Modul 4, Utdanningsforbundet Hordaland Trond Hofvind

Transkript

1 Modul 4, Utdanningsforbundet Hordaland Trond Hofvind

2

3 Alt har sin tid skolebygg kommuniserer syn på utdanning Fastskolelov i 1860 Kirketradisjonen med stil og volum skoleborger Etterkrigstida masseproduksjon og mindre volum enkelhet og sentralisering 70-åra med skolelandskap 80-åra med bl.a. skolen i nærmiljøet og gjenbygging av skolelandskapene 90-åra med nye reformer, prosjektbasert undervisning og ny satsing på landskap 2000-> tid for baseskoler ny status?

4 De ansatte Foreldrene Elevene Arkitekter og bautabyggere Lokalsamfunnet Folket Politikerne

5

6

7 Leggje til rette for at kommunane kan prioritere rehabilitering og vedlikehald av skoleanlegg Etablere ei ny åtteårig rentekompensasjonsordning Samla ramme for ordninga skal vere 15 mrd. Kr I 2009 blir to mrd. kroner fasa inn i statsbudsjettet for 2009 med ein budsjetteffekt på 62 mill kr KRISEPAKKE 1: Rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg styrkes med 1 milliard kroner Kommunene får også 4 milliarder kroner til vedlikehold i 2009, hvor en betydelig andel forventes å bli brukt på skoler og barnehagebygg

8 Tillitsvalgte og verneombud Representant for personalet Rektor Arbeidsmiljøutvalg Foreldreråd og samarbeidsutvalg Elevrådsledere, barn og unges kommune styre, barn og unges representant Ledere i frivillige organisasjoner aktuelle sambrukere Lokale talspersoner Politikere

9 Arbeid med generelle retningslinjer - god bestilling er viktig! Forprosjekt Prosjekt Bygging Innflytting Erfaring

10 Hvorfor? Hvorfor ikke? Ansattes medvirkning hjemlet i AML, HA Foreldres og elevers i hjemlet i Opplæringslov m/forskrift Barn og unge i plan- og bygningslov Hva skal brukerne påvirke struktur, funksjon eller dekor?

11 Kjernevirksomheten for skolen er undervisning og læring Respekt for at skolen er en arbeidsplass for arbeidstakere i mange ti-år - pause- og lærerrom - kontorarbeidsforhold

12 Eks personalrom, pauserom, spiserom: Arbeidsmiljølova: Forskrift om arbeidsplasser og arbeidslokaler: Veiledning til forskrift om arbeidsplasser og arbeidslokaler: vis.html?tid=28647

13 Det meningssøkende, skapende, arbeidende, allmenndannede, samarbeidende, miljøbevisste og integrerte menneske! Opplæringa skal opne dører mot verda og framtida og gi elevane historisk og kulturell innsikt og forankring. Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som óg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane. Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon. Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Skolen skal møte elevane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast.

14 Enhetsskole og fellesskole - tilpasset opplæring Skolen og lokalsamfunnet Ro, fokus og læring eller kreativt mylder? Utviklingsarbeid Småskole-, mellom- og ungdomstrinn, vgo med sine særtrekk Arbeidsmåtene Skole er ikke lenger en innegreie uteområde og referanseområder er viktig = skoleanlegg

15 Kroppsøving Kunst og håndverk Matematikk Natur og miljø Norsk Samfunnsfag

16 Egenstudier Tema-arbeid Prosjektarbeid Variasjon og aktivitet Uteskole

17 Universitet (barn som voksenkopier) eller shoppingssenter (elevene omskapes til kunder)?.eller skole, kanskje (der barn er barn og ungdom er ungdom)?

18 Elevene konsentrerer seg lettere enn lærerne Lærerne scorer høyere på for mye støy Lærerne scorer høyere på tradisjonelle klasserom Elevene scorer høyere på åpne løsninger

19

20

21 Krav til flere grupperom, prosjektrom, fleksibilitet osv. kan ikke komme i tillegg til klasserommene (for høy arealbruk). Klasserommene må åpnes, for å gi plass for mer fleksible læringsarenaer. Spesialrommene må knyttes nærmere disse arenaene, og være mer åpne / fleksible enn tidligere IKT: Det bør legges opp til trådløse nettverk, og bruk av bærbare PCer, evt. annen fleksibel struktur Det må være egnede rom for framvisninger

22 Arealnormer: Ideelle tall som brukes til programmering / dimensjonering, dvs. i forkant av en byggesak Nøkkeltall: Virkelige tall som brukes til benchmarking, dvs. empiri knyttet til eksisterende bygg Både normer og nøkkeltall er konserverende!

23 KS om skolebygg dlikehold/arealeffektive-skolebygg/

24 Organisering og bruk av nye skolebygg Fleksible bygg bidrar til: 1. Å imøtekomme de strukturelle endringer og pedagogiske føringer i Kunnskapsløftet 2. At arealeffektiviteten økes 3. Å gi langsiktig investering ved at man ikke binder bygget til én reform

25 Arealeffektiv planløsning og bruk De som roper på fleksibilitet roper høyest om arealeffektivitet Noen som biter seg selv i halen?

