Hva er sentrale utfordringer og muligheter når nettverk skal inngå som virkemiddel i satsingen språkkommuner? Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø
|
|
- Ellinor Andresen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hva er sentrale utfordringer og muligheter når nettverk skal inngå som virkemiddel i satsingen språkkommuner? Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø
2 3 timer i full ferd mot nettverkstenking 1. Lærende nettverk som virkemiddel i skoleutvikling i språkkommuner v/torbjørn (60-70 min) 2. Rigging av nettverk i den enkelte kommune (50 min) Deltakere Hensikt Ledelse og organisering Utfordringer og muligheter så langt 3. Samtale om de samme punktene med en annen kommune (40)
3 Ambisjon med innlegget: Å få frem betydningen av å stå i lag for at barn og ungdom skal mestre sin tilværelse i barnehagen og skolen, med språk i fokus!
4 HAR DU FYR LANGS DIN LEI?????? Bermudatriangelet (Basert på Lortie 1975) Presentism Privatism Conservatism OM VI IKKE GJØR NOE MED DETTE, SÅ FORBLIR DET SÅNN!
5 Sentrale spørsmål i etablering og drift av nettverk Hva er lærende nettverk Hvorfor skal nettverk etableres? Hvem er deltakerne? Hvordan skal en drive et nettverk? Hvordan forstår hvordan ideer spres i nettverk?
6 Flere spørsmål som angår etablering av nettverk Hvem skal inngå i nettverket? Hvordan skal de rekrutteres? Hvor ofte skal de møtes? Hvordan skal møtene avvikles? Hvordan blir deltakerne belønnet og anerkjent for sin innsats? Hvordan skal det kommuniseres før, under og etter møtene? Hvor og når skal nettverket slutte eller revitaliseres?
7 Ennu flere spørsmål som må stilles.. Finnes det noen kjennetegn som er felles for nettverk mellom skoler? Hva betyr det for en skole å delta i et nettverk? Hva er fordelen for en skole i å delta i et nettverk og hva er kostnadene? På hvilken måte støtter et nettverk opp om læreres undervisning og elevers læring? Er noen nettverk mer suksessfulle enn andre?
8 Noen påminninger fra sist sånn at vi er på samme bane eller planet, eller hva det er som påminner oss om at læring også har en glemselside.
9 1. HVA spørsmålet: Hva er Lærende nettverk? Lærende nettverk er en utviklingsstrategi som søker å skape forståelse om hva utfordringen i språkinnlæring i norsk skole og barnehage er, og samtidig bidra til å løse problemet med for svak undervisningspraksis i dette tema i norsk skole og barnehage. Lærende nettverk søker å styrke sammenhengen mellom hva god undervisning i språk er og den konkrete undervisningen i språk er på egen skole og i egen barnehage
10 Man må jobbe utfra idealbilder!!!
11
12 2. HVORFORSPØRSMÅLET: Hva er nettverkets oppgave? Nettverk konstrueres med tanke på å løse oppgaver på en bedre måte enn innenfor den enkelte skole eller barnehage som utviklingsorganisasjon! Nettverk dannes innenfor oppgaver som har typisk innovasjonspreg!
13 Regjeringen har ambisiøse mål med strategien: eller; hva er ideene??? - Arbeidet med å styrke barnehagens språkmiljø forsterkes - Det skal være sammenheng mellom barnehagens og skolens språkarbeid - Lærernes kompetanse innen språk, lesing og skriving skal styrkes - Barn og elever som strever med språk, lesing og skriving, skal raskt identifiseres og følges opp med effektive tiltak - Andelen elever med svake lese- og skriveferdigheter skal reduseres - Andelen elever med svært gode lese- og skriveferdigheter skal økes - Høgt presterende elever skal få de utfordringer og den støtte de behøver
14 Innovasjonstenking i nettverk (1) Wadel bygger på Koestler(1975) som hevder at kreativitet handler om en prosess som kombinerer to typer erfaring som tidligere har vært holdt adskilt. Gjennom å bringe sammen to erfaringer oppstår ny kunnskap. Koestlers utgangspunkt er at selv ikke vitenskapen kan klare seg uten det som er der fra før og at vitenskapelig virksomhet i stor grad handler om bringe sammen idèer som har vært adskilt før. På samme måte kan en si at erfaringer og ideer som tilhører en barnehage/skole(en lærer eller en lærergruppe) fra en skole/barnehage kan føyes sammen med en annen og dermed gi grunnlag for ny lærdom.
15 Språkets betydning for ideer på vandring, eller innovasjoner i nettverk Et viktig forutsetning er at ideer kan artikuleres og fremsettes på en måte som gjør dem mottakelig for andre. Hvis det lar seg gjennomføre så vil i så fall idèen testes mot det rådende kunnskapsfeltet som det arbeides innenfor. Et tredje steg vil være at idèen testes av sakkyndige personer i og utenfor nettverket. Og et siste trekk vil være å teste iden i et skriftlig og presist språk som er gjenkjennelig for andre
16 Innovasjonens byggestein 2 Kunnskapsutvikling handler om å utnytte den sosiale, kulturelle og organisatoriske kapital som finnes i mange skoler for å skape ny praksis: We now understand better than ever that innovation is very often a social, interactive process rather than one of individual creativity, and that networks play a vital role in the creation and the transfer of new knowledge and innovation (Hargreaves, 2004, s )
17 Læringsstruktur i dialogkonferansen Jakten på Likheter Teori og praksis bindes sammen Fremstillinger av generaliseringer, felles språk G R P P E R Mixgrupper fra ulike kontekster Arbeidsplass grupper Møter med andres praksis Fortellinger fra skolene. Refleksjoner og nye ideer Narrativ tilnærming Tekstskaping Teori, begreper og modeller Også fra utenfra praksis Eksempler på pågående praksis P L E N U M Jakten på det unike Refleksjoner og utvikling Fremstillinger av det unike
18 Kunnskapsutvikling Ovenfra Det 3. alternativ Lærende nettverk Interaksjon og refleksjon Nedenfra
19 Forandringens mystikk: Utfordringer for læring i den organisatoriske konteksten 4. Kreativitet Hvilke ideer kan Prøves? Refleksiv 3. Undersøkelser, gjennom dialoger Sammen Alene 1. Konvensjoner (vi gjør som vi alltid har gjort) Reaktiv 2. Friksjoner Diskusjoner (Hvem har rett?) (Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer)
20 3. HVORFOR spørsmålet videre. Anerkjennelse av å lære sammen med andre For å utvikle nye praksiser i satsingen Språkkommuner!!
