SKATTE. Få lavere utleieskatt BETALEREN. Betaler du 28 eller 51 prosent? Nye regler: Skatteetaten får vite mer om deg. Så dårlig har BSU blitt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SKATTE. Få lavere utleieskatt BETALEREN. Betaler du 28 eller 51 prosent? Nye regler: Skatteetaten får vite mer om deg. Så dårlig har BSU blitt"

Transkript

1 SKATTE BETALEREN Nr Betaler du 28 eller 51 prosent? Få lavere utleieskatt BOLIG Så dårlig har BSU blitt SKATTEREGLER Når er hytta fritidsbolig? SKATTEOPPGJØRET Disse avgjør klagene Nye regler: Skatteetaten får vite mer om deg

2 Vi har alltid store forventninger til programmet og blir aldri skuffet. Det er alltid oppdatert, meget brukervennlig, oversiktlig, rask tilbakemelding. Det er sjelden feil og dersom de skulle forekomme blir de hurtig rettet. Meget bra! Programmet skjemmer oss bort med sin nøyaktighet og det gjør ligningspapirer nærmest helt ferdig for oss. Vi stortrives med Total og det er derfor vi aldri har hatt tanke om å skifte årsoppgjørprogram. Kunnskap hos dem som skal hjelpe meg i en hektisk periode er avgjørende for å gi god service. Her er Mokastet Data AS best i klassen. Et uvurderlig program. Programmet er oppdatert og à jour og brukerstøtten er hurtig og god. Total bidrar til et effektivt årsoppgjør. Når det gjelder Mokastet Data AS er alle superlativer brukt opp. Seier derfor berre tusen takk og ha en fin helg! Takk for et supert program. Vi anbefaler det til andre i bransjen! Vi får alltid raskt svar når vi har behov for support. Dette gjelder ikke bare programmet, men også faglige spørsmål til ligningspapirer, årsregnskap med mer. Takk for at dere virkelig klarer å levere så tidlig i desember. Perfekt timing da jeg er i gang med å ferdigstille årsoppgjør. Total har lagt stor vekt på automatikk. Vi bruker Minihjelp -malen som arbeidsmetode i Total og da blir ingenting glemt. Mokastet Data AS overtar Sticos Årsoppgjør! Mokastet Data AS overtar rettighetene til Sticos Årsoppgjør med virkning fra 1. januar I den anledning vil vi ønske alle tidligere kunder av Sticos Årsoppgjør velkommen til Total. Vi lover å gjøre vårt beste for at også dere blir fornøyde! Benytter anledningen nok en gang til å skryte av dere. Kjempegodt program og Adm. direktør i Mokastet Data AS, Roar Mokastet supergod service! Her er alle eventualiteter tatt til grunn. Det er vanskelig å gjøre noe som blir feil. Det er bra beskrivelse hele veien og gode informasjonskapsler i saldobalansen. Notesenteret var HELT TOPP dette var BRA!!! Alle mine skal over på denne fremfor å tulle med noter ved siden av. Som tidligere bruker av ### så jeg med gru fram til nytt program med masse telefoner for å komme i gang. Men jeg må si jeg er imponert. Har kjørt igjennom et par klienter, hentet fra og levert til Altinn uten problem. Å bytte til Total Årsoppgjør er enklere enn du tror. 99% kundetilfredshet sier sitt om brukeropplevelsen... Les mer på årsoppgjør forspranget ligger i automatikken Tlf:

3 SKATTEBETALEREN NR 4 / Innhold Leder 4 Siden sist 6 Optimal pensjon 8 Selvstendig næringsdrivende kan i mye større grad enn lønnsmottakere styre hva de får i pensjon. Neste år er det for sent 14 Ordningen med særfradrag for store sykdomsutgifter fjernes helt fra Frykter færre vil klage på skatten 15 Folk vet ikke hvor ofte det er feil i skatteoppgjørene eller hvor lett det er å klage. Her er eiendomsskatten høyest Hytte eller ikke? 18 Ektefeller kan spare utleieskatt 20 Det er surt å betale 51 prosent skatt når du kunne sluppet med 28 prosent. Unngå utleiefeller 24 Utleiegevinsten kan forsvinne fort dersom du ikke har sikret deg. Skattekartet Eiendomsskatten blir stadig mer omfattende. Dette er de dyreste kommunene. Side 16 Så dårlig har BSU blitt Fikk medhold til slutt 28 Skattyter risikerte å miste millionfradrag etter å ha glemt det i selvangivelsen. Folk skjønner ikke regelen 30 En tømrer fikk momskrav på kroner etter å ha bygget hytte på dugnad sammen med resten av familien. Når er et bygg ferdig? 32 Finansdepartementet er ikke enige med Skattedirektoratet. Disse avgjør skatteklagene håndplukkede personer sitter i skatteklagenemndene. Får vite mer om deg 36 Skatteetaten nyter godt av nye regler. Skattefag: 38 Bedrifters fradragsrett for sponsing. Oss skattebetalere imellom 40 Vi svarer deg 42 Gry kommenterer 46 Så du trodde du hadde en hytte? Fordi du bruker den som det? Ikke vær for sikker. Side 18 BSU er lite verdt For 20 år siden kunne du faktisk bruke BSU-kvoten til egenkapital ved kjøp av en leilighet. Side 26

4 4 SKATTEBETALEREN NR 4 / 2012 Tall som teller Skattefritt 90 Forventet levealder for norske menn i år Forventet levealder for norske kvinner i år Antall personer som arvet mer enn 2 millioner kroner i Prognose på antall innbyggere i Oslo i Gjennomsnittlig gjeld for en norsk husholdning i 2010 KILDE: SSB Lex Skattekrim 22 ikke har skapt de store juni kom det en proposisjon som enn så lenge STIG FLESLAND overskriftene. Proposisjonen er basert på forslag fra Skatteunndragelsesutvalget som la frem sin rapport i februar Det tok dermed tre år, godt og vel, fra Skatteunndragelsesutvalgets rapport var ferdig på høring til proposisjonen var ferdig. Og selv om det har tatt lang tid å komme frem til de foreslåtte endringene i ligningsloven, vil vi tro at man i Skatteetaten er fornøyde. Frykten for skatteunndragelser i milliardklassen er nemlig stor i Norge. Så stor at man nå vil gi Skatteetaten svært vide hjemler til å avkreve både deg som privatperson og næringslivet for øvrig informasjon som er eller kan være nødvendig for å fastsette hvor mye «noen» skal betale i skatt og/ eller avgift. Denne «noen» kan være hvem som helst, og proposisjonen vil derfor gi Skatteetaten en svært innholdsrik verktøykasse når det gjelder å avsløre skatteunndragelser. Det gir derfor ikke særlig høye odds å gjette på at den hyppig omtalte Skattekrimavdelingen i Skatteetaten jublet eller i det minste smilte bredt 22. juni. I utgangspunktet er kampen mot svart økonomi en kamp vi håper blir tronet med seier. Men samtidig er det viktig å kunne balansere behovet for kontroll med kravet om personvern. I så måte er vi usikre på om den nye proposisjonen innehar den rette balansen. For å ta et eksempel. Med vide fullmakter kan vi fort havne i en situasjon der Skatteetaten samler inn store mengder såkalt «overskuddsinformasjon». Dette er for øvrig et uttrykk som er flittig brukt når man snakker om etterretning og overvåkning. I sitt høringssvar poengterte Datatilsynet at det «fremstår som nødvendig å presisere nærmere hvilke opplysninger det er tale om» å innhente nettopp for å hindre innsamlingen av for mye informasjon. Det avfeier Finansdepartementet i proposisjonen. I stedet skriver de at kontrollhjemlene bør være vide nok til å ta høyde for senere endringer i skatteog avgiftsreglene. Dessuten gjøres det et poeng av at hensynet til personvern uansett teller tyngre enn skattereglene, og derfor er det unødvendig å presisere dette i regelverket. Avgrensningen mot personvernet gjøres åpenbart best i rettssaker, ikke i loven. Finansdepartementet ser imidlertid behovet for enkelte presiseringer, men det er mer av praktisk art. En utvidet hjemmel kan nemlig by på praktiske problemer for deg og meg når vi skal oppfylle opplysningsplikten. Rett og slett at det kan ta lang tid. Det problemet skal løses ved at skatteog avgiftsmyndighetene må derfor spesifisere sin forespørsel på en slik måte at det ikke «byr på for store vanskeligheter for de opplysningspliktige å oppfylle sine plikter.» I sin høringsuttalelse skriver Skattedirektoratet at det «ikke gis eksempler på hvilke opplysninger som kan kreves, da dette vil kunne sette en standard og medføre diskusjoner om rekkevidden av bestemmelsen». En slik uttalelse setter i grunnen standarden for hva vi kan forvente oss av «Lex Skattekrim». SKATTE BETALEREN Øvre Vollgate 13 Postboks 213 Sentrum, 0103 Oslo Telefon REDAKTØR: Stig Flesland ABONNEMENT: Skattebetaleren inngår i medlem skapet i Skattebetaler foreningen. Årsabonnement for ikke-medlemmer koster 370 kroner. ANNONSER: John Larsen, Media Team Telefon: GRAFISK PRODUKSJON: Fora Medier AS Telefon: TRYKK: Kroonpress, Estland UTGIVER: Skattebetalerforeningen ISSN

