Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis Thomas Nordahl 21.03.14
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring og utvikling. Kun 70 % av elevene i videregående opplæring oppnår kompetanse i løpet av fem år. Bakgrunnsvariabler som kjønn, foreldres utdanningsnivå, kulturell bakgrunn og lignende forklarer en for stor del av variasjonen i resultatene. Utviklingen er bekymringsfull fordi utdanning har nå en langt større betydning for voksenlivet enn noen gang tidligere. Thomas Nordahl
Marginalisering blant ungdom (Rasmussen 2010) Om lag 8-10 % av ungdom/voksne mellom 20 og 25 år er i en marginaliseringsprosess. Dette nivået befester seg senere til at de er i en marginalisert posisjon. Dette tilsvarer ca 5 000 i hvert årskull Kostnadene ved 8 % marginaliserte utgjør i nåverdi ca 15 milliarder pr årskull. Gevinsten ved å få 100 ekstra ungdom gjennom utdanning og inn i arbeid vil være på 40 millioner kroner pr år i 42 år. Ut over det økonomiske vil dette også føre til et liv med bedre livskvalitet for den enkelte. Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU)
Andel på trygde- og stønadsordninger som 24 - åringer Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1 % 3,0 % Sosialhjelp 0,4 % 6,2 % Attføring 1,0 % 4,6 % Rehabilitering 0,5 % 2,5 % Dagpenger 0,7 % 2,4 % Individuell støtte 0,1 % 0,8 % Sum 2,8 % 19,5 % Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU)
Faktorer med stor effekt på elevenes læring Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Metaanalyser av elevenes læringsutbytte (Hattie, J. (2009): Visible learning) Hattie (2009) bygger på og oppsummerer 800 metaanalyser basert på 52 000 studier med 83 mill. elever Alle resultater er uttrykt i effektstørrelser knyttet til elevens læring 0.00 0,19 ingen effekt 0.20 0.39 liten effekt 0,40 0,59 middels effekt > 0,60 stor effekt Velg ikke strategier og tiltak med en effektstørrelse som er mindre enn 0,40 Thomas Nordahl
Drøfting- kryss av for disse strategienes effekt på læring Tiltak/strategi Stor 1 Middels 2 Liten 3 Ingen 4 1 Ansvar for egen læring 2 Samarbeidslæring 3 Individualisert undervisning 4 Metakognitive strategier 5 Organisatorisk nivådiff. 6 Formativ vurdering 7 Foreldres utdanningsnivå 8 Undersøkende læring Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Tiltak/strategi Stor Middels Liten Ingen 1 Ansvar for egen læring X 2 Samarbeidslæring X 3 Individualisert undervisning X 4 Metakognitive strategier X 5 Organisatorisk nivådiff. X 6 Formativ vurdering X 7 Foreldres utdanningsnivå X 8 Undersøkende læring X Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Lærerkompetanser med stor effekt på læring (Hattie 2009, Hattie 2012) Område Effekt-størrelse Formativ evaluering (feedback) med vekt på læringsstrategier og læringsprosesser 0.90 Klare standarder for god undervisning - microteaching 0,88 Faglig diskusjon/ interaksjon i klasserommet, lærerens evne til å lytte. Lærerens ledelse, tydelighet og struktur i undervisningen 0,82 0,75 En positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer 0.72 Thomas Nordahl
Konklusjoner hos Hattie Det er læreren og lærerens interaksjon med elevene som har sterkest effekt på elevenes læring. Læreren må kunne se læring gjennom øynene til elevene og på den måten gjøre læring synlig for eleven selv. Vi trenger lærere som overveier og drøfter egne praksis ut fra forskningsbasert kunnskap. Læring handler om det som foregår i undervisningen, ikke om det som er utenfor læringsarenaen. Kjenn din innflytelse Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Ontarioregionen i Canada 1. Etabler noen få overordnede mål (literacy, numeracy, high school graduation, well being). 2. Elevenes resultater tilknyttet læringsutbytte gjøres tilgjengelig og følges opp av lærerne, av skoleledelsen og av skoleeier. 3. Skolens og lærerens kapasitet bygges kollektivt og utviklingen av kompetanse knyttes til den pedagogiske praksis. Handling er det mest avgjørende for utvikling og endring. 4. Det anvendes tiltak og strategier som forskning har dokumentert at sannsynliggjør et godt læringsutbytte. Metodefrihet, skjønn og autonome lærere alene, er ingen garanti for gode resultater. Det er mer uttrykk for at alt er like bra. Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Ulike kunnskapstyper Erfaringsbasert kunnskap Den erfaringsbaserte kunnskapen vil i hovedsak være subjektiv ved at det er den enkelte læreres/ansattes private erfaringer og oppfatninger som ligger til grunn. Brukerbasert kunnskap Brukerbasert kunnskap er kunnskap som er knyttet til de erfaringer foreldre og barn og unge har fra de pedagogiske institusjonene. Forskningsbasert kunnskap Dette er generalisert kunnskap som er utviklet gjennom forskningsbaserte utviklingsprosjekt og evalueringer.
