SAMARBEID OG RUTINER FØR HENVISNING

SAMARBEID OG RUTINER FØR HENVISNING SKOLE - PPT Dette heftet kan lastes ned på www.pptjenesten.n Rutiner er revidert g vedtatt i Styringsgruppe fr PPT 8.mars 2017

Innhldsfrtegnelse Innhldsfrtegnelse... 2 Om Interkmmunal PPT fr Mdum, Sigdal g Krødsherad... 3 «Fra bekymring til handling» Tilpasset pplæring g spesialundervisning... 3 Læringsmiljø g Pedaggisk analyse. (LP- mdellen)... 4 Rutiner før henvisning til PPT... 4 Kartleggingsmdell i individ- g systemsaker... 7 Utvalgte vanske- g utviklingsmråder... 8 Knsentrasjns- g ppmerksmhetsvansker... 9 SJEKKLISTE KONSENTRASJONSVANSKER... 11 Språk- g talevansker... 12 Frslag til kartlegging g analyse... 12 SJEKKLISTE SPRÅKVANSKER... 14 Lese- g skrivevansker... 15 SJEKKLISTE LESE- OG SKRIVEVANSKER... 18 Matematikkvansker... 19 Kartlegging, analyse g tiltak:... 20 SJEKKLISTE matematikkvansker... 22 Minritetsspråklige elever... 23 SJEKKLISTE MINORITETSSPRÅKLIGE BARN... 25 Utviklingshemming... 26 Autismespekterfrstyrrelser... 27 Ssiale-, emsjnelle- g atferdsvansker... 30 SJEKKLISTE fr ssiemsjnelle vansker g atferdsvansker... 32 Ssimetrisk undersøkelse... 33 2

Om Interkmmunal PPT fr Mdum, Sigdal g Krødsherad PPT MSK er en interkmmunal hjelpeinstans fr kmmunene Mdum, Sigdal g Krødsherad. PPT arbeider fr å sikre en tilfredsstillende g likeverdig pplæring fr alle barn, unge g vksne med særskilte behv. Dette etter Opplæringslvens 5-7. PPT MSK tilbyr råd g veiledning til fresatte, barnehagepersnale g skleansatte, utredning av vansker hs barn g vksne, samt sakkyndige uttalelser ved søknad m vurdering av behvet fr spesialpedaggisk hjelp i barnehage eller spesialundervisning i skle. PPT MSK vurderer gså henvisninger der det søkes m fritak fra vurdering med karakter i ett eller flere fag, fremskutt eller utsatt sklestart, g inntak på særskilt grunnlag til videregående skle. PP-tjenestens verrdnede mål er å bistå barnehager g skler i å realisere sine mål. PP-tjenestens hvedppgave er å hjelpe til å styrke handlingskmpetansen i barnehage g skle fr å skape gde g stimulerende lærings- g ppvekstmiljø gjennm tilpasset g inkluderende pplæring g legge til rette et gdt læringstilbud til elever med særlige behv. Kntaktinfrmasjn PP-tjenesten fr Mdum, Sigdal g Krødsherad (MSK) Pstadresse: Pstbks 38 3371 Vikersund TLF: 32 78 93 70 Mailadresse: rppt@mdum.kmmune.n Mer infrmasjn m PPT MSK finnes på hjemmesiden: http://www.pptjenesten.n/ «Fra bekymring til handling» Tilpasset pplæring g spesialundervisning Tilpasset pplæring skal være et gjennmgående prinsipp i hele grunnpplæringen g er nedfelt i Opplæringslven 1-3. «Opplæringa skal tilpassast evnene g føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen g lærekandidaten». Vi bruker begrepet tilpasset pplæring når vi snakker m rganisering av pplæringen, valg av arbeidsmåter g metder, variasjn i arbeidsppgaver, bruk av lærestff, variasjn i bruk av læringsstrategier, ulikt temp g prgresjn i pplæringen, vanskegrad i ppgaver g ulik grad av målppnåelse. Tilpasset pplæring handler gså m at sklen g læreren skaper et læringsmiljø sm kan ivareta den enkelte elevs evner g frutsetninger, g samtidig det fellesskapet sm eleven er en del av. Dette er 3

viktige aspekter å ta med inn i det lkale arbeidet med læreplaner, g det frutsetter at sklen kntinuerlig vurderer, varierer g endrer sin egen praksis. Prinsippet m tilpasset pplæring gjelder både den rdinære pplæringen g spesialundervisningen. Elevens eventuelle behv fr spesialundervisning, må ses i sammenheng med sklens arbeid med tilpasset pplæring. Elever sm ikke har eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av rdinær pplæring, har rett til spesialundervisning etter Opplæringslva 5 1. Læringsmiljø g Pedaggisk analyse. (LP- mdellen) LP-mdellen har sm mål å utvikle gdt læringsmiljø fr alle elever. Den invlverer alle lærerne ved sklen i et systematisk, langsiktig arbeid fr å utvikle et bedre læringsmiljø. De fleste av sklene i Mdum, Sigdal g Krødsherad arbeider med læringsmiljøet gjennm LP-mdellen. PP tjenesten har en aktiv rlle i sklens LP-arbeid under implementeringen. PPT er veiledere i sklens LP grupper g medlem i sklens arbeidsgruppe. Utver arbeidet med LP på sklene har PPT gså en representant i kmmunens styringsgruppe g deltar på kmmunens nettverk g fagdager. Arbeid med LP er en del av PPTs systemarbeid. Hensikten med systemarbeidet er å påvirke ssiale systemer til å utvikle seg i psitiv retning. Arbeidet med LP er frankret i systemteri g mfatter alle aktørene i systemet. Det legger vekt på ssial interaksjn g gjensidig påvirkning. Rutiner før henvisning til PPT Individsaker Når det gjelder rutiner før henvisning følges Kunnskapsdepartementets rundskriv F-04-13, Punkt 1; «Sklens plikt til å vurdere g eventuelt prøve ut tiltak med sikte på å gi eleven tilfredsstillende utbytte av pplæringen før vedtak m spesialundervisning, lvfestes i pplæringslven 5-4». Intensjnen med rutinene er å sikre at alle sider ved barnet blir sett, gfr å sikre best mulig kvalitet g kntinuitet i pplæringa. 1) KARTLEGGING Ved bekymring rundt elevsaker må sklen først tenke gjennm følgende sentrale spørsmål; Er dette frtrinnsvis en individ- eller systemsak? Hvilken tilrettelegging er gjrt innen sklens rammer? Kan man tilrettelegge på en annen måte innenfr sklens rammer? Hva slags kartlegging er fretatt? Hva har du/dere gjrt intern i kllegiale? Sklen må gjøre en faglig vurdering av elevens læringssituasjn g undervisning, ved å freta nødvendige kartlegginger, vise til strukturerte bservasjnsntater g/ eller ntat i fra 4

