Del 1 Tips til trening og implementering



Like dokumenter
Innføring i MI 21.okt 2014

På leting i hverdagen 5 øvelser Anbefales brukt som forarbeid og i fase 1. DET KUNNE VÆRT ANNERLEDES!

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Profesjonelle standarder for barnehagelærere

ENHETSKURS KORUS-NORD

Bekymringssamtale om skoleskulk mellom skolepersonell og foresatte

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Emneplan for: Motiverende samtale

Hva er jentesnakk metoden? Noen viktige momenter for å kunne lykkes med jentesnakk grupper. Ved Rønnaug Sørensen

Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Om motiverende samtale, et verktøy for intervensjon

Den motiverende samtalen

Tren deg til: Jobbintervju

«UTVIKLENDE LEDELSE»

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

KVALITATIVE TILBAKEMELDINGER FRA INSPIRASJONSDAG FALSTAD 2013

Prolog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

De Utrolige Årene VIDEOSJEKKLISTE FOR DUÅ-VEILEDER Juni 2017

Velkommen til MINT Nordisk

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter...

Individuell vekst i et sosialt fellesskap

OPPGAVEHEFTE EN GOD START PÅ SAMLIVET

De Utrolige Årene Videosjekkliste for DUÅ-veiledere innen Dinosaurskolen 5/2011

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Forord av Anne Davies

Velkommen. til veiledersamling Veiledersamling Tidlig inn

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29.

Motiverende Samtale. En klientsentrert samtalemetode for å motivere til atferdsendring. Kjersti Fjærestad

Hvordan organisere etisk refleksjonsgrupper?

Arbeidsmiljø og 10-faktor som prosessarbeid

De Utrolige Årenes VIDEOSJEKKLISTE FOR DUÅ-VEILEDERE 5/2017

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Øke personalets bevissthet og kunnskap rundt samspill og tilknytning.

Praktisk-Pedagogisk utdanning

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet

«Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?»

Motiverende Intervju fordypningskurs Mo i Rana dag Turi E. Antonsen

Vedlegg 2 Barnehagens forarbeid til kvalitetsoppfølgingen Kvalitetsoppfølging kommunale barnehager

Veileder 7: Involvering av mennesker med demens i rekruttering og utvelgelse

Att vi alla har möjligheten at endra vårt liv.

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE

Aamodt Kompetanse. Motstand del 2. Hvordan forholde seg til motstand.

unge tanker...om kjærlighet

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk

FAGPLAN. Planlegging, dokumentasjon og vurdering

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan

1. studieår vår mellomtrinn

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

LIKESTILLING OG LIKEVERD

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

MARS KURSHOLDERKURS. Studieforbundet Funkis. Kursholder: Nora Thorsteinsen Toft, Lent AS

Taler og appeller. Tipshefte.

OPPGAVEHEFTE FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLE

Kari Høium, Høgskolen i Oslo og Akershus, Lene Bjerke Jensen, Nitor, Solfrid Westli og Elisabeth Antonsen, Skedsmo kommune

Rapport fra «Evaluering av SPED4000 Rådgiving og innovasjon (vår 2013)» Hvordan synes du informasjonen har vært på emnet?

Motiverende samtaler (MI)

Narvik Svømmeklubbs veileder

Gled deg til å gå på jobben

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

En kort presentasjon av utvalgte resultater og terapeutsitater av Stangehjelpas leder Birgit Valla

MEDARBEIDER- SAMTALER

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015.

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

Hva skal til for å lykkes med 10-FAKTOR? Rådgiver Lisbeth Frydenlund, KS Molde

Talentutviklingsprogrammet

Ny GIV og andre satsningsområder i skolen. Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes

Nordby barnehage. Visjon: Hjerterom for alle

Mestring Selvstendighet Tilhørighet HEMINGS. lille grønne. Slik gjør vi det i Heming

Semesterevaluering av TVEPS våren 2016

REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013

Få et profesjonelt nettverk i ryggen

Forskningsspørsmål Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Veileder 4: Tips til organisasjoner som ønsker å konsultere personer med demens rundt skriftlige dokumenter

Mal for vurderingsbidrag

Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter...

BEDRE HR ET UTVIKLINGS- PROGRAM FOR HR ANSVARLIGE

Mal for vurderingsbidrag

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob:

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Kongsberg Næringsforening Lederprogrammet. Og oppgavene til neste gang: Erfaringer fra sist:

og inspirasjon i Studenter som ressurs barnehagens faglige utvikling

Å VINNE I SALG BESTE PRAKSIS GRUPPE FOR LEDERE MED SALGSANSVAR

Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann.

