ARBEIDSGIVERFOREN I NGEN SPEKTER I,,L t9 rì E Þ õ Ð Ûì Jernbaneverket pstmttak@jbv.n Pstbks 4350 2308Hamar Osl,2O.12.2073 (D {, 5 'Ú aj ti s Vår ref. 49254tH540 ;!l (:) ñ ùì a ù ;,: î Gl (tl Ð' ir p 'tl L - + :rr.. O C c 3 +! tlr O ilr LN. C E ;r5 lú + F Hgringssvar til Jernbaneverkets utkast til Handlingsprgram 2014-2023 Arbeidsgiverfreningen Spekter rganiserer virksmheter med mkring 200 000 ansatte. Blant disse er en rekke virksmheter innen samferdselssektren, herunder de fleste selskap g fretak knyttet til nrsk jernbane. Fr 6vrig har alle våre medlemsvirksmheter klare interesser av at et gdt fungerende samferdselssystem bidrar tilhøy prduktivitet g mbilisering av arbeidskraft. Vi takker fr anledningen til å kmme med merknader til handlingsprgrammet. Generelle merknader g Spekters pririterte mråder Den økte innsatsen sm er planlagt i Nasjnal transprlplan (NTP) vises igjen i utkastet til handlingsprgram. Jernbaneverket presenterer mange riktige pririteringer, g vi støtter hvedlinjene i NTP, sm Jernbaneverket her fglger pp. Spekter støtter Jernbaneverkets frslag m å flytte nen av midlene til gdstiltak fra siste til første del av periden. Vi er gdt tilfreds med at det legges pp til gd framdrift på InterCity-strekningene, g at det pririteres å bygge innenfra g ut fr å få størst mulig samfunnsmessig effekt av investeringene tidlig. Samtidig må det erkjennes at utkastet til handlingsprgram bare delvis svarer på de kraftige utfrdringene sm persntrafikken g gdstrafikken påjernbanen har. Særlig gfelder dette vedlikehldsbehvet, sm i utkastet til handlingsprgram er sterkt underfinansiert i periden2014-2017. Den kraftige beflknings- g trafikkveksten i g rundt de stre byene giør det samtidig viktig å øke innsatsen fr å øke kapasiteten på eksisterende baner ved hjelp av lengre plattfrmer g økt kapasitet fr parkering av tg. Det er viktig med raske g effektive ppgraderingstiltak på Alnabru gdsterminal g dessuten planavklaringer g kapasitetstiltak fr gdstrafikken fr pvrig. Pengene sm brukes på jernbanen må kmme trafikken til gde så raskt sm mulig, samtidig sm man må priritere tiltak sm gir stre frbedringer fr flest mulig kunder. Fr gdstrafikken er det helt avgjørende at målrettet vedlikehld g frnyelser raskt gjenppretter tilliten til gdstranspft på bane. Det er en utfrdring fr effektiviseringsmålene så vel sm ptensialet fr å nå andre mål at handlingsprgrammet er så vidt utydelig m når ulike aktiviteter skal gjennmf res g hvilke budsjettrammer sm er planlagt benyttet til ulike frmål i periden. Dette gjelder spesielt innenfr drift g vedlikehld.
