PLANPROGRAM OMRÅDEPLAN FOR NY LUFTHAVN I BODØ

Transkript

1 PLANPROGRAM OMRÅDEPLAN FOR NY LUFTHAVN I BODØ Fastsatt

2 Innhld 1 Bakgrunn Bakgrunn fr planarbeidet Plannivå Planprgram g knsekvensutredning Metde fr helhetlig knsekvensutredning Lkalisering Frmålet med planarbeidet Rammer g premisser Frhld til frskrift m knsekvensutredning Planstatus Statlige, reginale g kmmunale frventninger, retningslinjer g føringer Relevant lvverk fr planarbeidet Beskrivelse av mrådet Histrisk bruk Eiendmsfrhld Tpgrafi g landskap Bebyggelse g anlegg Teknisk infrastruktur Kulturminner g kulturmiljø Løsmasser g berggrunn Naturmangfld Viktige naturtyper g rødlistede arter Analyser g utredningsbehv Tema fr knsekvensutredning Grunnfrurensing g avrenning Naturmangfld Kulturminner g kulturmiljø Tema sm beskrives inngående i planbeskrivelsen Landskap Grunnfrhld Støy Teknisk infrastruktur trafikk, vann g avløp Hinderflate Byutvikling Side 1 av 38

3 3.2.7 Frsvarets Behv Risik g sårbarhetsanalyse Organisering Medvirkningspplegg Fremdriftsplan Vedlegg 1 innkmne innspill Side 2 av 38

4 1 Bakgrunn 1.1 Bakgrunn fr planarbeidet Den 14. juni 2012 behandlet Strtinget den nye langtidsplanen fr frsvarssektren. Sm en del av strtingsbehandlingen ble det fattet vedtak m lkalisering av nye kampfly g etablering av hvedbase fr de nye F 35 flyene på Ørland flystasjn. Samtidig ble det fattet vedtak m å legge ned Bdø hvedflystasjn. Etter Strtingets vedtak av Nasjnal Transprtplan er det besluttet at det skal etableres ny sivil lufthavn i Bdø, 900 m sørvest fr dagens lufthavn. Bakgrunnen fr flyttingen er begrenset levetid på dagens rullebane g derfr et behv fr en ny rullebane i Bdø. I samme tidsrm skal hvedflystasjnen i Bdø legges ned. Nedleggelsen av hvedflystasjnen frigir stre arealer sm kan nyttes til annet arealfrmål. En ny etablering av alle flyplassens funksjner fr den sivile lufthavnen, sørvest på Bdøhalvøya, gir i denne sammenhengen rm fr å legge til rette fr en helhetlig, sammenhengende g smart byutvikling tett pp mt den eksisterende byen. Bystyret har, i møte , vedtatt at ny sivil lufthavn skal planlegges gjennm en mråderegulering. Planen skal avklare arealbruk g infrastruktur sm er nødvendig fr driften av lufthavn. Annen arealbruk skal planlegges gjennm en verrdnet kmmunedelplan fr etterbruk av hele flyplassmrådet. Den nye sivile lufthavnen skal etableres delvis i sjø g medfører derfr utfylling i sjø. Avinr er tiltakshaver fr ny lufthavn. Bdø kmmune er, sm planmyndighet, ansvarlig fr å utarbeide mrådereguleringsplanen. Planarbeidet skal gjennmføres av Bdø kmmune i et tett samarbeid med Avinr, der Avinr bidrar med grunnlagsdata fr lufthavnvirksmhet. 1.2 Plannivå Områdeplaner brukes av kmmunen der det er krav m slik plan i kmmuneplanen, eller kmmunen finner at det er behv fr å gi mer detaljerte mrådevise avklaringer av arealbruken. Fr denne planen tas det sikte på at stre deler av mrådereguleringen skal være detaljert nk til at det ikke påkreves ytterligere detaljregulering før byggesak. Avinr skal bruke mrådereguleringsplanen sm grunnlag fr knsesjnssøknad fr å få knsesjn fr drift av lufthavn. De viktige elementene sm vil bli avklart i egen reguleringsplan er atkmst til flyplassen, samt tilføring av annen infrastruktur. Dette planprgrammet skal redegjøre fr frmålet med planarbeidet, rammer g premisser, beskrivelse av mrådet g hvilke prblemstillinger sm anses sm viktige med hensyn til miljø g samfunn. I denne fasen av planarbeidet vil det imidlertid ikke settes en endelige avgrensingen av mrådeplanen. Plangrensen vil bli presentert samtidig med varsel m ppstart (se kap. 3.6 fr fremdrift). Bakgrunnen fr at planprgrammet sendes på høring før varsel m ppstart, er fr å ppretthlde fremdriften i planarbeidet. Samtidig vil kmmunen ha en åpen prsess der interessenter g myndigheter får mulighet til å kmme med innspill til nødvendige analyser g utredninger i en tidlig fase. Planprgrammet kan fastsettes uavhengig av varsel m ppstart, g på denne måten spare tid i planprsessen. 1.2 Planprgram g knsekvensutredning Fr alle reginale planer g kmmuneplaner, g fr reguleringsplaner sm kan få vesentlige virkninger fr miljø g samfunn, skal det i henhld til plan g bygningslven, 4 1, utarbeides et planprgram sm grunnlag fr planarbeidet. Planprgrammet utgjør første steg i arbeidet med reguleringsplanen, g skal klargjøre frmålet med planarbeidet g avklare Side 3 av 38

5 rammer g premisser fr den videre prsessen. Planprgrammet skal beskrive planmrådet, utredningspplegg, pplegg fr medvirkning g videre prsess. I henhld til plan g bygningslven, 4 2, skal det i planbeskrivelsen fr reguleringsplaner sm kan få vesentlige virkninger fr miljø g samfunn, gis en særskilt vurdering g beskrivelse knsekvensutredning av planens virkninger fr miljø g samfunn. En reguleringsplan med knsekvensutredning innehlder en skriftlig framstilling med beskrivelse av alternative tiltak, utfrdringer g øvrige knsekvenser Metde fr helhetlig knsekvensutredning Alle knsekvenser skal sammenstilles i en samlet vurdering. Her vil gså tema sm bearbeides i «Virkninger av planfrslaget» inngå i helhetsvurderingen. Eventuelle avbøtende tiltak vurderes g freslås. KU tema utredes etter følgende struktur: Områdets verdi: Vurderes på en tredelt skala; liten middels str. Tiltakets mfang: Vurderes på en fem delt skala fra «Meget strt negativt» til «Meget strt psitivt». Tiltakets knsekvens: Fr hvert utredningsteama sammenhldes mrådets verdi g tiltakets mfang, jf. «Knsekvensvifta» i håndbk V712. Fr tema sm skal knsekvensutredes, skal det gjøres en faglig kartlegging på de spesifikke temaene (fr tema se kapittel 3.1). De respektive kartleggingene gir grunnlag fr en knsekvensutredning. Jf. KU frskriftens 14, 1. ledd, punkt c, skal et planprgram g en melding med frslag til utredningsprgram, innehlde en beskrivelse av relevante g realistiske alternativer g hvrdan disse skal vurderes i knsekvensutredningen. 0 alternativet i denne plansaken, sm gså vil være sammenlikningsgrunnlaget til etableringen av ny lufthavn, er at dagens lufthavn blir ppretthld slik den er i dagens situasjn. Da dagens rullebane er i så dårlig frfatning at det er faglig vurdert at den vil ha en levetid inntil år 2026, vil det reelle 0 alternativet derfr være ppgradering av rullebanen med den nødvendige flyttingen på 80 meter. 1.2 Lkalisering Planmrådet ligger helt ytterst på Bdøhalvøya, sør vest på arealet sm i dag utgjør Bdø hvedflystasjn (figur 1). Planmrådet grenser til dagens flystripe i nrd. Skjærgården vest fr hvedflystasjnen inngår i planmrådet. Den endelige plangrensen vil bli bestemt på bakgrunnen av masterplanen sm ferdigstilles i løpet av februar Side 4 av 38