5 Lukker du øynene når du betaler skatt? Vi gir deg telefonisk hjelp og alt du trenger av kunnskaper om skatt og avgifter. I tillegg påvirker vi media og myndigheter slik at skattesystemet blir mest mulig rettferdig. Vil du bli medlem? Det koster noen hundrelapper i året og kan bli den mest lønnsomme investeringen du noensinne har gjort. Meld deg inn i Skattebetalerforeningen. Skatt.no Skattebetalerforeningen Øvre Vollgate 13 - Pb 213 Sentrum Oslo - Telefon skatt.no

6 6 Skattebetaleren nr 4 / 2012 Siden sist Hvilke renter beregnes ved restskatt/skatt til gode? Lønnstakere og pensjonister får sammen med utsendelsen av selvangivelsen en oversikt over hvor mye skatt som er innbetalt samt en foreløpig skatteberegning. Her vil det fremgå om du ender opp med restskatt eller penger til gode. Husk at de fleste endringene du gjør i selvangivelsen vil påvirke skatteberegningen. Når det gjelder selvstendig næringsdrivende så får de kun opplysninger om hvor mye skatt som er innbetalt, men ingen skatteberegning siden skattemyndighetene ikke har opplysninger om selve næringsinntekten. De må således beregne skatten selv for å finne ut om de skal betale inn noe mer for å unngå en eventuell restskatt. Siden det fra og med inntektsåret 2010 er innført flere skatteoppgjør for lønnstakere og pensjonister, så er også rentebestemmelsene om rentetillegg ved restskatt og rentegodtgjørelse ved tilgodebeløp endret. Styringsrenten i Norges Bank per 1. januar det aktuelle året er utgangspunktet for både rentetillegg og rentegodtgjørelse. Denne renten skal reduseres med 28 %. For inntektsåret 2011 settes denne renten til 1,26 % (2010: 1,44 %). Nytt i år er at skatteoppgjørene ikke blir sendt ut på spesifikke datoer, men så snart selvangivelsen er ferdig behandlet. Det vil si at du kan dit skatteoppgjør i løpet av juni, juli, august eller september, senest i oktober. Restskatt Dersom du innbetaler restskatten innen 31. mai slipper du å betale renter. Dette gjelder både for lønnstakere/ pensjonister og næringsdrivende. Ved restskatt beregnes det renter fra 1. juli 2011 (15. mars 2012 for upersonlige skattytere) frem til tre uker etter at skatteoppgjøret er sendt. Husk at restskatt under 100 kroner (inkl. renter) ikke kreves inn. Penger tilgode Dersom du har penger til gode, vil det også bli beregnet renter. Ved for mye innbetalt utskrevet forskuddsskatt og forskuddstrekk innbetalt innen utgangen av inntektsåret, er rentegodtgjørelsen 1,26 prosent pro anno av det som er for mye innbetalt, beregnet fra 1. juli 2011(15. mars 2012 for upersonlige skattytere) til skatteoppgjøret blir sendt skattyter i Ved tilbakebetaling av tilleggsforskudd og utskrevet forskuddsskatt som er innbetalt i året etter inntektsåret og senest 31. mai, godtgjøres renter med 1,26 prosent pro anno fra 31. mai 2012 til skatteoppgjøret blir sendt skattyter. Økning: Frankrike planlegger å skjerper skatten på fritidsboliger eid av utlendinger. Skatteøkning for utenlandsboliger Den økonomiske krisen sydover i Europa har skapt kjøpsmuligheter for solhungrige nordmenn på jakt etter feriebolig. Men det er ikke gitt at det er gull alt som glimrer. Nå varsler nemlig flere land at skattenivået skjerpes inn, skriver Kapital som omtaler det som et «Skattesjokk i vente?» Ifølge Kapital har Frankrike annonsert skatteskjerpelser som rammer utenlandske eiere av fritidseiendommer i landet. I tillegg har Spania varslet at merverdiavgiften økes. For boligmarkedet innebærer dette at nye boliger får en merverdiavgift på 10 prosent mot 4 prosent nå. Endringen skal komme fra nyttår.

7 SKATTEBETALEREN NR 4 / Skattebetaleren.no alltid oppdatert! Velger bort revisor Mange selskaper har benyttet seg av anledningen til å droppe revisjonen av årsregnskapet etter at regjeringen åpnet for dette. Men hvilke selskaper? Det har Jon Vestrum og Håvard Gjerding-Smith, to mastergradsstudenter ved BI sett på. Funnet er blant annet presentert i bladet Revisjon og Regnskap, og her skriver de to studentene at «selskaper med anmerkninger fra revisor velger bort revisor». Det er spesielt selskaper med flere Endrer praksis I januar i år uttalte Sivilombudsmannen i en avgjørelse at det var det strafferettslige beviskravet, altså bevist utover enhver rimelig tvil, som måtte gjelde ved ileggelse av tilleggsavgift med høyere sats enn 30 prosent i merverdiavgiftssaker. Tidligere hadde ikke Skatteetaten praktisert dette. Nå varsler Skattedirektoratet at reglene vil bli endret, og at Sivilombudsmannens uttalelse vil bli lagt til grunn for praktiseringen av tilleggsavgift. Dette innebærer at det strafferettslige beviskravet gjelder ved ileggelse av tilleggsavgift der avgiftssubjektet har utvist forsett eller grov uaktsomhet (sats på 40 prosent eller 60 prosent). Skatt på rentefordel Dersom jeg tar opp et fastrentelån i min bank som per i dag er dyrere enn lån til flytende rente. Hva vil skje dersom den flytende renten stiger og blir høyere enn avtalt fastrente - skal jeg skatte av en slik fordel - (differansen mellom alminnelig rentenivå og fastrente? Såfremt det er snakk om et ordinært låneforhold, mellom deg og en bank, så skal du ikke skatte av eventuell fordel av fastrentelån kontra lån til flytende rente. (Dette i motsetning til rimelige lån i arbeidsforhold.) Bakgrunnen for dette er at slike avtaleforhold typisk ikke er påvirket av relasjonene mellom avtalepartene, slik anmerkninger i revisjonsberetningen som gjerne velger bort revisor. Nær halvparten av de undersøkte selskapene som hadde tre anmerkninger fra revisor ved sist avlagte årsrapport, hadde benyttet anledningen til å velge bort revisor. Vestrum og Gjerding-Smith skriver at det virker som om selskaper har forhold det ønsker å skjule, og derfor velger bort revisor. UTOVER ENHVER RIMELIG TVIL: Sivilombudsmann Arne Fliflet har fått Skatteetaten til å skjerpe kravene for ileggelse av tillegsavgift for mva. På bakgrunn av Sivilombudsmannens uttalelse har Skattedirektoratet foretatt enkelte endringer i retningslinjene samt gjort andre presiseringer. De nye retningslinjene er gjeldende umiddelbart. en låneavtale mellom en arbeidsgiver og arbeidstaker ofte er. Innfrir du imidlertid et fastrentelån før bindingstiden har gått ut, og det alminnelige rentenivået har sunket, så må du erstatte bankens eventuelle rentetap for resten av bindingen. Dette kalles overkurs - og denne erstatningen likestilles med gjeldsrenter for deg slik at du kan få fradrag i selvangivelsen for dette beløpet. Har imidlertid rentenivået øket (underkurs), og du får en godtgjørelse for den rentegevinst långiver oppnår ved førtidig innfrielse (underkurs), skal dette beløpet skattelegges som kapitalinntekt for deg som lånetaker. Økonomiske indikatorer 287 sider Thomas Hilmersen Hegnar Media, 2012 Aktuell bok Økonomisk værmelding Hvis du har investert penger i aksjemarkedet kjenner du til at børsene har et stort fokus på såkalte nøkkeltall. Disse nøkkeltallene, eller økonomiske indikatorene, sier noe om enten fortiden, nåtiden eller fremtiden, og det er mange som følger dem nøye. I boken «Økonomiske indikatorer» får vi en gjennomgang av 50 viktige indikatorer, sett fra et norsk ståsted, hva de betyr og hva tallene har å si for investorer. Så kan du kanskje spørre deg: Hvorfor skal jeg vite noe om dette? Forfatteren svarer selv i innledningen: «Økonomiske indikatorer ( ) kan avgjøre hvorvidt du taper eller tjener penger som investor, hvor stor bolig du vil ha råd til å kjøpe, hvordan du planlegger veksten i din private bedrift, hva slags karriere du velger kanskje til og med hvor du drar på ferie i år.» I boken gjennomgår forfatteren de forskjellige indikatorene systematisk, og viser oss hva tallene beskriver, og hvilken betydning norske sjeføkonomer legger i nøkkeltallene. I tillegg er det et eget kapittel som heter «Slik bruker du indikatorene», slik at du virkelig kan komme under huden på økonomien. Skal du så stole på alt du får servert? Igjen svarer forfatteren: «Økonomiske indikatorer er viktige, men gir ikke alltid et korrekt bilde av virkeligheten. De er skapt og offentliggjort av mennesker, og mennesker har en tendens til å mele sin egen kake.» Kanskje nettopp derfor er det viktig å kikke økonomene i kortene. I så måte er denne boken et godt bidrag.

