ENDELIG TILSYNSRAPPORT

Transkript

1 FYLKESMANNEN I HEDMARK Oppvekst- g utdanningsavdelingen ENDELIG TILSYNSRAPPORT Sklens arbeid med elevenes utbytte av pplæringen Trysil kmmune Innbygda skle Arkivkde: 14/4622 Tidsrm: juli 2014 april 2015 Fylkesmannens tilsynsgruppe: Tr Reinem, tilsynsleder Atle Teksum, revisr Wenche Stubberud, revisr Gjertrud Aas Men, revisr frvaltningsdel Kntaktpersner: J Stuan, kmmunalsjef Staffan Bergqvist, rektr Innbygda skle 1

2 Innhldsfrtegnelse Trysil kmmune Innbygda skle... 1 Innhldsfrtegnelse... 2 Sammendrag Innledning Om tilsynet med Trysil kmmune Innbygda skle Fylkesmannen fører tilsyn med ffentlige skler Tema fr tilsynet Om gjennmføringen av tilsynet Sklens arbeid med pplæringen i fag Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens knklusjn Underveisvurdering fr å øke elevens læringsutbytte Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens knklusjn Underveisvurdering sm grunnlag fr tilpasset pplæring g spesialundervisning Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens knklusjn Vurdering av behv fr særskilt språkpplæring Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens knklusjn Frhåndsvarsel m pålegg m endring...18 Sklens arbeid med pplæring i fag...19 Underveisvurdering fr å øke elevens læringsutbytte...19 Vurdering av behv fr særskilt språkpplæring Kmmunens rett til å kmmentere freløpig tilsynsrapprt...20 Vedlegg: Dkumentasjnsgrunnlaget

3 Sammendrag Tema g frmål Det verrdnede frmålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et gdt utbytte av pplæringen. Hvedpunkter i tilsynet vil være: Sklens arbeid med pplæringen i fag Underveisvurdering fr å øke elevenes læringsutbytte Underveisvurdering sm grunnlag fr tilpasset pplæring g spesialundervisning Vurdering av behv fr særskilt språkpplæring Tilsynet skal bidra til at kmmunen sm skleeier sørger fr at elevene: får kjennskap til g pplæring i målene sm gjelder fr pplæringen får tilbakemeldinger g blir invlvert i eget læringsarbeid fr å øke sitt utbytte av pplæringen får vurdert kntinuerlig hvilket utbytte de har av pplæringen blir fulgt pp g får nødvendig tilrettelegging når utbyttet av pplæringen ikke er tilfredsstillende Gjennmføring Tilsyn med Trysil kmmune er gjennmført gjennm følgende dkumenter g møter: : Brev fra Fylkesmannen i Hedmark med varsel m tilsyn i Trysil kmmune : Frist fr Trysil kmmune til å sende inn egenvurdering g dkumentasjn : Åpningsmøte g intervju på Innbygda skle : Sluttmøte på Innbygda skle : Endelig sluttrapprt sendt Trysil kmmune Avdekkede lvbrudd Sklens arbeid med pplæring i fag: Innbygda skle har ikke innarbeidet system fr at rektr sikrer fagplanenes tilknytning til kmpetansemålene i LK06, at undervisningspersnalet knytter pplæringens innhld til kmpetansemålene i de ulike fagene, eller at rektr sikrer at pplæringen dekker alle kmpetansemålene på hvedtrinnet g i IOP, jf. pplæringslven 2-3 g 5-5 g frskrift til pplæringslven 1-1, 3-1, 3-2 g 3-4. Tilsynet viser at Innbygda skle ikke har innarbeidet system fr at IOP synliggjør avvik fra sklens årsplaner eller klassens planer, jf. pplæringslven 5-1 g 5-5 3

4 Underveisvurdering fr å øke elevens læringsutbytte Innbygda skle har ikke implementert system fr å gi elevene veiledning i hvilke kmpetansemål fra LK06 eller IOP pplæringen er knyttet til gi elevene veiledning i hva det legges vekt på i faget gi elevene tilbakemelding på hva de mestrer g veiledning i hva de må gjøre fr å øke sin kmpetanse invlvere elevene i vurderingen av eget læringsarbeid jf. pplæringslven 5-5 g frskrift til pplæringslven 3-1, 3-2, 3-11 g Vurdering av behv fr særskilt språkpplæring Innbygda skle har ikke en implementert rutine fr å kartlegge elevenes ferdigheter i nrsk, samt sikre at det blir vurdert m eleven har behv fr mrsmålspplæring g tspråklig fagpplæring, jf. pplæringslven 2-8. Innbygda skle har et system fr å kartlegge nrskferdighetene underveis i pplæringen gjennm bruk av språkmapper g teamgjennmganger av enkeltelever. Fylkesmannens ppfatning er imidlertid at denne praksisen ikke er gjeldende på alle team, jf. pplæringslven 2-8. Status på rapprten g veien videre. Freløpig sluttrapprt ble sendt Trysil kmmune Trysil kmmune g Innbygda skle fikk frist til med kmmentarer til freløpig tilsynsrapprt. I løpet av denne periden arbeidet Innbygda skle fram tiltak sm dekket nen av de påleggene sm km fram i freløpig rapprt. Påleggene i endelig rapprt er krrigert ut fra dette. I det videre arbeidet ved Innbygda skle er det viktig at sklen gis tid til å utarbeide nye lkale læreplaner. Lkale læreplaner i fagene engelsk, matematikk g nrsk skal være utarbeidet i løpet av vårsemesteret Lkale læreplaner i de andre fagene skal revideres etter ppstart av høstsemesteret Rektr skal frsøke å legge til rette fr at sklen starter med de lkale læreplanene i krppsøving g samfunnsfag. Tidsfrist fr tilbakemelding m retting av påleggene er satt til