utviklingssamtaler med eleven, freldresamtaler g/eller referat etter samtaler internt med sklepersnalet. Hvilke kartleggingsverktøy sm bør fretas må imidlertid vurderes i hvert enkelt tilfelle. Ved systemsaker frutsettes det at sklen har drøftet sakene internt i ledelsen g i LP- gruppe, fretatt nødvendige kartlegginger g analyser av sklemiljø, læringsmiljø g/eller klassemiljø. 2) SAMARBEID MELLOM SKOLE OG HJEM Sklen må til enhver tid legge til rette fr tett kntakt g ett gdt samarbeid mellm skle g hjem. Bekymringer rundt enkeltelever skal drøftes med fresatte i tillegg til skleledelsen. Freldrene skal samtykke i henvisning til PPT. 3) IGANGSETTING AV TILTAK På bakgrunn av kartleggingsresultatet vurderes det individuelle g/eller systemiske tiltak sm skal prøves ut ver en bestemt tid. Dette i henhld til tilpasning g mrganisering av pplæringens innhld, arbeidsmetde g rganisering. Tiltakenes effekt skal deretter evalueres internt med sklens ledelse, g det bør i denne sammenheng vurderes m det er behv fr å freta nye kartlegginger. Den samlede vurderingen skal ta stilling til m eleven har tilfredsstillende læringsutbytte av rdinær pplæring med eventuelle nødvendige tilpasninger. 4) DRØFTING PÅ KONTAKTMØTE MED PPT Ved vurderinger sm knkluderer med at eleven ikke har tilfredsstillende læringsutbytte etter igangsatte tiltak, kan sakene drøftes med PPT på fastsatte kntaktmøte tidspunkt. PPT deltar på sklens kntaktmøter hver 4-6 uke. Før kntaktmøtet bes sklens ledelse å melde inn saker en uke i frkant, med den infrmasjnen sm PPT behøver fr å kunne frberede seg. Elevsaker kan drøftes annymt eller med navn etter skriftlig samtykke i fra fresatte. Lærere bes å ha med seg nødvendig infrmasjn m saken, igangsatte tiltak g kartleggingsresultater til drøftingene på kntaktmøtet. Det er ønskelig at en representant i fra skleledelsen deltar på disse møtene. Sakspplysninger gjennmgås g drøftes med PPT, før det tas stilling til m det er behv fr ytterligere infrmasjn eller videre kartlegging g/eller utprøving av bestemte tiltak. 5) HENVISNING TIL PPT Dersm det ikke er tilfredsstillende fremgang i saken etter tiltak g evaluering, skal saken igjen drøftes med PPT på kntaktmøte. PPT skal gdkjenne m saken skal henvises. Ved henvisning av elevsaker må sklens kntaktlærer, sklens ledelse g elevens fresatte fylle ut henvisningsskjema g utarbeide pedaggisk rapprt. Resultater g tlkninger av kartlegginger legges ved henvisningen. Saken vil da bli vurdert i PPT s inntaksteam. Henvisningsskjema finnes på PPT s hjemmeside www.pptjenesten.n under fanen skjemaer. Pedaggisk rapprt finnes på It`s learning. 5

Systemsaker Sklene følger de samme rutinene sm i individsaker. Se pkt. 1-4, side 7. Vedrørende henvisning fyller sklen ut henvisningsskjema fr systemsaker g pedaggisk rapprt. Rutiner i mbbesaker Ved bekymring PPT krever ikke ppmelding lavterskeltilbud 1. Rektr tar kntakt med sklens kntaktpersn 2. PPT deltar raskt på et drøftingsmøte med administrasjnen Innhld i drøftingsmøte: Sklens handlingsplikt/aktivitetsplikt Sklens mbbeplan Hvrdan har planen blitt fulgt Hva har dette ført til fr eleven/e g sklen? Videre arbeid g fremdriftsplan Frtsatt bekymring Dersm undersøkelsen avdekker mistanke m mbbing g sklen ønsker bistand fra PPT: 1. Rektr drøfter saken med sklens kntaktpersn 2. Sklen henviser sm systemsak med dkumentasjn m undersøkelsen g tiltak sm er iverksatt 3. Oppstartsmøte med sklens ledelse, lærere, PP-rådgiverne g leder i PPT (samme rutiner sm i systemsaker) 4. PPT bistår med veiledning til aktuelle lærere g ledelse i videre arbeid med enkeltelever g klassemiljø 6

Kartleggingsmdell i individ- g systemsaker Kartleggingsmdellen sm er vist benyttes før henvisning til PPT. Rektr har ansvaret fr at denne prsessen blir gjennmført. Veiledning g samarbeid med PPT kan gjennmføres ved behv. 7

Utvalgte vanske- g utviklingsmråder Generelle lærevansker Kjennetegn Begrepet generelle lærevansker er et vanskelig begrep, frdi det kan være ne vanskelig å definere hvem sm skal falle innenfr denne kategrien. Elevgruppen fungerer ne under gjennmsnittet g kan frt få prblemer med å lære å lese, skrive g regne pga. begrensede lærefrutsetninger. De trenger gjerne mer tilpasning g begrensede frventninger til læring, fr eksempel krtere g enklere ppgaver. Mye verbal infrmasjn fra læreren kan være anstrengende fr disse elevene å frstå, g da er det lett at de heller fkuserer på andre ting. Dårlig selvtillit g selvbilde er vanlig, sammen med svak mtivasjn g knsentrasjn. Dette kan igjen føre til at de yter under det en skulle frvente ut fra evnenivå. Fr denne gruppen elever er repetisjn g verlæring spesielt viktig, g læring ved ett frsøk har sm regel liten virkning. Kartlegging En nøyaktig kartlegging av hvrdan eleven fungerer faglig g ssialt er viktig. Sklen må bruke nrmerte prøver fr å finne ut elevens faglig nivå, samt gi en beskrivelse av hvrdan eleven tilegner seg et tilpasset undervisningspplegg. Kartlegging av generelt evnenivå. PPT kan administrere standardiserte g nrmerte evneprøver fr å få indikasjner på m eleven har lærevansker; generelle, spesifikke eller sammensatte. Tiltak Fr elever med enten generelle eller sammensatte lærevansker er følgende frhld viktige å vurdere: - Innlæringstempet - Vanskelighetsgrad g mengde lærestff. - Opplæringsmål. - Behv fr tilpassede læremidler. - Knyttet det sm skal læres til det eleven kan fra før. - Hyppige repetisjner. - Enkle læringsstrategier. 8

