Målrettet, troverdig og effektiv bruk av ITS - på veg mot et bedre samfunn ITS-strategi for Statens vegvesen Trafik-GIS 23.01.07 Håkon Wold Statens vegvesen Vegdirektoratet
Hva er ITS? ITS - Intelligente Transport Systemer (og tjenester) Begrepet brukes om systemer og tjenester som anvender informasjons- og kommunikasjonsteknologi i transportsektoren Anvendelsen kan være i transportmidler eller i infrastrukturen (vegnettet) eller i overvåkings-, styrings- eller driftssystemer
Overordnede nasjonale planer og strategier Instruks for Statens vegvesen fastsatt ved kongelig resolusjon av 27. mai 2005 Organisering, formål, ansvar og ledelse Nasjonal Transportplan (NTP) Multimodal plan, utarbeidet i samarbeid av alle fire transportetatene. 4 og 10 års perspektiv Statens vegvesens handlingsprogram Basert på innholdet i NTP Årlige budsjettprosesser
Hvorfor en egen ITS-strategi? Statens vegvesen er inne i en overgang fra å bygge og drifte vegnettet, til å bli en operatør av et helhetlig transportsystem Rask utvikling av teknologi innenfor mange områder i samferdselssektoren. Sikkerhet, trafikkregulering og informasjon Det stilles krav til endrede prioriteringer, rolleforståelse, arbeidsform og organisering Statens vegvesen og Norge er langt fremme i bruken ITS, men ofte prosjektdrevet (piloter og demonstratorer) Få ITS anerkjent som verktøy og alternativ til bygge ny infrastruktur ITS forventes en rask, men stegvis utvikling. Svv ønsker en samordnet, systematisk og planmessig bruk av teknologi med fokus på nytte og effekter ITS egen arb.gruppe og eget kapittel i NTP 2010-2019
Utfordringer i vegtrafikken av betydning for ITS Fortsatt vekst i vegtrafikken Det norske samfunnet kan ikke bygge seg ut av problemene som følger av trafikkvekst Videre reduksjon av antallet drepte og varig skadde krever andre løsninger enn de som har vært brukt til nå Miljøhensyn krever kraftigere virkemidler Tilgjengelighet og livskvalitet
ITS stegvis utvikling Vegmyndighet Operere transportsystem Utvikle tjenester Utvikle infrastruktur Bruke enkle tjenester 2009 Bruke tjenester systematisk 2015 La seg styre i et transport systemet Kjøretøy og trafikanter 2020 Tid Tidsperspektiv 2009 og 2015: Den første perioden handler om å få på plass en del grunnleggende forhold som rolleavklaring og en modell for organisering av drift og vedlikehold etc. Utvikle infrastruktur. Den andre perioden handler om å realisere løsninger for å imøtekomme overordnede målsettinger og skape det nødvendige grunnlaget for å bygge sammensatte og helhetlige tjenester.
Strategi dokumentet: Foreslår: 1. Mål for bruken av ITS i strategiperioden 2. Policy og tiltak som skal bidra til å forme Statens vegvesens rolle, oppgaver og ansvar innenfor ITS i strategiperioden 3. Tiltak Statens vegvesen må gjennomføre for å være i stand til å følge opp målene i strategien Mål Rolle Egen utv. Nå transportpolitiske mål Forholdet til omgivelsene Egen utvikling
Innhold i ITS strategien 1. Innledende informasjon Bakgrunn, definisjoner 2. Visjon og hovedmål 3. Rammer for strategien Oppgaver, mål og roller Teknologiutvikling Personvern Finansiering og ressurser Firestegsprinsippet 4. Utfordringer i vegtrafikken av betydning for ITS 5. Målrettet bruk av ITS i strategi perioden Tiltak for å nå hovedmål 6. ITS og utviklingen av Statens vegvesen Drift og forvaltning Organisering og kompetanse Implementering av ITS
Visjon for ITS i det vegbaserte transportsystemet Visjon Statens vegvesen skal gjennom en målrettet bruk av ITS bidra til å gi det norske samfunnet et effektivt vegtrafikksystem uten drepte eller varig skadde og uten miljøbelastninger. Vegtrafikksystemet skal være forutsigbart og tilgjengelig for alle. Hovedmål mot 2009 Ved utgangen av 2009 skal det være etablert et kompetansemessigorganisatorisk- og teknisk fundament for å kunne ta i bruk ITS til å nå uttalte mål innenfor trafikksikkerhet, fremkommelighet, miljø og tilgjenglighet. Det skal være utredet og forberedt, samt satt i drift en del enkelttiltak og systemer innen 2009. Hovedmål 2015 ITS skal ha gitt målbare effekter i form av et sikrere, mer miljøvennlig, mer tilgjengelig og mer forutsigbart vegtrafikksystem.
