Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet
Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer
Befolkningsvekst Arbeidsplassvekst Det er to størrelser som definerer veksten i en kommune. Vi ønsker å forstå hvorfor disse størrelsene endrer seg, og hvordan de henger sammen Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
Fødsels-balanse Flytting Befolkningsvekst Arbeidsplassvekst Det er flyttingen, og spesielt nettoflyttingen som er viktig å forstå for å forklare, og for å påvirke befolkningsveksten. Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
16900 16850 2 Innenlands flytting Innvandring Fødsel 16700 1,5 16500 1 16300 0,5 16100 16003 0 15900 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1-0,5 Befolkningsutvikling i MT Befolkningsvekst i regionen Netto utflytting til andre regioner, men innvandringen sørger for vekst -1-1,5 2014K1 2013K3 2013K1 2012K3 2012K1 2011K3 2011K1 2010K3 2010K1 2009K3 2009K1 2008K3 2008K1 2007K3 2007K1 2006K3 2006K1 2005K3 2005K1 2004K3 2004K1 2003K3 2003K1 2002K3 2002K1 2001K3 2001K1 2000K3 2000K1 Befolkningsutvikling i MT, dekomponert
Sammenhengen mellom arbeidsplassvekst og flytting er helt sentral for å forstå dynamikken i utviklingen Flytting Fødsels-balanse Befolkningsvekst Arbeidsplassvekst Andre Da finner vi også ut hvor viktig andre er for flyttingen Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0-1,0-2,0-3,0 y = 0,18x + 0,61 R² = 0,39-4,0-5,0 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 30,0
7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 Øst Grenland Midt 0,0-1,0 Vest -2,0-3,0 y = 0,18x + 0,61 R² = 0,39-4,0-5,0 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 30,0
Befolkningsvekst Fødsels-balanse Flytting Arbeidsplassvekst Andre Strukturelle Strukturelle og ekte bostedsattraktivitet Bostedsattraktivitet Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
-0,11-0,01 0,01 0,15 0,17 0,19 0,22 0,23 0,34 0,45 0,62 Drammensregionen Midt-Telemark tjener på å ha høy arbeidsmarkedsintegrasjon, både internt mellom kommunene og til andre regioner. Tønsbergregionen Ringerike/Hole Midt-Buskerud Grenland Kongsberg/Numedal Midt-Telemark Sandefjord/Larvik Øst-Telemark Vest-Telemark Hallingdal Ekstern ArbInteg Intern ArbInteg Befolkning Nabovekst Strukturelle flyttefaktorer -0,2 0,0 0,2 0,4 0,6 0,8
Svak utvikling i antall arbeidsplasser i Grenland og Øst-Telemark gjør at antallet som pendler dit har gått ned. Det svekker bosettingen i Midt- Telemark. Grenland Øst-Telemark Oslo (Region) Vest-Telemark Kongsberg/Numedal Utpendling 247 252 99 493 882 2013 2009 2005 2001 Akershus Vest 50 Ganske mye økt pendling til Vest-Telemark. Kontinental Sokkel (Region) Sandefjord/Larvik 67 48 0 200 400 600 800 1 000
Bosted Pendling 2013 Arbeidssted Porsgrunn Skien Notodden Nome Bø Sauherad Seljord Utenfor Syssels. Porsgrunn 54,9 24,3 0,1 0,1 0,2 0,0 0,0 20,3 17114 Skien 18,0 66,9 0,3 0,6 0,2 0,1 0,1 13,8 25687 Notodden 1,1 1,6 70,5 0,2 1,2 1,6 0,2 23,7 5864 Nome 4,4 13,2 1,2 56,6 9,4 3,1 1,0 11,0 3112 Bø 1,3 3,7 4,3 5,5 59,8 8,4 3,9 13,2 2788 Sauherad 2,4 4,9 14,8 5,3 17,5 40,3 1,2 13,6 2128 Seljord 1,4 2,0 1,9 0,6 4,0 0,7 67,0 22,3 1484 Utenfor 6,5 5,3 1,2 0,3 0,4 0,1 0,7 17,2 58177 Arbeidsplasser 17992 25086 5380 2381 2783 1391 1624 56637
