PLANPROGRAM OMRÅDEPLAN FOR NY SIVIL LUFTHAVN I BODØ

Transkript

1 PLANPROGRAM OMRÅDEPLAN FOR NY SIVIL LUFTHAVN I BODØ Frslag til høring

2

3 Innhld 1 Bakgrunn Bakgrunn fr planarbeidet Plannivå Planprgram g knsekvensutredning Metde fr helhetlig knsekvensutredning Lkalisering Frmålet med planarbeidet Rammer g premisser Frhld til frskrift m knsekvensutredning Planstatus Statlige, reginale g kmmunale frventninger, retningslinjer g føringer Relevant lvverk fr planarbeidet Beskrivelse av mrådet Histrisk bruk Eiendmsfrhld Tpgrafi g landskap Bebyggelse g anlegg Teknisk infrastruktur Kulturminner g kulturmiljø Løsmasser g berggrunn Naturmangfld Viktige naturtyper g rødlistede arter Analyser g utredningsbehv Tema fr knsekvensutredning Grunnfrurensing g avrenning Naturmangfld Kulturminner g kulturmiljø Tema sm beskrives inngående i planbeskrivelsen g rapprter Grunnfrhld Støy Landskap Teknisk infrastruktur trafikk, vann g avløp Hinderflate Byutvikling Side 1 av 23

4 3.3 Risik g sårbarhetsanalyse Organisering Medvirkningspplegg Fremdriftsplan Side 2 av 23

5 1 Bakgrunn 1.1 Bakgrunn fr planarbeidet Den 14. juni 2012 behandlet Strtinget den nye langtidsplanen fr frsvarssektren. Sm en del av strtingsbehandlingen ble det fattet vedtak m lkalisering av nye kampfly g etablering av hvedbase fr de nye F-35 flyene på Ørland flystasjn. Samtidig ble det fattet vedtak m å legge ned Bdø hvedflystasjn. Etter Strtingets vedtak av Nasjnal Transprtplan er det besluttet at det skal etableres ny sivil lufthavn i Bdø, 900 m sørvest fr dagens lufthavn. Bakgrunnen fr flyttingen er begrenset levetid på dagens rullebane g derfr et behv fr en ny rullebane i Bdø. I samme tidsrm skal hvedflystasjnen i Bdø legges ned. Nedleggelsen av hvedflystasjnen frigir stre arealer sm kan nyttes til andre arealfrmål. En ny etablering av alle flyplassens funksjner fr den sivile lufthavnen, sørvest på Bdøhalvøya, gir i denne sammenhengen rm fr å legge til rette fr en helhetlig, sammenhengende g smart byutvikling tett pp mt den eksisterende byen. Bystyret har, i møte , vedtatt at ny sivil lufthavn skal planlegges gjennm en mråderegulering. Planen skal avklare arealbruk g infrastruktur. Den nye sivile lufthavnen skal etableres delvis i sjø g medfører derfr utfylling. Avinr er tiltakshaver fr ny lufthavn. Bdø kmmune er, sm planmyndighet, ansvarlig fr å utarbeide mrådereguleringsplanen. Planarbeidet skal gjennmføres av Bdø kmmune i et tett samarbeid med Avinr, der Avinr bidrar med grunnlagsdata fr lufthavnvirksmhet. 1.2 Plannivå Områdeplaner brukes av kmmunen der det er krav m slik plan i kmmuneplanen, eller kmmunen finner at det er behv fr å gi mer detaljerte mrådevise avklaringer av arealbruken, jf. Plan- g bygningslven (PBL) Fr denne planen tas det sikte på at mrådereguleringen skal være detaljert nk til at det ikke påkreves ytterligere detaljregulering Planprgram g knsekvensutredning Fr alle reginale planer g kmmuneplaner, g fr reguleringsplaner sm kan få vesentlige virkninger fr miljø g samfunn, skal det i henhld til plan- g bygningslven, 4-1, utarbeides et planprgram sm grunnlag fr planarbeidet. Planprgrammet utgjør første steg i arbeidet med reguleringsplanen, g skal klargjøre frmålet med planarbeidet g avklare rammer g premisser fr den videre prsessen. Planprgrammet skal beskrive planmrådet, utredningspplegg, pplegg fr medvirkning g videre prsess. Planprgrammet skal fungere sm grunnlag fr senere ppstart av planarbeid, g dette planprgrammet skal bidra til å avklare verrdnede rammebetingelser g valg av grep fr det videre planarbeidet. Plangrensen vil bli presentert samtidig med varsel m ppstart (se kap. 3.6 fr fremdrift). Bakgrunnen fr at planprgrammet sendes på høring før varsel m ppstart, er fr å ppretthlde fremdriften i planarbeidet. Samtidig vil kmmunen ha en åpen prsess der interessenter g myndigheter får mulighet til å kmme med innspill til nødvendige analyser g utredninger i en tidlig fase. Planprgrammet kan fastsettes uavhengig av varsel m ppstart, g på denne måten spare tid i planprsessen. I henhld til plan- g bygningslven, 4-2, skal det i planbeskrivelsen fr reguleringsplaner sm kan få vesentlige virkninger fr miljø g samfunn, gis en særskilt vurdering g beskrivelse knsekvensutredning av planens virkninger fr miljø g samfunn. En reguleringsplan med knsekvensutredning innehlder en skriftlig framstilling med beskrivelse av alternative tiltak, utfrdringer g øvrige knsekvenser. Side 3 av 23