21 Om å forstå pedagogers læring om nye undervisningsformer ; hva er læring i denne sammenheng? Læring er transformering av opplevelse av en situasjon, fra en opplevd tvetydighet til en grad av klarhet som resultat av en rekke endrede antagelser med den implikasjon, at fremtidige situasjoner av den samme type vil bli møtt med større klarhet. HVORFOR tror vi at forandringer er så enkel å få til??
22 Vindu som metafor for å forstå læreres og lederes ønske om å forandre sin praksis. Metaforen vindu er brukt for at vi kan snakke om lukkede eller åpne vinduer, eller hva som hindrer eller fremmer utvikling av nye praksiser Åpne eller lukkede vinduer; hvordan nye ideer kommer inn eller utelukkes? Delvis åpne eller lukkede vinduer. Og at man kan åpne seg for å ta imot kunnskap, men lukke vinduet for å ikke gjennomføre nye praktiske handlinger Hvordan ser det ut i din lokale kontekst er det åpne, lukkede eller halvåpne vinduer vi snakker om?
23 Metaforen vindu er brukt for at vi kan snakke om lukkede eller åpne vinduer, Delvis åpne eller lukkede vinduer. Og at man kan åpne seg for å ta imot kunnskap, men lukke vinduet for å ikke gjennomføre nye praktiske handlinger 4 Profesjonelle transformasjons- Vinduer Å vite noe om hva det vil si å undervise om og i språk Å tenke om hva det vil si å undervise om og i språk Kompetanse typer Kunnskaps Former Eksempler på transfersvinduers innhold Å gjennomføre god Undervisning i og om språk Å merke at god Undervisning i og
24 Metaforen vindu er brukt for at vi kan snakke om lukkede eller åpne vinduer, Delvis åpne eller lukkede vinduer. Og at man kan åpne seg for å ta imot kunnskap, men lukke vinduet for å ikke gjennomføre nye praktiske handlinger 4 Profesjonelle transformasjonsvinduer Å vite noe om hva det vil si å undervise om og i språk Å tenke om hva det vil si å undervise om og i språk Kompetanse typer Kunnskap om undervisning Kunnskaps Former Kunnskap om pedagogisk praksis Begrepskunnskap, bevisst språk Eksempler på transfersvinduers innhold Kunnskap om elevers læring i språkfag, tilpassa opplæring, organisasjonslæring Å gjennomføre god Undervisning i og om språk Å merke at god Undervisning i og språk
25 Metaforen vindu er brukt for at vi kan snakke om lukkede eller åpne vinduer, Delvis åpne eller lukkede vinduer. Og at man kan åpne seg for å ta imot kunnskap, men lukke vinduet for å ikke gjennomføre nye praktiske handlinger 4 Profesjonelle transformasjonsvinduer Å vite noe om hva det vil si å undervise om og i språk Å tenke om hva det vil si å undervise om og i språk Kompetanse typer Kunnskap om undervisning Kognitive ferdigheter, bruke begrep som tankeredskap Kunnskaps Former Kunnskap om pedagogisk praksis Begrepskunnskap Kontroll av kunnskapsutvikling hos barn og unge Eksempler på transfersvinduers innhold Kunnskap om elevers læring i språkfag, tilpassa opplæring, organisasjonslæring Reflektere, analysere, strategisk tenking, selvregulering hos elever Å gjennomføre god Undervisning i og om språk Å merke at god Undervisning i og språk
26 Metaforen vindu er brukt for at vi kan snakke om lukkede eller åpne vinduer, Delvis åpne eller lukkede vinduer. Og at man kan åpne seg for å ta imot kunnskap, men lukke vinduet for å ikke gjennomføre nye praktiske handlinger 4 Profesjonelle transformasjonsvinduer Å vite noe om hva det vil si å undervise om og i språk Kompetanse typer Kunnskap om undervisning, bruke begrep som tankeredskap Kunnskaps Former Kunnskap om pedagogisk praksis Begrepskunnskap Eksempler på transfersvinduers innhold Kunnskap om elevers læring i språkfag tilpassa opplæring, organisasjonslæring Å tenke om hva det vil si å undervise om og i språk Kognitive ferdigheter, bruke begrep som tankeredskap Kontroll av kunnskap, kunnskapsutvikling hos barn og unge Reflektere, analysere, strategisk tenking, selvregulering Å gjennomføre god Undervisning i og om språk Praktiske ferdigheter Situert kunnskap Prosesskunnskap Å lese den sosiale situasjon, planlegge, utføre, observere Å merke at god Undervisning i og
27 Metaforen vindu er brukt for at vi kan snakke om lukkede eller åpne vinduer, Delvis åpne eller lukkede vinduer. Og at man kan åpne seg for å ta imot kunnskap, men lukke vinduet for å ikke gjennomføre nye praktiske handlinger 4 Profesjonelle transformasjonsvinduer Å vite noe om hva det vil si å undervise om og i språk Kompetanse typer Kunnskap om å undervise, bruke begrep som tankeredskap Kunnskaps Former Kunnskap om pedagogisk praksis Begrepskunnskap, bevisst språk Eksempler på transfersvinduers innhold Kunnskap om elevers læring i språkfag, tilpassa opplæring, organisasjonslæring Å tenke om hva det vil si å undervise om og i språk Kognitive ferdigheter Kontroll av kunnskap Reflektere, analysere, strategisk tenking, selvregulering Å gjennomføre god Undervisning i og om språk Praktiske ferdigheter Situert kunnskap Prosesskunnskap Å lese den sosiale situasjon, planlegge, utføre, observere Å merke at god Undervisning i og Holdninger, følelser, motivasjon, verdier Kunnskap om mennesker Visjon, engasjement, anskue
28 3. HVORDAN spørsmålet: Intensjonen med Lærende nettverk Å bygge relasjoner og samarbeid mellom de som er involvert Skape arenaer for kollektive refleksjoner som gjør det mulig for deltakere fra ulike steder å se seg selv i lys av andre. Utveksle erfaringer mellom ulike organisasjoner (skoler og barnehager) som redskap for nyskapende undervisning
29 De 3 utfordringene og klappfellene Hvordan drives det lokale utviklingsarbeidet, dvs hvordan utforsker barnehageansatte, lærere og ledere den virkelighet de befinner seg i? Hvordan er nettverket designet for å ivareta de nye erobringene, reflektere over dem og sende dem videre? Hvordan er møteplassene designet for å møte disse kravene?
