Modell for videre samarbeid mellom praksisfeltet og forskningsmiljø. Umeå
|
|
- Gro Bråthen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Umeå
2 Statlig og regional initiativ i Norge Viktige faktorer i nettverksarbeid og lærende møter To eksempler på lærende nettverk og innovasjonsarbeid Ungdomstrinn i utvikling- utviklingsprogram for skolen Helgelandsnettverket- kompetanseprogram for ansatte i PPT Modell for videre samarbeid mellom praksisfeltet og forskningsmiljø Umeå
3 Det politiske grunnlagsdokumentet : Meld. St. 22 ( ) Motivasjon, mestring, muligheter ungdomstrinnet. Tre hovedvirkemidler: Skolebasert kompetanseutvikling, Nettbaserte pedagogiske ressurser Lærende nettverk. Samarbeid praksisfelt- kompetanse- forskningsmiljø Umeå
4 Ungdomstrinn i utvikling er en nasjonal satsing og alle skoler med ungdomstrinn får tilbud om å delta Skolene som deltar jobber med ett eller flere satsingsområder Satsingsområdene er lesing, skriving og regning som grunnleggende ferdighet, og klasseledelse Arbeidet skal øke motivasjon for læring og styrke elevenes grunnleggende ferdigheter, sikre god klasseledelse og Umeå vurderingspraksis
5 Puljeoversikt Høst 2013 Vår 2014 Høst 2014 Vår 2015 Høst 2015 Vår 2016 Høst 2016 Vår 2017 Høst Antall skoler Antall lærere Antall elever Umeå
6 Utviklingsprogram over tre semester Samling skole Arbeid på den enkelte skole Dialog -sam taler Lederveiledning Arbeid på den enkelte skole Dialog sam taler Oppsum merende samling Opp start skoleledere Skoleeiere Nettverk Skoleutvikling i praksisfeltet Umeå
7 Innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid Arbeidsmåten kjennetegnes av kollektiv innsats og innsats over tid Utdanningsdirektoratet 2012 Umeå
8 Grunnlagsdokumenter Filmer Lysbilder til bruk i skolens arbeid Kontakt med veiledere Evaluering Umeå
9 Kunnskapsdeling og kunnskapsutvikling Fremmer innovasjonskompetansen Implementeringsstrategi: Hierarki «top- down» Nettverk- interaksjon Umeå Profesjon/kollegium «bottom-up) 9
10 Nasjonale og fylkesvise nettverk for utviklingsveiledere Regionale nettverk for skoleeiere og skoleledere Nettverk for skoler organiseres av skoleeiere Nettverk for kompetansemiljøer (UH- sektor, nasjonale kompetansesentre) Umeå
11 LÆRENDE MØTER (ROALD, 2012) Møtedeltagerne forbereder seg ut fra definerte problemstillinger Hver møtedeltaker spiller inn sine refleksjoner, rekkeframlegg Gruppedrøfting, rekkeframlegg i plenum Avtale om å utelate motforestillinger i innledende runde Vurdere positive resultat før negative Jakt sammenhenger og løsninger mer enn årsaker Distribuert ansvar for møteledelse, oppsummering, referat Medskaping ikke medbestemmelse! Umeå
12 -Møteinnkalling sendes ut i god tid -Tydelige mål på sakslista -Roller avklart på forhånd -Møteledelse og referent -Prosessverktøy klart på forhånd -Teori/fagstoff vedlagt -Forventninger om forberedelse til møtet -Avklaring av resultat og videre arbeid etter møtet. Umeå
13 Ny praksis Justering av praksis og ny utprøving Modellering som svar på bestilling Refleksjon Planlegge og igangsette aksjon i klasserommet Erfaringsdeling på hvert hovedtrinn Umeå
14 Skoleeier: vi øver på lærende møter, «finner spor av grunntanken «Utviklingsveiledere: etablert strukturer for kommunikasjon mellom nivåene UH-sektor: En del tid til avklaring av eget mandat Skoleleder: Kunnskapsdeling fremfor kunnskapsutvikling, innovasjonsbasert ikke tydelig implementert Ressurslærer: mer struktur enn arbeidsmåte Lærere: virkemiddel i arbeidet med delingskultur Umeå
15 Bedre kontakt mellom praksisfelt og universitet Økt kunnskap på universitet som skolens virksomhet og utfordringer Bidrag til forbedring av lærerutdanninga i form av oppdaterte lærere Lærere i skolen dra nytte av kunnskap som fagansatte kan bidra med Sentral tenking- rene ungdomsskoler finnes lite av i distriktene- modellen måtte tilpasses 1-10 skoler Videreføring av samarbeid i enkelte kommuner etter prosjektperioden- FORKOMMUNE Umeå
16 «65 % av 1. klassingene høsten 2017 vil komme til å arbeide i næringer og jobber som ennå ikke finnes.» World Economic Forum ref, i St.meld.21( ) Umeå
17 KOMPETANSEUTVIKLING OG PROFESJONSUTVIKLING Regionalt samarbeid om kompetanseutvikling- praksisfelt og UH- sektor Oppfølgingsordning Innovasjonsordning Kompetansepakke til skoler og barnehager (2018) Styrke rettigheter til elever som blir mobbet og deres foreldre Modulbaset tilbud om videreutdanning Høringsforslag bemanningsnorm i barnehagene Kompetanse for framtidens barnehage (2017) Umeå
18 Kompetanseutviklingsmidler Evaluering Staten finansierer og setter overordnede mål Kompetanseutviklings tiltak Fylkesmannen Samarbeidsforum med kommuner, lokal Umeå UH og andre aktører 18
19 Umeå
20 Umeå
21
