Den gode skole Thomas Nordahl 12.03.12
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Den gode skole er nyttig Skolen skal gjøre nytte, den er det første leddet i det kunnskapsøkonomiske kretsløpet. Et sentralt begrep i ulike lands utdannelsesinitiativ er accountability : De som arbeider i utdannelsessystemet skal holdes ansvarlig for at innsatsen har en effekt. En viktig premiss er at det som ikke kan måles eller redegjøres for, heller ikke kan forbedres. Thomas Nordahl
Andel på trygde- og stønadsordninger (årskull ferdig med grunnskole i 1999, 24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1 % 3,0 % Sosialhjelp 0,4 % 6,2 % Attføring 1,0 % 4,6 % Rehabilitering 0,5 % 2,5 % Dagpenger 0,7 % 2,4 % Individuell støtte 0,1 % 0,8 % Sum 2,8 % 19,5 % Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU)
Grunnskolens betydning i utdanningssystemet I dagens forskning framstår grunnskolen som marginaliseringsgeneratoren i utdanningssektoren (Frønes og Strømme 2010). Dårlige kunnskaper og ferdigheter fra grunnskolen er den faktor som i sterkest grad forklarer frafall i videregående opplæring. Kun 13 % av elevene i Oslo med lavere karakterer enn tre i snitt (30 grunnskolepoeng) fikk studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år. Av minoritetsspråklige gutter med mindre enn 30 grunnskolepoeng har 30 % i aldersgruppen 16 til 19 år en tiltale i forhold til kriminalitet. Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU)
Singapore et utdannelsesmirakel Utvikling av et kunnskapssamfunn (1965-2011) Ingen naturressurser, helt avhengig av handel og kunnskapsbasert virksomhet BNP pr innbygger: US$ 515 (1965) - US$ 36,537 (2009) BNP vekst I 2010: 14.7% Uddannelse blir sett på som investering, ikke en utgift Multikulturelt: Chinese (74.1%), Malay (13.4%), Indian (9.2%), other races (3.3%) Uddannelsesresultater i toppklasse 6
Position Reading Mathematics Science 1 st Shanghai- China Shanghai- China Shanghai- China 2 nd Korea Singapore Finland- (Finnish) 3 rd Finland- (Finnish) Hong Kong- China Finland 4 th Finland Korea Hong Kong- China 5 th Hong Kong- China Chinese Taipei Singapore 6 th Singapore Finland- (Finnish) Japan Senter for praksisrettet utdanningsforskning
TIMMS Math 2007 (Eight graders) Maths & Science Performance on TIMMS & PISA PISA Math 2009 TIMMS Science 2007 (Eighth graders ) PISA Science 2009 Chinese Taipei Shanghai- China Singapore Shanghai- China Korea, Rep. of Singapore Chinese Taipei Finland- (Finnish) Singapore Hong Kong- China Japan Finland Hong Kong SAR Korea Korea, Rep. of Hong Kong- China Japan Chinese Taipei England Singapore Hungary Finland- (Finnish) Hungary Japan
AVGJØRENDE BETINGELSER Landets og utdannelsessystemets historie. Vektlegging av lærerutdanning (mastergrad) og etterutdannelse av lærere. Gode arbeidsforhold for lærere med fokus på den pedagogiske praksis. Kvalitetsutvikling på alle nivåer i skolen. Sterk vektlegging av skoleledelse. Vurdering av resultater og oppfølging på alle plan i skolen. Skolens og lærernes autoritet står sterkt i samfunnet. Samspill mellom forskning, undervisning og politikk. Samspill mellom grunnskole og videregående opplæring. 9
Ontarioprovinsaen tre forutsetninger Den første forutsetningen er å skape felles, meningsfylte og retningsgivende mål. Disse målene ble konkretisert i læringsmål som ble og fortsatt blir kartlagt systematisk i alle skoler i hele provinsen. Den andre forutsetningen er dyktige lærere. Her er nøkkelordet en forskningsbasert lærerutdannelse (femårig) kombinert med en vektlegging av etter- og videreutdannelse av lærere. Lærerne skal som andre profesjoner være karakterisert av at de vet hva som virker. Den tredje forutsetningen er en god og relevant utdanningsforskning som knytter forskning, politikk og praksis sammen. Hver skole og hver lærer skal kunne anvende forskningsbasert kunnskap og forskningen skal føre til en mer informert skolepolitikk. Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Metaanalyser av elevenes læringsutbytte (Hattie, J. (2009): Visible learning) Hattie (2009) bygger på og oppsummerer 800 metaanalyser basert på 52 000 studier med 83 mill. elever Alle resultater er uttrykt i effektstørrelser knyttet til elevens læring 0.00 0,19 ingen effekt 0.20 0.39 liten effekt 0,40 0,59 middels effekt > 0,60 stor effekt Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Lærerkompetanser med stor effekt på læring (Hattie 2009) Område Effektstørrelse Effektvurdering Rangering av 138 variabler Formativ evaluering med vekt på læringsstrategier og læringsprosesser Klare standarder for god undervisning - microteaching Håndtering av bråk og uro i undervisningen Lærerens ledelse, tydelighet og struktur i undervisningen En positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer 0.90 Stor effekt 3 0,88 Stor effekt 4 0,80 Stor effekt 6 0,75 Stor effekt 8 0.72 Stor effekt 11 Thomas Nordahl