30 En økologi for læring Skoleutvikling Nettverkets struktur Organisering av læring og kunnskapsutvikling Blandet grupper Plenum Skolens utviklingsarbeid Dialoger, Idèer Refleksjon Nye planer Teori God praksis Kritisk praksis Læreren som forsker Lokalt utviklingsarbeid Aksjonslæring Deltakelse Forpliktelse Gjensidighet Objektivering Skolegruppe r Plenum Læring som sosialt samspill
31 Om å bruke aksjonslæring og dialogkonferansen som virkemiddel i utvikling av nye praksiser Kreative spenninger er situasjoner, hvor individenes forståelser er karakterisert som motsetningsforhold, og dermed avviker fra hverandre. Forskjellighet i oppfatninger rommer derfor potensiale for forandring; særlig hvis deltakerne har opparbeidet en samtalekultur, hvor forskjellighet i synspunkter er velkommen som ledd i en demokratisk forholdningsmåte til læring og forandringsprosesser
32 Del erfaringer HVEM BØR VITE NOE? utviklingsgru ppe Hvem og hvorfor hvem? Identifiser fokus, HVA og HVORFOR, HVORDAN Forny HVA MÅ FORBEDREE S? Refleksjon og feedback HVA TENKER VI OM DET SOM Prøv ut det nye HVA SKJER? Utforme aksjonsspør smål Hva KAN GJØRES MED MIN/VÅR PRAKSIS?
33 Del erfaringer HVEM BØR VITE NOE? Forny HVA MÅ FORBEDREE S? Refleksjon og feedback HVA TENKER VI OM DET SOM utviklingsgru ppe Hvem og hvorfor hvem? Hva sendes videre til nettverket? Prøv ut det nye HVA SKJER? Identifiser fokus, HVA og HVORFOR, HVORDAN Utforme aksjonsspør smål Hva KAN GJØRES MED MIN/VÅR PRAKSIS?
34 Lærende nettverk er kompetanseutvikling, ikke bare et innovasjonsredskap Hvilke kvalifikasjoner kan utvikles gjennom nettverkdeltakelse?
35 Lærerkvalifikasjoner i nettverkslæring Bevisst forhold til den utvidede pedagogrollen, underviser og utvikler/lærende(profesjonsperspektivet) Utvidet interesse for nettverkets objekt(eks realfag,)(fagperspektivet) Sosiale /ferdigheter/kompetanse (det relasjonelle perspektivet) Handling/språk kompetanse (det kognitive perspektivet) Forskerkompetanse, systematikk, langsiktighet, grundighet,(utviklingsperspektivet) Formidlingskompetanse(spredningsperspektivet)
36 4. HVEM spørsmålet? Noen nye roller på vei i skole og barnehage; frontkjemperne, de som er her.forandringsagentene!!! De får det ikke lett!!!!
37 Hvorfor være opptatt av nettverksdeltakere? Hvilken betydning har ledelse for elevers læringsresultater? Ledere: En indirekte påvirkning og innvirkning; - backstage i distanse fra klasserommet og barnehagerommet (men tettere på) Nettverksdeltakere, lærerspesialister, utviklingsledere, ressurspersoner Lærere med front stageerfaring, nært klasserommet
38 Forandringsagenter er nettverksdeltakere De fleste reformene ledes av en blanding av formelle ledere og ny-utnevnte forandringsagenter!! Graden av vellykkede reform resultater avhenger i noen grad av samspillet mellom disse agentene og de formelle lederne!
39 6. spørsmål: Hvordan spres ideer fra nettverk til skolen/barnehagen? Translasjonsteori som inspirasjon! Et spørsmål om hvordan ideer reiser mellom ulike kontekster: DE-KONTEKSTUALISERING OG KONTEKSTUALISERING som sentrale begrep
40 Oversettelsesmetaforen Organisasjonsutvikling handler om å pakke ut ideer Flere og flere ideèr treffer skolen, hurtigere og hurtigere Translatørkompetansen stadig viktigere Dårlig oversetterarbeid er ofte årsak til dårlig lokalt skoleutviklingsarbeid
41 4 spørsmål om spredning Hvorfor blir gode ideer og praksiser oversatt? Hva kjennetegner de som oversetter? Finnes det noen regler lokalt for hvordan oversettelsen skjer? Hvilke konsekvenser får oversettelsen?
