Ny fleksibel alderspensjon. Hva betyr det for deg? Informasjon og råd fra Nordea

Transkript

1 Ny fleksibel alderspensjon Hva betyr det for deg? Informasjon og råd fra Nordea

2 RADGIVNING 2 Nytt pensjonssystem øker behovet for personlig rådgivning Når du blir pensjonist skal du leve av pensjonen din, noe som betyr at inntekten din blir redusert. Hvor mye du får avhenger av mange faktorer. Det er tre viktige pilarer i det norske pensjonssystemet: Folketrygd Tjenestepensjon Egen sparing Deler av pensjonsreformen ble innført 1. januar Likevel var det 1. januar 2011 de største endringene trådte i kraft. Pensjonsreformen berører alle nåværende og fremtidige pensjonister, men får størst betydning for personer født i 1963 og senere. Det legges opp til at vi skal arbeide lenger før vi tar ut pensjon, men samtidig åpnes det for å ta ut pensjon allerede fra fylte 62 år. Å pensjonere seg tidlig vil derimot koste ekstra fordi pensjonsmidlene vil måtte strekkes over flere år. Derfor vil ikke alle kunne gripe denne muligheten umiddelbart. Så selv om valgfriheten blir større betyr det også at hver enkelt må sette seg inn i muligheter og konsekvenser valgene vil få. Spørsmål som vil dukke opp er for eksempel: Hvor lenge må jeg jobbe og hva blir pensjonen min hvis jeg tar ut pensjon før 67 år? Kan jeg jobbe ved siden av? Hvor mye blir min pensjon og hvordan kan jeg best spare til den? Jo tidligere du begynner å tenke på dette, jo lettere blir det å planlegge for den ideelle pensjonisttilværelsen. G nevnes ved flere anledninger i dette temaheftet. G er et uttrykk for grunnbeløpet i folketrygden og benyttes for å beregne norske pensjonsytelser. Grunnbeløpet reguleres årlig med virkning fra 1. mai. 1 G pr. mai 2010 = kroner.

3 berører alle nåværende og fremtidige pensjonister Pensjonsreformen Søk rådgivning I dette heftet finner du svar på en rekke spørsmål om den nye pensjonen i folketrygden, hva den betyr for din privatøkonomi, pensjon og sparing. Du vil også kunne lese om de ulike tjenestepensjonsordningene, og om den omfattende pensjonsrådgivingen vi kan tilby i Nordea.

4 Hvorfor er det viktig å komme i gang med pensjonssparing? Vi lever lenger, vi drømmer om en tidlig og aktiv pensjonstilværelse, levestandarden og lønningene øker. Samtidig kan vi ikke lenger forvente Vi er vant til høy levestandard Mange av fremtidens pensjonister er vant til høye lønninger og høy levestandard. Men den fremtidige pensjonen fra folketrygden er begrenset. Jo høyere inntekt du har, jo mer må du regne med å sette av selv for å kompensere for lavere opptjening. ENSJON at folketrygden vil yte pensjon på samme måte som tidligere, og at foreldre vil etterlate seg arv eller nedbetalte boliger. Det er mange grunner til at du ikke bør utsette pensjonssparingen. Vi ønsker å slutte å jobbe tidlig De siste årene har vi sett at mange ønsker å pensjonere seg tidligere enn ordinær pensjonsalder på 67 år. Samtidig lever vi lenger. Eksempelvis forventes det at en mann på 30 år i dag blir 77 år gammel. Hans bestefar (født i 1930) ble mest sannsynlig bare 69 år gammel. Hvis 30-åringen pensjoneres som 62-åring, vil han være pensjonist i 15 år mot bestefars magre 2 år*). Med den nye ordningen vil pensjonen fordeles over antall år som det forventes at vi lever fra det tidspunktet vi tar ut pensjonen. Med stadig færre yrkesaktive pr. pensjonist samtidig som vi lever lenger, blir vi nødt til å legge mer til side selv. Vi drømmer om å reise De fleste av oss drømmer om en aktiv pensjonstilværelse og økonomisk frihet. Mange drømmer om eksotiske reisemål med høy standard og flere utflukter i løpet av et år. Skal det bli mer enn bare drømmer må du også ha økonomi til å realisere dem. Eiendom er kanskje ikke nok Nordmenn har tradisjonelt spart i eiendom og tenker på dette som en sikkerhet for fremtiden. Men når man etter hvert kanskje ønsker å flytte til en mindre, moderne og lettstelt leilighet kan denne være vel så dyr som en enebolig. Da er det lurt å ha oppsparte midler som kan brukes til å realisere boligdrømmen. Den store arven kan utebli Mange yngre forventer kanskje å arve penger og er derfor ikke så opptatt av sparing. Men det viser seg at flere og flere blant dagens godt voksne velger forbruk fremfor å nedbetale boliglån. Dessuten vil en eventuell arv kunne komme på et mye senere tidspunkt fordi vi stadig lever lenger. Dermed er det trolig mange yngre som feilbudsjetterer dersom de legger inn en solid arv i de *) Kilde: SSB

