Utviklingsplan for LYNGDAL KRISTNE GRUNNSKOLE Skoleåret 2015/2016 2015/2016
Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Prinsipper og retningslinjer... 4 Læringsplakaten... 6 Fra visjon til handling... 7 Delmål for skoleåret 2015/2016... 14 Synliggjøring av verdigrunnlaget... 14 Vurdering for læring... 15 Skolebasert kompetanseutvikling (SKU)... 16 Evaluering... 18 2
Innledning Lyngdal Kristne Grunnskole startet opp i august 2002 med 21 elever fordelt på 1.-6.trinn. Skolen har vokst kraftig og har i dag 180 elever fordelt på 1.-10.trinn. Dette skoleåret er det 34 ansatte fordelt på 28 årsverk. Det er lite utskiftninger i personalet, og det er en flott og dyktig gjeng med lærere, hjelpelærere og andre medarbeidere. Skolens visjon er todelt. Vi ønsker å hjelpe elevene til å utvikle sitt personlige forhold til Gud, samtidig som elevens læring står i hovedfokus. Utviklingsplanen er tenkt som et arbeidsredskap for hele skolen. Dette skoleåret har vi fire hovedsatsningsområder: 1. Synliggjøring av verdigrunnlaget 2. Lokale læreplaner 3. Vurdering for læring 4. Skolebasert kompetanseutvikling: Lesing og klasseledelse Vi ønsker å satse på noen få områder for å kunne gjøre dette ordentlig før en går videre på flere områder. Flere av satsningsområdene er allerede satt i gang i tidligere år. Målet er at disse kan utvikles videre slik de var tiltenkt. Utviklingsplanen bygger på skolens visjon og pedagogiske grunnlag og retningslinjer. Utviklingsplanen er å regne som et styringsredskap for å nå hovedmålene ved skolen. Jon-Are Åmland Rektor 3
Prinsipper og retningslinjer Lyngdal Kristne Grunnskole sin visjon er å fostre unge mennesker med sunne, bibelske karaktertrekk i deres liv, samt utruste de med grunnleggende kunnskaper og ferdigheter Opplæringens mål Fra generell del i Kunnskapsløftet, godkjent tilpasning for kristne friskoler: Opplæringen i en kristen friskole bygger på en kristen, teistisk verdensanskuelse. Dette innebærer troen på en skapende, treenig Gud åpenbart i Bibelen, gjennom sin sønn Jesus Kristus og ved Den Hellige Ånd. Ut fra en kristen forståelse vil kjennskap til Gud være utgangspunkt for all visdom og kunnskap. Mennesket er, ifølge Bibelen, skapt i Guds bilde, men på grunn av synd skilt fra Gud. Bare gjennom troen på Jesus kan mennesket oppnå fellesskap med Gud. Opplæringens mål er å gi et skoletilbud som på en klar og helhetlig måte oppdrar barna i den kristne tro, gir dem opplæring grunnfestet i Guds ord, og som legger til rette for at barna kan få et personlig forhold til Jesus Kristus. Opplæringens mål er også å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. Den skal gi hver elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd og vilje til å stå andre bi. Opplæringen skal kvalifisere for produktiv innsats i dagens arbeidsliv, og gi grunnlag for senere i livet å kunne gå inn i yrker som ennå ikke er skapt. Den må utvikle de evner som trengs for spesialiserte oppgaver, og gi en generell kompetanse som er bred nok for omspesialisering senere i livet. Opplæringen må både gi adgang til dagens arbeids- og samfunnsliv, og kyndighet til å mestre skiftende omgivelser og en ukjent fremtid. Den må derfor tilføre holdninger og kunnskaper som kan vare livet ut, og legge fundamentet for de nye ferdighetene som trengs når samfunnet endres raskt. Den må lære de unge å se fremover og øve evnen til å treffe valg med fornuft. Den må venne dem til å ta ansvar til å vurdere virkningene for andre av egne handlinger og å bedømme dem med etisk bevissthet. Utdanningsverket må bygges slik at voksne kan få samme muligheter som dagens unge. Grunnutdanningen vil ikke lenger strekke til for livslang yrkesutøvelse. Omstilling og dermed kunnskapsfornyelse vil være det stabile livsinnslag. Den kunnskap de voksne har fått i grunnutdanningen, må derfor både vedlikeholdes og fornyes. 4 Opplæringens mål er å gi et skoletilbud som på en klar og helhetlig måte oppdrar barna i den kristne tro, gir dem opplæring grunnfestet i Guds ord, og som legger til rette for at barna kan få et personlig forhold til Jesus Kristus.
