Å skape forandringer i klasserommets praksis hva bør vi være oppmerksom på?

Transkript

1 Å skape forandringer i klasserommets praksis hva bør vi være oppmerksom på? 1. saml, P7, Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø

2 Forventet kunnskap hos de som skal skape forandringer i skolens vurderingspraksis Didaktisk kunnskap om og forståelse av feltet VURDERING Organisatorisk forståelse av skolen som organisasjon og institusjon og betingelser som gjelder for forandringsarbeid. Kompetanse (kunnskap og ferdigheter) i å lede forandringsarbeid, heriblant hvordan man arbeider med motstand som kraft Kunnskap om hvordan man tar i bruk forskningsbasert kunnskap som driver for forandringsarbeid Kunnskap om hva det vil si å være deltaker i et lærende nettverksarbeid Relasjonelle ferdigheter i møte med andre mennesker kontinuerlig

3 REFORMER I DESENTRALISERTE UTDANNINGSSYSTEMER EN PÅMINNING! EN SETNING ER EN TANKE SOM PAKKES INN OG SENDES VIDERE MEN DET ER DEN SOM PAKKER DEN UT SOM BESTEMMER HVA DET BETYR!

4 International Studier PISA/TALIS resultater Global idea Assessment for learning Kunnskaps departementet Utdaningsdirektoratet Program Vurdering for læring Den enkelte skole Skoleiere SKOLELEDEREN!! Utviklings Grupper Ledere og lærere Kollegiet Lærere Elever og Foresatte??

5

6 Den største utfordringen for satsingen Vurdering for læring!!!!

7 Bermudatriangelet (Basert på Lortie 1975) Øyeblikket Privatiserende Konserverende OM VI IKKE GJØR NOE MED DETTE, SÅ FORBLIR DET SÅNN!

8 Integrasjon/sammenhenger Den læringsrike skolen Kollegialitet Utviklingsorientert

9 1. Didaktisk kunnskap om og forståelse av feltet VURDERING

10 Hovedbegreper L-97, videreført i k- 06, forskrifter osv Underveisvurdering Sluttvurdering

11 All læring handler i bunn og grunn om forholdet mellom MÅL RESULTAT

12 Det formative gjennombruddet, Den sorte MÅL boksen RESULTAT

13 Tilbakemeldinger Kjennskap til Mål og kriterier Fremover meldinger Egen vurdering

14 Hvilke av disse mener du er vanskeligst å skape en ny praksis rundt?

15 Mål og kriterier

16 -Jo tydeligere målet er, desto bedre vil elevene gjøre det. (Clarke &Sutton 2006)

17 Planleggingspyramiden Læreren Velger. Tema Finner relevante Analyserer, foreslår konkretiserer Kompetanse mål Læringsmål Involveres i Kjennetegn/kriterier Blir kjent med, Diskuterer, formulerer Eleven

18 Norsk 4. trinn Kompetansemål: Elevene skal kunne Skrive fortellinger, dikt, brev og sakpreget tekst Beherske et tilstrekkelig ordforråd til å kunne uttrykke kunnskap, erfaring, opplevelser, følelser og egne meninger Fra Kjennetegn på Måloppnåelse, (Gustafson & Sevje 2011)

19 Læringsmål og læringsoppgave Du skal: Skrive et brev til en venn på ca 150 ord Fortelle om en spennende opplevelse og om de tankene og følelser du hadde Bruke sjangertrekk for brev

20 Hva skal vurderes? Lav Brevet er Middels Brevet er Høy Brevet er Lengde -på ca 50 ord -på ca 100 ord -på ca 150 ord Sjanger trekk -med tid, sted, midtdel, underskrift -med tid, sted, innledning,midtdel, underskrift -med tid, sted, åpningshilsen, innledning, midtdel, avslutning, underskrift Staving -skriver stort sett kjlyden riktig -og klarer enkelt og dobbelt konsonant og skj/kj-lyden -uten ordfeil i det vi har lært i det siste Innhold Forteller om noe som er opplevd - Og beskrive en hendelse, forteller hva jeg tenker og føler Beskriver en spennende hendelse, forteller om tanker og følelser med ulike ord

