Speeddating. Wikipedia,

Transkript

1 SPEED DATING!!!!!!!

2 Speeddating..is a formalized matchmaking process or dating system whose purpose is to encourage people to meet a large number of new people. Its origins are created to Rabbi Yacoov Deyo of Aish Ha Torah, origionally as a way to help Jewish singles meet and marry. Wikipedia,

3 Speeding up ideas!! a)hva har vært dine 2 beste gjennomslag som ressurslærer for å påvirke det lokale forandringsarbeidet dette halvåret? B)Beskriv de to tiltakene (max minutt på hver) så og gi minst 2 begrunnelser for hver av disse for hvorfor du mener nettopp disse tiltakene var lure å gjøre. Bytt etter ca 5 minutter

4 Organisering 10. minutter, deretter skift partner!!! Hold deg unna dine beste venner!!!! GLEM IKKE Å PRESENTERE DEG!!!!!

5 Lærende nettverk og dialogkonferanser mellom skoler som strategi for skoleutvikling.

6 Skoleutvikling på fire nivåer Hvordan mobilisere den enkelte arbeidstaker(lærer/leder)for å styrke forandringsprosessen? Hvordan mobilisere team/grupper til å skape forandringer Hvordan skape forandringsorienterte skoler/organisasjoner Hvordan kan større sosiale landskap (nettverk, regioner osv) skape grunnlag for forandringer?

7 Hvorfor er lærende nettverk relevant for ressurslærere? Som deltaker i et pågående lærende nettverk? Som initiativtaker til et lærende nettverk? Som leder av et lærende nettverk? Som bidragsyter i et lærende nettverk?

8 Den formaliserte oppgaven Ressurslærere skal delta i lærende nettverk, eventuelt organisere nettverket mellom skoler dersom skoleeier har delegert ansvaret

9 SIDEN SIST

10 De 10 bud for en ressurslærer 1. Anerkjenn deg selv som en ressurs for andre! 2. Bli klar over hva du kan bringe inn og hva du ikke kan bringe inn! 3. Tenk nøye gjennom hvordan du skal forhandle deg selv som en partner i andres utvikling! 4. Vær klar over betydningen av at kommunikasjon mellom deg og de andre er avgjørende for å lykkes! 5. Ha alltid en tanke over hvordan ditt 1. innspill skal fortsette med et 2. innspill! 6. Arbeid hardt for å forstå deg selv som den del av et fellesskap som ressurs for andre læreres og lederes læring! 7. Se deg selv som en ressurs/veileder som skal bringe deg selv og andre videre!

11 NYTT INNSPILL

12 DET 11. BUD. SOM RESSURSLÆRER ER DET IKKE NOK Å KUNNE DITT FAGOMRÅDE, DU MÅ OG KUNNE NOE OM HVORDAN DETTE KAN FÅ EN PLASS I SKOLENS VIRKSOMHET.

13 Hvilke spørsmål besvares i dette innlegget? Hvorfor er lærende nettverk aktuelt som strategi for utvikling i U- trinnsprosjektet? Hva er et lærende nettverk? Hva slags arena kan anvendes for utvikling i et lærende nettverk?

14 VURDERING FOR LÆRING Direktorat Den laaange oversettelsen! skoleleder Ressurslærere??? Skolens utviklingsgruppe Skoleeier Foresatte elevene kollegiet

15 Utfordringer i forandringsarbeid Top-down baserte utviklingsarbeid har problem med å nå ned til enkeltskoler og enkeltlærere Tendensen er at sentrale.tilbyr kurs (Value for many and money) for å effektivisere og nå ut til alle samtidig Kursstrategien og klasseromsstrategien harmonerer ikke alltid (from the ballroom to the classroom) Mangler en lokal tilknytning og mening

16 Utfordringer i forandringsarbeid Top-down baserte utviklingsarbeid har problem med å nå ned til enkeltskoler og enkeltlærere Tendensen er at sentrale.tilbyr kurs (Value for many and money) for å effektivisere og nå ut til alle samtidig Kursstrategien og klasseromsstrategien harmonerer ikke alltid (from the ballroom to the classroom) Mangler en lokal tilknytning og mening

17 Lærende nettverk som strategi for skoleutvikling Legger vekt på den lokale mening og kontekst sin betydning Tar tid og er en utfordring å organisere, lede og fokusere Kan støtte opp om og bidra til vedvarende og utholdende utviklingsarbeid Kan bidra til vedvarende kapasitet for å lære av egne og andres erfaring Kan bidra til å linke sammen innovasjoner og etablerte praksiser(rutiner)