Knsentrasjns- g ppmerksmhetsvansker Hva er knsentrasjns- g ppmerksmhetsvansker? Evne til knsentrasjn g ppmerksmhet er viktig fr læring g bearbeiding av infrmasjn fra miljøet, g kravene til disse ferdighetene øker med klassetrinnene. Anslagsvis 3 5 % av elevene har såpass stre vansker med ppmerksmhet, knsentrasjn g hyperaktivitet at de ppfyller kriteriene fr diagnsen ADHD. Kjennetegn Vanskene kjennetegnes ved at eleven ikke mestrer å regulere aktivitetsnivå g ppmerksmhet i tråd med de kravene den enkelte situasjn stiller. Disse elevene ppleves gjerne å ha dårlig uthldenhet, svak evne til planlegging g høy grad av impulsivitet. Pga uppmerksmhet gjør gjerne eleven feil sm ppleves sm unødvendige. Eleven har vansker med å ppretthlde ppmerksmhet ver tid mt ppgaver eller aktiviteter. Oppgaver blir gjerne ikke fullført, g eleven vil fte unngå ppgaver sm krever mental uthldenhet. Disse elevene vil ha vansker med å rganisere ppgaver, distraheres lett, har vansker med å få med seg instruksjner g er gjerne glemsm. Når det gjelder kjennetegn på ur, høyt aktivitetsnivå g impulsivitet, kan dette vise seg sm krppslig ur, vandring i klassen, vansker med å sitte stille når det kreves, mye snakking g vansker med å hlde på med rlige aktiviteter. Kmpliserte årsaksfrhld Vansker med knsentrasjn g ppmerksmhet er symptmer sm kan henge sammen med en rekke frhld ved eleven g miljøet rundt. Vanligvis pptrer knsentrasjns- g ppmerksmhetsvansker sammen med ulike lærevansker eller psykssiale vansker. Derfr er det fte vanskelig å peke på årsakene til knsentrasjns- g ppmerksmhetsvanskene, g det er viktig at det gjøres en grunnkartlegging fr å få tak i hva elevens vansker består i. Det er naturlig å trekke inn freldre g etablere et gdt samarbeid med dem. I en brei analyse g kartlegging (sm i LP-mdellen) bør sklen vurdere hvrdan eleven pplever undervisningen g relasjnene mellm elevene i klassen. Her bør det vurderes m knsentrasjns- g ppmerksmhetsvanskene kan være uttrykk fr manglende faglig mestring eller reaksjn på undervisning sm ppleves sm lite engasjerende. Det bør gså vurderes psykssiale frhld g trivsel på sklen. Plages eller mbbes eleven? Sm hjelp til å vurdere elevens knsentrasjns- g ppmerksmhetsvansker anbefales det å fylle ut sjekkliste knsentrasjnsvansker. Fr å kunne fylle ut denne sjekklisten vil det fte være nødvendig at sklen gjør sine egne undersøkelser, kartlegginger, bservasjner g drøftninger. Det er gså ment at sjekklista kan brukes dynamisk, dvs. at kartlegging g utprøving av tiltak skjer parallelt. Tiltak g tilrettelegging Hvilke tiltak sm vil være riktige i det enkelte tilfelle må vurderes, da det kan være ulike årsaker til atferden, elevfrskjeller g lignende. Ved mistanke m ADHD kan det være behv fr langvarige hjelpetiltak på ulike arena, herunder gså sklen. Det vil da være behv fr nøye utredning av PPT g/eller Barne- g ungdmspsykiatri. Det sies fte at alle elever med ADHD er unike g kan være vidt frskjellig fra andre elever med samme 9

diagnse. Dette henger sammen med at det finnes underkategrier av ADHD-diagnsen, samt at elever med ADHD ftest har ulike tilleggsvansker. Dette kan gjerne være atferdsvansker, ulike psykiske vansker, spesifikke språk-/lærevansker, mtriske vansker, tics etc. I slike tilfeller vil det være behv fr bredspektrede tiltak sm fkuserer både på individuelle frhld g kntekstuelle frhld sm venner, klassemiljø g ppvekstmiljøet generelt. Læreren har en nøkkelrlle når det gjelder tilrettelegging fr elever med knsentrasjns- g ppmerksmhetsvansker, uansett årsak. Mange tiltak verfr elever med knsentrasjns- g ppmerksmhetsvansker ligger i skjæringspunktet mellm allmenn- g spesialpedaggikk, g fte kan gde tiltak være tiltak sm elever generelt prfitterer på. Eksempler kan være: - Hjelp til mtivering er viktig. En kan ta utgangspunkt i elevens interesser. Privilegier g ulike gder kan knyttes mt utførte ppgaver. Oppgaver kan brytes ned i mindre biter etc. - Variasjn i ppgaver g hyppige pauser. - Skjerming av ytre støy g distraherende mmenter. - Lavere læringstemp g redusert arbeidsmengde hvis eleven har sen bearbeiding. - Effektive beskjeder g klasseledels 10

SJEKKLISTE KONSENTRASJONSVANSKER JA NEI 1. Har eleven prblemer med synet? 2. Har eleven prblemer med hørselen? 3. Har eleven prblemer med lesing eller skriving? Hvis ja, hvrdan kmmer de til uttrykk? 4. Har eleven språklige vansker? Hvis ja, hvrdan kmmer de til uttrykk? 5. Er det nen situasjner der eleven er knsentrert? Hvis ja, hva særpreger disse? 6. Har eleven ssiale vansker? Hvis ja, hvrdan arter disse seg? 7. Er det nen situasjner sm er spesielt vanskelig fr eleven? Hvis ja, hva kjennetegner disse situasjnene? 8. Er eleven/familien i en vanskelig situasjn? Hvis ja, på hvilken måte? 9. Virker det sm m eleven har psykiske vansker? Hvis ja, hvrdan kmmer disse vanskene til uttrykk? 10. Har knsentrasjnsvanskene vedvart ver tid? Hvis ja, hvr lenge? 11. Sitter eleven plassert slik at han/hun har minst mulig urende elementer rundt seg? Beskriv hvrdan eleven sitter plassert? Pkt. kan evt. utdypes nærmere i en pedaggisk rapprt. 11