42 Skole/barnehageutvikling som oversettelse og praksiser som reiser Oversettelse handler om å ta noe ut av en sammenheng og sette det inn i en annen sammenheng, fra og til Å oversette noe handler om å språkliggjøre og gjøre forstått det man holder på med Kontekstens betydning for oversettelser
43 Kritiske faktorer i oversettingsarbeid Jo mer kompleks, innvevd og mindre eksplisitt; jo vanskeligere å oversette(klasseledelse, regning i alle fag?) Jo mindre ideer materialiseres i lokale praksiser, jo mindre er sjansen for innreise (vi har jo snakket om det..) Forsøk på kopiering, fremfor modifisering(prosjektarbeidets skjebne)
44 Betydningen av å ha god oversetterkompetanse i utviklingsgruppen Utvikle blikk og begreper for oversettelser Inngående kjennskap og kunnskap om det som skal oversettes (hva er det vi skal oversette?) Inngående kjennskap og kunnskap til konteksten det skal oversettes til (hvor skal det oversettes til?) Hvor er det ideen kommer fra og hvilke betingelser ble den utviklet der? Hvordan skal den nye ideen språksettes og «begrepes»?
45 Oversettelsesregler Reproduserende modus (opptatt av kopieringer) Modifiserende modus (trekke fra og legge til) Radikalt modus (Omvending, dyptgripende endringer)
46 KUNNSKAP OM SKOLEN DET OVERSETTES TIL Nye ideer blir ikke innført i et tomt rom: Tabula Rasa Reformhistorie Sorteringskompetanse Innpassing av den nye ideen
47 Den kommunale utviklingsgruppen 2. Rigging av nettverk i den enkelte kommune (60 min) Deltakere (hvem er deltakerne og hvorfor er disse valgt ut?) Hensikt (hvilken hensikt og funksjon skal nettverket ha?) Ledelse og organisering (hvordan ledes nettverket og hvordan er nettverket organisert, møteplasser, innhold osv Utfordringer og muligheter så langt (hva har dere sett som utfordringer så langt? Hvilke muligheter har nettverket gitt dere i utvikling av satsingsområdet deres)
48 I møte med andre. I denne delen følger dere samme innhold som i den kommunale gruppen. Men denne gangen skal dere formidle nettverkspraksisen til andre. Start med punkt 1 og utveksle erfaringer, deretter punkt 2 osv. Pass på at det er mulig med oppklarende spørsmål
49 Fjaler, Gulen Hyllestad og Audnedal her Bardu og Sveio, her Vestfold og Telemark Ullr 5-7 Kristiansund og Målselv Aker 12 Trondheim og Drammen her Sykkylven og Dyrøy her Nærøy og Tana Ullr 5-7 Malvik og Lavangen her Sør-Varanger og Hurum Ullr 5-7 Nesseby og Salangen her Hammerfest og Hægebostad her
50 Utfordringer P 1: Hvordan samordne den samlede innsatsen som skal bidra til styrket. P 2: Hvordan sikre at elevene får et utbytte av lærende nettverksinnsatsen?
Realfagskommuner,
Realfagskommuner, 27.09. 2016 Kompetanseoverføring fra nettverk til barnehage/skole -hvordan kan nettverkene bidra til sammenheng i utviklingsarbeidet? -erfaringer på tvers av kommuner Torbjørn Lund, Universitetet
DetaljerArbeid i lærende nettverk: Hva er sentrale utfordringer og muligheter når nettverk skal inngå som virkemiddel i skoleutvikling?
Arbeid i lærende nettverk: Hva er sentrale utfordringer og muligheter når nettverk skal inngå som virkemiddel i skoleutvikling? Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø Ambisjon med innlegget: Å få frem betydningen
DetaljerREALFAGKOMMUNER, P2 19. mai Lærende nettverk. Torbjørn Lund
REALFAGKOMMUNER, P2 19. mai 2016 Lærende nettverk Torbjørn Lund torbjorn.lund@uit.no Reformtiltak og lærende nettverk REAL FAGS- KOMMUNER UiU VFL Språkkommuner Begrunnelser FOR LÆRENDE NETTVERK I hovedsak
DetaljerLærende nettverk som virkemiddel i skoleutvikling en introduksjon.
Språk kommuner, 11. mai 2016 Lærende nettverk som virkemiddel i skoleutvikling en introduksjon. Torbjørn lund, Inst lærerutd og ped,uit torbjorn.lund@uit.no Nettverk vs lærende nettverk i språkkommuner?
DetaljerHva er lærende nettverk, hvordan etablere og utvikle lærende nettverk?
Pulje 7, 2. saml Hva er lærende nettverk, hvordan etablere og utvikle lærende nettverk? Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Konkretisering, dvs handling!! Tanker fra gårdagen..hvordan
DetaljerÅ lede og utvikle nettverk hva er de gode grepene som kan gjøres og hvilken motstand kan vi forvente? Torbjørn Lund, Univ i Tromsø
Å lede og utvikle nettverk hva er de gode grepene som kan gjøres og hvilken motstand kan vi forvente? Torbjørn Lund, Univ i Tromsø Fra betraktninger om utfordringer i å lede et nettverk til en teori om
Detaljer(Lærende) Nettverk som arbeidsform en mulighet og en utfordring i realfagkommunesatsingen! Torbjørn Lund
(Lærende) Nettverk som arbeidsform en mulighet og en utfordring i realfagkommunesatsingen! Torbjørn Lund Torbjørn.lund@uit.no Lærende nettverk og dialogkonferanser! En mulig strategi for skoleutvikling
DetaljerSkolebasert kompetanseutvikling hvordan kan skoler og ikke bare enkeltlærere forandre praksis. Torbjørn Lund, Univ i Tromsø
Gardermoen, okt -14 Pulje 5 Skolebasert kompetanseutvikling hvordan kan skoler og ikke bare enkeltlærere forandre praksis Torbjørn Lund, Univ i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Innhold En betraktning om Vurdering
DetaljerFra læring i nettverk til implementering i skoler Vurdering for læring og ideer på reiser!
Fra læring i nettverk til implementering i skoler Vurdering for læring og ideer på reiser! (U-dir 26. jan, p5) torbjørn.lund@uit.no, Spørsmål som besvares i dette innlegget Hva slags begrunnelser finnes
DetaljerNettverk for vurdering for Læring. Fra igangsetting til drive i nettverket. Å lede et nettverk hva er utfordringene?
