NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Kommunestyret Fra: rådmannen Saksbehandler: Knut Henrik Bløtekjær Dato: 28.10.2014 Det ble i Formannskapsmøtet 22.10 orientert om at rådmannen utarbeider et tilleggsnotat som følger saken til Kommunestyrets behandling. Tilleggsnotatet utarbeides på bakgrunn av innsendte spørsmål fra representanten Lundeby på vegne av Venstre, spørsmål stilt i møtet fra representanten Raanaas på vegne av Senterpartiet og forslag fremmet av representanten Bakka på vegne av Høyre. Understreket tekst viser til rapportens kapittel og sidetall. 2.2 Nøkkeltall (side 6) Utskrivningsklare pasienter har høyere pleiebehov. Blir det noen ganger så dyrt å pleie dem hjemme, at det ville vært rimeligere å la dem ligge på sykehus? Når en pasient er utskrivningsklar fra sykehuset betyr det at sykehuset har gjort en faglig vurdering, og besluttet at pasienten ikke lenger har behov for et tjenestetilbud på spesialisthelsetjenestenivå. Da er pasienten pr definisjon kommunens ansvar. Det er forventet at kommunene rigger til sitt tjenesteapparat tilstrekkelig slik at vi er i stand til å ta dette ansvaret. Alternativt betaler kommunen for liggedøgn inntil vi har kommunens tilbud på plass. Det er altså ikke en økonomisk vurdering som ligger til grunn for om vi skal ta imot utskrivningsklare pasienter. Hvilket tilbud pasienten trenger etter utskrivelse fra sykehus vurderes av kommunen. Vår ref.: 14/03461-7 Side 1 av 7

3.3 Stedsutvikling med gode stedskvaliteter, bo- og nærmiljø (side 12), S4 Hvorfor vil ikke friluftstiltak bli gjennomført i 2014, og hvilke tiltak dreier det seg om? Ettersom meldeplikt er lagt bort er jo dette eneste tiltak som står igjen i denne strategien. Kommunen har mottatt tilskuddsmidler til en rekke tiltak. Administrasjonen har ikke hatt kapasitet til å gjennomføre dissevåren/sommeren 2014. Planlegging av tiltakene er i gang, men fysisk gjennomføring må trolig vente til våren/sommeren 2015. Tiltak 1: Kommunestyret vedtok våren 2014 å ikke innføre meldeplikt for hogst. Det ble samtidig vedtatt å opprette en arena for dialog mellom grunneiere av bynær skog og ulike organisasjoner. Dette arbeidet vil påbegynnes høsten 2014, og koordineres med arbeid med Kommunestyremelding for idrett, friluftsliv og nærmiljø i 2015. Tiltak 2: Gjennomføring av tiltak utsettes i hovedsak til våren 2015 avhengig av værsituasjon mv. Planlegging av gjennomføring av tiltak påbegynnes høsten 2014. 3.4 Næringsutvikling og verdiskapning (side 13), N1 og N2 Næringsutvikling strategi 1 og 2, her kommer friluftstiltakene igjen, men her står det at arbeidet pågår. Er dette de samme friluftstiltakene som ble beskrevet som lagt bort under stedsutvikling, og hvilket arbeid er det som pågår med dem? Kommunen har mottatt tilskuddsmidler til en rekke tiltak. Administrasjonen har ikke hatt kapasitet til å gjennomføre dissevåren/sommeren 2014. Planlegging av tiltakene er i gang, men fysisk gjennomføring må trolig vente til våren/sommeren 2015. 4.1 Styringsindikatorer Økonomi (side 14), Ø2 Rådmannen forventer at vi overoppfyller målet for disposisjonsfondet med ca. 20 millioner i 2014, hvis jeg forstår tabellen riktig. Hvordan stemmer dette med at driftsresultatet bare blir 0,5 prosent? Inngående balanse 2014 på disposisjonsfondet (samlet) var 83,6 mill. kroner. Forventet netto driftsresultat 2014, samt annen vedtatt bruk av fondet gir en forventet utgående balanse 2014 på i underkant av 90 millioner kroner. Det er knyttet noe usikkerhet til anslaget. Vår ref.: 14/03461-7 Side 2 av 7