5 aller fleste av oss drømmer om aktiv pensjonstilværelse og økonomisk frihet De økonomiske fremtidsplanene, fremfor å spare selv. Kvinner jobber ofte deltid det betyr mindre pensjon Kvinner er på mange måter mer utsatt enn menn når det gjelder fremtidig pensjon. De tar høyere utdannelse og er mer yrkesaktive enn før, men velger fremdeles typiske kvinneyrker. Mange ønsker også å jobbe deltid eller i redusert stilling, noe som gir mindre pensjon. Størrelsen på alderspensjonen fra folketrygden avhenger nemlig bl.a. av inntekt og hvor mange år du har vært i arbeid. Det er flere måter å innhente tapt pensjon på, ved f. eks. å jobbe ved siden av studiene eller jobbe lenger enn 67 år. Dette er kanskje ikke like lett å planlegge for alle. Derfor kan det være lurt å starte en spareavtale så tidlig som mulig. 5

6 ORBRUKERØKONOMI Nordmenn ønsker å pensjonere seg tidlig - men få har økonomisk oversikt Av Christine Warloe, forbrukerøkonom i Nordea Nordeas forbrukerøkonom Christine Warloe er svært engasjert i nordmenns kunnskap og interesse for pensjon. Med god hjelp av en undersøkelse utført for Nordea våren 2010, har hun fått et godt bilde av vår kunnskap og holdninger til pensjon. Hennes erfaring er at så mange som fire av fem ønsker å pensjonere seg før fylte 68 år. Annenhver nordmann ønsker å pensjonere seg før fylte 65 år og én av fem ønsker å pensjonere seg før 62 år. Paradokset er at veldig få har oversikt over de økonomiske konsekvensene av å pensjonere seg tidlig. Tre av fire kjenner ikke til endringene i det nye pensjonssystemet, fire av fem kjenner ikke til hva de får i pensjon fra folketrygden, og syv av ni vet ikke hva de får fra arbeidsgiver, forteller hun. Hun ser tendenser til at vi blir mer opptatt av pensjon med alderen, men at kunnskapen allikevel er liten. Ved å være kunnskapsløs på dette området kan du tape mye penger som du kunne hatt 6

7 gjelder å planlegge i god tid, slik at du har økonomi til å realisere drømmene dine Det glede av som pensjonist. For det er faktisk du selv som har innflytelse på hvor stor pensjonen din vil bli, sier hun. Vi starter sparing for sent Mange av oss vet ikke hvordan inntekten blir den dagen vi slutter å jobbe, og vi planlegger heller ikke pensjonisttilværelsen. Til tross for dette ønsker vi å gå av tidlig, vi drømmer om å reise, ha mer tid til fritidsinteresser, være sammen med familie og venner, være frisk og flytte utenlands. Kun to prosent av åringene sier at de har begynt å tenke på den økonomiske fremtiden som pensjonist, forteller hun. Hun ser at de aller fleste venter helt til de har passert 50 år med å få oversikt og planlegge pensjonisttilværelsen. For mange kan det være for sent. Det gjelder å planlegge i god tid, slik at du har økonomi til å realisere drømmene dine, oppfordrer hun. Hun tror mange har en forestilling om at pensjon er komplisert, dessuten tenker mange unge at det er så lenge til. - Det er ikke så komplisert som mange tror og det vil helt klart lønne seg å vite i korte trekk hvordan staten og arbeidsgiver sparer opp pensjon for deg, samtidig som du tar ansvar for å spare selv, sier hun. 7

