Modul 4, Utdanningsforbundet Hordaland Trond Hofvind Februar 2011

Modul 4, Utdanningsforbundet Hordaland Trond Hofvind Februar 2011

Alt har sin tid skolebygg kommuniserer syn på utdanning Fastskolelov i 1860 Kirketradisjonen med stil og volum skoleborger Etterkrigstida masseproduksjon og mindre volum enkelhet og sentralisering 70-åra med skolelandskap 80-åra med bl.a. skolen i nærmiljøet og gjenbygging av skolelandskapene 90-åra med nye reformer, prosjektbasert undervisning og ny satsing på landskap Impulser fra Sverige: Skole 2000 2000-> tid for baseskoler ny status? 2015 -> miljøbygg og tilbake til klasseromslæring?

Skole er mer enn skolebygg: Hele skoleanlegget er det pedagogiske arbeidsområdet inkludert referanseområder Offisiell rapport utgitt av Sosial- og helsedirektoratet: Det stilles et generelt minimumskrav på 50 m 2 nettoareal per elev. Det stilles krav om minste samlede areal gradert etter skolestørrelse basert på SSBs inndeling: Minimumsareal ved små skoler (færre enn 100 elever): ca 5000 m 2 Minimumsareal ved middels store skoler (mellom 100 og 300 elever): ca10 000 m 2 Minimumsareal ved store skoler (flere enn 300 elever): ca 15 000 m 2. For hver elev over 300 kommer et tillegg på 25 m 2

Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane. Det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid anbefaler. Dersom enkelte miljøtilhøve avvik frå desse normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillande verknad for helsa, trivselen og læringa til elevane. Alle elevar har rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira. Skolen skal innreiast slik at det blir teke omsyn til dei elevane ved skolen som har funksjonshemmingar. Dersom ein elev eller forelder, eller eit av råda eller utvala ved skolen der desse er representerte, ber om tiltak for å rette på fysiske miljøtilhøve, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak.

De ansatte Foreldrene Elevene Arkitekter og bautabyggere Lokalsamfunnet Folket Politikerne

Tillitsvalgte og verneombud Representant for personalet Rektor Arbeidsmiljøutvalg Foreldreråd og samarbeidsutvalg Elevrådsledere, barn og unges kommune styre, barn og unges representant Ledere i frivillige organisasjoner aktuelle sambrukere Lokale talspersoner Politikere

Arbeid med generelle retningslinjer - god bestilling er viktig! Forprosjekt Prosjekt Bygging Innflytting Erfaring Ansattes medvirkning hjemlet i Arbeidsmiljøloven (AML) og Hovedavtalen (HA)

Kjernevirksomheten for skolen er undervisning og læring Respekt for at skolen er en arbeidsplass for arbeidstakere i mange ti-år - pause- og lærerrom - kontorarbeidsforhold

Generell del: Det meningssøkende, skapende, arbeidende, allmenndannede, samarbeidende, miljøbevisste og integrerte menneske! Formålet: Opplæringa skal opne dører mot verda og framtida og gi elevane historisk og kulturell innsikt og forankring. Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som óg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane. Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon. Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Skolen skal møte elevane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast.

Enhetsskole og fellesskole - tilpasset opplæring Skolen og lokalsamfunnet Ro, fokus og læring eller kreativt mylder? Utviklingsarbeid Småskole-, mellom- og ungdomstrinn, vgo med sine særtrekk Arbeidsmåtene Skole er ikke lenger en innegreie uteområde og referanseområder er viktig = skoleanlegg

Kroppsøving Kunst og håndverk Matematikk Natur og miljø Norsk Samfunnsfag

Individuelt arbeid Gruppearbeid Tema-arbeid Prosjektarbeid Klasseromssamtalen Framføringer, formidling, forelesning Verksteds- og laboratoriearbeid Uteskole Variasjon og aktivitet

Universitet (barn som voksenkopier) eller shoppingssenter (elevene omskapes til kunder)?.eller skole, kanskje (der barn er barn og ungdom er ungdom)?

Elevene konsentrerer seg lettere enn lærerne Lærerne scorer høyere på for mye støy Lærerne scorer høyere på tradisjonelle klasserom Elevene scorer høyere på åpne løsninger

Krav til flere grupperom, prosjektrom, fleksibilitet osv. kan ikke komme i tillegg til klasserommene (for høy arealbruk). Klasserommene må åpnes, for å gi plass for mer fleksible læringsarenaer. Spesialrommene må knyttes nærmere disse arenaene, og være mer åpne / fleksible enn tidligere IKT: Det bør legges opp til trådløse nettverk, og bruk av bærbare PCer, evt. annen fleksibel struktur Det må være egnede rom for framvisninger

Arealnormer: Ideelle tall som brukes til programmering / dimensjonering, dvs. i forkant av en byggesak Nøkkeltall: Virkelige tall som brukes til benchmarking, dvs. empiri knyttet til eksisterende bygg Både normer og nøkkeltall er konserverende!