4.4 Drift status enhetene (side 18), Enhet for Barn, unge og familier I tabell 4.4 er det oppført mindre refusjon på 1,7 mill. kroner, men på side 18 står det at hvorvidt kommunen likevel skal få 100 % refusjon avklares først i november 2014. Enhetsleder for Barn, unge og familier, enhetsleder Økonomi og ansvarlig kommunalsjef deltok torsdag 23.10 i et møte med Bufetat. I møtet ble det gitt lovnad om at Bufetat skal se på saken på nytt. Årsprognosen for enheten inneholder dette inntektstapet, og rådmannen foreslår at enheten tilføres hele inntektstapet, slik at planlagt tjenestenivå for 2014 holdes uendret. Dersom kommunen etter Bufetat sin nye behandling likevel vil få 100 % refusjon, vil enheten ikke få disponere denne. 4.8 Investering forslag til nye/justerte bevilgninger Tallene i tabell 4.8 stemmer ikke med tallene i tabell 4.7. Prosjekt Endret bevilgning 1 Ny traktor vann, avløp og brøyting 1 400 2 IKT sak/arkiv 1 243 3 Biler og maskiner overført fra 2013 1 331 4 Biler og maskiner ny bevilgning 201 5 Infrastruktur Husvik overført fra 2013 535 6 Høydebasseng Heer overført fra 2013 120 7 Tidligere justeringer 2014-1 748 Sum endret bevilgning 2014 3 082 8 Bruk av lån -2 490 9 momskompensasjon -592 Sum udisponert 0 Linje 1 Det er akutt behov for en ny traktor til vann og avløpsvirksomheten og til brøyting. Den eksisterende traktoren er i meget dårlig forfatning. Det legges opp til anskaffelse av en JCB med 4 hjuls styring, som vil lette fremkommeligheten i Drøbaks trange gater. I tillegg vil maskinen bli en del av brøytingsredskapet. Dette vil medføre en vesentlig forbedring i brøytetider. Maskinen kan transportere store lass med stein og jord og kan kjøre høyere hastighet. Dette vil medføre effektivisering av driften. Kommunen har i dag utstyr som er tilpasset denne type maskin. Ved kjøp av alternativ maskin, må en del av kommunens utstyr ombygges/tilpasses. Alternativt må kommunen inngå innkjøp av nytt utstyr som er tilpasset en alternativ maskin. Maskinen er den eneste med kapasitet til transport av kommunens eksisterende 8 tonn gravemaskin. Den eksisterende gravemaskinen har belter og det anbefales derfor sterkt å unngå kjøring i Drøbaks gater grunnet påfølgende skader på asfalt, kantstein og annen infrastruktur. Vår ref.: 14/03461-7 Side 3 av 7

Linje 2 Innkommet refusjon i 2013 fra Ås kommune på 1,243 mill. kroner skulle i utgangspunktet vært budsjettert og tilført prosjektet IKT sak/arkiv i 2013. Det ble ikke gjort, slik at det nå er behov for å rette opp dette med en tilleggsbevilgning for sluttføring av dette prosjektet i 2014. Linjer 3 6 Det ble i HP 2014-2017 vedtatt å overføre ubrukte bevilgninger på investeringsprosjektene fra 2013 til 2014. Bevilgningene ble basert på prognoser med utgangspunkt i ubrukte bevilgninger i 2. tertialrapport 2013. Det ble foretatt flere slike justeringer i tertialrapport nr. 1. Det er i etterkant påløpt kostnader på enkelte prosjekter der slik overføring ikke ble foretatt. Det blir dermed nødvendig å rebudsjettere for dette nå. Dette gjelder de tre prosjektene i linjer 3-6 over. For biler og maskiner (linjer 3 og 4) ble betalingen for en ny gravemaskin innkjøpt i 2013 gjennomført først i 2014. Ubrukt bevilgning fra 2013 overføres derfor til 2014. I tillegg bevilges det 201 000 kr for å dekke de resterende påløpte kostnadene. I tilknytning til ferdigstilling av infrastrukturen ved Husvik (linje 5) er det påløpt kostnader også i 2014. Ubrukt bevilgning fra 2013 overføres derfor til 2014. Ved belastning av interne timekostnader på prosjektet regner en med å benytte den resterende bevilgningen. For Høydebasseng Heer (linje 6) er det påløpt kostnader knyttet til grunnerverv i 2014. Det er i 2014 regnskapsført kostnader på dette prosjektet som skal omfordeles på flere vannprosjekter. Ubrukt bevilgning fra 2013 overføres derfor delvis til 2014. Linje 7 Sum av budsjettendringer vedtatt ved behandlingen av Tertialrapport nr. 1 2014. Linjer 8-9 Endringene i linje 1-7 over fører til endret