid utført ved relativt lave vannføringer, slik at de nye kurvene bør kontrolleres også ved høyere vannføringer. Likevel er de nye vannføringskurvene tatt i bruk i denne rapporten, og figur 14 viser vannføringen for årene VM Prestvika har vært i drift siden juli Stasjonen har et lite felt på ca 2,5 km². I figur 15 er vannføringene for årene vist. Spesifikk avrenning for 1999 er vist i figur 16 for Fossåna, Prestvika og Suldalslågens restfelt. En ser at feltene har svært lik dynamikk, men at flomtoppene relativt sett er høyere i Fossåna enn både i Prestbekken og i hele restfeltet jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur 14: Vannføringen (døgnmidler) ved VM Fossåna i 1998 og 1999 Statkraft Engineering as

19 Ulla-Førre - Rådgivning 18 Hydrologiske forhold i Suldalsvassdraget i jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur 15: Vannføring (døgnmidler) ved VM Prestbekken i 1998 og l/s km Fossåna Prestbekken Rest lågen jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur 16: Spesifikk avrenning ved Fossåna,Prestbekken og restfeltet Suldalslågen, 1999 Statkraft Engineering as

20 Ulla-Førre - Rådgivning 19 Hydrologiske forhold i Suldalsvassdraget i Blåsjø Blåsjø kan reguleres mellom kote 930 (LRV) og kote 1055 (HRV). Magasinet har et volum på 3105 mill m³, og det tar ca. 3 år å fylle magasinet med normalt tilsig fra eget felt. Vannstanden i Blåsjø registreres på tre steder: Storvatn, Førrevatn og Oddetjørna. Vannstanden på disse stedene er tilnærmet lik for vannstander over kote Når magasinet kommer lavere enn dette, deler det seg og vannstanden blir noe forskjellig i de ulike delene av magasinet. Figurene som er presentert nedenfor er basert på et aritmetisk middel av de tre vannstandsmålingene. Et vannvolum på 1076 mill. m³ ble i 1999 utnyttet gjennom Saurdal kraftverk mens 34 mill. m³ ble tilført Blåsjø gjennom pumping. I figurene er magasinvannstand, vanndekket areal og magasinvolum i 1998 og 1999 vist HRV 1050 m.o.h jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur 17: Magasinvannstand i Blåsjømagasinet (døgnmidler) i 1998 og 1999 Statkraft Engineering as

21 Ulla-Førre - Rådgivning 20 Hydrologiske forhold i Suldalsvassdraget i mill m jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur 18: Volumendringer i Blåsjømagasinet (døgnmidler) i 1998 og km jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur 19: Vanndekket areal i Blåsjømagasinet (døgnmidler) i 1998 og Statkraft Engineering as

22 Ulla-Førre - Rådgivning 21 Hydrologiske forhold i Suldalsvassdraget i Sandsavatn Sandsavatn er det største magasinet på 600 meters nivå. I forbindelse med diskusjoner omkring vanntemperatur og vannkvalitet i vassdraget, har det vært reist spørsmål om bruk av magasinene på 600 meters nivå kontra Blåsjø. Totalt volum mellom HRV (kote 605) og LRV (kote 560) er 228 mill m³. I praksis blir imidlertid bare de øverste meterne av reguleringen utnyttet. Dette skyldes blant annet driftstekniske problemer i Saurdal kraftverk hvis vannstanden i Sandsavatn blir for lav. Det medfører at nyttbart magasinvolum er omkring 95 mill m³, som tilsvarer 3 % av magasinvolumet i Blåsjø. I manøvreringsreglementet for Ulla-Førre er det restriksjoner knyttet til utnyttelsen av Sandsavatn. Etter lavvannsperiodens slutt skal magasinet fylles snarest mulig til kote 600, og det kan ikke tappes under denne koten før etter 20. august. Vanligvis betyr dette at magasinet tappes ned i løpet av april/mai for deretter å fylles igjen i forbindelse med snøsmeltingen. Magasinvannstanden i Sandsavatn i 1998 og 1999 er vist i figur HRV m.o.h jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur 20: Magasinvannstanden i Sandsavatn (døgnmidler) i 1998 og Statkraft Engineering as

23 Ulla-Førre - Rådgivning 22 Hydrologiske forhold i Suldalsvassdraget i Snøforhold Snømålingene fra april 1999 ga snømengder godt over middelverdien av alle målingene som er gjort siden de tok til i I både 600 og 1000 meters nivå tilsvarte snømagasinet i overkant av 130 % av middelverdien. Snømålingene fra 1999 er vist i figur 21 sammen med tilsvarende målinger fra årene etter mm vannekv meter 1000 meter Figur 21: Snøforholdene i april, målt i 600- og 1000 meters høyde, de ti siste årene. Statkraft Engineering as

24 Ulla-Førre - Rådgivning 23 Hydrologiske forhold i Suldalsvassdraget i Temperatur- og nedbørdata I Prestvika er det satt opp en automatisk værstasjon som registrerer lufttemperatur og nedbør. I figur 22 er døgnnedbør vist, og her kommer det kraftige nedbørtilfellet i overgangen november/desember godt frem. Tilfellet hadde en varighet på 19 dager, og med en maksimal døgnverdi på 92 mm Figuren viser også at det var mye nedbør under flomtilfellene i begynnelsen av februar og i slutten av juni Figur 23 vises døgnmiddeltemperaturen mm jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur 22: Nedbør (døgnverdier) ved Prestvika i Statkraft Engineering as

25 Ulla-Førre - Rådgivning 24 Hydrologiske forhold i Suldalsvassdraget i C 5 0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur 23: Temperatur (døgnmidler) ved Prestvika i Vanntemperaturer Vanntemperaturen måles to steder i Suldalslågen, rett nedstrøms dammen der stasjonen heter Suldalsosen og oppstrøms Sand der stasjonen heter Tjelmane. I tillegg måles det i to uregulerte sidebekker. Vanntemperaturmålingene fram til og med 1996 er presentert i to rapporter (Tvede 1996 og Tvede og Kvambekk 1997). I denne rapporten er målingene fra 1998 og 1999 vist. Målingene for 1997 finnes i fjorårets datarapport fra Suldalvassdraget (Magnell og Einan, 1999). I figurene 24 og 25 er døgnmidler av vanntemperatur og vannføring målt øverst og nederst i Suldalslågen vist for 1998 og Det mangler imidlertid data i overgangen juli/august 1999, da temperaturloggeren gikk full. Av figurene framgår det hvordan vanntemperaturen går ned når vannføringen øker under vårflommen. Dette er særlig tydelig i I 1998 kan en også se hvordan temperaturen øverst og nederst i lågen varierer i motfase ved flere anledninger om sommeren. Årsaken til at temperaturen faller ved Suldalsosen kan ha sammenheng med økning i vannføringen i forbindelse med pendlingen i vannføringen ut av Suldalsvatn. Av diagrammet kan det se ut som om temperaturen ved Tjelmane har øket samtidig som den har avtatt ved Suldalsosen ved fire tilfeller i juli til september. Dette har trolig sammenheng med stort tilsig av varmere vann fra restfeltet til lågen ved disse Statkraft Engineering as

26 Ulla-Førre - Rådgivning 25 Hydrologiske forhold i Suldalsvassdraget i 1999 episodene. Disse effektene er ikke like fremtredene i 1999, der det virker som om temperaturen ved Suldalsosen og Tjelmane følger hverandre. Vanntemperaturen i Steinsåna, en sidebekk til Suldalslågen, og i Hamrabøåna, en sidebekk til Suldalsvatn, er vist sammen med registreringene ved Suldalsosen i figurene 26 og 27. For Hamrabøåna finnes bare data for en del av Det framgår at vannet i sidebekkene er varmere enn vannet i hovedelva fra ca midten av april til september/oktober. Vannet i Hamrabøåna er kaldere enn i Steinsåna, og overstiger ikke temperaturen i lågen før i slutten av juni. Hamrabøåna er likevel varmere enn lågen fram til september/oktober, sånn som Steinsåna. Slik var det imidlertid ikke i 1998 da begge sideelvene var varmere enn hovedvassdraget i april måned. ºC m³/s Suldalsosen (vanntemp.) 1998 Tjelmane bru (vanntemp.) Stråpa (vannføring) Lavika (vannføring) jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des 0 Figur 24: Vanntemperatur og vannføring i Suldalslågen i 1998 Statkraft Engineering as

27 Ulla-Førre - Rådgivning 26 Hydrologiske forhold i Suldalsvassdraget i 1999 ºC m³/s Suldalsosen (vanntemp.) Tjelmane bru (vanntemp.) Stråpa (vannføring) Lavika (vannføring) jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des 0 Figur 25: Vanntemperatur og vannføring i Suldalslågen i Statkraft Engineering as

28 Ulla-Førre - Rådgivning 27 Hydrologiske forhold i Suldalsvassdraget i 1999 ºC Steinsåna Suldalsosen jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur 26: Vanntemperatur ved Steinsåna, Suldalsosen og Hamrabøåna i ºC Hamrabøåna Steinsåna Suldalsosen jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur 27: Vanntemperatur ved Steinsåna, Suldalsosen og Hamrabøåna i Statkraft Engineering as

29 Ulla-Førre - Rådgivning 28 Hydrologiske forhold i Suldalsvassdraget i REFERANSER Holmqvist, E., 1997: "Hydrologiske forhold i Suldalsvassdraget med hovedvekt på forholdene etter Ulla-Førre-utbyggingen" Rapport nr. 31 fra Lakseforsterkingsprosjektet i Suldalslågen, fase II. Holmqvist, E. og Bjørkenes A, 1998: "Hydrologiske forhold i Suldalsvassdraget. Vannføringsdata for 1997, en generell vurdering av snø- og temperaturforholdene og presentasjon av nytt prøvereglement" Statkraft Engineering rapport nr. 98/79 Magnell, J. P. og Einan, B. S, 1999: "Hydrologiske forhold i Suldalsvassdraget i 1998" Årsrapport for Ulla-Førre prosjektet Tvede, A., 1996: "Vanntemperaturen i Suldalsvassdraget " Rapport nr. 23 fra Lakseforsterkingsprosjektet i Suldalslågen, fase II. Tvede, A. og Kvambekk, Å, 1997: "Vanntemperaturen i Suldalsvassdraget Med noen sammenlikninger mot tidligere år" Rapport nr. 33 fra Lakseforsterkingsprosjektet i Suldalslågen, fase II. Statkraft Engineering as

30 VEDLEGG Prøvereglementet for Suldalslågen gjeldende fra 1. april 1998 Ved kongelig resolusjon 20. mars 1998 er bestemt: Manøvreringsreglementet for statsreguleringen av Ulla-Førreverkene, fastsatt ved kongelig resolusjon 13. september 1974 endret ved kongelig resolusjon av 4. november 1983 og kronprinsregentens resolusjon av 22. juni 1990, endres i samsvar med forslag fra Olje- og energidepartementets foredrag av 20. mars 1998.