22 Nettverk som alliansebygger i utviklingsarbeid Kunnskapsdeling handler om at god praksis ikke lukkes inne hos enkeltansatte, men blir felles eiendom for flere som dermed kan dra nytte av den (Hargreaves, 2004). Kunnskapsutvikling handler om å utnytte den sosiale, kulturelle og organisatoriske kapital som finnes på mange arbeidsplasser for å skape ny praksis We now understand better than ever that innovation is very often a social, interactive process rather than one of individual creativity, and that networks play a vital role in the creation and the transfer of new knowledge and innovation (Hargreaves, 2004, s. 84) Nettverk som arbeidsform handler om å etablere strukturer og arbeidsformer lokalt som bidrar til endring og videreutvikling av praksis. Nettverkene bør være arenaer for faglig utvikling, erfaringsutveksling og refleksjon over praksis som støttes opp med teori og forskning (Udir 2016).
23 En kommunal eller fylkeskommunal rådgivende tjeneste som fungerer som sakkyndig instans i spørsmål om barn, ungdom og voksnes opplæringsituasjon og i forhold til behov for spesialundervisning (Udir). Konkrete arbeidsoppgaver: Kartlegging, utredning, veiledning, rådgivning og sakkyndig vurdering i forhold til enkeltindivider og læringsmiljø PP-tjenesten skal hjelpe barn, elever, lærekandidater, lærlinger, praksisbrevkandidater og voksne med behov for særskilt tilrettelegging. Hensikten er at de får et inkluderende, likeverdig og tilpasset pedagogisk tilbud. PP-tjenesten skal også hjelpe barnehager og skoler med å legge til rette for barn og elever med særskilte behov
24 Ledergruppa: Overordnet ansvar - PPT-lederne på Helgeland og representant for rektor Høgskolen i Nesna/Dekan Profesjonshøgskolen, Nord universitet Faglig ansvar for kursinnhold og kursgjennomføringene - Høgskolen i Nesna/Profesjonshøgskolen, Nord universitet i samarbeid med ledergruppa Ansvar for evaluering av kompetanseprogrammet - Forskningsteam Helgelandsnettverket (FTH)
25 Forskningsbaserte forelesninger: Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger Høgskolen i Nesna/Nord universitet
26 Ledermøte Hovedtema Innhold ulike kurs basert på informasjon om behov i PPT 3-årig plan Økonomi Ansvarsfordeling Sted for samlingene Fagamlinger Alle ansatte 2 ganger pr år, à 2 dager Eksterne og interne forelesere Planlegge utviklingsarbeid i kommende mellomperiode Legge fram utviklingsarbeid fra mellomperioder Studenter leverer refleksjonsoppgave for vurdering Kursevaluering Mellomperioder Videre planlegging og gjennomføring av praksisrelatert utviklingsarbeid basert på innholdet i fagsamlingen Samarbeid med skoler/barnehager Planlegge presentasjon Evaluering av kompetanseprogrammet Spørreskjemaundersøkelse Informanter: Alle ansatte Ansvar: Forskningsteam Helgelandsnettet (FTH) Eksamen for studenter Fagartikkel Fagartiklene gis ut i et eget hefte
27 Fagsamling Fagsamling Mellomperiode Mellomperiode Fagsamling
28 a) Gruppe etterutdanning: 56 % av de fagansatte og merkantilt ansatte ved PPT Helgelandsnettverket b) Gruppe videreutdanning (30 ETCS): 44 % av de fagansatte ved PPT Helgelandsnettverket. Krav om innlevering av refleksjonsoppgaver for vurdering fra utviklingsarbeid i mellomperiodene, og avsluttende eksamen (fagartikkel)
29 1. Relasjoner og maktanalyse. Høsten Skolevegring og psykososialt miljø. Våren Utviklingsarbeid i barnehagen. Høsten Tilpasset opplæring. Våren Digital programvare for tilpasset opplæring. Høsten Gjennomføring av kurs i skole og barnehage. Våren Egne tilpassede kurs for merkantilt ansatte
30 MÅL FOR EVALUERINGEN Å få informasjon fra deltakerne om hvordan de hadde opplevd organiseringen, metodene og nytteverdien av kompetanseprogrammet Inkluderende læringsmiljø , og kompetanseprogrammet som studietilbud
31 Utvalget for undersøkelsen: Fagansatte ved PPT-kontorene på Helgeland Vi valgte å benytte en kvantitativ spørreskjemaundersøkelse på grunn av et stort antall informanter Til hver variabel ble det lagt inn muligheter for å kunne supplere med kvalitativ informasjon
32 Innholdet i kursene: Et stort flertall av de som svarte mente at kurstemaene på fagsamlingene samlet sett har vært meget relevante eller relevante for eget arbeid i PPT. I forhold til de enkelte temaene varierer resultatene noe. Men det er en overvekt av vurderingene meget gode eller gode for alle kurstemaene. Organiseringen av fagsamlingene: Det er også en overvekt av meget god eller god vurdering av organiseringen av fagsamlingene. Denne omfatter informasjon før fagsamlingene, forholdet mellom forelesninger, erfaringsutvekslinger og gruppearbeid, tidsrammen for fagsamlingene og mulighetene for å kunne bygge relasjoner og nettverk på fagsamlingene. Arbeidet i mellomperiodene: Resultatet er noe mer nyansert når det gjelder arbeidet i mellomperiodene. Men samlet sett er tilbakemeldingene på et gjennomsnittlig godt nivå. Dette omfatter det å ta i bruk ny kunnskap i eget arbeid, faglig utvikling ved det enkelte PPT-kontoret, intern støtte og oppfølging av egen kompetanseutvikling, og opplevelse av å kunne bidra selv på neste fagsamling. Studiet: Vurderingene av studiet Inkluderende læringsmiljø, ligger samlet sett på et gjennomsnittlig bra nivå. Det var best resultat på vurderingen av studieplanen og eksamensordningen, mens vurderingen av klasserom på nett fikk noe svakere resultat.