Bosted Pendling 2000 Arbeidssted Porsgrunn Skien Notodden Nome Bø Sauherad Seljord Utenfor Sysselsatte Porsgrunn 63,1 19,2 0,1 0,1 0,0 0,0 0,0 17,4 15606 Skien 16,9 69,0 0,2 0,4 0,1 0,1 0,0 13,3 24142 Notodden 1,4 1,9 75,7 0,3 0,9 1,8 0,2 18,0 5698 Nome 4,1 13,2 1,3 61,7 7,4 2,0 0,5 9,8 3164 Bø 2,0 3,9 3,9 6,1 60,3 7,3 3,0 13,6 2524 Sauherad 2,4 4,4 17,3 4,5 13,6 44,3 0,7 12,8 2068 Seljord 1,1 3,1 1,7 0,8 3,8 0,5 68,2 20,7 1501 Utenfor 6,3 5,1 1,3 0,2 0,3 0,2 0,5 15,4 54703 Arbeidsplasser 17582 23120 5578 2455 2364 1380 1415 53894
Bosted Endring i pendling fra 2000 til 2013 Arbeidssted Porsgrunn Skien Notodden Nome Bø Sauherad Seljord Utenfor Porsgrunn -8,2 5,1 0,0 0,1 0,1 0,0 0,0 2,8 Skien 1,1-2,1 0,1 0,2 0,1 0,0 0,1 0,5 Notodden -0,3-0,2-5,3-0,1 0,3-0,2 0,0 5,7 Nome 0,3-0,1-0,1-5,0 2,0 1,2 0,5 1,2 Bø -0,7-0,3 0,3-0,6-0,5 1,1 0,9-0,4 Sauherad 0,0 0,5-2,5 0,8 3,9-4,0 0,5 0,8 Seljord 0,3-1,1 0,2-0,2 0,2 0,2-1,2 1,6 Arbeidsplasser Sysselsatte Porsgrunn 410 1508 Skien 1966 1545 Notodden -198 166 Nome -74-52 Bø 419 264 Sauherad 11 60 Seljord 209-17
Midt-Telemark Årsaker til flytting: Arbeidsplassvekst Nabovekst Bostedsattraktivitet Arbeidsmarkedsintegrasjon Befolkningsstørrelse Nettoflytting Arbeidsplassveksten har gått fra svak til god. 1,5 1,0 Nedgang i Grenland og Notodden har virket negativt. 0,5 0,0 0,3-0,2 0,2 0,1 0,2 0,0 0,1 0,7-0,3 0,4 0,4-0,4-0,5-0,3-0,1 0,2 0,2 God arbeidsmarkedsintegrasjon bidrar positivt. -0,5-1,0-0,2-0,2 0,0-0,4-0,7 Men bostedsattraktiviteten er fallende. -1,5 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Det er utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet vi ønsker å forstå Flytting Fødsels-balanse Offentlige arbeidsplasser Bostedsattraktivitet Arbeidsplassvekst Næringsliv Andre Strukturelle Befolkningsvekst Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
Privat Offentlig Vekst i antall ansatte i privat næringsliv siden 2010 men ikke i 2013 7 000 6 000 5 000 4 000 2 298 2 319 2 303 2 321 2 286 2 249 2 286 2 311 2 373 2 379 2 442 2 492 2 436 2 396 3 000 2 000 3 901 3 729 3 812 3 805 3 820 3 943 4 061 4 121 4 117 4 007 3 947 4 020 4 165 4 159 1 000 0 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000
Norge privat Norge offentlig Veksten i antall ansatte i næringslivet er under halvparten av veksten på landsbasis. Antall offentlig ansatte vokser også tregt. 130 120 110 100 90 Midt-Telemark privat Midt-Telemark offentlig 118,5 114,6 106,6 104,3 80 70 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000
Strategiske næringstyper Befolkningsvekst Flytting Fødsels-balanse Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplassvekst Strukturelle Andre Lokale næringer Næringsliv Basisnæringer Regionale næringer Besøksnæringer Bostedsattraktivitet Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
Antall arbeidsplasser Fylke og stat 555 9 % Basis 1 199 18 % Lokal og kommune 2 149 33 % Besøk 1 005 15 % Regional 1 647 25 % Midt-Telemark Norge Overordnet struktur Mye kommune lite regionale næringer og lite fylke og stat.