Nettverk for vurdering for Læring Fra igangsetting til drive i nettverket. Å lede et nettverk hva er utfordringene? Eller Mitt liv som nettverksleder Sett opp to mål for din egen læring Lag 6 kriterier
DetaljerInnspill på hvordan samspill i og mellom skoler kan bidra til forandring Hva kan nettverkstenking og dialogkonferanser by på?
Oslo, pulje 4 Innspill på hvordan samspill i og mellom skoler kan bidra til forandring Hva kan nettverkstenking og dialogkonferanser by på? Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø Institutt for lærerutdanning
DetaljerLangt nok og lenge nok til å foreta nye veivalg? Om videreføring av VFL på egen grunn muligheter og begrensinger.
Langt nok og lenge nok til å foreta nye veivalg? Om videreføring av VFL på egen grunn muligheter og begrensinger Torbjørn.lund@uit.no Utholdenhet? Utholdenhet i skoleutvikling regnes som en av de viktigste
DetaljerLærende nettverk og dialogkonferanser mellom skoler som strategi for skoleutvikling, generell og U-trinnsatsingen spesielt.
Lærende nettverk og dialogkonferanser mellom skoler som strategi for skoleutvikling, generell og U-trinnsatsingen spesielt torbjorn.lund@uit.no Skoleutvikling på fire nivåer Hvordan mobilisere den enkelte
DetaljerSkoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser
Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Bakgrunn: Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser. Som en mulig modell! Her
DetaljerPlanens betydning i lærende nettverk for skole- utvikling og utvikling i lærebedrifter. Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø Torbjørn.lund@uit.
Planens betydning i lærende nettverk for skole- utvikling og utvikling i lærebedrifter Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø Torbjørn.lund@uit.no La oss ta et eksempel fra siste 30 dagers praksis, pulje
DetaljerHvordan drive nettverk og utviklingsarbeid etter at den nasjonale stasingsperioden er over?
Hvordan drive nettverk og utviklingsarbeid etter at den nasjonale stasingsperioden er over? torbjorn.lund@uit.no International Studier PISA/TALIS resultater Global idea Assessment for learning Kunnskaps
DetaljerLærende nettverk en mulig strategi i rammeplanarbeidet
Lærende nettverk en mulig strategi i rammeplanarbeidet Torbjørn Lund torbjorn.lund@uit.no Sandvika, 7. spt 2017 Min bakgrunn relatert til dagens tekst Ledernettverk Nittadal kommuner, innføring av my Rammeplanen
DetaljerEller; finnes det et liv etter prosjektperioden? Læringens uvurderlige spørsmål; finnes det en underveisvurdering her? Som er fremoverrettet?????
Viktige veivisere for videre utvikling av praksis på skole- og skoleiernivå Eller; finnes det et liv etter prosjektperioden? Læringens uvurderlige spørsmål; finnes det en underveisvurdering her? Som er
DetaljerDialogkonferanser og nettverk mellom skoler som strategi for skoleutvikling.
Dialogkonferanser og nettverk mellom skoler som strategi for skoleutvikling. Torbjørn Lund, Univ. i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Bakgrunn: Nettverkslæring og dialogkonferanser som redskap for skoleutvikling.
DetaljerLærende ledernettverk
Lærende ledernettverk Skoleeiersamling 21.januar 2016 Læreplanverket Gode resultater Nasjonale og, lokale Lokale satsingsområder og nasjonale satsingsområder, prosjekter Organisasjonslæring Organisasjonslæring
DetaljerLærende nettverk. Å lede og utvikle lærende nettverk de gode grepene! SKU-oktober 2014
Lærende nettverk. Å lede og utvikle lærende nettverk de gode grepene! SKU-oktober 2014 torbjorn.lund@uit.no Innlegget skal handle om Noen grunnlagsperspektiver på nettverk En ide om og noen råd om hvordan
DetaljerNettverk som mulighet for læring i og mellom skoler og lærebedrifter
Nettverk som mulighet for læring i og mellom skoler og lærebedrifter Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Dette innlegget skal handle om Hva som er viktig å tenke på i etablering
DetaljerNår praksiser skal ut på reise hva kan vi forvente av muligheter og motstand? Torbjørn.lund@uit.no
Når praksiser skal ut på reise hva kan vi forvente av muligheter og motstand? Torbjørn.lund@uit.no Vurdering for læring De 4 fokusområder Elevens deltakelse Mål og kriterier Fremover meldinger Tilbake
DetaljerLærende nettverk. Å lede og utvikle lærende nettverk de gode grepene! Thon hotell, 10. september 2015
Lærende nettverk. Å lede og utvikle lærende nettverk de gode grepene! Thon hotell, 10. september 2015 torbjorn.lund@uit.no Oppdraget! Lærende nettverk og dialogkonferanser Fra nettverk til skolen en reise
DetaljerNettverk. Hanne Jahnsen
Nettverk Hanne Jahnsen 2017.01.24 Hva skal fylkesmennene gjøre i prosjektet? (Sven Eirik Nilessen 12.01.16) Fylkesmennene: Samle informasjon om utviklingen i kommunene. Gi nødvendig veiledning. Velge ut
DetaljerLærende nettverk. Å lede og utvikle lærende nettverk de gode grepene! Gardermoen 22.oktober 2014
Lærende nettverk. Å lede og utvikle lærende nettverk de gode grepene! Gardermoen 22.oktober 2014 torbjorn.lund@uit.no Innlegget skal handle om Noen grunnlagsperspektiver på nettverk En ide om og noen råd
DetaljerFra idè til realfag i barnehage og klasserom Lærende nettverk som virkemiddel? Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø
Fra idè til realfag i barnehage og klasserom Lærende nettverk som virkemiddel? Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø Sandefjord, 12. feb 2018 Hverdagens transformasjoner Var det noe spesielt med bildene
DetaljerErkjennelsen at det er lang vei fra idè til ny etablert praksis og at det skjer oversettelser hele veien
Oslo, 18. nov 2011 Spredningsarbeid i nettverk trengs det en NY GIV her også? Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø Institutt for lærerutdanning og pedagogikk torbjorn.lund@.uit.no Mål Overgangsprosjektet
DetaljerVurdering for læring og skoleutvikling, hvordan gi næring til Læring for alle skoler
Vurdering for læring og skoleutvikling, hvordan gi næring til Læring for alle skoler Fortiden: M87 Åpen pedagogikk L 97 Forskrift Felles generell del GRS og VGS Kompetansestrategi: Innføring med kursmoduler
DetaljerNettverk i utvikling!!! Pulje 3 på nettverksvandring!