31 2 Følgende manøvreringsreglement gjøres gjeldende for Ulla-Førreverkene Fra og med 1. april 1998 til og med 31. desember 2000: Post 1 Uendret (jf. kgl.res. 13. september 1974). Post 2 I FLOMVANNFØRINGER I samtlige vassdrag med unntak av Førreåna skal det ved manøvreringen has for øye at de naturlige flomvannføringer så vidt mulig ikke økes. II OVERLØP FRA BLÅSJØ Alt overløp fra Blåsjø kan slippes til Førreåna. III SULDALSLÅGEN Det skal slippes vann til Suldalslågen i overensstemmelse med følgende bestemmelser: a) Normalt opprettholdes følgende minstevannføringspålegg ved slippestedet Suldalsosen: 1. august september 62 m ³ /s 1. oktober oktober 50 m ³ /s 15. oktober november 35 m ³ /s 15. november desember 19 m ³ /s 15. desember april 12 m ³ /s I perioden 11. april 31. juli skal vannslippingen være styrt av vårflommens forløp. Starten på vårflommen (dvs. lavvannsperiodens slutt) skal bestemmes ut fra referansefeltet Stordalsvatn (NVEs målestasjonsnr ). Lavvannsperioden regnes å slutte når tilsiget til referansepunktet har holdt seg minst lik midlere tilsig for april i gjeldende normalperiode (30 år) i fem sammenhengende døgn. Vannføringen i perioden skal være: Fra 11. april til lavvannsperiodens slutt slippes 12 m³/s til Suldalslågen. Fra lavvannsperiodens slutt økes vannføringen jevnt til 36 m³/s i løpet av 14 dager. Deretter økes vannføringen raskt (i løpet av 4 døgn) til 100 m³/s som holdes i 4 døgn. Vannføringen økes til 150 m³/s de neste to døgn. Denne vannføringen holdes i 7 døgn. Deretter reduseres vannføringen jevnt til 62 m³/s som holdes til 31. juli. Dersom lavvannsperioden ikke er avsluttet innen 10. mai skal det slippes 25 m³/s frem til lavvannsperiodens slutt.

32 3 Vannføringen i Suldalslågen skal aldri på noe tidspunkt i løpet av året underskride 12 m ³ /s målt ved Suldalsosen. Alle reduksjoner i vannføring skal foregå med gradvise overganger, helst over en tre-døgns periode og ikke raskere enn gjennomsnittlig 3% pr. time. b) En representant for de fiskeberettigede kan av hensyn til lakseoppgangen avtale med regulanten om å la vannføringen variere etter et pendlingsbånd i den perioden reglementet tilsier 62 m ³ /s. Pendlingen skal være mellom 55 og 72 m ³ /s. Det totale slippevolumet skal tilsvare vannføring på 62 m ³ /s i denne perioden. I tiden 15. juli til 14. oktober kan en av de fiskeberettigede utpekte representant pålegge slipping av ytterligere 50 mill. m ³ vann pr år for situasjonstilpassede manøvreringsformål. IV HYLEN KRAFTVERK Fra 1. juni til 31. juli skal normalt ikke overføres vann til Hylsfjorden. Hylen kraftverk kan imidlertid kjøres for å holde ønskede vannføringer i Suldalslågen i forbindelse med gjennomføring av forsøk og av undersøkelser med laksevandring i elv- og fjordsystem. Når laksevandringsforsøkene er avsluttet, kan spørsmålet om drift av Hylen kraftstasjon i juni og juli tas opp til vurdering. Ved flom skal en ta sikte på å holde vannføringen ved Larvika under 350 m ³ /s. Ved regulering av en slik flomsituasjon kan overskytende vann overføres til Hylsfjorden (når Suldalsvatn har nådd HRV). V KVILLDALSÅNA I Kvildalsåna skal det slippes vann slik at vannføringen i perioden 1. mai - 1. oktober ved utløpet av Sandsavatn ikke underskrider 0,5 m ³ /s. VI MOSVATN Mosvatn tappes ned tidligst mulig før jul. Deretter kan vannstanden varieres frem til lavvannsperiodens slutt mellom kote 516,2 og 517,2. I vårflomperioden mellom kote 516,2 og 518,2. I tiden etter og frem til 1. september mellom kote 517,2 og 518,2. VII SANDSAVATN Sandsavatn skal fylles snarest mulig etter lavvannsperiodens slutt til kote 600 og kan ikke tappes under denne koten før 20. august. For øvrig kan vannslippingen foregå etter behovet i Saurdal, Kvildal og Hylen kraftstasjoner. Post 3 Konsesjonæren skal påse at flomløp og tappeløp ikke hindres av is eller lignende og at reguleringsanleggene til enhver tid er i god stand. Det føres protokoll over manøvreringen og avleste vannstander. Dersom det forlanges, skal også nedbørmengder, temperaturer, snødybde mv observeres og noteres. NVE kan forlange å få tilsendt utskrift av protokollen som regulanten plikter å oppbevare for hele reguleringstiden.

33 4 Post 4 Viser det seg at slipping etter dette reglement medfører skadelige virkninger av omfang for de allmenne interesser, kan Kongen uten erstatning til konsesjonæren, men med plikt for denne til å erstatte mulige skadevirkninger for tredjemann, fastsette de endringer i reglementet som finnes nødvendig. Forandringer i dette reglement kan bare foretas av Kongen etter at de interesserte har hatt anledning til å uttale seg.

34 HM-Notat Til: Statkraft Engineering v/ Kjetil Sandsbråten Ansvarlig: Randi Pytte Asvall Sign.: Saksbehandler: Jim Bogen, Truls E. Bønsnes Sign.: Dato: Vår ref.: NVE Arkiv: /36.Z Kopi: J P Magnell, Finn Gravem (Statkraft Engineering). Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: Telefaks: E-post: nve@nve.no Internett: Org. nr.: NO MVA Bankkonto: SEDIMENTRANSPORT OG SUBSTRATFORHOLD I SULDALSLÅGEN, RESULTATER SAMMENDRAG Transporten av suspendert minerogent materiale i 1999 var på 1195 tonn ved Ritland og 1396 tonn ved Sandsfossen. Fra sidebekkene ble det tilført 15.5 tonn fra Jiskedalsbekken og 13.6 tonn fra Fossåna. Transporten av organisk materiale var på 1958 tonn ved Ritland og 1640 tonn ved Sandsfossen i Fra sideelvene ble det tilført 24.1 tonn fra Fossåna og 9.5 tonn fra Jiskedalsbekken. Det er også utført kornfordelingsanalyser av suspensjonsmaterialet. Resultatene fra 1999 tyder på at de fleste delfeltene har en spesifikk erosjon som er større enn det som ble i Fossåna. Totalt areal med jordbruk og beitemark i Suldal er på ca 10 km 2. Med et bidrag fra jordbruket på 50 tonn/km 2 år gir dette 500 tonn i året fra jordbruksområdene. Hvis det antas at spesifikk erosjon i delfeltene tilsvarer det som ble målt i Jiskedalsbekken, kan tilførselen fra disse områdene estimeres til 735 tonn/ år. Det ble etablert en målestasjon for bunntransport i tilknytning til smoltfella ved Mo. I løpet av 1999 ble det tatt 8 bunntransportprøver. Den høyeste bunntransportverdien som ble målt var på 0.06 g/s ved 78 m 3 /s. Planen i 2000 er å intensivere målingene med spesielt god dekning under de høyeste vannføringene.