finansieringsbehov med 3,082 millioner kroner. Dette er fordelt på anslag momskompensasjon og bruk av lån. Påbegynte tiltak under bevilgningene «Standardheving kommunale bygg herunder Gropa» Ved behandlingen av Handlingsprogram for 2014-17 ble det vedtatt å videreføre en samlet bevilgning til «kommunale formålsbygg, inkl. Gropa lager/garasje». Det er ikke påløpt ytterligere kostnader for oppgradering av Gropa etter de tidlige prosjekteringskostnadene. Det er derimot nå iverksatt tiltak knyttet flere andre oppgraderinger. Disse er ombygging av NAV sine kontorer (0,3mill kr), støytiltak ved Sogsti skole (0,2 mill. kroner), solavskjerming Oscarsborg møterom (0,15 mill. kroner) og nytt styringssystem for heis i rådhuset (0,55 mill. kroner). Dette utgjør til sammen 1,2 mill. kroner. 5.1.1 Styringsindikatorer Oppvekst og (opp)læring (side 24), O4 Veldig bra at frafallet i videregående er så lavt som 5 %. Bygger statistikken på Frogn VGS alene, eller har vi klart å hente ut statistikk for elever som har gått grunnskole i Frogn? Det Vår ref.: 14/03461-7 Side 4 av 7

siste ville jo være et bedre mål på vår innsats. Hvordan er tallet i forhold til kommuner som Bærum og Oppegård? Statistikken gjelder elever fra Frogn som går på ulike videregående skoler i Akershus. Foreløpig gjelder tallene fra fylkeskommunen kun elever fra Frogn og vi kjenner derfor ikke til hvordan tallene ser ut for andre kommuner. 5.3 Kirke, kultur, idretts- og friluftsliv (sidene 27, 28 og 29), K1 Bekymringsfullt at vi ikke oppnår målene på kulturområdet. Særlig besøkstall på bibliotek og klubb er bekymringsfullt. Enig i at åpningstidene på biblioteket er et viktig tiltak, men lurer på hvordan man skal møte besøkssvikt på ungdomsklubb. Vet vi nok om hva dette skyldes - er det at ungdommen sitter hjemme, eller er det større deltakelse i andre organiserte aktiviteter? Viktig å vite dette for å vite hva man bør gjøre, om det er et mer attraktivt tilbud på klubben som er svaret, eller andre tilbud til uorganisert ungdom. Klubb Frafall av ungdom på klubber er et fenomen for hele Follo. Som følge av endret ungdomskultur. Underhuset er den klubben som likevel fortsatt har holdt det gående og som har vært besøkt. Etter et par år med nedgang er det tatt betydelige grep, noe som har ført til gledelige tall for klubben denne høsten. Juniorklubben er overført til Underhuset, og her er det over 100 barn hver tirsdag. Nye aktiviteter som klassefester, bursdagsfester, dansekvelder, kunstkvelder, invitasjoner til lag- og foreninger om å bruke Underhuset er blant aktivitetene som har ført til en markant økning av besøkende. Det jobbes videre med innovativ tenking på ungdommens premisser. Bibliotek Det er i første rekke barne- og ungdomsavdelingen som merker en liten nedgang. Dette har selvsagt å gjøre med at ungdomskulturen endrer seg. I tillegg er streaming av DVD og lydbøker mer utbredt. Frogn bibliotek er gammelt, veldig koselig, men ikke hipt og moderne for ungdom. Det appellerer mer til en godt voksen målgruppe, og små barn, enn ungdom. Barne- og ungdomsavdelingen ligger i 2. etasje, og er derfor heller ikke synlig og tiltrekkende for ungdommelig impulsbesøk. Bygget er heller ikke tilrettelagt for et variert utvalg av arrangementer, noe moderne bibliotek i stadig større grad satser på. Det foreligger planer om søndagsåpent bibliotek som høyst sannsynlig vil bety en økning av så vel besøk som utlån. 6.3 Status for måloppnåelse Medarbeidere (side 30), A1 Spørsmålet om folk jobber i en nyutviklende og lærende organisasjon handler vel ikke bare om hvor mange som går på etterutdanning, slik rådmannens redegjørelse tyder på, men om hvorvidt folk oppfatter at man tar i bruk ny kunnskap og utnytter folks erfaringer i det daglige? Vår ref.: 14/03461-7 Side 5 av 7