Transkript:

Del 1 Tips til trening og implementering Hvorfor trene? MI is simple but not easy (William Miller & Stephen Rollnick, Motivational Interviewing 3 rd edition, 2013). De grunnleggende prinsippene i samtalemetoden Motiverende Intervju er enkle å forstå men vanskelige å praktisere. Man tilegner seg metoden gjennom å utøve den. Innføringskurs gir bare et innblikk i metodikken trening og feedback er nødvendig for at metodikken skal implementeres i praktisk arbeid. Learn as many methods as you possibly can but don t marry any of them. (Scott Miller, muntlig sitat fra et kurs). Kommunikasjon er et omfattende fagfelt, og Motiverende Intervju er én blant mange metoder. Grunnleggerne av MI understreker også dette. Samtidig oppfordres vi til å lære metoden godt hvis vi først skal lære den. God forankring gir økt trygghet i samtaler med fokus på motivasjon og endring, og økt sannsynlighet for at klienten får hjelp i sin endringsprosess. Samtidig gir det en større fleksibilitet og faglig bevissthet rundt valg av metode i ulike settinger og i møte med ulike klienter. Jo bedre vi kan MI, jo bedre vil vi også være i stand til å se behovet for andre faglige tilnærminger. Denne verktøykassen er ment som inspirasjon og tilrettelegging for trening og praktisering av Motiverende Intervju i etterkant av innføringskurs, og inneholder følgende: Del 1 Tips til trening og implementering Del 2 Grunnleggende prinsipper i MI Del 3 Øvelser Del 4 Filmer Del 5 Litteratur Del 6 Power point-presentasjoner Del 7 MI - analyse Del 8 MI - utdanningstilbud Del 9 Nettsider Del 10 MI - nettverk

Tilnærming til trening og utprøving av MI Gå i gang med å prøve ut MI, ikke vent Det er en stor fordel å komme i gang med trening og utprøving av MI så tett som mulig opp til deltagelse på innføringskurs. Da har man en oversikt over de grunnleggende prinsippene, og terskelen for å prøve ut samtalemetoden i praksis rekker ikke å bygge seg unødig opp. Det er lagt et grunnlag for felles forståelse av metoden blant kolleger som har deltatt sammen på kurset noe som kan bidra til å skape gode felles treningsarenaer og styrke motivasjonen for å ta metoden i bruk. Trening og utprøving som en inspirasjon ikke en ekstra byrde i hverdagen Å tilegne seg en faglig metodikk er krevende både profesjonelt og menneskelig. Trening vil alltid ha to aspekter i seg investering og gevinst. Motiverende Intervju utfordrer oss ikke bare i forhold til praktisering av tekniske kommunikasjonsferdigheter, men også på holdninger og relasjoner. Tilegnelse av metoden vil derfor kreve engasjement og vilje til å være i en utviklingsprosess, noe som igjen vil være en kilde til økt trygghet og utvidet reportoar i arbeidet med motivasjon og endring. Gjennom å legge opp treningen mest mulig lystbetont, alliere seg med kolleger og skape trygge treningsarenaer, vil man lettere holde fokus på læringsmål og se resultater av treningen. Man kan kanskje til og med ha det morsomt. Bruk tid og arenaer man allerede har til rådighet Motiverende Intervju krever ikke mer tid enn andre metoder vi har den tiden vi har til rådighet i møte med klientene. Kommunikasjon er uansett et tema i vårt arbeid og innebærer bevissthet og rom for kompetanseutvikling uavhengig av hvilken metodikk vi anvender. Tidsbruk er derfor ikke noe argument i seg selv når det gjelder å finne plass til trening og utprøving av MI. Samtidig er det viktig at arbeidsgiver legger til rette for trening og utprøving i arbeidskollegiet. Bruk allerede etablerte arenaer for fagutvikling og veiledning der det er mulig. Ikke gjør trening og utprøving mer ambisiøst og komplisert enn det trenger å være Sett avgrensede og realistiske læringsmål, og juster ambisjonsnivået i takt med erfaringer og tilegnede ferdigheter. Bruk de anledningene som byr seg i arbeidshverdagen. Fokuser gjerne på de enkelte prinsippene i samtalemetoden i starten, så kan arbeid med helheten og flyten i samtalen komme etterhvert som man får de enkelte delene mer «under huden». Eks.: o I dag skal jeg trene på å o I denne samtalen skal jeg trene på å o I samtaler med denne klienten skal jeg trene på å o I denne settingen skal jeg trene på å o I møte med denne klientgruppen skal jeg trene på å o I møte med denne typen utfordringer skal jeg trene på å