Språk- g talevansker Taleflytvansker Talevansker blir brukt sm felles betegnelse på stamming g løpsk tale. Vanskene har sm regel en sammensatt karakter. Fr ytterligere infrmasjn m vanskene, se hjemmesidene til Statped http://www.statped.n/tema/sprak/ eller nrsk interessefrening fr stamme (NIFS) http://www.stamming.n/ Lgped ved PPT jbber ikke direkte behandlende. Saken bør drøftes på kntaktmøte fr å avklare i hvilken grad lgped ved PPT kan samarbeide med veiledning til elev, hjem g skle. Språkvansker Språkvansker kan pptre sammen med eller sm en knsekvens av andre vansker/skader. Barn har fte vansker med språket ved hørselsnedsettelse, ulike syndrmer, psykisk utviklingshemning, generell utviklingsmessig frsinkelse, premature barn, tspråklig/ minritetsspråklig g ervervet hdeskade (eks trafikkskade/fallulykker/infarkt). I disse tilfellene dreier det seg ikke m spesifikke språkvansker. Kjennetegn ved spesifikke språkvansker Betegnelsen brukes når språkvanskene ikke kan frklares med eller har sammenheng med nen av de vennevnte frhld. Det vil si at språkvanskene er barnets primære vanske, g tale- eller språkferdigheter ikke utvikler seg sm frventet uten nen åpenbar frklaring. Det er strt sprik mellm barnets levealder g språkalder. Før henvisning er det viktig at sklen kartlegger g vurderer hvilke mråde(r) av språket sm ikke er gdt nk utviklet: Spesifikk artikulasjnsfrstyrrelse Barnets uttale av språklyder ligger under nivået sm frventes ut fra dets mentale alder, mens språkferdighetene fr øvrig er nrmalt utviklet. Ekspressiv språkfrstyrrelse Barnets evne til å uttrykke seg ved begreper, bøyningsfrmer g setninger ligger betydelig under nivået sm frventes i frhld til dets mentale alder. Språkfrståelsen ligger innenfr nrmal variasjn fr alderen. Det kan samtidig freligge artikulasjnsavvik. Impressiv språkvanske (språkfrståelse) Barnets språkfrståelse ligger under det nivået sm frventes ut fra dets mentale alder. I nesten alle tilfeller er det ekspressive språket samtidig frstyrret, g det er vanligvis avvik i prduksjnen av språklyder. Fr ytterligere infrmasjn m språkvansker, se hjemmesidene til Statped: http://www.statped.n/tema/sprak/ eller Elevsiden: http://www.elevsiden.n/sprak Frslag til kartlegging g analyse 12

Fyll ut vedlagte sjekkliste (pkt 3.6) fr språkvansker sm grunnlag fr vurdering g utprøvende tiltak. Fyll ut g vurder 20 spørsmål m språkferdigheter. Kartlegging med «Språk 5-6» eller Språk 6-16» Reflekter g drøft med spes.pedansvarlig på sklen m språkvansken anses sm en del av en annen prblematikk eller sm en spesifikk språkvanske. Språkstimulerende tiltak - Ressurspermen til TRAS g «Tiltak til TRAS» - Språkveilederen - Bk g DVD: «Freldre sm ressurs» - Ottem m fl: Hefte m «strukturert begrepspplæring» eller «30-rdslista» - Div dataprgram fr ipad g PC sm styrker språk g språklig bevissthet - Utstrakt bruk av læringsstrategier 13

SJEKKLISTE SPRÅKVANSKER JA NEI 1. Har eleven prblemer med synet? 2. Har eleven prblemer med hørselen? 3. Har eleven andre prblemer enn språkvansker? Hvis ja, beskriv: 4. Har eleven vansker med lesing g skriving? Hvis ja: Avviker disse vanskene fra elevens generelle læringsnivå/utvikling? 5. Har eleven eller har eleven hatt frsinket språkutvikling? Hvis ja: Avvikende/frsinket uttale av språklyder Vansker med å finne rd /utrykke seg verbalt Vansker med å frstå det sm blir sagt 6. Viser barnet sinne/ frustrasjn i samhandling med andre? 7. Snakker barnet lite / er passiv i samhandling med andre? 8. Er det nen situasjner sm er spesielt vanskelig fr eleven? Hvis ja, hva kjennetegner disse situasjnene? 9. Frekmmer det språk-, tale- g/eller lese/skrivevansker i familien? 10. Hvr lenge har sklen vært bekymret ver prblemet? 14

Lese- g skrivevansker Lese- g skrivevansker en del av annen prblematikk Lese- g skrivevansker kan pptre sammen med eller sm en knsekvens av andre vansker, sm fr eksempel hørselsvansker, synsvansker, mtriske vansker, ulike syndrmer, psykisk utviklingshemning, generell utviklingsmessig frsinkelse, generelle lærevansker g tspråklig/ minritetsspråklig. I disse tilfellene dreier det seg ikke m spesifikke lese- g vansker. Kjennetegn ved spesifikke lese- g skrivevansker (dysleksi) Betegnelsen brukes når lese- g skrivevanskene ikke kan frklares med, eller har sammenheng med nen av de vennevnte frhld. Det vil si at lese- g skrivevanskene er barnets primære vanske. Barnet utvikler ikke lese- g/eller skriveferdighetene i hht nrmal lese- g skriveutvikling, uten nen åpenbar frklaring. Det er strt sprik mellm barnets levealder, læringsevne g lese/skriveferdigheter. Definisjn av dysleksi: «Dysleksi er en vedvarende frstyrrelse i kdingen av skriftspråket, frårsaket av en svikt i det fnlgiske systemet. Lesefrståelsen er fte svak ved stre avkdingsvansker da ppmerksmheten rettes mt leseprsessen, mens lyttefrståelsen er tilfredsstillende.» Høien/Lundberg 1997 Kartlegging g tiltak før ppmelding Frslag til kartlegging Sklene må ppsummere g tlke resultatene, legge dem inn i «VOKAL» eller versende kartleggingsresultatene sm vedlegg til PPT ved ev henvisning. Den enkelte skle vurderer selv hvilken kartlegging / tester de ønsker å benytte, men PPT har fretatt et utvalg av tester vi vurderer relevante i hht prblematikken. Klassetrinn Test Elevgruppe / merknader Alle trinn PPT: Sjekkliste Risikelever. Fylles ut sm drøftingsgrunnlag på kntaktmøter. --------------------------------------------------------------------------------------------------- 1.-3. Utdanningsdirektratet: Obligatrisk Alle elever kartleggings- prøver i leseferdighet Arbeid med rd: 15

Leseklar Risikelever. Språklig bevissthet g grunnlag fr leseutvikling ---------------------------------------------------------------------------------------------- 4.-10. PP-tjenestens materiellservice: Risikelever: STAS * Gruppeprøvene (screeningsindeks) grunnlag fr drøfting på kntaktmøter Lgmetrica: *Individuelle prøver - gjennmført g tlket før henvisning. S 40 Risikelever. Lesing av tekst. ------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 5, 8. g 9. Utdanningsdirektratet: Nasjnale prøver i lesing Alle elever --------------------------------------------------------------------------------------------------------LESING ER Anbefalte tiltak PPT anbefaler tiltak i henhld til testresultat i større grad enn å gjennmføre mange tester av enkeltelever. Det er av avgjørende betydning fr framgang at spesifikk trening blir iverksatt i hht kartleggingsresultatene. «LESING ER» - ET VEILEDNINGSMATERIELL I august 2008 fikk alle skler i Nrge tilsendt veiledningsmateriellet "Lesing er ". Dette vurderes fremdeles å ha gd relevans, g gir nyttig veiledning til lærere. Materiellet består av 9 hefter g 1 DVD med 24 krtfilmer. Disse heftene er en veiledning i lesepplæring fr lærere i grunnsklen. Det retter seg mt alle lærere i alle fag, fra 1. -10. trinn. Materiellet er ment å skulle mfatte alle elever, bkmåls- g nynrskelever, elever med t eller flere språk, elever med et annet mrsmål enn nrsk, elever med lese- g skrivevansker g elever med særskilte pplæringsbehv. LESELOS EN STØTTE FOR ELEVENS LESEUTVIKLING Lesels er et bservasjnsverktøy utviklet i 2010 ved Lesesenteret, Universitetet i Stavanger. Verktøyet er tilpasset til å følge elevene på alle trinn g i alle fag. Verktøyet kan fungere sm 16

