Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014
Agenda Hypoteser om hvordan planlegging og infrastruktur påvirker hvem som sykler 1. Hvilke syklister legger vi til rette for? 2. Hvordan fokus på trafikksikkerhet kan føre til dårligere løsninger for syklistene?
Københavnerne vælger cyklen, fordi det er det hurtigste og nemmeste punktum.
Reiselengde sykkel 2,6 km Reiselengde total 3,1 km 2,1 km 4,4 km
Malmø Vedtok sin første sykkelplan i 1976 Kåret til årets sykkelby både i 2011 og 2012 6 prosent synes ikke trafikksikkerheten var god nok Mål - 30 prosent i 2018 500 450 400 350 300 250 Antall kilometer sykkelsti adskilt fra biltrafikk fra 1970 til 2012. Malmø 200 150 100 50 0 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015
Oslo I 1990 laget en felles plan for Statens vegvesen og Oslo kommune om utbygging av hovedsykkelveinett. I dag er det i underkant av 190 km sykkelveinett i Oslo. 46 prosent mener at risiko for ulykker gjør at de sykler mindre enn ønskelig Mål (nytt) 16 prosent av reisene er sykkelreiser i 2025. Vedtatt mål om en sykkelandel på 12% i 2015
Foto: Solli
Foto: Solli
akk til http://cyklaimalmo.blogspot.no/2012_03_01_archive.html
Alder 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 24% 6% 17% 16% 16% 29% 13% 14% 23% 14% 18% 50% 36% 24% 41% 42% 36% 26% 28% 13% 16% Under 18 år 18-29 år 30-44 år 45-67 år Over 67 år Over 10 km 5-10 km 3-5 km 1-3 km Under 1 km snitt 2,0 km 2,6 km 2,7 km 2,7 km 3,1 km andel 8 % 5 % 4 % 5 % 2 %
Kjønn Av alle sykkelreiser gjøres 61 % av menn og 39 % av kvinner 100 % 90 % 19% 6% 13% Over 10 km 80 % 70 % 60 % 11% 16% 23% 5-10 km 50 % 3-5 km 40 % 30 % 36% 36% 1-3 km 20 % 10 % 18% 23% Under 1 km 0 % Mann Kvinne snitt 2,8 km 2,4 km andel 5 % 4 %
Kjønn 100 % 90 % 80 % 3% 8% 21% 5% 17% 70 % 60 % 50 % 40 % 52% 41% Over 10 km 5-10 km 3-5 km 1-3 km 30 % Under 1 km 20 % 37% 10 % 16% 0 % Mann Kvinne snitt 2,3 km 1,9 km andel 14 % 14 %
Oppsummering De under 18 sykler flest turer I Malmø sykler mange kort Det gjør de i Oslo også - men voksne menn sykler mest og lengst Fordi det er det vi har planlagt for? Foto: Solli Barn sykler kort og i Oslo må de sykle på fortauet
TRAFIKKSIKKERHET VS FRAMKOMMELIGHET?
Hva skal til for å sykle? I diskusjonen om hva som skal til for å sykle: Tre forhold må være på plass: Infrastruktur Infrastruktur Infrastruktur Sykkelvegnettet må oppleves som raskt, enkelt, trygt, komfortabelt og trafikksikkert. (Civitas 2012)
Trafikksikkerhet Trafikkulykker i Norge 2012 (SSB 2012): 12 syklister drept 58 hardt skadde Ca 438 lettere skadde NB: Kraftig underrapportering av sykkelskader i offisiell ulykkesstatistikk Dårlig trafikksikkerhet: årsak til ikke å sykle Tilrettelagt infrastruktur: viktig for trygghet og sikkerhet
Hypotese Fører et for stort fokus på trafikksikkerhet (TS) til dårlige løsninger for sykkel? 1. Tar ikke i bruk gode nok/nye løsninger 2. Etablerer ikke sammenhengende sykkeltraseer Hypotese: Er trafikksikkerhet en bremsekloss for å tilrettelegge for sykkel?