35 Side 2 INNHOLD 1. INNLEDNING SUSPENSJONSKONSENTRASJON OG TRANSPORT METODER OG MÅLESTRATEGI SANDSFOSSEN FOSSÅNA JISKEDALSBEKKEN RITLAND SULDALSLÅGENS SEDIMENTBUDSJETT UNDERSØKELSER AV SEDIMENTER I BUNNSUBSTRATET SUBSTRATUNDERSØKELSER BUNNTRANSPORTMÅLINGER KORNFORDELINGSANALYSER AV SUSPENSJONSMATERIALE MÅLEMETODER OG MÅLESTRATEGI KORNFORDELING I SANDSFOSSEN KORNFORDELING I FOSSÅNA KORNFORDELING I JISKEDALSBEKKEN KORNFORDELING VED RITLAND REFERANSER... 29

36 Side 3 1. INNLEDNING I forbindelse med lakseforsterkningsprogrammet i Suldalslågen er det tidligere foretatt en kartlegging av sedimentkilder (Bogen, Bønsnes og Benjaminsen 1996). I dette arbeidet ble det lagt fokus på erosjonsskader langs Suldalslågen og i delfeltene mellom Sand og Suldalsosen. Det ble også etablert en prøvetaker for suspensjonstransport i Prestbekken ved Prestvika. Sedimentpartikler påvirker leveområdene til fisken i Suldalslågen ved at de fanges opp av moser og fyller igjen hulrom mellom steiner. Et hovedmål i sedimentprosjektet er å klarlegge hvordan forsøksreglementet påvirker erosjon, sedimentasjon og gjennomstrømningen av sedimenter i fiskens leveområder i hovedelven. Det er viktig å klarlegge om de høyeste vannføringene i forsøksreglementet vil kunne spyle sandfraksjonene ut av bunnsubstratet. Det er også viktig å klarlegge hvor raskt nytt sandmateriale tilføres fra sedimentkilder i vassdraget. I 1998 ble det opprettet 4 målestasjoner for suspensjonstransport i Suldal. To av disse ble etablert i Suldalslågen, mens de to siste ble lagt i sideelver. Den ene målestasjonen i Suldalslågen ligger i den øvre delen av Sandsfossen, mens den andre ble lagt til Ritland omtrent midtveis mellom Sand og Suldalsosen. Stasjonene i sideelvene ble lagt til Fossåna og Jiskedalsbekken. Alle stasjonene er utstyrt med en automatisk vannprøvetaker av typen ISCO og en Yamaha bensindrevet pumpe for opptak av større vannprøver. Metodikken er mer utførlig beskrevet av Bogen Stasjonene i sideelvene Fossåna og Jiskedalsbekken skal måle den årlige tilførselen av sedimentpartikler til vassdraget fra forskjellige kilder i nedbørfeltet. Stasjoner i hovedelven ved Ritland og Sandsfossen skal måle transporten gjennom strekninger av hovedløpet og spesielt gi indikasjoner på om det er bevegelser i sedimentene under vårflommene og høstflommene som er forutsatt i manøvreringsreglementet. I 1999 ble det tilrettelagt for måling av bunntransport i nedre del av Suldalslågen. I tilknytning til rammeverket på laksesmolt-fella ved brua på Mo ble det montert en Helley Smith prøvetaker for måling av bunntransport. Prøvetakeren skrus fast på eksisterende ramme og senkes ned i elva ved hjelp av en elektrisk motor. Bunntransportmålingene viser hvilke fraksjoner og mengden som er i bevegelse under forskjellige vannføringer.

37 Side 4 M lestokk km figur. 1 Lokaliseringen til målestasjonene i Sandsfossen, Ritland, Fossåna og Jiskedalsbekken.

38 Side 5 2. SUSPENSJONSKONSENTRASJON OG TRANSPORT 2.1 Metoder og målestrategi Prøvetaking og laboratorieanalyser følger NVE's standard som er beskrevet av Bogen (1986). Som mål på organisk materiale brukes glødetap ved 500 o C. I henhold til gjeldene målestrategi så undersøkes transportprosessene ved å ta tett med prøver for å registrere transporten i perioder med høy erosjonsintensitet. Det forekom imidlertid noen brudd i måleseriene ved flere av stasjonene. Seriene er komplettert med sannsynlige verdier ved å bruke lineær interpolasjon, men dette fanger ikke opp den naturlige variabiliteten. Regresjon ble ikke benyttet på grunn av manglende samvariasjon med vannføring. 2.2 Sandsfossen Vannprøvetakeren er lokalisert i Suldalslågen i den øvre del av Sandsfossen og er instrumentert med en ISCO 3700 automatprøvetaker. Årets måleserie ble igangsatt 23. mars og avsluttet 22. oktober. Den høyeste målte konsentrasjonen av minerogent materiale i 1999 var på 25.5 mg/l den 28. mai. Det er ikke registrert økninger i suspensjonskonsentrasjonen i forbindelse med økning av minstevannføringen under vårflommen. Med unntak av to andre episoder har resten av måleserien konsentrasjoner under 6 mg/l. Konsentrasjoner av organisk materiale er også lave, samtlige målte suspensjonskonsentrasjoner var lavere enn 4 mg/l, se fig 2a og 2b. Total transport i observasjonsperioden er beregnet til 1396 tonn minerogent materiale og 1640 tonn organisk materiale, se fig 3a og 3b. Tabell 1. Avløp, minerogen og organisk suspensjonstransport ved Sandsfossen 1999 MND ANT. AVLØP UORGANISK TRANSPORT ORGANISK TRANSPORT DØGN TOT Mill m 3 PR DØGN Mill m 3 TOT Tonn PR DØGN tonn KONS Mg/l TOT tonn PR DØGN Tonn KONS Mg/l MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT TOT

39 Side 6 Figur 2 A: Konsentrasjon av minerogent suspensjonsmateriale (mg/l), Sandsfossen 1999 B: Konsentrasjon av organisk suspensjonsmateriale (mg/l), Sandsfossen 1999 Vannføring (m 3 /s) i Suldalslågen ved Tjelmane.

40 Side 7 Figur 3 A: Transport av minerogent suspensjonsmateriale materiale (tonn/døgn), Sandsfossen 1999 B: Transport av organisk suspensjonsmateriale (tonn/døgn), Sandsfossen Døgnmiddelvannføring (m 3 /s) ved Tjelmane

41 Side Fossåna 1999 Vannprøvetakeren er lokalisert i Fossåna nedstrøms fossen. Stasjonen kom i drift i mars 1999 og er instrumentert med en ISCO 2700 automatprøvetaker. Årets måleserie ble igangsatt 23. mars og avsluttet 17 november. Lave temperaturer gjorde det nødvendig å avslutte prøvetakingen i november. Konsentrasjonene av minerogent og organisk materiale var lave i hele 1999 og oversteg ikke 6.5 mg/l se fig. 4a og fig. 4b. Tidligere kartlegging av sedimentkilder i nedbørfeltet til Fossåna (Bogen m.fl 1996) viser imidlertid at store mengder sedimenter kan bringes i transport når forholdene ligger til rette. Sandavsetninger i elveløpet og på elveviften i samløpet med Suldalslågen og utrasninger i feltet viser dette. Total transport i observasjonsperioden er beregnet til 13.4 tonn minerogent materiale og 24.1 tonn organisk materiale, se fig 5a og fig 5b.Resultater fra målinger i 1998 og 1999 samt undersøkelser fra 1996, viser at transporten sannsynligvis begrenses til kortvarige flomtilfeller med flomskred fra kildeområdene i feltet. I løpet av målesesongen i 1998 og 1999 har det ikke blitt registrert flomsituasjoner med høye suspensjonskonsentrasjoner og stor transport. Tabell 2. Avløp, minerogen og organisk suspensjonstransport i Fossåna MND ANT. AVLØP UORGANISK TRANSPORT ORGANISK TRANSPORT DØGN TOT Mill m 3 PR DØGN Mill m 3 TOT Tonn PR DØGN Tonn KONS mg/l TOT Tonn PR DØGN Tonn KONS mg/l MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV TOT

42 Side 9 Figur 4 A: Konsentrasjon av minerogent suspensjonsmateriale (mg/l), Fossåna B: Konsentrasjon av organisk suspensjonsmateriale (mg/l), Fossåna Vannføring (m 3 /s) i Fossåna.

43 Side 10 Figur 5 A: Transport av minerogent suspensjonsmateriale materiale (tonn/døgn), Fossåna B: Transport av organisk suspensjonsmateriale (tonn/døgn), Fossåna Døgnmiddelvannføring (m 3 /s) i Fossåna

44 Side Jiskedalsbekken 1999 Vannprøvetakeren er lokalisert i Jiskedalsbekken i fossen oppstrøms utløpet til Gåsavika. Stasjonen kom i drift i mai 1999og er instrumentert med en ISCO 6700 automatprøvetaker. Årets måleserie ble igangsatt 23. mars og avsluttet 13 oktober. I Jiskedalsbekken blir det ikke fortatt målinger av vannføringen. De beregnede vannføringene er utarbeidet fra målingene i Fossåna og skalert med hensyn på feltareal. Nedbørfeltarealet for Fossåna er på km 2 og for Jiskedalsbekken er det areal på 2.67 km 2. Dette gir en spesifikk korreksjonsfaktor på 0.239, som er benyttet til skaleringen. Konsentrasjonene av minerogent materiale i Jiskedalsbekken var også lave i 1999, men høyere enn i Fossåna. Ved flere situasjoner er det målt konsentrasjoner omkring 10 mg/l. Maksimumsverdien ble målt til 80.0 mg/l. Disse målingene sammenfaller med økning i vannføringen, se fig 6 Maksimumsverdien for organisk materiale var på ca 14.5 mg/l, se fig. 6a og fig. 6b. Vannføringene er skalerte observasjoner fra Fossåna, men det er også høy samvariasjonen mellom andre sideelver langs Suldalslågen (Prestbekken og Fossåna). Total transport i observasjonsperioden er beregnet til 15.5 tonn minerogent materiale og 9.5 tonn organisk materiale, se fig 7a og fig 7b. Dette er vesentlig høyere enn det som ble målt i Tabell 3. Avløp, minerogen og organisk suspensjonstransport i Jiskedalsbekken MND ANT. AVLØP UORGANISK TRANSPORT ORGANISK TRANSPORT DØGN TOT Mill m 3 PR DØGN Mill m 3 TOT Tonn PR DØGN Tonn KONS mg/l TOT Tonn PR DØGN Tonn KONS mg/l MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT TOT

45 Side 12 Figur 6 A: Konsentrasjon av minerogent suspensjonsmateriale (mg/l), Jiskedalsbekken B: Konsentrasjon av organisk suspensjonsmateriale (mg/l), Jiskedalsbekken Estimert vannføring (m 3 /s) i Jiskedalsbekken.

