Elevenes erfaringer og kunnskapsnivå varierer sterkt innenfor en klasse.

Transkript

1 Tilpasset opplæring Hvorfor tilpasset opplæring? Elevenes erfaringer og kunnskapsnivå varierer sterkt innenfor en klasse. I en 1. klasse: Elever som behersker likninger med tall over 20, og elever som mangler grunnleggende forståelse for tall opp til 5. Elever som har god erfaring med penger, og elever som bare teller opp antall mynter og tror at to kronestykker er mer verd enn en tier. Behovet for tilpasning til den enkelte er svært stor, og kanskje en hovedutfordring for lærere.

2 Fra LK06, generell del s. 10: ha rom for alle ha blikk for den enkelte. Undervisningen må tilpasses o alderstrinn og utviklingsnivå, o den enkelte elev og o den sammensatte klasse. med smidighet og godhet møte elevenes ulikheter i evner og utviklingsrytme bruke både variasjonene i elevenes anlegg, uensartetheten i klassen og bredden i skolen som en ressurs for alles utvikling og for allsidig utvikling gi rom nok for alle til å bryne seg og beveges vise særlig omtanke og omsorg når noen kjører seg fast eller strever stridt og kan miste motet Solidariteten må komme til uttrykk både overfor dem som har særlige vansker, og ved overganger mellom trinn og skoleslag. Å lære å lese og skrive, regne og tegne, prøve, agere og analysere skal utløse kreativ trang ikke innsnevre den. (Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet, 2006:10)

3 LÆRINGSPLAKATEN Skolen og lærebedriften skal: gi alle elever og lærlinger/lærekandidater like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre stimulere elevenes ( ) lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet stimulere elevene ( ) til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning stimulere elevene og ( ) i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene ( ) kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse bidra til at lærere og instruktører fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge sikre at det fysiske og psyko-sosiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres/foresattes medansvar i skolen legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte

4 Hva er tilpasset opplæring? Før: tilpasset opplæring handlet om svake elever, måtte ikke få for vanskelige oppgaver. IOP, PPT I dag: opptatt av den enkelte elev, og av hele elevgrupper Tilpasset opplæring Differensiering arbeide med stoff elevene har mulighet for å mestre, men samtidig gir dem en mulighet til å strekke seg (jfr. Vygotskys proksimale sone)

5 Hvordan drive tilpasset opplæring? La elevene arbeide fritt i læreboka o Triumf blant de raske, fortvilelse blant andre o Hastverk slurvefeil o oppgaver de egentlig ikke forstår eller ikke er klare for o lure seg lengre fram i boka o prestisje i å være kommet langt o fort ferdig gjør at læring og forståelse kommer i bakgrunn. Feilmønstre blir kanskje ikke oppdaget før etter flere siders arbeid. Utfordring: Å finne balansen mellom å tilpasse fagstoff og samtidig bevare et fellesskap i klassen Arbeide med samme stoff, men på ulike nivåer Lærebøkenes fargekoder e.l. Elevene selv utvikle egne metoder

6 Hva baserer vi undervisningen på? Pedagogikk eller sedvane? Vurdering og undervisning foregår i større grad etter skolens implisitte og nedarvede tradisjon enn etter innsikt i hvordan læring skjer (Nordahl, 2000). Olav Lunde: Skolens måte å undervise på har vesentlig skyld i at elever får lærevansker (Lunde, 2001). En differensieringsmodell: 1. Innledning felles arbeid 2. Prøve eller test 3. Mer utstrakt differensiering 4. Oppsummering (Breiteig og Venheim, 2005:349)

7 Arbeide med samme stoff, men på ulike måter Freudenthal (Realistisk matematikk): (Skott m.fl., 2008:382) Oppgaven kan løses på mange forskjellige måter.