Utdanningsverket må være åpent, slik at det blir mulig å vende tilbake til opplæring gjennom hele livet og fra alle yrker, uten store formelle hindre. Samfunnets ansvar er å se til at det ikke utvikles forskjeller i mulighetene, slik at lik rett til utdanning kan bli reell. Det er samfunnets ansvar å legge til rette for at alle, både barn, unge og voksne, gis likeverdige muligheter for opplæring. Samtidig må storsamfunnets ansvar og behov ikke frarøve den enkelte forelder mulighet til å oppdra sitt/sine barn i samsvar med egen overbevisning og egne verdier. Opplæringen må spore den enkelte til driftighet og til tett samvirke for felles mål. Den må lære elevene framferd som gjør det lettere for dem sammen å nå resultatene de sikter mot. Den må fremme demokrati, nasjonal identitet og internasjonal bevissthet. Den skal utvikle samhørighet med andre folk og menneskenes felles livsmiljø, slik at vårt land blir et skapende medlem av verdenssamfunnet. Opplæringen skal tilpasses den enkelte. Større likhet i resultat skapes gjennom ulikhet i den innsats som rettes mot den enkelte elev. Opplæringen må gi rom for elevenes skapende trang, og samtidig vekke deres glede ved andres ytelser. Gjennom bilde og form, tone og ord, må de stimuleres til å utfolde fantasi og oppleve kunst. Ut fra en kristen forståelse består mennesket av ånd, sjel og kropp. Opplæringen må derfor ha som mål at elevene gis mulighet for en harmonisk utvikling, både åndelig, psykisk og fysisk. Utgangspunktet for oppfostringen er elevenes ulike personlige forutsetninger, sosiale bakgrunn og lokale tilhørighet. Opplæringen skal tilpasses den enkelte. Større likhet i resultat skapes gjennom ulikhet i den innsats som rettes mot den enkelte elev. Bredde i ferdigheter skapes gjennom stimulering av elevenes forskjellige interesser og anlegg. Den enkeltes særpreg gir sosialt mangfold likhet i evner til å delta gir samfunnet rikhet. Kort sagt, opplæringens mål er å utvide barns, unges og voksnes evner til erkjennelse og opplevelse, til innlevelse, utfoldelse og deltakelse. Skal utdanningen fremme disse målene, kreves en nærmere utdyping av verdigrunnlag, menneskesyn og fostringsoppgaver. Fordi alle mennesker er skapt av Gud, har alle mennesker en uendelig høy verdi. Dette betyr også at alle mennesker er like mye verdt. Vår verdi har ikke å gjøre med hva vi gjør, vår dyktighet, slekt, rase, rikdom, klasse, yrke, alder, makt eller noe annet. Vi har verdi bare på grunn av den vi er. Ut fra dette får vi prinsippet om likeverd, som igjen er grunnlaget for prinsippet om lik rett til opplæring i grunnskolen uten hensyn til bakgrunn eller forutsetninger. Skolen skal utvikle, grunngi og praktisere fellesskap og tilpasning. Den skal fremme likeverd og likestilling mellom kjønn og solidaritet på tvers av grupper og grenser. 5
Læringsplakaten Lyngdal Kristne Grunnskole skal avspeile Guds respekt for det enkelte menneske, gi uttrykk for Guds vesen, visdom og kreativitet gi et skoletilbud som på en klar og helhetlig måte oppdrar elevene i den kristne tro, gir dem en opplæring grunnfestet i Guds ord og som legger til rette for et personlig forhold til Jesus Kristus gjennom verdiformidling, undervisning og elevenes egen utfoldelse styrke og utvikle dem både åndelig, psykisk og fysisk, og på denne måten å utvikle samfunnsbevisste, frie, selvstendige, trygge og skapende mennesker med gode allmennkunnskaper gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre. stimulere elevenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet stimulere elevene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning stimulere elevene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse bidra til at lærere og andre voksne i skolemiljøet fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge sikre at det fysiske og psyko-sosiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres/foresattes medansvar i skolen legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte 6