6 1.2.2 Metde fr helhetlig knsekvensutredning Alle knsekvenser skal sammenstilles i en samlet vurdering. Her vil gså tema sm bearbeides i «Virkninger av planfrslaget» inngå i helhetsvurderingen. Eventuelle avbøtende tiltak vurderes g freslås. KU-tema utredes etter følgende struktur: Områdets verdi: Vurderes på en tredelt skala; liten-middels-str. Tiltakets mfang: Vurderes på en femdelt skala fra «Meget strt negativt» til «Meget strt psitivt». Tiltakets knsekvens: Fr hvert utredningstema sammenhldes mrådets verdi g tiltakets mfang, jf. «Knsekvensvifta» i håndbk V Lkalisering Planmrådet ligger helt ytterst på Bdøhalvøya, sør-vest på arealet sm i dag utgjør Bdø hvedflystasjn (figur 1). Planmrådet grenser til dagens flystripe i nrd. Skjærgården vest fr hvedflystasjnen inngår i planmrådet. Den endelige plangrensen vil bli bestemt i samråd mellm de ulike aktørene g vil bli presentert samtidig med varsel m ppstart (se kap ). N Figur 1: Figuren viser plassering av planmrådet. Den endelige planavgrensningen bestemmes på bakgrunn av masterplan til Avinr sm ferdigstilles i løpet av februar Frmålet med planarbeidet Frmålet med mrådereguleringen er å tilrettelegge fr ny sivil lufthavn med de nødvendige funksjner tilknyttet virksmheten. 1.5 Rammer g premisser Frhld til frskrift m knsekvensutredning Jf. 6a i frskrift m knsekvensutredning (2017), skal mrådereguleringer etter plan- g bygningslvens 12-2 knsekvensutredes når planene fastsetter rammer g tiltak i vedlegg en g t til frskriften. Side 4 av 23

7 Følgende plan faller inn under frskriftens vedlegg en, pkt. 7a «Jernbanelinjer fr langdistansetrafikk. Flyplasser med en rullebane 1600 meter eller lengre», g pkt. 24 «Næringsbygg, bygg fr ffentlig eller privat tjenesteyting g bygg til allmennyttige frmål med et bruksareal på mer enn 15000m 2» På bakgrunn av dette stilles det krav m planprgram med knsekvensutredning fr planen Planstatus I kmmuneplanens arealdel fr er planmrådet avsatt til fremtidig- g nåværende flyplass (figur 2). Sm nevnt, skal det pågå en planprsess med utfrming av kmmunedelplan fr det mkringliggende arealet på flyplassmrådet. Denne planprsessen går parallelt med mråderegulering fr lufthavn. Det skal tas høyde fr en sammenheng mellm disse planene, spesielt med tanke på ssial - g teknisk infrastruktur. I frslag til kmmuneplan fr (figur 3) er mrådet avsatt til arealfrmål lufthavn g båndlagt fr regulering etter plan- g bygningslven. Kmmuneplan fr ligger på høring. N Figur 2: Gjeldende kmmuneplan fr Planmrådet er avsatt til nåværende g fremtidig lufthavn. N Figur 3: Frslag til kmmuneplan fr Planmrådet er avsatt sm lufthavn g båndlagt fr regulering etter plang bygningslven. Side 5 av 23

8 1.5.3 Statlige, reginale g kmmunale frventninger, retningslinjer g føringer Ulike verrdnede rammer g premisser fr planmrådet settes av statlige, reginale g kmmunale myndigheter. En fellesnevner fr alle disse, er at de søker å gi føringer fr å skape en bærekraftig g fremtidsrettet bruk av det fysiske miljøet gjennm arealplanleggingen. Strtingsvedtak Den 14. juni 2012 behandlet Strtinget den nye langtidsplanen fr frsvarssektren, Prp. 73 S ( ). Sm en del av behandlingen fra Strtinget, ble det fattet vedtak m lkalisering av nye kampfly med etablering av hvedbase fr de nye F-35 på Ørland flystasjn. Samtidig ble det fattet vedtak m å legge ned Bdø Hvedflystasjn. Nasjnal transprtplan Strtingsmelding 33 ( ) m nasjnal transprtplan fr ble behandlet 19. juni I behandlingen ble det besluttet at ny sivil lufthavn fr Bdø flyttes 900 meter sør-vest fr dagens lufthavn. Nasjnale frventninger til reginal g kmmunal planlegging Fr å fremme en bærekraftig utvikling, skal regjeringen utarbeide nasjnale frventninger til reginal g kmmunal planlegging hvert fjerde år. Nye nasjnale frventninger til reginal g kmmunal planlegging ble vedtatt i De nasjnale frventningene samler mål, ppgaver g interesser sm regjeringen frventer at kmmunene vektlegger i planleggingen. Under er frventningene delt inn i tre hvedtema med tilhørende undertema, de er sm følger: Gde g effektive planprsesser Planleggingen skal basere seg på gdt ppdatert kunnskapsgrunnlag. Tidlig invlvering g medvirkning. Tidlig avklaring av interesser g knflikter. Unngå innsigelser. Effektiv g gd kmmunal saksbehandling. Tydelige g frutsigbare krav til utredninger g dkumentasjn. Bruk av IKT i planleggingen. Bærekraftig areal g samfunnsutvikling Reduksjn av klimagassutslipp, energimlegging g energieffektivisering skal vektlegges. Det skal tas hensyn til klimaendringer. Samarbeid fr verdiskapning, bærekraftig næringsutvikling g innvasjn mellm kmmunen, næringsliv g reginale g lkale aktører. Tilstrekkelig arealer avsatt fr næringsutvikling. Aktive g klimavennlige by- g tettstedsmråder Det legges til rette fr tilstrekkelig g variert bligbygging Det sikres høy arealutnyttelse Det tilrettelegges fr økt bruk av sykkel g gange, g sikrer sammenhengende gang- g sykkelveier av høy kvalitet. Ptensiale fr frtetting g transfrmasjn utnyttes før nye utbyggingsmråder tas i bruk. Et frpliktende samarbeid mellm kmmunen g privat næringsliv bør vektlegges. Arkitektur, kulturminner, landskapsverdier, vann g grønne elementer tas aktivt i bruk sm ressurser i arealplanleggingen. Kmmunene legger prinsippene m tilgjengelighet g universell utfrming til grunn i planlegging av mgivelser g bebyggelse. Side 6 av 23