8 Ny alderspensjon gir alle et større ansvar for egen pensjonssparing PENSJON 8 Pensjonsreformen endrer hele det norske pensjonssystemet. Deler av reformen ble innført 1. januar 2010, likevel var det først 1. januar 2011 de store endringene trådte i kraft. Det skal lønne seg å stå i arbeid Det bærende prinsippet i pensjonsreformen er at det skal lønne seg å stå i arbeid både ved at pensjonsutbetalingene blir høyere jo lenger man venter med å ta ut pensjon, og ved at man kan kombinere jobb og pensjon. Endringene vil ha konsekvenser for alle folketrygdens ytelser, samt tjenestepensjonsordningene og avtalefestet pensjon (AFP). På de neste sidene kan du lese om hva endringene innebærer for deg.

9 Folketrygden den første pilaren i pensjonssystemet Pensjonsreformen har ført til nye regler for alderspensjonen i folketrygden. Fra 1. januar 2011 gjelder følgende regler for alle: Det innføres fleksibel pensjonsalder for alle fra 62 år. Men for å kunne gå av som 62-åring må du ha opptjent pensjon som går over garantipensjonsnivået, dvs. at du må være over minstepensjon i det gamle systemet. Det skal lønne seg å jobbe lenger. Alderspensjonen din blir høyere jo lenger du jobber. Tilsvarende blir den lavere dersom du velger å ta ut pensjonen tidlig. Det blir mulig å ta ut pensjon samtidig som du jobber ved siden av. Levealderjustering Det innføres levealderjustering. Dvs. at pensjonen justeres i forhold til forventet levealder i befolkningen når man tar ut alderspensjonen. Dette uttrykkes gjennom et delingstall satt av NAV fra det året man fyller 61 år, og frem til man fyller 75 år. Det settes ett delingstall for hvert årskull. Ettersom forventet levealder i befolkningen øker, må derfor framtidige pensjonister jobbe lenger enn de som går av med pensjon i dag, for å få utbetalt like mye i pensjon. Du får mer i pensjon jo lenger du jobber Eksempelet viser en person som er født i 1963 og som har hatt en årlig inntekt på kr (6 G). Ved alder 67 år har personen jobbet i 40 år. Kilde nav.no Uttaksalder 62 år 65 år 67 år 70 år Pensjonsbeholdning Delingstall 19,90 17,45 15,83 13,42 Årlig pensjon

10 FOLKETRYGD Det er nye opptjeningsregler for alderspensjon i folketrygden Her har vi tre eksempler som viser hvordan opptjeningsreglene vil påvirke de ulike aldersgruppene. For Per gjelder kun de gamle opptjeningsreglene, Karis pensjon blir beregnet etter både ny og gammel folketrygd, mens Jens kun har opptjening etter de nye reglene. Per Per er født før For han og alle andre som er født før 1953 er det gamle opptjeningsregler som gjelder. Alderspensjonen hans består av grunnpensjon og tilleggspensjon. Størrelsen på grunnpensjonen er avhengig av om du er gift, samboer eller enslig, og antall år du har bodd i Norge etter fylte 16 år. Tilleggspensjonen er avhengig av antall år du har jobbet og hvilket lønnsnivå du har hatt. For hvert år du er i jobb med inntekt opptjener du pensjonspoeng frem til du fyller 75 år. For å oppnå full tilleggspensjon må du ha 40 år med poeng (40 år med inntekt over 1 G). Kun de 20 beste årene av disse 40 teller. Dvs. at du kan stryke de 20 årene du har de laveste pensjonspoengene (f.eks. de årene du jobbet deltid e.l.). Dette kan være en fordel for deg som har stor variasjon i inntekt fra år til år , , , , , , ,- Lønn Antatt pensjon , , ,- Kilde: Nordea Liv

