COMPLETE Gode psykososiale læringsmiljø betrar gjennomføring i den vidaregåande skulen

Transkript

1 HEMIL-SENTERET COMPLETE Gode psykososiale læringsmiljø betrar gjennomføring i den vidaregåande skulen Professor Torill Larsen UiB

2 HEMIL-SENTERET Tenk deg at du begynner i ny jobb?

3 Hva er viktig for at du skal trives og finne deg til rette? HEMIL-SENTERET At kollegaer tar godt i mot deg? At du blir inkludert I felleskapet?

4 Hva er viktig for at du skal trives og finne deg til rette? At ledelsen ser deg? At du er savnet når du ikke er der? HEMIL-SENTERET

5 Hva er viktig for at du skal trives og finne deg til rette? At oppgavene du får er mulig å løse? HEMIL-SENTERET

6 HEMIL-SENTERET Å begynne på ny skole er som å begynne i ny jobb!

7 Skolen er elevenes arbeidsmiljø! Alle elevar i grunnskular og vidaregåande skular har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring Nina Grieg Viig 2012

8 Likevel ser vi at.. Elever rapportere økende grad av psykiske plager, stress og så mye som 1 av 10 rapportere at de er ensomme. (Ungdata 2017, Larsen m.fl 2018) Mange faller fra og flere blir uføre i ung alder (SSB) Andelen gutter som rapporterer psykiske plager er økende (Nova 2017, 2018) Vi trenger alle barn og unge ettersom befolkningsveksten har stagnert og for andre året på rad var vi på samme nivå som i 2006 (SSB)

9 Frafall er elevenes egenmelding de faller fra i videregående for det er da de kan velge det!

10 HEMIL-SENTERET Er det å stå løpet ut kanskje like viktig som å bestå? Markussen (2014) har fulgt et kull av elever opp til 25 års alder og finner at høyere utdanning langt på vei beskytter mot arbeidsledighet og å bli støttemottaker. Det er interessant er at dette også gjelder for nivåer under fullført videregående opplæring: De med Vg1 er sysselsatt i større grad enn de med grunnskole, De med Vg2 i større grad enn de med Vg1, De med fullført og bestått videregående opplæring er sysselsatt i enda større grad. Det at Vg1 er bedre enn grunnskolen, og Vg2 er bedre enn Vg1 er et godt argument for at det er viktig å holde ungdommene i videregående opplæring, Jo flere nivåer de klarer å fullføre og jo høyere kompetanse de oppnår, jo bedre sjanser har de for å være i jobb senere. Dette er også vist tidligere, blant annet av Grøgaard (2006) og Støren (2011).

11 Psykososialt læringsmiljø «Med psykososialt miljø menes her de mellommenneskelige forholdene på skolen, det sosiale miljøet og hvordan elevene og personalet opplever dette. Det psykososiale miljøet handler også om elevenes opplevelse av læringssituasjonen.»

12 Relasjoner er viktig for læring Gode relasjoner fremmer motivasjon, arbeidsinnsats, trivsel, samarbeidsatferd, prestasjoner, opplevelse av at skolearbeid er meningsfylt Kvalitet på relasjonen mellom lærer og elev påvirker også forholdet elevene i mellom Elevene legger nøye merke til hvordan læreren forholder seg til andre elever Dette har effekt på medelevenes atferd overfor de samme elevene Måten en lærer snakker til en elev på større effekt på andre elevers oppfatning av eleven enn for eksempel elevens negative atferd Bruker læreren som referanse på om de skal like en elev eller ikke Mer positiv respons fra lærer bedre likt av medelevene (Drugli 2012)

13 Lærer og elever kan ikke velge hverandre! Et viktig sitat løftet frem av Thomas Nordahl er at : Elever og lærer er tildelt hinanden. De vælger ikke hinanden på basis af en formodet affinitet. Interaktionssystemet undervisning må derfor vinde sin egen orden, sin selvorganisation, på basis af en ufrivillighed i samværet og ud fra nogle institutionelle forskrifter. (Luhmann 2002: 133)

14 Krav til det å være profesjonell Som profesjonell stilles det særlige krav til rektor og læreres evne til kommunikasjon og til at de har et bevisst forhold til denne Det er alltid lærerens ansvar å sikre gode relasjoner til alle elever Noen relasjoner vil være vanskelige men det bør ikke være legitimt ikke å gjøre noe med dette. Det er en lederoppgave å sørge for dette. Drugli (2012)

15 Kunnskapsstatus om frafall viser til at Det som virker er tiltak rettet mot : oppmøte og atferd, veiledning (bruk av eldre elever som mentorer), systematisk arbeid for bedre relasjoner, bedre koordinering mellom nivåer, og helskole tilnærming Frafalls arbeid må være preget av omsorg. (Lillejord m.fl. 2015).