21 Naturfag 5. trinn, verdensrommet Kompetansemål: Eleven skal kunne beskrive solsystemet vårt og naturvitenskapens teorier for hvordan jorda har blitt til. Læringsmål: Eleven skal Fortelle om solsystemet Beskrive hvordan jorda har blitt til

22 Eksempel kjennetegn for faglig kunnskap (Gustafson& Sevje) Lav Middels Høy Kan gjengi navnet på de fleste av planetene i vårt solsystem Kan fortelle litt om månen og månens innvirkning på jorda Kan på en enkel måte noe av det som står i læreboka om hvordan jorda har blitt til Kan angi plasseringen til de fleste av planetene i forhold til sola Kan redegjøre for sammenhengen mellom månens bevegelse og tidevannet. Kan, ut fra læreboka og filmen ( ), fortelle med egne ord om hvordan jorda er blitt slik vi kjenner den i dag Kan skille ut alle planetenes avstand i forhold til sola og sammenligne forholdene på noen av disse Kan sammenligne jordas måne med andre planeters måner. Kan vurdere teoriene om The big bang og sammenligne utviklingen på jorda med skapelsesberetningen i Bibelen

23 Kriterier debattartikkel Høy grad av måloppnåelse 5-6 Middels måloppnåelse 3-4 Liten grad av måloppnåelse 1-2 INNHOLD Teksten kommuniserer Engasjement/ Kreativitet Refleksjon/ Vurdering Innsikt/kunnskap Samsvar med oppgaven OPPBYGGING Behersker sjangeren Tittel Innledning/ingress Bruk av virkemidler Struktur/oppbygging Eksempler/underbygging Konklusjon/avslutning SPRÅK I samsvar med sjanger Variert/klar Setningsoppbygging Tekstbinding Ordvalg/ordtilfang DET FORMELLE Rettskriving Tegnsetting Avsnitt ANDRE KRITERIER Kildehenvisning

24 Tilbakemeldinger og fremovermeldinger

25 Effektive feed back prosesser Hvor skal jeg? Feed forward Hvordan går det? Feed back Nåværende kunnskap

26 Hvor skal jeg? Målorientering Jo mer utfordrende mål, jo mer er det behov for feed back Jo mer feeed back er relatert til målet, jo større effekt har feed back Elevers motivasjon for å nå mål i læreplaner må dyrkes og stadig bygges opp. Både lærere og foresatte tror elever er målglad!

27 4 områder å være oppmerksom på i feed back prosesser Feedback på oppgaver Feedback på prosessen underveis Feedback for å styrke selvregulering Feedback på person Retter seg mot selve oppgavens innhold: -Her bør du ta mer med om Eller om svaret er rett eller galt fordi Rettet mer mot prosessen mot info, dvs hvordan eleven håndterer info: -Der må du nok redigere noe av teksten slik at leser forstår hva -Denne siden blir bedre om du bruker de strategier du kan for å sette opp Rettet mot å aktivisere kunnskap som finnes hos eleven: -Du kan jo noe om hvordan du åpner en tekst -Du vet jo noe om hvordan du løser dette Retter seg mot eleven som person: -Du er en flink elev! -Flott, Kari, du er flink! -Det er et intelligent svar.

28 4 områder å være oppmerksom på i feed back prosesser Feedback på oppgaver Feedback på prosessen underveis Feedback for å styrke selvregulering Feedback på person Retter seg mot selve oppgavens innhold: -Her bør du ta mer med om Eller om svaret er rett eller galt fordi Rettet mer mot prosessen mot info, dvs hvordan eleven håndterer info: -Der må du nok redigere noe av teksten slik at leser forstår hva -Denne siden blir bedre om du bruker de strategier du kan for å sette opp Rettet mot å aktivisere kunnskap som finnes hos eleven: -Du kan jo noe om hvordan du åpner en tekst -Du vet jo noe om hvordan du løser dette Retter seg mot eleven som person: -Du er en flink elev! -Flott, Kari, du er flink! -Det er et intelligent svar. Flink gutt, du har alt rett -