11 Kari Kari er født i Hun vil få alderspensjon etter både gamle og nye opptjeningsregler. Alle som er født mellom 1954 og 1962 får alderspensjon beregnet etter en kombinasjon av gammel og ny folketrygd. Dette betyr at du som er født i 1954 får 90 % av alderspensjonen din beregnet etter gamle regler og 10 % beregnet ut etter nye regler. Er du født i 1962 får du 10 % av pensjonen din fra gamle regler og 90 % etter nye regler. inntekten din opptil 7,1 G, til pensjonssparing. Vedrørende gamle regler vises det til eksempelet om Per på side 10. Din pensjon blir beregnet etter ny og gammel folketrygd. 10 % 50 % 90 % Nye opptjeningsregler betyr i denne sammenheng: Hvert eneste år du er i jobb teller pensjonsmessig frem til 75 år, og ikke lenger kun de 20 beste årene. Hvert år du jobber settes det av 18,1 % av Født 1954 Født 1958 Født 1962 Ny folketrygd Gammel folketrygd Jens Jens er født i For han vil opptjening av pensjonsrettigheter kun skje etter de nye reglene. For han og alle andre født etter 1963 er de viktigste punktene: Hvert eneste år du er i jobb teller pensjonsmessig frem til 75 år, og ikke lenger bare de 20 beste årene. Hvert år du jobber settes det av 18,1 % av inntekten opptil 7,1 G i pensjonsoppsparing. Dette gjelder selv om du kun jobber deltid, for eksempel ved siden av studier. For Jens betyr det at han stadig sparer opp en større pensjonskapital jo lenger han står i jobb. Velger han å ta ut pensjonen tidlig skal pensjonskapitalen deles på flere år, noe som betyr lavere årlig alderspensjon. Velger han å jobbe lenger vil han opparbeide seg en høyere pensjon som skal deles over færre år. 11

12 TJENESTEPENSJON Tjenestepensjon og avtalefestet pensjon - den andre pilaren i pensjonssystemet Pensjonsreformen fører også til endringer i tjenestepensjonene og avtalefestet pensjon. I dag er norske arbeidsgivere pålagt å ha en tjenestepensjonsordning for sine ansatte. Innholdet i disse varierer kraftig og et hovedskille går på om man jobber i offentlig eller privat sektor. Offentlig sektor Ansatte i stat og kommune er pr. i dag omfattet av en ytelsespensjon som sikrer den enkelte en total alderspensjon (folketrygd og tjenestepensjon) på 66 % av sluttlønn resten av livet. Det forutsettes at du tilfredsstiller kravene om bl.a. 30 års ansettelse i stat/ kommune. Privat sektor I privat sektor finnes det to ulike pensjonsordninger. Enten en innskuddspensjon eller en ytelsespensjon. Ytelsespensjon Dersom du er ansatt i en bedrift hvor arbeidsgiveren har en ytelsespensjon bestemmer bedriften det fremtidige pensjonsnivået for de ansatte og betaler inn en årlig premie som sikrer den avtalte alderspensjonen. Det vanligste er å velge et nivå på alderspensjonen som ligger mellom 60 % og 70 % av den ansattes lønn (maks 12 G), inkludert forventet pensjon fra folketrygden. Opptjeningstiden regnes fra ansettelse til den ansatte velger å ta ut pensjon. For å få full pensjon kreves det minst 30 års opptjeningstid. Innskuddspensjon Dersom du er ansatt i en bedrift med innskuddspensjonsordning vil det ikke være et fastsatt pensjonsnivå. Det som er fastsatt er hvor mye som skal innbetales pr. år. Det mest vanlige er at innskuddet fastsettes som en prosent av den enkeltes lønn. Innskuddspensjon er etter hvert blitt den vanligste formen for tjenestepensjon i privat sektor. I en slik pensjonsordning er det bedriften som oftest velger hvordan midlene skal investeres. Det vanlige er å plassere i aksjefond. Hvilken pensjon du faktisk oppnår når du skal gå av er avhengig av hvordan pensjonsmidlene har utviklet seg. Endringer i tjenestepensjonsordningene Stortinget har godkjent nytt regelverk for tjenestepensjonene, slik at disse blir tilpasset ny folketrygd. Nytt regelverk trådte i kraft 1. januar Endringene gjelder kun tilpasning til pensjonsalder, alderspensjonens varighet og videre opptjening. Resten av tilpasningene til ny folketrygd kommer senere. Fleksibelt uttak fra 62 år Begrepet pensjonsalder vil ikke lenger eksistere slik det gjorde tidligere. Ansatte kan starte uttak av pensjon fra folketrygden, tjenestepensjonen og AFP ved 62 år, eller man kan vente.