8 8 Skattebetaleren nr 4 / 2012 Selvstendig næringsdrivende og pensjonsopptjening: Optimal pensjon Selvstendig næringsdrivende kan i mye større grad enn lønnsmottakere styre hva de får i pensjon. Pensjonsekspert Birger Myhr beskriver her hvordan denne gruppen kan komme bedre ut. Av Birger Myhr Selvstendig næringsdrivende har en spesiell situasjon i forhold til pensjon. Dette skyldes delvis at regelverket er forskjellig i forhold til vanlige lønnsmottakere, delvis også at inntjeningen av næringsvirksomheten svinger fra år til annet slik at pensjonsgrunnlaget blir langt mer varierende. Det er imidlertid ikke grunnlag for å si at næringsdrivende har dårligere forutsetninger for å få en god pensjon enn lønnsmottakere. Næringsdrivende har derimot langt større grunn for å sette seg inn i det regelverket som gjelder enn lønnsmottakere. På den måten kan de også utnytte smutthullene som finnes - samtidig som de kan unngå fallgrubene. Mangfold av muligheter Innledningsvis er det selvsagt også viktig å presisere at «selvstendig næringsdrivende» er en særdeles uensartet gruppe. Dette mangfoldet innebærer at det ikke finnes to næringsdrivende som er i samme situasjon med tanke på sparing til pensjon. Derfor er det helt umulig å gi råd som er allmenngyldige og enhver selvstendig næringsdrivende må gjøre en vurdering av sin pensjonssituasjon basert på de kriteriene som gjelder spesielt for seg. Hensikten med denne artikkelen er således ikke å gi spesifikk veiledning til hvordan man bør forholde seg pensjonsmessig, men heller å gjøre oppmerksom på en del forhold som alle næringsdrivende bør være opp-

9 Skattebetaleren nr 4 / merksom på samt å skissere en del muligheter som kan passe for noen, men ikke for andre. Uansett gjelder at valgmulighetene og potensialet for lønnsomme tilpasninger blir mindre og mindre desto nærmere man kommet det tidspunktet hvor man planlegger å slutte å jobbe. En generell anbefaling er derfor at næringsdrivende bør starte planleggingen tidligere enn lønns mottakere. Jo tidligere man tilegner seg en grunnleggende forståelse for pensjonsopptjening og utarbeider en generalplan frem mot pensjonstidspunktet, desto bedre forutsetninger vil man ha for å få en tilstrekkelig god pensjonsøkonomi til å kunne finansiere planene for perioden etter yrkesaktiv alder. Alderspensjon fra Folketrygden Alderspensjonen fra folketrygden er «grunnfjellet» i det norske pensjonssystemet og er for mange næringsdrivende den eneste pensjonsopptjeningen man har opptjent rettigheter i. Etter pensjonsreformen opptjenes disse rettighetene som en pensjonsformue. Regelverket for utbetaling er utformet slik at man selv innenfor visse begrensninger kan bestemme når utbetalingen skal skje. Desto tidligere man starter utbetalingen, desto lavere vil det årlig utbetalte beløpet bli. Alderspensjonen fra folketrygden har et betydelig element av grunnsikring, hvilket gjør at alle som har vært bosatt i Norge hele eller mesteparten av sitt liv er sikret et minstepensjons-

10 10 SKATTEBETALEREN NR 4 / FIGUR 1: Opptjening av alderspensjon frem til nå Mulig antall PP Pensjonspoeng Besteår Sluttpoengtall FIGUR 2: Opptjening av alderspensjon frem til 66 år (alternativ 1) FIGUR 3: Opptjening av alderspensjon frem til 66 år (alternativ 2) nivå. Omregnet til en pensjonsbeholdning er minstepensjonen verdt om lag 2 millioner kroner. Verdien på en pensjonsbeholdning i folketrygden basert på full opptjening og høy inntekt er godt over 5 millioner kroner. Reglene for opptjening av pensjonsrettigheter avhenger av hvilket årskull man tilhører. Dette skyldes at årskullene til og med 1953 fortsatt skal opptjene pensjonsrettigheter basert på de gamle reglene årgangen er de første som fullt ut skal omfattes av de nye reglene. Derimellom er det altså 9 årganger som vil omfattes av en gradvis innfasing, hvor opptjeningen altså delvis opptjenes etter nytt og delvis etter gammelt system. Opptjening med gammelt regelverk Personer med folketrygd opptjent etter gammelt regelverk får en pensjon bestående av grunnpensjon og tilleggspensjon (personer med lav opptjening kan få særtillegg i stedet for tilleggspensjon, men dette beskrives ikke videre her). Grunnpensjonen er avhengig av sivilstand og er derfor heller ikke spesielt interessant i sammenheng med optimering av pensjonsopptjening. Fokus er altså på tilleggspensjon. Opptjening av tilleggspensjon skjer i henhold til besteårsregelen og 40-årsregelen. Besteårsregelen sier at sluttpoengtallet skal beregnes som gjennomsnittet av de 20 beste pensjonspoengene. 40-årsregelen sier at du trenger 40 poengår for å få full opptjening. Personer med full opptjening får en pensjonsprosent i intervallet 42 prosent til 45 prosent. Tilleggspensjonen (før levealdersjustering) beregnes ved å multiplisere sluttpoengtallet med pensjonsprosenten. Effekten av å optimere pensjonsopptjening basert på gamle opptjeningsregler kan illustreres ved hjelp av følgende konkrete eksempel: En person født i 1953 har hatt høy pensjonsgivende inntekt i perioden 30 til 40 år. Man kan tenke seg at han har vært lønnsmottaker i denne perioden. Fra han var 42 år har han vært næringsdrivende med eget AS, og har tatt ut mesteparten av selskapets inntjening i form av utbytte for å redusere skatt. Frem til nå er hans opptjening som vist i Figur 1. Dersom han fortsetter å ta ut mesteparten av inntjeningen som utbytte til fylte 66 år, blir opptjeningen som vist i Figur 2. Sluttpoengtallet beregnes av de 20 beste pensjonspoengene (markert med rød farge) til 5,58 G og han har 40 år med inntekt over 1 G, altså full opptjening, som gir en pensjonsprosent på 42,9 prosent. Total verdi på hans folketrygdopptjening blir dermed på 4,1 millioner kroner. Dersom han imidlertid velger å ta ut hele inntjeningen som inntekt de siste årene, vil opptjeningen bli som vist i Figur 3. Sluttpoengtallet blir nå hele 7,28 G og totalverdien på folketrygdopptjeningen øker til over 5 millioner kroner. Ved å endre praksis på utbetaling av selskapets overskudd, vil altså nåverdien av fremtidige pensjonsutbetalinger øke med kroner. Som vi skal vise senere er økningen i skatter og avgifter i det enkelte år liten i forhold til den økte pensjonsutbetalingen. Opptjening med nytt regelverk De rye reglene for opptjening av al- VIKTIGE FORSKJELLER Selvstendig næringsdrivende er en stor gruppe med få felles kjennetegn. Når det gjelder pensjonssparing er følgende momenter spesielt relevante å se nærmere på: Fødselsår Personer født før 1955 vil få sin pensjonsopptjening i folketrygden beregnet helt eller hovedsakelig basert på gamle opptjeningsregler og må planlegge pensjonsopptjeningen på en helt annen måte enn personer som er født i 1960 eller senere Størrelsen på årlig inntjening av virksomheten Noen har en næringsvirksomhet som genererer et overskudd og dermed grunnlag for uttak av lønn som er svært høyt (gjerne langt over 12 G), mens andres virksomhet kun gir grunnlag for små utbetalinger. Desto høyere verdi på den årlige opptjeningen, desto mer fleksibilitet vil man ha til å benytte fleksibiliteten i de relevante ordningene Næringsvirksomhet på heltid eller deltid Vurdering og beregning av pensjonsopptjening må alltid utføres på grunnlag av samlede inntekter. Utfordringen for en person som har næringsvirksomheten ved siden av en deltidsstilling som lønnsmottaker vil alltid være annerledes enn for en person som driver sin næringsvirksomhet på full tid. Hele karrieren eller kun deler av karrieren En stor del av de