46 Side 13 Figur 7 A: Transport av minerogent suspensjonsmateriale materiale (tonn/døgn), Jiskedalsbekken B: Transport av organisk suspensjonsmateriale (tonn/døgn), Jiskedalsbekken 1999 Estimert døgnmiddel vannføring (m 3 /s) i Jiskedalsbekken.

47 Side Ritland Vannprøvetakeren er lokalisert i Suldalslågen ved Ritland. Stasjonen kom i drift i mars 1999 og er instrumentert med en ISCO 6700 automatprøvetaker. Årets måleserie ble igangsatt 23. mars og avsluttet 17 november. Ved Ritland er det ikke fortatt målinger av vannføringen, men det er beregnet et middel mellom Stråpa og Tjelmane. Konsentrasjonene av minerogent materiale var også her lave i hele måleperioden og oversteg ikke 12.0 mg/l. Maksimumsverdien for organisk materiale var også på ca 12.0 mg/l, se fig. 8a og fig. 8b. Total transport i observasjonsperioden er beregnet til 1195 tonn minerogent materiale og 1958 tonn organisk materiale, se fig 9a og fig 9b. Tabell 4. Avløp, minerogen og organisk suspensjonstransport ved Ritland 1999 MND ANT. AVLØP UORGANISK TRANSPORT ORGANISK TRANSPORT DØGN TOT Mill m 3 PR DØGN Mill m 3 TOT Tonn PR DØGN tonn KONS mg/l TOT Tonn PR DØGN Tonn KONS Mg/l MARI APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV TOT

48 Side 15 Figur 8 A: Konsentrasjon av minerogent suspensjonsmateriale (mg/l), Ritland 1999 B: Konsentrasjon av organisk suspensjonsmateriale (mg/l), Ritland 1999 Estimert vannføring (m 3 /s) i Suldalslågen ved Ritland.

49 Side 16 Figur 9 A: Transport av minerogent suspensjonsmateriale materiale (tonn/døgn), Ritland B: Transport av organisk suspensjonsmateriale (tonn/døgn), Ritland 1999 Estimert døgnmiddel vannføring (m 3 /s) i Suldalslågen ved Ritland.

50 Side SULDALSLÅGENS SEDIMENTBUDSJETT Suspensjonstransporten ved Sandsfossen ble målt til 1400 tonn i perioden mars til november ved Ritland ble det målt 1195 tonn. I samme periode bidro Fossåna med ca 14 tonn og Jiskedalsbekken med 15.5 tonn (noe kortere periode). Målingene tyder på at de fleste delfeltene har en spesifikk erosjon som er større enn det som ble i Fossåna i Totalt areal med jordbruk og beitemark i Suldal er på ca 10 km 2. Med et bidrag fra jordbruket på 50 tonn/km 2 år gir dette 500 tonn i året fra jordbruksområdene. Hvis det antas at spesifikk erosjon i delfeltene tilsvarer det som ble målt i Jiskedalsbekken, kan tilførselen fra disse områdene estimeres til 735 tonn/ år, se fig 10. Det bør gjøres videre målinger for å bekrefte disse resultatene. Suspensjonstransport i Suldalslågen 1999 Gs tonn/år Sandsfossen Ritland Jiskedal Fossåna jordbruk/ delfelt Fig. 10. Sedimentbudsjett for Suldalslågen 1999.

51 Side UNDERSØKELSER AV SEDIMENTER I BUNNSUBSTRATET 4.1 Substratundersøkelser Mellomrom mellom steiner og ansamlinger med moser utgjør naturlige sedimentfeller. Ved visse hastigheter/vannføringer blir de aktuelle fraksjonene erodert eller de holdes i bevegelse uten å sedimentere. Ved lavere hastigheter kan hulrommene og mosene fungere som sedimentfeller for de største partiklene. Etter hvert som mosene vokser til, blir store mengder sand fanget inn. Bevegelsen av sandpartikler over steinbankene ble undersøkt ved hjelp av sedimentfeller. Det ble benyttet rektangulære kasser (ca 40 cm dype), som ble gravd ned på elvebunnen nedenfor referansefeltene ved Gadland og Førland. Fellene gir opplysninger om hvilke fraksjoner som er i bevegelse over bankene under vannføringer som oversvømmer fellene. Foreløpige resultater viser at fellene fanget inn sandfraksjoner sammen med betydelige mengder organisk materiale. Kornfordelingsanalyser er enda ikke ferdig og vil foreligge i neste rapport. I mars 2000 ble det satt opp feller på to nye lokaliteter. En bunnfelle er plassert ved Fossånas innløp i Suldalslågen. Denne vil fange opp bunntransportert sandmateriale i fraksjoner som er for store til å bli registrert ved suspensjonsmålinger. Den andre fellen er satt opp ved Førland. Denne skal gi opplysninger om forholdene i vinterhabitatet. 4.2 Bunntransportmålinger I 1999 ble det tilrettelagt for måling av bunntransport i nedre del av Suldalslågen. I tilknytning til rammeverket på laksesmolt-fella ved brua på Mo ble det montert en Helley Smith prøvetaker for måling av bunntransport. Prøvetakeren skrus fast på eksisterende ramme og senkes ned i elva ved hjelp av en elektrisk motor. Bunntransportmålingene viser hvilke fraksjoner og mengden som er i bevegelse under forskjellige vannføringer. I løpet av 1999 ble det tatt 8 bunntransportprøver i Suldalslågen, se tabell 5. Resultatene er videre bearbeidet og presentert som gram pr. sekund (g/s). I de bearbeidede resultatene er det korrigert for elvas bredde og prøvetidsrom (integrasjonstid), se fig 11. Det er imidlertid behov for et mye større antall prøver for å oppnå et stabilt datamateriale. De foreløpige resultatene er presentert på et logaritmisk diagram. Den høyeste bunntransportverdien som ble målt var på 0.06 g/s ved 78 m 3 /s. Planen i 2000 er å intensivere målingene med spesielt god dekning under de høyeste vannføringene.

SULDALSLÅGEN MILJØRAPPORT NR. 1

SULDALSLÅGEN MILJØRAPPORT NR. 1 SULDALSLÅGEN MILJØRAPPORT NR. 1 TITTEL: ÅRSRAPPORTER 1998 FYSISKE FORHOLD SAMMENDRAG: Denne rapporten består av årsrapporter for 1998: Magnell, J.-P. og Einan., B.:. 25 s. + vedlegg. Fra Statkraft Engineering.

Detaljer

SULDALSLÅGEN MILJØRAPPORT NR. 9

SULDALSLÅGEN MILJØRAPPORT NR. 9 SULDALSLÅGEN MILJØRAPPORT NR. 9 TITTEL: ÅRSRAPPORTER 2000 FYSISKE OG KJEMISKE FORHOLD SAMMENDRAG: Denne rapporten består av årsrapporter for 2000: Magnell, J.-P. 2001. Hydrologiske forhold i Suldalsvassdraget

Detaljer

Vannføring i Suldalslågen i perioden 10. april til 30. juni.

Vannføring i Suldalslågen i perioden 10. april til 30. juni. Vannføring i Suldalslågen i perioden 10. april til 30. juni. Vannføringsslipp for å oppnå vanntemperaturer nær uregulerte forhold. Norges vassdrags- og energidirektorat 2005 1 Rapport nr 10-2005 Vannføring

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Overflatehydrologiske forhold. Beskrivelse av kraftverkets nedbørfelt og valg av sammenligningsstasjon Figur. Kart

Detaljer

VEDLEGG X: Røneid kraftverk, dokumentasjon av hydrologiske forhold

VEDLEGG X: Røneid kraftverk, dokumentasjon av hydrologiske forhold Røneid kraftverk : Røneid kraftverk, dokumentasjon av hydrologiske forhold Dette skjema er ei omarbeidd utgåve av skjema på www.nve.no 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av Røneid kraftverk

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk.

Detaljer

Blåfjell pumpe. Vannføringsforhold og konsekvensvurdering av isforhold

Blåfjell pumpe. Vannføringsforhold og konsekvensvurdering av isforhold NOTAT TIL: PLD FRA: Hydrologisk avdeling SIGN.: DERES REF.: VÅR REF.: DATO: Geir Arne Foss André Soot 27.01.2017 Blåfjell pumpe. Vannføringsforhold og konsekvensvurdering av isforhold Bakgrunn Nedbørfeltet

Detaljer

1.1 Beskrivelse av overførte nedbørfelt og valg av sammenligningsstasjon

1.1 Beskrivelse av overførte nedbørfelt og valg av sammenligningsstasjon Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av overførte nedbørfelt og valg av sammenligningsstasjon Figur 1. Kart som viser dagens uregulerte nedbørsfelt

Detaljer

Kleppconsult AS. Kleppconsult AS SKJEMAFOR DOKUMENTASJONAV HYDROLOGISKE HYDROLOGISKE FORHOLD MEMURUBU MINIKRAFTVERK 1.