6 N Figur 1: Figuren viser plassering av planmrådet. Den endelige planavgrensningen bestemmes på bakgrunn av masterplan til Avinr sm ferdigstilles i løpet av februar Frmålet med planarbeidet Frmålet med mrådereguleringen er å tilrettelegge fr ny sivil lufthavn med de nødvendige funksjner fr flyplassdrift g annen lufthavntilknyttet virksmhet. 1.4 Rammer g premisser Frhld til frskrift m knsekvensutredning Jf. 6a i frskrift m knsekvensutredning (2017), skal mrådereguleringer etter plan g bygningslvens 12 2 knsekvensutredes når planene fastsetter rammer g tiltak i vedlegg en g t til frskriften. Følgende plan faller inn under frskriftens vedlegg en, pkt. 7a «Jernbanelinjer fr langdistansetrafikk. Flyplasser med en rullebane 1600 meter eller lengre», g pkt. 24 «Næringsbygg, bygg fr ffentlig eller privat tjenesteyting g bygg til allmennyttige frmål med et bruksareal på mer enn 15000m 2» På bakgrunn av dette stilles det krav m planprgram med knsekvensutredning fr planen Planstatus I kmmuneplanens arealdel fr er planmrådet avsatt til fremtidig g nåværende flyplass (figur 2). Sm nevnt, skal det pågå en planprsess med utfrming av kmmunedelplan fr det mkringliggende arealet på flyplassmrådet. Denne planprsessen går parallelt med mråderegulering fr lufthavn. Det skal tas høyde fr en sammenheng mellm disse planene, spesielt med tanke på ssial infrastruktur g teknisk infrastruktur. I frslag til kmmuneplan fr (figur 3) er mrådet avsatt til arealfrmål lufthavn g båndlagt fr regulering etter plang bygningslven. Kmmuneplan fr ligger på høring. Side 5 av 38

7 N Figur 2: Gjeldende kmmuneplan fr Planmrådet er avsatt til nåværende g fremtidig lufthavn. N Figur 3: Frslag til kmmuneplan fr Planmrådet er avsatt sm lufthavn g båndlagt fr regulering etter plang bygningslven Statlige, reginale g kmmunale frventninger, retningslinjer g føringer Ulike verrdnede rammer g premisser fr planmrådet settes av statlige, reginale g kmmunale myndigheter. En fellesnevner fr alle disse, er at de søker å gi føringer fr å skape en bærekraftig g fremtidsrettet bruk av det fysiske miljøet gjennm arealplanleggingen. Strtingsvedtak Den 14. juni 2012 behandlet Strtinget den nye langtidsplanen fr frsvarssektren, Prp. 73 S ( ). Sm en del av behandlingen fra Strtinget, ble det fattet vedtak m lkalisering av nye kampfly med etablering av hvedbase fr de nye F 35 på Ørland flystasjn. Samtidig ble det fattet vedtak m å legge ned Bdø Hvedflystasjn. Side 6 av 38

8 Nasjnal transprtplan Strtingsmelding 33 ( ) m nasjnal transprtplan fr ble behandlet 19. juni I behandlingen ble det besluttet at ny sivil lufthavn fr Bdø flyttes 900 meter sør vest fr dagens lufthavn. Nasjnale frventninger til reginal g kmmunal planlegging Fr å fremme en bærekraftig utvikling, skal regjeringen utarbeide nasjnale frventninger til reginal g kmmunal planlegging hvert fjerde år. Nye nasjnale frventninger til reginal g kmmunal planlegging ble vedtatt i De nasjnale frventningene samler mål, ppgaver g interesser sm regjeringen frventer at kmmunene vektlegger i planleggingen. Under er frventningene delt inn i tre hvedtema med tilhørende undertema, de er sm følger: Gde g effektive planprsesser Planleggingen skal basere seg på gdt ppdatert kunnskapsgrunnlag. Tidlig invlvering g medvirkning. Tidlig avklaring av interesser g knflikter. Unngå innsigelser. Effektiv g gd kmmunal saksbehandling. Tydelige g frutsigbare krav til utredninger g dkumentasjn. Bruk av IKT i planleggingen. Bærekraftig areal g samfunnsutvikling Reduksjn av klimagassutslipp, energimlegging g energieffektivisering skal vektlegges. Det skal tas hensyn til klimaendringer. Samarbeid fr verdiskapning, bærekraftig næringsutvikling g innvasjn mellm kmmunen, næringsliv g reginale g lkale aktører. Tilstrekkelig arealer avsatt fr næringsutvikling. Aktive g klimavennlige by g tettstedsmråder Det legges til rette fr tilstrekkelig g variert bligbygging Det sikres høy arealutnyttelse Det tilrettelegges fr økt bruk av sykkel g gange, g sikrer sammenhengende gang g sykkelveier av høy kvalitet. Ptensiale fr frtetting g transfrmasjn utnyttes før nye utbyggingsmråder tas i bruk. Et frpliktende samarbeid mellm kmmunen g privat næringsliv bør vektlegges. Arkitektur, kulturminner, landskapsverdier, vann g grønne elementer tas aktivt i bruk sm ressurser i arealplanleggingen. Kmmunene legger prinsippene m tilgjengelighet g universell utfrming til grunn i planlegging av mgivelser g bebyggelse. Statlige planretningslinjer fr samrdnet blig, areal g transprtplanlegging, vedtatt 2014 De statlige planretningslinjene skal samrdne blig, areal g transprtplanlegging g bidra til mer effektive planprsesser. Retningslinjene skal bidra til et gdt g prduktivt samspill mellm kmmuner, stat g utbyggere fr å sikre gd areal, steds g byutvikling. Planlegging av arealbruk g transprtsystemer skal fremme samfunnsøknmisk g effektiv ressursutnyttelse, gd trafikksikkerhet g effektiv trafikkavvikling. Planleggingen skal bidra til å legge Side 7 av 38

