Handlingsprogram 2012 2015 Økonomiplan 2012 2015 Budsjett 2012

KLÆBU KOMMUNE Kommuneplan 2010 2021 Langsiktig del Vedtatt av kommunestyret 09.06.2011 Handlingsprogram 2012 2015 Økonomiplan 2012 2015 Budsjett 2012 Foto: Johnny Nilssen, Rådmannens budsjettframlegg 27. oktober 2011

Innholdsfortegnelse Innledning 2 Langsiktig del 2010-2021 3 Del I Visjon 3 Del II Hovedmål 3 Handlingsprogram 2012-2015, økonomiplan 2012-2015, budsjett 2012 7 Del III Budsjettsammendrag 7 3.1 Driftsbudsjett 7 3.2 Investeringsbudsjett 10 Del IV Rammebetingelser, fellesformål 12 4.1 Felles mål og tiltak 2012-2015 12 4.2 Generelt om avgifter, gebyrer, egenbetalinger m.v. 12 4.3 Kommunens felles inntekter og utgifter 13 4.4 Arbeidsgiverpolitikk 14 4.5 Rådmann og fellesutgifter 15 Del V Tjenesteområde kultur og oppvekst 19 5.1 Kultur, idrett og fritid 19 5.2 Barnehage 20 5.3 Skole 21 Del VI Tjenesteområde helse/omsorg 24 6.1 Omsorgstjenester 24 6.2 Kjøkken og kantine 24 6.3 Helse- og familietjenester 25 Del VII Tjenesteområde eiendom og kommunalteknikk 28 7.1 Felles mål og tiltak 2012-2015 28 7.2 Drift og vedlikehold 28 7.3 Boligkontoret 30 7.4 Veg-, vann- og avløpskontoret 32 7.5 Byggesak, eiendom, arealbruk 37 7.6 Samfunnssikkerhet 37 BUDSJETTSKJEMA 39 VEDLEGG 39 Side 1

INNLEDNING Rådmannen legger med dette fram sitt forslag til handlingsprogram for perioden 2012-2015, inkludert økonomiplan for samme periode, samt forslag til budsjett for 2012. Rådmannens dokument inneholder først kommuneplanens langsiktige del, med kommunens visjon og hovedmål. Deretter følger handlingsprogrammet for perioden 2012-2015. Økonomiplan for 2012-2015 og budsjett for 2012 presenteres som en integrert del av handlingsprogrammet. Dette er gjort for å vise sammenhengen i kommunens overordnede plandokumenter. Kommuneplanens samfunnsdel har et 12-års perspektiv, og revideres hvert 4. år. Gjeldende plan ble vedtatt av kommunestyret i juni 2011. Handlingsprogrammet og økonomiplanen har et 4-års perspektiv, og rulleres hvert år. I dette dokumentet er 2012 behandlet som en integrert del av hele planperioden 2012-2015. Dette er gjort ved at konsekvensene av alle foreslåtte tiltak er kostnadsberegnet for de 4 neste årene. Det er imidlertid kun for 2012 at budsjettvedtaket er bindende for kommunestyret. En rekke tiltak, både sentrale og lokale, får virkninger også for årene framover. Økonomiplanen gir derfor et godt bilde på politiske signaler og prioriteringer. Etter at rådmannens budsjettforslag er framlagt for politisk behandling, vil formannskapet arbeide med forslaget fram til slutten av november. Formannskapet vil da fremme sitt forslag til handlingsprogram, økonomiplan og budsjett. Formannskapets innstilling vil bli lagt ut til offentlig ettersyn i minimum 14 dager. Kommunestyret vil fatte endelig vedtak den 15. desember. Alle tall i tabeller i dokumentet er i 1000 kroner. Side 2

LANGSIKTIG DEL 2010-2021 Del I Visjon: Klæbu en kommune i forkant Del II Hovedmål: Klæbu skal være: - en selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid - en aktiv næringskommune som er åpen for gode prosjekter - en grønn ressurs i Trondheimsregionen som gir mulighet til miljøbevisst livsstil - en kommune i vekst med vekt på tilpasset tjenestetilbud og bærekraftig utvikling - en god oppvekstkommune med gode nærmiljø og spennende kulturliv - en kommune som vektlegger dialog med innbyggere, brukere og ansatte Hovedmål 1: Klæbu skal være en selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid. 1.1 Ta initiativ til utvikling av, og følge opp interkommunale samarbeidsprosjekter innenfor: Arealplanlegging Næringsutvikling Offentlig tjenesteyting 1.2 Bevisst forvalter av viktige natur- og friluftsområder for innbyggerne i Trondheimsregionen. Synliggjøre kommunes friluftområder Legge til rette for godt samspill mellom nærings- og fritidsinteresser Side 3

Hovedmål 2: Klæbu skal være en aktiv næringskommune som er åpen for gode prosjekter. 2.1 Tilrettelegge for god næringsutvikling. Næringsutvikling tilpasset kommunens fortrinn og verdier Utvikle et levende, kompakt og attraktivt sentrum Ha lett tilgjengelige og attraktive næringsareal Utbygging av Fv 704 2.2 Kommune med et godt og framtidsrettet samarbeid med lokalt og regionalt næringsliv. Være aktiv i samarbeidsfora for næringsvirksomhet Være offensiv til næring som kan utvikle lokale arbeidsplasser Hovedmål 3: Klæbu skal være en grønn ressurs i Trondheimsregionen, som gir mulighet til miljøbevisst livsstil. 3.1 Grønn og landlig bo-kommune med enkel tilgang til en storbys fasiliteter. En kommune som gir rom for aktiv deltakelse i et mangfoldig lokalsamfunn Arbeide for å forbedre innbyggernes tilgang til å benytte kollektive transportmidler Nærhet til tilrettelagte friluftsområder, i samspill med andre brukere av områdene 3.2 Klimautslippene i Klæbu 2020 skal være 10 % lavere enn i 1991, og vekst i totalt energiforbruk skal ikke overstige 20 % fram mot 2020. Innsatsområder: Kommunenes virksomhet som byggeier og aktør Transport og arealplanlegging Fornybar energi Landbruk Kampanjer rettet mot husholdninger 3.3 Ta vare på kommunens naturverdier ved bærekraftig bruk og vern. Gi mulighet for friluftsliv i både tilrettelagte og naturlige omgivelser Ivareta viktige naturtyper, arter, kulturlandskap og større sammenhengende jordbruksareal, ved fortsatt aktiv bruk av disse Aktiv oppfølging av forurensning gjennom helhetlig forvaltningsplan for vannforekomster og tilhørende tiltaksplaner, i henhold til vanndirektivet 3.4 God infrastruktur tilpasset krav til miljø, trafikksikkerhet og kapasitet. Utarbeide kommunal vegplan Gjennomføre og rullere tiltaksplaner for vannforsyning og avløp Side 4