Antall arbeidsplasser som andel av samlet sysselsetting Netto utpendling 1 473 18 % Basis 1 199 15 % Fylke og stat 555 7 % Besøk 1 005 13 % Lokal og kommune 2 149 27 % Regional 1 647 20 % Midt-Telemark Norge Stor netto utpendling. I til sysselsetting og bosetting er Midt-Telemark næringsfattig. Lite næringsliv i alle typer.
Bø Nome Sauherad Lokaliseringskvotienter for bransjer hva har kommunene mye av?
Regional * Besøk Basis Anna industri 1,6 Næringsmidler Olje og gass utvinning Prosessindustri 0,0 0,0 0,0 Verkstedindustri 1,2 Fisk 0,0 Gruve 0,3 Landbruk 1,6 Olje og gass 0,0 Teknisk/vitenskap Tele og IKT 0,1 0,2 Aktivitet Handel 0,9 1,0 Overnatting 1,4 Servering Lokal 0,9 1,1 Agentur og Engros 0,3 Bygg og anlegg 0,9 Diverse 0,7 Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting 0,4 0,4 Transport 0,7 Utleie av arbeidskraft 2000 0,5 0 1 2 2013
Basis Besøk Fylke og stat Lokal og kommune Regional 2 500 Vekst i kommune Vekst i regionale næringer Basisnæringer omtrent uendret Nedgang i besøksnæringer Nedgang i fylke/stat 2 000 1 500 1 000 500 1 892 2 149 1 411 1 647 1 202 1 199 1 109 1 005 585 555 0 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000
Fødsels-balanse Offentlige arbeidsplasser Flytting Lokale næringer Bostedsattraktivitet Arbeidsplassvekst Basisnæringer Næringsliv Regionale næringer Besøksnæringer Andre Strukturelle Strukturelle Strukturelle Strukturelle Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Arbeidsplassutvikling Befolkningsvekst Befolkningsutvikling
Antall ansatte i næringslivet i MT: Arbeidsplasser År Næring Subnæring Bransje 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Basis Industri Anna industri 385 338 325 343 344 371 395 405 375 260 255 274 278 274 Næringsmidler 5 3 5 1 15 13 19 21 16 13 10 6 8 7 Olje og gass utvinning Prosessindustri 1 2 3 2 1 1 Verkstedindustri 454 416 412 373 385 391 390 407 439 413 403 449 480 473 Natur Fisk 1 1 1 1 2 1 2 Gruve 4 4 2 2 2 3 3 2 3 4 9 20 20 Landbruk 297 263 263 265 255 298 335 297 349 351 288 292 345 341 Tekn tjenester Olje og gass Teknisk/vitenskap 38 36 50 40 36 51 53 49 51 56 61 56 57 66 Tele og IKT 17 18 23 30 24 24 30 12 12 12 12 9 17 16 Besøk Besøk Aktivitet 149 140 147 158 156 155 155 169 167 172 155 157 154 150 Handel 692 656 693 661 637 670 681 693 685 664 643 638 644 643 Overnatting 141 128 149 143 125 115 116 97 84 101 98 77 73 84 Servering 127 117 126 109 103 110 101 111 103 127 114 140 125 128 Lokal Lokal Lokal 179 164 149 160 182 186 214 234 226 229 243 243 257 308 Regional Regional Agentur og Engros 127 121 118 134 139 139 152 145 151 144 140 133 116 95 Bygg og anlegg 410 406 401 439 451 452 456 465 484 510 527 560 624 612 Diverse 262 266 307 321 341 356 318 275 283 289 314 282 299 297 Finans, eiendom, uteie 111 128 136 140 140 151 157 154 164 165 154 176 138 124 Forr tjenesteyting 115 161 149 146 139 96 103 100 137 136 124 140 160 147 Transport 331 297 304 302 300 336 356 398 315 298 301 271 271 268 Utleie av arbeidskraft 55 66 52 37 44 26 27 85 70 61 103 108 98 104 Totalsum 3 901 3 729 3 812 3 805 3 820 3 943 4 061 4 121 4 117 4 007 3 947 4 020 4 165 4 159