13 Velger du å vente med å ta ut pensjon, blir pensjonen din høyere. Utbetalingstiden for innskuddspensjon må vare til minst 77 år, og minimum i 10 år. Det vil si at dersom du ønsker å gå av ved 62 år, må pensjonen allikevel utbetales til 77 år. Delvis uttak av pensjon Det er mulig å kombinere arbeid og uttak av pensjon fra fylte 62 år. Det er også mulig å ta ut full pensjon samtidig som du fortsetter å arbeide. Du vil fremdeles tjene opp til pensjon så lenge ansettelsesforholdet varer. Gradert uttak kan kun skje dersom opptjeningen er stor nok til å gi utbetaling på minst 20 % av G pr. år. I motsetning til folketrygden kan uttaksgraden bare endres én gang før fylte 67 år, deretter én gang hver tolvte måned. Imidlertid kan man når som helst velge å øke til fullt uttak. AFP (Avtalefestet pensjon) Avtalefestet pensjon er en tilleggspensjon for deg som har fylt 62 år og som er ansatt i offentlig sektor eller i en privat bedrift med tariffavtale. F.o.m. 1. januar 2011 innføres to helt ulike AFP-ordninger avhengig av om du jobber i offentlig eller privat sektor. Offentlig sektor I offentlig sektor (stat og kommune) videreføres i all hovedsak gammel AFP. I praksis betyr dette at AFP er en ytelse til deg som går av før fylte 67 år. Velger du å gå av som 62-åring vil du altså få utbetalt AFP mellom med din arbeidsgiver hva slags ordning du har. Dersom du har en innskuddspensjon bør du sjekke hva pensjonssparingen din er investert i 62 og 67 år. Dersom du velger å stå i jobb til Hør 67 år vil du ikke ha krav på AFP. Har du inntekt ved siden av pensjonen på over kroner pr. år vil denne (både AFP og folketrygd) bli avkortet. Privat sektor For private bedrifter som har tariffavtale og er innmeldt i AFP-ordningen ble det innført ny AFP fra 1. januar AFP er nå et livslangt påslag og ikke bare en ytelse mellom 62 og 67 år. Lønn over 7,1 G teller ikke med. De oppsparte midlene blir utbetalt som pensjon fra det øyeblikket du går av. Sparebeholdningen vil dermed bli høyere jo lenger du står i jobb og tilsvarende lavere dersom du velger å gå av tidlig. Uttak av AFP kan skje fra fylte 62 år, men må tas ut sammen med alderspensjon fra folketrygden ved uttak før fylte 70 år. I privat sektor er det ingen avkortning av AFPpensjon mot evt. annen inntekt. Dermed kan du ta ut pensjonen og samtidig arbeide og tjene opp alderspensjon fra folketrygden. Sjekk med din arbeidsgiver via personalavdelingen/hr om du har AFP 13