Hovedmål 4: Klæbu skal være en kommune i vekst med vekt på tilpasset tjenestetilbud og bærekraftig utvikling. 4.1 Vekst tilpasset mulighet til utvikling av et godt tjenestetilbud. Styre og initiere vekst via boligbyggeprogram, rekkefølgebestemmelser og prioritering av tettbygde områder Kapasitet og kvalitet i de ulike tjenester tilpasset kommunens befolkningsutvikling 4.2 God folkehelse, med fokus på helhetlig, sammenhengende og individuelt tilpasset tjenestetilbud Jevnere sosial fordeling av faktorer som påvirker folkehelsen Oversikt over innbyggernes helsetilstand og hva som påvirker helsen System for å avdekke behov og tilrettelegge tiltak for utsatte grupper Vekt på egenmestring og ansvar for egen helse Bidra til økt fysisk aktivitet og bedre kosthold God balanse mellom institusjon, hjemmetjenester, omsorgsboliger og dagtilbud Godt forberedt på eldrebølgen Utarbeidelse av omsorgsplan 2015 4.3 Et funksjonsdyktig, tiltrekkende og levende kommunesentrum som tilfredsstiller innbyggernes behov for nærtjenester. Tilrettelegge for en utbygging tilpasset behov for ulike målgrupper Sikre areal for fremtidig vekst og utvikling av Klæbu sentrum Hovedmål 5: Klæbu skal være en god oppvekstkommune med gode nærmiljø og spennende kulturliv. 5.1 Gode, fleksible og funksjonsriktige skole- og barnehagebygg. Åpne ny skole i 2015 for å imøtekomme økende barnetall Anlegge/godkjenne nye barnehager i tråd med lokal befolkningsvekst 5.2 Tilrettelegge for at alle kommunens innbyggere får anledning til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk. Være aktiv deltagende med hensyn til Kulturell skolesekk og Kulturell spaserstokk Kulturskolen skal være et ressurssenter for skoler, barnehager og øvrig lokalt kulturliv Ha et aktivt og avklart samarbeid med lokale lag og organisasjoner 5.3 Bidra til utvikling av møtesteder for aktivitet. Biblioteket er et viktig møtested for kultur og kunnskap Ha gode møtesteder med mulighet for allsidig aktivitet for ungdom Side 5

Ha en oppdatert idretts- og friluftsplan En behovstilpasset eiendomsmasse i funksjonsriktig vedlikeholdt stand God tilgjengelighet for alle gjennom universell utforming Hovedmål 6: Klæbu skal være en kommune som vektlegger dialog med sine innbyggere, brukere og ansatte. 6.1 Oppdatert og lett tilgjengelig informasjon til innbyggerne om kommunen. Kommunens hjemmeside og andre tilpassede informasjonskanaler utvikles for informasjon og dialog med innbyggerne Kort avstand og åpenhet mellom tjenestemottakere, tjenesteytere og styringsorgan 6.2. Kommune som møter vekst og utfordringer med kompetanse, kapasitet og gjennomføringsstyrke. Fokus på tverrfaglig samarbeid på alle tjenesteområder Åpen for nye løsninger og samarbeidsformer Fortsatt ha undervisningskvalitet på høyt nasjonalt nivå Ha kompetanse og kapasitet til å gi rasjonell og effektiv tjenesteyting Ha tilstrekkelig helse- og omsorgspersonale Styrke kommunens kontrollørrolle 6.3 skal være en attraktiv arbeidsgiver. Tilrettelegge for godt samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstakere i alle ledd i organisasjonen Fokus på kompetanseutvikling Aktiv innsats mot uønsket deltid Tilrettelegge for et sunt og aktivt arbeidsliv 6.4 Være en aktiv medspiller i forebyggende arbeid. Være aktiv i det kriminalitetsforebyggende arbeidet Sørge for godt tverrfaglig samarbeid med hensyn til forebyggende arbeid Forebyggende helsearbeid skal være et mål i all tjenesteyting, med fokus på forebygging fremfor behandling Side 6

HANDLINGSPROGRAM 2012-2015, ØKONOMIPLAN 2012-2015, BUDSJETT 2012 Del III Budsjettsammendrag 3.1 Driftsbudsjettet 3.1.1 Økonomisk balanse økt handlefrihet Kommunestyret har en målsetting om at minimum 3 % av totale driftsinntekter årlig skal settes av til disposisjonsfond. For betyr dette en årlig avsetning på 9-10 mill. kr. Nivået er viktig å holde på grunn av at avsatte midler kan brukes til egenfinansiering av investeringer, samt at de fungerer som en buffer mot uforutsette hendelser. Økonomisk kontroll og balanse er av stor betydning for en vekstkommune med ambisjoner om å tilby et godt tilbud til nye innbyggere, samtidig som en tar vare på de som allerede bor i kommunen. Basert på en videreføring av aktivitetsnivået i 2011, korrigert for enkeltvedtak som er gjort i løpet av året, samt hensyntatt sentrale føringer og overføringer via inntektssystemet (konsekvensjustert budsjett), mangler vi nesten av 6,3 mill. kr for å kunne drive på dagens nivå. Da er nivået på avsetningen til disposisjonsfond opprettholdt på vedtatt nivå (10 mill. kr i 2012). Hovedårsaken til underbalansen er en kombinasjon av økte lønnsutgifter og økte pensjonskostnader. Den reelle pensjonskostnaden øker i 2012 med rundt 3,0 mill. kr sammenlignet med 2011-nivået. Kravet om oppbygging av reserver i form av disposisjonsfond er innfridd i rådmannens forslag til økonomiplan for 2012-2015, med henholdsvis 10,1 mill. kr i 2012-9,0 mill. kr i 2013 4,5 mill. kr i 2014 og 2,3 mill. kr i 2015. Tabellen på neste side viser summen av konsekvensjustert budsjett, og samtlige tiltak som er foreslått gjennomført i perioden 2012-2015: Side 7

Side 8 Konsekvensjustert budsjett (videreføring av 2011-nivå): 272 522 272 402 272 402 272 402 Nye tiltak 2011 med virkning i 2012: Fysak-koordinator 200 200 200 200 Samhandlingsreformen 4 500 4 500 4 500 4 500 Helsetelefon 110 160 Kommunedelplan 250 Styrket valgfag 8. trinn 65 65 65 65 Tiltak trafikksikkerhetsplan 180 Sum nye tiltak 5 305 4 925 4 765 4 765 Sum tjenesteproduksjon 277 827 277 327 277 167 277 167 Felles overordnede inntekter og utgifter -271 554-269 674-271 214-270 714 Balanse 6 273 7 653 5 953 6 453 Tiltak: Reduksjon lønn sykehjemmet -1 900-1 900-1 900-1 900 Reduksjon lønn hjemmetjenesten -1 500-1 500-1 500-1 500 Reduksjon lønn barnehager -1 000-1 000-1 000-1 000 Reduksjon lønn skoler -1 620-1 620-1 620-1 620 Husleie kommunale boliger + 1,6 % -52-52 -52-52 Øvrige betalingssatser + 5 % -467-467 -467-467 Redusert åpningstid svømmebasseng (nov. - mars) -180-180 -180-180 Klæbuhallen, avtale vakthold 80 80 80 80 Økt ressurs hjelpemiddeltekniker (10 %) 66 66 66 66 Effekt befolkningsvekst (+0,5 %) -2 000-3 000-5 500 Økte renter/avdrag nye investeringer 300 800 3 500 5 500 Sum tiltak -6 273-7 773-6 073-6 573 Saldo budsjett - avsetning til fond - 120 120 120 De ulike tiltakene er kommentert nærmere under behandlingen av de ulike tjenesteområdene i kapittel 4-7. Det er spesielt to tiltak som rådmannen har vurdert, men ikke foreslått lagt inn i økonomiplanen, som kan styrke kommunens økonomiske handlefrihet: 1. Utsettelse av bygging av ny skole Forslaget til økonomiplan bereder grunnen for bygging av ny skole med ferdigstillelse i 2014. Full drift av ny skole vil gi årlige merutgifter i størrelsesorden 14 mill. kr (låneutgifter og driftsutgifter) når den står ferdig i 2014. Full effekt av dette vil først komme i 2015. Det er derfor nødvendig å bygge opp reserver i starten av kommende periode, for å møte denne utfordringen. Ved å utsette byggestart og ferdigstillelse av ny skole med ett til to år kan disposisjonsfondet styrkes ytterligere. Dette vil gi økt egenkapital til investering med derpå lavere låneopptak. Dette kan også, i form av litt lavere årlige avsetninger, gi et bidrag til andre strengt nødvendige driftsoppgaver som f.eks vedlikehold av veger og eiendommer, og oppdatering av inventar og utstyr.