Basisnæringer 2000-2013 Uheldig næringsstruktur mye av arbeidsplassene er i næringer med nedgang, særlig i Nome. Gjelder hele Telemark. Sauherad og Bø har mye bedre utvikling enn bransjestrukturen tilsier, Nome litt svakere.
Basisnæringer 2011-2013 Uheldig næringsstruktur Alle kommunene har bedre utvikling enn næringsstrukturen tilsier. Porsgrunn Fyresdal Tokke Nome Bamble Tinn Seljord Kragerø Nissedal Bø (Telemark) Sauherad Notodden Skien Kviteseid Vinje Hjartdal Siljan Drangedal Nivå basisnæringer Industri Natur Tekn. Tjenester Nasjonalt Bidrag Bransjeeffekt Bransjejustert Bø (Telemark) Nissedal Sauherad Hjartdal Tokke Fyresdal Vinje Nome Drangedal Kviteseid Skien Bamble Seljord Kragerø Tinn Notodden Siljan Porsgrunn -8-6 -4-2 0 2 4 6 0 5 10 15 20 25 30
Besøksnæringer 2000-2013 Svak utvikling i alle de tre kommunene. Midt-Telemark Seljord Bø (Telemark) Kviteseid Kragerø Notodden Tinn Vinje Skien Bamble Porsgrunn Tokke Nissedal Fyresdal Hjartdal Drangedal Nome Sauherad Siljan Besøksnæringer nivå 2013 Aktivitet Handel Overnatting Servering 0 10 20 30
Midt-Telemark, siste ti års utvikling Befolkningsvekst -7,1 Flytting -3,4 Fødselsbalanse -3,9 Offentlig sektor -2,9 Strukturfaktorer -4,2 Arbeidsplassvekst -7,7 Privat sektor -4,8 Flyttefaktorer 0,8 Strukturelle 0,7 Fargeskala i til rang: 1 42 Attraktivitet Basis 2,7 Attraktivitet Regionale -1,2 Attraktivitet Besøk -2,2 Bostedsattraktivitet 0,1 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 83
Oppsummering: Midt-Telemark har hatt vekst i befolkning og næringsliv, men svakere enn landsgjennomsnittet. Veksten i regionen trekkes ned av fødselsunderskudd og lav vekst i det offentlige. Næringslivet i Midt-Telemark har en litt uheldig sammensetning, det er lite arbeidsplasser i vekstbransjer. Basisnæringene i Midt-Telemark har hatt en bedre vekst enn bransjestrukturen tilsier. Det regionale næringene har hatt svakere vekst. Besøksnæringene har utviklet seg svært dårlig.
Fødsels-balanse Offentlige arbeidsplasser Flytting Lokale næringer Bostedsattraktivitet Arbeidsplassvekst Basisnæringer Næringsliv Regionale næringer Besøksnæringer Andre Strukturelle Strukturelle Strukturelle Strukturelle Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Arbeidsplassutvikling Befolkningsvekst Befolkningsutvikling Fokus på regionens attraktivitet for den kan påvirkes!