16 Øke eller senke risiko.. Skolen kan addere risiko til (sårbare) elevers livssituasjon Dette kan føre til eller opprettholde/øke psykiske vansker Gode relasjoner til lærer kan hindre skjevutvikling Relasjon til lærer er en viktig beskyttelsesfaktor Gode relasjoner mellom elevene bidrar til opplevelse av tilhørighet Bør være mye fokus på relasjonskvalitet i skolen Skoleleder må legge vekt på «kulturbygging» (våre elever) Forebyggende og reparerende Fremmer både emosjonell, sosial og faglig læring hos elevene Alle blir vinnere også lærerne (Drugli,2012, Larsen m.fl 2005, 2008, 2012, 2016)

17 Det motsatte av å falle fra er å høre til

18 COMPLETE Kan gode psykososiale miljøer redusere frafall i videregående skole? Nærværs

19 Prosjektet Randomisert kontrollert studie i Kunnskapsdepartementets Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring og har til Hensikt: å legge til rette for økt gjennomføring og mindre fravær i videregående skole. Tiltak: Prøver ut to tiltak som retter seg mot det psykososiale læringsmiljøet på skolen: Drømmeskolen - universelt tiltak/hel skole tilnærming Nærværsteam oppfølging av elever i fare for å falle fra Begge tiltak har fokus på mer systematisk arbeid for å fremme det psykososiale miljøet og å bedre kontakten mellom ansatte og elever i skolen. Hjemmeside:

20 Mål i Drømmeskolen Det overordnede målet i Drømmeskolen er: å fremme god psykisk helse og et godt psykososialt læringsmiljø i ungdomsskolen og videregående opplæring. Delmål: å etablere rammer og verktøy for et helhetlig arbeid med det psykososiale læringsmiljøet i skolen å øke kompetansen hos ansatte om hvordan man kan jobbe for et godt psykososialt miljø å styrke relasjonen mellom elever og mellom elever og ansatte å styrke elevenes tilhørighet, deltakelse, mestring og motivasjon å bruke elevene som ressurser i et systematisk arbeid for å fremme et godt psykososialt læringsmiljø

21 Nærværsteam Koordinert team av sosialpedagogisk rådgiver, skolehelsetjenesten og OT Overgangsarbeid: grunnskole videregående skole Sikre god overgang for utsatte unge med psykiske vansker og annen helseoppfølging Fraværsoppfølging Tett oppfølging fra trygge voksne som stiller krav, støtter og veileder, samarbeid med kontaktlærere Kontaktpunkt internt og eksternt Koordinering Veiledning Bistå og avlaste kontaktlærere

22 SAMARBEIDS- PARTNERE HEMIL-SENTERET

23 Hvordan er overgangen til videregående? Kull 2 (2017/18) N= 2290/2045 Yrkesfag 47% Studieforberedende 53%

24 Skolevalg og intensjon om å fortsette 84 8 Skolevalg 5 3 Jeg er på tilbudet og skolen jeg helst vil være på Jeg er på tilbudet jeg helst vil være på, men ikke ønsket skole Jeg går på skolen jeg helst vil gå på, men ikke ønsket tilbud Jeg går hverken på ønsket skole eller tilbud De fleste elevene føler de har tatt riktig skolevalg og vil 30 fortsette utdanningen Ja Yrkesfag 6 4 Sannsynligvis Studieforberedende Prosentfordeling av elever i ulike studieprogram som svarte «ja» og «sannsynligvis» på spørsmålet om de skulle fortsette på studiet på måletidspunktet mars Ja 95 Gutter 6 5 Sannsynligvis Jenter Prosentfordeling mellom kjønn som svarte «ja» og «sannsynligvis» på spørsmålet om de skulle fortsette på studiet på måletidspunktet mars 2018.