9 til rette fr verdiskapning g næringsutvikling. Planleggingen skal gså fremme helse miljø g livskvalitet. Det skal planlegges fr å redusere transprtbehvet g fr å legge til rette fr klima g miljøvennlige transprtfrmer. Det bør legges vekt på høy arealutnyttelse, frtetting g transfrmasjn i by g tettstedsmråder, samt rundt kllektivknutepunkter. Planleggingen skal legge til rette fr tilstrekkelig bligbygging i mråder med press på bligmarkedet. Ptensialet fr frtetting g transfrmasjn bør derfr utnyttes i størst mulig grad før nye utbyggingsmråder tas i bruk. Overrdnet grønnstruktur, frsvarlig vervannshåndtering, viktig naturmangfld, gd matjrd, kulturhistriske verdier g estetiske kvaliteter skal tas hensyn til gjennm arealplanleggingen. Nasjnale miljømål, vedtatt 2011 Ingen vannfrekmster skal nedklassifiseres sm følge av økt tilførsel av næringssalter eller partikler i tråd med kravene i vannfrskriften. Ved innførsel g utsetting av fremmede arter skal vesentlige uheldige følger fr naturmangfldet unngås. Planlegging i kmmuner, fylker g reginer skal bidra til at byer g tettsteder blir bærekraftige, attraktive g funksjnelt utfrmet g ha et gdt fysisk miljø sm fremmer helse g livskvalitet. Spredning av miljøgifter fra frurenset grunn skal stanses eller reduseres vesentlig. Farlig avfall skal tas frsvarlig hånd m, g enten gå til gjenvinning eller være sikret gd nk nasjnal behandlingskapasitet Planlegging i kmmuner, fylker g reginer skal medvirke til at helse g miljø ikke tar skade av luftfrurensing g at støyplager skal reduseres. Planlegging i kmmuner, fylker g reginer skal legge til rette fr samrdnet areal g transprtplitikk sm bidrar til redusert klimautslipp, samt bidrar med å redusere samfunnets sårbarhet fr klimaendringer. Fylkesplan fr Nrdland, Fylkesplanen fr Nrdland fr ble vedtatt Fylkesplanen gir nen mål knyttet til arealplitikken i Nrdland. De arealplitiske retningslinjer er viktige fr å ivareta nasjnale g reginale interesser i arealfrvaltningen. Retningslinjene gir fylkeskmmunen g statlige etater grunnlag fr å fremme innsigelser. Retningslinjer sm vil være relevante fr planlegging av ny sivil lufthavn er sm følger: Naturressurser, kulturminner g landskap Landskap sm kulturelt, miljømessig g ssialt element, skal være en integrert del av arealplanleggingen. Det skal tas hensyn til både helhetlige landskapsrm g landskapselementer. Viktige naturmråder må frvaltes slik at mrådenes kvalitet ikke frringes. Naturmangfldet bør være kartlagt sm grunnlag fr kmmunal planlegging. Viktige friluftsmråder, lkalt g reginalt, skal sikres sm ressurs g grunnlag fr å ivareta de unike mulighetene Nrdland har sm aktivitets g pplevelsesarena. Side 8 av 38

10 Kulturminner g miljø av str lkal, reginal eller nasjnal verdi skal sikres gjennm den kmmunale planleggingen sm en ressurs g sm grunnlag fr kunnskapsutvikling, næringsutvikling, pplevelse av histrisk kntinuitet, stedsidentitet g aktiv bruk. Kulturminner g miljø av str lkal, reginal g nasjnal verdi bør være kartlagt sm grunnlag fr kmmunal planlegging. Der det er utarbeidet reginale kulturminneregistreringer skal disse, sammen med kulturminnelven, legges til grunn fr plan g enkeltsaksbehandling Frvaltning med tanke på å sikre gd vannkvalitet i sjøer, elver, grunnvann g kystvann, skal ivaretas gjennm ei helhetlig arealplanlegging, hvr kmmunene bør utarbeide helhetlige vannmiljøplaner Næringsutvikling Arealplanleggingen skal sikre næringslivets behv fr frutsigbarhet g legge til rette fr utbyggingsareal, ressursgrunnlag g infrastruktur sm vei, vann, kraftlinjer g bredbånd. Arealplanleggingen skal legge til rette fr utvikling g bruk av frnybare energiressurser sm vannkraft, vindkraft, havenergi, bienergi med mer. Reginal plan klimautfrdringene i Nrdland Reginal plan fr klimautfrdringene i Nrdland , ble vedtatt av fylkestinget i april Klimautfrdringene representerer en av de største utfrdringer verden står verfr. Det er derfr viktig å tilpasse seg et endret klima, samtidig sm vi, sm samfunn gjør det vi kan fr å redusere utslippene av klimagasser. Den reginale planen legger pp til en målrettet innsats på klimamrådet. Den reginale klimaplitikken er basert på følgende hvedmålsettinger, sm gså er relevante i frhld til planleggingen av ny sivil lufthavn: 1. De samlede klimagassutslippene i Nrdland skal reduseres med 20% i frhld til 1991 (innebærer en 30% reduksjn i frhld til utslippene i 2008). 2. Nrdland skal jbbe fr å utnytte det ptensialet sm ligger i prduksjn av ny frnybar energi g energieffektivisering. 3. Nrdland fylkeskmmune skal bidra til å redusere kmmunens sårbarhet fr klimaendringer g styrke deres tilpasningskapasitet/evne. Kmmunale føringer I møte i bystyret den ble det lagt til grunn følgende føringer fr planlegging av ny lufthavn Pkt. 4 Pkt. 5 «Bystyret legger til grunn fremdriftsplanen fr planlegging g bygging av ny lufthavn i Avinrs rapprt, g Bystyret frplikter seg til å legge til rette fr g gjennmføre arbeidet med mrådereguleringsplanen. Bystyret frutsetter at planarbeidet gjennmføres i tett samarbeid mellm Bdø kmmune g Avinr» «Bystyret legger videre til grunn at mrådeplanen kun skal tilrettelegge fr nødvendige funksjner knyttet til flyplassdrift g lufthavntilknyttet virksmhet, g ikke aktiviteter med Side 9 av 38

11 andre arealfrmål. Tilliggende aktiviteter med andre frmål frutsettes planlagt i kmmunedelplanen fr nytt byutviklingsmråde Ny By. Planavgrensningen fr lufthavnsmrådet fastsettes på rdinær måte i planprsessen fr mrådeplanen i frbindelse med utarbeiding av planprgrammet.» Relevant lvverk fr planarbeidet Naturmangfldlven 6 i naturmangfldlven fastsetter en generell plikt m aktsmhet sm sier at enhver skal pptre aktsmt g gjøre det sm er rimelig fr å unngå skade på naturmangfldet. Plikt til å være aktsm er ppfylt dersm virksmheten skjer i samsvar med tillatelser fra ffentlige myndigheter Naturmangfldlven 8 12 innehlder fem prinsipper fr bærekraftig bruk av natur. De er sm følger: 8. Krav m kunnskap 9. Føre var prinsippet 10. Samlet belastning 11. Miljøpåvirker betaler 12. Miljømessig mest gunstige teknikk/lkalisering. Kulturminnelven 2 i kulturminnelven har følgende definisjner: Med kulturminner menes alle spr etter menneskelig virksmhet i vårt fysiske miljø, herunder lkaliteter det knytter seg histriske hendelser, tr eller tradisjn til. Med kulturmiljøer menes mråder hvr kulturminner inngår sm del av en større helhet eller sammenheng. Frurensingslven g frskrift m avgrensing av frurensing Lvens frmål er å verne det ytre miljø mt frurensing. Redusere eksisterende frurensing, redusere mengden avfall g å fremme en bedre behandling av avfall. Lven skal sikre en frsvarlig miljøkvalitet, slik at frurensninger g avfall ikke fører til helseskade, går ut ver trivsel eller skader naturens evne til prduksjn g selvfrnyelse. 2 Beskrivelse av mrådet 2.1 Histrisk bruk Før hvedflystasjnen ble etablert, var landmrådet preget av dyrka mark g utmark. I vest er et større areal med blant annet tidevannssletter utfylt i nyere tid. Det utfylte arealet er hvedsakelig bebygget med sheltere g taksebaner sm knytter seg til flystripen, samt m lag 500 meter av flystripen. Figur 4 viser bruken av mrådet i 1946, mens figur 5 viser dagens bruk av mrådet. Sammenlikner en figurene kan en se utfyllingen sm har skjedd på halvøya fram til dagens situasjn. Side 10 av 38