Fra visjon til handling Skolens visjon er todelt. Den første delen handler om å «fostre mennesker med bibelske karaktertrekk». Med andre ord dannelse ut i fra et bibelsk verdisyn, som skal lære elevene å bli samfunnsnyttige borgere. Den andre delen handler om å «utruste de med grunnleggende kunnskaper og ferdigheter». Elevens læring og utvikling står i fokus, slik at hver enkelt kan nå sitt potensiale. Dannelse og kunnskap er ikke to adskilte deler. De henger sammen og utfyller hverandre. 7
Dannelse Første del av skolens visjon handler om å «fostre mennesker med bibelske karaktertrekk». Det er et viktig mål å gi elevene en god etisk grunnvoll, og lære de å ta gode valg ut i fra et bibelske verdisyn. I læreplanens generelle del heter det: Opplæringen skal gi god allmenndannelse. Det er en forutsetning for en helhetlig personlig utvikling og mangfoldige mellommenneskelige relasjoner. Og det er en forutsetning for å kunne velge utdanning og senere skjøtte arbeid med kompetanse, ansvar og omhu. God allmenndannelse vil si: Kjennskap til, og samfunn med, Gud som skaper og far, Jesus Kristus som frelser og bror og Den Hellige Ånd som talsmann, formaner, veileder og overbeviser. Forståelse av, og evne til å anvende i sin hverdag begreper som godt og ondt, synd og nåde, omvendelse og tilgivelse, gjenopprettelse, kall, utrustning og tjeneste. God allmenndannelse vil også si tilegnelse av: Konkret kunnskap om menneske, samfunn og natur som kan gi overblikk og perspektiv; Kyndighet og modenhet for å møte livet - praktisk, sosialt og personlig; Egenskaper og verdier som letter samvirket mellom mennesker og gjør det rikt og spennende for dem å leve sammen. De ulike aktivitetene og elementene i skolen må ha dette som grunnlag og mål. Dette vil bli gjennomgått jevnlig for å bevisstgjøre og sikre at skolens mål om god allmenndannelse blir nådd. 8
Kunnskap Skolens visjon og mål er den enkelte elevs utvikling og læring. Alle aktiviteter i skolen må vurderes og prioriteres ut i fra effekten på elevens læring. Læring skjer i alle livets situasjoner og særlig når et individ selv ser behovet for å utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Skolen er opprettet for målrettet og systematisk læring. I skolene blir elevene undervist av et personale som har dette som sin jobb og er utdannet med dette som formål. Men læring og undervisning er ikke det samme. Læring er noe som skjer med og i eleven. Undervisning er noe som blir gjort av en annen. God undervisning setter læring i gang - men den fullbyrdes ved elevens egen innsats. Den gode lærer stimulerer denne prosessen. Elevene bygger i stor grad selv opp sin kunnskap, opparbeider sine ferdigheter og utvikler sine holdninger. Dette arbeidet kan oppmuntres og påskyndes - eller hemmes og hindres - av andre. Vellykket læring krever en dobbelt motivering: både hos eleven og hos læreren. Opplæringen må derfor fremme evnen til flid og til å gjøre seg umak. Den må nøre utholdenhet ved å la de unge oppleve at erfaringer, kunnskaper og anlegg gir bedre mestring og blir verdsatt. God undervisning skal gi elevene erfaringer i å lykkes i sitt arbeid, gi tro på egne evner og utvikle ansvar for egen læring og eget liv. 9