sjekklister g rammer fr planlegging av lesepplæring g lesestrategier, fr kvalitative bservasjner av elevenes leseferdigheter g fr tilrettelegging av lærergruppenes kmpetanseutvikling m lesing. Presentasjn av Lesels finnes på Lesesenterets nett-tv. De har egen kanal på Yu Tube, se «University f Stavanger n Yu Tube» HELHETSLESING PPT anbefaler heftet Spesialpedaggisk lesepplæring en veileder fra Statped (tidligere Bredtvet kmpetansesenter) sm en ramme m pplæringen. Det ble avhldt lkalt kurs med fagflk fra Bredtvet, nvember 2012, der representanter fra alle barnesklene i distriktet var til stede. LESEKURS Frskning viser at intensiv trening i en avgrenset peride (lesekurs, 4-8 t/u i 6-8 uker) gir str effekt. Lesekurs betyr intensiv trening sm har faste aktiviteter hver gang. Spesialpedaggiske tiltak viser seg å ha best effekt når de er må være systematiske g intensive. 17

SJEKKLISTE LESE- OG SKRIVEVANSKER JA NEI 1. Har eleven prblemer med synet? 2. Har eleven prblemer med hørselen? 3. Har eleven andre prblemer enn lese- g skrivevansker? Hvis ja, beskriv: 4. Har eleven vansker med lesefrståelsen 5. Har eleven eller har eleven hatt frsinket språkutvikling / språkvansker? Hvis ja: Avvikende/frsinket uttale av språklyder Vansker med å finne rd /utrykke seg verbalt Vansker med å frstå det sm blir sagt 6. Er det nen situasjner sm er spesielt vanskelig fr eleven? Hvis ja, hva kjennetegner disse situasjnene? 7. Frekmmer det lese-/skrivevansker i familien? 8. Hvr lenge har sklen vært bekymret ver prblemet? Pkt. kan evt. Utdypes nærmere i en pedaggisk rapprt. 18

Matematikkvansker Hva er matematikkvansker? Matematikkvansker kan brukes sm betegnelse på at en elev har stagnert eller gått tilbake i frhld til en nrmal faglig utvikling i matematikk. Vanskene representerer et brudd på den jevne g kntinuerlige faglige utviklingen sm de fleste elevene følger. Dette er en funksjnsbeskrivelse g sier bare ne m hvrdan eleven fungerer (Olav Lunde, 1997). Matematikkvansker pptrer fte sammen med andre vansker. Dersm det ikke er annen åpenbar årsak, kan matematikkvanskene være et tegn på generelle lærevansker, ha sammenheng med lese-/ skrivevansker eller være spesifikke regnevansker. Ofte er disse vanskene sammensatt. Generelle kjennetegn: Elever med matematikkvansker er svært ulike, men ett eller flere av disse kjennetegnene går fte igjen, i tillegg til at de gjør svært mange feil når de regner: Svak tallppfatning Språkppfatning g prblemløsningsevne er svak Fungerer under sitt eget evnemessige gjennmsnitt. Matematikk skiller seg ut sm det klart svakeste faget. Frsetter å gjøre de samme feilene, til trss fr påpeking av hva sm er feil Krt ppmerksmhet g dårlig krttidshukmmelse Lett avledbare g impulsive Svakere mtrisk fungering, klssete Nrskvansker, lese- g skrivevansker Preges av prestasjnsangst, mer i matematikk enn i andre fag. Svak rmppfatning, vansker med linjer, psisjner, rekkefølger, klassifisering g lignende Dårlig krppsppfatning, vet fte ikke navnet på ulike krppsdeler Vansker med ppfatning av retning g tid, fte dårlig rientert m nærmiljø, telefnnummer, alder, dager g måneder, avstander g lignende Mestrer i liten grad å endre strategibruk ved utregning til trss fr at valgte strategi ikke er hensiktsmessig. (Kilde: Olav Lunde, Kartlegging g undervisning ved lærevansker i matematikk, Inf Vest 1997) 19

Kartlegging, analyse g tiltak: PPT har fretatt et utvalg av tester vi vurderer sm relevante i henhld til prblematikken. Sklene må ppsummere, tlke resultatene, evt. føre dem inn i «VOKAL», igangsette g evaluere tiltak. Oppsummeringen versendes PPT sm vedlegg ved en eventuell henvisning etter drøfting på kntaktmøtet. Følgende kartlegging kan gjennmføres: Klassetrinn Kartleggingsprøve Merknad Alle trinn Alle teller Anbefales fr alle elever 2. trinn Obl. Kartlegg.prøve Fr alle elever (Utd.dir.) 3. trinn Frivillig Kartlegg.prøve Fr alle elever (Utd.dir.) 5., 8., 9.trinn Nasjnale prøver Fr alle elever Alle trinn Kapittelprøver/ Fr alle elever sklens egenprduserte Alle trinn M-prøven Fr risikgrupper Fr elever i risiksnen fretas i tillegg følgende: Sjekkliste ved matematikkvansker (se under). Kartlegging i samarbeid med eleven g freldrene. Kartlegging av den generelle begrepsfrståelsen. Drøfting av kartleggingsresultater med spesialpedagg, sett i lys av testmateriellets lærerveiledning/håndbk g tilråding. 23 20

Videre tiltaksplan: Utprøving av ulike læringsstrategier, jf. kmmunens plan. Utprøving av ulike rganisatriske tiltak (individuelt, i gruppe/ kurs, i klasse). Utprøving av ulike hjelpemidler (Praktiske ppgaver, bruk av knkreter sv. Hvilke, hvr fte, hvr hyppig?). Drøfting g evaluering av tiltak med spesialpedagg. Drøfting på kntaktmøte med PPT. Supplerende kartleggingsverktøy g nettsteder: Olav Lunde, kartlegging av matematikkvansker, 1997 Tegne-Regne-Prøven (Trshv Kmpetansenter, 2008. http://www.statped.n Søk Tegne-regne-prøven). O Se gså Nylund-mdellen (http:/minskle.n/nylund) Anbefalt litteratur: Andreas Hansen: Å ppdage g sette rd på frskjeller g likheter, Spesialpedaggikk 3/01 Øverby kmpetansesenter: Elever med vansker i matematikk, En veileder i utredning g tiltak. Øverby kmpetansesenter 2008. O Bryn Rambøl: Kur mt matteangst, A-magasinet 09.04.10. 21