12 N Figur 4: Flyft fra 1946 viser flyplassmrådet før utfyllingen i vest g utbygging av hvedflystasjnen g sivil lufthavn. Landmrådene i øst bestd av dyrka mark, mens utmark var dminerende i vest. N Figur 5: Flyft fra 2015 viser hvrdan mrådet med utfyllingen med hvedflystasjnen sør fr flystripen g den sivile lufthavnen nrd fr flystripen ser ut i dagens situasjn. Selv m Bdø ikke ble frutsatt å ha militære fly stasjnert i fredstid, ble likevel hvedflystasjnen bygget ut i Bdø på 50 tallet. Grunnlaget var at Frsvarsstaben så det sm fr risikabelt å satse på Bardufss sm base fr Luftfrsvaret i Nrd Nrge. I 1950 vedtk Strtinget å bygge en mderne flyplass i Bdø, både fr sivil g militær virksmhet. I 1952 ble flyplassen ffisielt åpnet fr sivil trafikk. I tidsrmmet økte presisjnen på knvensjnelle våpen. Dette medførte at spredte enkeltfly på bakken ble sårbare. Fjellanlegg innebar en risik fr at mange fly skulle settes ut av spill dersm utgangspartiet ble ødelagt. Flybunkere ble derfr initiert gjennm et NATO prgram. De Side 11 av 38

13 første prttypene ble ppført i Fra 1973 til 1975 ble det bygget 16 flybunkere. De første F 16 ankm i 1981, g året etter var antallet F 16 på 20 fly. I tidsrmmet ble kapasiteten på flystasjnen strukket maksimalt, g sikkerheten var ikke ivaretatt. Dette ga grunnlaget fr det mest mfattende utbyggingsprsjektet siden etableringen av flystasjnen. Et fireårig prsjekt sm startet pp høsten 1989 mfattet blant annet 43 flybunkre g flere andre bygg g teknisk infrastruktur, blant annet en ny brannstasjn, m lag 2000 meter med baner, breddeutvidelse g frlengelse av parallellbane, ppstillingsplattfrm på 18 daa. g en ny parallell taksebane på 1200 meter. Utbyggingen medførte en utvidelse av flystasjnen på 400 daa. i vest (Frsvarsbygg, 2016). 2.2 Eiendmsfrhld Hele fastlandsdelen av planmrådet, med unntak av halvøyen hvr småbåthavnen ligger, går inn under eiendmmen med gnr/bnr 138/1974 (figur 6). Eiendmmen er eid av Frsvarsbygg. Eierfrhldet fr hlmene sm ligger innenfr planmrådet er ikke avklart. Planmrådet vil ikke grense mt andre eiendmmer. N Figur 6: Det grønne plygnet viser eiendmmen til Frsvarsbygg med gnr/bnr 138/1974. Ny lufthavn vil ikke grense mt andre eiendmmer. 2.3 Tpgrafi g landskap Planmrådet ligger ytterst på Bdøhalvøya. Det grunne mrådet i vest, samt hlmene vest fr Bdøhalvøya inngår i planmrådet. Landskapet er relativt flatt, men innehar en del landskapselementer sm skaper en rekke mindre rm innad i planmrådet (figur 7). Rishaugen ligger i den nrd østlige delen, g utgjør det mest markante landskapselementet i mrådet. Det er gså det høyeste punktet, g haugen sammen med kllene i øst skaper en naturlig barriere mellm fremtidig lufthavn g fremtidig by med tanke på det visuelle g med tanke på støy. Side 12 av 38

14 Rishaugen Figur 7: Figuren viser høydektene i mrådet g illustrer det relativt flate terrenget g hvrdan de frskjellige landskapselementene skaper mindre, adskilte rm innenfr planmrådet. De mørke mrådene viser kller g frhøyninger i landskapet. 2.4 Bebyggelse g anlegg Bebyggelsen innenfr planmrådet består hvedsakelig av frskjellige bygg g anlegg sm benyttes i frbindelse med den perative driften av hvedflystasjnen. Større hangarer fra 1950 tallet utgjør det største bygningsmessige tyngdepunktet i planmrådet. Spredt i terrenget rundt hangarene ligger en rekke mindre sheltere fr perasjn av enkeltfly. I tillegg finnes en rekke ammunisjnslager innenfr planmrådet. 2.5 Teknisk infrastruktur Innenfr planmrådet finnes et nettverk av enkle kjøreveier. Kjøreveiene befinner seg hvedsakelig sør i planmrådet. I nrdlige deler av planmrådet finnes et nettverk av taxebaner sm knytter sammen shelterne g hangarene med rullebanen. 2.6 Kulturminner g kulturmiljø I databasen til Riksantikvaren er det registrert åtte arkelgiske kulturminner g tre kulturminner i kategrien bebyggelse g infrastruktur (figur 8). De arkelgiske kulturminnene er kartlagt tilbake på 70 tallet, g plasseringen er ne unøyaktig. Side 13 av 38

15 N Figur 8: Omtrentlig plassering av kulturminner innenfr planmrådet. Symblene med «R» viser arkelgiske kulturminner. Rød sirkel viser mrådet med nyere tids kulturminner i kategrien «bebyggelse g infrastruktur». De arkelgiske kulturminnene sm er registrert ligger spredt rundt i terrenget. De er sm følgende: Naustetuft (Hernes Ytre), fra jernalder. Gravrøys (Heian), fra jernalder. Bautastein (Hernes Ytre), fra jernalder. Gravhaug (Karihågen), fra jernalder. Hustuft (Hernes Ytre), fra jernalder. Gravhaug (Smørhaugen), fra jernalder. Gravrøys (Hernes Søndre), fra jernalder. Gravhaug (Hernes Søndre), fra jernalder De arkelgiske kulturminnene vitner m menneskelig aktivitet i mrådet langt tilbake i tid. Flere av kulturminnene er antatt tapt i frbindelse med ppføring av frsvarets installasjner, samt annen frsvarsaktivitet på mrådet. Av nyere tids kulturminner finnes tre sheltere sm ble ppført i Shelterne er av typen «useless hangar» (figur 9). Frskriftsfredning av inventar i verneklasse en ble gjennmført den Side 14 av 38

16 Figur 9 : «Useless hangar» 2.7 Løsmasser g berggrunn Figur 10 viser kart ver løsmasser. De deler av planmrådet sm grenser mt fjrden består hvedsakelig av bart fjell g stedvis tynt dekke av løsmasser. Unntaket er vest i planmrådet, hvr større deler av landmrådene er fyllmasser. Løsmassene i planmrådet består videre av marin strandavsetning frvitringsmateriale g tynn hav /strandavsetning. Berggrunnkart fra NGU viser at berggrunnen i planmrådet består av kalkglimmerskifer (se figur 11). N Figur 10: Frekmster av løsmasser er illustrert gjennm de frskjellige fargene. Mørk blå (marin strandavsetning), lilla (frvitringsmateriale), lys blå (tynn hav /strandavsetning) g lys rsa (bart fjell eller stedvis tynt dekke, samt utfyllinger) (kilde: NGU). Side 15 av 38

17 N Figur 11: Bergrunnskart viser at gelgien i planmrådet består av kalkglimmerskifer. Grått er beskrevet sm løsmasser av grus, sand, leire, etc. (kilde: NGU) 2.8 Naturmangfld Viktige naturtyper g rødlistede arter I 2005 ble det gjennmført kartlegging av bilgisk mangfld på Bdø hvedflystasjn, (BM rapprt nr ). På bakgrunnen av kartleggingen, ble det registrert 8 frskjellige lkaliteter sm er betegnet sm viktige naturtyper (høyre utklipp i figur 12). Naturtypene sm ligger på land handler i all hvedsak m rikt strandberg med unntak av en lkalitet av kalksjø. Lkaliteten i hav er av naturtype skjellsand g dekker et større mråde utver planmrådet. Skjellsand ble ikke kartlagt i frbindelse med BM rapprt (BM rapprt nr ). Det ble registrert 18 rødlistearter i frbindelse med kartleggingen. N Figur 12 Hvedkartet viser viktige naturtyper (Miljødirektratets, naturbase). Innfelt bilde viser hvilke naturtyper sm er betegnet sm A svært viktig mråde i BM rapprt nr (kilde: BM rapprt nr ). Side 16 av 38

