Revisjon av kommuneplanens arealdel og kommunedelplan for Lillehammer by

Transkript

1 Revisjn av kmmuneplanens arealdel g kmmunedelplan fr Lillehammer by

2 Kmmuneplanens arealdel g kmmunedelplan fr Lillehammer by Dekker til sammen hele kmmunens areal Viser tillatt arealbruk g restriksjner Består av: Planbeskrivelse Kart Bestemmelser g retningslinjer ROS-analyse Knsekvensutredning Analyser, kunnskapsgrunnlag Handlingsprgram

3

4 Bestemmelser g retningslinjer - Innhldsfrtegnelse 1. Generelle bestemmelser g retningslinjer 1. Frmål verrdna plangrep 2. Rettsvirkning 3. Plankrav 4. Utbyggingsavtaler 5. Samfunnssikkerhet g beredskap 6. Krav til tekniske løsninger 7. Klima g energi 8. Barn g unges interesser 9. Universell utfrming g tilgjengelighet 10. Skilt g reklame 11. Miljøkvalitet/Flkehelse 12. Estetikk g byggeskikk 13. Bligssialt 14. Lkaliseringskriterier fr ffentlige institusjner 15. Parkering 2. Bestemmelser g retningslinjer til arealfrmål 1. Bebyggelse g anlegg 1. Bligbebyggelse 2. Fritidsbebyggelse 3. Sentrumsfrmål 4. Kjøpesenter Næringsbebyggelse Samferdselsanlegg g teknisk infrastruktur 3. Grønnstruktur 4. Frsvaret 5. Landbruks-, natur- g friluftsfrmål (LNF) 6. Bruk g vern av sjø g vassdrag, med tilhørende strandsne 3. Hensynssner 4. Bestemmelseslinjer

5 Hvr gjelder hvilken plan? Kmmuneplanens arealdel KDP Lillehammer by

6 Overrdna plangrep Flerkjernestruktur

7 Økt fkus på frtetting Overrdna plangrep Økt fkus på blå-grønne strukturer g byrmsnettverk Økt fkus på reginalt kllektivknutepunkt Skysstasjnen/Lurhaugen Økt fkus på aksene Sentrum bydel nrd Strandparken/Strandtrget skysstasjnen Lilletrget Fremtidsretta styring av næringsarealer Utviklingsmuligheter fr fritidsbliger innenfr avgrensede mråder

8 Fkusmråder i kmmuneplanens arealdel Næringsutvikling g varehandel Byvekst g frtetting Grendeutvikling Trafikk g knutepunktutvikling Byen, vassdragene g Mjøsa Bruk g vern av fjell- g naturmråder Arealer med særskilte hensyn (hensynssner)

9 Næringsutvikling g varehandel Hvilken type virksmhet skal vi ha hvr? Handel, industri, prduksjn, lager Tiltrekke ny virksmhet Behlde eksisterende virksmhet Tilstrekkelig næringsareal E6 Jrdvern KUNNSKAPSGRUNNLAG: Nærings- g handelsanalyse

10 Byvekst g frtetting Hvedprinsipp: Byvekst innenfra Frtetting g transfrmasjn Hvrdan får vi til frtetting med kvalitet? Fremme gange g sykkel Bevare det sentrumsnære kulturlandskapet Langsiktig byvekstgrense KUNNSKAPSGRUNNLAG: Frtettingsanalyse Statistikk Beflkningsframskriving Bligreserve, -ptensiale, -behv KU g miljørevisjn Barnetråkk

11 Grendeutvikling Oppretthlde «vedlikehldsvekst» Variert btilbud Tilrettelegge fr spredt bligutvikling i begrenset mfang KUNNSKAPSGRUNNLAG: Statistikk Beflkningsframskriving Bligreserve, -ptensiale, -behv «Kraftsamling» Barnetråkk