9 Statlige planretningslinjer fr samrdnet blig-, areal g transprtplanlegging, vedtatt 2014 De statlige planretningslinjene skal samrdne blig-, areal g transprtplanlegging g bidra til mer effektive planprsesser. Retningslinjene skal bidra til et gdt g prduktivt samspill mellm kmmuner, stat g utbyggere fr å sikre gd areal-, steds g byutvikling. Planlegging av arealbruk g transprtsystemer skal fremme samfunnsøknmisk g effektiv ressursutnyttelse, gd trafikksikkerhet g effektiv trafikkavvikling. Planleggingen skal bidra til å legge til rette fr verdiskapning g næringsutvikling. Planleggingen skal gså fremme helse miljø g livskvalitet. Det skal planlegges fr å redusere transprtbehvet g fr å legge til rette fr klima- g miljøvennlige transprtfrmer. Det bør legges vekt på høy arealutnyttelse, frtetting g transfrmasjn i by- g tettstedsmråder, samt rundt kllektivknutepunkter. Planleggingen skal legge til rette fr tilstrekkelig bligbygging i mråder med press på bligmarkedet. Ptensialet fr frtetting g transfrmasjn bør derfr utnyttes i størst mulig grad før nye utbyggingsmråder tas i bruk. Overrdnet grønnstruktur, frsvarlig vervannshåndtering, viktig naturmangfld, gd matjrd, kulturhistriske verdier g estetiske kvaliteter skal tas hensyn til gjennm arealplanleggingen. Nasjnale miljømål, vedtatt 2011 Ingen vannfrekmster skal nedklassifiseres sm følge av økt tilførsel av næringssalter eller partikler i tråd med kravene i vannfrskriften. Ved innførsel g utsetting av fremmede arter skal vesentlige uheldige følger fr naturmangfldet unngås. Planlegging i kmmuner, fylker g reginer skal bidra til at byer g tettsteder blir bærekraftige, attraktive g funksjnelt utfrmet g ha et gdt fysisk miljø sm fremmer helse g livskvalitet. Spredning av miljøgifter fra frurenset grunn skal stanses eller reduseres vesentlig. Farlig avfall skal tas frsvarlig hånd m, g enten gå til gjenvinning eller være sikret gd nk nasjnal behandlingskapasitet Planlegging i kmmuner, fylker g reginer skal medvirke til at helse g miljø ikke tar skade av luftfrurensing g at støyplager skal reduseres. Planlegging i kmmuner, fylker g reginer skal legge til rette fr samrdnet areal- g transprtplitikk sm bidrar til redusert klimautslipp, samt bidrar med å redusere samfunnets sårbarhet fr klimaendringer. Fylkesplan fr Nrdland, Fylkesplanen fr Nrdland fr ble vedtatt Fylkesplanen gir nen mål knyttet til arealplitikken i Nrdland. De arealplitiske retningslinjer er viktige fr å ivareta nasjnale g reginale interesser i arealfrvaltningen. Retningslinjene gir fylkeskmmunen g statlige etater grunnlag fr å fremme innsigelser. Retningslinjer sm vil være relevante fr planlegging av ny sivil lufthavn er sm følger: Naturressurser, kulturminner g landskap Landskap sm kulturelt, miljømessig g ssialt element, skal være en integrert del av arealplanleggingen. Det skal tas hensyn til både helhetlige landskapsrm g landskapselementer. Side 7 av 23

10 Kulturminner g -miljø av str lkal, reginal eller nasjnal verdi skal sikres gjennm den kmmunale planleggingen sm en ressurs g sm grunnlag fr kunnskapsutvikling, næringsutvikling, pplevelse av histrisk kntinuitet, stedsidentitet g aktiv bruk. Kulturminner g -miljø av str lkal, reginal g nasjnal verdi bør være kartlagt sm grunnlag fr kmmunal planlegging. Næringsutvikling Arealplanleggingen skal sikre næringslivets behv fr frutsigbarhet g legge til rette fr utbyggingsareal, ressursgrunnlag g infrastruktur sm vei, vann, kraftlinjer g bredbånd. Arealplanleggingen skal legge til rette fr utvikling g bruk av frnybare energiressurser sm vannkraft, vindkraft, havenergi, bienergi med mer. Kmmunale føringer I møte i bystyret den ble det lagt til grunn følgende føringer fr planlegging av ny lufthavn Pkt. 4 Pkt. 5 «Bystyret legger til grunn fremdriftsplanen fr planlegging g bygging av ny lufthavn i Avinrs rapprt, g Bystyret frplikter seg til å legge til rette fr g gjennmføre arbeidet med mrådereguleringsplanen. Bystyret frutsetter at planarbeidet gjennmføres i tett samarbeid mellm Bdø kmmune g Avinr» «Bystyret legger videre til grunn at mrådeplanen kun skal tilrettelegge fr nødvendige funksjner knyttet til flyplassdrift g lufthavntilknyttet virksmhet, g ikke aktiviteter med andre arealfrmål. Tilliggende aktiviteter med andre frmål frutsettes planlagt i kmmunedelplanen fr nytt byutviklingsmråde Ny By. Planavgrensningen fr lufthavnsmrådet fastsettes på rdinær måte i planprsessen fr mrådeplanen i frbindelse med utarbeiding av planprgrammet.» Relevant lvverk fr planarbeidet Naturmangfldlven 6 i naturmangfldlven fastsetter en generell plikt m aktsmhet sm sier at enhver skal pptre aktsmt g gjøre det sm er rimelig fr å unngå skade på naturmangfldet. Plikt til å være aktsm er ppfylt dersm virksmheten skjer i samsvar med tillatelser fra ffentlige myndigheter Naturmangfldlven 8-12 innehlder fem prinsipper fr bærekraftig bruk av natur. De er sm følger: - 8. Krav m kunnskap - 9. Føre-var-prinsippet Samlet belastning Miljøpåvirker betaler Miljømessig mest gunstige teknikk/lkalisering. Side 8 av 23