2 I det fglgende gis utdyping g merknader til enkeltkapitler. Kapittel 1. Jernbanen i tiden Samarbeidsbehv g byggherrerllen: Jernbaneverket svarer på den pkte utbyggingsmengden ved å sette seg hgyere i verdikjeden g verlate mer av gjennmfgringsansvaret til leverandørene. Spekter mener dette er en klk strategi. Den frigjør kapasitet, så det kan hldes h6yt temp i planlegging g utbygging. Ved å åpne fr større bruk av ttalentrepriser g funksjnsbaserte kntrakter istedenfr detaljerte anbud mener vi gså at det åpnes fr bedre lgsninger gjennm st@rre grad av innvasjn g kstnadsbesparelser. Samtidig vil vi påpeke inknsekvensen i at man synes å ville bruke en helt annen strategi fr å takle de økte vedlikehldsmengdene. På side 27-28 fremgår det at Jernbaneverket planlegger å frnye sin egen park av vedlikehldsmaskiner fr 2,2 milliarder krner i NTP-periden. Spekter mener at disse midlene i hvedsak burde vært brukt til âkjøpe vedlikehldstjenester fra tilbydere i markedet, vedlikehld sm ville kmmet jernbanen direkte til gde. Kapittel2. Mål g priríteringer Flytting av gds fra vei til bane er et tverrplitisk mål i Nrge - g klart mtalt i NTP 20I4-2023.Det burde reflekteres i målene i handlingsprgrammet gså. I handlingsprgrammets kapittel2.l TransprtmrÍl er gdstranspften på jernbane knapt nevnt. NTP har bedret pålitelighet i transprtsystemet sm et etappemåi, med bedret regularitet fr gdstg sm en av indikatrene (NTP s.77), g målet m bedret regularitet fr gdstg mtales gså fire andre steder i strtingsmeldingen (s.20, 117, 176 g 183). NTP kvantifiserer imidlertid ikke mål fr hva regulariteten fr gdstg skal økes til, slik man gjør fr persntg. Spekter mener at Jernbaneverket bør etablere mål fr regularitet fr gdstg i første fireårsperide. Sm minimum bør man starte ffisielle målinger av regularitet fr gdstgene, g jbbe fr å få etablert "Regularitet fr gdstg" sm kvantifisert mål i NTP 2018-2027. Avvlkshåndtering er mer krevende fr gds enn fr passasjerer, g gdstrafikken er således enda mer avhengig av gd regularitet enn passasjertrafikken. Måltallet bør derfr minimum være det samme sm fr persntg, det vil si 99,0 prsent i 2017, 999,2 Va i 2O23. Det er bra at det er tallfestet mål fr 6kt setekapasitet g færre innstilte tg. Det er gså psitivt at punktlighetsmålet fr gdstg er hevet fra 80 til90 V. Det er imidlertid betenkelig at punktlighetsmålene fr persntrafikken ikke er hevet - trss stre investeringer g vedlikehldsinnsats i periden. Det er slik Spekter ser det, ikke akseptabelt at målene fr punktlighet fr persntg generelt g på Gardermbanen fr 2017 g2023 er satt lavere enn man klarte å ppnå i2012. Spekter savner gså tallfestede mål fr reisetidsreduksjn på strekninger der det investeres tungt. Når man investerer så mye sm det skal gjøres i periden, bør man vise at man har en knkret plan fr reisetidsgevinster, sm kan kmme til uttrykk gjennm knkrete måi. Planlegging av Ringeriksbanen (s. l3 g 56): I tråd med vedtaket m Nasjnal transprtplan, legger handlingsprgrammet pp til at det skal brukes 1,5 mrd krner på ppstart av Ringeriksbanen i siste seksårsperide. Gitt en nrmal pptrappingskurve på investeringene tilsier det en anleggsstart i2022 eller 2023. Spekter anbefaler at Jernbaneverket gjennmfører planleggingen raskt nk til at man er klar til ppstart tidligere, dersm Strtinget skulle bevilge midler eller gdkjenne alternativ finansiering tidligere enn frutsatt i NTP.