12 Trafikk g knutepunktutvikling Reginalt kllektivknutepunkt Nytt knutepunkt ift. ny E6? Strategier fr å få persntransprt ver på gange, sykkel g kllektiv Vurdering av «mkjøringsveger» Parkeringskrav KUNNSKAPSGRUNNLAG: Vegstrukturanalyse Trafikkanalyse Parkeringsutredning Byutvikling 2044 KDP E6

13 Byen, vassdragene g Mjøsa Bruk g vern av strandsnen Sikre friluftsmråder, stier g løyper i g nær byen, eksempelvis tilrettelegge fr utvikling langs Mesnaelva. Sammenkbling sentrum g Mjøsstranda Vassdragene tilrettelagt fr bruk, sikret mt flm KUNNSKAPSGRUNNLAG: Byrmsanalyse Friluftslivskartlegging

14 Bruk g vern av fjell- g naturmråder Område fr interkmmunal plan fr fjellmråder. Vekst innenfr avgrensede mråder på: Nrdseter «Bynær fritidsbebyggelse» Hkna/Husekampen Vestfjellet Hytteplitikk i g utenfr avsatte mråder Restriktivt utenfr avsatte mråder Utviklingsmuligheter innenfr avsatte mråder KUNNSKAPSGRUNNLAG: Friluftslivskartlegging Kartlegging av naturverdier

15 Arealer med særskilte hensyn (hensynssner) Risik g sårbarhet Kulturminner, kulturmiljøer g kulturlandskap Sikringssne fr Lillehammer vannverk Fare g risiksner fr høyspent Støysner Infrastruktur fjernvarme Naturmiljø Friluftsliv, stier g løyper Landskap g kulturlandskap Sner fr fellesplanlegging Gjeldende reguleringsplaner Jrd- g skgbruk Veglenker/ mkjøringsveger Sykkelruter Luftkvalitet Grunnfrurensing

16 Byplanen Kmmunedelplan fr Lillehammer by Presentasjn av Byplanen Kmmunedelplan fr Lillehammer by Innhld frmål Fkusmråder g Kunnskapsgrunnlaget Smakebiter fra analysene. «BO i ARBEIDE i HANDLE i g OPPLEVE BYEN»

17 Byplanen Kmmunedelplan fr Lillehammer by Frmål med planen Byplanen skal: definere byplitikken definere arealbruken gi frutsigbarhet, fleksibilitet g effektivitet i videre planlegging g utvikling av bymrådet gi rammer g føringer fr gjennmføring av byplitikken, detaljplanlegging g byggesaksbehandling

18 Byplanen Kmmunedelplan fr Lillehammer by Målene fr byutvikling i Lillehammer er: Et attraktivt reginsenter fr innbyggere, turister g næringsliv En aktiv g levende by med attraktive bliger g arbeidsplasser, handel g kultur En bærekraftig utvikling hvr byakser, grønne lunger g attraktive byrm binder byen sammen g gir tilgjengelighet, gde pplevelser g frskjønning Et bymiljø med variasjn g høy arkitektnisk kvalitet Effektive, trafikksikre g miljøvennlige transprtløsninger. En frtetting med gd bkvalitet, tilgjengelighet fr alle g en mangfldig beflkningssammensetning En frtetting der verneverdiene bevares g videreutvikles på en slik måte at nye prsjekter tilfører byen kvalitet En gd tilgjengelighet til byens blå årer elvedragene g Mjøsa En styrking av Lillehammers identitet gjennm bevaring g nyfrtlkning av histrien

19 Byplanen Kmmunedelplan fr Lillehammer by 1. Byvekst innenfra frtetting g transfrmasjn Frtettingsanalyse Bebyggelsesstruktur Byplitikken Fkusmråder g kunnskapsgrunnlag 2. Bruk g vern 3. Estetikk g arkitektur 4. Byrmmene 5. Byen sm bligmråde Kulturmiljøanalyse Bebyggelsesstruktur Arkitekturveileder Byrmsanalyse Ssi-kulturell infrastruktur Barnetråkk Friluftslivkartlegging 6. Byen sm handelsmråde Handels- g næringsanalyse Mulighetsstudier - transfrmasjn Byutvikling nrd Skysstasjnen-Strandtrget Elveparken. 7. Næring i bybebyggelsen Handels- g næringsanalyse 8. Trafikkavvikling g parkering Vegstruktur Trafikkanalyse Parkeringsutredning