11 Kulturminnelven Lvens frmål er å verne kulturminner g kulturmiljøer med deres egenart g variasjn både sm del av vår kulturarv g identitet g sm ledd i en helhetlig miljø- g ressursfrvaltning. Det er et nasjnalt ansvar å ivareta disse ressurser sm vitenskapelig kildemateriale g sm varig grunnlag fr nålevende g fremtidige generasjners pplevelse, selvfrståelse, trivsel g virksmhet. Frurensingslven g frskrift m avgrensing av frurensing Lvens frmål er å verne det ytre miljø mt frurensing. Redusere eksisterende frurensing, redusere mengden avfall g å fremme en bedre behandling av avfall. Lven skal sikre en frsvarlig miljøkvalitet, slik at frurensninger g avfall ikke fører til helseskade, går ut ver trivsel eller skader naturens evne til prduksjn g selvfrnyelse. Side 9 av 23

12 2 Beskrivelse av mrådet 2.1 Histrisk bruk Før hvedflystasjnen ble etablert, var landmrådet preget av dyrka mark g utmark. I vest er et større areal med blant annet tidevannssletter utfylt i nyere tid. Det utfylte arealet er hvedsakelig bebygget med sheltere g taksebaner sm knytter seg til flystripen, samt m lag 500 meter av salve flystripen. Figur 4 viser bruken av mrådet i 1946, mens figur 5 viser dagens bruk av mrådet. Sammenlikner en figurene kan en se utfyllingen sm har skjedd på halvøya fram til dagens situasjn. N Figur 4: Flyft fra 1946 viser flyplassmrådet før utfyllingen i vest g utbygging av hvedflystasjnen g sivil lufthavn. Landmrådene i øst bestd av dyrka mark, mens utmark var dminerende i vest. N Figur 5: Flyft fra 2015 viser hvrdan mrådet med utfyllingen med hvedflystasjnen sør fr flystripen g den sivile lufthavnen nrd fr flystripen ser ut i dagens situasjn. Side 10 av 23

13 Selv m Bdø ikke ble frutsatt å ha militære fly stasjnert i fredstid, ble likevel hvedflystasjnen bygget ut i Bdø på 50-tallet. Grunnlaget var at Frsvarsstaben så det sm fr risikabelt å satse på Bardufss sm base fr Luftfrsvaret i Nrd-Nrge. I 1950 vedtk Strtinget å bygge en mderne flyplass i Bdø, både fr sivil g militær virksmhet. I 1952 ble flyplassen ffisielt åpnet fr sivil trafikk. I tidsrmmet økte presisjnen på knvensjnelle våpen. Dette medførte at spredte enkeltfly på bakken ble sårbare. Fjellanlegg innebar en risik fr at mange fly skulle settes ut av spill dersm utgangspartiet ble ødelagt. Flybunkere ble derfr initiert gjennm et NATO-prgram. De første prttypene ble ppført i Fra 1973 til 1975 ble det bygget 16 flybunkere. De første F-16 ankm i 1981, g året etter var antallet F-16 på 20 fly. I tidsrmmet ble kapasiteten på flystasjnen strukket maksimalt, g sikkerheten var ikke ivaretatt. Dette ga grunnlaget fr det mest mfattende utbyggingsprsjektet siden etableringen av flystasjnen. Et fireårig prsjekt sm startet pp høsten 1989 mfattet blant annet 43 flybunkre g flere andre bygg g teknisk infrastruktur, blant annet en ny brannstasjn, m lag 2000 meter med baner, breddeutvidelse g frlengelse av parallellbane, ppstillingsplattfrm på 18 daa. g en ny parallell taksebane på 1200 meter. Utbyggingen medførte en utvidelse av flystasjnen på 400 daa. i vest (Frsvarsbygg, 2016). 2.2 Eiendmsfrhld Hele fastlandsdelen av planmrådet, med unntak av halvøyen hvr småbåthavnen ligger, går inn under eiendmmen med gnr/bnr 138/1974 (figur 6). Eiendmmen er eid av Frsvarsbygg. Eierfrhldet fr hlmene sm ligger innenfr planmrådet er ikke avklart. Planmrådet vil ikke grense mt andre eiendmmer. N Figur 6: Det grønne plygnet viser eiendmmen til Frsvarsbygg med gnr/bnr 138/1974. Ny lufthavn vil ikke grense mt andre eiendmmer. 2.3 Tpgrafi g landskap Planmrådet ligger ytterst på Bdøhalvøya. Det grunne mrådet i vest, samt hlmene vest fr Bdøhalvøya inngår i planmrådet. Landskapet er relativt flatt, men innehar en del Side 11 av 23