Midt-Telemark, siste ti års utvikling Befolkningsvekst -7,1 Flytting -3,4 Fødselsbalanse -3,9 Offentlig sektor -2,9 Strukturfaktorer -4,2 Arbeidsplassvekst -7,7 Privat sektor -4,8 Flyttefaktorer 0,8 Strukturelle 0,7 Fargeskala i til rang: 1 42 Attraktivitet Basis 2,7 Attraktivitet Regionale -1,2 Attraktivitet Besøk -2,2 Bostedsattraktivitet 0,1 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 83
Hva skaper attraktivitet? 31.10.2014 34
Areal og bygninger Omdømme Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Disse fire kategoriene kan gjøres gjeldende både for bedrifts- besøks- og bostedsattraktivitet 31.10.2014 35
Attraktivitets-faktorer Attraktivitet Omdømme Bedrift Besøk Bosted Omdømme som sted å drive næringsliv Omdømme som sted å besøke Omdømme som sted å bo Areal og bygninger Næringsarealer Lokaler Næringshager Areal til hytter Eksisterende hytter overnattingskapasitet Tomteareal Boliger Tilgjengelighet Ameniteter Tilgang til forretningstjenester Service i kommunen FoU og kompetanseinstitusjoner Tilgang på kompetent arbeidskraft Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Kommunens tjenester, Barnehager, skoler, etc. Natur, tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilb. Identitet og stedlig kultur Nettverk mellom bedrifter Klynger Innovasjonsklima Samarbeid mellom næringsliv og kommune Gjestfrihet Serviceholdning Samarbeid mellom besøksnæringene Destinasjonsutvikling Lokal identitet Gjestfrihet Toleranse Samarbeidsånd Utviklingskultur Det er mange ting som kan bidra til økt attraktivitet! Hva som virker, vil variere fra sted til sted. Og det er summen av alle som avgjør. 31.10.2014 36
Det gir en modell med 14 bokser som forklarer alt Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle Arbeidsplasser Næringsliv Andre Strukturelle Bedriftsattraktivite t Bostedsattraktivitet Besøksattraktivite t Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur
Det gir en modell med 14 bokser som forklarer alt Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle Arbeidsplasser Næringsliv Andre Strukturelle Bedriftsattraktivite t Bostedsattraktivitet Besøksattraktivite t Areal og bygninger Omdømme Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Identitet og stedlig kultur er et gode i seg selv, men er også sentral verdi for å skape endring i andre faktorer
Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle Arbeidsplasser Næringsliv Andre Strukturelle Bedriftsattraktivite t Bostedsattraktivitet Besøksattraktivite t Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Samspill- og vekstkultur
Hvem skal spille sammen? Politikere fra ulike partier Næringsliv og kommunen Næringsliv i nabokommuner Politikere og administrasjon Næringsliv med hverandre Kommuner fylke og stat Ulike etater i kommunen Frivillig sektor og kommunen Nabokommuner med hverandre Kan en skape større vekst gjennom samspill og samarbeid, enn hver kommune enkeltvis?
Areal og bygninger Omdømme Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Samspill- og vekstkultur Samspillskultur samarbeidsstruktur Utvikle nye samspillsmønstre som skaper ny adferd og nye tiltak som øker kvaliteter på steder og som igjen faktisk øker attraktiviteten.
Attraktivitet for bosted, bedrift og besøk Bedrift Besøk Bosted Areal og bygg Ameniteter Identitet og stedlig kultur Vekst i næringslivet Få flere til å besøke stedet Få flere til å flytte til stedet Omdømme Hvordan få alle til å bli enig om mål og strategier? Hvordan få alle til å bidra sammen? En samspills- og vekstkultur!
Takk for meg! Knut Vareide