5 1. Innledning Fylkesmannen åpnet tilsyn med sklens arbeid med elevenes utbytte av pplæringen ved Innbygda skle i Trysil kmmune. Felles nasjnalt tilsyn handler m sklens arbeid med elevenes utbytte av pplæringen g består av tre mråder fr tilsyn: Sklens arbeid med elevenes utbytte av pplæringen (sm denne rapprten mhandler), frvaltningskmpetanse g sklebasert vurdering. Utdanningsdirektratet har utarbeidet veiledningsmateriell 1 knyttet til tilsynet, g Fylkesmannen har gjennmført infrmasjns- g veiledningssamlinger. Det er kmmunen sm har det verrdnede ansvaret fr at kravene i pplæringslven blir verhldt, jf. pplæringslven første ledd. Kmmunen er derfr adressat fr denne tilsynsrapprten. I denne tilsynsrapprten er det fastsatt frist fr retting av lvbrudd sm er avdekket under tilsynet. Fristen er Dersm lvbrudd ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Hedmark vedta pålegg m retting med hjemmel i kmmunelven 60 d. Et eventuelt pålegg m retting vil ha status sm enkeltvedtak g vil kunne påklages, jf. frvaltningslven kapittel VI. 2. Om tilsynet med Trysil kmmune Innbygda skle 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med ffentlige skler Fylkesmannen fører tilsyn med ffentlige skler jf. pplæringslven 14-1 første ledd, jf. kmmunelven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på pplæringsmrådet er lvlighetstilsyn jf. kmmunelven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med ffentlige skler er myndighetsutøvelse g skjer i samsvar med frvaltningsrettens regler fr dette. I de tilfeller Fylkesmannen knkluderer med at et rettslig krav ikke er ppfylt, betegnes dette sm lvbrudd, uavhengig av m det er pplæringslven eller frskrifter fastsatt i medhld av denne, sm er brutt. 2.2 Tema fr tilsynet Temaet fr tilsynet er rettet mt sklens kjernevirksmhet: sklens arbeid med elevenes utbytte av pplæringen. Det verrdnede frmålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et gdt utbytte av pplæringen. Hvedpunkter i tilsynet vil være: sklens arbeid med pplæringen i fag underveisvurdering fr å øke elevenes læringsutbytte underveisvurdering sm grunnlag fr tilpasset pplæring g spesialundervisning vurdering av behv fr særskilt språkpplæring Tilsynet skal bidra til at kmmunen sm skleeier sørger fr at elevene: 1 5

6 får kjennskap til g pplæring i målene sm gjelder fr pplæringen får tilbakemeldinger g invlveres i eget læringsarbeid fr å øke sitt utbytte av pplæringen får vurdert kntinuerlig hvilket utbytte de har av pplæringen blir fulgt pp g får nødvendig tilrettelegging når utbytte av pplæringen ikke er tilfredsstillende Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter eller får lite utbytte av pplæringen. 2.3 Om gjennmføringen av tilsynet Tilsyn med Trysil kmmune ble åpnet gjennm brev av Kmmunen er blitt pålagt å legge frem dkumentasjn fr Fylkesmannen med hjemmel i kmmunelven 60C. Fylkesmannens vurderinger g knklusjner er basert på skriftlig dkumentasjn g pplysninger fra intervju. Når Fylkesmannen i rapprten viser til Tilsendt dkumentasjn under avsnittene Fylkesmannens undersøkelser, mfatter dette egenvurderingsskjema fra sklens ledelse, fra spesialpedaggisk krdinatr, fra krdinatr fr grunnleggende nrsk, fra kntaktlærere ved Innbygda skle samt innsendte dkumenter, jf. versikt ver dkumentgrunnlaget. I tillegg blir det vist til intervju med de samme fagpersnene. 3. Sklens arbeid med pplæringen i fag 3.1 Rettslige krav Nedenfr har vi ppgitt de rettslige kravene fr tilsynet med sklens arbeid med pplæringen i fag. Vi viser gså til hvilke bestemmelser i pplæringslven g frskrift til pplæringslven kravene er knyttet til. Rektr skal sikre at pplæringens innhld er knyttet til kmpetansemål i faget Undervisningspersnalet skal tilrettelegge g gjennmføre pplæringen etter Læreplanverket fr Kunnskapsløftet (LK06), jf. pplæringslven 2-3 g frskrift til pplæringslven 1-1. Det betyr at pplæringen skal ha et innhld sm bygger på kmpetansemålene i læreplanen g bidrar til at disse blir nådd. Rektr må rganisere sklen slik at dette blir ivaretatt, jf. pplæringslven 2-3. Rektr skal sikre at undervisningspersnalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål fr pplæring, hva sm blir vektlagt i vurdering av elevens kmpetanse, g hva sm er grunnlaget fr vurderingen. Underveisvurdering skal brukes sm et redskap i læreprsessen g bidra til å frbedre pplæringen, jf. frskrift til pplæringslven 3-2. Eleven skal kjenne til hva sm er målene fr pplæringen, hva sm vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kmpetanse, g hva sm er grunnlaget fr denne vurderingen, jf. frskrift til pplæringslven 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kmpetansemålene i læreplanene fr fagene. De skal gså kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer en prestasjn. Fra g med 8. trinn skal elevene kjenne til hva sm skal til fr å ppnå de ulike karakterene. Kravet til at dette skal være kjent, innebærer ne mer enn 6

7 at infrmasjnen er tilgjengelig fr elevene. Rektr må rganisere sklen fr å sikre at undervisningspersnalet frmidler dette til elevene. Rektr skal sikre at pplæringen dekker alle kmpetansemålene på hvedtrinnet / i faget g de individuelle pplæringsmålene i IOP. Undervisningspersnalet skal tilrettelegge g gjennmføre pplæringen etter LK06, jf. pplæringslven 2-3 g frskrift til pplæringslven 1-1. Fr de fleste fag i grunnsklen g fr nen fag i videregående skle er kmpetansemålene satt per hvedtrinn eller etter flere års pplæring. I slike tilfeller må rektr sikre at elevene får pplæring i alle kmpetansemålene i faget / på hvedtrinnet gjennm pplæringsløpet. Opplæringslven 5-5 hjemler at en elev sm får spesialundervisning, kan ha unntak fra kmpetansemålene i de rdinære læreplanene. Gjeldende pplæringsmål fr eleven skal da fremgå av en individuell pplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må sklen sikre at elevens pplæring dekker de individuelle målene. Alle elever sm har vedtak m spesialundervisning, skal ha IOP. Sklen skal utarbeide en individuell pplæringsplan (IOP) fr alle elever sm får spesialundervisning, jf. pplæringslven 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder fr. Innhldet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innhldet i pplæringen g synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. IOP-en skal vise mål fr g innhldet i pplæringen g hvrdan pplæringen skal gjennmføres, jf. pplæringslven 5-5. Reglene fr innhld i pplæringen gjelder så langt de passer fr spesialundervisningen. Det kan medføre at målene fr pplæringen avviker fra kmpetansemålene i læreplanene i LK06. Før sklen/kmmunen gjør et enkeltvedtak m spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning m innhldet i pplæringen, blant annet realistiske pplæringsmål fr eleven g hvilken pplæring sm gir eleven et frsvarlig pplæringstilbud. Vedtaket m spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, g eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket m spesialundervisning fastsetter rammene fr pplæringen g dermed innhldet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket m spesialundervisning. IOP-en må ha egne mål fr pplæringen når elevens pplæring avviker fra rdinære læreplaner, g sklen må ha en implementert rutine sm sikrer at IOP-en er samrdnet med den rdinære pplæringens (klassens) planer. Reglene m innhld i pplæringen (kmpetansemålene i læreplanene) gjelder fr spesialundervisning så langt de passer, jf. 5-5 i pplæringslven. Sklen skal legge vekt på utviklingsmulighetene fr eleven g de pplæringsmålene sm er realistiske innenfr det samme ttale undervisningstimetallet sm fr andre elever, jf. pplæringslven 5-1. Den individuelle pplæringsplanen skal vise målene fr pplæringen, jf. pplæringslven 5-5. Dersm vedtaket m spesialundervisning ikke innehlder avvik fra LK06, eller bare angir færre kmpetansemål i et fag enn i den rdinære læreplanen, må dette gså kmme klart frem i IOP-en. Det må gså kmme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge rdinær pplæring (i klassen). Sklen må ha en skriftlig fremgangsmåte sm angir hvrdan spesialundervisningen g den rdinære pplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være innarbeidet av de sm har ansvaret fr å utvikle IOP-en g fr å gjennmføre pplæringen. 7