14 EGEN PENSJONSSPARING Egen sparing - den tredje pilaren i pensjonssystemet Pensjonssparing i Nordea Det finnes et bredt spekter av sparemuligheter. Når du starter sparingen og hvordan du sparer kan ha stor betydning for din pensjon. Nordea hjelper deg både med å komme i gang og å finne sparealternativet som best passer dine ønsker og behov. Dine planer er vårt utgangspunkt To mennesker er ikke like ei heller behovet for pensjon. Din økonomi og dine skatteforhold, familiesituasjon og forventningene til fremtiden avgjør i høy grad hvilken pensjonssparing som passer best for deg. Jo bedre vi kjenner dine planer for fremtiden, jo enklere er det å hjelpe deg å sette opp en pensjonsplan du kan leve godt med. Selv om du allerede har en pensjonsplan, så kan det være greit med en gjennomgang. Det beste resultatet oppnår du når pensjonssparingen med jevne mellomrom tilpasses endringer i livet. Du er i gode hender Våre finansielle rådgivere er autoriserte. Bak autorisasjonsordningen står Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO), Verdipapirfondenes Forening (VFF) og Finansforbundet. Du kan lese mer om dette på Rådgiveren vil kunne svare på spørsmål og hjelpe deg i gang med pensjonssparingen, godt støttet av avanserte verktøy, et unikt rådgivningskonsept og sparespesialister med lang erfaring i pensjonsrådgivning. Kompetente rådgivere og spesialtilpassede verktøy Rådene du får vil være tilpasset din økonomi og dine behov. Du får hjelp til å avdekke din risikoprofil, og til å sette sammen en velbalansert spareportefølje. Våre rådgivere benytter spesialtilpassede verktøy slik at du får en grundig kartlegging av din økonomiske situasjon. På bakgrunn av dette setter vi opp en spareplan som vil inneholde en fullstendig oversikt over din økonomi, samt beskrivelse av eventuelle endringer du bør gjøre. Nordeas rådgivningskonsept sikrer god rådgivning Nordea har utviklet et rådgivningskonsept (modellporteføljekonseptet) som er utgangspunktet for all spare- og investeringsrådgivning. Dette skal sikre en individuell rådgivningsprosess hvor behov, risikoprofil og tidshorisont blir ivaretatt. Vi følger prinsippet om at sparingen bør spres på flere produkter for å optimalisere forholdet mellom avkastning og risiko. Ideelt sett bør en portefølje bestå av en blanding av aksjeog renteprodukter for å oppnå den riktige balansen. I tillegg bør man tenke langsiktig og sørge for å ha lik risikoprofil over tid. Det betyr å selge aksjer og kjøpe renter når risikoen blir for høy i forhold til din risikoprofil, og selge renter og kjøpe aksjer når risiko blir for lav. Det er flere porteføljer å

15 velge mellom, og din risikoprofil og tidshorisont bestemmer hvilken som passer best for deg. Markedssynet er en grunnstein i rådgivningskonseptet Markedssynet utarbeides av våre finansielle eksperter og baserer seg på analyser av konjunkturer, makroøkonomi, selskapsinntjening og mer kortsiktige markedsfaktorer. Markedssynet ligger til grunn for hvordan Nordeas kunder bør være investert i ulike aktivaklasser, aksjeregioner, aksjesektorer og rentesegmenter og oppdateres en gang i måneden. Modellporteføljene justeres løpende ut fra markedssynet. Slik blir din spareplan til, steg for steg Nåsituasjon Mål Risikoprofil Spareplan Sammen kartlegger vi dine inntekter, eiendeler og gjeld, samt hva du sparer i dag. Vi snakker om dine sparemål og din tidshorisont på sparingen/- investeringen. Vi vil også snakke om dine forventninger til avkastning og din holdning til risiko. Du får en spareplan med våre anbefalinger. 15