Organisering og bruk av nye skolebygg Fleksible bygg bidrar til: 1. Å imøtekomme de strukturelle endringer og pedagogiske føringer i Kunnskapsløftet 2. At arealeffektiviteten økes 3. Å gi langsiktig investering ved at man ikke binder bygget til én reform

Arealeffektiv planløsning og bruk De som roper på fleksibilitet roper høyest om arealeffektivitet Noen som biter seg selv i halen?

Statbygg tilfreds med å komme ned i 25 m 2 brutto per ansatt i administrasjonsbygg Statens hus i Bergen: 28,1 m 2 per ansatt Mange skolebygg: 12 m 2 eller mindre per elev Dette er stabilt mens arealbruk sykehus, aldersinstitusjoner og idrettsanlegg har økt kraftig!

http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/veiledere/veileder_til_forskrift_om_mil j_rettet_helsevern_i_barnehager_og_skoler_m_v 2843 Barnehage 4 m2 per barn. Under tre år: pluss 1/3. Elever: min 2 m2 per elev 2,5 m2 ved varierte arbeidsformer.

3 prinsipptyper av læringsarenaer Formidlingsareal som kan tilpasses med fast posisjon for foreleser (enten det er lærer eller elev), godt AV-utstyr, akustikk og lysforhold som er tilpasset formidling. Soner for elevaktivt arbeid med stor grad av fleksibilitet i innredning og IKT-løsninger, akustisk dempning, lærer er i stor grad veileder. Spesialrom for enkelte fag, med mer fleksibel bruk (Klasserom i tradisjonell form er mindre aktuell)

En struktur uten klasser, uten klasserom, og med større grad av individuelle arbeidsformer vil kreve større fokus på elevenes opplevelse av sosial trygghet for å oppnå et godt læringsmiljø Erfaring: De ansattes/lærernes oppfatning av begrepet trygghetsbase var i stor grad knyttet til et areal, mens elevene knyttet dette til sosiale relasjoner men litt ulikt i ulike studieretninger

Nytenkning krever visjoner og mål.. Ja, men.. Nytenkning krever i like stor grad avlæring av gammel praksis og gamle holdninger!! Eksempel 1: Organisering av nye læringsarenaer Eksempel 2: Kantine/pauserom/lærerværelse? Eksempel 4: Kontroll på elevene

Baseskole, betegnelse på en skole der undervisningen ikke foregår i tradisjonelle klasserom, men i «baser», som varierer i utforming. Som oftest består en base av et antall mindre, lukkede rom rundt et åpent læringsareal. Hver base består av et varierende antall elever og lærere som samarbeider om undervisningen. Baseskolen er blitt beskrevet som en mellomting mellom en helt åpen skole og og en klasseromsorganisert skole. Baseskolen har vært, og er, gjenstand for livlig debatt i Norge. Tilhengerne hevder at den virker utviklende på både elevene og lærerne og at den styrker tilpasset opplæring, mens kritikerne mener at den hindrer konsentrasjon og fordypning, og at særlig de svakere elevene får ekstra problemer. Betegnelsen baseskole blir ansett som uheldig av mange, som påpeker at det egentlig er snakk om fleksible skolebygg som skal gi muligheter for ulike arbeids- og undervisningsmetoder.

Debattinnlegg i Utdanning: Ikke lag åpen base-skole! Vi på Vågsbygd skole i Kristiansand fikk i 2006 åpen base-skole. Det betyr at vi har et åpent område som bare skiller klasserommene med skillevegger. Debatt 04.02.2009 Av: Johanne Moen, 7. trinn ved Vågsbygd skole i Kristiansand Innerst inne har vi amfi, og der sitter vi når vi har undervisning. Det er både vondt å sitte der og vanskelig å konsentrere seg. Videre kommer et rom som er kombinert arbeidsplass med stoler, bord og kjøkken. Der kan du ikke lage mat og ha undervisning samtidig, så en av delene må alltid stå tom. Så kommer det rommet som likner mest på et klasserom. Der har vi pulter og tavle foran, men vi få all støyen fra kjøkkenet, og andre elever går gjennom klasserommet for å komme til ganga. Jeg tror nesten samtlige på mitt trinn er enige om at vanlige klasserom er mye bedre. Derfor, til de skolene som vurderer åpen bare: Ikke gjør det!

http://www.utdanningsnytt.no/templates/u df20 22639.aspx http://www.utdanningsnytt.no/templates/u df20 25850.aspx http://www.forskning.no/artikler/2010/mai/ 251495 http://www.aftenbladet.no/nytte/jobb/129 7578/Positive_til_baseskole.html# http://www.bt.no/forbruker/utdanning/laer erne-oensker-ikke-aapne-skoler- 1214234.html

Fleksibilitet (også arbeidsmarkedets forventning og krav) Arealeffektivitet Universell utforming Transparens (panoptikon)