26 j_rettet_helsevern_i_barnehager_og_skoler_m_v 2843 Opplæringsloven 9a-2. Det fysiske miljøet: Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane. Det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid anbefaler. Dersom enkelte miljøtilhøve avvik frå desse normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillande verknad for helsa, trivselen og læringa til elevane. Alle elevar har rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira. Skolen skal innreiast slik at det blir teke omsyn til dei elevane ved skolen som har funksjonshemmingar. Dersom ein elev eller forelder, eller eit av råda eller utvala ved skolen der desse er representerte, ber om tiltak for å rette på fysiske miljøtilhøve, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak.

27 3 prinsipptyper av læringsarenaer Formidlingsareal som kan tilpasses med fast posisjon for foreleser (enten det er lærer eller elev), godt AV-utstyr, akustikk og lysforhold som er tilpasset formidling. Soner for elevaktivt arbeid med stor grad av fleksibilitet i innredning og IKT-løsninger, akustisk dempning, lærer er i stor grad veileder. Spesialrom for enkelte fag, med mer fleksibel bruk (Klasserom i tradisjonell form er mindre aktuell)

28 En struktur uten klasser, uten klasserom, og med større grad av individuelle arbeidsformer vil kreve større fokus på elevenes opplevelse av sosial trygghet for å oppnå et godt læringsmiljø Erfaring: De ansattes/lærernes oppfatning av begrepet trygghetsbase var i stor grad knyttet til et areal, mens elevene knyttet dette til sosiale relasjoner men litt ulikt i ulike studieretninger

29 Nytenkning krever visjoner og mål.. Ja, men.. Nytenkning krever i like stor grad avlæring av gammel praksis og gamle holdninger!! Eksempel 1: Organisering av nye læringsarenaer Eksempel 2: Kantine/pauserom/lærerværelse? Eksempel 4: Kontroll på elevene

30

31

32 Debattinnlegg i Utdanning: Ikke lag åpen base-skole! Vi på Vågsbygd skole i Kristiansand fikk i 2006 åpen base-skole. Det betyr at vi har et åpent område som bare skiller klasserommene med skillevegger. Debatt Av: Johanne Moen, 7. trinn ved Vågsbygd skole i Kristiansand Innerst inne har vi amfi, og der sitter vi når vi har undervisning. Det er både vondt å sitte der og vanskelig å konsentrere seg. Videre kommer et rom som er kombinert arbeidsplass med stoler, bord og kjøkken. Der kan du ikke lage mat og ha undervisning samtidig, så en av delene må alltid stå tom. Så kommer det rommet som likner mest på et klasserom. Der har vi pulter og tavle foran, men vi få all støyen fra kjøkkenet, og andre elever går gjennom klasserommet for å komme til ganga. Jeg tror nesten samtlige på mitt trinn er enige om at vanlige klasserom er mye bedre. Derfor, til de skolene som vurderer åpen bare: Ikke gjør det!

33 Fleksibilitet (også arbeidsmarkedets forventning og krav) Arealeffektivitet Universell utforming Transparens (panoptikon)

34 Gjenkjennelse, trygghet og tilhørighet Individ og fellesskap, skjerming og åpning Stillhet, støy og musikk Bærevegger eller skillevegger Spesialrom trengs de, på hvilke trinn, for hvilke fag? Egne rom for tilpasset undervisning, spesialundervisning? Et skolebygg der hele bygget også er for funksjonshemmete (universal utforming)

35 Skolen trenger undervisningsrom av ulik størrelse til ulik bruk: Hele skole samlet på valen Storklasserom/auditorier (2-3 klasser?) Klassebaser Grupperom Spesialrom

36 Å vende rom mot hverandre og mot utenverden -musikkrom og heimkunnskap mot fellesareal -naturfagrom mot naturen Plassering av arbeidsplasser styrer samarbeidsstrukturer Skoleanlegget som læremiddel og tavle

37 Familiært Privat Fellesarenaer Gruppetilhørighet Individ

38 Trendmotstand: Professor Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark Ny undersøkelse gjort i Hedmark, levert Midtlyngutv 11. feb Skoler har kastet seg på bølgen av nye organiseringsformer og undervisningsmetoder uten å reflektere over hvorvidt det fører til bedre resultater aldersblandede grupper eller nivådelte grupper, de driver stasjonsundervisning, mye individuell differensiering, individuelle planbøker I Bergen har bystyret vedtatt at alle skoler som bygges i fremtiden skal være skoler med åpne løsninger, stasjonsundervisning og individuelle arbeidsformer. Det forundrer Nordahl Det kan ikke basere seg på forskning og kunnskap. Det må basere seg på en mer grunnleggende ideologisk tilnærming

39 Utvikling av profesjoner knyttet til profesjonenes hus Kirken Sykehuset Tinghuset Skolen Profesjonens rom lærerrommet?

40 Lærerne vil kombinere fellesskap med elevene med rimelige krav til skjerming av noe tid og noen arealer Personalrom fellesskap for pedagogene? Garderober Kontorarbeidsplass hvor? Møterom Skjermet telefon Kontorutstyr Produksjon og tilrettelegging

41 Arbeidstilsynet i gang med 600 tilsyn: Tema for tilsynene er: psykososialt arbeidsmiljø praktisering av systematisk HMS-arbeid forebygging og håndtering av sykefravær inneklima

42 tet.no/ &epslanguage=EN