SJEKKLISTE matematikkvansker JA NEI 1. Har eleven prblemer med synet? 2. Har eleven prblemer med hørselen? 3. Har eleven andre kjente fysiske prblemer? Hvis ja, utdyp 4. Har eleven vansker med språkppfatning? Hvis ja, hvrdan kmmer de til uttrykk? 5. Har eleven vansker med tallppfatning/tallfrståelse? Hvis ja, beskriv: 6. Har eleven vansker med bruk av penger, vekt, vlum, frmer, klkka, tabeller g lignende? Hvis ja, utdyp: 7. Mestrer eleven de fire regningsarter? Hvis nei, utdyp: 8. Virker det sm m eleven har angst/sperre fr matematikk? Hvis ja, hvrdan kmmer dette til uttrykk? 9. Har kartleggingsresultatene ført til endring i praksis/tiltak? Hvis ja, utdyp: 10. Behersker g frstår eleven bruk av kalkulatr? Punktene kan utdypes nærmere i en pedaggisk rapprt. 22

Minritetsspråklige elever Beskrivelse Med minritetsspråklige elever menes elever sm er tallmessig mindre enn majritetsgruppen av elever g sm har felles etnisitet g følelse av kulturelt g språklig fellesskap. Mrsmål er det språket eleven har tilegnet seg i samvær med freldre, søsken g andre nære persner. Andrespråk er det språket sm eleven tilegner seg i et samfunn hvr elevens mrsmål ikke er samfunnets språk. Tspråklige elever møter, g har bruk fr, t språk i sin hverdag. Særskilt språkpplæring fr elever fra språklige minriteter. Opplæringslvens 2.8 mhandler rett til språkpplæring fr elever med minritetsspråklig bakgrunn. Elever i grunnsklen med annet mrsmål enn nrsk g samisk har rett til særskilt nrskpplæring til de har tilstrekkelig kunnskap i nrsk til å følge den rdinære pplæringa i sklen. Om nødvendig har slike elever gså rett til mrsmålspplæring, tspråklig fagpplæring eller begge deler. Mrsmålspplæringa kan legges til annen skle enn den eleven til vanlig går ved. Når mrsmålspplæring g tspråklig fagpplæring ikke kan gis av eget undervisningspersnale, skal kmmunen så langt sm mulig legge til rette fr annen pplæring tilpassa frutsetningen til elevene. Rett til særskilt språkpplæring etter 2-8 skal fattes i enkeltvedtak g segregerte tilbud (i gruppe utenfr basisgruppen) kan gis i inntil t år. Tillegg til 2-8 viser at kmmunen skal kartlegge elevens kunnskap i nrsk før det blir gjrt vedtak m særskilt språkpplæring. Denne kartleggingen skal gså utføres underveis i pplæringen ved behv, sm grunnlag fr å vurdere m elevene har tilstrekkelig kunnskap i nrsk til å følge den vanlige pplæringen i sklen. Kartlegging Fr å kartlegge g følge elevenes nrskspråklige utvikling er det av Utdanningsdirektratet utviklet kartleggingsmateriell tilknyttet læreplanen i grunnleggende nrsk fr språklige minriteter. Når elevene har nådd målene i læreplanenes nivå 3 skal de følge rdinær nrskpplæring g bli vurdert i samsvar med denne. Se nettside: hhtp://www.udir.n/uplad/kartleggingsprver/udir_kartlegg_grleggnrsk_nn_301007.pd Læreplaner, veiledninger, kartlegging, idéhefter, g infrmasjn finnes på Nasjnalt senter fr flerkulturell pplæring (NAFO). Her ligger gså fyldig infrmasjn m læremidler. Ved å gå inn på ressursbanken vil man gså finne fram til digitale læremidler, faglitteratur g infrmasjn m tspråklig pplæring, samt materiell til bruk i undervisningen. Se nettside: http://www.hi.n/naf PPTs rlle Elever med minritetsbakgrunn skal ikke meldes til PP-tjenesten sm følge av vansker med å ppfatte/bruke nrsk i undervisningssituasjnen. Dette skal sklen imøtekmme med Særskilt språkpplæring fr språklige minriteter jfr. 2.8 i pplæringslven. I nen tilfeller kan det være vanskelig å vurdere m en elev har bakenfrliggende språkvansker eller m vanskene skyldes den minritetsspråklige bakgrunnen. I disse tilfellene kan saken drøftes på 23

kntaktmøte mellm skle g PPT før en eventuell henvisning fr sakkyndig vurdering vedrørende behv fr spesialundervisning etter Opplæringslvens 5.1. 24

SJEKKLISTE MINORITETSSPRÅKLIGE BARN JA NEI 1. Har eleven prblemer med synet? 2. Har eleven prblemer med hørselen? 3. Hvilket språk benyttes i hjemmet? 4. Er eleven født i Nrge? Hvis nei, hvr lenge har eleven bdd i Nrge? 5. Er det nen situasjner sm er spesielt vanskelige fr eleven? Hvis ja, hva kjennetegner disse situasjnene? 6. Har eleven gått i barnehage eller mttaksklasse? Hvis ja, hvr lenge? 7. Er eleven/familien i en vanskelig situasjn? Hvis ja, på hvilken måte? 8. Har eleven pplevd vansker eller traumer knyttet til sin bakgrunn eller kultur? Hvis ja, på hvilken måte? 9. Er det lese-, skrive eller språkvansker i familien? 10. Er det fretatt kartlegging med kartleggingsmateriell fra Udir? Evt. Hvilke andre kartlegginger er fretatt? 11. Har eleven mttatt særskilt språkpplæring fr minriteter? ( 2.8) Hvis ja: Når g på hvilken måte? 12. Har eleven aldersadekvate ferdigheter på mrsmålet? Hvilke kartlegginger er fretatt på mrsmål? 25