1) Benytter ikke «gode» tiltak Man tar ikke (i stor nok grad) i bruk gode nok og nye løsninger (selv om de er anbefales i HB/Vegnorm)? F.eks: Adskillelse mellom gående og syklende I Norge er det mest utbredte tiltaket: G/S-veg I andre land: Sykkelveg Til tross for at det er samme krav (faktisk lavere i Norge) i retningslinjer (Håndbøker/Normaler) (Sørensen 2012)
1) Benytter ikke «nye» tiltak F.eks: Midtstilt sykkelfelt Sørensen 2010 Med optimal utforming og oppmerking: Forbedret trygghet og fremkommelighet, og (trolig) forbedret sikkerhet (Sørensen 2010)
2) Etablerer ikke sammenhengende traseer Sterkt fokus på trafikksikkerhet hindrer sammenhengende sykkeltraseer, til tross for at dette er en målsetting? F.eks: Utstrakt bruk av systemskifter Infrastrukturen starter/opphører Benyttes ulike typer infrastrukturtiltak (sykkelfelt, G/S-veg osv) på traseen
2) Etablerer ikke sammenhengende traseer F.eks: Sykkelvegnettet i Oslo
Konsekvenser I stedet for nye gode løsninger, velges halvgode kompromissløsninger Mange systemskifter og lite sammenheng Manglende prioritering av syklisten som egen trafikant Sykkel skal enten være bilist (være i vegbanen) eller «gående» (sykle i redusert fart på fortauet) Resultat: Økt konfliktnivå og grunnlag for ulykker
EKSEMPLER PÅ GODE OG DÅRLIGE LØSNINGER
Sykling i rundkjøring «Dersom du føler det utrygt å sykle i rundkjøringen bør du ferdes på fortau og gangfelt på fotgjengernes premisser» (Vegvesen.no «Nyttige trafikkregler for syklister)
Rundkjøring i Nantes Foto: Loftsgarden
Sykkelrundkjøring Hovenring, Eindhoven Foto: IPV Delft
Sykkelbro, Tjensvollskrysset Foto: NRK/Scanpix
«Hovednett for sykkel bør ikke legges i samme kjørefelt som sporvogn» (Sykkelhåndboka) Foto: Loftsgarden
Bjørvika «Planer fra 2003 med standard bredde sykkelfelt på 1,5 meter. Hvis vi hadde planlagt nå, hadde det blitt bredere sykkelfelt.»
Innfartsåre/kollektivgate i Nantes Foto: Loftsgarden
Oppsummert-Hva bør gjøres? Ta i bruk gode infrastrukturtiltak (jf HB V122) o Egne løsninger for sykkel (f.eks sykkelveg m/fortau, sykkelekspressveger m.v) o Etablere helhetlig infrastruktur uten systemskifte Foto: Miljøpakken.no, bicycledutch.wordpress.com
Oppsummert-Hva bør gjøres? Prioritere framkommelighet for å få flere til å sykle SIN-effekt: mange syklister gir økt sikkerhet/trygghet Prioritere (segregere) syklister på noen viktige traseer: Høystandard løsninger (ikke kompromissløsninger) Sykling på egne traseer (ikke i vegbanen/på fortauet) Viktig for å redusere ulykker, og få flere til å sykle
Ny kunnskap på veg Transnova-prosjekt Økt kunnskap om målrettede sykkeltiltak» Økt kunnskap om hvilke virkemidler og tiltak som har effekt for å oppnå en økt sykkelandel Konkretisere tiltak som bør tas i bruk i ulike byområder (Oslo, Bergen, Kristiansand, Stavanger/Sandnes) Gir ny kunnskap om Utforming av målrettede tiltak i et utvalg byområder Syklisters verdsetting av ulike sykkeltiltak Effekter av ulike sykkeltiltak
TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN! www. urbanet.no
Kilder Civitas 2012: Klimaeffekt av økt sykling og gåing, og suksesskriterier for økt sykling Sørensen 2010: Midtstilt sykkelfelt i Oslo. Effekt på syklisters sikkerhet, trygghet og adferd Sørensen 2012: Gang- og sykkelløsninger- Sammenligning av norske og utenlandske anbefalinger om bruksområder og utforming http://bicycledutch.wordpress.com/