8 3.2 Fylkesmannens undersøkelser Tilsendt dkumentasjn fra Innbygda skle viser at de har utarbeidet årsplaner i etterspurte fag, g intervju bekrefter at de har utarbeidet årsplaner i alle fag. Det har vært et mål fr sklen at det er faglærerne sm skal lede arbeidet med fagplanene, g at de skal gå inn g verføre g utveksle erfaringer ved avslutning av et skleår eller i frkant av ppstart av nytt skleår. Dette fungerer i nen fag, men arbeidet kan være fagavhengig. Prsessen er ment å være at eksempelvis årets 4.trinn skal drøfte fagplanen med neste års 4.trinn fr å sikre kntinuitet g kvalitetskntrll av alle kmpetansemål. På den måten vil Innbygda skle innarbeide samtlige kmpetansemål. Prsessen er freløpig ikke kmmet så langt at det kan kalles et implementert system. Intervjuene viser gså at arbeidet med å samrdne planene ikke er helt gjennmført. Årsplanene skal bidra til kntrll med at kmpetansemålene er nådd, g det skal være et mål at fagplanene viser sammenheng mellm LK06, lkale læreplaner g undervisningsøkter. Intervju viser at arbeidet er igangsatt, g at systemet har ført til frbedringer. Rektr vil priritere å følge pp arbeidet med kmpetansemål g vurderingskriterier gjennm sklevandring. Til nå har man sett på ppstart g mål fr undervisningsøkten. Senere vil kriterier g underveisvurdering bli priritert. Årsplanene viser i de fleste fagene til kmpetansemålene i LK06, g videre til læringsmål, metdiske pplegg g vurderingsfrmer. Imidlertid viser tilsendt dkumentasjn at ikke alle fagene følger sklens mal, g dkumentasjn g intervju viser at lærebøker kan ha vært styrende fr utfrmingen av enkelte årsplaner mer enn kmpetansemålene i LK06. I løpet av tilsynsperiden har Innbygda skle utarbeidet nye lkale læreplaner, g Fylkesmannen har mttatt eksempel på Trysil kmmunes nye lkale læreplan i engelsk. Rektr har sm mål å gå gjennm sklens planer fr å sikre at kmpetansemålene i LK06 er grunnlaget fr planene sm skal utarbeides. Dette er freløpig ikke system ved sklen. Årsplanene med kmpetansemål blir i liten grad benyttet direkte verfr elevene. De blir presentert fr ukeplaner, g her er kmpetansemålene brutt ned til læringsmål. Tilsendt dkumentasjn viser at ukeplanene er ne ulikt utfrmet, men dette er bevisste valg g tilpasset de ulike klassetrinnene. Arbeidet med at elevene skal kjenne til målene fr undervisningen har vært priritert. Mål blir presentert på elevenes ukeplaner, g de fleste melder tilbake at undervisningsøktene skal ha sm ppstart at læringsmålene blir klargjrt. Dette blir fulgt pp g ettersett gjennm sklevandring fra rektr g inspektør ved sklen. Systemet er implementert ved Innbygda skle. Tilsendt dkumentasjn viser at det er utarbeidet vurderingskriterier knyttet til kmpetansemålene i nen fag. Arbeidet er ikke sluttført. Dette ble bekreftet gjennm intervju. Vurderingskriteriene er ivaretatt i den nye, lkale læreplanen i engelsk. Det ble i egenvurderingsskjema gitt uttrykk fr at det tidligere var satt av liten tid til arbeidet med vurderingskriterier knyttet til kmpetansemål, g i tillegg er det ikke utarbeidet lkale læreplaner i Trysil kmmune. Dette arbeidet skulle være et interkmmunalt prsjekt, men arbeidet stppet ne pp. Nå er arbeidet med lkale læreplaner satt i gang innad i Trysil kmmune, g de ulike sklene skal utarbeide planer fr ulike fag. 8

9 Sklen utarbeider IOP hvert år fr alle elever sm har vedtak m spesialunderundervisning. Dette er bekreftet gjennm intervju g tilsendt dkumentasjn. Den individuelle pplæringsplanen er knkretisert g skrevet ut fra sakkyndig vurdering. Intervju viser at IOP sm regel blir skrevet av alle lærerne på teamet (team tilsvarer trinn). Det km fram at lærerne på et team har nært samarbeid m elever med enkeltvedtak g IOP, g at de har gd versikt ver hvilket undervisningstilbud eleven får. I tillegg er det et satsningsmråde på sklen at lærere g team skal bli bedre på å dele erfaringer på mråder sm f. eks. fagplanarbeid g spesialundervisning. Deler av satsningsmrådet er systematisert gjennm egne møter med årsplanmøter. Innhldet i IOP viser til mål fr pplæringsprgram, knkrete delmål, tiltak, innhld, fag, metder samt hjelpemidler g rganisering. Tilsendt dkumentasjn viser at målene i IOP er brutt ned til læringsmål g viser grunnlaget fr elevens pplæring. Intervju viser at m IOP avviker fra klassens plan, skal det stå at en elev følger et annet pplegg, sm fr eksempel planen fra et annet klassetrinn. På læringsplanene/ukeplanene vil tema være det samme fr elev med spesialundervisning sm fr de andre, men med andre eller færre læringsmål. Tilsendt ukeplan fr elev med IOP viser at dette systemet er fulgt. I etterkant av et skleår blir pplegget vurdert, men intervju viser at det ikke freligger nen knkrete rutiner fr å sikre at målene i IOP er nådd. Tilsendt IOP viser imidlertid i liten grad til kmpetansemålene i årsplaner eller LK06, g IOP beskriver ikke eventuelt avvik fra rdinære læreplaner eller m planen er samrdnet med klassens plan (rdinær undervisning). I løpet av tilsynsperiden har Trysil kmmune innført ny mal fr IOP ut fra Utdanningsdirektratets mal, g denne viser eventuelle avvik fra LK06 eller de rdinære læreplanene. 3.3 Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens vurderinger vil følge de rettslige kravene sm er nevnt under pkt. 3.1: - Rektr skal sikre at pplæringens innhld er knyttet til kmpetansemål i faget Kmpetansemål er skrevet i planene til de fleste fagene, men det er ikke et gjennmgående system at kmpetansemål i LK06 er utgangspunkt fr læringsmål i alle fag. Rektr har sm mål å sikre at fagplanene skal være knyttet til kmpetansemålene i LK06, men det er Fylkesmannens vurdering at dette freløpig ikke er innarbeidet sm system ved Innbygda skle. - Rektr skal sikre at undervisningspersnalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål fr pplæring, hva sm blir vektlagt i vurdering av elevens kmpetanse, g hva sm er grunnlaget fr vurderingen. Innbygda skle har priritert arbeidet med at elevene skal kjenne til mål fr pplæringen. Tilsendt dkumentasjn g intervju viser at læringsmål er innarbeidet på læringsplanene g blir gjennmgått ved ppstart av timene. Læringsmålene blir gså i hvedsak ppsummert g vurdert i etterkant av en pplæringsøkt. Rektr etterser arbeidet med elevenes læringsmål gjennm systematisk sklevandring. Det er Fylkesmannens vurdering at system fr å ivareta elevens rett til å kjenne til mål fr pplæringen er implementert ved Innbygda skle. Intervju viser at faglærerne ved Innbygda skle frtløpende veileder elevene når det gjelder hva sm blir vektlagt i undervisningen, g det er gså innført system 9