Kleppconsult AS. Kleppconsult AS SKJEMAFOR DOKUMENTASJONAV HYDROLOGISKE HYDROLOGISKE FORHOLD MEMURUBU MINIKRAFTVERK 1. HYDROLOGISKE FORHOLD MEMURUBU MINIKRAFTVERK 1 SKJEMAFOR DOKUMENTASJONAV HYDROLOGISKE HYDROLOGISKE FORHOLD MEMURUBU MINIKRAFTVERK 2 Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med

Detaljer

PROSJEKTLEDER. Jan-Petter Magnell OPPRETTET AV. Jan-Petter Magnell

PROSJEKTLEDER. Jan-Petter Magnell OPPRETTET AV. Jan-Petter Magnell KUNDE / PROSJEKT SKL / KU Opo flaumkraftverk PROSJEKTLEDER Jan-Petter Magnell DATO 6.4.218 PROSJEKTNUMMER 285841 OPPRETTET AV Jan-Petter Magnell REV. DATO KU Opo flaumkraftverk virkninger på vannstands-

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold ved Isdal pumpe og kraftverk

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold ved Isdal pumpe og kraftverk Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold ved Isdal pumpe og kraftverk 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av kraftverkets nedbørfelt og valg av sammenligningsstasjon Figur 1 Nedbørsfeltene

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Lars Erik Andersen OPPRETTET AV. Are Sandø Kiel

OPPDRAGSLEDER. Lars Erik Andersen OPPRETTET AV. Are Sandø Kiel NOTAT OPPDRAG Blakkåga OPPDRAGSNUMMER 573913 OPPDRAGSLEDER Lars Erik Andersen OPPRETTET AV Are Sandø Kiel DATO 2.9.214 TIL Tore Bjørnå-Hårvik, Helgelandskraft KOPI TIL Sedimenttransport i Blakkåga Bakgrunn

Detaljer

Flomberegning for Rolvelva, Nore og Uvdal kommune i Buskerud

Flomberegning for Rolvelva, Nore og Uvdal kommune i Buskerud Notat Til: Statens Vegvesen Fra: Thomas Væringstad Sign.: Ansvarlig: Sverre Husebye Sign.: Dato: Vår ref.: NVE 201100285-10 Arkiv: Kopi: 333 / 015.JB7A Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk Dato: 1.9.2015 Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av kraftverkets nedbørfelt og valg av sammenligningsstasjon Figur 1 Kart

Detaljer

Hvordan beregnes hydrologisk grunnlag for småkraftprosjekter?

Hvordan beregnes hydrologisk grunnlag for småkraftprosjekter? Hvordan beregnes hydrologisk grunnlag for småkraftprosjekter? Hydrologisk avdeling, NVE Thomas Væringstad Norges vassdrags- og energidirektorat 2 Nødvendige hydrologiske beregninger Nedbørfelt og feltparametere

Detaljer

SULDALSLÅGEN MILJØRAPPORT NR. 39 TITTEL: Sedimenttransport og substratforhold i Suldalslågen,

SULDALSLÅGEN MILJØRAPPORT NR. 39 TITTEL: Sedimenttransport og substratforhold i Suldalslågen, SULDALSLÅGEN MILJØRAPPORT NR. 39 TITTEL: Sedimenttransport og substratforhold i Suldalslågen, 1998-2003 FORFATTERE: Jim Bogen og Truls Erik Bønsnes UTFØRENDE INSTITUSJON: Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk.

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk.

Detaljer

Sundheimselvi Vedlegg 10: Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Sundheimselvi Vedlegg 10: Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Sundheimselvi Vedlegg 10: Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av kraftverkets nedbørfelt og valg av sammenligningsstasjon

Detaljer

Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark. Utarbeidet av Thomas Væringstad

Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark. Utarbeidet av Thomas Væringstad Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark Utarbeidet av Thomas Væringstad Norges vassdrags- og energidirektorat 2011 Rapport Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune

Detaljer

Sedimenttransport ved utløp Storvatnet i Håkvikdalen Truls Erik Bønsnes OPPDRAGSRAPPORT A

Sedimenttransport ved utløp Storvatnet i Håkvikdalen Truls Erik Bønsnes OPPDRAGSRAPPORT A Sedimenttransport ved utløp Storvatnet i Håkvikdalen 2009-2011 Truls Erik Bønsnes 4 2011 OPPDRAGSRAPPORT A Sedimenttransport ved utløp Storvatnet i Håkvikdalen 2009-2011 Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Gjennomgang av tilsig og magasinvannstander i Hjartdølavassdraget

Gjennomgang av tilsig og magasinvannstander i Hjartdølavassdraget Notat TIL: FRA: KOPI VÅR REF: DERES REF: Beathe Furenes DATO: 20.02.2013 ANSVARLIG: POSTADRESSE Skagerak Kraft AS Postboks 80 3901 Porsgrunn Storgt. 159 3915 PORSGRUNN SENTRALBORD 35 93 50 00 TELEFAX 35

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk.

Detaljer

Rapport serie: Hydrologi / Kraftverksutbygging Dato: Rapport nr: Oppdragsnavn: RESTVANNFØRING I ÅBJØRA NEDSTRØMS BLØYTJERN

Rapport serie: Hydrologi / Kraftverksutbygging Dato: Rapport nr: Oppdragsnavn: RESTVANNFØRING I ÅBJØRA NEDSTRØMS BLØYTJERN Bilag 5 Rapport Rapport serie: Hydrologi / Kraftverksutbygging Dato: 19.07.2010 Rapport nr: Oppdragsnavn: RESTVANNFØRING I ÅBJØRA NEDSTRØMS BLØYTJERN Oppdragsgiver: Kristian Grimstvedt, Skagerak Kraft

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Vedlegg 6. Storelva kraftverk i Talvik i Alta Kommune Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av kraftverkets

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for overføring av Litjbekken i Surnadal kommune i Møre og Romsdal. (Myrholten Kraft AS).

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for overføring av Litjbekken i Surnadal kommune i Møre og Romsdal. (Myrholten Kraft AS). Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for overføring av Litjbekken i Surnadal kommune i Møre og Romsdal. (Myrholten Kraft AS). Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske

Detaljer

Moko (inntak kote 250) Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Moko (inntak kote 250) Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Moko (inntak kote 250) Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til

Detaljer

VEDLEGG 8. Hydrologirapport. Hydrologiske beregninger for Smoltanlegg i Nusfjord til Nordlaks Smolt AS. (Vassdragsnr. 181.

VEDLEGG 8. Hydrologirapport. Hydrologiske beregninger for Smoltanlegg i Nusfjord til Nordlaks Smolt AS. (Vassdragsnr. 181. VEDLEGG 8 Hydrologirapport Hydrologiske beregninger for Smoltanlegg i Nusfjord til Nordlaks Smolt AS (Vassdragsnr. 181.1) Side 1 av 23 Margrete Jørgensensv 8 9406 Harstad Tlf 948 70 730 Epost. edgar@hetek.no

Detaljer

NOTAT KU Åseralprosjektene

NOTAT KU Åseralprosjektene NOTAT Notat nr.: Dato Til: Navn Firma Fork. Anmerkning Aleksander Andersen AEP Kopi til: Olav Brunvatne AEP Fra: Jan-Petter Magnell Sweco Korttidsvariasjoner i vannstander og vannføringer på lakseførende

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Hydrologi for små kraftverk - og noen mulige feilkilder Thomas Væringstad Hydrologisk avdeling Nødvendige hydrologiske beregninger Nedbørfelt og feltparametere Middelavrenning

Detaljer

Beldring, S., Roald, L.A. & Voksø, A., 2002 Avrenningskart for Norge, NVE Rapport , 49s.

Beldring, S., Roald, L.A. & Voksø, A., 2002 Avrenningskart for Norge, NVE Rapport , 49s. 9 REFERANSER Beldring, S., Roald, L.A. & Voksø, A., 2002 Avrenningskart for Norge, NVE Rapport 2 2002, 49s. NVE 2007, Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt,

Detaljer

Vedlegg 10 - Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold Gjuvåa kraftverk

Vedlegg 10 - Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold Gjuvåa kraftverk Side 1/13 Datert 11.12.2012 - Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold Gjuvåa kraftverk 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av kraftverkets nedbørfelt og valg av sammenligningsstasjon

Detaljer

Vannføring i Suldalslågen i perioden 10. april til 30. juni

Vannføring i Suldalslågen i perioden 10. april til 30. juni Vannføring i Suldalslågen i perioden 10. april til 30. juni Vannføringsslipp for å oppnå vanntemperaturer nær uregulerte forhold Ånund Sigurd Kvambekk 10 2005 O P P D R A G S R A P P O R T A Vannføring

Detaljer

Flomberegning for Steinkjerelva og Ogna

Flomberegning for Steinkjerelva og Ogna Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Steinkjerelva og Ogna Lars-Evan Pettersson 1 2007 D O K U M E N T Flomberegning for Steinkjerelva og Ogna (128.Z) Norges vassdrags- og energidirektorat 2007 Dokument

Detaljer

Høie mikro kraftverk. Vedlegg

Høie mikro kraftverk. Vedlegg Høie mikro kraftverk. Vedlegg Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av kraftverkets nedbørfelt og valg av

Detaljer

Beregning av totalavløp til Hardangerfjorden

Beregning av totalavløp til Hardangerfjorden Beregning av totalavløp til Hardangerfjorden Lars-Evan Pettersson 9 2008 O P P D R A G S R A P P O R T A Beregning av totalavløp til Hardangerfjorden Norges vassdrags- og energidirektorat 2008 Oppdragsrapport

Detaljer

Er hydrologien viktig i konsesjonsøknader

Er hydrologien viktig i konsesjonsøknader Er hydrologien viktig i konsesjonsøknader Vannføringsmålinger Kjetil Arne Vaskinn SWECO Norge Hydrologi / tilsig generelt Hydrologisk grunnlag for prosjektering av småkraftverk 1. Spesifikk avrenning 2.

Detaljer

Flomberegninger for Leira og Nitelva, behov for oppdatering?