11 SKATTEBETALEREN NR 4 / derspensjon i folketrygden er grunnleggende forskjellig fra de gamle reglene. De nye reglene er basert på et prinsipp om innskuddsbasert alleårsopptjening. Dette innebærer at en fast del av pensjonsgivende inntekt (18,1 prosent) blir regnet som innskudd i pensjonsordningen. Inntekt over 7,1 G (for 2012: kroner) gir imidlertid ikke slik opptjening. Personer som er født etter 1963 og som har en lønnseller næringsinntekt i 2012 på kroner eller høyere, oppnår altså maksimalt opptjening på kr. Pensjonsbeholdningen i folketrygden øker dermed med dette beløpet. For selvstendig næringsdrivende er den prinsipielle forskjellen mellom gamle og nye opptjenings regler følgende: Verdien av opptjeningen beregnes utelukkende på grunnlag av verdier fra inneværende år. Inntekt over 7,1 G er aldri pensjonsgivende Alle år teller med For personer med midlere eller høyere opptjening, er pensjonen uavhengig av sivilstand Mens det i de gamle reglene var lønnsom å ha noen år med høy opptjening (inntil 12 G) og noen svært lave (men over 1 G), er det i de nye reglene gunstig å ligge tettest mulig opptil 7,1 G hvert enkelt år. næringsdrivende har vært lønnsmottakere i offentlig eller privat sektor tidligere. Art og omfang av slike perioder i tid kan ha betydelig påvirkning på hvilke valg som er pensjonsmessig gunstig fremover i tid. For noen kan det være aktuelt å avslutte næringsvirksomheten på slutten av den yrkesaktive perioden for å benytte seg av de spesielt gunstige pensjonsopptjeningsreglene for arbeidstakere i alderen 50+ som finnes både i offentlig og privat sektor. Organisering Næringsvirksomhet er normalt organisert som enkeltpersonforetak (ENK) eller aksjeselskap (AS), men det finnes også en lang rekke andre organisatoriske rammer. AS gir betydelig mer fleksibilitet i forhold til planlegging av pensjonsopptjening enn ENK. Alene eller sammen med andre Betegnelsen «selvstendig næringsdrivende» forbeholdes strengt tatt personer som driver sin virksomhet alene. I gitte situasjoner vil problemstillingene likevel bli tilsvarende selv om bedriften har flere aktive eiere, spesielt dersom disse er gift eller er i nær familie. Mulighetene for tilpasninger vil i mange henseender være større dersom foretaket har flere aktive eiere.

12 12 Skattebetaleren nr 4 / 2012 Optimalt utbytte For eiere av AS er optimal fordeling mellom inntekt og utbytte en svært relevant problemstilling, som til en viss grad har blitt neglisjert. Mange næringsdrivende har latt det kortsiktige fokuset på minimering av skatter og utgifter styre dette valget uten å ta hensyn til opptjening av pensjon. Derfor er virksomhetens overskudd i stor grad blitt utbetalt eier som utbytte. Når man skal optimere pensjonsutbetalingen må regnestykket ta hensyn til følgende faktorer: overskuddsbeskatning i selskapet, arbeidsgiveravgift, beskatning av utbytte som kapitalinntekt, beskatning av inntekt, opptjening av alderspensjon i folketrygden og fremtidig beskatning av den ekstra pensjonsopptjeningen som pensjonsinntekt. Hva som er optimalt avhenger igjen av fødselsår, altså om opptjeningen i folketrygden skjer basert på nye eller gamle regler. For personer som er født i 1963 eller senere er svaret enkelt: Inntekt inntil 7,1 G bør beskattes som lønnsinntekt, overskytende bør tas ut som utbytte. Dette fremgår av Figur 4, hvor beregningen viser hvor stor del av et overskudd på 1 million (før lønn og arbeidsgiveravgift) som bør benyttes til lønn. Dersom man ikke tar hensyn til opptjening av alderspensjon i folketrygden, vil optimum ligge på en brutto inntekt til eier lik innslagspunkt for toppskatt 1. Dersom vi derimot tar hensyn til pensjonsopptjening, forskyver optimum seg til 7,1 G. Er du født i 1953 eller tidligere er det umulig å si generelt hva som er mest lønnsomt. For personer som ikke har mulighet til å forbedre sitt sluttpoengtall (se eksempelet over), vil en pensjonsgivende inntekt utover 1 G ikke gi ytterligere pensjonsopptjening i det heletatt. I slike tilfeller bør lønnsinntekten settes lik innslagspunktet for toppskatt 1. I andre tilfeller vil en høy pensjonsgivende inntekt (opptil 12 G) gi en vesentlig økning av folketrygden. Ettersom arbeidsgiveravgiften er differensiert, vil personer i deler av landet med høy sats til en viss grad ha høyere motivasjon for å ta ut utbytte enn personer i områder med lav sats. Et annet viktig hensyn i forhold til Eks. pensjon Inkl. pensjon 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Figur 4: Optimal fordeling av lønnsinntekt og utbytte fra heleid AS, forutsatt arbeidgiveravgift 14,1% denne optimeringen, er at de fleste trygdeytelser også er knyttet opp mot størrelsen på lønnsinntekt. Dette gjelder spesielt arbeidsledighetstrygd og sykepenger samt det nye regelverket for uføretrygden som innføres fra Hensyntatt dette, vil det i mange tilfeller uansett være hensiktsmessig å ta ut 6 G (som er maksimalt beregningsgrunnlag i trygdeytelsene) som inntekt og eventuelt overskytende som utbytte. For personer tilhørende de årskullene som omfattes av den gradvise innføringen av de nye reglene må man balansere ut begge hensynene i en individuell beregning.