Nettverk i utvikling!!! Pulje 3 på nettverksvandring! Å lede nettverk i utvikling som utfordring. Hva skjer i forandringens øyeblikk? Hvordan kan vi forstå forandringen? Hvordan håndtere forandringen i
DetaljerInnspill på hvordan samspill i og mellom skoler kan bidra til forandring Hva kan nettverkstenking og dialogkonferanser by på?
Sola, sept 2012 Innspill på hvordan samspill i og mellom skoler kan bidra til forandring Hva kan nettverkstenking og dialogkonferanser by på? Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø Institutt for lærerutdanning
DetaljerLærende nettverk. Å lede og utvikle lærende nettverk de gode grepene! Gardermoen, 7. oktober
Lærende nettverk. Å lede og utvikle lærende nettverk de gode grepene! Gardermoen, 7. oktober 2015. torbjorn.lund@uit.no Innlegget skal handle om Noen grunnlagsperspektiver på nettverk En ide om og noen
DetaljerSpråkløyper. et løft for språk, lesing og skriving
Språkløyper et løft for språk, lesing og skriving Mål for Språkløyper Alle barn og elever sine språk-, lese- og skriveferdigheter skal bli styrket Delmål Språkmiljøet i barnehagen styrkes Sammenheng mellom
DetaljerÅ skape forandringer i klasserommets praksis hva bør vi være oppmerksom på?
Å skape forandringer i klasserommets praksis hva bør vi være oppmerksom på? Torbjørn Lund, Uit torbjorn.lund@uit.no Litteraturtips Viviane Robinson: Elevsentrert skoleledelse.» Cappelen Damm 2014 Michael
DetaljerHvordan samarbeide om å utforske, utvikle og utfordre praksis? v/ Iris Hansson Myran
Hvordan samarbeide om å utforske, utvikle og utfordre praksis? v/ Iris Hansson Myran Hva er Skrivesenteret? Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking er lokalisert ved NTNU i Trondheim Skrivesenteret
DetaljerUtviklingsarbeid på arbeidsplassen
Utviklingsarbeid på arbeidsplassen Fagsamling FM 041115 trond.lekang@uin.no Få kunnskap om hvilke utfordringer det er ved å drive utviklingsarbeid på arbeidsplassen Få kunnskap om kollektiv tenkning og
DetaljerHva er sentrale betingelser for at «vurdering for læring» klarer å leve videre etter stasingsperioden? Torbjørn Lund, Uit
Hva er sentrale betingelser for at «vurdering for læring» klarer å leve videre etter stasingsperioden? Torbjørn Lund, Uit Torbjorn.lund@uit.no Tilbakemeldinger Kjennskap til Mål og kriterier Fremover meldinger
DetaljerSpråkløyper. et løft for språk, lesing og skriving. Unni Fuglestad, Lesesenteret
Språkløyper et løft for språk, lesing og skriving Unni Fuglestad, Lesesenteret Mål for Språkløyper Alle barn og elever sine språk-, lese- og skriveferdigheter skal bli styrket Delmål Språkmiljøet i barnehagen
DetaljerLangt nok og lenge nok til å foreta nye veivalg? Om videreføring av VFL på egen grunn muligheter og begrensinger.
Langt nok og lenge nok til å foreta nye veivalg? Om videreføring av VFL på egen grunn muligheter og begrensinger. Torbjørn.lund@uit.no Alle kan finne på noe, men å holde det gående krever kløkt og kunnskap!
DetaljerKUNNSKAP GIR MULIGHETER!
STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!
DetaljerAnalyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.
Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper, den nye nasjonale strategien
DetaljerLærende nettverk hva, hvem og hvordan. Maja Henriette Jensvoll og Hege Dahl Edvardsen
Lærende nettverk hva, hvem og hvordan Maja Henriette Jensvoll og Hege Dahl Edvardsen Skoleutvikling på fire nivåer: Hvordan mobilisere den enkelte arbeidstaker (lærer/leder) for å styrke forandringsprosessen?
DetaljerUngdomstrinn i utvikling. Tilbakeblikk og framoverblikk midtveis i satsingen Fylkesmannssamling
Ungdomstrinn i utvikling Tilbakeblikk og framoverblikk midtveis i satsingen Fylkesmannssamling 24.11.15 Skolebasert kompetanseutvikling Et paradigmeskifte i norsk skoleutvikling Skolebasert kompetanseutvikling
DetaljerSpråkløyper som lokal kompetanseutvikling. Unni Fuglestad, Lesesenteret
Språkløyper som lokal kompetanseutvikling Unni Fuglestad, Lesesenteret Formål med Språkløyper Styrka alle barn og elevar sin språk- og tekstkompetanse - og dermed også delar av deira faglege kompetanse
DetaljerAnalyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen
Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Navn på kommune: Ørland kommune Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper, den nye nasjonale strategien språk, lesing og
Detaljer(Wiliam, 2007, s. 187)
Skoleutvikling blir altfor ofte presentert som et frynsegode som del av en pakke vi tilbyr lærere som kompensasjon slik at de skal føle seg bedre i jobben. (Wiliam, 2007, s. 187) Vurdering Organisasjonslæring
DetaljerKristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori
Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen
DetaljerVurdering for læring Vest-Agder fylkeskommune. Skoleeier som prosessleder. Hvordan skape arenaer for erfaringsdeling og kunnskapsutvikling?