16 EGEN PENSJONSSPARING Sparing handler om å finne den optimale løsningen for deg Det finnes ikke noe enkelt svar på hvilken spareform som er best. Det avhenger blant annet av hvor stor risiko du vil ta, hvor stor oppsparingen er og hvor lenge det er til du skal ta ut pensjon. I et kundemøte vil vi se på de mulighetene som er best for deg og komme med en anbefaling. Tenk smart før du starter sparingen Når du skal spare til pensjon er det om å gjøre og tenke smart. Pensjonssparing bør ideelt sett skje over mange år fordi du kan ta høyere risiko jo lenger du sparer. Risiko og god avkastning følger nemlig hverandre. Derfor er ikke alltid det beste sparealternativet (dvs. produktsammensetningen), det som i følge historien ser ut til å gi best avkastning. Både risiko og forventet avkastning kan du fint tilpasse til dine ønsker og behov ved å fordele sparingen på flere produkter med ulike egenskaper. Når vi anbefaler deg en pensjonsløsning tar vi hensyn til alt dette. IPS den naturlige grunnmuren i pensjonssparingen For å stimulere til pensjonssparing har myndighetene åpnet for Individuell pensjonssparing (IPS). Du kan spare til egen pensjon med inntil kroner i året, og få 28 % (inntil kroner) av sparebeløpet i skat te reduksjon. Innskudd og avkastning er fritatt for formuesskatt, og utbetalingen beskattes som pensjonsinntekt. I tillegg er pensjonskapitalen bundet frem til pensjonsuttak. Du får med andre ord hjelp til å motstå fristelsen for uttak underveis, og pensjonskapitalen kan yngle gjennom langsiktig sparing. Alt i alt gjør dette IPS til en gunstig og smart måte å spare på for de fleste, og bør derfor være den naturlige grunnmuren i din private pensjonssparing. For mer informasjon om IPS vises det til egen brosjyre eller Det finnes også alternativ pensjonssparing til IPS For noen vil ikke IPS være den optimale løsningen. Har du for eksempel kun 5-10 år igjen til pensjonsalder og forventer å betale toppskatt som pensjonist, viser beregninger vi har gjort at IPS ikke er lønnsomt. Årsaken er at tidshorisonten blir for kort til at avkastning på pensjonskapitalen og skattefordelene samlet ikke veier opp for skatten du skal betale som pensjonist. For andre vil kanskje ikke kroner i måneden være tilstrekkelig for å nå pensjonsmålet, og da vil det være nødvendig med annen sparing i tillegg. Nordea tilbyr de aller fleste spareprodukter, hva du til syvende og sist velger vil avhenge av dine behov og prioriteringer. Når det er aktuelt å supplere pensjonssparingen med andre produkter i tillegg til IPS eller kanskje finne helt andre løsninger, vil det være noen typiske spørsmål du må ta stilling til. Enkeltprodukter kan ha spesielle egenskaper som vil kunne påvirke dine valg. Her er eksempler på noen slike spørsmål: Er månedlige utbetalinger av pensjonen viktig for deg eller kan du godta at alt er