13 Skattebetaleren nr 4 / Den enkleste måten å gjøre dette på er at man tar en hel- eller deltidsstilling i en slik bedrift i det nødvendige antall år. For enkelte vil dette være ekstremt gunstig. Ettersom AFP i privat sektor ikke avkortes mot annen inntekt, vil dette passe for personer som ønsker å videreføre næringsvirksomheten i flere år etter fylte 62 år. Frivillig tjenestepensjon Næringsdrivende faller normalt utenfor definisjonen av selskaper som er forpliktet til å etablere tjenestepensjon for sine ansatte. De er også avskåret fra å etablere slik sparing etter ordinært regelverk. Næringsdrivende kan imidlertid etablere en frivilling tjenestepensjon som er noe mer begrenset i omfang, nemlig 4 prosent av den delen av inntekten som er mellom 1 og 12 G. En slik frivillig tjenestepensjon vil aldri være ekstremt gunstig, men kan være ekstremt ugunstig. Følgende kriterier er avgjørende: Personer født etter 1963 (og som derfor har opptjening i folketrygd etter nytt regelverk) og hvor overskuddet i næringsvirksomheten er lavere enn 7,1 G, vil tape mye på å etablere slik frivillig tjenestepensjon Desto høyere inntekt næringsvirksomheten gir, desto mer lønnsomt vil ordningen være Desto lavere pensjonsopptjening man ellers har, desto gunstigere vil ordningen være For personer som betaler formuesskatt (eller som vil komme i slik posisjon før utbetalingen starter) vil det være mer gunstig enn ellers Hva så med individuell tjenestepensjonssparing? Personer kan benytte den nye formen for skattemotivert pensjonssparing som tillater sparing av inntil kroner per år. Dette vil imidlertid aldri være lønnsomt ettersom de samme pengene delvis må beskattes to ganger. Alternativet kan derfor være å etablere en langsiktig fondsbasert sparing med ferdig beskattede penger. Mye tyder på at det over tid er lønnsomt å minimere de løpende administrasjonsog forvaltningskostnadene ved å velge passivt forvaltede fond (indeksfond) som de fleste finansinstitusjoner tilbyr. Ny AFP i privat sektor Opptjening av ny AFP i privat sektor fungerer etter tilsvarende innskuddsbaserte alleårsprinsipp som den nye folketrygden. Det innebærer at AFPbeholdningen opptjenes basert på den inntekten man har (oppad begrenset til 7,1 G) gjennom alle yrkesaktive år fram til fylte 61 år uavhengig av om man jobber i en AFP-bedrift (bedrift med tariffavtale) eller ikke. Verdien av Ny AFP er således om lag 1 million kroner for alle med «normal» lønn og karrierelengde. For å kvalifisere til Ny AFP, må man imidlertid oppfyller spesielle vilkår. Spesielt viktig i denne sammenhengen er ansiennitetsvilkåret som krever at du har en AFP-bedrift som hovedarbeidsgiver i minst 7 av de siste 9 årene før fylte 62 år. Tidligpensjon i offentlig sektor Offentlig ansatte har en svært god tidligpensjonsordning. For enkelte yrkesgrupper (leger, tannleger, advokater etc.) er det langt enklere å skifte mellom stillinger i offentlig sektor og privat sektor enn for andre yrkesgrupper. Alternativt kan man ha en deltidsstilling i offentlig sektor og kombinere dette med næringsvirksomhet. Ved å ha en deltidsstilling i offentlig sektor i perioden 50 til 62 år, vil man kvalifisere til en svært gunstig tidligpensjon. Verdien på denne er gjerne på 1,5 2 millioner kroner. Dette alternativet kan være spesielt gunstig for personer som allerede tidligere i karrieren har en del år ansettelse i offentlig sektor, slik for eksempel helsepersonell ofte har. Ettersom tidligpensjonen i offentlig sektor imidlertid skal avregnes som annen inntekt, vil denne løsningen passe best for personer som ikke ser for seg å jobbe mye etter fylte 62 år. Merk også at det er gunstigere regler for personer i KLP-regelverket enn i SPK. Det er også viktig å merke seg at hele pensjonssystemet i offentlig sektor er overmodent for endringer slik at det blir tilpasset prinsippene i pensjonsreformen. Ansettelse av egne barn i selskapet Frikortgrensen for 2012 er på knappe kroner. Dette innebærer at ungdommer fra fylte 13 år (1999-årgangen og eldre) kan tjene inntil dette beløpet uten å betale skatt. Etter pensjonsreformen starter opptjening av pensjonsrettigheter fra samme alder. Dette gjør det ekstremt gunstig for ungdommer å ha inntekt inntil dette beløpet. En inntekt på kr skal altså ikke beskattes, men i tillegg til lønnen får de altså en bonus på kroner ettersom pensjonsopptjeningen utgjør 18,1 prosent av inntekt fra første krone. Foretakets kostnader er altså begrenset til arbeidsgiveravgiften, som i de fleste deler av landet er 14,1 prosent, men mange steder lavere. Marginalskatten for slik ungdomsinntekt blir altså negativ selv om man tar hensyn til arbeidsgiveravgiften!

Aldri har det vært mer lønnsomt for ungdom å jobbe

Aldri har det vært mer lønnsomt for ungdom å jobbe Aldri har det vært mer lønnsomt for ungdom å jobbe Med de skattesatsene som er vedtatt for 2015, kan ungdom født i 2002 eller tidligere tjene over 70.00oner uten å betale skatt. Og i tillegg få en pensjonsbonus

Detaljer

Uførepensjon eller AFP?

Uførepensjon eller AFP? Revisjon: Revisjonsdato: 23. Sept. 213 Side: 1 av 7 Uførepensjon eller AFP? Om lag halvparten av alle arbeidstakere i privat sektor er ansatt i AFP-bedrifter. En betydelig andel av disse vil ved 62 årsalder

Detaljer

Redusert netto utbetalt uførepensjon

Redusert netto utbetalt uførepensjon Redusert netto utbetalt uførepensjon Ytterligere et viktig steg i pensjonsreformen ble gjennomført ved nyttår, da den nye uføretrygden tok over for den gamle uførepensjonen i folketrygden. Hovedhensikten

Detaljer

Hva blir skatten for 2015

Hva blir skatten for 2015 Hva blir skatten for 2015 OM BEREGNING AV SKATTEN Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 200 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte partnere

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret 2011?

Hva blir skatten for inntektsåret 2011? Hva blir skatten for inntektsåret 2011? Heftet gir informasjon om skatteberegningen med eksempel, skjema og tabeller for beregning av skatt og trygdeavgift Om beregning av skatten Netto for mue Enslige,

Detaljer

Hvor mye pensjon trenger jeg egentlig?

Hvor mye pensjon trenger jeg egentlig? Hvor mye pensjon trenger jeg egentlig? Dette er en gjenganger blant spørsmålene vi får og er nok oftest uttrykk for ektefølt frustrasjon over et vanskelig tema med komplisert regelverk og utilgjengelig

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret

Hva blir skatten for inntektsåret 012 012 012 012 12 Hva blir skatten for inntektsåret Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 750 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller

Detaljer

Vi snakker om kvinner og pensjon

Vi snakker om kvinner og pensjon Vi snakker om kvinner og pensjon Økonomi hvorfor er vi så lite opptatt av det? 44 prosent vil om skilsmissemønsteret forblir uendret, ha minst én skilsmisse bak seg, innen de er 60 år (kilde ssb) Folketrygdens

Detaljer

Hun taper stort på å jobbe etter 67

Hun taper stort på å jobbe etter 67 Side: 1 av 11 Hun taper stort på å jobbe etter 67 Hovedoppslaget i Aftenposten tidligere i uken var at Offentlige ansatte taper pensjonsrettigheter ved å bli værende i jobb etter fylte 67 år. Vi deler

Detaljer

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Pensjonsordbok Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Alleårsregel Grunnlaget for opptjening av pensjon i ny folketrygd. All inntekt opp til 7,1 G (grunnbeløp) i året skal gi høyere pensjon. Gjelder inntekt

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret

Hva blir skatten for inntektsåret Hva blir skatten for inntektsåret 2013 Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 870 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden er vedtatt. Det får betydning for oss alle. Hva innebærer

Detaljer

Skatteetaten. Hva blir skatten for inntektsåret

Skatteetaten. Hva blir skatten for inntektsåret Skatteetaten Hva blir skatten for inntektsåret 2014 Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 000 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat.