18 3 Analyser g utredningsbehv Sm den del av de statlige frventningene til kmmunal g reginal planlegging, skal planleggingen basere seg på et gdt ppdatert kunnskapsgrunnlag. Planen utløser krav m knsekvensutredning, g på bakgrunn av dette er det nødvendig å gjøre utredninger fr å ppdatere kunnskapsgrunnlaget. Kapitlet under beskriver tema med utredningsbehv fr å svare på frventningen m gdt ppdatert kunnskapsgrunnlag. Levetiden på dagens rullebane er beregnet til å være m lag åtte år. På bakgrunn av denne levetiden, haster det med å bygge en ny rullebane. Etter vedtak i nasjnal transprtplan m at lufthavnen skal flyttes, tas det sikte på å lage en mråderegulering sm viser til nk detaljer slik at videre detaljregulering ikke vil være nødvendig. Området aller inn under frskrift m knsekvensutredning g skal derfr knsekvensutredes. I dette kapittelet vil de viktigste tema fr analyse g utredning gjennmgås. De tema sm er spesielt viktige i denne saken vil bli knsekvensutredet. Tabellen under viser en liste ver gjennmgåtte tema g hvr de vil bli behandlet videre i plan. Kapittelet vil videre gå inn på de viktigste. Listen er ikke uttømmende. Tema Tiltak Kmmentar grunnfrurensning g avrenning naturmangfld, jf. naturmangfldlven kulturminner g kulturmiljø, samisk natur g kulturgrunnlag friluftsliv landskap Knsekvensutredes Knsekvensutredes Knsekvensutredes Ikke relevant Beskrives i planbeskrivelsen vannmiljø, jf. Vannfrskriften Knsekvensutredes sammen med pkt. 1 jrdressurser (jrdvern) g viktige mineralressurser transprtbehv, energifrbruk g energiløsninger beredskap g ulykkesrisik virkninger sm følge av klimaendringer, herunder risik ved havnivåstigning, strmfl, flm g skred beflkningens helse g helsens frdeling i beflkningen tilgjengelighet fr alle til utemråder g gang g sykkelveinett barn g unges ppvekstvilkår kriminalitetsfrebygging arkitektnisk g estetisk utfrming, uttrykk g kvalitet. Ikke relevant Beskrives i planbeskrivelsen Avinr egne rutiner Beskrives i ROS analyse Beskrives i planbeskrivelsen Beskrives i planbeskrivelsen Ikke relevant Avinr egne rutiner Beskrives i planbeskrivelsen Side 17 av 38

19 3.1 Tema fr knsekvensutredning I henhld til frskrift m knsekvensutredninger skal et planprgram gjøre rede fr frmålet med planarbeidet, beskrive det aktuelle mrådet g hvilke prblemstillinger sm anses viktige fr miljø g samfunn i det knkrete planarbeidet, basert på eksisterende kunnskap. Relevante g realistiske alternativer skal beskrives, g det skal fremgå hvrdan behandlingen av disse skal ivaretas i planarbeidet. Temaene under er vurdert sm relevante å utrede i frbindelse med denne planen Grunnfrurensing g avrenning Sm følge av lufthavn g frsvarsdrift på mrådet i ver 60 år har det frekmmet frurensninger av løsmasser g grunnvann. Påvist frurensning knytter seg i hvedsak til helseskadelige kjemiske, frbindelser sm ply g perflurerte stffer (PFAS). Stffer sm tidligere ble benyttet sm brannhemmere i brannskum. Dette i tillegg til ljefrbindelser g enkelte tungmetaller rundt lageranlegg/verksteder. Det er ikke påvist mfattende frurensinger i de utfylte mrådene. Frsvaret har det fulle ansvaret fr miljøpprydding etter Lv m vern mt frurensning g m avfall, g siden 2013 har Frsvarsbygg gjennmført en miljøkartlegging i ulike faser på hele mrådet. Miljøkartleggingen gjennmføres på bakgrunn av kjent kunnskap m frurensede lkaliteter g innspill underveis i prsessen. Resultatene fra kartleggingen er fremstilt løpende etter hver fase med en rientering fr kmmunen g Avinr. I løpet av 2017 avsluttes kartleggingsarbeidet g tiltaksplaner skal utarbeides g miljøpprydding påbegynnes i Miljøpprydding vil i første mgang dreies m mrådet fr ny lufthavn hvr arealbruken er kjent. Masser sm er berørt av frurensninger frutsettes fjernet g/eller behandlet før mrådet kan tas i bruk til nye frmål. PFASfrbindelser km på markedet rundt 1950 tallet, g har vært brukt i brannskum siden 1960 tallet. Brannskum sm innehlder PFOS ble frbudt å bruke i Dette frbudet ble fulgt pp ved alle aktive øvingsfelt, g siden 2007 er brannskum med PFC frbindelsen 6:2 FTS sm aktivt kmpnent benyttet ved brannøvingsfeltene. En prsess med utfasing av PFC hldig skum startet høsten I 2013 inngikk frsvarets lgistikkrganisasjn g Slberg Scandinavian AS en avtale m levering av skum uten PFAS er. Det er gjrt mfattende kartlegging av perflurerende stffer (PFAS), både i jrd, grunnvann vervann g bita. PFOS sm er klassifisert sm langkjedet perfluerende stff. De langkjedede perflurerte stffene er svært stabile, ne sm gjør at de brytes langsmt ned g dermed hper seg pp miljøet g spres glbalt. PFOS ble ppført på nrske myndigheters pririteringsliste i I frbindelse med håndtering av de stedegne massene, må det gjøres en undersøkelse på hvilke masser sm er frurensede g hvilke masser sm er reine. I frhld til blant annet sirkulær øknmi er det viktig å kartlegge hvilke masser sm depneres sm giftige masser, g hvilke masser sm kan brukes igjen sm fyllmasser. Overrdnede miljømål fr Bdø flystasjn er i henhld til det nasjnale miljømålet m at utslippet av pririterte miljøgifter skal stanses eller reduseres så langt det lar seg gjøre innen år De lkale miljømål fr Bdø flystasjn er sm følger: Frurensing i grunnen skal ikke medføre helserisik fr etterbruken av mrådet Spredning av frurensing, herunder PFAS g andre stffer fra planmrådene Bdø lufthavn g ny bydel, skal ikke medføre frringet øklgisk eller kjemisk tilstand fr resipientene Side 18 av 38