10 med ukeprøver på de fleste trinnene. Intervju viser imidlertid at arbeidet med grunnlaget fr vurderingen g vurdering av elevens kmpetanse, kan variere fra klasse til klasse. Det er utarbeidet vurderingskriterier i nen fagplaner. Arbeidet med lkale læreplaner er i gang, men arbeidet er ennå ikke sluttført. Sklen vil priritere arbeidet med lkale læreplaner med versikt ver kmpetansemål g vurderingskriterier fremver. Det er Fylkesmannens vurdering at Innbygda skle så langt ikke har implementert system fr å ivareta elevens rett til å kjenne til hva sm blir vektlagt i vurderingen av elevens kmpetanse, g hva sm er grunnlaget fr vurderingen. - Rektr skal sikre at pplæringen dekker alle kmpetansemålene på hvedtrinnet / i faget g de individuelle pplæringsmålene i IOP. Arbeidet er startet. Sklen er i ferd med å innarbeide systematisk verlevering av fagplaner, g de vil gså følge pp arbeidet med kmpetansemål g vurderingskriterier gjennm arbeidet med lkale læreplaner. Tilsendt dkumentasjn viser at IOP viser til pplæringsmålene eleven skal følge, men frbindelsen mellm læringsmål g kmpetansemål er ikke synliggjrt. Det er Fylkesmannens vurdering at Innbygda skle ikke har innarbeidet system fr å sikre at pplæringen dekker alle kmpetansemål på hvedtrinn eller fag. - Alle elever sm har vedtak m spesialundervisning, skal ha IOP. Det er Fylkesmannens vurdering, gjennm tilsendt dkumentasjn g intervju, at Innbygda skle har system fr IOP ved vedtak m spesialundervisning. - Innhldet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innhldet i pplæringen g synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. IOP er skrevet ut fra sakkyndig vurdering, g den blir utarbeidet gjennm nært samarbeid av alle lærerne på teamet. IOP viser til læringsmål g grunnlaget fr elevens pplæring, g ny utarbeidet mal fr IOP viser til eventuelle avvik fra LK06. Det er Fylkesmannens vurdering at Innbygda skle utarbeider IOP i samsvar med enkeltvedtaket, g at ny mal gså tydeliggjør eventuelle avvik fra LK06. - IOP-en må ha egne mål fr pplæringen når elevens pplæring avviker fra rdinære læreplaner, g sklen må ha en implementert rutine sm sikrer at IOPen er samrdnet med den rdinære pplæringens (klassens) planer. Tilsendt dkumentasjn viste ved ppstart av tilsynet at IOP i liten grad synliggjør eventuelle avvik fra rdinære læreplaner, eller m planen er samrdnet med klassens plan. I løpet av tilsynsperiden har Trysil kmmune utarbeidet ny mal på IOP sm dekker dette kravet. Tilsendt ukeplan fr elev med enkeltvedtak g IOP viser at eleven følger samme tema sm klassen, men med færre læringsmål. I etterkant av et skleår blir undervisningspplegget fr spesialundervisning vurdert, men intervju viser at det ikke freligger knkrete rutiner fr å sikre at målene er nådd eller dkumentere eventuelle avvik fra kmpetansemål eller rdinære planer. Det er Fylkesmannens vurdering at Innbygda skle ikke har implementert rutine fr at IOP synliggjør eventuelle avvik fra kmpetansemål i LK06, sklens årsplaner eller klassens plan. 10

11 3.4 Fylkesmannens knklusjn Innbygda skle har innarbeidet system hvr rektr sikrer at undervisningspersnalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål fr pplæringen, men Innbygda skle har ikke innarbeidet system fr at rektr sikrer fagplanenes tilknytning til kmpetansemålene i LK06, at undervisningspersnalet knytter pplæringens innhld til kmpetansemålene i de ulike fagene, eller at rektr sikrer at pplæringen dekker alle kmpetansemålene på hvedtrinnet g i IOP, jf. pplæringslven 2-3 g 5-5 g frskrift til pplæringslven 1-1, 3-1, 3-2 g 3-4. Innbygda skle har system fr at alle elever sm har vedtak m spesialundervisning, skal ha IOP, g at IOP skal samsvare med enkeltvedtaket, jf. pplæringslven 5-5. Tilsynet viser at Innbygda skle har utarbeidet ny mal fr IOP sm viser eventuelle avvik fra LK06 eller fra de rdinære læreplanene, men sklen har ikke innarbeidet system fr å sikre at IOP en er samrdnet med den rdinære pplæringen, jf. pplæringslven 5-1 g Underveisvurdering fr å øke elevens læringsutbytte 4.1 Rettslige krav Nedenfr har vi ppgitt de rettslige kravene fr tilsynet med sklens arbeid med underveisvurdering fr å øke elevens læringsutbytte av pplæringen. Vi viser gså til hvilke bestemmelser i pplæringslven g/eller i frskrift til pplæringslven kravene er knyttet til. Elevene skal få veiledning i hvilke kmpetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en sm pplæringen er knyttet til. Elevene skal gjøres kjent med målene fr pplæringen, jf. frskrift til pplæringslven 3-1. Dette gjelder fr alle årstrinn g gjelder gså fr elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å frstå hva de skal lære, g hva sm er frmålet med pplæringen. Lærerne gjennmfører pplæringen g må kmmunisere dette til elevene. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva sm vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kmpetanse, jf. frskrift til pplæringslven 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva sm kjennetegner ulik grad av kmpetanse, g hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjn. Kravet til at det skal være kjent fr eleven, innebærer at det ikke hlder at infrmasjnen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kmmunisere grunnlaget fr vurderingen til elevene. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, g veiledning i hva de må gjøre fr å øke sin kmpetanse. Vurderingen underveis i pplæringen skal gi gd tilbakemelding g rettledning til eleven g være et redskap i læreprsessen, jf. frskrift til pplæringslven 3-2. Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kmpetanse i fag, jf. frskriften Underveisvurderingen skal gis løpende g systematisk, den kan både være skriftlig g muntlig, skal innehlde begrunnet infrmasjn m kmpetansen til eleven g skal gis med sikte på faglig utvikling. Elevene skal invlveres i vurderingen av eget læringsarbeid. 11