Thomas Nordahl
Senter for praksisrettet utdanningsforskning Læreren som leder
Fire grunnleggende oppgaver for alle lærere Utvikling av en positiv og støttende relasjon til hver enkelt elev. Etablering og opprettholdelse av struktur, regler og rutiner. Spesielt viktig om læringsarenaen i seg selv ikke har klare rammer og strukturer (f.eks. baseskoler) Tydelige forventninger til og motivering av elevene. Etablering av en kultur for læring eller et fellesskap som støtter læring. Samlet uttrykker dette at det skal være et asymmetrisk forhold mellom elever og voksne. Thomas Nordahl
Lærere og elever er tildelt hverandre Elever og lærer er tildelt hinanden. De vælger ikke hinanden på basis af en formodet affinitet. Interaktionssystemet undervisning må derfor vinde sin egen orden, sin selvorganisation, på basis af en ufrivillighed i samværet og ud fra nogle institutionelle forskrifter. (Luhmann 2002: 133) Interaksjonssystem Ufrivillighet Selvorganisering Institusjonell forskrift: Kompleksitetsreduksjon Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Ledelse er en integrert kompetanse I klasseledelse er det viktig å forholde seg til både en strategisk og situasjonsbestemt ledelse. I all pedagogisk virksomhet er det avgjørende å finne en hensiktmessig balanse mellom lærerkontroll og elevkontroll. Klasseledelse handler om å være mer proaktiv enn reaktiv. God klasseledelse kjennetegnes av at den integrerte kompetansen har en merverdi forstått som en sterk tilstedeværelse Thomas Nordahl
Ledelse og ansvar En lederposisjon og forventet utøvelse av ledelse vil i alle organisasjoner være forbundet med å måtte ta et ansvar Klasseledelse vil slik også måtte innebære at læreren alltid har et ansvar for det som foregår i undervisningen på ulike læringsarenaer I praksis vil det innebære at læreren som leder har et vist ansvar for lav motivasjon, dårlig arbeidsinnsats, lite tilfredsstillende læringsutbytte, lavt engasjement, frafall, problematisk atferd og lignende. Det er avgjørende å forstå at ansvar ikke handler om skyld. Thomas Nordahl
Kriterier og standarder Innenfor en rekke fagområder viser det seg at enkle statistiske regler og kriterier predikerer langt bedre ulike utfall enn fageksperter som baserer seg på subjektivt skjønn, autonomi og intuisjon. Et godt eksempel er Apgar-testen som brukes på alle fødsler over store deler av verden. Tre skåringsverdier (0, 1, 2) på fem variabler. Skåre over 8 ett og fem min etter fødsel og barnet vil sannsynligvis klare seg bra. Innenfor klasseledelse er det gode argumenter for å innføre noen kriterier og standarder basert på forskningsbasert kunnskap. Det er liten grunn til å tro at de enkelte lærers subjektive skjønn alltid er bedre systematisert forskning. Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Eksempler på mulige standarder relatert til klasseledelse Oppstart av alle timer skal skje ved at lærere og elever er til stede når timen begynner, læreren skal hilse på elevene, gi noen korte enkle beskjeder kollektivt og det skal eksistere klare mål for timen. Alle timer skal inneholde presentasjon av lærestoffet utprøving av lærestoffet oppsummering/sammenfatning av lærestoffet. Alle klasserom og andre læringsarenaer skal holdes ryddige og overlates slik at de er klare til neste lærer.
Barrierer for utvikling av egen klasseledelse Lærere som tror at de ikke kan bidra til endring og utvikling Det vil ikke bli noen endringer i ditt klasserom hvis ikke du gjør noe på en annen måte Et ensidig fokus på og krav til at elever skal endre seg og manglende evne til å se på situasjoner og seg selv som lærer og voksen. Tro på at kunnskap i seg selv er nok og at det ikke er behov for øvelse og trening Ad-hoc løsninger og ikke systematisk arbeid Lærere og andre ansatte som tror at de kan løse alle problemer og utfordringer alene. Thomas Nordahl
Senter for praksisrettet utdanningsforskning Relasjon mellom lærer og elev
Etablering av relasjoner til elevene Det grunnleggende spørsmålet alle stiller seg i møte med en annen er: Liker du meg? De voksne har hovedansvar for relasjoner til elevene. Det asymmetriske forholdet Etablering av relasjoner handler blant annet om små kommentarer og opplevelse av å bli sett. Det er vesentlig å snakke med og verdsette det elevene synes er viktig og interessant. Humor opprettholder og forsterker relasjoner. Thomas Nordahl
Anerkjennelse av elever Alle elever har et grunnleggende behov for anerkjennelse. Voksnes forpliktelse innebærer at oppmerksomheten må flyttes fra en selv til den andre. Dette er en etisk fordring (Løgstrup). Vanlig høflighet har en fundamental virkning. Smil, håndtrykk, blikkontakt, interessert lytting o.l. er uttrykk for anerkjennelse. Kroppsspråk er viktigere enn språket. Eleven må møtes som en aktør i eget liv med en grunnleggende respekt for sin meninger og sine mestringsstrategier. Thomas Nordahl
Dimensjoner i lærerrollen Kontroll Autoritær Autoritativ Varme Forsømmende Ettergivende Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Enhver skoleleder og lærer er i en lederposisjon. Ikke spør om du leder. Det gjør du. Ikke spør om du vil gjøre en forskjell. Det vil du. Spørsmålet er: Hvilken type leder vil du være og hvilken forskjell vil du gjøre? (Dufour & Marzano 2011, s. 208) Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Referanser Dufour, R. & Marzano, R. J. (2011): Learning of Leaders. Bloomington: Solution Tree Press. Hattie, J. (2009). Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. New York: Routledge. Hattie (2012): Visible learning for teachers. Maximazing impact on learning. New York: Routeledge. Nordahl, T. (2012): Dette vet vi om klasseledelse. Oslo: Gyldendal forlag Nordahl, T. (2010 ): Eleven som aktør. Fokus på elevens læring og handlinger i skolen. Oslo: Universitetsforlaget. Thomas Nordahl