25 Faglig mestringsforventning aug.17* mar.18 Faglig mestringsforventning Yrkesfag Studieforberedende Prosentandel som rapporterte at de er «enig» eller «helt enig» i påstandene om faglig mestringsforventning. 0 aug.17* mar.18* Faglig mestringsforventning Gutter Jenter Prosentandel som rapporterte at de er «enig» eller «helt enig» i påstandene om faglig mestringsforventning.

26 Skoletrivsel aug.17* Yrkesfag Skoletrivsel mar.18* Studieforberedende 0 aug.17* mar.18* Skoletrivsel Gutter Jenter Prosentandel av elever i ulike studieprogram som rapporterer at de er «enig» og «helt enig» i påstandene om skoletrivsel på måletidspunktene august 2017 og mars Prosentandel som rapporterer at de er «enig» og «helt enig» i påstandene om skoletrivsel på måletidspunktene august 2017 og mars 2018 mellom kjønn.

27 Sosial kompetanse aug.17 mar.18 0 aug.17* mar.18* Sosial kompetanse Sosial kompetanse Yrkesfag Studieforberedende Gutter Jenter Prosentandel som rapporterer at påstandene om sosial kompetanse «stemmer nokså godt» eller «stemmer svært godt». Prosentandel som rapporterer at påstandene om sosial kompetanse «stemmer nokså godt» eller «stemmer svært godt».

28 Forventet og opplevd lærerstøtte aug.17* mar.18* 0 aug.17* mar.18* Lærerstøtte Lærerstøtte Yrkesfag Studieforberedende Gutter Jenter Prosentfordeling av elever i ulike studieprogram som rapporterer at de er «enig og «helt enig» i påstandene om lærerstøtte på måletidspunktene august 2017 og mars 2018 Prosentfordeling mellom kjønn som rapporterer at de er «enig» og «helt enig» om påstandene om lærerstøtte på måletidspunktene august 2017 og mars 2018.

29 Forventet og opplevd klassetilhørighet aug.17* mar.18* 0 aug.17* mar.18 Klassetilhørighet Klassetilhørighet Yrkesfag Studieforberedende Gutter Jenter Prosentfordeling av elever i ulike studieprogram som rapporterer at de er «enig» og «helt enig» i påstandene om klassetilhørighet på måletidspunktene august 2017 og mars Prosentfordeling mellom kjønn som rapporterer at de er «enig» og «helt enig» i påstandene om klassetilhørighet på måletidspunktene august 2017 og mars 2018.

30 Skolestress Jenter og studieforberedende 20 elever stresser mer enn gutter 15 og yrkesfagelever i 10 9 skolesammenheng aug.17* Yrkesfag Skolestress mar.18* Studieforberedende Prosentandel av elever i ulike studieprogram som rapporterer «enig» og «helt enig» på spørsmålet om skolestress på måletidspunktene august 2017 og mars aug.17* Skolestress Gutter Jenter mar.18* Prosentandel mellom kjønn som rapporterer «enig» og «helt enig» på spørsmålet om skolestress på måletidspunktene august 2017 og mars 2018.

31 Livstilfredshet aug.17 Yrkesfag Livstilfredshet mar.18 Studieforberedende Prosentfordeling av elever i ulike studieprogram som svarte «ofte» og «nesten alltid» på spørsmålene om livstilfredshet på måletidspunktene august 2017 og mars aug.17* Livstilfredshet Gutter Jenter mar.18* Prosentfordeling mellom kjønn som svarte «ofte» og «nesten alltid» på spørsmålene om livstilfredshet på måletidspunktene august 2017 og mars 2018.

32 Mentalt velvære aug.17* aug.18 Mentalt velvære Yrkesfag Studieforberedende 0 aug.17* mar.18* Mentalt velvære Gutter Jenter Prosentfordeling av elever i ulike studieprogram som svarte «ofte» eller «hele tiden» på påstandene om mentalt velvære på måletidspunktene august 2017 og mars Prosentfordeling mellom kjønn som svarte «ofte» eller «hele tiden» på påstandene om mentalt velvære på måletidspunktene august 2017 og mars 2018.