Flomberegninger for Leira og Nitelva, behov for oppdatering? Notat Til: Monica Bakkan Fra: Erik Holmqvist Sign.: Ansvarlig: Sverre Husebye Sign.: Dato: 24.10.2013 Vår ref.: NVE 201305593-2 Arkiv: Kopi: Demissew Kebede Ejigu Flomberegninger for Leira og Nitelva,

Detaljer

Kapasitet og leveringssikkerhet for Eigersund Vannverk

Kapasitet og leveringssikkerhet for Eigersund Vannverk Kapasitet og leveringssikkerhet for Eigersund Vannverk Forord På oppdrag fra Sørlandskonsult/Eigersund kommune er det utført beregning av leveringssikkerhet for Eigersund vannverk, ved dagens system og

Detaljer

Flomberegning for Aurlandselvi (072.Z)

Flomberegning for Aurlandselvi (072.Z) OPPDRAGSRAPPORT A Nr 2/2019 Flomberegning for Aurlandselvi (072.Z) Thomas Væringstad 2019 Oppdragsrapport A nr 2-2019 Flomberegning for Aurlandselvi (072.Z) Utgitt av: Forfatter: Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

DETALJPLAN. BOLSTADØYRI KRYSSINGSSPOR Bergensbanen (Voss) - Dale. Flomberegning for Rasdalselvi

DETALJPLAN. BOLSTADØYRI KRYSSINGSSPOR Bergensbanen (Voss) - Dale. Flomberegning for Rasdalselvi DETALJPLAN BOLSTADØYRI KRYSSINGSSPOR Bergensbanen (Voss) - Dale Flomberegning for Rasdalselvi 01A Teknisk detaljplan 13.02.18 erg kjås gurm 00A Utkast detaljplan 11.01.18 erg kjås gurm Rev. Revisjonen

Detaljer

Supplement til rapport " Områdeplan for planområdet Litlgråkallen Kobberdammen- Fjellsætra. Konsekvensutredning. Hydr ologi"

Supplement til rapport  Områdeplan for planområdet Litlgråkallen Kobberdammen- Fjellsætra. Konsekvensutredning. Hydr ologi NOTAT Notat nr.: 1 Oppdragsnr.: 5114507 Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: +47 67 57 10 00 Fax: +47 67 54 45 76 Til: Trondheim kommune Fra: Norconsult ved Nina

Detaljer

Sedimenttransporten i Gråelva i perioden Norges vassdrags- og energidirektorat 2001

Sedimenttransporten i Gråelva i perioden Norges vassdrags- og energidirektorat 2001 Sedimenttransporten i Gråelva i perioden 1991-2000 Norges vassdrags- og energidirektorat 2001 Dokument nr 10 Sedimenttransporten i Gråelva i perioden 1991-2000 Oppdragsgiver: AfoU Redaktør: Forfatter:

Detaljer

DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT. Endrede manøvreringsbestemmelser for Laudal kraftverk, Marnardal kommune

DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT. Endrede manøvreringsbestemmelser for Laudal kraftverk, Marnardal kommune DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen 0301 OSLO Deres ref Vår ref Dato 200701661 10/403-3 SEPT2013 Endrede manøvreringsbestemmelser for

Detaljer

SULDALSLÅGEN MILJØRAPPORT NR. 47

SULDALSLÅGEN MILJØRAPPORT NR. 47 SULDALSLÅGEN MILJØRAPPORT NR. 47 TITTEL: FORFATTER: Finn R. Gravem UTFØRENDE INSTITUSJON: SWECO Grøner AS SAMMENDRAG: SWECO Grøner har på oppdrag av Statkraft SF fotografert 20 ulike områder av Suldalslågen

Detaljer

Notat. Vanntemperatur i Vallaråi Bøelva ved utløp av Sundsbarm kraftverk. Bakgrunn: Vassdrag og Utbygging Energidisponering og Handel

Notat. Vanntemperatur i Vallaråi Bøelva ved utløp av Sundsbarm kraftverk. Bakgrunn: Vassdrag og Utbygging Energidisponering og Handel Notat TIL: FRA: KOPI VÅR REF: DERES REF: DATO: 30. april 201 8 ANSVARLIG: Vassdrag og Utbygging Energidisponering og Handel Lars Ole Thunold Bjarte Guddal POSTADRESSE Skagerak Kraft AS Postboks 80 3901

Detaljer

Notatet er kvalitetskontrollert av Inger Karin Engen, som også har bidratt til oppdatering av seriene.

Notatet er kvalitetskontrollert av Inger Karin Engen, som også har bidratt til oppdatering av seriene. Internt notat Til: Fra: Ansvarlig: EM v. Thore Jarlset HV v. Erik Holmqvist Sverre Husebye Dato: 1.9.21 Saksnr.: NVE 293388-2 Arkiv: Kopi: EA - Per Tore Jensen Lund, HH Erlend Moe Oppdatering av tilsigsserier

Detaljer

Gjennomgang av flomberegninger for Skitthegga og vurdering av flommen i september 2015 (009.AZ).

Gjennomgang av flomberegninger for Skitthegga og vurdering av flommen i september 2015 (009.AZ). Internt notat Til: Monica Bakkan Fra: Erik Holmqvist Sign.: Ansvarlig: Sverre Husebye Sign.: Dato: 18.03.2016 Saksnr.: NVE 2007 03991-24 Arkiv: Gjennomgang av flomberegninger for Skitthegga og vurdering

Detaljer

Statens Vegvesen Region Sør. Hydrauliske beregninger RV.9 Langeid-Krokå

Statens Vegvesen Region Sør. Hydrauliske beregninger RV.9 Langeid-Krokå Statens Vegvesen Region Sør Hydrauliske beregninger RV.9 Langeid-Krokå RAPPORT Flomberegning Skjomen Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 144091 Kunde: Statens vegvesen Region Sør Hydrauliske beregninger RV.9

Detaljer

Konsekvenser for erosjon og sedimentasjon av heving av vannstand i Glomma ved Rånåsfoss. Jim Bogen Truls Erik Bønsnes O P P D R A G S R A P P O R T A

Konsekvenser for erosjon og sedimentasjon av heving av vannstand i Glomma ved Rånåsfoss. Jim Bogen Truls Erik Bønsnes O P P D R A G S R A P P O R T A Konsekvenser for erosjon og sedimentasjon av heving av vannstand i Glomma ved Rånåsfoss Jim Bogen Truls Erik Bønsnes 4 2008 O P P D R A G S R A P P O R T A Konsekvenser for erosjon og sedimentasjon av

Detaljer

Flomberegning for Flåmselvi ved Brekke bru (072.2Z) Erik Holmqvist

Flomberegning for Flåmselvi ved Brekke bru (072.2Z) Erik Holmqvist Flomberegning for Flåmselvi ved Brekke bru (072.2Z) Erik Holmqvist 27 2015 R A P P O R T Rapport nr 27 2015 Flomberegning for Flåmselvi ved Brekke bru (072.2Z) Utgitt av: Redaktør: Forfattere: Norges vassdrags

Detaljer

Flomberegning for Vesleelva. Sande kommune i Vestfold

Flomberegning for Vesleelva. Sande kommune i Vestfold Flomberegning for Vesleelva Sande kommune i Vestfold Norges vassdrags- og energidirektorat 2015 Oppdragsrapport Flomberegning for Vesleelva, Sande kommune i Vestfold Oppdragsgiver: Forfatter: Breivollveien

Detaljer

uby Jk. MEL KRAFTVERK etter utbygging RandiPytteAsvall HYDROLOGISKAVDELING NVE NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK

uby Jk. MEL KRAFTVERK etter utbygging RandiPytteAsvall HYDROLOGISKAVDELING NVE NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK uby 5 1995 Jk. NVE NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK RandiPytteAsvall MEL KRAFTVERK forhold etter utbygging i Vetlefjordelva HYDROLOGISKAVDELING 55b 5) ( Omslagsbilde:Vetlefjordelvaved avløpetfra kraftverket.melfosseni

Detaljer

Flomberegning for Opo (048.Z), Odda kommune i Hordaland. Thomas Væringstad

Flomberegning for Opo (048.Z), Odda kommune i Hordaland. Thomas Væringstad Flomberegning for Opo (048.Z), Odda kommune i Hordaland Thomas Væringstad 1 2015 O P P D R AG S R A P P O R T A Flomberegning for Opo (048.Z), Odda kommune i Hordaland Utgitt av: Redaktør: Forfattere:

Detaljer

Hydrologiske data til utløp Sørfjordelva (167.2A), Sørfold kommune i Nordland

Hydrologiske data til utløp Sørfjordelva (167.2A), Sørfold kommune i Nordland Notat Til: Fra: Ansvarlig: Dato: Vår ref.: Arkiv: Kopi: Minikraft AS, v/alf Arne Eide Seija Stenius Sverre Husebye NVE NVE 200905546-2 hv/shu 333/167.2A Region Nord Kongens gate 14-18 Postboks 394 8505

Detaljer

ALTA REGULERINGEN- UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Alta 31.januar 2019

ALTA REGULERINGEN- UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Alta 31.januar 2019 ALTA REGULERINGEN- UTFORDRINGER OG MULIGHETER Alta 31.januar 2019 Manøvreringsreglementet - generelt Fastsatt ved kgl.res. 5. februar 2010 - Erstatter reglement gitt kgl.res. 16. august 1996 - Utviklet

Detaljer

Hydraulisk analyse for Glomma og Verjåa i Os i Østerdalen

Hydraulisk analyse for Glomma og Verjåa i Os i Østerdalen OPPDRAGSRAPPORT B Nr 4/2019 Hydraulisk analyse for Glomma og Verjåa i Os i Østerdalen Per Ludvig Bjerke 2019 Oppdragsrapport B nr 4-2019 Hydraulisk analyse for Glomma og Verjåa i Os i Østerdalen Utgitt

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk. 1 Overflatehydrologiske forhold

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk. 1 Overflatehydrologiske forhold Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk. Skjemaet skal sikre