33
Lærende ledernettverk
Lærende ledernettverk Skoleeiersamling 21.januar 2016 Læreplanverket Gode resultater Nasjonale og, lokale Lokale satsingsområder og nasjonale satsingsområder, prosjekter Organisasjonslæring Organisasjonslæring
DetaljerUNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014
UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014 FORMÅL Formålet med ressurslærersamlingene er at de skal: bidra til at dere som ressurslærere kan støtte og veilede kolleger
Detaljer- Strategi for ungdomstrinnet
- Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap
DetaljerMotivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet
Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant
Detaljer«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet. Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder
«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder 1 «Ungdomstrinn i utvikling» Disposisjon: Innledning: Noen rammer og forskningsfunn
DetaljerUngdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier. Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder
Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder Velkommen pulje 4! 18 fylker 127 skoleeiere (inkl. 37 private) 245 skoler
DetaljerREALFAGKOMMUNER, P2 19. mai Lærende nettverk. Torbjørn Lund
REALFAGKOMMUNER, P2 19. mai 2016 Lærende nettverk Torbjørn Lund torbjorn.lund@uit.no Reformtiltak og lærende nettverk REAL FAGS- KOMMUNER UiU VFL Språkkommuner Begrunnelser FOR LÆRENDE NETTVERK I hovedsak
DetaljerStrategi for utvikling av ungdomstrinnet
Strategi for utvikling av ungdomstrinnet Om skolebasert kompetanseutvikling og tilsetting av Utviklingsveiledere Lasse Arntsen Utdanningsdirektør, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Strategi for ungdomstrinnet
DetaljerNy desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen
Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen Møte i kompetansenettverket i Vestfold 18. mai 2017 18.05.2017 1 Lærelyst- tidlig innsats og kvalitet i skolen Lærelyst Meld. St. 21 2016-20177
DetaljerMelding til Stortinget. Fleksibel disponering av fag- og timefordeling Valgfag Klasseledelse, regning, lesing
Melding til Stortinget Fleksibel disponering av fag- og timefordeling Valgfag Klasseledelse, regning, lesing Fagkonferanse for UH-sektoren, Oslo 12.-13. november 2012 Hvorfor forbedre ungdomstrinnet?
DetaljerOrganisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging
Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet
DetaljerUngdomstrinn i utvikling
Ungdomstrinn i utvikling 2013-2017 Møte med regionkontaktene 28.05.2013 Oppvekst- og utdanningsavdelinga v/liv Marie Opstad 1 Målet med satsinga Tre sentrale tiltak: Skolebasert kompetanseutvikling: Klasseledelse
DetaljerUngdomstrinn i utvikling
Ungdomstrinn i utvikling 2013-17.med varig endringsarbeid som mål Analysearbeid, rapporter, læreplaner Udir s definisjon: Hva er skolebasert kompetanseutvikling (SKU)? Skolebasert kompetanseutvikling innebærer
DetaljerUngdomstrinnsatsinga
Ungdomstrinnsatsinga 2012-2016 Stortinget behandla stortingsmeldinga om ungdomstrinnet Meld. St. 22 (2010 2011) Motivasjon Mestring Muligheter i januar 2012. Strategi for ungdomstrinnet: Motivasjon og
DetaljerArbeid med å sikre gode og trygge barnehage- og skolemiljø
Arbeid med å sikre gode og trygge barnehage- og skolemiljø Innhold Hva menes med barnehage- og skolemiljø, læringsmiljø m.m. Om kompetansepakken og bakgrunnen for denne De tre differensierte tilbudene
DetaljerStåstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen
Ståstedsanalysen September 2013 Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen 1 HVA? HVORFOR? HVORDAN? 2 Hva er ståstedsanalysen? Et verktøy for skoleutvikling Et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering
DetaljerVurdering for læring. 6. samling for pulje og 30. januar 2018
Vurdering for læring 6. samling for pulje 7 29. og 30. januar 2018 Satsingen Vurdering for læring (2010 2018) Målsetting: Å videreutvikle en vurderingskultur og en vurderingspraksis som har læring som
DetaljerUngdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle
Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Skoleutviklingskonferanse i Molde 27. august 2013 ra@hivolda.no Search for the guilty Genese Evaluering av L97 «tre års kjedsomhet» PISA og TIMSS
DetaljerArbeid i lærende nettverk: Hva er sentrale utfordringer og muligheter når nettverk skal inngå som virkemiddel i skoleutvikling?