Vurdering for læring Vest-Agder fylkeskommune Skoleeier som prosessleder. Hvordan skape arenaer for erfaringsdeling og kunnskapsutvikling? Vest-Agder fylkeskommune: 10 videregående skoler + SMI-skole Ca.
DetaljerHvordan bruke Språkløyper som redskap for kollektiv læring?
Hvordan bruke Språkløyper som redskap for kollektiv læring? Rammeplankonferanse 18. oktober 2017 Iris Hansson Myran og Heidi Sandø, Skrivesenteret Se filmen: Den viktige tilgangen til språket som ligger
DetaljerVurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015
Vurdering for læring Første samling for pulje 6, dag 1 9. april 2015 Velkommen til pulje 6! Udirs arbeid med individuell vurdering Underveisvurdering Satsingen Vurdering for læring Nasjonale prøver, kartleggingsprøver
DetaljerUtlysning av midler til språkkommuner
Til kommuner og fylkeskommuner Utlysning av midler til språkkommuner Søknadsfrist 15. mars 2016 Innledning Utdanningsdirektoratet inviterer med dette barnehagemyndigheter og skoleeiere til å søke om økonomisk
DetaljerSPRÅKKOMMUNER. Samling for ressurspersoner. 20. og 21. september 2016 Ressurspersonrollen og nettverk
SPRÅKKOMMUNER Samling for ressurspersoner 20. og 21. september 2016 Ressurspersonrollen og nettverk Det handler om å sette seg (hårete)mål September 2017 Landets første språkkommuner er i sentrum Det skal
DetaljerÅ skape forandringer i klasserommets praksis hva bør vi være oppmerksom på?
Å skape forandringer i klasserommets praksis hva bør vi være oppmerksom på? 1. saml, P7, 12.05.16 Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø Forventet kunnskap hos de som skal skape forandringer i skolens vurderingspraksis
DetaljerUngdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier. Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder
Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder Velkommen pulje 4! 18 fylker 127 skoleeiere (inkl. 37 private) 245 skoler
DetaljerMotivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet
Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant
DetaljerELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle
DetaljerPfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse. Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll
PfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll Profesjonsfaglig digital kompetanse hva er det? Det gjelder oss alle sammen For å være i stand til å utvikle de grunnleggende
DetaljerSkolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde. Professor Halvor Bjørnsrud
Skolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde Professor Halvor Bjørnsrud Kompetanseutvikling i barnehage og skole «Erfaring viser at kompetanseutvikling lykkes best når både ledelse og ansatte
DetaljerSTRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.
STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 Revidert juni 2013 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn
DetaljerModell for videre samarbeid mellom praksisfeltet og forskningsmiljø. Umeå
Umeå 31.10.2017 Statlig og regional initiativ i Norge Viktige faktorer i nettverksarbeid og lærende møter To eksempler på lærende nettverk og innovasjonsarbeid Ungdomstrinn i utvikling- utviklingsprogram
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag
HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter
DetaljerSAK er språkkommune fra høsten 2017
SAK er språkkommune fra høsten 2017 Hva er språkkommuner? Språkkommuner er et tilbud om støtte til utviklingsarbeid knyttet til språk, lesing og/eller skriving. Kommuner og fylkeskommuner kan søke om å
DetaljerUngdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark
Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark Bakgrunn for satsinga * St.meld.22, Stortingsmelding om Ungdomstrinn * Strategi for ungdomstrinn Hva er UiU En nasjonal satsing
DetaljerSTRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.
STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn fra mange kulturer,
DetaljerVurdering for læring 6. samling for pulje og 17. januar 2017
Vurdering for læring 6. samling for pulje 6 16. og 17. januar 2017 Satsingen Vurdering for læring (2010 2018) Målsetting: Å videreutvikle en vurderingskultur og en vurderingspraksis som har læring som
DetaljerKritisk tenkning i læreplanfornyelsen
Kritisk tenkning i læreplanfornyelsen Workshop 2018 DEKOM FØN utviklingsveilederne i Akershus Intensjon Starte arbeidet med å utvikle felles forståelse for kritisk tenkning i arbeidet med læreplanfornyingen.
DetaljerKjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets
Detaljer«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet. Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder
«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder 1 «Ungdomstrinn i utvikling» Disposisjon: Innledning: Noen rammer og forskningsfunn
DetaljerSkolelederes hverdag
Skolelederes hverdag - blir den forandret? 3 skoleledere ved, Bærum Kommune Hvordan endrer ny kunnskap, nye forventninger og nye karriereveier (roller) i skolen hverdagen for skoleledelsen? Bjørn Bolstad
DetaljerKjell Arne Røvik. Professor, Norges arktiske Universitet og professor II, Universitetet i Stavanger 26. November 2014
Kjell Arne Røvik Professor, Norges arktiske Universitet og professor II, Universitetet i Stavanger 26. November 2014 De mange reformideer og organisasjonsvitenskapens fokus. NÅR REFORMIDEER SKAL IMPLEMENTERES
DetaljerBarnehage- og skolebasert kompetanseutvikling
Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling 17. november 2015 Utdanningsdirektoratet Radisson Blue Gardermoen Professor Halvor Bjørnsrud Kompetanseutvikling i barnehage og skole «Erfaring viser at kompetanseutvikling
DetaljerNOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser
NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?
DetaljerSamling for ressurspersoner. 20. og 21. september 2016 på Gardermoen
Samling for ressurspersoner 20. og 21. september 2016 på Gardermoen Program tirsdag 20.september Språkløyper Hvordan ta i bruk kompetansehevingspakken? IGP Hva kjennetegner godt språkarbeid i barnehagen?
DetaljerNIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)
NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller
DetaljerMU-samtaler med mening en vitalisering
MU-samtaler med mening en vitalisering Når virksomheter gjennomgår forandringer, spiller ledelsen en vesentlig rolle i å få koblet medarbeiderens kompetanser, ambisjoner og utviklingsmål til organisasjonens
DetaljerInnhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse
Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Vurdering for læring som gjennomgående tema Pedagogiske nettressurser Åpne dører
DetaljerLedelse av læreres læring
Ledelse av læreres læring En kvalitativ undersøkelse av hvordan rektorer i tre skoler leder læreres læring i den nasjonale satsingen «Vurdering for læring». Læringsmål: Min hensikt med dagens foredrag
DetaljerUngdomstrinn i utvikling
Ungdomstrinn i utvikling 2013-17.med varig endringsarbeid som mål Analysearbeid, rapporter, læreplaner Udir s definisjon: Hva er skolebasert kompetanseutvikling (SKU)? Skolebasert kompetanseutvikling innebærer
DetaljerStåstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen
Ståstedsanalysen September 2013 Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen 1 HVA? HVORFOR? HVORDAN? 2 Hva er ståstedsanalysen? Et verktøy for skoleutvikling Et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering
DetaljerInnhold. Vedlegg
Vedlegg 1-2018 Innhold Læringskompetanse for fremtiden - standard for praksis i bergensskolen... 1 Standard for lesing som grunnleggende ferdighet... 2 Standard for skriving som grunnleggende ferdighet...
DetaljerArbeid i lærende nettverk
Arbeid i lærende nettverk Ressurslærersamling pulje 2 UiU 11.09.2014 Læring skjer ofte i gapet mellom ulikheter i nettverk Nils Ole Nilsen, UiN Mål for økta Felles forståelse for lærende nettverk Hva innebærer
DetaljerInnholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17. 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21
Innledning...15 Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21 Organisasjonslæring som den lærende organisasjon...25 Dobbeltkretslæring...26 Den
DetaljerVurdering for Læring - Lofoten. Arne Kvendseth, ressursperson Lofoten Udir samling pulje 4, 26.11.2013
Vurdering for Læring - Lofoten Arne Kvendseth, ressursperson Lofoten Udir samling pulje 4, 26.11.2013 ~ region fast -Lofoten ~ - Flakstad kommune 2 skoler - Moskenes kommune 1 skole - Vestvågøy skole 8
DetaljerStyringsfart i videre VFL-arbeid v/utviklingsveilederne i Buskerud, Marion Prytz
Styringsfart i videre VFL-arbeid v/utviklingsveilederne i Buskerud, Marion Prytz Buskerudmodellen Sjokolademerker Fokusområder i UIU Tilbud om støtte til alle skoler med ungdomstrinn Klasseledelse, regning,
DetaljerLæringsmiljøprosjektet Skolekultur og rektors rolle
Læringsmiljøprosjektet Skolekultur og rektors rolle Læringsmiljøprosjektet pulje III Gardermoen 31.mars 2016 Hanne Jahnsen Kultur «Organisasjonskultur er de sett av felles normer, verdier og virkelighetsoppfatninger
DetaljerKollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15
Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og
DetaljerDybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO
Dybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO Metaforer om læring Meteforer om læring Læring som distribuert kognisjon Metaforer om læring Metaforer om læring Multiple perspektiver
DetaljerUNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014
UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014 FORMÅL Formålet med ressurslærersamlingene er at de skal: bidra til at dere som ressurslærere kan støtte og veilede kolleger
DetaljerSTRATEGI FOR SPRÅK, LESING OG SKRIVING
STRATEGI FOR SPRÅK, LESING OG SKRIVING Malvik kommune, 12.12.2016 Å gi tilgang til språket Det er lett å ta noe for gitt Du tenker kanskje ikke alltid over det, men språk betyr mye Språk kan være begynnelsen
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerAlteren skole Plan for kvalitetsutvikling Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling
Alteren skole Plan for kvalitetsutvikling 2016-2019 Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling 2013-2020. Side 1 Side 2 Side 3 Side 4 Side 5, 6 Forside. Alteren skoles
DetaljerDialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter
Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter Dialogisk undervisning: å organisere produktive dialoger i helklasseøkter gir en introduksjon til spørsmålet hva er dialogisk undervisning?,
DetaljerErfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.
Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete
DetaljerSkolebasert kompetanseutvikling utvikling av det profesjonelle læringsfellesskapet. Desentralisert kompetanseutvikling (DeKom)
Skolebasert kompetanseutvikling utvikling av det profesjonelle læringsfellesskapet Desentralisert kompetanseutvikling (DeKom) Nyvågar 17.10.2018 Maja Henriette Jensvoll Maja.H.Jensvoll@nord.no Eleven i
DetaljerSpeeddating. Wikipedia, 24.04.14
SPEED DATING!!!!!!! Speeddating..is a formalized matchmaking process or dating system whose purpose is to encourage people to meet a large number of new people. Its origins are created to Rabbi Yacoov
DetaljerKollektiv kapasitetsbygging i Sandnesskolen. Skoleeierperspektivet Skolefaglig rådgiver Hege Egaas Røen og utviklingsveileder Tone Solum Søndervik.
Kollektiv kapasitetsbygging i Sandnesskolen. Skoleeierperspektivet Skolefaglig rådgiver Hege Egaas Røen og utviklingsveileder Tone Solum Søndervik. 04.02.16 Bergen/Flesland Fører det vi gjør til økt læring
DetaljerAnalyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.
Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper,
DetaljerAnne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013
Dialogkonferanse Ungdomstrinn i utvikling Kompetansebasert skoleutvikling Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Hamar kommune Ca. 30.000 innb. 1 Opplæring og oppvekst Satsing på ungdomstrinnet Vurdering
DetaljerHva kjennetegner et godt læringsmiljø?
Hva kjennetegner et godt læringsmiljø? Quality Airport Hotel, Gardermoen 10.-11. februar 2015 Svein Nergaard Læringsmiljøsenteret Betydningen av læringsmiljøet En film-snutt om skolens mål Et godt læringsmiljø
DetaljerLæreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar?
1 Læreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar? En sektor med styringsutfordringer kunnskap for ledelse May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Internasjonale studier
Detaljer