Generelle prinsipper for undervisning og læring: Fra det ukjente til det kjente Læring skjer ved at det nye forstås ut fra det kjente - de begreper en har, avgjør hva en kan gripe og fatte. Kunnskaper, ferdigheter og holdninger utvikles i et samspill mellom gamle forestillinger og nye inntrykk. Opplæringen må derfor knyttes til egne iakttakelser og opplevelser. Undervisningen må legges opp med nøye omtanke for samspillet mellom konkrete oppgaver, faktisk kunnskap og begrepsmessig forståelse. Ikke minst må den legges opp slik at elevene etter hvert får praktiske erfaringer med at kunnskap og ferdigheter er noe de selv kan være med på å utvikle. Tilpasset opplæring Skolen skal ha rom for alle, og lærerne må derfor ha blikk for den enkelte. Undervisningen må tilpasses ikke bare fag og stoff, men også alderstrinn og utviklingsnivå, den enkelte elev og den sammensatte klasse. Det pedagogiske opplegget må være bredt nok til at læreren med smidighet og godhet kan møte elevenes ulikheter i evner og utviklingsrytme. Omsorg og omtanke formidles ikke alene ved leveregler. Læreren må bruke både variasjonene i elevenes anlegg, uensartetheten i klassen og bredden i skolen som en ressurs for alles utvikling og for allsidig utvikling. En god skole og en god klasse skal gi rom nok for alle til å bryne seg og beveges, og den må vise særlig omtanke og omsorg når noen kjører seg fast eller strever stridt og kan miste motet. Solidaritet, omsorg og nestekjærlighet må komme til uttrykk både overfor dem som har særlige vansker, og ved overganger mellom trinn og skoleslag. Opplæringen må tilpasses slik at barn og unge får smaken på den oppdagerglede som kan finnes både i nye ferdigheter, praktisk arbeid, forskning eller kunst. Læring og opplevelse må sveises sammen. Læringsmiljøet skal både være humant og tro mot barns nyfikenhet. Å lære å lese og skrive, regne og tegne, prøve, agere og analysere skal utløse kreativ trang ikke, innsnevre den. Allsidig utvikling av alle Mennesket gror og vokser ved å handle og virke. Opplæringen må derfor gi rom for at alle elever kan lære ved å se praktiske konsekvenser av valg. Konkrete oppgaver tjener både som forberedelse til dagliglivets plikter og gir erfaringer for refleksjon. Øvelser og praktisk arbeid må derfor ha en vektig og integrert plass i opplæringen. Skolen skal gi en bred forberedelse for livet - for samvirke og samhold i familie og fritid, i arbeidsliv, menighetsliv og samfunnsliv. De unge må gradvis få øket ansvar for opplegg og gjennomføring av egen læring - og de må ta ansvar for egen atferd og væremåte. Skolen må derfor i hele sin virksomhet både ha blikket vendt mot det neste trinn og ruste elevene for mer og mer å ta del i de voksnes verden, og mot de forutsetninger den enkelte elev møter med. De siste mannsaldrene er systematisk skolering blitt et stadig større innslag i barnas og de unges tilværelse. Skolen kan derfor ikke betraktes bare som en mellomstasjon i livet. Den er et samfunn i miniatyr som må favne hovedtrekkene av samfunnet utenfor. Skolen er bærer av en kunnskapskultur og en samværskultur som må være åpen for verden rundt, men som samtidig må danne en motvekt 10