Argumenter som taler for utsettelse er stabilt elevtall på Sørborgen skole, samt at Gjellan/Trøåsen-utbyggingen ennå ikke er igangsatt. 2. Eiendomsskatt på boliger Innføring av eiendomsskatt på boliger kan gi en merinntekt i størrelsesorden 5 15 mill. kr per år avhengig av valg av modell ved innføringen. Dette er midler som kan bidra til å sikre dagens nivå på tjenesteproduksjonen, også etter at ny skole er ferdigstilt. Grafen under viser utviklingen i netto driftsresultat i perioden 1997-2015: 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % -1,0 % -2,0 % -3,0 % -4,0 % 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Netto driftsresultat i % av totale inntekter 1997-2015. 1997-2010 er faktiske regnskapstall, 2011-2015 er budsjettall. Et måltall som brukes som definisjon på en sunn økonomi er at netto driftsresultat bør være på minimum 3 % av totale inntekter. Kun ett år i perioden 1997-2010 har Klæbu kommune hatt et bedre resultat enn 3 % (2004). I kommende planperiode viser grafen at netto driftsresultat i 2012 og 2013 vil ligge tett under måltallet på 3 %, mens fra og med 2014 vil ligge betydelig under dette når effekten av ny skole slår inn for fullt. Det må derfor i kommende planperiode settes i verk tiltak, enten for å øke inntektene eller redusere driftsutgiftene, med tanke på å styrke resultatene i årene etter 2014. Side 9

3.2 Investeringsbudsjettet Totalt investeringsbudsjett for kommende planperiode er på 293,8 mill. kr, hvorav 231,8 mill. kr finansieres ved låneopptak. Av dette må renter og avdrag av 150 mill. kr dekkes over driftsbudsjettet, mens det øvrige blir dekket enten gjennom økte VA-avgifter eller andre kompensasjonsordninger. Hensyntatt årlige nedbetalinger av lån (avdrag) betyr forslaget til økonomiplan at kommunens totale lånegjeld vil øke fra dagens nivå på 260 mill. kr til 455 mill. kr (inkludert 80 mill. kr i videreutlånsmidler startlån) ved utgangen av 2015. Basert på KOSTRA-tall har i dag en gjeldsgrad på 61,2 % (lånegjeld i % av totale inntekter). Gjennomsnittet for kommunene i Sør-Trøndelag og alle landets kommuner er henholdsvis 87,5 og 65,4. Ved utgangen av 2015 vil gjeldsgraden være på rundt 105 %, noe som må betegnes som meget høyt. Lånegjeld per innbygger er i dag 36 165 kroner (Sør-Trøndelag: 52 331, alle kommuner: 39 501). Ved utgangen av 2015 vil lånegjelden per innbygger være på rundt 55 000 kroner avhengig av faktisk befolkningsvekst i kommunen. I forslaget til investeringsbudsjett er det satt av midler til en utvidelse av skolen på Tanem i 2012. Ny skole i sentrum påbegynnes i 2013 med ferdigstillelse i løpet av 2014. Dette er de to klart største prosjektene i perioden. I tillegg videreføres arbeidet med rassikring i regi av NVE, samt at det settes av en årlig pott til større arbeider på kommunale bygg for å ta igjen store deler av tidligere års etterslep på nødvendige utbedringer. Oppfølging av tiltak i hovedplanene for vann og avløp krever også store ressurser. I perioden vil det være behov for bygging av 8 nye omsorgsboliger for funksjonshemmede og 4 avlastningsboliger. EPC-prosjektet starter opp i 2012. Dette skal være selvfinansierende gjennom redusert energiforbruk på de kommunale eiendommene. I tråd med kommunestyrets vedtak i forbindelse med behandlingen av framtidig organisering av eiendomsmassen legges det opp til salg av diverse eiendommer i perioden. Kommunestyret har tidligere vedtatt at inntekter fra salget skal settes av til et eget skole-/flerbrukshallsfond, samt at deler av inntektene skal gå til et kommunalt næringsinfrastrukturfond. Ubrukte deler av bevilgningen til prosjekter som ikke ferdigstilles i løpet av budsjettåret, overføres det påfølgende år, såfremt forutsetningene for prosjektet ikke er endret. Ferdig byggeregnskap for større prosjekter legges fram for behandling i formannskapet. Eventuelle tilleggsbevilgninger må vedtas av kommunestyret. Tabell 1 viser forslag til investeringsbudsjett for 2012-2015. Hvert enkelt tiltak blir nærmere kommentert under de ulike tjenesteområdene. Side 10

Investeringsbudsjett 2012-2015 Kostnad og finansiering Kostnad og finansiering Kostnad og finansiering Kostnad og finansiering 2012 2013 2014 2015 Prosjekt Total sum Budsjett Momskomp Tilsk./ fond Lån Budsjett Momskomp Tilsk./ fond Lån Budsjett Momskomp Tilsk./ fond Lån Budsjett Momskomp Tilsk./ fond Lån Startlån 25 000 5 000 5 000 5 000 5 000 10 000 10 000 5 000 5 000 Egenkapitalinnskudd KLP 200 50 50 50 50 50 50 50 50 IKT/EDB (felles) 4 750 1 650 350 1 300 1 100 200 900 1 000 200 800 1 000 200 800 IKT skole 600 100 20 80 100 20 80 300 60 240 100 20 80 Utvidelse skole Tanem 20 000 20 000 4 000 16 000 - - Ny skole sentrum 120 000-60 000 12 000 48 000 60 000 12 000 48 000 Kvikkleire sentrum 4 200 100 100 100 100 2 000 2 000 2 000 2 000 Kvikkleire Sørborgen 7 400 2 000 1 000 1 000 2 000 1 000 1 000 2 000 1 000 1 000 1 400 1 000 400 Asfalteringsprogram 4 000 1 000 200 800 1 000 200 800 1 000 200 800 1 000 200 800 Sagmyra 300 300 300 - - Utvidelse kirkegård 500 500 100 400 - - Avløp 20 200 2 000 2 000 9 800 9 800 4 300 4 300 4 100 4 100 Vann 9 100 2 500 2 500 5 000 5 000 800 800 800 800 Standardheving bygg 8 000 2 000 400 1 600 2 000 400 1 600 2 000 400 1 600 2 000 400 1 600 Ombygging Skarpsnov 49 300 300 60 240 Omsorgsboliger 16 000 200 40 160 7 800 1 600 6 200 8 000 1 600 6 400 Avlastningsboliger 8 000 100 20 80 3 900 800 3 100 4 000 800 3 200 Hallsetområdet 5 600 1 400 300 1 100 4 200 800 3 400 Trafikksikring Sørborgen 7 600 2 000 400 800 800 2 000 400 800 800 2 000 400 800 800 1 600 300 650 650 Veglys Skarpsnovegen 500 500 100 400 Veglys 1 000 200 40 160 700 140 560 100 20 80 Torvmarkvegen 1 200 100 20 80 600 120 480 500 100 400 Sentrumstiltak 1 600 1 600 300 1 300 Miljøgate sentrum 10 500 3 500 700 2 800 3 500 700 2 800 3 500 700 2 800 Gang-/sykkelveg Lauvåsen 150 150 150 EPC-prosjekt 6 000 3 000 600 2 400 3 000 600 2 400 Bil (matombringing) 100 100 20 80 Oppbygging av inv.fond 11 000 7 000 7 000 2 000 2 000 2 000 2 000 293 800 50 650 6 330 9 300 35 020 109 950 17 260 3 850 88 840 98 050 15 320 3 850 78 880 35 150 4 340 1 700 29 110 Tabell 1: Investeringsprosjekt 2012-2015 (alle tall i 1000 kroner) Side 11