Kommunen har gjennomført en rekke, og har stadig pågående, prosjekter hvor man tar i bruk den enkelte ansattes kunnskap og kompetanse. Flere av prosjektene har gått over i drift. LEAN er tatt i bruk som metode for å drive kontinuerlig forbedringsarbeid. LEAN baserer seg på at det er den ansattes kunnskap og erfaring som blant annet fører til mer effektiv verdiskaping og en bedre arbeidsdag for den ansatte. Målet er best mulig resultat til brukeren. Gode resultater er oppnådd i blant annet interne byggesaksrutiner. Enhet for hjemmebaserte tjenester er i gang med prosjekt hjemmerehabilitering hvor den enkelte hjemmehjelper/hjemmesykepleier tar i bruk sin kunnskap og sine erfaringer i en ny måte å jobbe på. Familieråd som metode er innført i enhet BUF og planlegges innført i blant annet skole. Barnehage og skole har prosjekt rundt barns overgang fra barnehage til skole, drevet av de ansatte. Drøbak skole, avdeling Regnbuen har et samarbeidsprosjekt med Miljøarbeidertjenesten, Fugleveien. I alle de nevnte prosjektene er det de ansatte som driver prosesser basert på egen kunnskap og erfaring og nye metoder tas i bruk. 7.1 Status for måloppnåelse IKT og interne systemer (side 34), KL 8 Vi har lest i amta at Dal skole aldri har hatt et tilstrekkelig fungerende internett. Jeg har også blitt fortalt at det har vært problemer med å etablere et trådløst nettverk som gjør det mulig å satse ytterligere på digitale læremidler ved Seiersten skole, og at satsing på dette derfor er skjøvet ut i tid. Stemmer disse opplysningene, og i så fall, mener rådmannen fremdeles at gult er en riktig vurdering av situasjonen? Datalinje Dal skole: Dal skole er en fullverdig del av IKT plattformen i Frogn kommune, men pga. utfordringer med kapasitet og stabilitet på datalinjen til skolen har det ikke vært mulig for IKT å levere tjenester av samme kvalitet til Dal skole som til de andre skolene i kommunen. Dette har vært et økende problem fra sommeren 2013. Det finnes for tiden ikke andre alternativer til datakommunikasjon med Dal skole enn bruk av Telenor sitt kobbernettverk via telefonsentral på Dal. I takt med økt bruk av internett tjenester har utfordringene med den begrensede kapasiteten ved sentralen blitt større. I tillegg til begrenset kapasitet har det vært feilsituasjoner både i Telenorsentralen og i tilførselskabelen mellom sentralen og skolen. Både feilen ved kabelen og telefonsentralen skal nå være rettet opp slik at skolen har stabil kommunikasjon, men dog med lav kapasitet. Som strakstiltak er det etablert en ekstra ADSL linje som vil gi eleven på skolen høyere nettkapasitet. Denne linjen tas i bruk medio oktober. På litt lengre sikt jobber vi med muligheten for å få knyttet Dal skole til kommunens fibernettverk. Telenor planlegger også å åpne en ny telefon sentral i løpet av 2014 hvor de ved bruk av ny teknologi kan tilby vesentlig større kapasitet via kobberkabelen enn ved dagens løsning. Vår ref.: 14/03461-7 Side 6 av 7

Trådløst nett på Seiersten skole. Trådløst nettverk er en viktig del av skolenes tekniske infrastruktur. Nettverket har høy prioritering ved feilsituasjoner og kapasiteten tilpasses til det behovet skolen har, blant annet til gjennomføring av tentamen og eksamen. Overgang til digitale læremidler (overgang fra papirbøker til bruk av digitale bøker) er et prosjekt som er i oppstartsfasen. Det er planlagt å starte en pilot på heldigitale læremidler 2. halvår 2015. Dette vil stille større krav til dekning og kapasitet på det trådløse nettverket enn i dag. Fornyelse og utvidelse av det trådløse nettverket er en del av dette prosjektet. Rådmannen mener på dette grunnlag at gult er en riktig vurdering av situasjonen. Saksbehandler: Knut Henrik Bløtekjær Dato: 28.10.2014 Vår ref.: 14/03461-7 Side 7 av 7