33 50 Psykisk uhelse Jenter og elever på studieforberedende rapporterer mer angst og depresjon enn yrkesfag og gutter aug.17* Yrkesfag Angst og depresjon mar.18* Studieforberedende Prosentfordeling av elever i ulike studieprogram som svarer over «cut-offen» på spørsmålene om angst og depresjon på måletidspunktene august 2017 og mars aug.17* Angst og depresjon Gutter Jenter mar.18* Prosentfordeling mellom kjønn som svarer over «cut-offen» på spørsmålene om angst og depresjon på måletidspunktene august 2017 og mars 2018.

34 Ensomhet aug.17 Ensomhet mar.18 0 Ensomhet Gutter Jenter Yrkesfag Studieforberedende Prosentfordeling av elever i ulike studieprogram som svarer «i ganske stor grad» eller «i svært stor grad» på spørsmålene om ensomhet på måletidspunktene august 2017 og mars Prosentfordeling mellom kjønn som svarer «i ganske stor grad» eller «i svært stor grad» på spørsmålene om ensomhet på måletidspunktet august 2017.

35 Mobbing blir mobbet Aldri mobbet 0 Aldri mobbet Yrkesfag Studieforberedende Gutter Jenter Prosentfordeling av elever i ulike studieprogram som rapporterer at de «aldri» har blitt mobbet i løpet av de siste skolemånedene ved måletidspunktet mars Prosentfordeling mellom kjønn som rapporterer at de «aldri» har blitt mobbet i løpet av de siste skolemånedene ved måletidspunktet mars 2018.

36 Hva sier dette oss? Både overgangen til videregående og ungdomstiden er krevende for mange Vi kan ikke fjerne alt presset og stresset, men vi kan sørge for at miljøet på skolen er godt og inkluderende og gjennom det legge til rette for bedre å dempe og takle stress og press.

37 Implementering

38 MEN. Et tiltak blir aldri bedre enn de personer som skal gjennomføre det i praksis!

39 Aktiv ledelse En aktiv ledelse er en viktig forutsetning for suksess Lederskap viser seg gjennom prioriteringer, ressursbruk, og sosial støtte. Og det er viktig at leder fungerer som både leder og administrator dersom de skal lykkes med en implementeringsprosess.

40 Sikre tilslutning fra praksis FOR selv om leder og ledelsen er viktige så er det lærere som skal omsette og anvende det nye i praksis. Colourbox.com

41 Gammel vane vond å vende! Mars Januar Colourbox.com

42 Følg oppskriften

43 Totalt Gutter Effekter Symptomer på angst og depresjon Livstilfredshet Symptomer på angst og depresjon Livstilfredshet Drømmeskolen L L L L Klassetilhørighet! Drømmeskolen og Nærværsteam Jenter Sosial kompetanse L

44 Implementeringsindikatorer For andre tiltaksår er det utviklet to indikatorer Tiltakslojalitet Tiltaksintegrering HEMIL-SENTERET Innenfor hvert av de to tiltakene ble det operasjonalisert 7 elementer knyttet til tiltakslojalitet og fire/tre elementer knyttet til forankring og oppslutning. Totalt er det altså gitt skår fra 1 til 3 på 11/10 ulike elementer for hver skole pr tiltak. Skåringene er basert på vår syntetisering av informasjon fra intervjudata. Intervjumaterialet fra datainnsamlingen våren 2018 består av tilsammen 128 intervjuer. En del av intervjuene er gruppeintervjuer.

45 HEMIL-SENTERET Har implementering av tiltakene hatt betydning for effekten? Hvilken betydning har tiltakslojalitet på effekten av tiltakene? Hvilken betydning har tiltaksintegrering på effekten av tiltakene?

46 Effekter og implementering Lav Middels Høy Tiltakslojalitet Symptomer på angst og depresjon Livstilfredshet Lærerstøtte L L! Tiltaksintegrering Klassetilhørighet! Symptomer på angst og depresjon Livstilfredshet L L L L Klassetilhørighet!

47 Men. Det er svært små effekter Antallet skoler er lavt så resultatene må tolkes med forsiktighet Vi kan ikke garantere at det ikke er tilfeldig ettersom det er et lavt antall skoler. Og vi kan per nå ikke si noe om det påvirker gjennomføringen, det vet vi først til høsten når det første kullet er ferdig med videregående.

48 Cluet er likevel å tilrettelegge for systematisk arbeid over tid!

49 Takk for meg!

50 HEMIL-SENTERET