29 4 områder å være oppmerksom på i feed back prosesser Feedback på oppgaver Retter seg mot selve oppgavens innhold: -Her bør du ta mer med om Eller om svaret er rett eller galt fordi Feedback på prosessen underveis Rettet mer mot prosessen mot info, dvs hvordan eleven håndterer info: -Der må du nok redigere noe av teksten slik at leser forstår hva -Denne siden blir bedre om du bruker de strategier du kan for å sette opp Feedback for å styrke selvregulering Rettet mot å aktivisere kunnskap som finnes hos eleven: -Du kan jo noe om hvordan du åpner en tekst -Du vet jo noe om hvordan du løser dette Fra oppgave, til prosess og til selvregulering er effektiv feed back Feedback på person Retter seg mot eleven som person: -Du er en flink elev! -Flott, Kari, du er flink! -Det er et intelligent svar.

30 4 områder å være oppmerksom på i feed back prosesser Feedback på oppgaver Feedback på prosessen underveis Feedback for å styrke selvregulering Feedback på person Retter seg mot selve oppgavens innhold: -Her bør du ta mer med om Eller om svaret er rett eller galt fordi Rettet mer mot prosessen mot info, dvs hvordan eleven håndterer info: -Der må du nok redigere noe av teksten slik at leser forstår hva -Denne siden blir bedre om du bruker de strategier du kan for å sette opp Rettet mot å aktivisere kunnskap som finnes hos eleven: -Du kan jo noe om hvordan du åpner en tekst -Du vet jo noe om hvordan du løser dette Retter seg mot eleven som person: -Du er en flink elev! -Flott, Kari, du er flink! -Det er et intelligent svar. For mye feed back på et område, eks prosesser, kan hindre lysten til å lære mer

31 Hvilke av de fire hovedområdene synes enkles å spre i et kollegium, eller mellom skoler?

32 Forventet kunnskap hos de som skal skape forandringer i skolens vurderingspraksis 2. premiss: Organisatorisk forståelse av skolen som organisasjon og institusjon og betingelser som gjelder for forandringsarbeid. Kompetanse (kunnskap og ferdigheter) i å lede forandringsarbeid, heriblant hvordan man arbeider med motstand som kraft

33 Skoleutvikling på 4 nivåer: Hvordan mobilisere den enkelte arbeidstaker(lærer/leder)for å styrke forandringsprosesser? Hvordan mobilisere team/grupper til å skape forandringer? Hvordan skape forandringsorienterte skoler/organisasjoner? Hvordan kan større sosiale landskap (nettverk, regioner osv) skape grunnlag for forandringer?

34 Skoleutvikling har en a) naturlig utviklingsside (hverdagens forandringer i stort og smått) (Rammer ny vurderingspraksis beinhardt!!!!) b) en prosjektorientert side( eks reformer, K 06-Fra ord til handling,, satsinger som Vurdering for læring, u-trinnsatsingen osv) c) en nettverksorientert side (deltakelse i lærende nettverk)

35 Ulike sider ved forandringsarbeid DRIFT UTVIKLING

36 Ulike sider ved forandringsarbeid MIKRO PROSESSER DRIFT UTVIKLING MAKRO PROSESSER

37 Ulike sider ved forandringsarbeid, ressursperson sin plass som eksempel? ADMINISTRATOR MIKRO PROSESSER VEILEDER DRIFT UTVIKLING PROSJEKTLEDER MAKRO PROSESSER ORGANISASJONSUTVIKLER

38 Å lede er å tenke gjennom hvordan andre mennesker lærer Du som leder andres kunnskapsutvikling; hvilke tanker om læreres læring gjør du deg når du ser disse bildene??

39 Noen sentrale premisser Hvis du vil at forandringer og forbedringer skal skje, så må man bry seg mer om praksis i klasserommet Og hvis man aksepterer nummer 1, så må en være tilstede der og ta konsekvensen av det Hvis en vil at forbedringer skal skje over tid, så må en arbeide systematisk med forandringsarbeid over tid i klasserommet OG, som en konsekvens av det, må en kunne noe om hva som faktisk bidrar til læreres forandring av sin praksis i klasserommet