Detaljer

ph-målinger i Eksingedalselva og Frøysetelva i 1999 og 2000

ph-målinger i Eksingedalselva og Frøysetelva i 1999 og 2000 -målinger i Eksingedalselva og Frøysetelva i 1999 og 2000 Loggeresultater og lab. analyser Forord Rapporten er utarbeidet på forespørsel fra Fylkesmannen i Hordaland, og inneholder en fremstilling av ukorrigerte

Detaljer

Flomvannføringer i Hallingdalsvassdraget (012.CZ)

Flomvannføringer i Hallingdalsvassdraget (012.CZ) Internt notat Til: Fra: Ansvarlig: Martin Normann Jespersen, RS Erik Holmqvist Sverre Husebye Dato: 19.10.2011 Saksnr.: NVE 201001267-2 Arkiv: 413 Kopi: Turid Bakken Pedersen, Kjartan Orvedal, Per Ludvig

Detaljer

Tillatelse. for. Statkraft Energi AS

Tillatelse. for. Statkraft Energi AS Tillatelse for Statkraft Energi AS TIL BYGGING AV BLÅFJELL PUMPE MED OVERFØRING AV VANN TIL BLÅSJØMAGASINET I ULLA-FØRRE ANLEGGENE I HJELMELAND KOMMUNE, ROGALAND Ved kongelig resolusjon 14. juni 2013 er

Detaljer

Statkraft Energi AS Postboks 200 Lilleaker 0216 OSLO

Statkraft Energi AS Postboks 200 Lilleaker 0216 OSLO a ENorges vassdrags- og energidirektorat N V Statkraft Energi AS Postboks 200 Lilleaker 0216 OSLO Vår dato: 19 APR 2010 Vår ref.: 2009b2215-15 kv/swj Arkiv: 312 Deres dato: 21.4.2009 Deres ref.: 200500069-17

Detaljer

Tilsigsserier for Samsjøen nedslagsfelt. Vannstand i Samsjøen

Tilsigsserier for Samsjøen nedslagsfelt. Vannstand i Samsjøen Vedlegg 2.4 Notat TIL: FRA: KOPI VÅR REF: DERES REF: Beathe Furenes DATO: 29.04.2015 ANSVARLIG: POSTADRESSE Skagerak Kraft AS Postboks 80 3901 Porsgrunn Storgt. 159 3915 PORSGRUNN SENTRALBORD 35 93 50

Detaljer

DBC Arkitektur AS. Flomvurdering Ål Folkepark

DBC Arkitektur AS. Flomvurdering Ål Folkepark DBC Arkitektur AS Flomvurdering Ål Folkepark RAPPORT Flomvurdering Ål Folkepark Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: R01 142891 19.02.2009 Kunde: DBC Arkitektur AS ved Torstein Kaslegard Flomvurdering Ål folkepark

Detaljer

Forslag til Manøvreringsreglement

Forslag til Manøvreringsreglement 1 Forslag til Manøvreringsreglement for regulering av Sira- og Kvinavassdragene i Sirdal kommune, Vest-Agder fylke (gitt ved kgl. resolusjon 5. juli 1963 med planendringer av 21. november 1967, ved kgl.res.

Detaljer

Gjennomgang av tilsig og magasinvannstander i Uvdal i perioden

Gjennomgang av tilsig og magasinvannstander i Uvdal i perioden VEDLEGG 2 TIL: FRA: KOPI VÅR REF: DERES REF: Beathe Furenes DATO: 26.02.2013 ANSVARLIG: POSTADRESSE Skagerak Kraft AS Postboks 80 3901 Porsgrunn Storgt. 159 3915 PORSGRUNN SENTRALBORD 35 93 50 00 TELEFAX

Detaljer

Bedre miljø og mer kraft fra en gammeldags regulering?

Bedre miljø og mer kraft fra en gammeldags regulering? Bedre miljø og mer kraft fra en gammeldags regulering? Atle Harby, SINTEF Energiforskning 1 Vannføring og miljøforhold miljøforhold vannføring 2 Foto: Arne Jensen, NINA 3 4 5 Vannføring og miljøforhold

Detaljer

Flomberegning for Leira

Flomberegning for Leira Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Leira Lars-Evan Pettersson 16 2005 D O K U M E N T Flomberegning for Leira (002.CAZ) Norges vassdrags- og energidirektorat 2005 Dokument nr 16-2005 Flomberegning

Detaljer

Flomberegning for Lakselva i Misvær

Flomberegning for Lakselva i Misvær Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Lakselva i Misvær Lars-Evan Pettersson 2 2003 D O K U M E N T Flomberegning for Lakselva i Misvær (162.7Z) Norges vassdrags- og energidirektorat 2003 Dokument nr

Detaljer

Flomberegning for Vansjø og Mosseelva. Lars-Evan Pettersson

Flomberegning for Vansjø og Mosseelva. Lars-Evan Pettersson Flomberegning for Vansjø og Mosseelva Lars-Evan Pettersson 3 2008 D O K U M E N T Flomberegning for Vansjø og Mosseelva (003.Z) Norges vassdrags- og energidirektorat 2008 Dokument nr 3-2008 Flomberegning

Detaljer

Flomberegninger for Bæla (002.DD52), Lunde (002.DD52) og Åretta (002.DD51) i Lillehammer

Flomberegninger for Bæla (002.DD52), Lunde (002.DD52) og Åretta (002.DD51) i Lillehammer Internt notat Til: Paul Christen Røhr Fra: Anne Fleig. Ansvarlig: Sverre Husebye Dato: 28.08.2014 Saksnr.: 201404480-1 Arkiv: Kopi: Flomberegninger for Bæla (002.DD52), Lunde (002.DD52) og Åretta (002.DD51)

Detaljer

Flomberegning for Naustavassdraget. Lars-Evan Pettersson

Flomberegning for Naustavassdraget. Lars-Evan Pettersson Flomberegning for Naustavassdraget Lars-Evan Pettersson 14 2010 D O K U M E N T Flomberegning for Naustavassdraget (084.7Z) Norges vassdrags- og energidirektorat 2010 Dokument nr 14-2010 Flomberegning

Detaljer

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 NOTAT 30. september 2013 Til: Fra: Kopi: Fylkesmannen i Hedmark v/t. Qvenild NIVA v/a. Hindar og L.B. Skancke Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 Bakgrunn Varåa er et 450 km 2

Detaljer

Hydrologirapport. Hydrologiske beregninger for Fardalen kraftverk, Årdal kommune, Sogn og Fjordane (Vassdragsnummer 074.BA0)

Hydrologirapport. Hydrologiske beregninger for Fardalen kraftverk, Årdal kommune, Sogn og Fjordane (Vassdragsnummer 074.BA0) Hydrologirapport Hydrologiske beregninger for Fardalen kraftverk, Årdal kommune, Sogn og Fjordane (Vassdragsnummer 074.BA0) Cort Adelers gt. 17, 0254 Oslo E-post: post@hydrateam.no Internett: www.hydrateam.no

Detaljer

Vanntemperatur i Follsjø i 1999, 2001 og 2006

Vanntemperatur i Follsjø i 1999, 2001 og 2006 Vanntemperatur i Follsjø i 1999, 2001 og 2006 Ånund Sigurd Kvambekk 18 2006 O P P D R A G S R A P P O R T A Vanntemperatur i Follsjø i 1999, 2001 og 2006 Norges vassdrags- og energidirektorat 2007 Oppdragsrapport

Detaljer

Flomberegning og hydraulisk analyse for ny bru over Prestvågelva på Fosen. Per Ludvig Bjerke

Flomberegning og hydraulisk analyse for ny bru over Prestvågelva på Fosen. Per Ludvig Bjerke Flomberegning og hydraulisk analyse for ny bru over Prestvågelva på Fosen. Per Ludvig Bjerke 31 2016 O P P D R AG S R A P P O R T B Oppdragsrapport B nr 31-2016 Flomberegning og hydraulisk analyse for

Detaljer

Gjesåssjøen - Hydrologiske forhold og konsekvenser ved terskelbygging

Gjesåssjøen - Hydrologiske forhold og konsekvenser ved terskelbygging Gjesåssjøen - Hydrologiske forhold og konsekvenser ved terskelbygging Sammendrag/konklusjon Det er gjort analyser av dagens hydrologiske forhold i Gjesåssjøen i Åsnes, Hedmark og sammenlignet dette med

Detaljer

vc127 A NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK VASSDRAGSDIREKTORATET HYDROLOGISK AVDELING MOKSA KRAFTVERK Mulige virkninger på vanntemperatur- og isforhold

vc127 A NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK VASSDRAGSDIREKTORATET HYDROLOGISK AVDELING MOKSA KRAFTVERK Mulige virkninger på vanntemperatur- og isforhold vc127 A NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK VASSDRAGSDIREKTORATET HYDROLOGISK AVDELING MOKSA KRAFTVERK Mulige virkninger på vanntemperatur- og isforhold OPPDRAGSRAPPORT 1-87 NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK

Detaljer

Flomberegning for Opo (048.Z), Odda kommune i Hordaland

Flomberegning for Opo (048.Z), Odda kommune i Hordaland Flomberegning for Opo (048.Z), Odda kommune i Hordaland Revidert utgave Thomas Væringstad 2 2018 O P P D R AG S R A P P O R T A Oppdragsrapport A nr 2-2018 Flomberegning for Opo (048.Z), Odda kommune i

Detaljer

EA Harald Endresen HHT Morten Nordahl Due, HHD Elise Trondsen

EA Harald Endresen HHT Morten Nordahl Due, HHD Elise Trondsen Internt notat Til: Fra: Ansvarlig: ER v. Thore Jarlset HV v. Sølvi Amland og Erik Holmqvist Sverre Husebye Dato: 27.08.2013 Saksnr.: NVE 200903388-9 Arkiv: Kopi: EA Harald Endresen HHT Morten Nordahl Due,