20 Frurensinger i grunnen skal ryddes pp i henhld til grenseverdier sm settes av Miljødirektratet Frurensningstilstanden i grunnen skal ikke være til hinder fr fremtidig byutvikling Frurensede masser skal i størst mulig grad håndteres lkalt Mengden PFAS sm lekker ut til sjø skal stanses eller reduseres så langt det er mulig utfra et kst effekt perspektiv. I tillegg til PFAS er, der det naturlig at det finnes andre miljøgifter sm må håndteres riktig i frhld til depnering g gjenbruk Naturmangfld Sm et ledd i ppfølgingen av frsvarets sektrhandlingsplan fr bilgisk mangfld, er det gjennmført et arbeid med å utarbeide en rapprt fr å kartlegge det bilgiske mangfldet på frsvarets eiendm. Kartleggingen av det bilgiske mangfldet ble gjennmført i Tema sm ble kartlagt var sm følger: Naturtyper Ferskvannslkaliteter Viltlkaliteter Rødlistearter Rapprten kartla kun landarealer. I frbindelse med ny lufthavn er det behv fr en større utfylling i sjø mellm fastlandet g skjærgården i vest. På bakgrunn av naturmangfldlven vil det derfr være behv fr å kartlegge g knsekvensutrede det bilgiske mangfldet på det aktuelle mrådet g influensmrådet til utfyllingen. Rapprten fra 2005 beskriver heller ikke eventuelle svartelistede arter g handlingsprgram fr eventuell handtering av disse. Kartlegging av bilgisk mangfld er ikke bare viktig fr å kartlegge truet naturmangfld g truede arter, men gså fr å håndtere uønskede arter sm ptensielt kan gjøre skade på naturmangfldet. Gal håndtering av masser sm innehlder uønskede arter kan true naturmangfldet gså utenfr planmrådet dersm de ikke håndteres på en hensiktsmessig måte. Frskjellige planter har frskjellige metder fr å spre frø, g de har frskjellige egenskaper fr å utknkurrere andre, stedegne arter. Det er derfr viktig å kjenne til eventuelle frekmster av uønskede arter sm vkser i planmrådet. Dette fr å vite hvrdan de eventuelle arter g massene der de vkser bør g skal håndteres. Fr å få en best mulig kartlegging av flra, både hva gjelder svarte g rødlistede arter, er det viktig at kartleggingen gjøres i vekstsesngen fr planter. Kartleggingen bør bunne ut i en eventuell handlingsplan dersm nødvendig Kulturminner g kulturmiljø Planmrådet har vært i bruk av mennesker i lang tid, g det finnes spr helt tilbake til jernalder. Flere av de arkelgiske kulturminnene sm ble avdekket på 1970 tallet er regnet fr å være tapt. I frbindelse med utbyggingen av ny lufthavn skal det gjennmføres en kartlegging av arkelgiske, marinarkelgiske g nyere tids kulturminner. Nrdland Fylkeskmmune har, sammen med Trmsø Museum en innledende befaring på mrådet fr å kartlegge videre arbeid med tanke på arkelgiske utgravinger g marinarkelgiske undersøkelser. I tillegg skal det gjennmføres en kartlegging på nyere tids kulturminner. 3.2 Tema sm beskrives inngående i planbeskrivelsen Planbeskrivelsen vil i tillegg til knsekvensutredningen innehlde mtale av andre planfaglige frhld sm har relevans fr planarbeidet. I dette vil særlig helhetlig vurdering av Side 19 av 38

21 virkningene fr lkal samfunnsutvikling, g kllektivtrafikk være sentralt, g gså lkalisering av adkmstvei inn til mrådet. Planbeskrivelsen skal innehlde et sammendrag av knsekvensutredningen Landskap Planmrådet innehar landskapselementer i frm av kller sm vil kunne ha en verdifull effekt med tanke på å avgrense lufthavnen fra resten av byen. Det er imidlertid gså mulig å tenke seg at disse massene kan nyttes sm fyllmasser. Bruken av landskapet g eventuelle knsekvenser av hvrdan terrenget blir benyttet må beskrives nærmere i en planbeskrivelse Grunnfrhld Getekniske undersøkelser vil bli gjrt gjennm skisse g frprsjektfasen, freligge i gd tid før byggesøknad g ingen vesentlige inngrep i grunnen kan gjøres før det er tilstrekkelig dkumentert at grunnen er stabil eller tilstrekkelige tiltak gjennmført. Getekniske undersøkelser sier ne m hvr vidt arealet er egnet fr det planlagte tiltaket i frhld til stabilitet i grunn g masser. Videre fører vedtaket m etablering av den nye lufthavnen at det må gjøres utfyllinger i sjømrådene i vest. Dette krever gså at grunnfrhldene på sjøbunn fr aktuelt areal blir kartlagt inngående. Etter ønske fra ppstartsmøtet, vil Avinr ha kntrll på gjennmføring av getekniske undersøkelser i frbindelse med planarbeidet. Disse undersøkelsene skal sikre at stabilitet i grunn g masser fr ny lufthavn er gde nk Støy Ved flytting av lufthavn fra dagens lkalisering til fremtidig lkalisering, samt avvikling av flybase fr F 16 vil dagens støysituasjn endres. Sintef har gjennmført en grv støyanalyse fr nåværende situasjn samt fr fremtidig flytting av flyplassen. Figur 13 viser dagens støysne. Figur 14 viser en prgnse basert på plassering av ny lufthavn fr 2026, samt avvikling av bruken av F 16. Det ses at den bebyggelsen sm ligger innfr rød sne i dagens situasjn i str grad, ved flytting av flyplassen vil bli liggende innenfr gul flystøysne. Denne støyanalysen vil ligge til grunn fr de analyser sm gjøres i mrådeplanen. Hvilke knsekvenser relkalisering av flyplassen vil ha vil bli vurdert inngående i planbeskrivelsen. Side 20 av 38

22 N Figur 13 : Gul g rød flystøysne vises fr dagens situasjn N Figur 14: Prgnse fr ny flyplass i Kun deler av Bdøsjøen er frtsatt innenfr gul sne. Hele Bdø sentrum blir liggende utenfr gul sne. Side 21 av 38

23 3.2.4 Teknisk infrastruktur trafikk, vann g avløp Ny by Bdø Smart transprt Bdø kmmune, Nrdland fylkeskmmune, Avinr, Jernbanedirektratet, Kystverket, Statens vegvesen g Fylkesmannen i Nrdland har inngått et samarbeid m å løse de fremtidige transprtløsningene fr Bdø. Utredningen skal være ferdig i 2019, g skal vise ulike alternativer fr hvrdan byen kan vkse på en smart g miljøvennlig måte. Utredningen i frbindelse med «Ny by Bdø Smart transprt» skal tilfredsstille de samme miljøambisjnene g faglige ambisjnene sm gjelder fr de statlige strbyutredningene fr nullvekst. Dette er en naturlig del av arbeidet med utviklingen av «Ny by ny flyplass» g i dette arbeidet spesielt med tanke på adkmst inn til ny lufthavn. Adkmstløsning Da dagens lufthavn vil være perativ helt fram til ferdigstillelse av ny lufthavn, er det prekært å finne gde løsninger fr adkmst fr gående, syklende, kllektiv g kjørende fram til eksisterende lufthavn avvikles g mrådet frigis. Statens vegvesen ønsker å se på alternativer fr mlegging av riksvei inn til mrådet. Riksvei til den nye lufthavnen er ikke fastsatt, men arbeidet behandles parallelt gjennm en egen reguleringsplanprsess. Det vil være et tett samarbeid mellm blant annet Bdø kmmune, Avinr g Statens Vegvesen fr å finne hvrdan adkmst inn til mrådet skal løses på en mest mulig hensiktsmessig måte. Veiløsninger må gså ses i sammenheng med ny bydel g mulighet fr stre statlige samferdselsinvesteringer sm gdshavn g gdsterminal i fremtiden gjennm en mulig KVU. I frbindelse med reguleringen av ny adkmst, skal det utarbeides en trafikkanalyse. Gjennm mrådeplanen vil: Det tilrettelegges fr alle trafikantgrupper; både ansatte g reisende sm ankmmer kjørende, gående, syklende eller med kllektivtransprt. Det tilrettelegges fr sykkelparkering under tak/låsbare rm g med gd nk kapasitet fr fremtidig økning i sykkeltrafikk til/fra lufthavnen Valgte løsninger gi gd fremkmmelighet, gd trafikksikkerhet g enkle drift g vedlikehldsfrmål. Universell utfrming legges til grunn fr fysiske tiltak. Annen teknisk infrastruktur, vann, avløp g energifrsyning, skal i all hvedsak legges i bakken. Dette må utredes på et tidlig tidspunkt g sees i sammenheng med ny bydel g plassering av adkmstløsning Hinderflate Plassering av ny flystripe vil innvirke på videre byutvikling i Bdø sentrum. Den nye flystripen er tenkt seks meter ver havnivå. Dagens flystripe ligger mkring 13 meter ver havnivå. På trss av at flystripen vil ligge m lag 900 meter lenger unna sentrum, vil det ha en påvirkning på fremtidig byutvikling siden hinderflaten vil reduseres fra mlag 58 meter ver havnivå til m lag 52 meter ver havnivå. Figur 15 viser dagens hinderflate. Den legger en begrensning på at bygninger ikke kan verstige 58,3 meter ver havnivå. Den nye hinderflaten vil gi enda strengere føringer fr høyere bygninger innenfr hrisntal flate. Dette skal beskrives nærmere i planbeskrivelsen. Side 22 av 38

