Fra idè til realfag i barnehage og klasserom Lærende nettverk som virkemiddel? Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø

Transkript

1 Fra idè til realfag i barnehage og klasserom Lærende nettverk som virkemiddel? Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø Sandefjord, 12. feb 2018

2 Hverdagens transformasjoner Var det noe spesielt med bildene dere så i forrige bilde?

3 Hvordan skape, lede og utvikle lærende nettverk? Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø

4 Utgangspunkt for innlegget Sandefjord kommune som deltaker i den nasjonale reformen «Realfagskommuner» Lærende nettverk som strategi for realisering av ideen i den nasjonale satsingen Realfagskommuner Muligheter og utfordringer i bruk av ideen om «Lærende nettverk» som virkemiddel.

5 Relevant bakgrunn Skoleutvikling gjennom lærende nettverk Realfagsatsing i Harstad kommune gjennom lærendenettverk Odda kommune realfagsatsing skole barnehage Nittedal kommune lærende nettverk som redskap i arbeid med ny rammeplan Ledet skoleutvikling gjennom nettverk i mer enn 10 kommuner siden 2010 Lærende nettverk i Pedagogisk bruk av IKT

6 Jakten på det beste..men slett ikke alene! Around the world, many education systems are seeking the holy grail of improving performance and raising standards. System improvements is now a common global aspiration and while interventions differ from country to country, the core purpose is one of securing better educational outcomes and better life chances for all young people. (Hargreaves & Shirley 2009)

7 Lærende nettverk og pågående reformer det evige i jobben din!

8 3 grunnleggende forståelser av reformer i skolen og barnehagen Ovenfra, utenfra

9 3 bilder på reformer i skole og barnehage Ovenfra, utenfra Nedenfra

10 3 bilder på reformer i skole og barnehage Ovenfra Nedenfra Det 3. alternativ Lærende nettverk Interaksjon og refleksjon

11 Nettverk- noe vi alle har og deltar i!!. Men de er nødvendigvis ikke lærende nettverk

12 Det kritiske spørsmålet - Hvordan bidrar slike nettverk til forandring hos deltakerne, dvs at nye ideer oppstår og finner veier til nye kontekster, klasserom og barnehagen?

13 Følgeevaluering Realfagskommuner Rapport 2017: Kommentarer til kap 6: Realfagsnettverkene Innhold, deltakere og foreløpige erfaringer Kapitlet slår fast at mye har skjedd, men det er vanskelig å forstå hvordan og hvorfor dette har skjedd. I utvikling av skoler og barnehager er det viktig at vi forstår hva som er hensiktsmessige strategier og hva som ikke er det. Det innebærer også teorier om hvordan spredning skjer. I nettverk må vi stille spørsmål om og evt hvordan lærende nettverk er effektive for spredning av kunnskap, hvordan det skjer og hvilke ideer som er hensiktsmessige å ta i bruk

14 Nettverk mellom skoler som premiss for skoleutvikling: Ideen om nettverk Nettverkene skal være arenaer for faglig utvikling, erfaringsdeling og refleksjon. Arbeidet skal ta utgangspunkt i konkrete praksiseksempler som støttes opp med teori og forskning.

15 HAR DU FYR LANGS DIN LEI?????? Bermudatriangelet (Basert på Lortie 1975) Presentism Privatism Conservatism OM VI IKKE GJØR NOE MED DETTE, SÅ FORBLIR DET SÅNN!

16 En økologi for læring Barnehage/ Skoleutvikling Nettverkets struktur Organisering av læring og kunnskapsutvikling Blandet grupper Plenum Barnehagens Skolens utviklingsarbeid Dialoger, Idèer Refleksjon Nye planer Teori God praksis Kritisk praksis Læreren som forsker Lokalt utviklingsarbeid Aksjonslæring Deltakelse Forpliktelse Gjensidighet Objektivering Skolegrupper Plenum Læring som sosialt samspill

17 Students cannot raise their level of achievment until teachers become more effective in their own practice! Teachers can only become more effective in their own practice through disciplined collaboration and inquiry Harris, 2014 Aktiv Utforskning Meningsfullt Samarbeid Harris 2014; Distributed leadership matters

18 Det finnes mange gode og løse utsagn om spredning i hverdagsspråket

19 -æ ser at det her må vi spre på skolen vårs. -deltaker, 10.samling, uit.no

20 -så får vi håpe at nokka sildrer inn i personalet vårs.. Deltaker, samling 04.02, 13, annet sted uit.no