8 I en kaffekanne er det 7 kopper, og hver forelder får en kopp kaffe. Hvor mange kanner kaffe må det lages til 81 foreldre? (Skott m.fl., 2008:384) Det realistiske: Konteksten er knyttet til en situasjon som er umiddelbart gjenkjennbar. En konkret virkelighet som elevene har erfaringer med

9 Åpne oppgaver åpne opplegg Oppgaver som utfordrer kreativitet og fantasi Eksempler: Volumet av et legeme er 216cm 3. Hvor høyt er det? Gro reiste hjemmefra til byen. Hvor lang tid brukte hun? Hvor mye maling trenger du for å male rommet ditt? Oppgavene er tilsynelatende mangelfulle, men gir elevene mulighet til selv å presisere betingelsene og av og til premissene for løsningen. Oppgavene kan være mer eller mindre åpne Flere eksempler: Lag 3 lette, 3 middels og 3 vanskelige oppgaver o der svaret blir 496 o som handler om prosent o knyttet til det nye byggefeltet i bygda. Oppgavene skal være innenfor emnene geometri, funksjoner og økonomi. o der svaret skal bli et oddetall mellom 70 og 95 o i multiplikasjon. Oppgavene skal løses uten bruk av lommeregner

10 Oppgaver kan gjøres åpne ved å fjerne informasjon erstatte informasjon med andre opplysninger tilføye ny informasjon Hvordan kan følgende oppgaver gjøres åpne? 1. Finn gjennomsnittshastigheten til en buss som kjører 192 km på 4 timer Regn ut omkretsen av denne sekskanten Rike oppgaver: Oppgaver som gir mulighet til å utforske videre (inspirerer elevene til å stille nye spørsmål, f. eks. hva hvis eller hvorfor er det slik??) Hvorfor er det f. eks. slik at svaret i oppgave 3 over alltid blir det samme selv om vi fjerner 2-tallet fra figuren?

11 "Hva hvis...?" og "Hvorfor er det sånn?" er spørsmålstyper som gir kreative og undersøkende barn som opplever gleden av å finne nye sammenhenger. Det flotte med denne typen oppgaver er at de IKKE er forbeholdt de barna med høyest utviklede evner i matematikk. (Ingvill Merete Stedøy) Rike matematiske problem handler om problemløsing, helst som et naturlig innslag i matematikklæringen. Ved å arbeide med problemløsingsoppgaver vil man se hvor enkelt og opplagt man kan nå læreplanens mål og samtidig skape variasjon og arbeidsglede. Kriteriene for slike oppgaver: Lette å komme i gang med - og vanskelig å komme ut av... Skal kunne utvides - hva/hvis... Finnes det flere løsninger? Lede fram til sentral matematikk (Svein Torkildsen) Eksempler på rike oppgaver Du har 14 gjerdeelementer, hver på 1 m. o Tegn ulike områder du kan gjerde inn med disse. Beskriv. o Utvidelse: Regn ut areal. Hvilken figur har størst areal? Ekstra støtte i materiell.

12 Lag matematikkoppgaver om din hobby. Jeg har 5 mynter i koppen. Hvor mange kroner kan jeg ha? Hvis jeg så legger til to mynter. Hvor mange kroner kan jeg nå ha? Du sykler over en våt malingsflekk og tenker at dersom du snur deg vil du se et slags spor. Hvordan kan dette sporet se ut? (ti) 2 = åtti Referanser Botten, G. (1999) Meningsfylt matematikk: nærhet og engasjement i læringen. 1. utg. [Landås], Caspar forlag. Breiteig, T. & Venheim, R. (2005) Matematikk for lærere 2. 4 utg. Oslo, Universitetsforl. Kunnskapsdepartementet & Utdanningsdirektoratet (2006) Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Midlertidig utg. juni Oslo, Utdanningsdirektoratet. Lunde, O. (2001) Tilrettelagt opplæring for matematikkmestring, eller: "Hva kan vi gjøre for at Bob-Kåre skal lykkes med matematikken". Klepp stasjon, Info vest forl. Nordahl, T. (2000) En skole - to verdener: et teoretisk og empirisk arbeid om problematferd og mistilpasning i et elev- og lærerperspektiv. Oslo, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. Skott, J., Jess, K. & Hansen, H. C. (2008) Delta: Fagdidaktik. Frederiksberg, Forlaget Samfundslitteratur. (Matematik for lærerstuderende)

13