24 N Figur 15: Figuren viser hinderflaten til dagens flystripe. På trss av at flystripen flyttes m lag 900 meter vekk fra sentrum, vil Bdø sentrum frtsatt ligge innenfr hinderflaten på 45 meter ver rullebanen Byutvikling Flytting av lufthavnen gir et strt ptensiale fr byutvikling fr Bdø i et svært langt tidsperspektiv. Elementer sm markagrense, bynære landbruksmråder g støysnen fra lufthavnen har ført til at Bdø har vkst sm en båndby, spesielt mt øst, men gså nrdver (figur 16). Plasseringen av den nye lufthavnen gir Bdø mulighet til å vkse innenfr byutviklingsmrådet g uten å ta i bruk nye, ubebygde arealer. N Figur 16: Grunnet mangel på arealer, har Bdø vkst mt øst g nrd. Ny lufthavn gir mulighet fr å vkse innver, slik figuren viser. Avstanden mellm ny bydel g flyplass g by vil øke med m lag 900 meter målt i luftlinje når lufthavnen flyttes. Byen vil trinnvis bygges nærmere flyplassen. Sm nevnt innledningsvis vil det, parallelt med mrådereguleringen fr ny lufthavn, fregå en utarbeidelse av ny kmmunedelplan fr Side 23 av 38

25 ny bydel. Denne planen vil ta fr seg g beskrive de bymessige utfrdringer g løsninger fr den nye bydelen, men det vil allikevel være viktig å se disse t planene i sammenheng fr å skape en best mulig utvikling av Bdø sm by, særlig med tanke på infrastruktur g et mulig intermdalt lgistikknutepunkt fr gds på luft, bane, sjø g vei Frsvarets Behv På bakgrunn av det frsvaret har spilt inn, vil frsvarets behv bli dekket innenfr mrådeplanen. 3.3 Risik g sårbarhetsanalyse Jf. Plan g bygningslvens 4 3 skal planmyndighetene påse at risik g sårbarhetsanalyse (ROS) gjennmføres ved utarbeidelse av planer fr utbygging, eller freta ROS på egenhånd. ROS skal vise alle risik g sårbarhetsfrhld sm har betydning fr m arealet er egnet til utbyggingsfrmål, g eventuelle endringer i slike frhld sm følge av planlagt utbygging. Fr denne planen skal mråder med fare, risik eller sårbarhet avmerkes i planen sm hensynssne etter 12 6 i plan g bygningslven. Dette innebærer å systematisk gjennmføre en analyse av all tilgjengelig infrmasjn til å beskrive en risik i et bestemt avgrenset system. Tema kan være trafikksikkerhet, grunnfrhld (gelgi g geteknikk), flm/skred g eventuelt andre naturfenmener, frurensing g støy. Målet med analysen er å redusere de samfunnsmessige knsekvensene ved høy risik. Enkelt kan man si at en ROS analyse er en analyse av: 1 Hva "man allerede vet" 2 Det man er redd fr at kan skje 3 De erfaringene man har fra tidligere Planbeskrivelsen vil mtale hvrdan avdekket risik g sårbarhet er håndtert g eventuelt freslå avbøtende tiltak. 3.4 Organisering Det er Avinr sm er tiltakshaver fr planen. Bdø kmmune sm planmyndighet skal utarbeide en mråderegulering fr den ny lufthavn. Avinr har starter arbeidet med en masterplan fr den nye lufthavnen sm skal ferdigstilles i februar Denne vil være med å danne grunnlaget fr de løsningene sm blir freslått i mrådereguleringen. 3.5 Medvirkningspplegg Kapittel fem i plan g bygningslven beskriver lvpålagte krav med hensyn til medvirkning g medvirkningsprsesser. Imidlertid jbber Bdø kmmune med ytterligere medvirkning g infrmasjnsdeling enn hva minstekravet i lven tilsier. Bdø kmmune har etablert «Bylab» sm er et prsjekt hvr publikum g interesserte kan gi sine innspill g kmme i kntakt med kmmunen på en generell bases. Prsjektet Ny By Ny flyplass har g kmmer videre til å benytte Bylab sm kilde til kmmunikasjn. Det fretas gså betydelig arbeid med fredrag, diskusjner g wrkshpper fr å infrmere g få innspill til de planprsessene sm er satt i gang. Det vil gså, gjennm planprsessen, ivaretas nødvendig medvirkning sm følgende: Aktuelle ffentlige myndigheter g andre berørte parter vil bli kntaktet g rientert g gitt mulighet fr å kmme med innspill på et tidligst mulig stadium i prsessen. Dette ble det Side 24 av 38

26 pplyst m i rientering i reginalt planfrum den Andre interessenter sm gir innspill til planprgrammet, vil eventuelt kples inn løpende under arbeidet fr å sikre avklaringer g vurdere løsninger. Bdø kmmune benytter seg av reginalt planfrum etter behv Utver dette vil ffentlig innsyn i planprsessen sikres gjennm følgende høringer: Frslag til planprgram legges ut til høring/ffentlig ettersyn i minimum seks uker. Innspill til temaer/frhld sm må vurderes videre i planarbeidet blir behandlet g tatt inn i prgrammet etter vurdering. Varsel m ppstart legges ut til ffentlig ettersyn i fire uker. Innspill til løsninger fr ny lufthavn blir behandlet g vurdering i videre planfrslag. Planfrslaget med knsekvensutredninger legges ut på høring/ffentlig ettersyn i minimum seks uker. Tabell 1: Oversikt ver beslutningsprsesser g anledning til å medvirke: Milepæl Frslag til planprgram Avgrensning av utredningsmråde fr KU Fastsatt planprgram Varsel m planppstart fr reguleringsplan med KU Reguleringsplan med KU legges ut på høring Vedtatt reguleringsplan (med KU) Medvirkning Høring skriftlige innspill Basert på innspill Basert på innspill Plitisk beslutning Skriftlige innspill Skriftlige innspill Plitisk vedtak Side 25 av 38