Utviklingshemming Kjennetegn Termen utviklingshemning har vært i stadig endring gjennm tidene, men kan i dag først g fremst frstås sm; «en felles betegnelse på en svært uensartet gruppe mennesker med ulike frmer fr kgnitive funksjnsfrstyrrelser, ulike funksjnsniv g med svært frskjellig persnlig karakteristikk» (Gmnæs g Rgnhaug,2012). Viktige livsfunksjner sm tenkning, læring, hukmmelse, ppmerksmhet, rienteringsevne, prblemløsning, evne til lek g samspill, persepsjn, tilegnelse av språk g verføring av læring fra situasjn til en annen rammes g reduseres i større eller mindre grad. Når diagnsen psykisk utviklingshemning skal fastsettes, gjøres flere medisinske undersøkelser g feltbservasjner i en bred funksjnskartlegging g utredningsfase. Her anvendes psykmetriske intelligenstester g evnetester sm målemetde. Den diagnstiske prsessen måles etter det internasjnale systemet ICD-10, utviklet av Verdens Helserganisasjn (WHO). ICD-10 beskriver utviklingshemming sm en tilstand med stagnert eller mangelfull utvikling av evner g funksjnsnivå, sm særlig kjennetegnes av svekkede adaptive, hverdagslige ferdigheter sm viser seg i løpet av utviklingsperiden. Dette er ferdigheter sm bidrar til det generelle intelligensnivået, sm kgnitive, språklige, mtriske g ssiale ferdigheter. Utviklingshemming kan frekmme med eller uten andre psykiske eller smatiske lidelser, g kan deles hvedsakelig inn i lett, mderat, alvrlig eller dyp grad av psykisk utviklingshemning. Det er hvedsakelig Habiliteringstjenesten sm utreder g stiller en eventuell diagnse. Ut i fra et spesialpedaggisk ståsted vil en utviklingshemning først g fremst betraktes sm en lærehemning, sm vil ramme både kgnitive, språklige, mtriske g ssiale ferdigheter. I et gdt, beskyttet ssialt miljø med tilgjengelige støttepersner, er ikke lærehemningen alltid like åpenbar hs mennesker med lett grad av psykisk utviklingshemming. Det kan dermed være vanskelig å ppdage slike tilfeller på ett tidlig stadium. Kartlegging g tiltak Da elever med psykisk utviklingshemming har varierende begrensninger når det gjelder kmpleks g abstrakt tenkning, bør læringen bygges i økt grad på knkrete pplevelser gjennm praktisk aktivitet. Det bør være de naturlige g funksjnelle begrepene, tekst g tall sm er det sentrale i undervisningspplegget. En gdt planlagt sekvens med frberedelse, gjennmføring g etterarbeid av aktiviteter gir muligheter fr å knytte teri g praksis tett sammen. Det bør i mindre grad være lærebøkene sm skal styre rekkefølgen av temaer sm skal tas pp. Undervisningen bør være fkusert på hvilke begreper g ferdigheter det er frnuftig å legge inn i frhld til den enkelte elevs funksjnsnivå. Undervisningens innhld g rganisering bør imidlertid diskuteres i skleledelsen g med PPT i hver enkelt sak. Livskvalitet, tilhørighet g mestring bør være utgangspunktet fr elever med utviklingshemning i sklegangen. Skle g freldre må sammen finne en balanse m hvilke ferdigheter sm skal pririteres g på hvilke mråder eleven har størst mulighet til mestring g stabile ferdigheter i fremtidig perspektiv. 26

Autismespekterfrstyrrelser Betegnelsen Autismespekterfrstyrrelser (ASF) kan frstås sm en gjennmgripende utviklingsfrstyrrelse. Underkategrier innen autismespekteret mfatter blant annet diagnser sm infantil autisme, barneautisme, Asperger syndrm, atypiske frmer fr autisme g psykisk utviklingshemming med autistiske trekk. Mennesker med autismespekterfrstyrrelse kan i tillegg gså ha andre funksjnshemminger g smatiske vansker. Autismespekterfrstyrrelser er mfattende funksjnshemninger sm særlig påvirker kmmunikasjn, evnen til gjensidig ssialt samspill samt hverdagslige ferdigheter. Tidlige kjennetegn på autisme eller andre alvrlige utviklingsavvik kan være manglende ferdigheter til babling, bruk av gester, verbal kmmunikasjn med enkeltrd eller enhver tilbakegang g stagnasjn av språk g eller ssiale ferdigheter. I henhld til kriteriene i ICD-10 må vansker knyttet til ssial samhandling, det å ha et snevert atferds- g interesse repertar samt vansker i frhld til språk g kmmunikasjn, ha vist seg før fylte 5 års alder. Ved bekymring bør en drøfte med helsestasjn, fastlege g/eller PPT. Det er andrelinjetjenesten ved BUP (Barne- g ungdmspsykiatrien) eller Habiliteringsavdelingen sm utreder g diagnstiserer. Kjennetegn: Ssiale ferdigheter - Barn med disse vanskene virker fte uinteressert, synes ikke å reagere når de blir lekt med eller stelt, eller reagerer påfallende annerledes enn andre barn. De kan være vanskelig å re når de gråter, g virker fte frnøyd med å være alene. - Nen liker krppskntakt særlig ved vldsm lek, mens andre blir stive g avvisende når de blir tatt på. - Nen synes ikke å reagere på stemmer g blir fte mistenkt fr å være døve. Andre er veldig vare både fr syns- g hørselsinntrykk. - Nen har dårlig blikk-kntakt, mens andre lar blikket gli ver ansiktet til dem de møter eller stirrer granskende inn i ansiktet fra klss hld. - De lærer sjelden ved å ta etter andre g har stre vansker med å frstå g delta i ulike aktiviteter. - Samhandling med andre mennesker g evnen til å ppfatte andres perspektiv er begrenset. - De har strt behv fr frutsigbarhet. Kmmunikasjn - Språkferdighetene er varierende. - Nen kan snakke en del g frstå mye. Andre har et nærmest nrmalt språk, men likevel vansker i frhld til gjensidig kmmunikasjn. 27

- Nen kan gjenta mekanisk det andre sier uten at det virker meningsfylt i sammenhengen (ekktale). - Talen virker fte mntn på grunn av dårlig talerytme g lite betning. - De fleste har lite mimikk, gester eller krppsspråk, eller det er manglende samsvar mellm det de sier g mimikken. - Nen utvikler ikke funksjnelt talespråk g må bruke alternativ kmmunikasjn. Atferd - De fleste har et sterkt begrenset atferdsrepertar preget av gjentakelser g ritualer. - Mange har vansker med å bruke leker på en funksjnell måte, fr eksempel stiller dem pp i lange rekker, samme rekkefølge hver gang. Å snurre hjulene på lekebilen kan synes mer interessant enn å kjøre den. - De viser fte uvanlig interesse fr ting sm kan dunkes, svinges, snurres g luktes på, g ting sm lyser eller blinker. - Enkelte liker spesielle lyder, mens andre unngår visse lyder ved å hlde seg fr ørene. - Nen er veldig urlige g har et høyt aktivitetsnivå, andre er passive eller fjerne. Generelle tiltak g tilretteleggingsmuligheter Da det er stre individuelle frskjeller i hht. hvert enkelt barns behv, bør en rådføre seg med PPT eller annen rådgivningsinstans før en igangsetter bestemt tiltak eller metder. Fr alle elever med utviklingsfrstyrrelser g/eller autismespektervansker er imidlertid struktur, frutsigbarhet g trygghet svært viktig. TEACCH metdikken vises å være en egnet metde sm følger følgende hvedprinsipper: - Gjør g si ting enkelt. Unngå g si ting sm kan bli misfrstått på en bkstavelig måte. - Frtell hvrdan ting er. Vær selv en vennlig g tydelig autritet. - Gjør ting versiktlige g frutsigbare. - Skreddersy undervisningen. Ta hensyn til de kgnitive særtrekkene i valg av læringsmål. - Sats på elevens sterke sider. - Unngå misfrståelser g knflikter. - Frebygg g avhjelp ssial utstøting. Behandle eleven mest mulig likt andre elever g bygg ssialt samvær på elevens interesser g ferdigheter. - Vær knkret i frmidling av ssial kunnskap. - Bruk regler g avtaler fr å styre ssial atferd. 28