Del IV Rammebetingelser, fellesformål 4.1 Felles mål og tiltak 2012-2015 Forebygging og samhandling skal være i fokus i all tjenesteproduksjon Service, bistand, tilskudd og god arealforvaltning prioriteres Tiltak med sikte på å beholde innbyggere og minske utflytting vies spesiell oppmerksomhet Sikre at vi har en kostnadsstruktur og et prisnivå på avgifter, gebyrer, egenbetalinger m.m. som ikke er høyere enn sammenlignbare kommuner, og som ikke er til hinder for at Klæbu fremstår som et attraktiv kommune Utvikling av boligtilbud, service og arbeidsplasser skal være særlig viktige satsingsområder Omfanget av tjenestetilbudet tilpasses endringen i innbyggertallet og kommunens økonomiske rammebetingelser Klæbyggen skal stå i fokus Økt brukermedvirkning, informasjon og tilgjengelighet i et helhetlig tjenestetilbud Kvalitetsutvikling og avviksbehandling står sentralt Forebyggende arbeid og brukerkontakt prioriteres Samarbeid med frivillige organisasjoner og næringsliv etterstrebes Delegeringsreglementet skal sikre rask saksbehandling og effektiv bruk av administrative ressurser Tverrfaglige nettverk innenfor forebyggende barne- og ungdomsarbeid videreutvikles Videreutvikle en elektronisk tjenesteportal for å forenkle og automatisere informasjons- og søknadsprosesser for brukere ( 24-timerskommunen ) Klima- og miljøarbeid intensiveres, gjennom bl.a. opplæring og prosjekter i skole og barnehage Klæbu som et miljølaboratorium 4.2 Generelt om avgifter, gebyrer, egenbetalinger m.v. Rådmannen foreslår å øke betalingssatsene for kommunale tjenester med 5 % fra 2011 til 2012. Dette er noe høyere enn den beregnede deflatoren (kommunal prisstigning) på 3,25 % i statsbudsjettet. Begrunnelsen for dette er hovedsaklig at tidligere erfaring tilsier at deflatoren i utgangspunktet er undervurdert, dvs at spesielt lønnsutgiftene stiger mer enn det som er lagt til grunn i deflatoren. Følgende unntak gjøres: Foreldrebetaling barnehage holdes uendret Minstesatsen for egenandel per måned for hjemmebaserte tjenester økes til 170 kroner (makssats for de som tjener inntil 2G) Husleiesatsene økes med 1,6 % som tilsvarer siste års konsumprisindeks (september 2009 september 2010) Gebyrer tilhørende enhet for byggesak, eiendom og arealbruk beregnes ihht selvkostprinsippet og statlige føringer Side 12

Satsene for kulturskolens tilbud holdes uendret, med unntak av satsen for kulturverkstedet som reduseres med 364 kroner (fra 1 964 til 1 600 kroner) Satsene for leie av kultur- og næringsbygg legges fram som egen sak Kommunestyret har tidligere vedtatt (sak 33/11) at det skal utredes en modell med graderte satser for feiing. Dette arbeidet er ikke ferdig. 4.3 Kommunens felles inntekter og utgifter Kapitlet omhandler alle kommunens inntekter og utgifter som ikke er direkte knyttet opp mot en enhet eller et tjenesteområde. Summen på kapitlet viser disponible midler til tjenesteyting. Økonomiplanperioden Budsjett Endring 2011-2012 2011 kroner % Rammetilskudd -148 261-150 261-151 261-153 761-136 499-11 762 9 % Skatt -114 861-114 861-114 861-114 861-107 019-7 842 7 % Vertskommunetilskudd -18 900-17 100-16 700-16 700-20 200 1 300-6 % Eiendomsskatt -7 500-7 315-7 135-6 960-7 424-76 1 % Konsesjonskraft -4 700-4 700-4 700-4 700-6 100 1 400-23 % Kompensasjonstilskudd -2 212-2 297-2 298-2 285-2 331 119-5 % Flyktningetilskudd -990-622 -80-70 -1 262 272-22 % Momskompensasjon -6 330-17 260-15 320-4 340-1 040-5 290 509 % Øremerkede statstilskudd -6 710-6 710-6 710-6 710-6 000-710 12 % Effekt avskrivninger (internt) -1 591-1 591-1 591-1 591-1 591-0 % Premieavvik pensjon -1 938-1 750-1 562-1 374 186-2 124-1142 % Netto renteutgifter og utbytte 11 990 12 800 16 000 19 200 12 164-174 -1 % Avdragsutgifter 8 300 8 500 9 700 10 800 8 040 260 3 % Avsatt lønnsoppgjør 6 000 6 000 6 000 6 000 2 836 3 164 112 % Overført investeringer (momskomensasjon) 6 330 17 260 15 320 4 340 1 180 5 150 436 % Avsatt disposisjonsfond 10 119 9 033 4 484 2 298 9 540 579 6 % -271 254-270 874-270 714-270 714-255 520-15 734 6 % Nye tiltak inkludert: Rente- og avdragsutgifter nye investeringer 300 800 3 500 5 500 Effekt befolkningsvekst (0,5 %) - -2 000-3 000-5 500 Sum tiltak 300-1 200 500 - Ved beregningen av kommunens skatteinntekter og rammetilskudd er det tatt utgangspunkt i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2012. For årene 2013-2015 legges det til grunn en befolkningsvekst i Klæbu som er 0,5 % høyere enn landsgjennomsnittet. Dette får betydning for størrelsen på både rammetilskuddet og skatteinngangen. Eiendomsskatt på verk og bruk, samt øvrige næringseiendommer utlignes med 0,7 % av skattegrunnlaget. Vertskommunetilskuddet er oppgjør fra staten for ansvaret for tidligere institusjonsbeboere fra andre kommuner, som valgte å bli boende i Klæbu etter ansvarsreformen tidlig på 90-tallet. Redusert inntekt skyldes bortfall av 5 vertskommunebeboere i 2009. Inntektsreduksjonen skjer gradvis, og får først full effekt i 2014. Per i dag er antallet vertskommunebeboere 14. mottar i overkant av 1 mill. kr for hver vertskommunebeboer. Side 13