Detaljer

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre ALDERSPENSJON 2011 Beate Fahre 0 Hovedpunkter ny alderspensjon Allårsregel ikke de 20 beste år som i dag Fleksibel pensjonsalder fra 62 år Må minst få garantipensjon (minstepensjon) 2G ved 67 år Innskuddsordning

Detaljer

Du kan tape mye på å starte uttak av alderspensjon tidlig

Du kan tape mye på å starte uttak av alderspensjon tidlig Side: 1 av 5 Du kan tape mye på å starte uttak av alderspensjon tidlig Det er blitt skapt et inntrykk av at det generelt er fornuftig å starte utbetaling av folketrygd fra 62 år selv om man planlegger

Detaljer

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2015 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 8 Alderspensjon

Detaljer

NOTAT Ansvarlig advokat

NOTAT Ansvarlig advokat NOTAT Ansvarlig advokat Jon Vinje TIL TEKNA DATO 15. juli 2005 EMNE VEDR SKATTEREFORMEN VÅR REF. - 1. Innlending Fra 1. januar 2006 innføres det nye regler for beskatning av personlige aksjonærer (aksjonærmodellen),

Detaljer

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig Offentlig pensjon Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014 Endre Lien, advokatfullmektig Innhold Presentasjonen består av følgende deler: Innledning Folketrygden Offentlig tjenestepensjon (TPO)

Detaljer

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2013/2014 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 7 Alderspensjon

Detaljer

RF Hva blir skatten for 2016

RF Hva blir skatten for 2016 RF 2014 Hva blir skatten for 2016 OM BEREGNING AV SKATTEN Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 400 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden 2. opplag januar 2011 Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? 1. januar 2011 ble det innført nye regler for alderspensjon fra folketrygden.

Detaljer

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Side: 1 av 8 Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Den varige uføreytelsen i folketrygden er vedtatt endret fra 2015. Den nye ytelsen («uføretrygd») er på alle måter forskjellig fra dagens

Detaljer

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Pensjonsreformen og AFP Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Norkorns fagdag 31. mars 2011 Ny folketrygd innført 1.1.2011 Den største og viktigst omlegging av det norske pensjonssystemet

Detaljer

FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF)

FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF) FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF) Orientering Oslo militære samfund Rådhusgata 2, Oslo (Samlokalisert med VPV/FPT) 28.januar 2013 Oblt (P) Karl O Bogevold 1 FORSVARETS SENIORFORBUND Forsvarets Pensjonistforbund

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Agenda Det norske pensjonssystemet og reformen fra 2011 Folketrygden -

Detaljer

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon Pensjon,. og reform Tirsdag 1. Mars 2011 Geir Sæther, Danica Pensjon 2 Bakgrunn: Alderssammensetning i den norske befolkningen Antall personer over 67 år øker fra dagens 13% til 22% i 2050. Antall unge

Detaljer

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle Utdanningsforbundet Bergen, 23.02.2011 Unio står på sitt verdivalg Unio valgte trygg og

Detaljer

31. januar - 7. februar 2015. NAV Pensjon Informasjonsmøter Thailand

31. januar - 7. februar 2015. NAV Pensjon Informasjonsmøter Thailand 31. januar - 7. februar 2015 NAV Pensjon Informasjonsmøter Thailand Agenda Opptjeningsregler for alderspensjon Kombinasjoner av uføretrygd og alderspensjon Forsørgingstillegg Gjenlevende- og barnepensjon

Detaljer

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Torunn Jakobsen Langlo, 1.3.11 www.danica.no Agenda Ny alderspensjon i folketrygden Ny alderspensjon i NAV Tilpasning av tjenestepensjonene 2

Detaljer

Informasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014. Mentor Ajour. Skattesatser for 2014. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014.

Informasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014. Mentor Ajour. Skattesatser for 2014. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014. Informasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014 Mentor Ajour Skattesatser for 2014 Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014. Skattesatsene for 2014 2013-regler Skatt på alminnelig

Detaljer

alders- Tema: Gøy å være pensjonist, men hva skal jeg leve av? Meget lavt rentenivå (både i Norge og internasjonalt) Overordnede prinsipper

alders- Tema: Gøy å være pensjonist, men hva skal jeg leve av? Meget lavt rentenivå (både i Norge og internasjonalt) Overordnede prinsipper alders- Tema: Gøy å være pensjonist, men hva skal jeg leve av? 5.mars 2015 Hva sparer vi i til alderdommen? Hvordan er pensjonsdelen bygget opp? Litt om gamle og nye produkter Kilder til kunnskap om pensjon

Detaljer

Seniorplanlegging i bedrifter i privat sektor

Seniorplanlegging i bedrifter i privat sektor Revisjon: Revisjonsdato: 9. Mar 212 Side: 1 av 8 Seniorplanlegging i bedrifter i privat sektor Pensjonsreformen har medført ekstra fleksibilitet både i forhold til opptjening og uttak av pensjon. I privat

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere Om skatt, skattekort og selvangivelse

Informasjon til utenlandske arbeidstakere Om skatt, skattekort og selvangivelse Informasjon til utenlandske arbeidstakere Om skatt, skattekort og selvangivelse skatteetaten.no Denne brosjyren er ment for deg som arbeider i Norge for norsk arbeidsgiver. Her finner du opplysninger som

Detaljer

HØRINGSNOTAT Forslag til midlertidig løsning for beregning av gjenlevendefordeler til ny alderspensjon (folketrygdens kapittel 20)

HØRINGSNOTAT Forslag til midlertidig løsning for beregning av gjenlevendefordeler til ny alderspensjon (folketrygdens kapittel 20) Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT Forslag til midlertidig løsning for beregning av gjenlevendefordeler til ny alderspensjon (folketrygdens kapittel 20) Utsendt: 18. desember 2014 Høringsfrist:

Detaljer

Vedlagt oversendes vår høringsuttalelse til pensjonskommisjonens innstilling til ny pensjonsordnong for folketrygden,

Vedlagt oversendes vår høringsuttalelse til pensjonskommisjonens innstilling til ny pensjonsordnong for folketrygden, Vedlagt oversendes vår høringsuttalelse til pensjonskommisjonens innstilling til ny pensjonsordnong for folketrygden, Vennlig hilsen Per Sørensen Leder Arendal Høyre Tel: 37033808 Mob: 92032760 Mail: pso@flosta.com

Detaljer

Selvangivelse 2011 0001 for lønnstakere og pensjonister mv.

Selvangivelse 2011 0001 for lønnstakere og pensjonister mv. Skatteetaten Postboks 4305, 8608 Mo i Rana Opprinnelig SA Selvangivelse 2011 0001 for lønnstakere og pensjonister mv. Ved den foreløpige skatteberegningen legges automatisk den gunstigste ligningsmåten

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om pensjon - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Pensjon Offentlig tjenestepensjon versus private pensjoner Dette er et ti minutters kurs om et vanskelig tema.

Detaljer

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen.

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen. Skattedirektoratet meldinger SKD 5/03, 31. januar 2003 Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan Mayen i

Detaljer

Kvinner og pensjon. Sandnessjøen 25. november 2015. Kristin Ludvigsen, bedriftsrådgiver

Kvinner og pensjon. Sandnessjøen 25. november 2015. Kristin Ludvigsen, bedriftsrådgiver Kvinner og pensjon Sandnessjøen 25. november 2015 Kristin Ludvigsen, bedriftsrådgiver 2 3 Bli en pensjonsvinner 4 Kunnskap om pensjonssystemet Kjennskap til egen pensjon Avstemme drømmer og muligheter

Detaljer

PENSJON OFFENTLIG ANSATTE

PENSJON OFFENTLIG ANSATTE PENSJON OFFENTLIG ANSATTE Benedicte Hammersland Tema 1. Pensjonsreformen hva er nytt? 1.1 Folketrygd 1.2 Offentlig tjenestepensjon og AFP 2. Alderspensjon fra 010111 2.1 Årskullene 1943-1953 2.1.1 Folketrygd

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon

Offentlig tjenestepensjon Offentlig tjenestepensjon OFFENTLIG TJENESTEPENSJON... 1 1. HVA ER OFFENTLIG PENSJON?... 1 2. FOLKETRYGD OG TJENESTEPENSJON... 1 3. HVEM HAR RETT TIL PENSJON?... 2 4. HVILKE PENSJONSYTELSER KAN JEG FÅ

Detaljer

3. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

3. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 27 Arild Langseth og Gunnar Claus 3. I dette kapittelet presenteres inntekts- og skattestatistikk for næringsvirksomhet, det vil si personlig næringsdrivende og etterskuddspliktige.