14 landskapselementer sm skaper en rekke mindre rm innad i planmrådet (figur 7). Rishaugen ligger i den nrd-østlige delen, g utgjør det mest markante landskapselementet i mrådet. Det er gså det høyeste punktet, g haugen sammen med kllene i øst skaper en naturlig barriere mellm fremtidig lufthavn g fremtidig by med tanke på det visuelle g med tanke på støy. Rishaugen Figur 7: Figuren viser høydektene i mrådet g illustrer det relativt flate terrenget g hvrdan de frskjellige landskapselementene skaper mindre, adskilte rm innenfr planmrådet. De mørke mrådene viser kller g frhøyninger i landskapet. 2.4 Bebyggelse g anlegg Bebyggelsen innenfr planmrådet består hvedsakelig av frskjellige bygg g anlegg sm benyttes i frbindelse med den perative driften av hvedflystasjnen. Større hangarer fra 1950-tallet utgjør det største bygningsmessige tyngdepunktet i planmrådet. Spredt i terrenget rundt hangarene ligger en rekke mindre sheltere fr perasjn av enkeltfly. I tillegg finnes en rekke ammunisjnslager innenfr planmrådet. 2.5 Teknisk infrastruktur Innenfr planmrådet finnes et nettverk av enkle kjøreveier. Kjøreveiene befinner seg hvedsakelig sør i planmrådet. I nrdlige deler av planmrådet finnes et nettverk av taxebaner sm knytter sammen shelterne g hangarene med rullebanen. Dagens lufthavn er tilknyttet vann g avløp, imidlertid er det begrenset tilgang i mrådet hvr fremtidig lufthavn planlegges lkalisert. Side 12 av 23

15 2.6 Kulturminner g kulturmiljø I databasen til Riksantikvaren er det registrert åtte arkelgiske kulturminner g tre kulturminner i kategrien bebyggelse g infrastruktur (figur 8). De arkelgiske kulturminnene er kartlagt tilbake på 70- tallet, g plasseringen er ne unøyaktig. N Figur 8: Omtrentlig plassering av kulturminner innenfr planmrådet. Symblene med «R» viser arkelgiske kulturminner. Rød sirkel viser mrådet med nyere tids kulturminner i kategrien «bebyggelse g infrastruktur». De arkelgiske kulturminnene sm er registrert ligger spredt rundt i terrenget. De er sm følgende: - Naustetuft (Hernes Ytre), fra jernalder. - Gravrøys (Heian), fra jernalder. - Bautastein (Hernes Ytre), fra jernalder. - Gravhaug (Karihågen), fra jernalder. - Hustuft (Hernes Ytre), fra jernalder. - Gravhaug (Smørhaugen), fra jernalder. - Gravrøys (Hernes Søndre), fra jernalder. - Gravhaug (Hernes Søndre), fra jernalder De arkelgiske kulturminnene vitner m menneskelig aktivitet i mrådet langt tilbake i tid. Flere av kulturminnene er antatt tapt i frbindelse med ppføring av frsvarets installasjner, samt annen frsvarsaktivitet på mrådet. Av nyere tids kulturminner (rød sirkel i figur 8) finnes tre sheltere sm ble ppført i Shelterne er av typen «useless hangar» (figur 9). Frskriftsfredning av inventar i verneklasse en ble gjennmført den Side 13 av 23

16 Figur 9: «Useless-hangar» 2.7 Løsmasser g berggrunn Figur 10 viser kart ver løsmasser. De deler av planmrådet sm grenser mt fjrden består hvedsakelig av bart fjell g stedvis tynt dekke av løsmasser. Unntaket er vest i planmrådet, hvr større deler av landmrådene er fyllmasser. Løsmassene i planmrådet består videre av marin strandavsetning frvitringsmateriale g tynn hav-/strandavsetning. Berggrunnkart fra NGU viser at berggrunnen i planmrådet består av kalkglimmerskifer (se figur 11). N Figur 10: Frekmster av løsmasser er illustrert gjennm de frskjellige fargene. Mørk blå (marin strandavsetning), lilla (frvitringsmateriale), lys blå (tynn hav-/strandavsetning) g lys rsa (bart fjell eller stedvis tynt dekke, samt utfyllinger) (kilde: NGU). Side 14 av 23

17 N Figur 11: Bergrunnskart viser at gelgien i planmrådet består av kalkglimmerskifer. Grått er beskrevet sm løsmasser av grus, sand, leire, etc. (kilde: NGU) 2.8 Naturmangfld Viktige naturtyper g rødlistede arter I 2005 ble det gjennmført kartlegging av bilgisk mangfld på Bdø hvedflystasjn, (BM-rapprt nr ). På bakgrunnen av kartleggingen, ble det registrert 8 frskjellige lkaliteter sm er betegnet sm viktige naturtyper (høyre utklipp i figur 12). Naturtypene sm ligger på land handler i all hvedsak m rikt strandberg med unntak av en lkalitet av kalksjø. Lkaliteten i hav er av naturtype skjellsand g dekker et større mråde utver planmrådet. Skjellsand ble ikke kartlagt i frbindelse med BM-rapprt (BM-rapprt nr ). Det ble registrert 18 rødlistearter i frbindelse med kartleggingen. N Figur 12 Hvedkartet viser viktige naturtyper (Miljødirektratets, naturbase). Innfelt bilde viser hvilke naturtyper sm er betegnet sm A- svært viktig mråde i BM- rapprt nr (kilde: BM- rapprt nr ). Side 15 av 23