-) Utbyggingstrinn fr InterCity-strekningene (s. 15) Jernbaneverket har i tråd med NTP lagt pp til en fullfgring av InterCity-triangelet i 2030. Spekter synes det er psitivt at man her presenterer et knkret fullfgringsår. Samtidig ønsker vi ss at fullfgringstidspunktet skulle vært satt tidligere. Dette er et finansieringsspørsmål sm Strtinget mä avg øre, g vi beklager at ressurstilgangen så langt ikke har vært større. Vi bemerker at en raskere utbygging kunne spart en del frnyingstiltak sm er planlagt på lc-strekningene i periden. Samtidig sm man i siste seksårsperide er i siste stadiet av planlegging eller allerede er i gang med å bygge nytt dbbeltspr, legger frslaget til handlingsprgram pp til at man på eksisterende spr fretar: Utskifting av kntaktledningsanlegget fra Hamar til Lillehammer (s.58) Frnyelse av bruer mellm Hamar g Lillehammer (del av Hamar - Dmbås, s.58) Utskifting av kntaktledningsanlegget fra Tønsberg til Larvik (s.52) I tillegg ppgis det at man vil frnye kntaktledningsanlegget på strekningen Mss - Fredrikstad - Sarpsbrg tidlig i periden (del av Mss - Krnsjø, s.50), enda det skal bygges ny bane til Fredrikstad (Seut) innen 2024 g Sarpsbr g innen 2026. Vi spør m disse frnyelsestiltakene på strekninger sm er i ferd med å fases ut er riktig priritering av knappe midler. Ptensialet fr innsparinger ved frsert utbygging bgr i tillegg kmmuniseres tydeligere. Kapittel 3. Signalplan Spekter synes det er psitivt at det nå er lagt en tidfestet signalplan fr vergang til ERTMS-systemet, g fremhever det sm viktig at strekningsrekkefølgen bestemmes etter faglige kriterier. Vi skulle gjerne sett at mleggingen hadde gått enda raskere, men ser at dette er et finansieringsspørsmåi. Spekter ser det sm psitivt at vergangen til ERTMS frigtrør arbeidskraft sm i dag brukes til trafikkstyring. Vi savner mtale av hvrdan n@dvendig ERTMS-relatert utstyr fr det rullende materiellet hs perat@rene planlegges finansiert. Kapittel 4. Drift g vedlikehld av infrastrukturen Det mangler en klar leverandørstrategi fr drift g vedlikehld Det kmmer ikke tydelig frem hvilken strategi Jernbaneverket har fr sin virksmhet i egen regi innen drift g vedlikehld, verken med hensyn til mfang, eller rlle i frhld til leverandørmarkedet. De strekningsvise versiktene er ikke knkrete nk på gjennmfgringstidspunkt g vlum innen drift g vedlikehld til at leverandørmarkedet kan planlegge sin satsing med hensyn til kapasitet g kmpetanseutvikling. Spekter mener det er viktig at dette frbedres, fr å bidra til at Jernbaneverket skal kunne ppnå de ambisiøse målene i NTP, både hva gjelder fysiske tiltak g effektivisering av kstnadene. Spesielt bør man bli mer knkrete fr første del av periden (2014-2017). Behv fr kmpetanse i sektren Handlingsprgrammet freslår tiltak på hgyskle g universitetsnivå, men sier lite m utdanning av fagarbeidere, sm fr enkelte faggrupper er kritisk allerede i dag. Spekter ønsker en tydelig strategi fr hvrdan kapasiteten fr utdanning av fagarbeidere skal kunne økes betydelig. Eierskapet til Nrsk Jernbaneskle g Nrsk Jembaneskles rlle sm kmpetanseleverandør til sektren bør utredes.