Arbeid i lærende nettverk: Hva er sentrale utfordringer og muligheter når nettverk skal inngå som virkemiddel i skoleutvikling? Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø Ambisjon med innlegget: Å få frem betydningen
DetaljerVurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015
Vurdering for læring Første samling for pulje 6, dag 2 10. april 2015 10. april Program for dag 2, første samling pulje 6 Kl. 09.00 09.30 Kl. 09.30 11.00 (inkl. pause) Kl. 11.00 11.30 Kl. 11.30 12.30 Kl.
DetaljerVurdering for læring i organisasjonen
Vurdering for læring i organisasjonen Det er viktig at skoleeiere, skoleledere og lærebedrifter (ev opplæringskontor) reflekterer over hvordan de vil organisere kompetanseutvikling i vurdering. På denne
DetaljerUngdomstrinn i Utvikling
Ungdomstrinn i Utvikling Hvor står vi? Tilnærming gjennom hovedfunn PISA mm Hovedbilde: stabilitet Presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Elevene mer positive til læringsmiljøet og samhandlingen
DetaljerAktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet
Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Kompetanse for kvalitet studieåret 2013/2014 84 studietilbud utlyst 10 tilbud hadde «oversøking» (over 35 godkjente søkere) 24 tilbud hadde over 20 godkjente søkere
DetaljerHva er lærende nettverk, hvordan etablere og utvikle lærende nettverk?
Pulje 7, 2. saml Hva er lærende nettverk, hvordan etablere og utvikle lærende nettverk? Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Konkretisering, dvs handling!! Tanker fra gårdagen..hvordan
DetaljerSKOLEEIERS ROLLE. Skolebasert kompetanseutvikling Ungdomstrinn i utvikling GNIST
SKOLEEIERS ROLLE Skolebasert kompetanseutvikling Ungdomstrinn i utvikling GNIST Meld. St. 22 (2010-2011) Motivasjon Mestring Muligheter. Ungdomstrinnet «Et strukturert samarbeid mellom skole, skoleeier
DetaljerLANGSIKTIG SATSING. - Satsingen varer fra 2013-2017 - Utvikle en 4-årig plan - Før- under- etter pulje
LANGSIKTIG SATSING - Satsingen varer fra 2013-2017 - Utvikle en 4-årig plan - Før- under- etter pulje RESSURSLÆRERE «Ressurslærerne skal støtte lærerne i arbeidet med klasseledelse, og i å gjøre opplæringen
DetaljerSamling for skoleeiere 22. august Ungdomstrinn i utvikling
Samling for skoleeiere 22. august 2013 Ungdomstrinn i utvikling 1 Meld.St. 22 (2010/2011) Motivasjon Mestring - Muligheter 2 Meld.St. 22 (2010/11) Motivasjon og lærelyst på ungdomstrinnet Et mer praktisk,
DetaljerUNGDOMSTRINN I UTVIKLING ANDRE SAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 3 SEPTEMBER 2015
UNGDOMSTRINN I UTVIKLING ANDRE SAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 3 SEPTEMBER 2015 MÅL FOR SATSINGEN Utvikle skolens praksis på områdene klasseledelse, regning, lesing og skriving på ungdomstrinnet Opplæringen
DetaljerUngdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors 28.-29.1.2016. Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet
Ungdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors 28.-29.1.2016 Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet Hva ønsker Norge å oppnå? Hva gjør vi med det vi vet? Hvorfor? Hva gjør
DetaljerLæringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling
Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 04.04.2014 22817/2014 2013/6187 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/9 Komitè for levekår 24.04.2014 14/65 Bystyret 07.05.2014 Læringsmiljø, herunder
DetaljerVurdering for læring Nedre Eiker kommune. Prosjektsamling UDIR 16. januar 2017
Prosjektsamling UDIR 16. januar 2017 Oppdrag: Hva har vi fått til? Hva ville vi gjort annerledes? Veien videre Skolene i Nedre Eiker 3.200 elever 6 barneskoler 3-550 elever 3-200 elever 3 ungdomsskoler
DetaljerLedelse av læreres læring
Ledelse av læreres læring En kvalitativ undersøkelse av hvordan rektorer i tre skoler leder læreres læring i den nasjonale satsingen «Vurdering for læring». Læringsmål: Min hensikt med dagens foredrag
DetaljerLæringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling
Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 04.04.2014 22817/2014 2013/6187 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/9 Komitè for levekår 24.04.2014 Bystyret 07.05.2014 Læringsmiljø, herunder trivsel
DetaljerDET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT
DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kommunene Kristne Friskolers Forbund (KFF) Norske Fag- og Friskolers Landsforbund (NFFL) Norsk Montessoriforbund Steinerskoleforbundet Private skoler med ungdomstrinn(etter
DetaljerPROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013
1 PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013 Bakgrunn for prosjektet: Ringsaker kommune søker å finne effektive tiltak for å øke læringsutbyttet til elevene. Internasjonale studier
DetaljerEller; finnes det et liv etter prosjektperioden? Læringens uvurderlige spørsmål; finnes det en underveisvurdering her? Som er fremoverrettet?????