mottar ulike kompensasjonstilskudd fra staten. Dette gjelder tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser, rentekompensasjon knyttet til skolebygg, kirkebygg og grunnskolereformen G-97. Disse forventes å øke noe, da størrelsen på tilskuddene relateres til den generelle renteutviklingen. Budsjettert momskompensasjon er knyttet til den nye ordningen som ble innført i 2004. Kommunene får etter dette refundert tilnærmet all moms som vi betaler på varer og tjenester. Ordningen ble i sin tid finansiert ved et tilsvarende trekk i kommunenes rammetilskudd. Momskompensasjon knyttet til drift føres som inntekt under hver enkelt enhet sitt område. Momskompensasjon fra investeringer skal i utgangspunktet føres som driftsinntekt. Denne kan så i neste omgang enten føres tilbake som delfinansiering av det enkelte investeringsprosjekt, avsettes til fond eller brukes til ordinær drift. Fra og med 2010 må deler av investeringsmomsen tilbakeføres til investeringsregnskapet. Fra 2014 må all investeringsmoms tilbakeføres. I økonomiplanen legges det opp til at all momskompensasjon knyttet til investeringsprosjekter føres tilbake som egenfinansiering av de samme investeringsprosjektene. På denne måten reduseres også behovet for låneopptak tilsvarende. Toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester videreføres. Utover en kommunal egenandel på 935 000 kroner per bruker får kommunene kompensert 85 % av netto lønnsutgifter. Det budsjetteres med et noe høyere beløp i 2011 enn i 2010, som en følge av nye brukere som kommer inn under ordningen. Høsten 2010 ble det inngått en to-årig rammeavtale for forvaltning av tildelt konsesjonskraft. Med bakgrunn i dagens markedspriser kan det forventes en lavere inntekt sammenlignet med 2011. Flyktningetilskudd er beregnet med utgangspunkt i dagens bosetting av flyktninger. Kommunestyret har ikke fattet nye vedtak om bosetting av flyktninger i 2012. Netto rente- og avdragsutgifter tar utgangspunkt i dagens rentesituasjon, både på eksisterende lån og nye lån som blir tatt opp i perioden. har ved utgangen av 2011 om lag 260 mill. kr i lånegjeld, inkludert nærmere 50 mill. kr som er lån tatt opp til videreutlån (Husbankens startlån). 2/3 av dette er bundet opp i fast rente, samtidig som deler av den flytende renta er sikret gjennom ulike rentebytteavtaler. Dette gir oss en stor grad av forutsigbarhet i budsjettprosessen enn tidligere år. Regjeringen legger i statsbudsjettet til grunn en lønnsvekst på om lag 4,0 % neste år. Samme sats er her brukt for resten av perioden. Budsjettforslaget gir rom for en årlig avsetning til disposisjonsfondet på om lag 10 mill. kr i 2012 og 9 mill. kr i 2013. Fra og med 2014 reduseres dette beløpet, hovedsakelig som en følge av merutgifter knyttet til drift og finansiering av ny skole. 4.4 Arbeidsgiverpolitikk Kommunens personalpolitikk er nedfelt i Overordnede personalpolitiske retningslinjer, og i en rekke dokumenter som er utledet av disse, blant andre tilsettingsrutiner Side 14

arbeidsreglement introduksjon av nye medarbeidere etiske retningslinjer avtale om fleksibel arbeidstid permisjonsreglement reglement for seniorpolitikk retningslinjer for tjenestetelefon reglement for flyttegodtgjøring regler for påskjønnelse lønnspolitisk handlingsplan kompetansehevingsplan (rulleres årlig) Det forutsettes at alle involverte parter parallelt arbeider mot et felles mål om at framtidig arbeidsplassutvikling, arbeidsmiljø og tjenesteproduksjon i Klæbu blir ledende i offentlig virksomhet. Kommunen har inngått avtale med NAV Arbeidslivssenter om inkluderende arbeidsliv. Hovedmålene er å redusere sykefraværet tilrettelegge for arbeidstakere med redusert funksjonsevne tilrettelegge og motivere for at arbeidstakere skal stå lengst mulig i arbeid Kommunestyret ser det som viktig å prioritere tiltak som kan bidra til å redusere sykefraværet. Arbeidet med å redusere sykefraværet i videreføres. Utfordringen for offentlig sektor, kan i framtiden synes å være konkurransen om arbeidskraft. må fortsette intensiveringen av arbeidet med å sikre seg medarbeidere med riktig kompetanse, og med kompetanseutvikling av nåværende medarbeidere. Det vurderes om dette i større grad kan gjøres i samarbeid med andre kommuner. 4.5 Rådmann og fellesutgifter Området omfatter rådmannen med stab og politiske organ, med ansvar for bl.a. overordnet planlegging, økonomiforvaltning, IKT og personalarbeid, samt overordnet arbeid innenfor alle tjenesteområder. Området omfatter også fellesutgifter som senere blir fordelt på riktig tjenesteområde. Arbeidsprosessforbedringer 4.5.1 Handlingsprogrammets delmål Effektivisering av tjenester Døgnåpen elektronisk kommune Bedre innkjøpsavtaler, rutiner og lojalitet til avtaler Fokus på lovpålagte oppgaver i kommunens tjenesteproduksjon Flest mulig av innbyggerhenvendelsene skal kunne besvares i kundemottaket Økt miljøkompetanse som praktiseres i daglig virke Rask integrering av flyktninger Side 15

Lederutvikling for kommunens ledere Redusere sykefraværet 4.5.2 Økonomiplan Økonomiplanperioden Budsjett Endring 2010-2011 2011 kroner % Politiske formål 5 514 5 514 5 514 5 514 5 402 112 2 % Rådmann med fellesutgifter 20 499 20 499 20 499 20 499 21 175-676 -3 % Flyktningeformål 460 460 460 460 251 209 83 % Religiøse formål 2 021 2 021 2 021 2 021 1 955 66 3 % Plan og miljø 1 873 1 623 1 623 1 623 1 433 440 31 % Brann og beredskap 3 525 3 525 3 525 3 525 3 339 186 6 % Skole 1 760 1 760 1 760 1 760 2 432-672 -28 % Barnehage 16 568 16 568 16 568 16 568 15 210 1 358 9 % Omsorgs- og helsetjenester 11 571 11 621 11 461 11 461 5 749 5 822 101 % Eiendom 2 443 2 443 2 443 2 443 2 251 192 9 % 66 234 66 034 65 874 65 874 59 197 7 037 12 % Nye tiltak inkludert: Samhandlingsreformen 4 500 4 500 4 500 4 500 Helsetelefon/velferdsteknologi 110 160 - - Kommunedelplan Tanem - Tulluan 250 - - - Fysak-koordinator 200 200 200 200 Tiltak avsatt på sentral pott til senere fordeling: Enkeltvedtak barnehage 400 400 400 400 Styrket tilbud til barnehagebarn 2 030 2 030 2 030 2 030 Vedlikehold kommunale bygg 1 063 1 063 1 063 1 063 Sum tiltak 8 553 8 353 8 193 8 193 4.5.3 Tiltak i driftsbudsjettet Tilskudd til, og kjøp av tjenester fra, Klæbu Industrier AS videreføres i 2012. Tilskuddet til menighetsrådet er videreført i 2012 med en prisjustering på 3,25 %. Kjøp av sekretariatstjenester for overformynderiet tilsvarende 20 % stilling videreføres inntil staten overtar ansvaret for overformynderiet i løpet av 2013. Det er i 2011 bevilget i alt 550 000 kroner til lederutvikling og tiltak for å redusere sykefraværet (prosjekt Frisk og rask). Bevilgningen er videreført i perioden, og finansieres ved bruk av de avsatte midler til formålet i disposisjonsfondet. skal være en pådriver i regionen når det gjelder å finne interkommunale samarbeidsløsninger på en rekke av kommunens tjenesteområder. Høsten 2003 ble det administrativt inngått en intensjonsavtale om interkommunalt samarbeid i Trondheimsregionen. skal fortsatt være en aktiv medspiller i arbeidet med å følge opp avtalen. Klæbus andel av arbeidet i Trondheimsregionen, kr 220 000, er videreført i hele planperioden. Prosjektet Restorative Justice videreføres. har gjennom egen avtale med Trøåsen utbyggingsselskap (TUS) tatt på seg det formelle byggherreansvaret for utbyggingen av den offentlige infrastrukturen i byggetrinn Side 16