4 Avgiørende med en rask økning i vedlikehldsinnsatsen, g deretter et jevnt høyt nive Vi er glade fr at det legges pp til hgy innsats på drift g vedlikehld. Det er gledelig at man i så str grad satser på å styrke vedlikehldet av underbygningen, fjerne freldede anlegg med høy feilprsent, g erstatte dem med ny g mer effektiv teknlgi, sm ERTMS signalsystem g akseltellere. Vi anbefaler sterkt at ressursbruken til frmålet økes raskt. Det må gjgres en jevnt hpy innsats i hele tiårsperiden, i stedet fr å skyve så mye til siste seksårsperide. Denne anbefalingen har vi gså frmidlet til Transprtkmiteen på Strtinget g til plitisk ledelse i Samferdselsdepartementet. Knsekvensene fr både gdstrafikken på bane g leverandørmarkedet av vedlikehldstjenester vil være svært alvrlige dersm nivået på vedlikehldsinnsatsen ikke gkes raskt til det faglig anbefalte nivået fra etatenes NTP-frslag, g deretter ppretthldes i årene sm kmmer. Denne vedlikehldsinnsatsen er gså avgjørende fr at persntransprten påjernbane skal kunne ppnå sine målsetninger. Ønsker helhetlige vedlikehldsgrep, sm gir frutsigbarhet fr kunder g leverandører Vi vil påpeke at det er sterkt ønskelig med st@rre grad av strategiske frnyelser g helhetlige vedlikehldsgrep fr hele strekninger, framfr mange mindre brudd i tgtrafikken. Det vil være bedre fr både persn- g gdstgkunder å få et gdt annnsert, knsentrert, langvarig brudd i tgtrafikken, med en påfglgende merkbar bedring i standarden, heller enn å måtte rientere seg m g takle mange mindre brudd ver flere år fr å ppnå samme standard. Det bidrar gså til å tilfredsstille behvet hs vedlikehldsleverandørene fr større frutsigbarhet. Her vil vi henvise til lgsningene sm er valgt fr T-banen i Osl, hvr man gjennmfgrer helhetlige ppgraderinger fr en g en bane m gangen, en lgsning sm synes vellykket. Knkret m ballast: Når 60 V av ballasten i hvedspr (det vil si rundt 2500 kilmeter) kan karakteriseres sm dårlig, framstår det sm åpenbart fr lite ambisiøst kun å rense 600 kilmeter av ballasten i tiårsperiden. Inntrykket av en fr lite ambisiøs plan frsterkes ytterligere av at det de siste t-tre årene nesten ikke er gjennmfgrt ballastrensing, slik at etterslepet har vkst. Økt innsats til ballastrensing er viktig fr å bedre situasjnen fr tgtrafikken g redusere kstnadene til andre typer vedlikehld av spret. Drifts- g vedlikehldsplan fr Gardermbanen? Gardermbanen er lite mtalt i Handlingsprgrammet. Det angis at man vil bruke 15,5 milliner til frnyelse i periden 2014-2017, g 1244 milliner i periden 2018-2023 (s.28). Vi savner mtale av hva sm planlegges gjrt fr disse pengene. I planleggingen bør det være tett invlvering g kmmunikasjn med tgselskapene sm trafikkerer Gardermbanen g finansierer driften g vedlikehldet med betaling av kj ørevegsavgift. Vi merker ss erklæringen m at målsettinger fr ppetid g punktlighet vil nås Vi merker ss med tilfredshet at Jernbaneverket gir fglgende l6fte, gitt at vedlikehldsplanen fglges pp: "målsettinger fr ppetid g frsinkelsestimer vil nås" (s.28). Spekter rser mpririterínger til gdstiltak Vi vil rse Jernbaneverket fr å flytte penger fr gdstiltak fra siste seksårsperide til første fireårsperide, sammenlignet med NTP. Det haster fr gdstrafikken. Samtidigbør Jernbaneverket frtsette ã g øre det klart fr bevilgende myndigheter at det i NTP er satt av alt fr lite midler til vedlikehld g kapasitetstiltak, sammenlignet med det sm er nødvendig fr å skape grunnlag fr en lønnsm gdstransprt på nrsk jernbane - frutsetningen fr å realisere målet m flytting av gds fra vei til bane.