20 Byvekst g frtetting Hvilke mråder skal frtettes g hvrdan frtetting med kvalitet? Hvrdan sikre gjennmføring av frtetting g transfrmasjn ptensiale g realisme? Strategi: Minst 70/60 % av bligveksten i kmmuneplanperiden skal tas gjennm frtetting i g transfrmasjn av eksisterende bebyggelse. Nye næringsvirksmheter skal innpasses i eksisterende strukturer. Handel, kntr g tjenesteyting skal pririteres i g nær byen. Kunnskapsgrunnlag Frtettingsanalyse (blig- g næringsptensial) Strt ptensiale MEN utfrdringer; endringsfaktr sannsynlighetsgrad fr frtetting (realisme) Tidsaspektet «evig tid» Områdekategrier: Transfrmasjnsmråder Vurderingsmråder Frtetting bebygde tmter Frtetting- ubebygde tmter Eksisterende prsjekter (737) Transfrmasjnsmråder utgjør ca halve ptensiale

21 Bebyggelsesstruktur (kvalitet) Kpling til mrådetyper i frtettingsanalysen, kulturmiljøanalysen g byrmsanalysen.. Områdetyper: Blkkbebyggelse (leiligheter) Knsentrert småhusbebyggelse (rekkehus, flermannsbliger) Enebligfelt/frittliggende småhusbebyggelse Enebligfelt i kvartaler Gatebebyggelse Gårdstun Eldre næringsbebyggelse Nyere næringsbebyggelse Institusjnsbebyggelse Temakart

22 Bruk g vern Hvrdan finne den gde balansen mellm bruk g vern? Hvrdan kan analysemrådet frtettes g endres samtidig sm de histriske kvalitetene g ressursene frvaltes g utvikles Hvrdan ppnå en bedre frvaltning av verneverdige bygg g bygningsmiljøer? Hvrdan utvikle nye attraktive bygningsmiljøer? Strategi: Viktige bygg g bygningsmiljøer skal bevares med særlig fkus på nyere tids kulturminner g bakgårder Sikre en langsiktig frvaltning sm ikke frringer kulturminneverdiene Sikre kulturmiljøer sm bidrar til å frtelle Lillehammers histriske utvikling Synliggjøre g bevisstgjøre Mtivere til dialg g samarbeid Kunnskapsgrunnlag Kulturmiljøanalyse etter DIVE-metdikken

23 Kulturmiljøanalyse etter DIVE-metdikken Nen kulturhistriske mråder : Strgata Strtrget Skletrget Skysstasjnen Elvegata / Bryggerikvartalet Lilletrget Ullvarefabrikken med mgivelser Byens uteliv Praktvillaer byggetid mellmkrigstid Etterkrigsmdernisme Fattig g rik Mesnaelva strekket gjennm byen Kulturhuset Banken

24 Kulturmiljøer NB! mråder

25 Byrm g byliv Hvrdan kan byrmmene skal framstå sm møtesteder, være attraktive g gjøre byen levende? Hvrdan kple byrmmene sammen med den blågrønne strukturen g gater til et sammenhengende nettverk? Strategi Sikre et nettverk g et av mangfld av byrm i arealplaner Sikre tilgjengelighet g universell utfrming Definere byrmmenes innhld g aktivitetsmuligheter Grunnlag fr kmmunens arbeid med byrm i årene framver Utgangspunkt fr videre satsning styrke bylivet Mtivere til dialg g samarbeid Målretta innsats i pririterte byrm Tilrettelegge fr gde ideer (midlertidighet sm metde). Kunnskapsgrunnlag Byrmsanalyse