I. Kommunens utgifter dekkes i sin helhet gjennom anleggsbidrag fra TUS, med et tillegg på 1,2 % for å dekke kommunens merarbeid. Det ble i budsjettet for 2011 avsatt ekstra midler til vedlikehold av kommunale bygg. Midlene ble avsatt i rådmannens budsjett for senere fordeling til de ulike byggene. Ordningen videreføres med samme beløp i 2012. Fra og med 2012 er det gjennom rammetilskuddet overført midler fra helseforetakene til kommunene i forbindelse med gjennomføringen av samhandlingsreformen. Kommunene får fra og med 1. januar 2012 medfinansieringsansvar for medisinske opphold og konsultasjoner i spesialisthelsetjenesten. Videre får kommunene betalingsansvar fra dag 1 for utskrivingsklare pasienter som blir liggende på sykehuset. Klæbus andel, som er lagt inn i rammetilskuddet, utgjør i overkant av 5,4 mill. kr. Basert på erfaringstall fra tidligere år skal dette være tilstrekkelig for å dekke Klæbus utgifter til dette. Rådmannen foreslår å sette av 4,5 mill. kr til formålet. Kommunestyret har vedtatt at Klæbu skal delta i det interkommunale prosjektet, helsetelefon/velferdsteknologi. Klæbus andel for å finansiere prosjektet er henholdsvis 110 000 og 160 000 kroner i 2012 og 2013. Det settes av 250 000 kroner for å utarbeide egen kommunedelplan for området Tanem- Tulluan. Det er søkt Fylkesmannen om skjønnsmidler til tiltaket. Det er lagt inn midler til FYSAK-koordinator i 2012. Foreløpig er det lagt inn midler tilsvarende netto utgiftsøkning, 0,2 mill. kr. Selve funksjonen som Fysak-koordinator søkes løst ved omdisponering av egne ansatte. Endelig organisasjonsmessig plassering avklares av rådmannen. 4.5.4 Tiltak i investeringsbudsjettet IKT/EDB Det settes av en årlig pott til investeringer i IKT/EDB. Prioriteringer foretas i henhold til vedtatt strategiplan for IKT/EDB. Det årlige beløpet er økt noe sammenlignet med sist vedtatte økonomiplan. I 2012 foretas det en ekstra investering i ny programvare som skal tas i bruk av enhet for byggesak, eiendom, arealbruk. Prosjekt 1 IKT/EDB Investering: 1 650 1 100 1 000 1 000 Lån 1 300 900 800 800 Tilskudd/moms 350 200 200 200 Låneutgifter 100 200 300 400 Sum drift: 100 200 300 400 Side 17

Egenkapitalinnskudd KLP Som en deleier i KLP må vi påregne å betale inn et årlig egenkapitalinnskudd. Prosjekt 2 Egenkapitalinnskudd KLP Investering: 50 50 50 50 Lån Tilskudd/moms 50 50 50 50 Låneutgifter 0 0 0 0 Sum drift: 0 0 0 0 Utvidelse kirkegård Det settes av midler til en mindre utvidelse av kirkegården i tråd med formannskapets vedtak i 2009. Bevilgningen dekker utgifter til planlegging, erverv og opparbeidelse. Bevilgningen må ses i sammenheng med tidligere bevilgninger og arbeid som er utført i 2011. Prosjekt 3 Utvidelse kirkegård Investering: 500 Lån 400 Tilskudd/moms 100 Låneutgifter 25 75 100 100 Sum drift: 25 75 100 100 Side 18

Del V Tjenesteområde kultur og oppvekst 5.1 Kultur, idrett og fritid Området omfatter alle kulturaktiviteter innenfor ungdomstiltak, kulturskole, idrett, bibliotek, museum og andre kulturaktiviteter. 5.1.1 Handlingsprogrammets delmål Kulturskolen skal være en ressurs for det lokale kulturlivet Kulturtilbud til så mange som mulig gjennom aktivt samarbeid med og effektiv bistand til frivillige lag og organisasjoner Kulturstøtte skal fortrinnsvis gis til lag og organisasjoner som har tilbud til barn og ungdom Kommunen skal legge til rette for at kulturuka videreutvikles til å bli en viktig folkefest med varierte kulturinnslag Kommunen skal tilrettelegge for et variert friluftsliv Prioritere aktiviteter som tiltrekker uorganisert ungdom 5.1.2 Økonomiplan Økonomiplanperioden Budsjett Endring 2011-2012 2011 kroner % Aktivitetstilbud barn og unge 880 880 880 880 911-31 -3 % Bibliotek 1 366 1 366 1 366 1 366 1 250 116 9 % Museer 87 87 87 87 76 11 14 % Kulturskole 2 933 2 933 2 933 2 933 2 783 150 5 % Kulturbygg 1 345 1 345 1 345 1 345 1 377-32 -2 % Andre kulturaktiviteter 1 545 1 545 1 545 1 545 1 714-169 -10 % 8 156 8 156 8 156 8 156 8 111 45 1 % Nye tiltak inkludert: Redusert åpningstid svømmebasseng -180-180 -180-180 Klæbuhallen, vaktavtale 80 80 80 80 Sum tiltak -100-100 -100-100 5.1.3 Tiltak i driftsbudsjettet Kommunestyret ser viktigheten av å tilby et rikt og bredt spekter av kulturtilbud for blant annet å kunne skape en lojalitet og tilhørighet til Klæbu, og for å motvirke eventuelle negative ringvirkninger fra storbyen. En reell utfordring er å profilere kommunen positivt utad som kultur- og aktivitetsbygd. Etablerte tilskuddordninger til frivillige lag og organisasjoner videreføres. Støtten til frivillige lag og organisasjoner/foreninger, som jobber med barne- og ungdomsarbeid videreføres. Det er framlagt avtale mellom kommunen og Klæbu idrettslag angående vakthold i Klæbuhallen. Som en del av innsparingene for 2012 reduseres åpningstida til svømmebassenget. Bassenget holdes åpent i perioden november til mars. Side 19

5.2 Barnehage har 4 kommunale barnehager. Sletten, Hesteskoen og Sentrum barnehage er organisert som egne enheter. Tanem barnehage er en del av Tanem oppvekstsenter. I tillegg drives 4 barnehager i privat regi. 5.2.1 Handlingsprogrammets delmål Barnehagene skal sørge for et meget godt tilbud i henhold til rammeplanen for barnehage Barnehagene skal ha fokus på utvikling av kvalitet og innhold Barn, foresatte og ansatte skal ha et medansvar for å sikre et godt arbeids- og læringsmiljø og økt trivsel i barnehagen Barnehagene skal videreutvikle faglige nettverk for alle ansatte KUL kultur for lesing videreutvikles Barnehagene skal ha kunnskap om, og delta aktivt i natur og miljøarbeid Det skal være et godt samarbeid mellom barnehage og barnetrinn i skolen, noe som skal sikre gode overgangssituasjoner skal ha et nært og godt samarbeid med utdanningsinstitusjonene for å sikre kompetanseutvikling for barnehagens ansatte 5.2.2 Økonomiplan Økonomiplanperioden Budsjett Endring 2011-2012 2011 kroner % Ordinær barnehagedrift 25 929 25 929 25 929 25 929 24 425 1 504 6 % Barnehagelokaler 1 390 1 390 1 390 1 390 1 301 89 7 % 27 319 27 319 27 319 27 319 25 726 1 593 6 % Nye tiltak inkludert: Reduksjon lønn barnehager -1 000-1 000-1 000-1 000 Sum tiltak -1 000-1 000-1 000-1 000 5.2.3 Tiltak i driftsbudsjettet Intensjonene i vedtatt barnehageplan videreføres innenfor kommunens økonomiske rammer. Systemer for brukerinformasjon og tilbakemeldinger utvikles. Natur og miljø prioriteres høyt i barnehagen, blant annet i form av tiltak innenfor energisparing og aktiv bruk av nærmiljøet. Siden inngangen til 2011 har antall årsverk i barnehagene økt med om lag 3. Dette skyldes i all hovedsak inntak av flere barn i løpet av året. Som et ledd i budsjettsalderingen må antall årsverk i barnehagene reduseres tilsvarende 1,0 mill. kr i 2012. I 2011 ble det lagt inn en pott for å dekke ekstra utgifter knyttet til enkeltvedtak etter opplæringsloven i barnehagene. Midlene ble fordelt på de ulike enhetene etter behov. Denne bevilgningen videreføres i planperioden. Finansiering av ikke-kommunale barnehager videreføres etter vedtatte prinsipper. Side 20