21 Hva kjennetegner profesjonelles respons på reformideer? Graden av kongruens i innholdet i reformen (i forhold til etablert syn på egen praksis) Graden av intensitet (antall ganger en lærer eller lærer eller barnehagelærer møter reformbudskapet) Graden av gjennomslag (ulike måter læreren eller barnehagelæreren er koblet til reformideen på) Graden av frivillighet (I hvor stor grad ideen styres inn, versus forhandles inn i lærergruppen eller barnehagelærergruppen)

22 Nettverk som nytt begrep i utvikling; med særlig innpass de siste årene. Nettverk blander seg inn i pågående diskusjoner om hvordan organisering av sosiale prosesser skal foregå. Og endrer spillereglene dersom den får mer innflytelse Flere mindre reformer i norsk barnehage og skole den siste tiden betoner lærende nettverk som utviklingsstrategi eks Vurdering for læring, Læringsmiljøsatsingen Ungdomstrinn i utvikling, Realfagsatsingen, Språkløyper osv

23 Nettverk som idè Om du sparker en stein, kan du med ganske stor sikkerhet si hva som skjer Om du sparker en hund, så er derimot forutsigbarheten langt mindre. Nettverksideologi bygger på samhandlinger om det uforutsigbare, det uforklarlige og det konstant uferdige.mens prosjekter handler om det planlagte, det forklarlige, og det ferdige eller i hvert fall det avsluttede

24 Lærende nettverk bygger på følgende forutsetninger: At det finnes lokal kapasitet til å ville og gjennomføre forandringer i lærernes/barnehagelærernes praksis At det finnes lokal kapasitet til å ville uttrykke/formidle denne praksis At det finnes en grunnleggende forståelse for hva som kjennetegner et nettverk til forskjell fra en organisasjon At det finnes en møteplass som ivaretar deltakeres interesse for å skape utvikling og refleksjon over utvikling At det finnes interesse hos skoleeier/barnehageeier til systematisk utnyttelse av nettverket som strategi for utvikling av skolen/barnehagen

25 Nettverk som alliansebygger i utviklingsarbeid Kunnskapsdeling, hevder Hargreaves, handler om at god praksis ikke lukkes inne hos enkeltpersoner, men blir felles eiendom for flere som dermed kan dra nytte av den. Kunnskapsutvikling, ifølge Hargreaves, handler om å utnytte den sosiale, kulturelle og organisatoriske kapital som finnes i mange barnehager for å skape ny praksis: We now understand better than ever that innovation is very often a social, interactive process rather than one of individual creativity, and that networks play a vital role in the creation and the transfer of new knowledge and innovation (Hargreaves, 2004, s ).

26 Nettverksideologien Framtrer i det moderne kunnskaps og innovasjonssamfunnet (kunnskap er fremdrift) Som kritikk mot eksisterende kunnskapstradisjoner (ovenfra og nedenfra) Systemteoretisk utgangspunkt (Samspill og kommunikasjon mellom mennesker) Samspill, spredning, feedback,

27 Kjennetegn på nettverksprosesser Nettverkene lever av impulsene som kommer til det og som dannes i det. Vanskelig å forutsi hva som har effekt på nettverket på forhånd. Det er samhandlinger over tid som forteller noe om nettverkets identitet

28 Dialogkonferanser som redskap for kunnskapsutvikling i lærende nettverk

29 En økologi for læring Barnehageutvikling Nettverkets struktur Organisering av læring og kunnskapsutvikling Blandet grupper Plenum Barnehagens utviklingsarbeid Dialoger, Idèer Refleksjon Nye planer Teori God praksis Kritisk praksis Barnehagelæreren som forsker Lokalt utviklingsarbeid Aksjonslæring Deltakelse Forpliktelse Gjensidighet Objektivering Skolegruppe r Plenum Læring som sosialt samspill

30 Diskursiv og utøvende praksis Diskursiv praksis Utøvende praksis:

31 Utgangspunkt: Dialogiske nettverk Kjennetegnes av Jakten på flerstemmighet Jakten på det unike i hver deltakers representasjon Å unngå monologiske problem-definerere Å avklare den enkeltes engasjement og deltakelse

32 Læring gjennom dialoger; Wittgenstein: Ingenting er gjemt for oss i utførelse av vår praksis(det bare handler om å få det gjemte fram) Bakhtin: Vi viser vår praktiske forståelse av hverandre i vår spontane respons til hverandre og at slik forståelse er noe uunngåelig nytt. Dialoger er ikke diskusjoner!!