5 Kapittel 5. Prgrammrådene Prgrammrådene er viktige Prgrammrådene skal sgrge fr at det blir ruteplanmessig effekt av de stre investeringene. Nest etter å pprette en driftsstabil jernbane, mener vi at tiltak med ruteplanmessig effekt må være Jernbaneverkets viktigste ppgave. Det er derfr viktig at prgrammrådene skjermes fr kutt, g sikres frutsigbar g langsiktig finansiering. Det må tilrettelegges gså fr Flytgets behv fr parkering av tg Flytget rrrrderer anskaffelse av 12 tgsett à 110 meter, alternativt 6 tgsett à220 meter. Dialgen mellm Jernbaneverket g Flytget må ha sm siktemål å etablere plasser fr nattparkering m.m. av disse tgsettene i tide til anskaffelsen. Dette fr å unngå en gjentakelse av frsinkelsene NSB pplevde i tilknytning til Ruteplan 2072. Jernbaneverkets frslag til handlingsprgram har ikke avsatt penger til slike arbeider før i periden 2018-2023, selv m det tar tid å prsjektere g bygge n/dvendige anlegg. Spekter mener man bør mpriritere penger til nødvendige arbeider i periden 2014-2017. Prgrammråde kapasitet g gds Vi mener det er riktig å tenke langsiktig m gdstrafikken i Nrge, Nrden g m glbale gdsstr@mmer. Samtidig vil vi ppfrdre til at langsiktig planlegging ikke må frsinke tilretteleggingen g utbyggingen fr gdstrafikken på bane sm allerede er i gang, g andre tiltak sm trengs nå. Det er gjrt mye planlegging g freligger allerede kunnskap nk til å gå videre med en rekke tiltak sm bedrer punktlighet, regularitet g kapasitet, g dermed reduserer kstnadene g bedrer knkurransekraften fr gds på jernbane. Vi minner her m alle de kapasitetstiltakene sm ble planlagt i2007 g sm enda ikke er gjennmfprt. Næringen er ikke i tvil m at disse frtsatt er n6dvendige. Det er derfr lite tilfredsstillende at disse er freslått utsatt helt til periden 2018-2023. Tekniske tiltak lmbildekning g internett i tg (s.38) Jernbaneverket, NSB g mbil- g internettperatørene deltar i samarbeidsprgrammet. Vi minner her m at andre tgselskap gså kan være interessert i å delta, eksempelvis Flytget. Sikkerhetstiltak i tunneler (s.40) Så langt vi vet, skal det gjøres sikkerhetstiltak i Rmeriksprten i periden handlingsprgrammet mhandler. Vi savner mtale av disse tiltakene. Tglengder g fr krte plattfrmer (s.43) Dette er et mråde Spekter Ønsker at skal pririteres i st@rre grad, fr at man bedre skal kunne utnytte kapasiteten sm fins i baner sm allerede er bygget. Dette gjelder plattfrmfrlengelser på Klepp g Øksnavadprten på Jærbanen, samt en rekke tiltak fr hensetting av tg g plattfrmfrlengelser pãøstlandet, Vssebanen g i Trndheim. Vi henviser til NSBs hpringsuttalelse fr detaljer. På dette mrådet må gså Flytget knsulteres, fr å kartlegge deres behv g planer. Kapittel 6. Utvikling g tiltak på banestrekningene Osl-mrådet Det er psitivt at frnyelsesarbeidet frtsetter i Osl-mrådet, fr å sikre stabil tgdrift i navet fr tgdriften i Nrge. KVU-arbeidet fr kapasitet gjennm Osl sentrum er viktig fr det ttale tgpplegget, både gdstg, lkaltg g fierntg i tillegg til InterCity. Planleggingen av Osl S bør ta høyd" fr en bussterminal plassert ver spr.