ITS Verdikjeden Verdiøking Informasjonstjenester Bearbeidede data/informasjon Kvalitetssikrede rådata Datainnsamling/infrastruktur Nivåene i verdikjeden kan avgrenses, Teknisk, organisatorisk og forretningsmessig Statens vegvesen skal utvikle sin rolle innenfor ITS på en måte som: Tillater produkt og tjenesteutvikling i privat regi Private aktører kan bidra til å løse samfunnsoppgaver Sikrer etaten legitimitet og troverdighet som myndighetsetat med hensyn til; tilsynsoppgaver, dataleveranser og eier av infrastruktur ITS-verdikjeden deles mellom private og offentlige aktører I det øverste nivået er direkte kunde tjenester private og offentlig
Personvern Trafikantene er i dag stort sett anonyme og har stor individuell frihet i forhold til å ferdes på vegnettet Bruken av ITS kan skape et motsetningsforhold mellom hensynet til individets frihet og hensynet til høy sikkerhet og effektiv avvikling i vegtrafikken For å nå mål om bedret trafikksikkerhet, trafikkavvikling og miljø, vil nye systemer for overvåking, kontroll og trafikkstyring utfordre og gripe inn i denne friheten
Finansiering og ressurser Rammer Samfunnsmessige gevinster av ITS krever investeringer i tekniske løsninger, kompetanse og arbeidsrutiner ITS krever nye måter å organisere drift og vedlikehold på ITS-løsninger krever også en hyppigere utskiftingstakt enn tradisjonelle løsninger og installasjoner ITS kan være et alternativ til andre typer investeringer og i mange tilfeller et rimeligere alternativ enn tradisjonell investering i vegutstyr og veganlegg Det er vanskelig å gi gode anslag for hvor store investeringer som må til i løpet av de neste ti årene
Firestegsprinsippet 1 2 1 2 Tiltak som påvirker transportbehov eller valg av transportmiddel Tiltak Tiltak som gir mer effektiv utnyttelse av av eksisterende transportsystem system og og eksisterende kjøretøy Firestegsprinsippet skal bidra til å: sikre at veg- og trafikkproblemer som er til belastning for trafikanter, miljø og samfunnet generelt, kan bli løst (eller forbedret) før, eller uten store infrastruktur-investeringer 3 3 Tiltak med Tiltak begrenset med begrenset ombygging eller utbedring ombygging av vegtrafikksystsmet eller utbedring av vegtrafikksystsmet lære opp organisasjonen til å løse veg- og trafikkmessige utfordringer på andre måter enn tradisjonelle infrastrukturtiltak 4 4 Større ombygging eller nye nye elementer i i vegtrafikksystemet stimulere metodeutviklingen innenfor alternative løsninger, bruken av ITS i etaten, og multimodal tenkning
Rolleavklaring og behovsvurdering Ikke realiseres av SVV Samfunns Samfunns behov behov Ja Ja Nei Pålegg Pålegg og og instrukser instrukser Dekkes av andre? Til akseptabel kostnad for bruker Formåls Effektiv? Etatens Etatens behov behov Nei Nei Ja Realiseres av SVV
Fokusområder, mål og tiltak 2015 2015 2015 2015 Etatens rolle innenfor ITS Overordnede mål (fokusområder) 2009 Trafikksikkerhet Fremkommelighet 2009 2009 Miljø 2009 Tilgjengelighet Forvaltning av ITS Detaljering av mål 2015 2015 2015 2015 2009 2009 2009 2009 Fart, rus, beltebruk møteulykker Kollektivtrafikk Arbeidsreiser Næringstransporter Luft i storbyområder Universell utforming av transport systemene Drift av ITS Handlingsplan Tiltak Tiltak Tiltak Tiltak Etatens data og infrastruktur
Bruken av ITS innenfor trafikksikkerhet ITS skal brukes til å: redusere antall ulykker som følge av fart redusere antall ulykker som følge av ruspåvirkning redusere antall drepte og hardt skadde i trafikkulykker som følge av manglende bruk av bilbelte redusere antall møteulykker og utforkjøringsulykker automatisk varsling av trafikkulykker til nødetater forbedre tungtransportkontroller
Bruken av ITS innenfor fremkommelighet ITS skal brukes til å: bedre fremkommelighet for kollektivtransport i storbyområder gi større forutsigbarhet for næringstransport på stamvegnettet at reisetiden for biltrafikken i storbyområder ikke øker
Bruken av ITS innenfor miljø og tilgjengelighet ITS skal brukes til å: etablere enklere gjennomføring av akuttiltak i storbyområder øke borgernes aksept for miljøtiltak ITS skal brukes til å: øke informasjonen om tilgjengeligheten til vegbaserte transportløsinger
Implementering av ITS Statens vegvesen har allerede en rekke erfaringer med ITS-løsninger. ITS-fagområdet preges i dag av å være et sett av løst sammenkoblete utviklingstiltak uten klare overbyggende mål eller systemer for oppfølging Mange ITS-løsninger er resultater av FoU eller pilotprosjekter, og i noen sammenhenger er ikke løsningene blitt videreført, og heller ikke skikkelig evaluert På den måten går etaten glipp av både den potensielle nytten av nye løsninger, og kunnskapen om utviklingen og bruken av løsningen
Utvikling av Statens vegvesen Økende bruk av ITS og samfunnets generelle krav knyttet til den digitale tidsalder vil stille store krav til Statens vegvesens egen utvikling i årene som kommer. kompetanse organisering investeringer i teknologi
Organisering av og eierskap til data - dataforvaltning Det er behov for å innføre en overordnet modell for organisering og eierskap av data som kan sikre både offentlig kontroll på data og datasamhandling med andre aktører Det behov for en bedre organisering av dataforvaltningen, både med hensyn til menneskene som deltar i dataforvaltningsoppgaver og det rent datatekniske
Eksempel: Vedtaksdatabase
For ytterligere spørsmål, kontakt: hakon.wold@vegvesen.no Telefon: +47 915 02030 Postadresse: Statens vegvesen Vegdirektoratet P.o.Box 8142 Dep 0033 Oslo Norge