mot omgivelsenes negative påtrykk. Den må forsvare barndommens og ungdomsalderens egenverdi, men også være et alternativ til ungdommens egen kultur. Lærernes og veiledernes rolle Opplæring og oppdragelse er, ut fra Bibelen, et forhold mellom lærer og elev. Dette forutsetter at læreren og veilederen selv er et forbilde, som i ord og gjerning går foran eleven og er et eksempel på det han underviser. I frykt for Gud og i ydmykhet overfor ansvaret med å undervise andre mennesker, skal lærere og veiledere formidle Gudsrikets kunnskap, liv og innhold, hjelpe elevene og rettlede dem i eget arbeid og til samarbeid med andre. Skal dette lykkes, må læreren og veilederen selv være villig til å lytte, lære og bli korrigert av andre. Lærernes og veiledernes fagkunnskap er nødvendig når de unges egne erfaringer skal omsettes til innsikt. Den gode lærer kan sitt fag - sin del av vår felles kulturarv. Lærere må kjenne kunnskapens grenser og muligheter - også for å holde seg à jour og vokse i kompetanse når ny viten vinnes gjennom faglig utvikling eller forskning. Faglig kompetanse er nødvendig for at en lærer skal være trygg og ikke bli usikker og engstelig når elevene stiller spørsmål og venter svar. Kyndighet gjør at en lærer kan makte å sette stoffet i perspektiv og møte både elever og kolleger med åpenhet og frisinn. Å kunne gi forklaringer og eksempler tilpasset hver enkelt sitt forutsetning og ståsted, krever systematisk og bred kunnskap om et felt. De ulike delene skal bidra til å nå målsettingen om hver enkelt elev sin utvikling og læring. Bevisstgjøring omkring læringseffekten. Undervisning Målet er en undervisning med høy kvalitet og som gir god effekt på elevenes læring. Kjennetegn på god undervisning: 1. Klar og tydelig klasseledelse Det er en klasseledelse som gir god oppførsel og gode holdninger, og som skaper et godt læringsmiljø. Det er et tydelig system som sikrer ro og orden i klasserommet. Det er rutiner for oppførsel i klasserommet, bruk av utstyr osv, som sikrer minst mulig forstyrrelser og best mulig innvirkning på læring. Læreren bruker utstyr og teknologi på en best mulig måte. Smartboard brukes feks for å fremme læring. Elevene har et ansvar for organisering og egen oppførsel. Elevene respekterer hverandre og andre voksne. De lytter, hjelper hverandre osv. Elevene er trygge på hverandre, og det er helt greit å gjøre feil. Læreren har gode relasjoner til elevene. Læreren har en positiv holdning til elevene og møter de med respekt og anerkjennelse Alle bruker ressurser på en god måte, for eksempel lærer og assistenter. 11
2. Gir god utvikling og fremgang for den enkelte elev Elevene har god framgang i timen. De lærer stadig noe nytt. De konsoliderer tidligere tilegnet kunnskap. De lærer eller utvikler en måte å tenke på. Det er dokumentert at elevene har hatt god framgang i det siste, enten i bøker, filer eller oppslag. NB: Framgang vurderes ikke alltid ut i fra mengden av fysisk dokumentasjon (antall skrevne sider, utførte oppgaver osv). Det kan ofte være lite dokumentasjon, men eleven har hatt stor framgang gjennom å utvikle sin forståelse og evne som lærende. Læreren har god oversikt over elevens utvikling og framgang. Læreren kjenner behovene og evnene til hver elev. Elevene får tid til å jobbe med interessante og utfordrende aktiviteter på egen hånd eller i grupper. Dette hjelper dem til å lære og jobbe selvstendig, og å bruke og praktisere ferdighetene til dypere forståelse. 