18 Noen premisser for innlegget Det er en voksende interesse for å se på nettverk mellom skoler som potensial for skoleutvikling Det er en grunnleggende aksept for at ledere/lederskap har en viktig rolle for om skoler endrer seg og lever i endringsmodus. Samtidig: Pedagogiske lederskap har trange vilkår, det er et godt grunnlag for å stille spørsmål om hva som skaper forandringer i skolen Ressurslærere og nettverk; hva er sammenhengen?? Spørsmålet er om og hvordan skoler i nettverk kan utfordre eksisterende modeller for skoleutvikling

19 Ideskaping i nettverk Der skal være mulighed for at sende balloner opp, men der skal være en snor i ballonen.. Susanne Hoeck i Innovation gennom netværk (2005)

20 Nettverk som nytt begrep. Nettverk blander seg inn i pågående diskusjoner om hvordan organisering av sosiale prosesser skal foregå. Og endrer spillereglene dersom den får mer innflytelse

21 3 grunnleggende forståelser av Kunnskapsutvikling i skolen Ovenfra, utenfra

22 3 bilder på Kunnskapsutvikling i skolen Ovenfra, utenfra Nedenfra

23 Kunnskapsutvikling Ovenfra Det 3. alternativ Lærende nettverk Interaksjon og refleksjon Nedenfra

24 Nettverkene lever av impulsene som kommer til det og som dannes i det. Vanskelig å forutsi hva som har effekt på nettverket på forhånd. Det er samhandlinger over tid som forteller noe om nettverkets identitet

25 Nettverksideologien Framtrer i det moderne kunnskaps og innovasjonssamfunnet (kunnskap er fremdrift) Som kritikk mot eksisterende kunnskapstradisjoner (ovenfra og nedenfra) Systemteoretisk utgangspunkt (Samspill og kommunikasjon mellom mennesker) Samspill, spredning, feedback,

26 Hvordan får du med andre på dine ideer? Ton ned ditt eierskap til ideene Likeverd i nettverk er alfa og omega tenk og handle kollektivt Jobb med fremdrift, hold deg tilbake når andre sørger for den

27 Kunnskapsløftet - nettverksutfordringer Kunnskap er ofte taus, men deles relasjonelt Kunnskap blir mer og mer en maktfaktor alle må løftes! Nettverk må både gi trygghet og takhøyde for at ideer skal kunne spire og gro

28 Nettverkets intensjoner: Å bygge relasjoner og samarbeid mellom de som er involvert Skape arenaer for kollektive refleksjoner som gjør det mulig deltakere fra ulike steder å se seg selv i lys av andre. Utveksle erfaringer mellom ulike organisasjoner (skoler) som redskap for å videreføre forandringer

29 Nettverk som komplekse systemer Fokus på enkeltdeltaker/skoler gir oss ingen forståelse av nettverket Samhandlingsmønstrene sier oss noe om hvordan enkeltdeltaker/skoler forholder seg til hverandre Hvordan nettverk fornyer seg og utvikler seg er et vesentlig punkt å forstå Kjennetegn i nettverk forstått som komplekst objekt: Uforutsigbart hva som skaper forandring. Input/virkning vanskelig dimensjon Først og fremst gjensidige forhandlinger over tid som skaper utvikling..dialogkonferansen kan være en slik arena

30 Hva sier forskning om suksessfulle nettverk Utvikler, støtter opp om og forsterker relasjoner Avklarer tydelige hensikter og engasjement til arbeidet Sikrer frivillig deltakelse Involverer og vedlikeholder skolelederes engasjement Bygger effektive og fleksible kommunikasjonsstrategier Lærer fra alternative perspektiver innen og utenfra skolene Opprettholder ressurser i form av tid, penger og energi McLaughlin (2008, s. 81)

31 Hva kjennetegner gode nettverk mellom skoler: Utvikler, støtter opp om og forsterker relasjoner Avklarer tydelige hensikter og engasjement til arbeidet Sikrer frivillig deltakelse Involverer og vedlikeholder skolelederes engasjement Bygger effektive og fleksible kommunikasjonsstrategier Lærer fra alternative perspektiver innen og utenfra skolene Opprettholder ressurser i form av tid, penger og energi McLaughlin (2008)

32 Lærerkvalifikasjoner i nettverkslæring Bevisst forhold til den utvidede lærerrollen, underviser og utvikler/lærende(profesjonsperspektivet) Utvidet interesse for nettverkets objekt(eks IKT, nye vurderingsformeri undervisning og læring)(fagperspektivet) Sosiale /ferdigheter/kompetanse (det relasjonelle perspektivet) Handling/språk kompetanse (det kognitive perspektivet) Forskerkompetanse, systematikk, langsiktighet, grundighet,(utviklingsperspektivet) Formidlingskompetanse(spredningsperspektivet)