12 Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kmpetanse g egen faglig utvikling, jf. frskrift til pplæringslven Lærerne må sørge fr at elevene invlveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. Sklen må ha en implementert rutine fr halvårsvurdering g årsrapprtering ved spesialundervisning hvr det gis infrmasjn m elevenes kmpetanse i fagene g veiledning m hvrdan elevene kan øke kmpetansen sin. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen g skal uttrykke elevens kmpetanse knyttet til kmpetansemålene i læreplanverket, jf. frskrift til pplæringslven Halvårsvurdering skal gså gi veiledning i hvrdan eleven kan øke kmpetansen sin i faget. Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennm hele grunnpplæringen g gjelder alle elever uavhengig av vedtak g type pplæring. Det er ikke satt krav til hvilken frm vurderingen skal ha. Vurderingen kan derfr både være skriftlig g muntlig. Fra g med 8. årstrinn g i videregående pplæring skal elevene få vurderingen uten karakter midt i pplæringsperiden g på slutten av pplæringsåret dersm faget ikke blir avsluttet. Fra 8. årstrinn g i videregående skle skal elevene i tillegg ha halvårsvurdering med karakter midt i pplæringsperiden, g på slutten av året dersm faget ikke blir avsluttet. Fr elever med spesialundervisning skal sklen, i tillegg til halvårsvurdering med g uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapprt. Rapprten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i frhld til målene i IOP, jf. pplæringslven 5-5. Sklen må ha en skriftlig g innarbeidet fremgangsmåte fr at halvårsvurderinger g årsrapprter gis på riktige tidspunkt g har et innhld i samsvar med frskriften. 4.2 Fylkesmannens undersøkelser Oppstart av undervisningsøktene med mål fr pplæringen har vært satsingsmråde, g rektr g inspektør etterser dette gjennm sklevandring. Skriftlig innsendt dkumentasjn viser at det er faglærers ansvar at elevene får en pplæring sm er i tråd med læreplanens mål at elevene får vite målene fr undervisningen å vurdere elevenes målppnåelse I «Minimumsstandard fr ei læringsøkt» ved Innbygda skle står det at [ ] lærerne skal tydeliggjøre fr elevene, skriftlig hvis mulig, hva sm er læringsmålet fr læringsøkta. Alle læringsøkter skal ha et læringsmål. Lærerne skal gså ved slutten av læringsøkta ppsummere g sjekke m målet er nådd. Tilsendt dkumentasjn g intervju viser at lærerne veileder elevene m mål fr pplæringen, g at dette systemet i str grad er gjennmført ved Innbygda skle. Målene fr undervisningsøktene tar utgangspunkt i læringsmålene på ukeplanene. Gjennmgang av læringsmål g kmpetansemål blir gjrt når elevene får ny ukeplan, g dette er et gjennmgående system fr alle trinn. Imidlertid har vi, gjennm innsendt dkumentasjn g intervju, funnet at arbeidet med å se sammenheng mellm læringsmål på sklens planer g kmpetansemålene i LK06 kan være ulikt 12

13 gjennmarbeidet fr de ulike fagene. Intervju viser ne ulik tilbakemelding, g intervju viser gså at stillingsinstruksene fr faglærere g kntaktlærere ikke er frankret i kllegiet. Innbygda skle er i prsess i arbeidet med lkale læreplaner, g de nye planene skal sikre frankring av kmpetansemålene i LK06. Tilbakemeldinger på hva elevene mestrer i fagene blir gjennmført i pplæringssituasjn, g i str grad gjennmført gjennm ukeprøver på de fleste trinn. Elevene kan i frkant vurdere seg selv g sette seg mål i frhld til antall peng, g tilbakemeldinger på prøvene blir gitt samme dag. Resultatene kan påvirke neste ukes planer. Intervju viser at veiledning g vurdering skjer frtløpende i undervisningsøktene. Her gir lærerne tilbakemeldinger muntlig g gjennm prøver. Det blir gitt tilbakemeldinger på hva elevene trenger å arbeide videre med. Tilsendt dkumentasjn g intervjuer viser at det ikke er gjennmført system med vurderingskriterier i alle fag. De fleste teamene pererer med ukeprøver, g med tilbakemelding m antall prsent riktig på ukeprøvene. I tillegg har vi mttatt eksempel på vurderingsskjema i matematikk utarbeidet fra Abakus 4B, men ingen dkumentasjn sm viser system fr vurderingskriterier eller kjennetegn på ulik grad av målppnåelse. Intervju viser at sklen er i prsess når det gjelder den løpende g systematiske underveisvurderingen. Tidligere har man hatt fkus på ppstart g læringsmål. Det neste blir vurdering. Sklen har vært med i satsingen Læringslyst, g man har drøftet vurderingsarbeid i frbindelse med dette. Imidlertid kmmer det fram gjennm intervju at man må arbeide mer g systematisk med underveisvurdering g fremvermeldinger. Dette gjelder gså fr arbeidet med å invlvere elevene i vurderingen av eget læringsarbeid. Her kan man finne frskjeller fra trinn til trinn, g det er ikke blitt innarbeidet en rutine eller standard sm er felles fr sklen. Innbygda skle har gjennmført system med underveisvurdering gjennm elevsamtaler hvert halvår på alle trinn. Her arbeider elever, freldre g lærere etter utarbeidet skjema sm viser at elevene blir vurdert i læringsmål g i ssial g persnlig utvikling. I tillegg blir aktuelle tilleggsspørsmål satt inn i skjemaet, tilpasset ulike trinn. Utviklingssamtalen blir summert pp, g fresatte, elev g kntaktlærer skriver under på ppsummeringen, g at underveisvurdering er gjennmført. Tilsendt dkumentasjn g intervju viser at Innbygda skle har system fr å utarbeide årlige rapprter fr elever med spesialundervisning. Spesialpedaggisk krdinatr har ansvaret fr dette arbeidet. Det er utarbeidet maler fr årsrapprtene, g med frist fr når årsrapprtene skal være sluttført. Årsrapprtene blir sendt freldre/fresatte. 4.3 Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens vurderinger vil følge de rettslige kravene sm er nevnt under pkt. 4.1: - Elevene skal få veiledning i hvilke kmpetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en sm pplæringen er knyttet til. System fr at læringsmål blir presentert fr elevene ved ppstart av en læringsøkt er gjennmført ved Innbygda skle. I stillingsinstruksen fr faglærerne står det nedfelt at de har ansvar fr at elevene får pplæring sm er i tråd med læreplanens mål, g at de får vite målene fr undervisningene. Intervju viser ne ulik tilbakemelding når det gjelder veiledning av elevene på dette feltet. 13