5.3 Skole Kapitlet omfatter driften ved Sørborgen skole, Tanem oppvekstsenter og Klæbu ungdomsskole. Hver skole er organisert som egne enheter. 5.3.1 Handlingsprogrammets delmål Skolen skal sørge for en meget god grunnutdanning med vekt på grunnleggende ferdigheter i henhold til kunnskapsløftet Nasjonale prøver og obligatoriske kartleggingsprøver brukes til å videreutvikle kvaliteten i undervisningen Elever, foresatte og ansatte skal ha et medansvar for å sikre et godt arbeids- og læringsmiljø og økt trivsel i skolen Grunnskole med vekt på internasjonal solidaritet Det skal være et godt samarbeid mellom barnehage og skolens barnetrinn og mellom skolens barne- og ungdomstrinn, noe som skal sikre gode overgangssituasjoner Skolene skal ha kunnskap om, og delta aktivt i natur- og miljøarbeid knyttet opp mot arbeidet med kommunens miljø- og klimaplan Videreutvikle samarbeidet mellom skole og næringsliv skal ha et nært og godt samarbeid med utdanningsinstitusjonene for å sikre kompetanseutvikling for skolens ansatte Organisering av skolen slik at sykefravær ikke går vesentlig ut over kvaliteten i skolehverdagen 5.3.2 Økonomiplan Økonomiplanperioden Budsjett Endring 2011-2012 2011 kroner % Grunnskole 57 136 57 136 57 136 57 136 55 194 1 942 4 % Skolefritidstilbud 1 621 1 621 1 621 1 621 454 1 167 257 % Skolelokaler 3 112 3 112 3 112 3 112 2 158 954 44 % Skoleskyss 1 579 1 579 1 579 1 579 1 555 24 2 % 63 448 63 448 63 448 63 448 59 361 4 087 7 % Nye tiltak inkludert: Reduksjon lønn skoler -1 620-1 620-1 620-1 620 Innføring av valgfag 8. trinn 65 65 65 65 Sum tiltak -1 555-1 555-1 555-1 555 5.3.3 Tiltak i driftsbudsjettet skal bli en mer aktiv skoleeier gjennom et godt samarbeid mellom administrasjon, skolene og politikerne. Det skal fokuseres på å forebygge tidligst mulig at barn og ungdom dropper ut av skolen. Ressursøkningen innenfor skolefritidsordningen skyldes styrking av tilbudet knyttet til elever med spesielle behov. I samarbeid med næringslivet videreføres Elevbedrift som et høyt prioritert område innenfor skolens rammer. I 2011 er det gjort et omfattende arbeid med å evaluere organiseringen av enhetene. I denne forbindelse er det behov for å styrke budsjettet til ledelse av skolene fra høsten 2012. Side 21

Fra august innføres det valgfag for 8. trinn. Ungdomsskolens budsjett styrkes med et beløp tilsvarende det som kompenseres for gjennom rammetilskuddet. Som en del av budsjettsalderingen reduseres lønnsbudsjettet til skolene med i overkant av 1,6 mill. kr. 5.3.4 Tiltak i investeringsbudsjettet Skoleutbygging Det ble i 2011 satt av prosjekteringsmidler til følgende prosjekter: Utvidelse av Tanem oppvekstsenter med gjennomføring i 2012 Utredning av alternativ skolelokalisering i Gjellan-Trøåsenområdet Bygging av ny skole med oppstart i 2013 og ferdigstillelse i 2014 Utbyggingen på Tanem gjennomføres som planlagt i 2012, og finansieres delvis ved bruk av regjeringens ordning med rentefrie lån til skoleformål. Prosjekt 4 Utvidelse skole Tanem Investering: 20 000 Lån 16 000 Tilskudd/moms 4 000 Låneutgifter 800 1 600 1 600 1 600 Drif t 500 500 500 Sum drift: 800 1 600 2 100 2 100 Ny skole i sentrum er planlagt med byggestart i 2013 og ferdigstillelse i 2014. Prosjekt 5 Ny skole Investering: 60 000 60 000 Lån 48 000 48 000 Tilskudd/moms 12 000 12 000 Låneutgifter 4 000 8 000 Drif t 2 000 4 000 Sum drift: 0 0 6 000 12 000 Side 22

IKT Skole Tilbakemeldinger fra skolene og kostra-tall viser at ligger lavt når det gjelder PC-dekning i skolen. Det settes derfor av midler hvert år i perioden. Prosjekt 6 IKT Skole Investering: 100 100 300 100 Lån 80 80 240 80 Tilskudd/moms 20 20 60 20 Låneutgifter 15 35 45 55 Sum drift: 15 35 45 55 Side 23

Del VI Tjenesteområde helse/omsorg 6.1 Omsorgstjenester Kapitlet omfatter drift av sykehjemmet, hjemmebaserte tjenester inkludert hjemmesykepleien og andre institusjoner. 6.1.1 Handlingsprogrammets delmål Oppfylle krav og forventninger som følger av samhandlingsreformen, av ny folkehelselov og ny lov om helse- og omsorgstjenester Forebyggende folkehelsearbeid, tidlig intervensjon og egenmestring Helhetlig, sammenhengende pasientforløp møte pasientenes behov for koordinerte og individuelt tilpassede tjenester Satsing på velferdsteknologi Ta i bruk elektronisk pasientjournal og elektronisk meldingsutveksling Utvikling av kulturelle og sosiale tiltak for beboere på sykehjemmet og brukere av hjemmetjenesten Tilrettelagte hjemmetjenester, rehabilitering og botilbud som bidrar til at den enkelte kan bo hjemme lengst mulig Inngå lokal samarbeidsavtale med helseforetaket, som ledd i interkommunalt samarbeid om samhandlingsreformen Utarbeide plan for omsorgstjenestene i kommunen fram mot 2035 6.1.2 Økonomiplan Økonomiplanperioden Budsjett Endring 2011-2012 2011 kroner % Hjemmetjeneste 36 178 36 178 36 178 36 178 32 019 4 159 13 % Hjemmesykepleie 5 411 5 411 5 411 5 411 5 105 306 6 % Institusjonstjenester 3 925 3 925 3 925 3 925 3 774 151 4 % Drift av sykehjem 20 304 20 304 20 304 20 304 22 492-2 188-10 % Institusjonsbygg 1 186 1 186 1 186 1 186 1 119 67 6 % 67 004 67 004 67 004 67 004 64 509 2 495 4 % Nye tiltak inkludert: Lønnsreduksjon hjemmetjeneste -1 500-1 500-1 500-1 500 Lønnsreduksjon sykehjemmet -1 900-1 900-1 900-1 900 Sum tiltak -3 400-3 400-3 400-3 400 6.1.3 Tiltak i driftsbudsjettet Budsjettet til hjemmetjenesten øker som en følge av nye brukere. Utgiftene må delvis ses i sammenheng med økte utgifter til ressurskrevende tjenester som ligger på fellesområdet. Som en del av budsjettsalderingen legges det inn et innsparingskrav på hjemmetjenesten med 1,5 mill. kr. Det budsjetteres med et gjennomsnittlig belegg på 29 plasser på sykehjemmet. Driften av sykehjemmet ble, i en overgangsperiode, styrket etter tilbakeføringen fra Adecco. Som en del av en normalisering av driften legges det inn en lønnsreduksjon på 1,9 mill. kr i 2012. Etter dette vil fremdeles sykehjemmet ha en pleiefaktor (antall pleiere delt på antall beboere) som er noe over det som våre nabokommuner opererer med for drift av sykehjem. Side 24

