ITS for bærekraftig byutvikling stimulerende virkemidler Tilrettelegging for sykkel Hvorfor har det gått galt i Norge? Hvorfor skal vi gjøre det? Hva er viktig å legge i bunnen? Hvordan skal vi gjøre det? Erik Jørgen Jølsgard Seksjonssjef Plan og trafikkseksjonen Sør-Trøndelag vegavdeling
De har gjort det! Om suksessfaktorer hos byer som har lyktes med å øke sykkelandelen. Troisdorf 75 000 Münster 265 000 Ferrara 135 000 Assen 60 000 Groningen 187 000 Odense København Gent Utrecht Gouda Delft Amsterdam Freiburg Winterthur Bern Basel Malmø Gävle Umeå Linkøpimg Uppsala Oulo osv... Hva har de egentlig gjort? Enkle grep Ikke noe hokus-pokus
Miljøpakken - Sykkel 1,5 mrd. til nye sykkelveger: Hovedanlegg for sykkeltrafikken Helhetlig sykkelvegnett Trondheim er blant storbyene i Norge med størst andel syklister og fotgjengere Sykkelstrategi: Øke sykkelandelen og bli Norges sykkelby nummer 1
Hva gikk galt i Norge? I etterkrigstiden var det tilnærmet like mange som syklet i Norge som i Danmark. Bilsalget i Norge ble frigitt i 1960 og sykkelen ble fort taperen. Sykkelen har vært et ikke-tema i 45 årene på tross av at det har vært en uttalt satsing de siste 10-20 årene. Noe må gjøres nå. Derfor er målsettingene som er formulert i Nasjonal Sykkelstrategi veldig viktige. Derfor er målsettinger som formuleres i lokale strategier (Bergen, Trondheim m.fl.) viktig!
80-tallet, et veiskille Europa
Fortaussyklisten
Gang- og sykkelveger
Ja, men du kan jo fortsatt bruke kjørebanen
Tenk nytt! 1. Gang- og sykkelveg som standardløsning for sykkeltrafikk hører fortida til. 2. Fortaussyklisten er ute! Et viktig poeng å ta med seg videre Årsaken til dette skyldes mange forhold, blant annet: Blanding av ulike trafikantgrupper Dårlig framkommelighet Dårlig trafikksikkerhet
En positiv ulykkesutvikling 18% 22% 5-6% Risikoen er kraftig redusert! 50-70 syklister/år 1990
Tenk nytt! 1. Gang- og sykkelveg som standardløsning for sykkeltrafikk hører fortida til. 2. Fortaussyklisten er ute! 3. Kva er typisk for byene jeg nevnte innledningsvis? Svært lite av «1» «2» er stort sett forbudt!!
En syklist er ikke en gående med en sykkel!!! NB!! Det skal ikke planlegges for «fotgjengere på to hjul»
«Sykling er sunt»
God samfunnsøkonomi Helsedirektoratet (2008): Samfunnet tjener TØI har beregnet at lavere 3 sykefravær millioner sammen med kroner reduserte kostnader, blant annet til parkering for og skoleskyss, hver utgjør bilfører en innsparing som på opptil 30 blir 000 kroner syklist årlig for hver stille-sittende person som blir syklist. For samfunnet betyr det en daglig innsparing på 150 kroner for hver ny hverdagssyklist.
Hvis noen flere kan velge bort bilen, så reduseres også bilkøen
Troisdorf: 75 000 innbyggere
Hva skjedde i Troisdorf? Målsetting om å utvikle seg til Tysklands sykkelby nr. 1 Hva skjedde? Enkle grep Streng prioritering av sykkelen Klare signaler Politisk oppfølging
Dagliggjøring!! En sykkelkultur!
Ferrara: 135 000 innbyggere
Er motivet trening?
Implementert en sykkelkultur gjennom lang tid Investert i en sosial kapital
Hochbordradweg Münster 265 000 innbyggere Fahrradfahren in Münster 39
Sykkelen i bybildet Fahrradfahren in Münster 40
Promenaden rundt gamlebyen Fahrradfahren in Münster 41
Sykkel i fotgjengersone Fahrradfahren in Münster 42
Rotmarkierung Fahrradfahren in Münster 43
Fahrradschleuse Førgrønt Fahrradfahren in Münster 44
2 min 40 = 160 sek. 5 sek.!! Nederland
Das Leezengebirge Fahrradfahren in Münster 51
Vinterdrift Fahrradfahren in Münster 54
Winterdienst Fahrradfahren in Münster 55
Aksjonsdager Fahrradfahren in Münster 56
Promis fahren Rad Fahrradfahren in Münster 57
Viktig å øve seg i ung alder Fahrradfahren in Münster 58
En trafikkgård for bruk i trafikkundervisningen i grunnskolen (Odense har vært en av modellene!) www.trafikkgarden.no
15.09.2014
Behov for opplæring? 15.09.2014
Mai 2013 Studietur Assen og Groningen - Nederland SYKKELKULTUR En grunnleggende planpremiss Helhet helhet helhet
Nederland bygger en sykkelkultur
Groningen 187 000 innbyggere 30 000 studenter
Når tar disse syklistene over i Norge?
ITS for bærekraftig byutvikling stimulerende virkemidler Tilrettelegging for sykkel konklusjoner: VILJEN TIL Å VILLE DET: Infrastruktur Helhet, helhet, helhet Sømløst Drift og vedlikehold Vi må endre regelverket Vi må skape en sykkelkultur Opplæring Holdninger DAGLIGGJØRING Med andre ord; et sett av virkemidler