3. Utfordrer hver enkelt elev Nivået på utfordringene, intellektuelt og fysisk (i forhold til hvor mye de produserer), er korrekt. Her er balansen avgjørende: Hvis utfordring en er for stor, vil eleven bli frustrert og skru av. Hvis utfordringen er for lav, vil eleven bli rastløs, kjede seg og skru av. Læreren har høye forventninger til eleven, og eleven forstår hva som er forventet å lære. Eleven vet hva som er utfordringen, og det settes opp klare mål. Elevene nok tid til å tenke, men ikke for mye, slik at de ikke føler seg tilstrekkelig utfordret. Undervisningen har en effektiv framdrift, uten for mye dødtid. Aktivitetene i timen er tilpasset ulike elever, slik at alle blir utfordret på sitt nivå. Data om elevenes utvikling brukes aktivt til å planlegge timene. Læreren er rask til å finne ut om en elev strever eller ikke blir utfordret nok, og gjør noe med det raskt. 4. Lærer stiller gode spørsmål som fremmer læring Lærer stiller utfordrende spørsmål som fremmer læring, selv om ikke de rekker opp hånda. Dette gjør at elevene hele tiden er skjerpet. De stiller ikke bare enkle spørsmål som kan besvares med et ord, åpne spørsmål utfordrer og utvikler elevenes tenkning 5. Gir gode tilbakemeldinger Lærere gir elevene presis informasjon om hva de skal gjøre for å forbedre seg. Tilbakemeldingene er nært knyttet til kriterier og mål. Det forventes at elevene responderer på tilbakemeldingene. Lærer sørger for at de gjør det. 6. Læreren er godt forberedt, engasjert og har gode faglige kunnskaper Læreren møter presist til timen. Læreren er godt forberedt til timen. 12
Læreren kan faget sitt. Læreren er trygg på og overbevist om at han/hun kan gjennomføre timen på den beste måten. Læreren kan improvisere og tilpasse timen dersom elevenes interesser, begeistring eller kunnskap tilsier det. Alle de voksne i rommet er engasjert i læringen. Læreren er engasjert, trives med undervisningen og læringen. Læreren lærer elevene hvordan de skal lære. 13
Delmål for skoleåret 2015/2016 Synliggjøring av verdigrunnlaget Lyngdal Kristne Grunnskole er en kristen privatskole godkjent etter Privatskoleloven. I det ligger det ønske fra skoleeier og et krav fra myndigheter om at skolens verdigrunnlag skal synliggjøres. Skolens visjon og målsettinger viser skoleeiers ønske og mål med skolen. Myndighetene ved utdanningsdirektoratet krever at skolen må synliggjøre verdigrunnlaget i læreplanen. Det gjelder den generelle delen av læreplanen og i relevante fag. LKG har gjennom Kristent-pedagogisk Nettverk (KP-Nett) utarbeidet en alternativ generell del til læreplanen for å synliggjøre verdigrunnlaget. Denne ble godkjent av utdanningsdirektoratet i 2007. I tillegg har det blitt utarbeidet tillegg til læreplanene i fagene norsk, kroppsøving og naturfag. Det jobbes med å utarbeide tillegg også i andre relevante fag. Mål 2015/2016 Personalet har en felles forståelse for skolens visjon og mål Personalet er kjent med generell del i læreplanen Faglærere er kjent med og implementerer skolens godkjente tillegg i fagene norsk, kroppsøving og naturfag Virkemidler Tema på planleggingsdag på personaltur i oktober Lokale læreplaner Dette arbeidet henger sammen med synliggjøring av verdigrunnlaget. Lokalt arbeid med læreplaner må være en kontinuerlig og systematisk prosess som skal bidra til at det lokale handlingsrommet utnyttes og at elevene får den opplæringen de etter regelverket har krav på. Generell del i læreplanen, Prinsipper for opplæringen, fag- og timefordelingen og læreplanene i fag er bindende, og skal ligge til grunn for og gjenspeiles i det lokale arbeidet med læreplaner. En lokal læreplan er en plan for opplæringen som er utarbeidet lokalt på bakgrunn av deler av eller hele LK06. LK06 gir et stort lokalt handlingsrom slik at opplæringen skal kunne tilpasses den enkelte elev, elevgruppe og lokale behov og prioriteringer. Utformingen av LK06 krever lokal tilpasning for å sikre progresjon i opplæringen, og for å sikre at elevene utvikler den kompetansen som er uttrykt i LK06. 14