18 3 Analyser g utredningsbehv Sm del av statlige frventninger til kmmunal g reginal planlegging, skal planleggingen basere seg på et gdt ppdatert kunnskapsgrunnlag. Planen utløser krav m knsekvensutredning, g på bakgrunn av dette er det nødvendig å gjøre utredninger fr å ppdatere kunnskapsgrunnlaget. I dette kapittelet vil de viktigste tema fr analyse g utredning gjennmgås. De tema sm anses å være spesielt viktige i denne saken vil bli knsekvensutredet. Tabellen under viser en liste ver gjennmgåtte tema g hvr de vil bli behandlet videre i plan. Listen er ikke uttømmende. Tema Tiltak Kmmentar grunnfrurensning, avrenning g Knsekvensutredes vannmiljø, jf. Vannfrskriften naturmangfld, jf. naturmangfldlven Knsekvensutredes kulturminner g kulturmiljø, samisk Knsekvensutredes natur- g kulturgrunnlag friluftsliv Ikke relevant Området er pr. dags dat ikke tilgjengelig fr fri ferdsel landskap Tema sm beskrives inngående i planbeskrivelsen jrdressurser (jrdvern) g viktige Ikke relevant mineralressurser transprtbehv, energifrbruk g energiløsninger Tema sm beskrives inngående i planbeskrivelsen Herunder vil bruk g satsning på ny teknlgi være et viktig punkt beredskap g ulykkesrisik Avinr egne rutiner virkninger sm følge av klimaendringer, herunder risik ved havnivåstigning, strmfl, flm g skred Tas pp i ROS-analyse beflkningens helse g helsens frdeling i beflkningen tilgjengelighet fr alle til utemråder g gang- g sykkelveinett barn g unges ppvekstsvilkår kriminalitetsfrebygging arkitektnisk g estetisk utfrming, uttrykk g kvalitet. Tema sm beskrives inngående i planbeskrivelsen Tas pp i planbeskrivelsen Ikke relevant Avinr egne rutiner Tas pp i planbeskrivelsen Jf. Teknisk frskrift g frskrift m universell utfrming av lufthavner (FOR nr. 919) 3.1 Tema fr knsekvensutredning Temaene under er vurdert sm relevante å utrede i frbindelse med knsekvensutredningen fr mrådeplan fr ny lufthavn Grunnfrurensing g avrenning Sm følge av lufthavn- g frsvarsdrift på mrådet i ver 60 år har det frekmmet frurensninger av løsmasser g grunnvann. Frurensningene knytter seg i hvedsak til ljesøl g søl av helseskadelige kjemiske frbindelser i brannskum benyttet tidligere (PFAS/PFOS/PFC). I tillegg er det fretatt stre utfyllinger i sjø med blandende løsmasser. Side 16 av 23

19 Frsvaret har det fulle ansvaret fr miljøpprydding etter Lv m vern mt frurensning g m avfall, g siden 2013 har Frsvarsbygg gjennmført en miljøkartlegging i ulike faser på hele mrådet. Miljøkartleggingen gjennmføres på bakgrunn av kjent kunnskap m frurensede lkaliteter g innspill underveis i prsessen. Resultatene fra kartleggingen er fremstilt løpende etter hver fase med en rientering fr kmmunen g Avinr. I løpet av 2017 avsluttes kartleggingsarbeidet. Det skal etter dette utarbeides tiltaksplaner g miljøpprydding påbegynnes. Miljøpprydding vil i første mgang dreies m mrådet fr ny lufthavn hvr arealbruken er kjent. Masser sm er berørt av frurensninger frutsettes fjernet g/eller behandlet før mrådet kan tas i bruk til nye frmål. PFASfrbindelser km på markedet rundt 1950-tallet, g har vært brukt i brannskum siden 1960-tallet. Brannskum sm innehlder PFOS ble frbudt å bruke i Dette frbudet ble fulgt pp ved alle aktive øvingsfelt, g siden 2007 er brannskum med PFC-frbindelsen 6:2 FTS sm aktivt kmpnent benyttet ved brannøvingsfeltene. En prsess med utfasing av PFC-hldig skum startet høsten I 2013 inngikk frsvarets lgistikkrganisasjn g Slberg Scandinavian AS en avtale m levering av skum uten PFAS-er. PFOS sm er klassifisert sm langkjedet perfluerende stff. De langkjedede perflurerte stffene er svært stabile, ne sm gjør at de brytes langsmt ned g dermed hper seg pp miljøet g spres glbalt. PFOS ble ppført på nrske myndigheters pririteringsliste i I frbindelse med håndtering av de stedegne massene, må det gjøres en undersøkelse på hvilke masser sm er frurensede g hvilke masser sm er reine. I frhld til blant annet sirkulær øknmi er det viktig å kartlegge hvilke masser sm depneres sm giftige masser, g hvilke masser sm kan brukes igjen sm fyllmasser. I tillegg til PFAS-er, der det naturlig at det finnes andre miljøgifter sm må håndteres riktig i frhld til depnering g gjenbruk Naturmangfld Sm et ledd i ppfølgingen av frsvarets sektrhandlingsplan fr bilgisk mangfld, er det gjrt et arbeid med å lage en rapprt fr å kartlegge det bilgiske mangfldet på frsvarets eiendm. Kartleggingen av det bilgiske mangfldet ble gjennmført i Tema sm ble kartlagt var sm følger: - Naturtyper - Ferskvannslkaliteter - Viltlkaliteter - Rødlistearter Rapprten kartla kun landarealer. I frbindelse med ny lufthavn er det behv fr en større utfylling i sjø mellm fastlandet g skjærgården i vest. På bakgrunn av naturmangfldlven vil det derfr være behv fr å kartlegge det bilgiske mangfldet på det aktuelle mrådet g influensmrådet til utfylling. Rapprten fra 2005 beskriver heller ikke eventuelle svartelistede arter g handlingsprgram fr handtering av disse. Kartlegging av bilgisk mangfld er ikke bare viktig fr å kartlegge truet naturmangfld g truede arter, men gså fr å håndtere uønskede arter sm ptensielt kan gjøre skade på naturmangfldet. Gal håndtering av masser sm innehlder uønskede arter kan true naturmangfldet gså utenfr planmrådet dersm de ikke håndteres på en hensiktsmessig måte. Frskjellige planter har frskjellige metder fr å spre frø, g de har frskjellige egenskaper fr å utknkurrere andre, stedegne arter. Det er derfr viktig å kjenne til eventuelle frekmster av Side 17 av 23