Viktige veivisere for videre utvikling av praksis på skole- og skoleiernivå Eller; finnes det et liv etter prosjektperioden? Læringens uvurderlige spørsmål; finnes det en underveisvurdering her? Som er
DetaljerUngdomstrinn i utvikling. Noen forskningsfunn. Pulje 1, samling 4 Høsten 2014
U Ungdomstrinn i utvikling Noen forskningsfunn Pulje 1, samling 4 Høsten 2014 1 Hvem dokumenterer hva? Rapporter fra NIFU Rapportering to ganger i året fra NTNU Oppsummering fra samlinger Sluttrapport
DetaljerStrategi for ungdomstrinnet «Motivasjon og mestring for bedre læring»
Strategi for ungdomstrinnet «Motivasjon og mestring for bedre læring» 21.Mars 2013 v/kirsti E. Grinaker Hva dreier strategien seg om? Satsingen skal konsentrere seg om de grunnleggende ferdighetene lesing,
DetaljerNasjonal nettverkskonferanse for PPT-ledere 21. September 2016
Nasjonal nettverkskonferanse for PPT-ledere 21. September 2016 Om kvalitetskriterier for PP-tjenesten Fire kvalitetskriterier Utdanningsdirektoratet har utformet fire kvalitetskriterier for PP-tjenesten
DetaljerErfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.
Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete
DetaljerInvitasjon til deltakelse i barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling med lærende nettverk om barnehage-, skolemiljø og mobbing
Alle kommuner i Nordland Alle friskoler i Nordland Saksb.: Arne Sandnes Larsen e-post: fmnoala@fylkesmannen.no Tlf: 75531589 Vår ref: 2016/6686 Deres ref: Vår dato: 20.09.2016 Deres dato: Arkivkode: Invitasjon
DetaljerUngdomstrinn i utvikling. 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere. Internett:
Ungdomstrinn i utvikling 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere Internett: Questback 1.samling - oppsummering Delen om organisasjonslæring ved Knut Roald får svært gode tilbakemeldinger Skoleeiere
DetaljerVurdering for Læring - Lofoten. Arne Kvendseth, ressursperson Lofoten Udir samling pulje 4, 26.11.2013
Vurdering for Læring - Lofoten Arne Kvendseth, ressursperson Lofoten Udir samling pulje 4, 26.11.2013 ~ region fast -Lofoten ~ - Flakstad kommune 2 skoler - Moskenes kommune 1 skole - Vestvågøy skole 8
DetaljerSatsingen Vurdering for læring
Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere i pulje 2 Utdanningsdirektoratet 16.12.2010 Avdeling for vurdering Program Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning og erfaringer
DetaljerNasjonal satsing på Vurdering for læring
Nasjonal satsing på Vurdering for læring Oppfølgingskonferanse i Karmøy 2012 Reidunn Aarre Matthiessen og Dag Johannes Sunde Mål for satsingen har vært å legge til rette for at skoleeier, skoler og lærebedrifter
DetaljerSamarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1
Berit Kirksæther, Rådgiver, Rådmannens fagstab, Trondheim kommune Ingfrid Thowsen, Studieleder/Førsteamanuensis HiST Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1 Foto: Geir Hageskal Hva har vi lyktes
DetaljerHonningsvåg skole og Gjesvær skole Nordkappskolen i utvikling.
Honningsvåg skole og Gjesvær skole Nordkappskolen i utvikling. 1. Bakgrunn for og forankring av satsingen Satsingen er forankret i Strategi for ungdomstrinnet og er ett av hovedtiltakene etter Meld.22
DetaljerMIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier
MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE Rapporten fra kommunene skal omfatte følgende: Vurdering av fremdrift og måloppnåelse i utviklingsarbeidet hittil. Kort beskrivelse av
DetaljerUngdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark
Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark Bakgrunn for satsinga * St.meld.22, Stortingsmelding om Ungdomstrinn * Strategi for ungdomstrinn Hva er UiU En nasjonal satsing
DetaljerPlanens betydning i lærende nettverk for skole- utvikling og utvikling i lærebedrifter. Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø Torbjørn.lund@uit.