Sikre progresjon. Kompetansemål for grunnskolen er fastsatt etter ulike årstrinn. Alle kompetansemålene må fordeles over trinn og innenfor trinn for å sikre progresjon i opplæringen. Dermed kan skolen, med utgangspunkt i kunnskap om elevene og deres læringsutbytte, tilrettelegge for at kompetansemålene arbeides med flere ganger og over flere trinn. Alle kompetansemålene må være dekket i lokale læreplaner for fag. Utvikling av kompetanse. Kompetansemålene uttrykker ofte en kompetanse som består av både kunnskaper og ferdigheter. Noen kunnskaper og ferdigheter må eleven øve på hver for seg, før de blir til den mer helhetlige kompetansen eleven ifølge kompetansemålet skal ha. Derfor kan det være hensiktsmessig å utarbeide læringsmål til noen kompetansemål. Andre kompetansemål er formulert slik at det ikke er behov for å formulere læringsmål. Læringsmålene skal alltid ta utgangspunkt i kompetansemålene i læreplanen. Uavhengig av om det er utarbeidet læringsmål eller ikke, er det kompetansemålene som skal vurderes i sluttvurderingen. Valg av innhold og metode. LK06 angir hvilken kompetanse elevene skal ha etter endt opplæring på ulike trinn. Ut fra denne kompetansen skal innhold, aktiviteter, organisering, differensiering og vurdering avgjøres lokalt. Intensjonen med dette er at skolen skal gjøre faglig begrunnede valg ut fra lokale behov og kunnskap om elevenes læringsutbytte. Vurdering. Elevene har rett til underveis- og sluttvurdering. Det må være en sammenheng mellom kompetansemål, eventuelle læringsmål underveis og vurdering. Elevene skal vite hva som skal vurderes og hvordan de skal vurderes. Lokalt arbeid med læreplaner innebærer også å vurdere når det er hensiktsmessig å utarbeide kjennetegn på måloppnåelse. (fra veiledning til arbeid med lokale læreplaner, udir) Mål 2015/2016 Personalet skal ha felles forståelse av hva en lokal læreplan er og hvordan den skal utformes Lage lokale læreplaner i alle fag og på alle trinn Lage egen leseplan Virkemidler Jobbe i grupper Pedleder og trinnledere ansvar for koordinering og oppfølging Leseplan utarbeides i samarbeid med bibliotekar Vurdering for læring LKG startet satsningen med Vurdering for læring i august 2011. Det er særlig fire prinsipper som er sentrale i vurderingsarbeid som har til formål å fremme læring. Elevers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de: 2. Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. 3. Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. 15
4. Får råd om hvordan de kan forbedre seg. 5. Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling. Målet med satsningen er at alle involverte, både ledelse, lærere og assistenter, får utviklet en god vurderingskompetanse som igjen fører til god vurderingspraksis. De konkrete målene for vår skole ser slik ut: 1. Alle lærere kan lage tydelige og gode læringsmål ut i fra kunnskapsløftet 2. Alle lærere vet hva vurderingskriterier er 3. Alle lærere kan sette gode vurderingskriterier 4. Alle lærere skal gi elevene gode fremovermeldinger 5. Alle assistenter skal ha god kjennskap til skolens og klassens arbeid med Vurdering for læring 6. Alle assistenter skal være en aktiv del av skolens og klassens arbeid med Vurdering for læring 7. Elevene skal vite hvor de står faglig 8. Elevene skal vite hva de skal lære og hvordan de skal komme dit 9. Elevene skal sammen med lærer sette gode vurderingskriterier 10. Elevene skal kunne vurdere seg selv og andre 11. Utvikle trygge og gode læringsmiljø som har fokus på elevenes læringsbehov og måloppnåelse 12. Tydelige læringsmål på arbeidsplanen og i klasserommet 13. Alle foreldre skal kjenne til hovedtrekkene i Vurdering for læring. 