6 Tr6ndelag: Ny gdsterminal g fullføring av Trndheim stasjn Kmmentar til kapittel 6.7 mnrdlandsbanen/trønderbanen g Meråkerbanen, samt mtale side 8, 14, g samfunnsøknmiske beregninger side 70. Nasjnal transprtplan har lagt inn ppstaf fr elektrifisering av Meråkerbanen i første fireårsperide, med fullføring i siste seksårsperide. Prsjektet er svært ulønnsmtsamfunnsgknmisk sett, g det mest ulønnsmme av de kvantifiserte prsjektene sm presenteres i Handlingsprgrammet s. 68-60. Prsjektet gir nytte fr svært få passasjerer. Elektrifisering av Meråkerbanen er heller ikke priritert av gdsnæringen. Næringen har i stedet bedt m en frtgang i etableringen av en ny gdsterminal sør fr Trndheim, g ikke minst at man etablerer trygg regularitet på Dvrebanen. Ved å utsette elektrifiseringen av Meråkerbanen, hadde man hatt et bidrag på 800 milliner til etablering av den nye terminalen. Ved hurtig etablering av denne, slik at man slapp å ppgradere de gamle terminalene i Trndheim i mellmtiden, hadde man fått ytterligere et bidrag pâ200 milliner, altså til sammen mkring én milliard krner til etablering av den nye terminalen. Fr samfunnsregnskapet kunne man gså lagt til frsert realisering av byutviklingsgevinster fra frigjrte areal i Trndheim. FØrst etter ny terminal sør fr Trndheim er etablert, begynner det å bli interessant å elektrifisere Meråkerbanen. Av hensyn til gdsnæringen bgr det gjøres et lkaliseringsvedtak, g legges en tidsplan fr når gdsterminalen sør fr Trndheim skal etableres, slik at samlasterne, sm snaft må ta en flyttebeslutning, kan samlkalisere seg med den framtidige jernbaneterminalen. Elektrifiseringen i Trpndelag bør gså få en tidfesting, slik at anskaffelsesplanen fr elektriske tg kan synkrniseres med utbyggingen. Vi ser at byggetrinn2 av Trndheim Sentralstasjn i utkastet til handlingsprgram er skjøvet til siste del av planperiden. Handlingsprgrammets punkt 5.3 sier at igangsatte prsjekter skal gis første priritet. Byggetrinn 1 g2 er t deler av samme prsjekt, der trinn 2 mãfullføres fr at stasjnen igjen skal bli fullt funksjnell etter byggeperiden. Vi ber på denne bakgrunn m at det kmmer midler til å få realisert mest mulig gså av byggetrinn 2 i første peride, det vil si 2014-17. Kapittel 9. Effektiviseringsprgram: Generelt vil vi bemerke at det er viktig å synliggjpre de mest sentrale kstnadsdriverne g hvrdan disse kan påvirkes. Allerede nå vil vi bemerke at en effektiv måte å effektivisere vedlikehldet på, kan være å knkurranseutsette flere av de funksjner sm Jernbaneverket ikke er nødt til å utføre selv. Med riktige innkjøpsstrategier, vil knkurransen i markedet sørge fr innvasjn g effektivisering. Fr ppgaver sm frlsatt skal behldes innenfr Jernbaneverket, er det helt nødvendig å etablere en reell benchmarking, fr å kunne måle hvrvidt det skjer effektivisering, g hvr str denne er. Andre avsnitt under 9. I Effektiviseringskrav synes å være feil frmulert, mens sm står pverst på samme side er riktig. Kravet sm Samferdselsdepartementet frmulerte i NTP var et kutt pâ 10-15 T av kstnadene (ustert fr en referansebane sm senere skulle knkretiseres), ikke å kutte l0-i5 V av den prjiserte kstnadsveksten. Jernbaneverkets interne strategiarbeid: Det henvises til åtte fastsatte innsatsmråder fr Jernbaneverket. Vi henstiller til Jernbaneverket m å ta initiativ til en refrmulering, med ett hvedinnsatsmråde: Tilfredsstille kundenes g markedets behv nå g fr framtiden.
7 Alle andre innsatsmråder bør utledes fra dette. Hva slags innsatsmråder, g hvrdan det skal pririteres mellm de ulike mrådene, må bestemmes av hva sm skal til fr å ppnå suksess innen hvedinnsatsmrådet. Slik det er nå er kundenes g markedets behv satt sm ett av åtte ulike innsatsmråder, et stykke ned i listen. Etter vår ppfatning gir de andre innsatsmrådene liten mening hvis man ikke lykkes med å tilfredsstille kundenes behv. Med vennlig hilsen Arbeidsgiverfreningen Spekter +* Anne-Kari Bratten Administrerende direktør