20 uønskede arter sm vkser i planmrådet. Dette fr å vite hvrdan de eventuelle arter g massene der de vkser bør g skal håndteres. Fr å få en best mulig kartlegging av flra, både hva gjelder svarte- g rødlistede arter, er det viktig at kartleggingen gjøres i vekstsesngen fr planter. Kartleggingen bør bunne ut i en eventuell handlingsplan dersm nødvendig Kulturminner g kulturmiljø Planmrådet har vært i bruk av mennesker i lang tid, g det finnes spr helt tilbake til jernalder. Flere av de arkelgiske kulturminnene sm ble avdekket på 1970-tallet er regnet fr å være tapt. I frbindelse med utbyggingen av ny lufthavn skal det gjennmføres en kartlegging av arkelgiske, marinarkelgiske g nyere tids kulturminner. Nrdland Fylkeskmmune har, sammen med Trmsø Museum en innledende befaring på mrådet fr å kartlegge videre arbeid med tanke på arkelgiske utgravinger g marinarkelgiske undersøkelser. I tillegg skal det gjennmføres en kartlegging på nyere tids kulturminner. 3.2 Tema sm beskrives inngående i planbeskrivelsen g rapprter Planbeskrivelsen vil i tillegg til knsekvensutredningen innehlde mtale av andre planfaglige frhld sm har relevans fr planarbeidet. En del av disse team er gjennmgått videre i dette planprgrammet. I tillegg til det sm er beskrevet under vil særlig helhetlig vurdering av virkningene fr lkal samfunnsutvikling, g kllektivtrafikk være sentralt, g gså lkalisering av adkmstvei inn til mrådet Grunnfrhld Vedtak m etablering av ny flyplass medfører utfylling av sjømråder. Dette krever at grunnfrhldene i sjøbunn blir kartlagt inngående, i tillegg til kartlegging av landmrådene. Avinr vil dermed gjennmføre getekniske undersøkelser i frbindelse med planarbeidet g disse skal sikre stabilitet i grunn g masser fr ny lufthavn Støy Ved flytting av lufthavn fra dagens lkalisering til fremtidig lkalisering, samt avvikling av flybase fr F-16 vil dagens støysituasjn endres. SINTEF IKT har gjennmført en grv støyanalyse fr nåværende situasjn samt fr fremtidig flytting av flyplassen. Figur 13 viser dagens støysne. Figur 14 viser en prgnse basert på plassering av ny lufthavn fr 2026, samt avvikling av bruken av F-16. Det ses at den bebyggelsen sm ligger innfr rød sne i dagens situasjn i str grad, ved flytting av flyplassen, vil bli liggende innenfr gul flystøysne. Prgnser fr Bdø lufthavn frem mt 2027 viser en svak økning i antallet sivile flybevegelser, g det er det lite trlig at nye mråder vil bli mfattet av støyisleringstiltak. Støyanalysen fra SINTEF vil ligge til grunn fr de analyser sm gjøres i mrådeplanen. Hvilke knsekvenser relkalisering av flyplassen vil ha vil bli vurdert inngående i planbeskrivelsen. Side 18 av 23

21 N Figur 13: Gul g rød flystøysne vises fr dagens situasjn N Figur 14: Prgnse fr ny flyplass i Kun deler av Bdøsjøen er frtsatt innenfr gul sne. Hele Bdø sentrum blir liggende utenfr gul sne. Side 19 av 23

22 3.2.3 Landskap Planmrådet innehar landskapselementer i frm av kller sm vil kunne ha en verdifull effekt med tanke på å avgrense lufthavnen fra resten av byen. Det er imidlertid gså mulig å tenke seg at disse massene kan nyttes sm fyllmasser. Bruken av landskapet g eventuelle knsekvenser av hvrdan terrenget blir benyttet må beskrives nærmere i planbeskrivelsen Teknisk infrastruktur trafikk, vann g avløp Da dagens lufthavn vil være perativ helt fram til ferdigstillelse av ny lufthavn er det prekært å finne gde løsninger fr adkmst fr gående, syklende, kllektiv g kjørende fram til eksisterende lufthavn avvikles g mrådet kan benyttes. Statens vegvesen ønsker å se på alternativer fr mlegging av riksvei inn til mrådet. Riksvei til den nye lufthavnen er ikke fastsatt, men skal avklares gjennm planarbeidet. Det vil være et tett samarbeid mellm kmmunen, Avinr g Statens Vegvesen fr å finne hvrdan adkmst inn til mrådet skal løses på en mest mulig hensiktsmessig måte. Veiløsninger må gså ses i sammenheng med ny bydel g mulighet fr stre statlige samferdselsinvesteringer sm gdshavn g gdsterminal i fremtiden gjennm en mulig KVU. Annen teknisk infrastruktur, vann, avløp g energifrsyning, skal i all hvedsak legges i bakken. Dette må utredes på et tidlig tidspunkt g sees i sammenheng med ny bydel g plassering av adkmstløsning Hinderflate Plassering av ny flystripe vil innvirke på videre byutvikling i Bdø sentrum. Den nye flystripen er tenkt seks meter ver havnivå. Dagens flystripe ligger mkring 13 meter ver havnivå. På trss av at flystripen vil ligge m lag 900 meter lenger unna sentrum, vil det ha en påvirkning på fremtidig byutvikling siden hinderflaten vil reduseres fra mlag 58 meter ver havnivå til m lag 52 meter ver havnivå. Figur 15 viser dagens hinderflate. Den legger en begrensning på at bygninger ikke kan verstige 58,3 meter ver havnivå. Den nye hinderflaten vil gi enda strengere føringer fr høyere bygninger innenfr hrisntal flate. Dette skal beskrives nærmere i planbeskrivelsen. Figur N 15: Figuren viser hinderflaten til dagens flystripe. På trss av at flystripen flyttes m lag 900 meter vekk fra sentrum, vil Bdø sentrum frtsatt ligge innenfr hinderflaten på 45 meter ver rullebanen. Side 20 av 23

