Spesialpedagogiske utfordringar TVrolla

Transkript

1 Spesialpedagogiske utfordringar TVrolla

2 Aktualitet:

3 Mål og innhald : 3 delt økt: Fokus på lovverk knytta til spesialpedagogikk Fokus på tillitsvaldrolla i arbeidet Fokus på varsling og system for avvik når rammene vert uforsvarlege

4 Barnehagen er etablert som del av :

5 Barnehageloven 1 - formål «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt og anerkjenne barndommens egen verdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering».

6 Opl. Kap.1. Formål, verkeområde og tilpassa opplæring m.m. Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar.. Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon. Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast.

7 1.3 Tilpassa opplæring og tidleg innsats Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. På 1. til 4. årstrinn skal kommunen sørgje for at den tilpassa opplæringa i norsk eller samisk og matematikk mellom anna inneber særleg høg lærartettleik, og er særleg retta mot elevar med svak dugleik i lesing og rekning

8 Opl. Kapittel 5. Spesialundervisning 5.1. Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elevar som får spesialundervisning, skal ha det same totale undervisningstimetalet som gjeld andre elevar, jf. 2-2 og 3-2.

9

10 5.1 Rett til spesialundervisning 5.1. Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elevar som får spesialundervisning, skal ha det same totale undervisningstimetalet som gjeld andre elevar, jf. 2-2 og 3-2.

11 5 framhald Før kommunen 1 eller fylkeskommunen gjer vedtak om spesialundervisning etter 5-1 eller vedtak om spesialpedagogisk hjelp etter 5-7, skal det liggje føre ei sakkunnig vurdering av dei særlege behova til eleven. Vurderinga skal vise om eleven har behov for spesialundervisning, og kva for opplæringstilbod som bør givast

12 Retten for små born flytta Opl. 5-7.Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder Bhl. 19 Nytt kapittel: Kapittel V A. Spesialpedagogisk hjelp, tegnspråkopplæring m.m.

13 Barnehageloven kap V Spesialpedagogisk hjelp, tegnspråkopplæring m.m. 19a - Rett til spesialpedagogisk hjelp Barn under opplæringspliktig alder har rett til spesialpedagogisk hjelp dersom de har særlige behov for det. Dette gjelder uavhengig av om de går i barnehage. Formålet med spesialpedagogisk hjelp er å gi barn tidlig hjelp og støtte i utvikling og læring av for eksempel språklige og sosiale ferdigheter. Spesialpedagogisk hjelp kan gis til barnet individuelt eller i gruppe. Hjelpen skal omfatte tilbud om foreldrerådgivning. Kommunen skal oppfylle retten til spesialpedagogisk hjelp for barn bosatt i kommunen. Fylkeskommunen skal oppfylle retten til spesialpedagogisk hjelp etter denne loven for barn i barneverninstitusjon og barn som er pasient i helseinstitusjon eid av regionalt helseforetak, eller i privat helseinstitusjon med avtale med regionalt helseforetak.

14 Barnehageloven kap V Spesialpedagogisk hjelp, tegnspråkopplæring m.m. 19b Samarbeid med barnets foreldre..orientere, samtykke, samarbeid 19c Pedagogisk-psykologisk tjeneste 19d Sakkyndig vurdering..er sakkyndig instans..skal utreie og gje råd om. 19e Vedtak om spesialpedagogiske hjelp..kva, kven, korleis, lenge 19f Rett til skyss for barn med rett til spesialpedagogisk hjelp 19g Barn med nedsatt funksjonsevne..plikt til tilrettelegging ind + UU 19h Rett til tegnspråkopplæring.. etter en sakkyndig vurdering

15 Tilpassa opplæring og spesialundervisning I ein samla inkluderande skule finn vi elevar med ulik grad av trong til tilpassing lite stort særlig

16 Spesialundervisning Ein relasjonell modell Deltakerbetingelser Deltakerforutsetninger

17 Tilpassa opplæring og spesialundervisning I ein samla inkluderande skule finn vi elevar med ulik grad av trong til tilpassing lite stort særlig

18 Tilpassa opplæring og spesialundervisning I ein samla inkluderande skule finn vi elevar med ulik grad av trong til tilpassing lite stort særlig A C E B D

19 Omfang spesialpedagogisk hjelp /-undervisning 7950 barn (2,8%) i barnehagen (2015) de eldste mest elevar (7,9%) i grunnskulen ( ) Tre gonger fleir på 10. trinn enn på 1. trinn 17,7 prosent av lærartimane går til spesialundervisning 5800 elevar i vidaregåande opplæring (3%)

20 Diskriminering: Aftenposten nov.2016 Diskrimineres i norsk skole I dag får elever, i gjennomsnitt to pr. klasse, spesialundervisning i norsk skole. De blir diskriminert, mener Barneombudet: 50 prosent av undervisningen er uten kvalifiserte lærere. Barn med behov for spesialundervisning får ikke lærere med rett kompetanse på samme måte som andre elever. Elevene blir plassert i «oppbevaringsgrupper». Innholdet i undervisningen er uklart og gruppesammensetningen tilfeldig. Elevene mangler opplæringsmål. Målsettingen med spesialundervisningen er uklar. De som trenger gode pedagoger mest, får de minst kvalifiserte lærerne, ofte assistenter eller ufaglærte. Det henger ikke på greip, sier barneombud Anne Lindboe.