6.2 Kjøkken og kantine Kapitlet omfatter kommunens institusjonskjøkken og kantinedrift. Enheten leverer også middag til hjemmeboende eldre og funksjonshemmede. I tillegg leveres cateringtjenester til private og bedrifter til markedspris. 6.2.1 Handlingsprogrammets delmål Sikre variert og næringsrikt kosthold til hjemmeboende og beboere i institusjon Institusjonskjøkkenet gis mulighet for å finne nye inntektsmuligheter 6.2.2 Økonomiplan Økonomiplanperioden Budsjett Endring 2011-2012 2011 kroner % Kantine -75-75 -75-75 -63-12 0 % Kjøkken 497 497 497 497 1 002-505 -50 % 422 422 422 422 939-517 -55 % 6.2.3 Tiltak i driftsbudsjettet I økonomiplanen for 2010-2013 var det forutsatt at kjøkkenet skulle være selvfinansierende fra og med 2011. Ut i fra dagens omfang av tjenesten, samt de eksterne inntektsmuligheter som finnes, er ikke dette en realistisk forutsetning. Kjøkkenet vil imidlertid fremdeles arbeide aktivt med å øke inntektsgrunnlaget. Et alternativ som har vært vurdert, er å kjøpe middagsmaten eksternt. Dette blir imidlertid en dyrere løsning for brukerne, samtidig som kommunen må ha en viss beredskap i forhold til hjemmeboende som har krav på hjelp. 6.2.4 Tiltak i investeringsbudsjettet Kjøkkenet er avhengig av egen bil for blant annet å frakte mat ut til hjemmeboende abonnenter. Dagens bil er på det nærmeste utrangert. Det legges derfor inn midler til å kjøpe en ny bruktbil for å dekke kjøkkenets behov. Prosjekt 7 Bil matombringing Investering: 100 Lån 100 Tilskudd/moms Låneutgifter 5 10 10 10 Sum drift: 5 10 10 10 Side 25

6.3 Helse- og familietjenester Tidligere enhet for helse og enhet for barne- og familietjenesten er slått sammen til en felles enhet med navnet helse- og familietjenesten. I tillegg omhandler kapitlet kommunens andel til tjenester som utføres av NAV. 6.3.1 Handlingsprogrammets delmål Fokus på forebyggende helsearbeid og koordinerte tjenester Et tilfredsstillende diagnose- og behandlingstilbud Tilbud om habilitering og rehabilitering skal stå sentralt i all helsetjeneste Satsing på egenmestring, endring av livsstil og tidlig innsats Koordinering av folkehelsearbeid etter ny lov, hvor ansvaret legges til kommunen, ikke spesifikt til kommunes helsetjeneste, herunder arbeidet med å skaffe oversikt over helsetilstand, påvirkningsfaktorer og lokale helseutfordringer Helsestasjon og skolehelsetjeneste skal samarbeide tett med barnehager og skoler Enheten skal ha et tett samarbeid innad og med andre enheter for å kunne gi et godt og effektivt tilbud til innbyggerne Barn og unge som lever under grov omsorgssvikt prioriteres Legge til rette for faglige og sosiale mestringsopplevelser i barnehage, skole og fritid Det tverrfaglige samarbeidet skal sikre et helhetlig og oversiktlig tilbud til barn, ungdom, familier og andre voksne Helse- og familietjenesten skal bidra til kompetanseheving til samarbeidsparter med mål å sikre barn og unge trygge og gode oppvekstvilkår Bidra til at rusmisbrukere og andre vanskeligstilte får en bedre hverdag 6.3.2 Økonomiplan Økonomiplanperioden Budsjett Endring 2011-2012 2011 kroner % Forebyggende arbeid 2 192 2 192 2 192 2 192 1 993 199 10 % Legetjeneste 4 379 4 379 4 379 4 379 4 314 65 2 % Rehabilitering 2 544 2 544 2 544 2 544 2 355 189 8 % Psykiatri 3 582 3 582 3 582 3 582 3 311 271 8 % Aktiviseringstilbud 2 172 2 172 2 172 2 172 2 736-564 -21 % PP-tjeneste 2 292 2 292 2 292 2 292 1 940 352 18 % Sosialtjenester (NAV) 5 745 5 745 5 745 5 745 4 822 923 19 % Barnevern 7 839 7 839 7 839 7 839 6 214 1 625 26 % 30 745 30 745 30 745 30 745 27 685 3 060 11 % Nye tiltak inkludert: Økt ressurs hjelpemiddeltekniker (10%) 66 66 66 66 Sum tiltak 66 66 66 66 6.3.3 Tiltak i driftsbudsjettet Helsesøsterfunksjonen er styrket med totalt 1 stilling i 2011. En stilling innenfor barnevernet finansieres ved bruk av øremerkede midler fra staten, som en del av opptrappingen innenfor området. I tillegg settes det av midler til flere plasseringssaker, sammenlignet med budsjett 2011. Side 26

Budsjettet til kvalifiseringsprogrammet, samt økonomisk stønad, økes noe i tråd med forbruket i 2011. Hjelpemiddelteknikerstillingen økes med 10 %, fra 0,5 til 0,6 årsverk. Satsene for økonomisk stønad prisjusteres årlig i henhold til konsumprisindeksen. 6.3.4 Tiltak i investeringsbudsjettet Startlån Ordningen med startlån videreføres i perioden. Lånerammen for 2012 er redusert, sammenlignet med sist vedtatte økonomiplan. Årsaken til dette er økningen i lånerammen for 2011. Prosjekt 8 Startlån Investering: 5 000 5 000 10 000 5 000 Lån 5 000 5 000 10 000 5 000 Tilskudd/moms Låneutgifter 0 0 0 0 Sum drift: 0 0 0 0 Side 27

Del VII Tjenesteområde eiendom og kommunalteknikk 7.1 Felles mål og tiltak 2012-2015 Ny hovedvei til Regulere ferdig nye næringsarealer Stimulere til flere arbeidsplasser i Fortsatt fokus på regionalt samarbeid om næring og arealplanlegging Forebygge handelslekkasjer Ny lokal næringsplan utarbeides og tilpasses ny regional næringsplan Reiselivsstrategi for Klæbu utarbeides Vurdering av OPS-samarbeid ved nye prosjekter Jordvern prioriteres Det utarbeides en plan for forskjønning av Klæbu sentrum Prosjekt Nidelvpromenaden videreføres Forutsigelighet og langsiktighet i arealbehandlingen Rask saksbehandling Søke samarbeid med grunneiere, primærnæringer, næringsinteresser på et tidlig stadium Kommunen skal fremstå som en forbilledlig miljøkommune 7.2 Drift og vedlikehold 7.2.1 Handlingsprogrammets delmål Konkurranseutsetting av enkelte tjenester vurderes Prioritering av vedlikehold som sikrer at verdien av eiendom og infrastruktur opprettholdes Tiltak mot forurensning prioriteres Pålegge brukere/leietakere en ansvarlig bruk av kommunal eiendom Effektuere salg av eiendomsmasse Prioritere rask og god oppfølging av vedlikehold på skoler, barnehager og helsebygg Akutte vedlikeholdsoppgaver som ikke innebærer større materiellkostnader skal utføres innen tre virkedager Opprettholde et godt renhold i kommunale bygg for å ha et best mulig inneklima 7.2.2 Økonomiplan Økonomiplanperioden Budsjett Endring 2011-2012 2011 kroner % Veg, vann og avløp 4 888 4 888 4 888 4 888 4 952-64 -1 % Kommunale bygg og eiendommer 10 235 10 235 10 235 10 235 8 924 1 311 15 % 15 123 15 123 15 123 15 123 13 876 1 247 9 % Side 28