33 Basis i dialogkonferanser 1 Utvikling av kunnskap forstås som en felles konstruksjon som vokser frem gjennom utviklingsaktiviteter der spørsmål om hva og «hvordan» er likestilte. Hva er det som skal utvikles eks innenfor en barnehage/skole/utdanningskontekst og hvordan skal en gå frem for å få det til, er de sentrale spørsmål. I forhold til disse spørsmålene er også betydningen av først å etablere relasjoner mellom aktørene som skal realisere nye ideer, deretter hvordan læring skjer og hvilke kunnskaper som skal utvikles (Shotter & Gustavsen 1999).

34 Basis i dialogkonferanser 2 Sentralt I dialogkonferanser er konstruksjon av dialoger og regler for hvordan dialoger utføres, dvs et sett av regler for hvordan deltakerne skal forholde seg til dialogen Disse reglene er iflg filosofen Wittgenstein påminninger om og guide for kommunikasjon. Ikke bare for å strukturere praten, men også for å være oppmerksom på forandringens muligheter Det betyr mulighet til å se det som vi vanligvis ikke ser i ordinær prat ekstra oppmerksomhet, kan supplere ordinær oppmerksomhet på praten. Det handler om å lete etter forandringens mulighet gjennom språklige handlinger

35 Basis i dialogkonferanser 3 An important aspect of the dialogue conference is to let relatively un known people talk to each other, without being commited to any special theoretical a priori view, work together, to find unnoticed features in each other practices and suggest possible ways to change their practices. This is to put a new practice into people`s already existing practices, meaning unnoticed practices being relevant to their already practices and to link these practices into their surroundings in previuously unnoticed ways.

36 Dialogkonferanser i innovasjonsprosesser Visjon Hva er det vi vil? Hvordan skal det se ut her i fremtiden Homogene grupper Muligheter Hva kan gjøres for å overkomme hindringene? Heterogene grupper Hindringer Hva er et som hindrer oss i å komme dit? Heterogene Grupper Planer Hvilke planer finnes for å komme dit det er mulig? Deltakere fra samme arbeidsplass/org

37 Utgangspunkt: Dialogiske nettverk Kjennetegnes av Jakten på flerstemmighet Jakten på det unike i hver deltakers representasjon Å unngå monologiske problem-definerere Å avklare den enkeltes engasjement og deltakelse

38 DIALOGKONFERANSER En form for konstruktivistisk læringssituasjon; å utvikle en praksis som engasjerer deltakere i en kontinuerlig dialog med andre, der nye ideer dukker opp, uavhengig av teori eller ideologi utviklet i forkant

39 Læringsstruktur i dialogkonferansen Teori og praksis bindes sammen G R P P E R Mixgrupper fra ulike kontekster Arbeidsplass grupper Møter med andres praksis Fortellinger fra skolene. Refleksjoner og nye ideer Narrativ tilnærming Teori, begreper og modeller Utenfra eksempler Eksempler på pågående praksis P L E N U M Refleksjoner og utvikling

40 Læringsstruktur i dialogkonferansen Jakten på Likheter Teori og praksis bindes sammen Fremstillinger av generaliseringer, felles språk G R P P E R Mixgrupper fra ulike kontekster Arbeidsplass grupper Møter med andres praksis Fortellinger fra skolene. Refleksjoner og nye ideer Narrativ tilnærming Tekstskaping Teori, begreper og modeller Også fra utenfra praksis Eksempler på pågående praksis P L E N U M Jakten på det unike Refleksjoner og utvikling Fremstillinger av det unike

41 Sentrale spørsmål i etablering og drift av nettverk Hva er lærende nettverk Hvorfor skal nettverk etableres? Hvem er deltakerne? Hvordan skal en drive et nettverk? Hvordan forstår hvordan ideer spres i nettverk?

42 Flere spørsmål som angår etablering av nettverk Hvem skal inngå i nettverket? Hvordan skal de rekrutteres? Hvor ofte skal de møtes? Hvordan skal møtene avvikles? Hvordan blir deltakerne belønnet og anerkjent for sin innsats? Hvordan skal det kommuniseres før, under og etter møtene? Hvor og når skal nettverket slutte eller revitaliseres?