17 Fripolise og pensjonskapitalbevis gir deg ekstra pensjon disponibelt den dagen du går av med pensjon? Hvor stor innflytelse vil du selv ha på sparingen? Ønsker du f.eks. selv å kunne foreta fondsbytter eller å overlate valg av fond til profesjonelle forvaltere? Skal pensjonssparingen ta hensyn til et fremtidig arveoppgjør? Er det forhold i din økonomiske situasjon som krever spesielle skattehensyn? For å gi deg best mulig rådgivning er det viktig for oss å forstå hele din økonomiske situasjon og ha mest mulig kunnskap om dine ønsker og behov. Derfor sender vi deg et skjema i forkant av møtet med informasjon og spørsmål vi vil stille deg. Jo mer forberedt du er, jo mer givende blir møtet. Dersom du har jobbet i en bedrift som har ytelsespensjon får du en fripolise når du slutter. Den gir deg utbetaling når du tar ut pensjonen. Mange er ikke klar over at de har fripoliser eller ikke bevisste betydningen det kan ha for den fremtidige pensjonsutbetalingen. En fripolise oppstår når du slutter hos en arbeidsgiver som har betalt pensjonsforsikring for deg. Dersom du ikke selv eller din nye arbeidsgiver fortsetter innbetalingen på pensjonsordningen, blir den gjort om til en fripolise og verdien beregnes ut fra innbetalingene som er gjort. Gjennom et langt liv kan du ha skiftet jobb opptil flere ganger og dermed ha flere fripoliser plassert i forskjellige forsikringsselskaper. Fripolisen er bundet frem til pensjonsuttak og kan bli et ekstra kjærkomment tilskudd til den øvrige pensjonen. Det kan være lønnsomt å samle fripolisene i ett selskap. Dette gir deg bedre oversikt, samlet utbetaling når du blir pensjonist, og du sparer årlige omkostninger som igjen bidrar til å øke pensjonen din. Samle også dine pensjonskapitalbevis i ett selskap Pensjonskapitalbevis er i likhet med fripoliser oppspart pensjon fra tidligere arbeidsgiver. Denne får du hvis bedriften har en inn - skuddspensjon. Det er på sam me måte lønnsomt å samle pensjonskapitalbevisene dine på ett sted. Dette vil gi deg, bedre oversikt, samlet utbetaling fra ett sted, og ikke minst gode avkastningsmuligheter. 17

18 EGEN PENSJONSSPARING Hvordan kommer du i gang? En av våre rådgivere vil alltid stå parat til å hjelpe deg med dine pensjonsspørsmål slik at du kommer i gang med sparingen. Det er også en god del du kan sjekke på egen hånd. Noe kjennskap til egen pensjonssituasjon er alltid et godt utgangspunkt for et møte med en av våre rådgivere. Et godt råd er å undersøke hva du får i fremtidig pensjon: Hva kan du regne med å få fra folketrygden? Hva vil tjenestepensjon fra arbeidsgiver gi deg? Er du omfattet av avtalefestet pensjon (AFP) og hva vil den eventuelt gi? Gapet mellom hvor mye du trenger og hva du faktisk får utgjør ditt sparebehov. Det som i dag kan være små sparebeløp kan i fremtiden bli verdifulle ekstramidler. Vårt beste råd er å opprette en spareavtale og sette av litt hver måned. Pengene trekkes da fra kontoen din uten at du behøver å gjøre noe. Som kunde i Nordea kan du selv opprette en IPS spareavtale i nettbanken. Ønsker du å spare mer enn det tillatte beløpet på kroner i måneden eller trenger rådgivning, kan vi avtale et møte hvor du vil få en full gjennomgang av din økonomiske situasjon og et konkret forslag til hvordan pensjonsbehovet kan løses. Vårt mål er å bidra til at du er best mulig økonomisk utrustet den dagen du trer inn i pensjonisttilværelsen. For å avtale et møte kan du ringe eller fylle ut skjemaet på nordea.no/pensjon

19 Nyttige nettsteder med informasjon om pensjon Norsk Pensjon gir deg oversikt over dine samlede forventede alderspensjonsutbetalinger. Du får også oversikt over alle fripoliser og pensjonskapitalbevis. Pålogging gjøres med BankID. Din pensjon gir deg informasjon om din alderspensjon fra folketrygden og tjenestepensjon fra de største offentlige og private leverandørene av tjenestepensjon. Her kan du også beregne fremtidig alderspensjon fra folketrygden både etter gammelt og nytt regelverk for alderspensjon. På Nordeas pensjonssider finner du informasjon om pensjon og pensjonssparing, du kan bestille møte med en rådgiver - og beregne din pensjon ved å svare på noen enkle spørsmål. 19

20 Kampen Grafisk Nordea Bank Norge ASA Middelthunsgate 17 Postboks 1166 Sentrum 0107 Oslo nordea.no Markedsføringsmateriell