Gjenkjennelse, trygghet og tilhørighet Individ og fellesskap, skjerming og åpning Stillhet, støy og musikk Bærevegger eller skillevegger Spesialrom trengs de, på hvilke trinn, for hvilke fag? Egne rom for tilpasset undervisning, spesialundervisning? Et skolebygg der hele bygget også er for funksjonshemmete (universal utforming) Bygge kompakt tenke gangavstander og transportstrekninger

Skolen trenger undervisningsrom av ulik størrelse til ulik bruk: Hele skole samlet på valen Storklasserom/auditorier (2-3 klasser?) Klassebaser Grupperom Spesialrom

Familiært Privat Fellesarenaer Gruppetilhørighet Individ

Å vende rom mot hverandre og mot utenverden -musikkrom og heimkunnskap mot fellesareal -naturfagrom mot naturen Muligheter for arbeid i storformat Plassering av arbeidsplasser styrer samarbeidsstrukturer Skoleanlegget som læremiddel og tavle presentasjonsarealer Miljøvennlige anlegg http://www.arkitektur.no/?nid=183535

Trendmotstand: Professor Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark Ny undersøkelse gjort i Hedmark, levert Midtlyngutv 11. feb Skoler har kastet seg på bølgen av nye organiseringsformer og undervisningsmetoder uten å reflektere over hvorvidt det fører til bedre resultater aldersblandede grupper eller nivådelte grupper, de driver stasjonsundervisning, mye individuell differensiering, individuelle planbøker I Bergen har bystyret vedtatt at alle skoler som bygges i fremtiden skal være skoler med åpne løsninger, stasjonsundervisning og individuelle arbeidsformer. Det forundrer Nordahl Det kan ikke basere seg på forskning og kunnskap. Det må basere seg på en mer grunnleggende ideologisk tilnærming

Utvikling av profesjoner knyttet til profesjonenes hus Kirken Sykehuset Tinghuset Skolen Profesjonens rom lærerrommet?

Elevgrupper Ledelse Personalrom læremidler

Arbeidsmiljøet i virksomheten skal være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd. Standarden for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal til enhver tid utvikles og forbedres i samsvar med utviklingen i samfunnet.

(1) Fysiske arbeidsmiljøfaktorer som bygnings- og utstyrsmessige forhold, inneklima, lysforhold, støy, stråling o.l. skal være fullt forsvarlig ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, miljø, sikkerhet og velferd. (2) Arbeidsplassen skal innredes og utformes slik at arbeidstaker unngår uheldige fysiske belastninger. Nødvendige hjelpemidler skal stilles til arbeidstakers disposisjon. Det skal legges til rette for variasjon i arbeidet og for å unngå tunge løft og ensformig gjentakelsesarbeid. Ved oppstilling og bruk av maskiner og annet arbeidsutstyr skal det sørges for at arbeidstaker ikke blir utsatt for uheldige belastninger ved vibrasjon, ubekvem arbeidsstilling o.l.

Ønskelig å redusere kontaktavstander. Det gjøres valg der kort avstand mellom noen gir lengre avstand mellom andre. Ledelse - lærere Lærere - lærere Lærere - elever Ledelse - elever Elever - elever

Lærerne vil kombinere fellesskap med elevene med rimelige krav til skjerming av noe tid og noen arealer Personalrom fellesskap for pedagogene? Garderober Kontorarbeidsplass hvor? Møterom Skjermet telefon Kontorutstyr Produksjon og tilrettelegging

Rotter Radon Mugg Asbest Null O 2 masse CO 2

Lærerne skal ha forskriftsmessige, funksjonelle og anstendige kontorarbeidsforhold Utgangspunktet er 6m 2 kontorareal per lærer Brev fra direktoratet: http://www.utdanningsforbundet.no/upload/pdffiler/l%f8nn%20og%20arbeidsvilk%e5r/arbeidsmilj%f8/arbeidstilsynet.pdf

Personalkantinen er tatt ut av arealprogrammet. Istedenfor er det satt av økt areal til felles kantine. Det legges opp til at pedagogisk personale skal spise sammen med elevene i kantinen. At elever og pedagogisk personale spiser sammen skaper en sosial arena som kan være med å styrke fellesskapet på skolen -å spise sammen åpner for uformell voksenkontakt og kan bidra til gode sosiale relasjoner mellom elever og lærere.

http://www.lovdata.no/ Eks pauserom, spiserom: Arbeidsmiljølova: http://www.lovdata.no/all/nl-20050617-062.html Forskrift om arbeidsplasser og arbeidslokaler: http://www.lovdata.no/for/sf/ad/ad-19950216-0170.html Veiledning til forskrift om arbeidsplasser og arbeidslokaler: http://www.arbeidstilsynet.no/artikkel.html?tid =78647

Arbeidstilsynet i gang med 600 tilsyn: Tema for tilsynene er: psykososialt arbeidsmiljø praktisering av systematisk HMS-arbeid forebygging og håndtering av sykefravær inneklima http://www.arbeidstilsynet.no/artikkel.html?tid=100202

http://www.skoleanlegg.utdanningsdirektora tet.no/ http://www.utdanningsforbundet.no/hoved meny/arbeidsmiljo/