14 Gjennmgang av læringsmål g kmpetansemål blir gjrt når elevene får ny ukeplan, g dette er et gjennmgående system. Imidlertid viser tilsendt dkumentasjn, g intervju, at arbeidet med sammenheng mellm læringsmål g kmpetansemål i LK06 kan være ulikt gjennmarbeidet i de ulike fagene g på ulike trinn. Intervju viser gså at stillingsinstruksene freløpig ikke er frankret i kllegiet. Det er Fylkesmannens vurdering at Innbygda skle ikke har implementert system fr å gi elevene veiledning i hvilke kmpetansemål fra LK06 eller mål i IOP pplæringen er knyttet til. - Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, g veiledning i hva de må gjøre fr å øke sin kmpetanse. Elevene skal invlveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Intervju viser at Innbygda skle er i prsess når det gjelder løpende g systematisk underveisvurdering. Imidlertid viser tilsendt dkumentasjn g intervju at man må arbeide mer g systematisk med dette, g det gjelder gså arbeidet med å invlvere elevene i vurderingen av eget læringsarbeid. Intervju viser at det kan være frskjeller fra trinn til trinn, g det er ikke blitt innarbeidet en rutine eller standard sm er felles fr sklen, med unntak av utviklingssamtaler hvert halvår på alle trinn. Fr en del av fagene er det ikke utarbeidet vurderingskriterier. Det er Fylkesmannens vurdering at Innbygda skle ikke har system fr å sikre at elevenes rettigheter i de tre vennevnte rettslige kravene. - Sklen må ha en implementert rutine fr halvårsvurdering g årsrapprtering ved spesialundervisning hvr det gis infrmasjn m elevenes kmpetanse i fagene g veiledning m hvrdan elevene kan øke kmpetansen sin. Det er Fylkesmannens vurdering, gjennm tilsendt dkumentasjn g intervju, at Innbygda skle har system fr å utarbeide årlige rapprter fr elever med spesialundervisning med de kravene sm blir stilt i frhld til infrmasjn m kmpetanse g veiledning i frhld til hvrdan elevene kan øke sin kmpetanse. 4.4 Fylkesmannens knklusjn Innbygda skle har utarbeidet system fr å utarbeide årlige rapprter fr elever med spesialundervisning hvr det blir gitt infrmasjn m elevens kmpetanse i faget g veiledning m hvrdan eleven kan øke sin kmpetanse, jf. pplæringslven 5-5 g frskrift til pplæringslven Innbygda skle har ikke implementert system fr å gi elevene veiledning i hvilke kmpetansemål fra LK06 eller IOP pplæringen er knyttet til gi elevene veiledning i hva det legges vekt på i faget gi elevene tilbakemelding på hva de mestrer g veiledning i hva de må gjøre fr å øke sin kmpetanse Invlvere elevene i vurderingen av eget læringsarbeid, jf. frskrift til pplæringslven 3-1 fjerde ledd, 3-2, 3-11 g

15 5. Underveisvurdering sm grunnlag fr tilpasset pplæring g spesialundervisning 5.1 Rettslige krav Nedenfr har vi ppgitt de rettslige kravene fr tilsynet med sklens arbeid med underveisvurdering sm grunnlag fr tilpasset pplæring g spesialundervisning. Vi viser gså til hvilke bestemmelser i pplæringslven g i frskrift til pplæringslven kravene er knyttet til. Sklen må ha implementert rutine sm sikrer at lærerne systematisk g løpende vurderer m alle elever har tilfredsstillende utbytte av pplæringen. Læreren skal, sm en del av underveisvurderingen, vurdere m den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av pplæringen, jf. frskrift til pplæringslven Sklen må ha en innarbeidet g skriftlig fremgangsmåte fr å vurdere systematisk g løpende m elevene har tilfredsstillende utbytte av pplæringen. Sklen må ha implementert rutine sm sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis g læringsmiljø blir vurdert fr elever sm ikke har tilfredsstillende utbytte av pplæringen, g basert på vurderingen må sklen eventuelt gjennmføre tiltak innenfr tilpasset pplæring. Alle elever har krav på tilpasset pplæring, jf. pplæringslven 1-3. Dersm en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av pplæringen, skal sklen først vurdere g eventuelt prøve ut tiltak innenfr det rdinære pplæringstilbudet, jf. pplæringslven 5-4. Sklen må se på m tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis g arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av pplæringen. Fremgangsmåten fr dette må være skriftliggjrt g innarbeidet. Dette skal sklen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT fr en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning. Sklen må ha implementert rutine fr å vurdere m elevene har behv fr spesialundervisning g sikre at lærerne melder behv fr spesialundervisning til rektr. I nen tilfeller vil sklens vurdering g eventuelle utprøving av tiltak etter pplæringslven 5-4 knkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av pplæringen innenfr det rdinære pplæringstilbudet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. pplæringslven 5-1. Det er viktig at prsessen fr å kunne gi spesialundervisning blir startet så snart sm mulig etter at behvet fr dette er avdekket. Undervisningspersnalet har derfr både plikt til å vurdere m en elev trenger spesialundervisning g å melde fra til rektr når det er behv fr det, jf. pplæringslven 5-4. Sklen må ha en skriftlig g innarbeidet fremgangsmåte fr å vurdere g melde behv fr spesialundervisning. 5.2 Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger bygger på følgende undersøkelser: - mttatt årsplan fr kartleggingsprøver g en pplisting av hvrdan disse kartleggingsprøvene frvaltes i systemet Vkal - egenevalueringsskjemaene lister pp hvrdan sklen arbeider med temaet - intervju gjrt i frbindelse med tilsynet 15