23 3.2.6 Byutvikling Flytting av lufthavnen gir et strt ptensiale fr byutvikling fr Bdø i et svært langt tidsperspektiv. Elementer sm markagrense, bynære landbruksmråder g støysnen fra lufthavnen har ført til at Bdø har vkst sm en båndby, spesielt mt øst, men gså nrdver (figur 16). Plasseringen av den nye lufthavnen gir Bdø mulighet til å vkse innenfr byutviklingsmrådet g uten å ta i bruk nye, ubebygde arealer. N Figur 16: Grunnet mangel på arealer, har Bdø vkst mt øst g nrd. Ny lufthavn gir mulighet fr å vkse innver, slik figuren viser. Avstanden mellm ny bydel g flyplass g by vil øke med m lag 900 meter målt i luftlinje når lufthavnen flyttes. Byen vil trinnvis bygges nærmere flyplassen. Sm nevnt innledningsvis vil det, parallelt med mrådereguleringen fr ny lufthavn, fregå en utarbeidelse av ny kmmunedelplan fr ny bydel. Denne planen vil ta fr seg g beskrive de bymessige utfrdringer g løsninger fr den nye bydelen, men det vil allikevel være viktig å se disse t planene i sammenheng fr å skape en best mulig utvikling av Bdø sm by, særlig med tanke på infrastruktur g et mulig intermdalt lgistikknutepunkt fr gds på luft, bane, sjø g vei. 3.3 Risik g sårbarhetsanalyse Jf. Plan- g bygningslvens 4-3 skal planmyndighetene påse at risik- g sårbarhetsanalyse (ROS) gjennmføres ved utarbeidelse av planer fr utbygging, eller freta ROS på egenhånd. ROS skal vise alle risik- g sårbarhetsfrhld sm har betydning fr m arealet er egnet til utbyggingsfrmål, g eventuelle endringer i slike frhld sm følge av planlagt utbygging. Fr denne planen skal mråder med fare, risik eller sårbarhet avmerkes i planen sm hensynssne etter 12-6 i plan- g bygningslven. Dette innebærer å systematisk gjennmføre en analyse av all tilgjengelig infrmasjn til å beskrive en risik i et bestemt avgrenset system. Tema kan være trafikksikkerhet, grunnfrhld (gelgi g geteknikk), flm/skred g eventuelt andre naturfenmener, frurensing g støy. Målet med analysen er å redusere de samfunnsmessige knsekvensene ved høy risik. Enkelt kan man si at en ROS-analyse er en analyse av: 1 Hva "man allerede vet" 2 Det man er redd fr at kan skje 3 De erfaringene man har fra tidligere Planbeskrivelsen vil mtale hvrdan avdekket risik g sårbarhet er håndtert g eventuelt Side 21 av 23

24 avbøtet. 3.4 Organisering Det er Avinr sm er tiltakshaver fr planen. De vil stå fr de lufthavntekniske grep g levere grunnlaget til mrådeplanen. Bdø kmmune er planmyndighet g skal utarbeide mråderegulering fr den nye lufthavnen. Avinr har starter arbeidet med en masterplan fr den nye lufthavnen sm skal ferdigstilles i februar Denne vil altså være med å danne grunnlaget fr de løsningene sm blir freslått i mrådereguleringen. 3.5 Medvirkningspplegg Kapittel fem i plan- g bygningslven beskriver lvpålagte krav med hensyn til medvirkning g medvirkningsprsesser. Jf. Plan- g bygningslvens 5-1 skal enhver sm fremmer planfrslag legge til rette fr medvirkning. Offentlig innsyn i planprsessen sikres gjennm følgende høringer: Frslag til planprgram legges ut til høring/ffentlig ettersyn i minimum seks uker. Innspill til temaer/frhld sm må vurderes videre i planarbeidet blir behandlet g tatt inn i prgrammet etter vurdering. Planfrslaget med knsekvensutredninger legges ut på høring/ffentlig ettersyn i minimum seks uker. Tabell 1: Oversikt ver beslutningsprsesser g anledning til å medvirke: Milepæl Frslag til planprgram Avgrensning av utredningsmråde fr KU Fastsatt planprgram Varsel m planppstart fr reguleringsplan med KU Reguleringsplan med KU legges ut på høring Vedtatt reguleringsplan (med KU) Medvirkning Høring Basert på innspill Basert på innspill Plitisk beslutning Skriftlige innspill Skriftlige innspill Plitisk vedtak 3.6 Fremdriftsplan Levetiden på dagens rullebane er beregnet til å være m lag åtte år. På bakgrunn av denne levetiden, haster det med å bygge en ny rullebane. Etter vedtak i nasjnal transprtplan m at lufthavnen skal flyttes, tas det sikte på å lage en mråderegulering sm viser til nk detaljer slik at videre detaljregulering ikke vil være nødvendig. Disse vedtak g premisser legger pp til en stram fremdrift i planen. Det er skissert en freløpig fremdriftsplan sm tar sikte på vedtak av planfrslaget senest i juni Fremdriftsplanen skisseres i tabell 2. Side 22 av 23

25 Tabell 2: Tentativ fremdriftsplan fr planarbeidet. Dater: Desember 2017 Desember 2017 februar 2018 Februar 2018 Februar september 2018 Oktber nvember 2018 Nvember desember 2018 Januar mars 2019 Mars april 2019 Juni 2019 (senest) Beskrivelse: Planprgram sendes på høring Høring av planprgram. Varsel m planppstart g bearbeiding av planprgram etter høring. Fastsetting av planprgram. Analyser g utarbeiding av planfrslag med knsekvensutredning. Planfrslag på første gangs høring g ffentlig ettersyn. Bearbeiding etter høring. Planfrslag på andre gangs høring g ffentlig ettersyn dersm nødvendig. Bearbeiding etter høring g frberedelse av endelig planfrslag. Vedtak av planfrslag. Side 23 av 23

26 Rev