27 3.6 Fremdriftsplan Den er skissert en freløpig fremdriftsplan sm tar sikte på vedtak av planfrslaget senest i juni Fremdriftsplanen skisseres i tabell 1. Tabell 2: Tentativ fremdriftsplan fr planarbeidet. Dater: Desember 2017 Desember 2017 februar 2018 Februar 2018 Juni 2018 Beskrivelse: Planprgram sendes på høring Høring av planprgram. Bearbeiding av planprgram etter høring. Fastsetting av planprgram. Varsel m planppstart fr mrådeplan ny lufthavn Februar september 2018 Nvember desember 2018 Januar 2019 Januar mars 2019 Mars april 2019 Juni 2019 (senest) Analyser g utarbeiding av planfrslag med knsekvensutredning. Planfrslag på første gangs høring g ffentlig ettersyn. Bearbeiding etter høring. Planfrslag på andre gangs høring g ffentlig ettersyn dersm nødvendig. Bearbeiding etter høring g frberedelse av endelig planfrslag. Vedtak av planfrslag. Vedlegg 1 innkmne innspill Til planprgram fr mrådeplan fr ny lufthavn i Bdø Høringsperide: Nrdland fylkeskmmune (FK) Frhld til reginale interesser Gjeldende Fylkesplan fr Nrdland, kapittel 8. Arealplitikk i Nrdland, innehlder klare mål fr arealplitikken i periden. NF ber m at det tas hensyn til disse i planarbeidet g viser spesielt til kap. 8.3 Naturressurser, kulturminner g landskap sm bl.a. sier: a) Landskap sm kulturelt, miljømessig g ssialt element, skal være en integrert del av arealplanleggingen. Det skal tas hensyn både til helhetlige landskapsrm g landskapselementer. b) Viktige naturmråder må frvaltes slik at mrådenes kvalitet ikke frringes. Naturmangfldet bør bære kartlagt sm grunnlag fr kmmunal planlegging. c) Viktige friluftslivsmråder, lkalt g reginalt, skal sikres sm ressurs g grunnlag fr å ivareta de unike mulighetene Nrdland har sm aktivitets g pplevelsesarena. Side 26 av 38

28 f) Kulturminner g miljø av str lkal, reginal eller nasjnal verdi skal sikres gjennm den kmmunale planleggingen sm en ressurs g grunnlag fr kunnskapsutvikling, næringsutvikling, pplevelse av histrisk kntinuitet, stedsidentitet g aktiv bruk. g) Kulturminner g miljø av str lkal, reginal g nasjnal verdi bør være kartlagt sm grunnlag fr kmmunal planlegging. Der det er utarbeidet reginale kulturminneregistreringer skal disse, sammen med kulturminnelven, legges til grunn fr plan g enkeltsaksbehandling. l) Frvaltning med tanke på å sikre gd vannkvalitet i sjøer, elver, grunnvann g kystvann, skal ivaretas gjennm ei helhetlig arealplanlegging, hvr kmmunene bør utarbeide helhetlige vannmiljøplaner. Videre har de følgende punkter: 1. Medvirkning berørte parter skal trekkes aktivt inn i planarbeidet. FK viser til kmmunens særlige ansvar fr å sikre medvirkning fra grupper sm krever spesiell tilrettelegging. FK inviterer kmmunen g Avinr til deltagelse i reginalt planfrum. 2. Ber kmmunen legge Reginal plan Klimautfrdringene i Nrdland fr g Reginal plan fr vannfrvaltning i vannregin Nrdland g Jan Mayen til grunn i videre planarbeid. 3. Det bør tas hensyn til fremtidige klimaendringer i planlegging g utbygging. Dette er spesielt viktig i frhld til utbygginger, plassering g dimensjnering av viktig infrastruktur. 4. Det er vedtatt miljømål fr vannfrekmster i fylket. Det generelle målet er at alle vannfrekmster skal ha gd øklgisk tilstand innen Fylkeskmmunen ber Bdø kmmune innhente miljømål, risik g påvirkningsanalyse fr berørte vannfrekmster, g ta hensyn til dette i planarbeidet. Infrmasjnen finnes på vannnett prtal. 5. FK mener det er svært viktig at det i arbeidet med mrådereguleringen rettes fkus mt å utvikle fleksible, trygge g effektive transprtløsninger sm kan fungere både fr dagens by, samt under utbyggingsfaser av ny lufthavn g etter hvert ny bydel. 6. FK ser at kmmunen har pekt på reginal plitikk knyttet til næringslivets behv fr infrastruktur, g vil her gså vise til fylkesplanens arealplitiske retningslinjer knyttet til by g tettstedsutvikling (kap. 8.2.) 7. Samferdsel: Nrdland fylkeskmmune anser det sm svært viktig at i arbeidet med kunnskapsgrunnlaget utredes kllektivtrafikkens behv, både i anleggsperiden g når ny lufthavn tas i bruk. Det vises i saken til at kmmunene har startet en dialg med Statens vegvesen fr å se på ny infrastruktur. Vi ber m at gså det kllektivfaglige perspektivet løftes inn i denne prsessen. Bdø kmmune har ambisjner m nullvekst i privatbilismen. Skal denne ambisjnen ppnås må det satses sterkt på kllektive løsninger, gd fremkmmelighet g ikke minst en sterk priritering av kllektivtrafikken. Vi vil her gså vise til fylkesplanens arealplitiske retningslinjer knyttet til by g tettstedsutvikling (kap. 8.2.) Vurderering på hvr g Side 27 av 38

29 hvr mange parkeingsplasser den nye lufthavnen skal ha, hvilke traseer bussen skal kjøre, m trafikken skal være blandet må spilles inn i arbeidet med kunnskapsgrunnlaget. 8. Grunnfrurensning, avrenning g vannmiljø jf. Vannfrskriften: Nrdland fylkeskmmune er frnøyd med at temaet utredes. Dersm tiltaket kan innebære videre utfylling i sjø, ber vi m at vannmiljø vurderes utredet gså i frbindelse med dette. Kmmunen må videre vurdere m vannfrskriften 12 kmmer til anvendelse i planarbeidet. Paragrafen tas i bruk når det fattes enkeltvedtak m ny aktivitet eller nye inngrep i en vannfrekmst sm kan medføre at miljømålet ikke nås, eller tilstanden frringes. Vi viser her til veileder fra klima g miljødepartementet. Infrmasjn m vannfrekmster med miljømål, risik g påvirkningsanalyse finnes på vann nett prtal. 9. Flkehelse g friluftsliv: Her vil tema sm støy, teknisk infrastruktur, tilgjengelighet fr alle, landskap g friluftsliv kunne være relevante. FK ber m at friluftsliv tas inn sm tema i analyse g utredningsarbeidet. 10. Landskap: NF gjør ppmerksm på at de har gjennmført prsjektet Landskapskartlegging av Nrdland g at det freligger nedlastbare rapprter m dette arbeidet på fylkeskmmunens nettside. Kartleggingen er gså tilgjengelig sm kartlag «NiN Landskapstyper» i Miljødirektratets kartprtal Natur i Nrge. Vi ber m at dette kunnskapsgrunnlaget legges til grunn fr beskrivelsen av knsekvenser fr landskapet. Metdikk: Metde fr utredningene er i nen grad beskrevet under kapittel Nrdland fylkeskmmune viser til frskrift m knsekvensutredninger 14, g ber m at metden(e) sm blir brukt beskrives detaljert. Dette fr å sikre etterprøvbarhet g frståelse i planprsessen. Det anbefales at relevant litteratur benyttes, herunder Statens vegvesens håndbk V712. Nrdland fylkeskmmune ber videre m at eventuelle realistiske g relevante alternativer, herunder 0 alternativet, tas inn i planprgrammet g at det gis en beskrivelse av hvrdan disse skal vurderes i utredningen. Dette jf. KU frskriften 14, 1. ledd, punkt c). Kulturminnefaglig: Sm ledd i planarbeidet fr mrådeplanen må registreringene av kjente arkelgiske kulturminner kntrlleres g kvalitetssikres. Frhldet til arkelgiske kulturminner må være avklart før reguleringsplanen egengdkjennes. I brev versendt Nrdland fylkeskmmune , gir Riksantikvaren følgende uttalelse: Riksantikvarens gir med dette en uttalelse vedrørende de frvaltningsmrådene hvr direktratet har ansvar sm fagmyndighet. I dette tilfellet gjelder det de tre frskriftsfredete Side 28 av 38