16 På intervjuene ble det blant annet gjrt rede fr systemene fr teammøtene. Der ble det gså redegjrt fr samhandling mellm team g spesialpedaggisk krdinatr. 5.3 Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens vurdering av de tre punktene i dette kapitlet bygger på de rettslige kravene nevnt i punkt 5.1: - Sklen må ha implementert rutine sm sikrer at lærerne systematisk g løpende vurderer m alle elever har tilfredsstillende utbytte av pplæringen. I dette ligger det at alle elever, uansett faglig nivå, frtløpende vurderes pp mt et tilfredsstillende utbytte av pplæringen. Fylkesmannen ser at Innbygda skle bygger mye vurderingsarbeid rundt ukeprøver. Hvrvidt det er hensiktsmessig eller ikke, er ikke vurdert i denne rapprten. - Sklen må ha implementert rutine sm sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis g læringsmiljø blir vurdert fr elever sm ikke har tilfredsstillende utbytte av pplæringen, g basert på vurderingen må sklen eventuelt gjennmføre tiltak innenfr tilpasset pplæring. I dette ligger det at sklen plikter å gjennmføre tiltak fr de elevene sm kartleggingsprøver eller lignende avdekker ikke har et tilfredsstillende utbytte av vurderingen, før det tas stilling til en eventuell tilmelding til PPT. Fylkesmannen ser at teammøter fretar disse vurderingene frtløpende, g at Innbygda skle har utarbeidet mange rutiner. Det kan være en frdel at gså dette mrådet knkretiseres i frm av rutinebeskrivelser både til teamarbeid g spes.ped. - krdinatr. Fylkesmannen vurderer, trss at det ikke finnes skriftlig system, at Innbygda skle har en implementert rutine sm mhandler dette. - Sklen må ha implementert rutine fr å vurdere m elevene har behv fr spesialundervisning g sikre at lærerne melder behv fr spesialundervisning til rektr. I dette ligger det at dersm arbeidet på de t vennevnte strekpunktene ikke er tilstrekkelig til å gi elever et tilfredsstillende utbytte av pplæringen, må det til en vurdering i frhld til spesialundervisning. Innbygda skle har utarbeidet rutiner hvr faglærer har ansvaret fr å vurdere den enkelte elevs målppnåelse. Innbygda skle har gså mtalt dette i stillingsbeskrivelsen til spes.ped. -krdinatr. Fylkesmannen finner ingen rutiner fr hvrdan et team arbeider fra et avvik avdekkes til det sendes en henvisning til PPT. Lvverket krever at rutinene er implementert, g ikke hvrvidt de er skriftliggjrt eller ikke. Fylkesmannens vurdering er derfr at Innbygda skle har en rutine sm gjør at elever sm kan ha rett til spesialundervisning, kartlegges, evalueres g henvises til PPT. Fylkesmannens anbefaler at Innbygda skle skriftliggjør denne arbeidsprsessen. 16

17 5.4 Fylkesmannens knklusjn Innbygda skle har en implementert rutine sm tilfredsstiller lvens krav til å sikre at den enkelte elevs utbytte av pplæringen blir systematisk vurdert g fulgt pp, jamfør pplæringslven 1-3, 5-1, 5-4 g 5-5 g frskrift til pplæringslven Vurdering av behv fr særskilt språkpplæring 6.1 Rettslige krav Nedenfr har vi ppgitt de rettslige kravene fr tilsynet med sklens arbeid med å vurdere behv fr særskilt språkpplæring. Vi viser gså til hvilke bestemmelser i pplæringslven g i frskrift til pplæringslven kravene er knyttet til. Sklen må ha implementert rutine fr å kartlegge elevenes ferdigheter i nrsk. Fr elever med behv fr særskilt nrskpplæring må implementert rutine sikre at det blir vurdert m eleven gså har behv fr mrsmålspplæring g tspråklig fagpplæring. Elever i grunnpplæringen med annet mrsmål enn nrsk g samisk, har rett til særskilt nrskpplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i nrsk til å følge den rdinære pplæringen på sklen, jf. pplæringslven 2-8. Om nødvendig har elevene gså rett til mrsmålspplæring, tspråklig fagpplæring eller begge deler. Kmmunen har ansvaret fr at kartleggingen av elevens nrskferdigheter blir gjrt før vedtaket m særskilt språkpplæring. I de fleste tilfeller er det sklen sm gjennmfører kartleggingen. Sklen må gså vurdere m eleven eventuelt har behv fr mrsmålspplæring, tspråklig fagpplæring eller begge deler. Sklen må ha en innarbeidet g skriftlig fremgangsmåte sm sikrer dette. Elever med vedtak m særskilt språkpplæring skal få kartlagt sine nrskferdigheter underveis i pplæringen. Sklen skal gså kartlegge eleven underveis i pplæringen når eleven får særskilt språkpplæring, jf. pplæringslven 2-8. Dette fr å vurdere m eleven har tilstrekkelige ferdigheter i nrsk til å følge den vanlige pplæringen på sklen. Sklen må freta en individuell vurdering av tidspunktet fr dette. 6.2 Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannen har belyst temaet gjennm intervjuer, tilsendt dkumentasjn g egenvurderinger. Av dkumentasjn relevant fr temaet, har Fylkesmannen mttatt en stillingsinstruks fr grunnleggende nrsk-krdinatr ved Innbygda skle. Av annen tilsendt dkumentasjn finner vi gså en rutine sm går på at flerspråklige elever skal kartlegges når de begynner på sklen. I tillegg kartlegges elevene t ganger per år, g de bruker Utdanningsdirektratets kartleggingsmateriell Språkkmpetanse i grunnleggende nrsk, sm igjen føres inn i Vkal med frister i nvember g juni. Fylkesmannen har i løpet av tilsynsperiden mttatt eksempel på rutine fr kartlegging av elevens ferdigheter i nrsk. I intervjuene fremkmmer det at Innbygda skle er i startfasen av å arbeide målrettet innen temaet. 17

18 6.3 Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens vurderinger vil følge de rettslige kravene sm er nevnt under pkt. 6.1: - Sklen må ha implementert rutine fr å kartlegge elevenes ferdigheter i nrsk. Fr elever med behv fr særskilt nrskpplæring må implementert rutine sikre at det blir vurdert m eleven gså har behv fr mrsmålspplæring g tspråklig fagpplæring. Fylkesmannen ser, gjennm intervjuer, at det er ulik praksis fra trinn til trinn hva eierskapet til rutinene angår. Det er Fylkesmannens vurdering at rutinene ikke er gdt nk implementert. Gjennm tilsendt dkumentasjn g uttalt praksis ser Fylkesmannen at det fregår mye arbeid rundt temaet. Fylkesmannen ser gså at temaet, knkretisert gjennm kartleggingsmateriellet, har en sentral rlle på teammøter. I stillingsbeskrivelsen til Grunnleggende nrsk-krdinatr står det pplistet at det skal utarbeides rutiner fr så vel kntinuerlig kartlegging sm vedtaksppfølging. Fylkesmannen vurderer dette til å være et arbeid sm peker i retning av et system sm innfrir lvkravet. - Elever med vedtak m særskilt språkpplæring skal få kartlagt sine nrskferdigheter underveis i pplæringen. Fylkesmannens vurdering er at rutinen er implementert på enkelte team, g at det fregår et arbeid rundt disse elevene på teammøter. Både rektr, inspektør g krdinatr fr grunnleggende nrsk beskriver gde prsesser sm er i gang. Blant annet er det igangsatt tiltak i frm av tilsetting av krdinatr sm har i ppgave å utarbeide en mer systematisk tilnærming til den kntinuerlige kartleggingen sm skal fregå i klassene ved Innbygda skle. Vår vurdering er at rutinene ikke er tilstrekkelig implementert ennå. 6.4 Fylkesmannens knklusjn Innbygda skle har ikke en implementert rutine fr å kartlegge elevenes ferdigheter i nrsk, samt sikre at det blir vurdert m eleven har behv fr mrsmålspplæring g tspråklig fagpplæring, jf. pplæringslven 2-8. Innbygda skle har et system fr å kartlegge nrskferdighetene underveis i pplæringen gjennm den teamvise bruken av språkmapper med team-gjennmganger av enkeltelever. Fylkesmannens ppfatning er imidlertid at denne praksisen ikke er gjeldende på alle team, jf. pplæringslven 2-8. Fylkesmannen ser at Innbygda skle er i prsess på temaet. 7. Frist fr retting av lvbrudd Fylkesmannen har i kapitlene 3, 4 g 6 knstatert lvbrudd. I denne rapprten gis Trysil kmmune frist til å rette lvbrudd, jf. kmmunelven 60 d. Frist fr retting er Kmmunen må innen denne daten sende Fylkesmannen en erklæring m at det ulvlige frhldet er rettet g en redegjørelse fr hvrdan lvbruddet er rettet. 18