Detaljer

3. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

3. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 25 Inntekt og skatt for svirksomhet Arild Langseth og Gunnar Claus 3. Inntekt og skatt for svirksomhet I dette kapittelet presenteres inntekts- og skattestatistikk for svirksomhet,

Detaljer

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 21 Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Sigrun Kristoffersen 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Skattereformen i 1992 medførte blant annet at skattesatsene ble senket

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013

Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013 Møre og Romsdal Fylkeskommune Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013 Folketrygd / Offentlig tjenestepensjon /AFP Lønn eller pensjon eller begge deler? Hvordan kombinere

Detaljer

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom 1 Hovedhensikten med folketrygdreformen: Vi skal stå lenger

Detaljer

Mentor Ajour. Skattesatser for 2013. Informasjon til PwCs klienter Nr 2, januar 2013. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2013.

Mentor Ajour. Skattesatser for 2013. Informasjon til PwCs klienter Nr 2, januar 2013. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2013. Informasjon til PwCs klienter Nr 2, januar 2013 Mentor Ajour Skattesatser for 2013 Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2013. 2013 MentorAjour 2 1 Skattesatsene for 2013 2012-regler

Detaljer

INDUSTRI ENERGI. Forum - IE Tema: Pensjon 13:00 15:00/16:00. Arnt Dietel Regionansvarlig LO SpareBank 1 SR-Bank

INDUSTRI ENERGI. Forum - IE Tema: Pensjon 13:00 15:00/16:00. Arnt Dietel Regionansvarlig LO SpareBank 1 SR-Bank INDUSTRI ENERGI Forum - IE Tema: Pensjon 13:00 15:00/16:00 Arnt Dietel Regionansvarlig LO SpareBank 1 SR-Bank Bakgrunn i korte trekk 2005-2007 privat sparing og investering for formuende i Bergensregionen

Detaljer

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen.

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen. Skattedirektoratet meldinger SKD 2/04, 31. januar 2004 Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan Mayen i

Detaljer

Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten

Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten Notat 2:2010 Stein Stugu Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten Om notatet: Norsk Post- og kommunikasjonsforbund (Postkom)

Detaljer

Status for den norske pensjonsreformen

Status for den norske pensjonsreformen NFT 4/2007 Status for den norske pensjonsreformen av Fredrik Haugen Arbeidet med reform av det norske pensjonssystemet begynte i 2001. Gjennom to omfattende forlik om pensjonsreformen i Stortinget i 2005

Detaljer

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse)

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse) Pensjonsreform 2011 Disposisjon 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011 Hvorfor pensjonsreform nå? Hovedendringer Pensjonsreformen i praksis Eksempler 2. Avtalefestet pensjon (AFP) Hovedendringer Eksempler

Detaljer

om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar

om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar Informasjonsmøte om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar Agenda Informasjonsmøte om ny alderspensjon Introduksjon Hva betyr det nye regelverket for deg? Slik beregner du din fremtidige pensjon Pensjonsprogrammet

Detaljer

Velkommen til pensjonsseminar. KLP v/frode Berge

Velkommen til pensjonsseminar. KLP v/frode Berge Velkommen til pensjonsseminar KLP v/frode Berge Det norske pensjonssystemet Individuelle dekninger Kollektive pensjonsordninger (KLP/FKP/SPK) Folketrygden Opptjening i folketrygden født før 1954. Man sparer

Detaljer

Pensjon for offentlig ansatte

Pensjon for offentlig ansatte Pensjon for offentlig ansatte Benedicte Hammersland Disposisjon 1. Pensjonsreformen hva er nytt? 1.1 Folketrygd 1.2 Offentlig tjenestepensjon og AFP 2. Alderspensjon gjeldende regler 2.1 Årskullene 1943-1953

Detaljer

Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 1. utgave av skattekursmappen.

Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 1. utgave av skattekursmappen. Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 1. utgave av skattekursmappen. Oppdateringer/endringer er skrevet med rød skrift under det enkelte punkt. Nummereringen følger

Detaljer

FOR 2010-11-30 nr 1497: Forskrift om statstilskott etter AFP-tilskottsloven kapittel 4

FOR 2010-11-30 nr 1497: Forskrift om statstilskott etter AFP-tilskottsloven kapittel 4 FOR 2010-11-30 nr 1497: Forskrift om statstilskott etter AFP-tilskottsloven kapittel 4 DATO: FOR-2010-11-30-1497 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) AVD/DIR: Pensjonsavd. PUBLISERT: I 2010 hefte 13

Detaljer

Nyhetsbrevet omtaler forslag til endringer i skatte- og avgiftslovgivningen i statsbudsjettet for 2011.

Nyhetsbrevet omtaler forslag til endringer i skatte- og avgiftslovgivningen i statsbudsjettet for 2011. OPPDATERING SKATT OG AVGIFT STATSBUDSJETTET 2011 7. oktober 2010 Nyhetsbrevet omtaler forslag til endringer i skatte- og avgiftslovgivningen i statsbudsjettet for 2011. Oppsummert er det få vesentlige

Detaljer

TRONDHEIM KOMMUNALE PENSJONSKASSE

TRONDHEIM KOMMUNALE PENSJONSKASSE TRONDHEIM KOMMUNALE PENSJONSKASSE 1 GENERELLE OPPLYSNINGER Etternavn, fornavn SØKNAD OM AVTALEFESTET PENSJON (AFP) Fødselsnr (11 siffer) Postadresse Postnr Poststed Bokommune Telefon privat Mobiltelefon

Detaljer

SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK

SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK Dette flaket gir en oppdatering av ulike satser og beløp i viktige stønadsordninger i den norske velferdsstaten. 1. Grunnbeløpet Grunnbeløpet (G) er

Detaljer

Miniguide for. Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere. ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel

Miniguide for. Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere. ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Miniguide for Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU) Januar 2011 Utenlandske næringsdrivende Norsk

Detaljer

Konsekvenser av pensjonsreformen

Konsekvenser av pensjonsreformen Konsekvenser av pensjonsreformen SET-konferansen 2013 29. oktober 2013 Ole Christian Lien Arbeids- og velferdsdirektoratet ole.christian.lien@nav.no Agenda Fleksibiliteten i pensjonsreformen Generelt om

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Om skatt, skattekort og selvangivelse

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Om skatt, skattekort og selvangivelse Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Om skatt, skattekort og selvangivelse 2 Denne brosjyren er ment for deg som arbeider i Norge for norsk arbeidsgiver. Her finner du opplysninger som du trenger

Detaljer

Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf)

Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf) Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf) Har du spørsmål? Ring oss på 22 05 50 00 (tel:+4722050500) Pensjon fra Folketrygden (https://www.nav.no/no/person) I AIPK kan

Detaljer

Ny offentlig uførepensjon

Ny offentlig uførepensjon Notat 4:2012 Stein Stugu Ny offentlig uførepensjon Samordning med ny uføretrygd noen momenter Om notatet Notatet er skrevet etter avtale med Forsvar offentlig pensjon (FOP) for å få fram viktige momenter

Detaljer

Noe av det jeg vil komme inn på..

Noe av det jeg vil komme inn på.. Noe av det jeg vil komme inn på.. Myter, muligheter, begrensinger og utfordringer Nytt regelverk: innlåsing eller fleksibilitet? Erfaringer og trender så langt hva gjelder: Pensjonsuttak med og uten arbeid

Detaljer

Høringsnotat endringer i reglene for skattlegging av pensjonsinntekt

Høringsnotat endringer i reglene for skattlegging av pensjonsinntekt 3. mars 2010 Høringsnotat endringer i reglene for skattlegging av pensjonsinntekt Side 1 1. Innledning og sammendrag...4 2. Bakgrunn...6 2.1 Innledning...6 2.2 Fleksibel alderspensjon i folketrygden...6

Detaljer

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon?

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Arbeids- og sosialdepartementet Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Silje Aslaksen 19. april 2016 Ny statsråd 16. desember rapport 17. desember! 2 Prosessen Arbeids- og sosialministeren og partene

Detaljer

Statsbudsjettet 2015. Morgenseminar 9. oktober 2014 fagsjef Rolf Lothe

Statsbudsjettet 2015. Morgenseminar 9. oktober 2014 fagsjef Rolf Lothe Statsbudsjettet 2015 Morgenseminar 9. oktober 2014 fagsjef Rolf Lothe Satser, innslagspunkter og fradrag Satser 2015 - formue Forslag økt fribeløp, redusert sats: Enslige: fra 1 million kroner til 1,2

Detaljer

Hvem har tjent på besteårsregelen?