14. Veilede og informere foreldre ved å belyse temaet på foreldremøter og konferanser Mål 2015/2016 Alle lærere og ass skal kjenne til de konkrete målene Lærerne skal følge målene og aktivt bruke VFL i klasserom og undervisning Kunne se synlige tegn på VFL i klasserom og planer Øke «score» på spm om elevmedvirkning og VFL på elevundersøkelsen Virkemidler Gjennomgang/jevnlig repetisjon av målene på fellessamlinger Skolevandring av pedleder med fokus på synlige tegn på VFL i klasserommet Samling med Lister Pedsenter, Arne Danielsen, med tema VFL 5.okt Skolebasert kompetanseutvikling (SKU) Lyngdal Kristne Grunnskole er med i pulje 3 i den nasjonale satsningen ungdomstrinn i utvikling. Dette er et tilbud om støtte til lokalt utviklingsarbeid i klasseledelse, regning, lesing og skriving. LKG har valgt emnene klasseledelse og lesing. Satsningen går over tre semestre og starter høsten 2015. I denne perioden vil skolen motta tilskudd til ressurslærere på skolen, i tillegg til veiledning fra 16
utviklingsveileder og faglærer fra Universitetet i Agder. Satsningen er skolebasert, slik at all veiledning og informasjon vil foregå på skolen. Lesing Høsten 2015 vil hovedfokus være på lesing. «Lesekompetanse innebærer at elevene kan forstå, bruke og reflektere over og engasjere seg i skrevne tekster for å kunne nå sine mål, for å utvikle sine kunnskaper og evner, og for å delta i samfunnet.» (OECD`s definisjon av leskompetanse). Lesing er en grunnleggende ferdighet som ifølge Kunnskapsløftet skal integreres i opplæringen i alle fag. Alle lærere er dermed posisjonert som leselærere med ansvar for lesing i sine fag. Hovedkomponenter: Å utvikle gode språklige ferdigheter Å utvikle gode kodingsferdigheter Å utvikle strategiske lesere Å utvikle motiverte og engasjerte lesere LKG har utarbeidet en bestilling til UIA, med tema som vi ønsker særlig å jobbe med. Grunnlaget for utvalget er tilbakemelding fra lærere og resultater på ulike tester, blant annet nasjonale prøver. Følgende tema er valgt som fokusområder: Lesing i alle fag Lesestrategier Leseopplevelse Sjanger Klasseledelse Læreren skal lede elevenes læring og utvikling på skolen. En positiv relasjon mellom lærer og elev er hjørnesteinen i god klasseledelse. Dette vil være hovedfokus i dette emnet, og bygger videre på arbeidet med god klasseledelse som skolen har jobbet med det siste året (se «Kjennetegn på god undervisning»). Mål 2015/2016 Alle lærere skal være gode leselærere Alle lærere skal få gode og nyttige redskap til bruk i undervisningen Alle lærere skal være gode klasseledere som igjen skaper godt læringsmiljø Virkemidler Faste samlinger med veileder fra UIA Konkret utprøving og arbeid i mellomperioden Deling/arbeid på personalmøter Nasjonal strategi for lesing og skriving 2015 2019, for barnetrinnet Det vil også være naturlig å komme innom emnet relasjonskompetanse/-ledelse, men ikke som eget satsingsområdet. Rektor og pedleder er del av kommunal satsing på dette området og vil videreformidle komponenter av dette i skolens arbeid der det er naturlig. 17
Evaluering Lyngdal Kristne Grunnskole vil evaluere utviklingsplanen i løpet av mai 2016. Ny og revidert plan for skoleåret 2016/2017 skal være ferdig innen slutten av skoleåret 2015/2016. 18