19 Dersm lvbrudd ikke rettes innen den fastsatte fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg m retting. Et eventuelt pålegg m retting vil ha status sm vedtak g vil kunne påklages, jf. frvaltningslven kapittel VI. Følgende pålegg er aktuelle å vedta etter utløp av rettefristen i denne rapprten: Sklens arbeid med pplæring i fag 1. Trysil kmmune må sørge fr at det lkale arbeidet med læreplaner ved Innbygda skle ppfyller kravene til pplæringslven 2-3, jf. frskrift til pplæringslven 1-1, 3-1 g 3-2. Trysil kmmune må i denne frbindelse se til at: a. Rektr sikrer at undervisningspersnalet knytter pplæringens innhld til kmpetansemålene i LK06 i det enkelte faget. b. Rektr sikrer at undervisningspersnalet ivaretar elevens rett til å kjenne til hva sm blir vektlagt i vurderingen av kmpetanse, g hva sm er grunnlaget fr vurderingen. c. Rektr sikrer at pplæringen samlet dekker alle kmpetansemålene på hvedtrinnet / i faget g individuelle pplæringsmål i IOP. 2. Trysil kmmune må sørge fr at arbeidet med individuelle pplæringsplaner ved Innbygda skle er i samsvar med pplæringslven 5-1 g 5-5. Trysil kmmune må i denne frbindelse se til at: a. Sklen har en implementert rutine fr å sikre at IOP-en er samrdnet med den rdinære pplæringen. Underveisvurdering fr å øke elevens læringsutbytte 3. Trysil kmmune må sørge fr at den individuelle underveisvurderingen ved Innbygda skle bidrar til at elevene får realisert sine muligheter til å nå målene fr pplæringen, jf. pplæringslven 5-5 g frskrift til pplæringslven 3-1, 3-2, 3-11, 3-12 g Trysil kmmune må i denne frbindelse se til at: a. Lærerne veileder elevene m hvilke kmpetansemål fra LK06 / mål i IOP sm pplæringen er knyttet til. b. Lærerne veileder elevene i hva det legges vekt på i vurderingen i det enkelte faget. c. Lærerne gir elevene tilbakemeldinger på hva de mestrer i fagene. d. Lærerne veileder elevene m hva de må gjøre fr å øke sin kmpetanse i det enkelte faget. e. Lærerne sørger fr å invlvere elevene i vurderingen av eget læringsarbeid. 19

20 Vurdering av behv fr særskilt språkpplæring 4. Trysil kmmune må sørge fr at Innbygda skle sikrer at elever sm ikke har nrsk eller samisk sm mrsmål, får vurdert sitt behv fr særskilt språkpplæring, jf. pplæringslven 2-8. Trysil kmmune må i denne frbindelse se til at: a. Sklen har en implementert rutine fr å kartlegge elevenes ferdigheter i nrsk. b. Sklen har en implementert rutine sm sikrer at det blir vurdert m eleven gså har behv fr mrsmålspplæring g tspråklig fagpplæring når eleven har behv fr særskilt nrskpplæring. 8. Kmmunens frist til å rette Sm nevnt i kapittel 7 venfr er kmmunen gitt frist fr å rette de ulvlige frhldene sm er knstatert i denne rapprten. Frist fr tilbakemelding er Kmmunen har rett til innsyn i sakens dkumenter, jf. frvaltningslven 18. Hamar, Tr Reinem Atle Teksum Wenche Stubberud tilsynsleder revisr revisr 20

21 Vedlegg: Dkumentasjnsgrunnlaget Følgende dkumenter inngår i dkumentasjnsgrunnlaget fr tilsynet: Årskalender Årsplan i matematikk 7. trinn Årsplan i samfunnsfag 7. trinn Årsplan i krppsøving 4. trinn Årsplan i nrsk 4. trinn Ukeprøve 7. trinn Ukeplan trinn Ukeplan trinn (én elev) Ukeprøve 4. trinn Mal fr utviklingssamtale Ukeplan trinn Beskrivelse skleassistenter Beskrivelse tlærer Beskrivelse kntaktlærer Beskrivelse faglærer Minimumsstandard Handlingsplan 2014/2015 Grunnleggende nrskressurs Enkeltvedtak grunnleggende nrsk Sakkyndig vurdering Enkeltvedtak spesialundervisning IOP Årsrapprt IOP Innsendte tilleggsdkumenter: Kriterier fr målppnåelse i fagene nrsk g krppsøving 4. trinn, matematikk g samfunnsfag 7. trinn Skjema fr elevens egenvurdering Utfylt skjema fr utviklingssamtaler Stillingsbeskrivelse fr grunnleggende nrsk-krdinatr Stillingsbeskrivelse fr spes.ped-krdinatr Lkal læreplan i engelsk Individuell pplæringsplan mal Krav m at sklen undersøker behv fr spesialundervisning mal Samtykke til at sklen undersøker behv fr spesialundervisning mal Frhåndsvarsel m vedtak m spesialundervisning mal Enkeltvedtak spesialundervisning mal Avslag på spesialundervisning mal Kartlegging av behv fr særskilt språkpplæring Enkeltvedtak særskilt språkpplæring - mal 21

22 Det ble gjennmført stedlig tilsyn Det ble avhldt intervjuer med: J Stuan, kmmunalsjef Fra Innbygda skle: Trude Marie Engh, inspektør Innbygda skle Liv Vingelsgaard, lærer/krdinatr grunnleggende Stine Løvåsen, kntaktlærer 4. trinn Tve Eggen Jta, kntaktlærer 4. trinn Ingun Aase, kntaktlærer 7. trinn Tve Lans Pedersen, kntaktlærer 7. trinn Staffan Bergqvist, rektr 22