40 Studier av læreres evne og vilje til forandringer viser: Profesjonell læring krever at lærere får prøve nye utfordringer ut i praksis Læreres eksplisitte kunnskap og resonnering/refleksjon om sentrale emner er viktig Læreres kunnskap er ofte intuitiv, derav krav til refleksjon Forståelsen av sentrale begreper som lærere har fra sin utdannelse, har stor betydning for deres utvikling som lærere Profesjonell utvikling skjer i form av ulike utviklingsstadier; fra novise til ekspert. Støtte til utvikling av ansvarlig autonomi ; lærere må ha rom for utvikling av egen stil, men innenfor ansvarlige rammer, (Tomlinson2010)

41 To ulike, men lignende perspektiv på læring Kunnskapsdeling,hevder Hargreaves, handler om at god praksis i skolene ikke lukkes inne hos enkeltlærere, men blir felles eiendom for flere som dermed kan dra nytte av den. Kunnskapsutvikling,ifølge Hargreaves, handler om å utnytte den sosiale, kulturelle og organisatoriske kapital som finnes i mange skoler for å skape ny praksis: We now understand better than ever that innovation is very often a social, interactive process rather than one of individual creativity, and that networks play a vital role in the creation and the transfer of new knowledge and innovation (Hargreaves, 2004, s ).

42 Å lede utviklingsarbeid i en skole, et organisasjonspedagogisk problem Å ta lærernes hverdagsarbeid på alvor Å organisere et samarbeid om hverdagsarbeidet Å lære av hverdagsarbeidet sammen

43 STRUKTURELLE DIMENSJONER I KOLLEKTIV LÆRING (Ohlsson 1996) Felles, kollektivt Felles intensjon Felles oppgaver og regler Felles refleksjon Individuelt fortellinger OFFENTLIG SFÆRE Konkret handling Privat sfære spesifikt generellt

44 Aksjonslæring Gjennom aksjoner i hverdagen som følges av et systematisk samarbeid mellom lærere og mellom lærere og ledere og gjennom støtte utenfra med tanke på å gi kunnskaper om egen praksis og en grunn for hvorfor og hvordan dette kan forbedres

45 Reflekterende praktikere og profesjonelle yrkesutviklere Stiller spørsmål om hva som skjer i egen praksis Genomfører aksjoner som følges systematisk Drar kunnskap og erfaringer ut av de aksjoner som genomføres

46 Handling (aksjon) Undring Læring

47 Aspekter ved egen undervisning (det som vi vil forandre) Forståelse av egen praksis (hva, hvordan og hvorfor) Forståelse av hvilken sammenheng min forandring inngår i Hvordan min forandring kan utvikles sammen med andre

48 Identifisere områder for forandring( Hva trengs å forbedres og hva ønsker jeg å forbedre) Legge en plan for forandringsarbeidet (for meg selv, i teamet og på skolen) Samle informasjon om min forandrings underveis (hva skjer og hva tenker jeg om det som skjer)

49 Forandre forståelse om sin egen praksis Analysere sin egen informasjon Kollektiv refleksjon over den innsamlede informasjon Stille seg kritisk til de nye erfaringer opp mot tidligere erfaringer I used to do, but now I do! I used to think, but now I think

50 Forandre forståelse av hvilken sammenheng ens praksis inngår i I forhold til nasjonale læreplaner og skolens lokale praksis I forhold til forskning og undersøkelser (nasjonale prøver, elevundersøkelser)

51 Det langsiktige mål Utvikle kollektiv læring på team og organisasjonsnivå Skape forutsetninger for dialoger i grupper Bygge opp kunnskap som forbedrer praksis i klasserommet Skape et felles språk, visjon og standarder for god praksis Skape forbedringer som er holdbare og brukbare

52 Ulike steg i aksjonslæring 1. Identifisere ønsket utviklingsområde (idedugnad, tankekart) 2. Stille et spørsmål til egen praksis (hva er det som bør forbedres?) 3. Lage en plan for forandringsarbeid. 4. Gjennomføre en aksjon/handling som er noe annet enn før 5. Følge prosessen gjennom å samle inn informasjon systematisk med ulike metoder (eks Ipad) 6. Beskrive de nye erfaringene 7. Tolke og anlysere erfaringer i forhold til tidligere erfaringer 8. Utvikle arenaer for kollektiv refleksjon 9. Kritisk granske erfaringene i relasjon til læreplan, forskrifter, prosjektide, forskning osv till läroplan, policy