- Demp stress. Hjelp eleven til å få kntrll ver dagen. - Avhjelp engstelse g vegring. - Vektlegg planlegging. Lag knkrete planer. Anbefalt litteratur - «Prinsipper fr undervisning g tilrettelegging av skletilbudet» Harald Martinsen m. fl. ISBN-13: 978-82-05-33759-6. - «At bygge br! At frstå g undervise børn med autisme» Rita Jrdan g Stuart Pwell. ISBN 87-7706-236-1 - Å undervise en elev med Asperger syndrm Berit Hernar. ISBN: 82-8075-017-7 - Autisme g pedaggikk» Meral Øzerk g Kamil Øzerk. ISBN: 9788202395193 Lenker: www.spiss.hmestead.cm www.autismefreningen.n http://www.glennesenter.n/reginale-tjenester/ http://www.autismeenheten.n/ http://www.statped.n/tema/larevansker/autismespekterfrstyrrelser/ 29

Ssiale-, emsjnelle- g atferdsvansker Ssiemsjnelle vansker g atferdsvansker er frmer fr atferd sm innbefatter både inn- g utagerende vansker g representerer elevatferd sm bryter med sklens nrmer, regler g frventninger. Atferden hemmer undervisnings- g læringsaktivitet g dermed gså elevens læring g utvikling, g den vanskeliggjør psitiv samhandling med andre (Ogden 2002). Frmer fr prblematferd (Ogden 1998, Sørlie g Nrdahl 1998): Lærings- g undervisningshemmende atferd sm vises på sklen Generell frstyrring, lett avledbar, ur ved start g slutt på timen g ved vergang til aktiviteter Innadvendt prblematferd Ssial islasjn, sklevegring, engstelig/deprimert, selvskading, sterk sjenanse, tvangstrekk, spisefrstyrrelse, selvmrdsfrsøk Utadvendt prblematferd Fysisk g verbal utagering Alvrlige nrm- g regelbrudd Antissial atferd, mbbing, hærverk, nasking, våpenbesittelse/våpenbruk, rus, vld Viktige frhld å ta i betraktning: Barn utsatt fr msrgssvikt/vergrep Angst, disssiering, verdreven tilpasning, innlæringsprblemer/knsentrasjnsvansker, manglende grenser, aggresjn, fysiske kjennetegn (blåmerker, brannsår, bruddskader, vndt i mage g hde). Barn utsatt fr mbbing Se sklens ssialpedaggiske plan / tiltak mt mbbing. Alvrlig sklefravær https://pptjenestenblg.files.wrdpress.cm/2016/02/veileder-alvrlig-sklefravc3a6r.pdf Kartlegging g tiltak (se gså kartleggingsmdell fran i permen): Sjekkliste ved ssiemsjnelle vansker g atferdsvansker. Samtale med elev g/eller freldre. Drøfting av prblemet i lærerteam, LP-gruppe g med spesialpedagg. Utprøving av g evaluering av ulike rganisatriske tiltak (individuelt, i gruppe, i klasse). Evaluering av tiltak g frnyet drøfting med spesialpedagg. 30

Drøfting på kntaktmøte med PPT. Ved særlige behv, eventuelt drøfting av saken på tverrfaglige møter (inkluderer helsestasjn g barnevernet). Ssimetrisk undersøkelse i elevgruppe, ev. med enkeltelev. Viktig å vite: Mdum kmmune har egne tverretatlige ressursgrupper fr barn utsatt fr seksuelle vergrep g fr barn av psykisk syke freldre. Kntakt PP-tjenesten, Helsestasjnen eller Barnevernstjenesten fr mer infrmasjn. Sklen g barnehagen har pplysningsplikt til Barnevernet ved alvrlig bekymring fr barnet. Mdum kmmune har utarbeidet rutiner sm skal følges i frhld til høyt sklefravær. Rutinene er nedskrevet i en egen flder Sklefravær sm sklen er pliktig til å følge. 31

SJEKKLISTE fr ssiemsjnelle vansker g atferdsvansker JA NEI 1. Har eleven prblemer med synet? 2. Har eleven prblemer med hørselen? 3. Har eleven andre kjente fysiske prblemer? Hvis ja, utdyp 4. Har eleven faglige vansker? Hvis ja, hvrdan kmmer de til uttrykk? 5. Er det situasjner eleven ikke viser prblematferd? Hvis ja, hva kjennetegner disse? 6. Er det nen situasjner sm er spesielt vanskelige fr eleven? Hvis ja, hva kjennetegner disse situasjnene (fag-, undervisnings-, arbeidsfrm)? 7. Er eleven g/eller familien i en vanskelig situasjn? Hvis ja, på hvilken måte? 8. Virker det sm m eleven har psykiske vansker? Hvis ja, hvrdan kmmer disse vanskene til uttrykk? 9. Kmmer eleven gdt verens med andre jevnaldrende? (Se elevens selvrapprt, eller spørsmål sm utgangspunkt fr lærer- elevsamtale) 10. Hvrdan vurderer kntaktlærer klassemiljøet? 11. Er det utført ssimetrisk undersøkelse i klassen nylig? (se vedlegg ssimetrisk undersøkelse) 12. Hva er elevens ppfatning av prblemet? (se refleksjnsmdell g elevens selvrapprt) Pkt. kan evt. Utdypes nærmere i en pedaggisk rapprt. 32

Ssimetrisk undersøkelse Ssimetri er metder til måling av ssiale relasjner mellm individer. De kan gi en ganske presis avdekning av elevenes psisjner innenfr klassen. Ssimetri kan brukes når man vil studere hvrdan frskjellige typer av grupper fungerer, g når man vil finne frem til elevers rlle i frhld til gruppen. Elevene får i ppgave å skrive navnet på den en helst vil være sammen med etter 1- tallet, g den en nest helst vil være sammen med utenfr 2- tallet. Lærer setter svarene inn i en ssimetrisk versiktstabell, eller et ssigram. Navn: Hvem vil du gjerne være på gruppearbeid med i klassen? 1. 2. Hvem vil du gjerne være sammen med i friminuttene? 1. 2. Hvem vil du være sammen med på fritida? 1. 2. Læreren fyller inn resultatet i en ssimetrisk versiktstabell fr hvert mråde: Velgere 1 2 3 4 1. Lars 2 1 2. Per 1 2 3. Gunn 1 2 4. Britt 1 Sum 1 valg 1 2 1 0 Sum 2 valg 0 1 0 2 Ttal antall valg 1 3 1 2 Sum peng 2 5 2 2 (Første valg gir 2 peng, andre valg gir 1 peng) 33