Detaljer

Kraftproduksjon og betydningen av de ulike elementer av innspill fra kommunene

Kraftproduksjon og betydningen av de ulike elementer av innspill fra kommunene Bilag 8 Notat TIL: FRA: KOPI VÅR REF: DERES REF: Øyvind Eidsgård Kristian Grimstvedt Magne Wraa, Tone Gammelsæter Kristian Grimstvedt POSTADRESSE Skagerak Kraft AS Postboks 80 3901 Porsgrunn Storgt. 159

Detaljer

Nytt manøvreringsreglement for Suldalslågen. Søknadsrapport. Vedlegg til Statkrafts søknad

Nytt manøvreringsreglement for Suldalslågen. Søknadsrapport. Vedlegg til Statkrafts søknad Nytt manøvreringsreglement for Suldalslågen Søknadsrapport Vedlegg til Statkrafts søknad Juli 24 Forsidefoto: Finn Gravem Innhold 1 Sammendrag...3 2 Innledning...4 2.1 Bakgrunn for søknaden... 4 2.2 Mål

Detaljer

Østfold Energi MØRKDØLA PUMPE TEKNISK HYDROLOGI VURDERING AV HYDROLOGISKE KONSEKVENSER AV PLANLAGT TILTAK

Østfold Energi MØRKDØLA PUMPE TEKNISK HYDROLOGI VURDERING AV HYDROLOGISKE KONSEKVENSER AV PLANLAGT TILTAK Østfold Energi MØRKDØLA PUMPE TEKNISK HYDROLOGI VURDERING AV HYDROLOGISKE KONSEKVENSER AV PLANLAGT TILTAK RAPPORT SWECO NORGE Deres ref.: Vår ref.: Dato: 167791 - Hydrologi 23.4.2012 Til: Østfold Energi

Detaljer

Erosjon og sedimentasjon på Romerike hvorfor og hvordan. Jim Bogen Seksjon for sediment og erosjon, Norges vassdrag og energidirektorat

Erosjon og sedimentasjon på Romerike hvorfor og hvordan. Jim Bogen Seksjon for sediment og erosjon, Norges vassdrag og energidirektorat Erosjon og sedimentasjon på Romerike hvorfor og hvordan Jim Bogen Seksjon for sediment og erosjon, Norges vassdrag og energidirektorat Sedimenttransportstasjoner i Leira areal leire jordbruk Skogsområdene

Detaljer

1. INNLEDNING NOTAT INNHOLD

1. INNLEDNING NOTAT INNHOLD Oppdragsgiver: Oppdrag: 531128-01 Peterson Fabrikker Peterson Fabrikker Dato: 10.08.2015 Skrevet av: Per Kraft Kvalitetskontroll: Rune Skeie INNHOLD 1. Innledning... 1 1.2 Hydrologi... 2 2. Vurdering av

Detaljer

Flomberegning for Lismajåkka

Flomberegning for Lismajåkka Flomberegning for Lismajåkka Tana kommune, Finnmark (234.B3A) Seija Stenius 6 2016 OPPDRAGSRAPPORT A Oppdragsrapport A nr 6-2016 Flomberegning for Lismajåkka Utgitt av: Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

FISKEHABITAT I SULDALSLÅGEN: ET STUDIUM AV SEDIMENTASJONSDYNAMIKK, BEGROING, HABITATTILBUD OG HABITATBRUK HOS FISK. SLUTTRAPPORT

FISKEHABITAT I SULDALSLÅGEN: ET STUDIUM AV SEDIMENTASJONSDYNAMIKK, BEGROING, HABITATTILBUD OG HABITATBRUK HOS FISK. SLUTTRAPPORT FISKEHABITAT I SULDALSLÅGEN: ET STUDIUM AV SEDIMENTASJONSDYNAMIKK, BEGROING, HABITATTILBUD OG HABITATBRUK HOS FISK. SLUTTRAPPORT Jim Bogen, Trond Bremnes, Truls Bønsnes, Jan Heggenes, Stein W. Johansen

Detaljer

NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIDIREKTORAT BIBLIOTEKET

NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIDIREKTORAT BIBLIOTEKET NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIDIREKTORAT BIBLIOTEKET (5) OPPDRAGSRAPPORT 18-85 Rapportens tittel: Dato: 1985-12-5 VESTSIDEELVENE. MULIGE VIRKNINGER AV Rapporten er: Apen OVERFØRING Pc4 VANNTEMPERATUR- OG

Detaljer

Retting av manøvreringsreglementet for reguleringen av Dalavatn i Jørpelandsvassdraget i Strand kommune

Retting av manøvreringsreglementet for reguleringen av Dalavatn i Jørpelandsvassdraget i Strand kommune Jørpeland Kraft AS v/lyse AS Postboks 8124 4069 STAVANGER Deres ref Vår ref 16/713- Dato 21. januar 2019 Retting av manøvreringsreglementet for reguleringen av Dalavatn i Jørpelandsvassdraget i Strand

Detaljer

Tabell 1. Tilsigsserier hvor vannføringskurvene er endret siden våren 2010.

Tabell 1. Tilsigsserier hvor vannføringskurvene er endret siden våren 2010. Internt notat Til: Fra: Ansvarlig: ER v. Thore Jarlset HV v. Erik Holmqvist Sverre Husebye Dato: 28.06.2011 Saksnr.: NVE 03388-3 Arkiv: Kopi: EA - Per Tore Jensen Lund, HH Erlend Moe Oppdatering av tilsigsserier

Detaljer

SULDALSLÅGEN MILJØRAPPORT NR. 19

SULDALSLÅGEN MILJØRAPPORT NR. 19 SULDALSLÅGEN MILJØRAPPORT NR. 19 TITTEL: Fiskehabitat i Suldalslågen. Årsrapport for FORFATTERE: 2 Jim Bogen, 2 Truls Bønsnes, 1 Jan Heggenes, 3 Stein Johansen og 1 Svein Jakob Saltveit UTFØRENDE INSTITUSJON:

Detaljer

Flomberegning for Grøtneselva. Kvalsund og Hammerfest kommune, Finnmark (217.3)

Flomberegning for Grøtneselva. Kvalsund og Hammerfest kommune, Finnmark (217.3) Flomberegning for Grøtneselva Kvalsund og Hammerfest kommune, Finnmark (217.3) Norges vassdrags- og energidirektorat 2013 Oppdragsrapport B 13-2013 Flomberegning for Grøtneselva, Kvalsund og Hammerfest

Detaljer

Flom- og vannlinjeberegning for Austbekken, i Nord-Trøndelag.

Flom- og vannlinjeberegning for Austbekken, i Nord-Trøndelag. Flom- og vannlinjeberegning for Austbekken, i Nord-Trøndelag. Norges vassdrags- og energidirektorat 2016 Oppdragsrapport B X 2016 Flom- og vannlinjeberegning for Austbekken ved Åsmulen i Nord-Trøndelag.

Detaljer

Biologiske undersøkelser i Altaelva som grunnlag for varig manøvreringsreglement

Biologiske undersøkelser i Altaelva som grunnlag for varig manøvreringsreglement Biologiske undersøkelser i Altaelva som grunnlag for varig manøvreringsreglement Ola Ugedal, Tor F. Næsje & Eva B. Thorstad Norsk institutt for naturforskning Meny Litt om reguleringen Utviklingen i laksebestanden

Detaljer

Vedlegg 1 Hydrologiske data

Vedlegg 1 Hydrologiske data Haugåna kraftverk Vedlegg 1 Hydrologiske data Vedlegg 1 Hydrologiske data Sirdalskraft 2007 1 Hydrologiske data til bruk for planlegging av kraftverk i Haugåna (026.D31), Sirdal kommune i Vest-Agder Utarbeidet

Detaljer

Flomberegning for Audna ved Konsmo, 023.B. Erik Holmqvist

Flomberegning for Audna ved Konsmo, 023.B. Erik Holmqvist Flomberegning for Audna ved Konsmo, 023.B Erik Holmqvist 2 2006 D O K U M E N T Flomberegning for Audna ved Konsmo Norges vassdrags- og energidirektorat 2006 Dokument nr. 2 2006. Flomberegning for Audna

Detaljer

FLOMVURDERING UNDHEIM PLAN 0495

FLOMVURDERING UNDHEIM PLAN 0495 08.2016 FLOMVURDERING UNDHEIM PLAN 0495 RAPPORT ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no 08.2016 FLOMVURDERING UNDHEIM PLAN 0495 RAPPORT OPPDRAGSNR.

Detaljer

Flomberegning for Eidfjordvassdraget

Flomberegning for Eidfjordvassdraget Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Eidfjordvassdraget Lars-Evan Pettersson 1 2005 D O K U M E N T Flomberegning for Eidfjordvassdraget (050.Z) Norges vassdrags- og energidirektorat 2005 Dokument

Detaljer

Miljøkraft Norland AS. Vannføringsvisualisering Hjartås kraftverk

Miljøkraft Norland AS. Vannføringsvisualisering Hjartås kraftverk Miljøkraft Norland AS Vannføringsvisualisering Hjartås kraftverk Oktober 2013 RAPPORT Vannføringsvisualisering Hjartås kraftverk Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 150471-1 150471 18.10.2013 Kunde: Miljøkraft

Detaljer

1 Innledning Geologi og grunnvann Viktige forhold ved graving...5

1 Innledning Geologi og grunnvann Viktige forhold ved graving...5 Oppdragsgiver: Sel Kommune Oppdrag: 537122 VA-sanering Otta Sør Dato: 2015-02-25 Skrevet av: Bernt Olav Hilmo Kvalitetskontroll: Rolf Forbord VURDERING AV GRUNNVANN OG GRUNNFORHOLD INNHOLD 1 Innledning...1

Detaljer