Noen tiltak med lav eller ingen effekt på læring (Hattie 2009) Område Effektstørrelse Effektvurdering Rangering av 138 variabler Individualisert undervisning 0,19 Ingen effekt 110 Nivådifferensiering 0,12 Ingen effekt 121 Selvregulert læring 0.04 Ingen effekt 132 Thomas Nordahl
Konklusjoner hos Hattie Det er læreren og lærerens interaksjon med elevene som har sterkest effekt på elevenes læring. Læreren må kunne se læring gjennom øynene til elevene og på den måten gjøre både undervisningen og læring synlig for eleven selv. Vi trenger lærere som overveier og drøfter egne praksis ut fra forskningsbasert kunnskap og som er direkte og engasjerte i undervisningen. Hattie gir ingen anbefalinger om økt ressursinnsats alene, fritt skolevalg eller bestemte organiseringsprinsipper i skolen. Læring handler om det som foregår i undervisningen, ikke om det som er utenfor læringsarenaen. Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Lærere og elever er tildelt hverandre Elever og lærer er tildelt hinanden. De vælger ikke hinanden på basis af en formodet affinitet. Interaktionssystemet undervisning må derfor vinde sin egen orden, sin selvorganisation, på basis af en ufrivillighed i samværet og ud fra nogle institutionelle forskrifter. (Luhmann 2002: 133) Interaksjonssystem Ufrivillighet Selvorganisering Kompleksitetsreduksjon Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Fire dimensjoner eller oppgaver for læreren i sin ledelse av undervisningen Utvikling av en positiv og støttende relasjon til hver enkelt elev. Etablering og opprettholdelse av struktur, regler og rutiner. Tydelige forventninger til og motivering av elevene. Etablering av en kultur for læring der det er lov å gjøre feil. Senter for praksisrettet utdanningsforskning
En integrert pedagogisk kompetanse I undervisning er det viktig å forholde seg til både det strategisk og det situasjonsbestemte I all pedagogisk virksomhet er det avgjørende å finne en hensiktmessig balanse mellom lærerkontroll og elevkontroll Det er nødvendig å være mer proaktiv enn reaktiv. God pedagogisk praksis kjennetegnes av at den integrerte kompetansen har en merverdi, noen kaller det mindfullness. Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Pedagogisk praksis og ansvar En lederposisjon og forventet utøvelse av ledelse vil i alle organisasjoner være forbundet med å måtte ta et ansvar. I skolen vil dette innebære at læreren alltid har et ansvar for det som foregår i undervisningen på ulike læringsarenaer. I praksis vil det innebære at læreren som leder har et vist ansvar for lav motivasjon, dårlig arbeidsinnsats, lite tilfredsstillende læringsutbytte, lavt engasjement, frafall, problematisk atferd og lignende. Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Ulike kunnskapstyper Erfaringsbasert kunnskap Den erfaringsbaserte kunnskapen vil i hovedsak være subjektiv ved at det er den enkelte læreres private erfaringer og oppfatninger som ligger til grunn. Brukerbasert kunnskap Brukerbasert kunnskap er i skolesammenheng kunnskap som er knyttet til de erfaringer foreldre og elever har fra opplæringen. Forskningsbasert kunnskap Dette er generalisert kunnskap som er utviklet gjennom forskningsbaserte utviklingsprosjekt og evalueringer.
Enhver skoleleder og lærer er i en lederposisjon. Ikke spør om du leder. Det gjør du. Ikke spør om du vil gjøre en forskjell. Det vil du. Spørsmålet er: Hvilken type leder vil du være og hvilke forskjell vil du gjøre? (Dufour & Marzano 2011, s. 208) Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Referanser Dufour, R. & Marzano, R. J. (2011): Learning of Leaders. Bloomington: Solution Tree Press. Hattie, J. (2009). Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. New York: Routledge. Kjærnslie, M, M. Lie, S. Olsen, R. V., Røe, A. og Trumo, A (2007): Tid for tunge løft : norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA. Oslo: Universitetsforlaget Marzano, R. J. (2009): Setting the record straight on High Yield strategies. I: Kappan September s. 30 37. Nordahl, T. (2011): Det vet vi om ledelse av klasser og undervisningsforløp. Fredrikshavn: Dafolo forlag Nordahl, T. (2010 ): Eleven som aktør. Fokus på elevens læring og handlinger i skolen. RevOslo: Universitetsforlaget. Qvortrup, L. (2009): Læreren må bli best i det han skal være best i. I: Bedre skole 3/2009 s. 76-82 Senter for praksisrettet utdanningsforskning