21 Spesialundervisning eit oppdrag for ALLE i inkluderande barnehage og skule:

22

23

24

25 Spesialundervisning eit oppdrag for ALLE i inkluderande barnehage og skule: Barnehage-/skule-eigar sine utviklingsplanar, mål og budsjett Eininga sin analyse og vurdering av potensiale Bygg og anlegg, utforming, utvikling disponering og bruk Personale og kompetanse disponering, belastning, behov (Undervisnings-)materiell, læringsteknologi og utstyr Planar for organisering av (opp-) læringsarbeidet, år - dag Leiing, styring og kontroll Metodar og virkemiddlar repertoar: den einskilde og kollegiet Pedagogisk autonomi og - forplikting Eige arbeid - koordinering og samarbeid Støtteapparat -hjelp eller meirarbeid Andre etatar og koordinering av teneste

26

27 Bolk 2 : Den tillitsvalde sitt arbeid UDF: Søke råd kompetanse Bidra til kjennskap, kunnskap og politikk Proffesjonsetikk: Ikkje unnlate å seie frå om manglande rammer for arbeidet /tiltaket Melde, rapportere, varsle Hovedavtale: Medvirke til å nå verksemda sine mål Utvikle organisasjonen Planar på kort/lang sikt Behov Bistå medlem: Særlege omsyn Rådgje Møte saman med m har ikkje alltid rett, men har alltid rett til å bli behandla riktig Arbeidsmiljølov: Trygt arbeidsmiljø Belastning fordeling Tariffavtale: Ansvar Tid Rammer Godtgjøring Lokal lønnspolitisk plan

28 Bemanning og kompetanse: Lærar-/pedagog-norm i barnehagen? Stopp i praksis med assistentar gjer spesialundervisning? Klassedelingstall i skulen? Kompetansekrav i spesialundervisninga? Bruk for spesialpedagogen? Spesialpedagoger finns dom? «Konsulentifisering» i støtteapparatet?

29 Avvik, melding og varsling Den enkelte lærer har plikt til løpende faglig skjønn (observasjon, notat, vurderingsgrunnlag) Læraren skal melde i linja uro for manglende dekking av barnet sine behov, ikkje tilfredstillande utvikling, ikke tilrekkelege rammer for- eller manglande tiltak. Avvik som bortfall av timar /personalressurs/ tiltak, eller erstatning av tiltak med ikkje likeverdige tiltak, bør registrerast. TV bør medvirke til at organisasjonen utvikler gode verkty og rutinar for dette. Når nærmaste ansvarlig ledd i organisasjonslinja ikkje gjer naudsynte grep, må ein gå til neste ledd i organisasjonen. Den TV må rådgje medlemmet. Det må vurderast korleis TV best kan bistå medlemmet og samstundes verksemdas beste Om ein opplever at leiinga i verksemda svikter oppgåva, må ein settje verksemdas beste opp mot ein profesjonsetisk standard og barnets- og samfunnets interesser. Skal ein varsle utanom linja skal TV søkje råd hos UDF lokallag eller fylkeslag

30 Tilsyn 8 Kommunens ansvar «Kommunen er lokal barnehagemyndighet. Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk». 9 Statlig tilsyn «Fylkesmannen fører tilsyn med kommunens oppfyllelse av plikter som barnehagemyndighet etter 8, kapittel IV og V. Reglene i kommuneloven kapittel 10 A gjelder for tilsynsvirksomheten». 9 b.særlige regler om klageinstans «Fylkesmannen er klageinstans for vedtak fattet av kommunen etter lovens 10 og 11, 14 andre ledd, 16 til 18 og 19 e til 19 h og der det følger av forskrift gitt i medhold av denne lov»

31 Nyttige lenkjer dervisning/ /p

32

33 Organisering skule 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I opplæringa skal elevane delast i klassar eller basisgrupper som skal vareta deira behov for sosialt tilhør. For delar av opplæringa kan elevane delast i andre grupper etter behov. Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. Klassen eller basisgruppa skal ha ein eller fleire lærarar (kontaktlærarar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld klassen eller basisgruppa og dei elevane som er der, mellom anna kontakten med heimen

34 Organisering barnehage Spesialpedagogisk hjelp kan gis til barnet individuelt eller i gruppe, jf. 19 a tredje ledd. Hjelpen kan knyttes til barnehage, sosiale og medisinske institusjoner og lignende, men det kan også organiseres som et eget tiltak. Hjelpen kan også gis av PP-tjenesten eller andre sakkyndige. Dersom hjelpen gis i barnehage, er det kommunen som er ansvarlig for å gi spesialpedagogisk hjelp uavhengig av om hjelpen gis i kommunal eller privat barnehage 1. Kommunen kan inngå avtale med andre om at organiseringen og gjennomføringen gjøres av andre, for eksempel en privat barnehage.

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45 Eigen «kanal» for FAS-medlem på Facebook Kontakt FAS-leiar Frank Hansen for å bli lagt til gruppa om du høyrer til i medlemsgruppe FAS Eigen «