Hvem har tjent på besteårsregelen? Hvem har tjent på besteårsregelen? Av: Espen Halland Dahl Sammendrag En analyse av det første kullet som har hatt mulighet til full opptjening til alderspensjon, viser at menn har hatt størst fordel av

Detaljer

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe. Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe. Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP Pensjonsreformen Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP 2 3 Alderspensjon fra folketrygden Opptjeningsregler 1963 eller senere

Detaljer

Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon

Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon Innledning Forsvar offentlig pensjon Oslo 12/2 2013 Stein Stugu Pensjon ved forkjellig uttaksalder (Stein, født 1953, pensjonsgrunnlag ca. 540 000, pensjon hvert

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING

GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING GOL07 (v15) OPPGAVE A 1) Leieinntekter tomannsbolig: Forutsatt lik leieverdi pr. kvm så blir leieinntekten skattepliktig når eier benytter mindre enn halve leieverdien selv

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard

Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard 1 Agenda Folketrygden Alderspensjon Statens pensjonskasse AFP Alderspensjon Uførepensjon Etterlattepensjon Valgmuligheter 2 1 Pensjon Alderspensjon i

Detaljer

Endret skattlegging av pensjonister. Forsvar offentlig pensjon, 10. mai 2010 Jan Mønnesland

Endret skattlegging av pensjonister. Forsvar offentlig pensjon, 10. mai 2010 Jan Mønnesland Endret skattlegging av pensjonister Forsvar offentlig pensjon, 10. mai 2010 Jan Mønnesland Høringsnotat Finansdepartementet 3. mars Høringsfrist 3. mai endret skattebegrensningsregel for pensjonister økt

Detaljer

Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere. Miniguide for. ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel

Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere. Miniguide for. ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Miniguide for Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU) MARS 2010 Utenlandske næringsdrivende Norsk

Detaljer

Utenlandske næringsdrivende, arbeidstakere og deres oppdragsgivere ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel

Utenlandske næringsdrivende, arbeidstakere og deres oppdragsgivere ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Skatteetaten Miniguide for Utenlandske næringsdrivende, arbeidstakere og deres oppdragsgivere ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU) 1 Utenlandske

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Om skatt, skattekort og selvangivelse

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Om skatt, skattekort og selvangivelse Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Om skatt, skattekort og selvangivelse Denne brosjyren er ment for deg som arbeider i Norge for norsk arbeidsgiver. Her finner du opplysninger som du trenger når

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Om skatt, skattekort og selvangivelse

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Om skatt, skattekort og selvangivelse Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Om skatt, skattekort og selvangivelse Denne brosjyren er ment for deg som arbeider i Norge for norsk arbeidsgiver. Her finner du opplysninger som du trenger når

Detaljer

Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor

Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor 1 Innledning Forsvarets pensjonistforbund (FPF) viser til høringsnotat av 20. november 2009. Med bakgrunn i Stortingets pensjonsforlik

Detaljer

Pensjon for dummies og smarties

Pensjon for dummies og smarties Pensjon for dummies og smarties John Torsvik, leder Utdanningsforbundet Hordaland 1S Pensjonsvilkårene er en viktig del av medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. De viktigste elementene er: ( Folketrygdens

Detaljer

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan fortsette å jobbe. Lov om folketrygd AFP Tjenestepensjoner.

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan fortsette å jobbe. Lov om folketrygd AFP Tjenestepensjoner. Pensjonsreformen Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan fortsette å jobbe Lov om folketrygd AFP Tjenestepensjoner Uføretrygd 2 3 Alderspensjon fra folketrygden Opptjening av alderspensjon

Detaljer

08.10.2015. Statsbudsjettet 2016. Morgenseminar 8. oktober 2015 Advokat Jan Bangen. Satser, innslagspunkter og fradrag

08.10.2015. Statsbudsjettet 2016. Morgenseminar 8. oktober 2015 Advokat Jan Bangen. Satser, innslagspunkter og fradrag Statsbudsjettet 2016 Morgenseminar 8. oktober 2015 Advokat Jan Bangen Satser, innslagspunkter og fradrag 1 Satser 2016 - formue Forslag økt fribeløp, redusert sats: Enslige: fra 1,2 millioner kroner til

Detaljer

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012 Uførepensjon Hvordan sikre like gode uføreordninger som i dag? viktige momenter. Hvordan forsvare gode ytelsesordninger hvorfor er det press på ordningene? Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Detaljer

Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen

Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen 28. August 2014 Spesialrådgiver Kjell Morten Aune 1 Innhold Pensjonsbildet Ny og gammel folketrygd Modellen for

Detaljer

Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 2. utgave av skattekursmappen.

Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 2. utgave av skattekursmappen. Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 2. utgave av skattekursmappen. Oppdateringer/endringer er skrevet med rød skrift under det enkelte punkt. Nummereringen følger

Detaljer

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 13/12 USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER 1. Pensjonssystemet for ansatte i privat sektor 2. Mer om fripoliser 3. Vanskelig framtid for

Detaljer

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 AFP og tjenestepensjon Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 Agenda Nytt regelverk i folketrygden Alderspensjon Pensjonsordningen i SPK / kommunal sektor (KLP) Alderspensjon Avtalefestet pensjon

Detaljer

Pensjon. Næringsforeningen Kristiansand. 8.9.2015 Per Kristian Sørgaard Lars I Eng

Pensjon. Næringsforeningen Kristiansand. 8.9.2015 Per Kristian Sørgaard Lars I Eng Pensjon Næringsforeningen Kristiansand 8.9.2015 Per Kristian Sørgaard Lars I Eng Godt forberedt?? Egen sparing Lønn i dag Sykepenger Uførepensjon Tjenestepensjon Folketrygd Frisk Syk Syk Død 62 år - alderspensjon

Detaljer

GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012)

GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2013 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de

Detaljer

Agenda. Status KLP. Innmeldingsregler og permisjon. Rettigheter. Pensjonsreformen seniorpolitikk. Min Side Pensjon. Skade Privat.

Agenda. Status KLP. Innmeldingsregler og permisjon. Rettigheter. Pensjonsreformen seniorpolitikk. Min Side Pensjon. Skade Privat. Agenda Status KLP Innmeldingsregler og permisjon Rettigheter Pensjonsreformen seniorpolitikk Min Side Pensjon Skade Privat Lån Ungdomspresentasjon? Fakta om KLP KLP ble etablert i 1949 med formål å tilby

Detaljer

Om skatt, skattekort og selvangivelse

Om skatt, skattekort og selvangivelse Informasjon til utenlandske arbeidstakere Om skatt, skattekort og selvangivelse skatteetaten.no Denne brosjyren er ment for deg som arbeider i Norge for norsk arbeidsgiver. Her finner du opplysninger som

Detaljer

Lovvedtak 30. (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011)

Lovvedtak 30. (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011) Lovvedtak 30 (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011) I Stortingets møte 12. desember 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet

Arbeids- og sosialdepartementet Arbeids- og sosialdepartementet Utkast til forskrift om samordning av alderspensjon før 67 år og enke- og enkemannspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning med uføretrygd fra folketrygden overgangsregler

Detaljer

STATSBUDSJETTET. Forslag til statsbudsjett 2016 og skattereform. Oktober 2015

STATSBUDSJETTET. Forslag til statsbudsjett 2016 og skattereform. Oktober 2015 Oktober 2015 STATSBUDSJETTET Forslag til statsbudsjett 2016 og skattereform Regjeringen Solberg la i dag frem forslag til Statsbudsjett for 2016 og Skattemeldingen Bedre skatt En skattereform for omstilling

Detaljer

Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet

Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet Saksnr. 07/1389 05.04.2013 Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet Innhold 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Gjeldende rett... 4 3.1 Skattytere

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 214 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 12.3.215. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Innspill til behandlingen av Prop. 199 L «Ny tjenestepensjonslov»

Innspill til behandlingen av Prop. 199 L «Ny tjenestepensjonslov» Stortingets Finanskomite finans@stortinget.no Vår ref. TT/207.04 Dato: 26. november 2013 Innspill til behandlingen av Prop. 199 L «Ny tjenestepensjonslov» Vi er kjent med at Stortingets Finanskomite skal

Detaljer