Planens betydning i lærende nettverk for skole- utvikling og utvikling i lærebedrifter Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø Torbjørn.lund@uit.no La oss ta et eksempel fra siste 30 dagers praksis, pulje
DetaljerMotivasjon og mestring for bedre læring
Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet 2 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant ungdomstrinn Egen strategi for gjennomføring
DetaljerJens Garbo, Utdanningsforbundet Håkon Kavli, Gnist-sekretariatet/KD HORDALAND
Jens Garbo, Utdanningsforbundet Håkon Kavli, Gnist-sekretariatet/KD HORDALAND 13.12.12 AGENDA Forslag til økt kvalitet i lærerprofesjonen og sammenhengen med satsingen på ungdomstrinnet Partnerskapets
DetaljerSatsingen Vurdering for læring. Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015
Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015 Velkommen, pulje 6! 9. februar Skoleeiermøte Kl. 09.30 10.00 Kl. 10.00 11.30 Kaffe, te og rundstykker Velkommen v/ Utdanningsdirektoratet
DetaljerForsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 16. Februar 2016
Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring Lars Arild Myhr 16. Februar 2016 Søknad om innovasjonsprosjekt til Norges forskningsråd Målsettinger Utdanningsnivået i befolkningen i Hedmark skal forbedres,
DetaljerUnderveisrapport Vurdering for læring - pulje 7
Underveisrapport Vurdering for læring - pulje 7 Svar - Tydal kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Trenger ikke bekreftes. Innsendt av: mona.moan.lien@tydal.kommune.no Innsendt av: Mona Moan
DetaljerSki kommunes plan for arbeidet med. Vurdering for læring
Ski kommunes plan for arbeidet med Vurdering for læring 2016 18 Ski kommunes plan for arbeidet med Vurdering for læring 2016 18 Ski kommune deltar i pulje 7 i den nasjonale satsingen Vurdering for læring
DetaljerKUNNSKAP GIR MULIGHETER!
STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!
DetaljerRapportering etter pulje 4 - Ungdomstrinn i utvikling. Skjema for skoleeiere
Rapportering etter pulje 4 - Ungdomstrinn i utvikling. Skjema for skoleeiere Avsender: Utdanningsdirektoratet 1. MÅL OG MÅLOPPNÅELSE Hvilke hovedmål har skolen(e) hatt for utviklingsarbeidet i satsingsperioden?
DetaljerInvitasjon til å delta i kompetansetilbudet "Inkluderende barnehage- og skolemiljø", pulje 2
Vår dato: 10.04.2017 Vår referanse: 2017/1908 Arkivnr.: 632.3 Deres referanse: Saksbehandler: Vibeke Norheim Holm Kommuner og frittstående grunnskoler i Buskerud Innvalgstelefon: 32 26 69 50 Invitasjon
DetaljerInvitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen av satsingen Vurdering for læring - pulje 7
Saksbeh.: Berit Aarnes, 35 58 62 32 Vår dato 05.12.2014 Deres dato «REFDATO» Vår ref. 2014/1232 Deres ref. «REF» Til kommunene i Telemark v/skolefaglig ansvarlig Til private skoler i Telemark Invitasjon
DetaljerFra læring i nettverk til implementering i skoler Vurdering for læring og ideer på reiser!
Fra læring i nettverk til implementering i skoler Vurdering for læring og ideer på reiser! (U-dir 26. jan, p5) torbjørn.lund@uit.no, Spørsmål som besvares i dette innlegget Hva slags begrunnelser finnes
DetaljerKvalitetsplan for Balsfjordskolen
Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING
DetaljerStyringsfart i videre VFL-arbeid v/utviklingsveilederne i Buskerud, Marion Prytz
Styringsfart i videre VFL-arbeid v/utviklingsveilederne i Buskerud, Marion Prytz Buskerudmodellen Sjokolademerker Fokusområder i UIU Tilbud om støtte til alle skoler med ungdomstrinn Klasseledelse, regning,
DetaljerGNIST og Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring
GNIST og Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Fylkesmannens skoleeiermøte 27. mai 2013 Torill Sommerlund, prosjektleder GNIST Troms Fokus for økta GNIST hva var nå det igjen?
DetaljerSKUV hvordan Rissa kommune jobber for å utvikle lærernes refleksjon og praksis
SKUV hvordan Rissa kommune jobber for å utvikle lærernes refleksjon og praksis Skoleeiersamling 5.5.2015 VISJON OG UTVIKLINGSMÅL Elevene i Rissa-skolen skal være like motivert for å lære når de går ut
DetaljerLokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier
Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk
DetaljerLærende nettverk hva, hvem og hvordan. Maja Henriette Jensvoll og Hege Dahl Edvardsen
Lærende nettverk hva, hvem og hvordan Maja Henriette Jensvoll og Hege Dahl Edvardsen Skoleutvikling på fire nivåer: Hvordan mobilisere den enkelte arbeidstaker (lærer/leder) for å styrke forandringsprosessen?
DetaljerKommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen
Kommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen 2014 og 2015 Innhold 1 Innledning 3 1.1 Om etter- og videreutdanning og kommunale mål og føringer 3 2 Matematikk 5 2.1 Etterutdanning i matematikk
DetaljerLast ned Skolebasert kompetanseutvikling. Last ned
Last ned Skolebasert kompetanseutvikling Last ned ISBN: 9788205481060 Antall sider: 275 Format: PDF Filstørrelse:24.29 Mb For tida foregår den nasjonale satsingen Ungdomstrinn i utvikling. Alle ungdomsskoler
DetaljerUngdomstrinn i utvikling
Ungdomstrinn i utvikling -skolebasert kompetanseutvikling 3.november 2015 sektormål: Alle skal beherske grunnleggende ferdigheter Alle skal inkluderes og oppleve mestring Alle skal gjennomføre videregående
DetaljerRessursteam skole VEILEDER
Ressursteam skole VEILEDER Innhold 1. Innledning... 2 2. Mål, fremtidsbilder og hensikt... 2 3. Ressursteam... 2 2.1 Barneskole... 2 2.2 Ungdomsskole... 3 2.3 Møtegjennomføring... 3 Agenda... 3 2.4 Oppgaver...
DetaljerVivi Bjelke, Samling for skoleeiere og skoleledere i pilot skoleåret 2012/13
Vivi Bjelke, vbj@udir.no Samling for skoleeiere og skoleledere i pilot skoleåret 2012/13 Internasjonal lærdom om vellykket endring Innholdssiden: 1. Sette standarder (målestokk, norm) (Standards) 2. Vurdere
DetaljerKontaktmøte Morgedal 6. og 7.des Robert Lien Pettersen, GNISTprosjektleder
Kontaktmøte Morgedal 6. og 7.des Robert Lien Pettersen, GNISTprosjektleder Og ilden brenner fortsatt... Agenda 1. GNIST 2. Stortingsmelding & Ungdomstrinnstrategien 3. GNIST-prosjektet i Telemark 4. Skolebasert
DetaljerSkolebasert kompetanseutvikling utvikling av det profesjonelle læringsfellesskapet. Desentralisert kompetanseutvikling (DeKom)
Skolebasert kompetanseutvikling utvikling av det profesjonelle læringsfellesskapet Desentralisert kompetanseutvikling (DeKom) Nyvågar 17.10.2018 Maja Henriette Jensvoll Maja.H.Jensvoll@nord.no Eleven i
DetaljerSkolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013
Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013 Program for dagen Program 1. dag: Presentasjon Litt om Gnist og skolebasert kompetanseutvikling Orientering om/ presentasjon av undersøkelsene og prosesser
DetaljerVurdering for læring. Første samling for pulje 7, dag mai 2016
Vurdering for læring Første samling for pulje 7, dag 1 12. mai 2016 Velkommen til pulje 7! Udirs arbeid med individuell vurdering Underveisvurdering - Satsingen Vurdering for læring - Nasjonale prøver,
DetaljerSamling for ressurspersoner pulje 3 6. og 7. februar Dag Johannes Sunde, Trude Slemmen Wille, Anne Husby, Ida Large
Samling for ressurspersoner pulje 3 6. og 7. februar 2012 Dag Johannes Sunde, Trude Slemmen Wille, Anne Husby, Ida Large Målsetting for satsingen Overordnet målsetting er å videreutvikle en vurderingskultur
DetaljerSluttrapport pulje 2 Ungdomstrinn i utvikling
Sluttrapport pulje 2 Ungdomstrinn i utvikling Svar - Rissa Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Automatisk bekreftet via lukket innsending. Innsendt av: Eirin Folde Innsenders e-post: Eirin.Folde@rissa.kommune.no
DetaljerSkolebasert kompetanseutvikling hvordan kan skoler og ikke bare enkeltlærere forandre praksis. Torbjørn Lund, Univ i Tromsø
Gardermoen, okt -14 Pulje 5 Skolebasert kompetanseutvikling hvordan kan skoler og ikke bare enkeltlærere forandre praksis Torbjørn Lund, Univ i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Innhold En betraktning om Vurdering
Detaljeramk@udir.no Noles-samling Værnes 6. -7. februar
amk@udir.no Noles-samling Værnes 6. -7. februar Melding til Stortinget Fleksibel disponering av fag- og 3mefordeling Valgfag Klasseledelse, regning, lesing Frafall vgo Synkende motivasjon Hvorfor forbedre
DetaljerNasjonal satsing Alle elever skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring
Nasjonal satsing 2009-2014 Alle elever skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring Godt læringsmiljø en rettighet og en forutsetning Skolen har ansvar for at
DetaljerHandlingsplan for grunnskolen 2013-2015
[Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 Alle skal oppleve mestring hver dag Ringerike kommune: «Best for barn!»