33 Vi vet en masse om betingelser for skoleutvikling Svake begrunnelser og det er uklart hvem som vil tjene på endringer Prosjektet er for omfattende og lærerne må yte på for mange fronter eller prosjektet for lite til at det betyr noe Forandringen skjer for fort til at læreren henger med, eller for sakte slik at det kjeder deltakerne Forandringsarbeidet er for dårlig finansiert eller ressursene forsvinner så snart prosjektperioden er over. Prosjektet er overlatt læreren uten support. Det er ingen langsiktig horisont på utviklingsarbeidet som ivaretar frykten for det ukjente, frustrasjoner og fortvilelsen knyttet til den tidlige eksperimenteringen og uforutsette problemer. Nøkkelpersoner er ikke involvert i prosjektet og andre kan føle seg ekskludert. Elever er ikke involvert i forandringsarbeidet Foreldre er ikke involvert og yter motstand på grunn av frykten for det ukjente Ledere er enten for kontrollerende, for ineffektive, eller tar for tidlige beslutninger om forandringens resultat Forandringen er for mye isolert til enkeltgrupper og forblir der (Hargreaves 2005)

34 En analytisk modell Erfaringer knyttes til teori Erfaringer Kobles i hop Spontane samtaler Erfaringer ordnes

35 To perspektiv på læring Kunnskapsdeling, hevder Hargreaves, handler om at god praksis i skolene ikke lukkes inne hos enkeltlærere, men blir felles eiendom for flere som dermed kan dra nytte av den. Kunnskapsutvikling, ifølge Hargreaves, handler om å utnytte den sosiale, kulturelle og organisatoriske kapital som finnes i mange skoler for å skape ny praksis: We now understand better than ever that innovation is very often a social, interactive process rather than one of individual creativity, and that networks play a vital role in the creation and the transfer of new knowledge and innovation (Hargreaves, 2004, s ).

36 3 metaforer for læring: Overførings-metaforen Deltaker- metaforen Kunnskaps skapings - metaforen

37 Dialogkonferanser som redskap for kunnskapsutvikling i lærende nettverk

38 Dialogiske nettverk Kjennetegnes av Jakten på flerstemmighet Jakten på det unike i hver deltakers representasjon Å unngå monologiske problem-definerere Å avklare den enkeltes engasjement og deltakelse

39 DIALOGKONFERANSER En form for konstruktivistisk læringssituasjon; å utvikle en praksis som engasjerer deltakere i en kontinuerlig dialog med andre, der nye ideer dukker opp, uavhengig av teori eller ideologi utviklet i forkant

40 Læring gjennom dialoger; Wittgenstein: Ingenting er gjemt for oss i utførelse av vår praksis(det bare handler om å få det gjemte fram) Bakhtin: Vi viser vår praktiske forståelse av hverandre i vår spontane respons til hverandre og at slik forståelse er noe uunngåelig nytt. Dialoger er ikke diskusjoner!!

41 Læringsstruktur i dialogkonferansen Teori og praksis bindes sammen G R P P E R Mixgrupper fra ulike kontekster Arbeidsplass grupper Møter med andres praksis Fortellinger fra skolene. Refleksjoner og nye ideer Narrativ tilnærming Teori, begreper og modeller Utenfra eksempler Eksempler på pågående praksis P L E N U M Refleksjoner og utvikling

42 Læringsstruktur i dialogkonferansen Jakten på Likheter Teori og praksis bindes sammen Fremstillinger av generaliseringer, felles språk G R P P E R Mixgrupper fra ulike kontekster Arbeidsplass grupper Møter med andres praksis Fortellinger fra skolene. Refleksjoner og nye ideer Narrativ tilnærming Tekstskaping Teori, begreper og modeller Også fra utenfra praksis Eksempler på pågående praksis P L E N U M Jakten på det unike Refleksjoner og utvikling Fremstillinger av det unike

43 Dialogkonferanser: premissser Ideskaping og refleksjon Enkelkrets og dobbeltkretslæring /gjør vi tingene rett? Vs gjør vi de rette tingene?

44 Betydningen av struktur i samtalen Ordstyrer velges og leder møtet Referent velges og lager notat fra diskusjonen. Referatet leveres inn. Ordet går rundt etter tur slik at alle deltakerne bidrar. Drøft punkt 1 først. Deretter pkt.2. Ordstyrer; se til at tiden rekker til begge deler. Like mye tid til hver deltaker til å presentere sine fortellinger fra egen praksis. Det er alles ansvar å se til at alle deltar i diskusjonen.