26 Byrmsanalysen Byrmsveven: Byavenyen gågata Landskapsakser Strandprmenaden g tverrløypa Allmenningene - elvekrridrene Parker, trg, plasser Leke- g idrettsmråder, nærmiljøanlegg Sentrum g bydelssentrene

27 Sentrum g bydelssentrene Byrmsanalysen

28 Byrmsanalysen strategier g tiltak

29 Estetikk g arkitektur Hvrdan ppnå gd estetisk utfrming g arkitektur i alle nye byggeprsjekter, i utfrming av byen byens rm g byens liv, i kmbinasjnen gammelt/nytt g fr grønne/grå strukturer g i utvikling av nye attraktive bygningsmiljøer? Strategi Definere kriterier g prinsipper fr estetikk Definere kriterier g prinsipper fr stedstilpasset/ «riktig» arkitektur Synliggjøre g bevisstgjøre Mtivere til dialg g samarbeid Utfrme en bedre frvaltning av verneverdige bygg g bygningsmiljøer Utvikle nye attraktive bygningsmiljøer Kunnskapsgrunnlag Estetiske retningslinjer Kriterier fr arkitektur «arkitektur er estetisk rganisering av praktisk virkelighet»

30 Byen sm bligmråde Hvrdan skape gde g attraktive bmiljøer? Hvrdan få sentrum til et pplevelsessted? Strategi Legge til rette fr gde g attraktive bmiljøer Legge til rette fr varierte bmiljøer g bligtyper Legge til rette fr nærhet g kvalitet på utepphldsarealer Krav til universell utfrming av både nye g eksisterende bygg, anlegg, utemråder g fellesarealer Gjøre sentrum til et pplevelsessted Høy priritet av utepphldsarealer, de små byrm, bakgårder, livet i gata, livet mellm husene Kunnskapsgrunnlag Bmiljø: «Attraktivitetsanalyse» - frtettingsanalysen, bebyggelsesstrukturanalysen, byrmsanalysen, kulturmiljøanalysen, barnetråkk, friluftslivkartlegging, ssi-kulturell infrastruktur, vegstruktur Bligbehv: Bligbehvsanalyse anslå ptensiale (frtettingsanalysen) g bligtyper (bebyggelsesstruktur). Sees i sammenheng med arealdelen

31 Byen sm handelsmråde Hvrdan skape aktivitet g attraktivitet? Strategi Legge til rette fr blig- g arbeidsplasstilbud i byen Skape et attraktivt sentrum både fr egne innbyggere g tilreisende Styring av detaljvarehandelen Kunnskapsgrunnlag Handels- g næringsanalyse Sees i sammenheng med arealdelen Byrm Parkering Nye handels-, frretning- g servicemråder

32 Næring i bybebyggelsen Hvilken type næringsvirksmhet kan kmbineres med en urban struktur? Strategi Avklare hvilke type næringsvirksmhet sm kan kmbineres med en urban struktur Differensiere næringsarealene i frhld til vlum, ikke vareslag Samle virksmheter i klynger Frtetting g transfrmasjn på dårlig utnytta arealer Frutsigbarhet fr næringsetablere Kunnskapsgrunnlag Handels- g næringsanalyse Sees i sammenheng med arealdelen

33 Trafikkavvikling g parkering Hvrdan redusere transprtbehvet? Hvrdan tilrettelegge fr en gd g effektiv trafikkavvikling? Strategi Redusere transprtbehvet gjennm frtetting g transfrmasjn Tilrettelegge fr en gd g effektiv trafikkavvikling Helhetlig strategi fr framkmmelighet fr gående g syklende g fr kllektivtrafikk Parkeringsstrategi sm deler inn i sner g differensierer mellm bligparkering, arbeidsplassparkering g allmennhetens behv. Kunnskapsgrunnlag Vegstrukturanalyse Trafikkanalyse

34 Framdrift Høring/ffentlig ettersyn: behandles plitisk i februar Min. 6 uker høring/ffentlig ettersyn Vedtak eller 2. gangs høring/ffentlig ettersyn