DetaljerDel D Andre, relevante kilder for å kartlegge implementeringen av strategien
Saksbehandler: Petter aagensen Vår dato: 11.04.2018 Deres dato: Vår referanse: 2018/16735 Deres referanse: Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Årlig indikatorrapport for Ungdomstrinn i utvikling
DetaljerKommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring, pulje 4: Mal for lokal plan og underveisrapport
Vår dato: 23.11.2012 Vår referanse: 2012/5682 Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring, pulje 4: Mal for lokal plan og underveisrapport Dette dokumentet inneholder informasjon om planer og
DetaljerOppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet
Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en
DetaljerKVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG
KVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG INFORMASJON FRA HAUGESUND KOMMUNE 22.10.2018 2 DEKOM NORDR AU- representant fra kommunene- hovedtillitsvalgt Prosessmøte med kommunene
DetaljerUngdomstrinn i utvikling. Om den nasjonale satsingen og arbeidet ved vår skole
Ungdomstrinn i utvikling Om den nasjonale satsingen og arbeidet ved vår skole Hva er Ungdomstrinn i utvikling? Ungdomstrinn i utvikling er en nasjonal satsing og alle skoler med ungdomstrinn får «tilbud»
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i organisasjonsutvikling og endringsarbeid Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er organisert som samlinger ved Høgskolen i Innlandet, studiested Hamar.
DetaljerINKLUDERENDE BARNEHAGE- OG SKOLEMILJØ, SAMLINGSBASERT TILBUD
INKLUDERENDE BARNEHAGE- OG SKOLEMILJØ, SAMLINGSBASERT TILBUD 01.08.2019 Underveisevaluering pulje 2 - skole udir.no Sammendrag Det samlingsbaserte tilbudet «Inkluderende barnehage- og skolemiljø» er for
DetaljerDel A: Oversikt over framdrift i bruk av nasjonale støttetiltak.
Saksbehandler: Petter aagensen Vår dato: 15.04.2016 Deres dato: Vår referanse: 2013/6571 Deres referanse: Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Årlig indikatorrapport for Ungdomstrinn i utvikling
DetaljerGro Skoglund Ressurslærer Språk og leseveileder Masterstudent: Lesing-skriving UIO. RESSURSLÆREREN Den viktige fortsettelsen
Gro Skoglund Ressurslærer Språk og leseveileder Masterstudent: Lesing-skriving UIO RESSURSLÆREREN Den viktige fortsettelsen Vurderingsprosjekt Høgskolen i Lillehammer Det «GNISTRET» før GNIST/UIU Vurderingsprosjekt
DetaljerA. Overordnet beskrivelse av studiet
A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Navn på studieplan: Videreutdanning i organisasjonsutvikling og endringsarbeid 2. FS kode: K2SEVUPPT 3. Studiepoeng: 30 4. Dato for etablering: 5. NOKUT akkreditert:
DetaljerKompetanse og kapasitet i tjenestene for utsatte barn og unge hvordan ivareta dette i kommunene? Hege Nilssen, direktør Utdanningsdirektoratet
Kompetanse og kapasitet i tjenestene for utsatte barn og unge hvordan ivareta dette i kommunene? Hege Nilssen, direktør Utdanningsdirektoratet Sektormålene for barnehage og grunnopplæringen Alle barn skal
DetaljerUngdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte. Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14
Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14 Støtte til skoleeiere og skoler i utviklingsarbeidet GNIST nasjonalt KD Udir FM Universiteter,
DetaljerVedlegg. Eksempler på relevante oppgaver er
Vedlegg Føringer for pilotering av lærerspesialist og spesialistutdanning Disse føringene gjelder for lærerspesialistpilotene 2018 2019 og er utarbeidet i et samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet,
DetaljerProsjektskisse for skolebasert kompetanseutvikling (arbeidsdokument) Bakgrunn, mål, roller, fremdriftsplan. Høst 2012-sommer 2014
Prosjektskisse for skolebasert kompetanseutvikling (arbeidsdokument) Bakgrunn, mål, roller, fremdriftsplan Høst 2012-sommer 2014 Innledning... 1 Bakgrunn... 2 Historikk i GNIST partnerskapet... 2 Partnerskapets
DetaljerVidereføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017
Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Første samling for pulje 5 27. og 28. oktober 2014 VELKOMMEN, pulje 5! Mål for samlingen Deltakerne skal få økt forståelse for innhold og føringer
DetaljerSkolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass.
Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter
DetaljerMål. Nasjonale indikatorer
Mål Hovedmålet med satsingen ungdomstrinn i utvikling er å gi elevene økt motivasjon og mestring for bedre læring gjennom mer praktisk, variert, relevant og utfordrende undervisning. For hver deltakergruppe
DetaljerArbeid i lærende nettverk
Arbeid i lærende nettverk Ressurslærersamling pulje 2 UiU 11.09.2014 Læring skjer ofte i gapet mellom ulikheter i nettverk Nils Ole Nilsen, UiN Mål for økta Felles forståelse for lærende nettverk Hva innebærer
Detaljer