Arenaer og struktur Mulighetene for å trene og prøve ut MI er mange, i ulike settinger og via ulike innfallsvinkler. Det viktigste er at man finner frem til gode rammer som sikrer tilstrekkelig grad av trygghet, kontinuitet, forpliktelse og rom for feedback. Vi skisserer noen eksempler, samtidig oppfordrer vi til lokalt initiativ og engasjement for å skape gode treningsarenaer tilpasset aktuelle behov og ressurser. Trene alene Sette opp en egen læringsplan med definerte læringsmål Forberede samtale med klient, konkretisere hva du ønsker å trene på Gjennomføre samtale med klient Informere klient om at du er i en læringssituasjon og trener på å anvende metoden, be om tilbakemelding fra klient etter samtalen, drøfte hva som fungerte bra, hva klienten skulle ønske hadde vært gjort annerledes Reflektere i etterkant over samtalen, notere ned erfaringer og mål for videre trening Be klient om tillatelse til å ta opp samtalen på bånd Gå gjennom og transkribere samtalen som ledd i egenrefleksjon eller veiledning Sende inn samtalen til MI-analyse for feedback Justere læringsplan i tråd med tilbakemeldinger fra MI-analyse Se filmer Lese aktuell litteratur Trene sammen med kollega Alliere seg med en kollega i enkeltsituasjoner, eller i et samarbeid over tid Trene individuelt i samtale med klient, bruke elementer fra tips til trening alene, men samarbeide om forberedelse og drøfting i etterkant Trene med hverandre uten klient i utprøving av metoden Trene sammen i utprøving av metoden i samtale med klient, avklare roller og fokus, drøfte erfaringer i etterkant Reflektere sammen over læringsmål og egen praksis, gi hverandre tilbakemeldinger Trene i kollegagrupper Etablere kollegagrupper Jobbe for å skape et trygt og støttende klima i kollegiet, hvor terskelen for å eksponere seg er lav og ikke preget av konkurranse eller prestasjonsangst Definere rammer og læringsmål Avklare møtepunkter og ansvarsfordeling Velge utgangspunkt for gruppemøte fra gang til gang, varier gjerne, bruk elementer fra verktøykassen Forberede tema, ansvar går på omgang Utveksle erfaringer, gi hverandre tilbakemeldinger i MI-ånd

Trene i lokale veiledningsgrupper Etablere lokal veiledningsgruppe der hvor man har tilgang på veileder Avklare rammer, ansvar og møtepunkter Skape trygghet som forutsetning for læring og utvikling Definere læringsmål, hjemmeoppgaver, egeninnsats Bruke elementer fra tips til arbeid alene og i kollegagrupper Bruke aktuelle deler av verktøykassen Trene med familiemedlemmer eller venner Allier deg med familiemedlemmer eller venner Bruk aktuelle elementer fra tips til trening alene eller sammen med kollega Be om tilbakemeldinger Bruk av MI-analyse I prosessen med å tilegne seg samtalemetoden Motiverende Intervju er det viktig at man sikrer feedback på egen praksis. Det er utviklet internasjonale kodingsverktøy for Motiverende Intervju MITI og CLAMI. I Norge har KoRus Bergen etablert et nasjonalt veiledningssenter for MI-analyse. Her tilbys feedback og veiledning til fagpersoner som ønsker å få vurdert hvor godt de anvender MI, samt tips og råd om hvordan man kan videreutvikle egen kompetanse i metoden. Det oppfordres til å gjøre bruk av dette tilbudet, som innebærer at man leverer inn lydbånd og transkript fra en MI-samtale til koding. - Se mer i del 7 om hvordan du praktisk går frem for å levere materiale til MI-analyse. Trening i kollegagrupper Trening i Motiverende Intervju kan ha ulikt utgangspunkt og fokusere på ulike tema fra gang til gang. Det viktigste er ikke hvordan men at dere trener. All trening vil gi en gevinst, og vi er forskjellige med hensyn til hvilke pedagogiske tilnærminger vi blir tiltrukket av og som gir oss størst utbytte. Trening i kollegagrupper bør derfor legges opp slik at ansvaret for tema går på rundgang, alle vil dermed ha mulighet for å påvirke både form og innhold. Trening i kollegagrupper kan f.eks. ta utgangspunkt i case, filmer, øvelser, litteratur eller de grunnleggende prinsippene i MI. Uansett utgangspunkt for det enkelte gruppemøtet, kan man flette inn og kombinere ulike elementer fra verktøykassen for å tydeliggjøre, konkretisere og levendegjøre både tematikken og læringsprosessen. Det anbefales at dere ikke går for langt i å «teoretisere», men i størst mulig grad vinkler treningen inn mot egne utfordringer og erfaringer. Case Arbeid med case fra egen praksis er en viktig kilde til læring og bidrar til å opprettholde fokus på videre implementering av MI. Avtal fra gang til gang hvem som har ansvar for å legge frem case. Legg frem eksempler på samtaler/deler av samtaler hvor du bevisst har trent på

MI. Bruke gjerne samtale tatt opp på bånd (husk samtykke fra klient) som du har transkribert og kan gi til de andre. Del dine egne refleksjoner rundt samtalen, spesielt med fokus på dagens tema. Trekk frem momenter du synes du mestret bra, hva som var vanskelig og utfordrende. Vær tydelig på hva du særlig ønsker tilbakemelding på. De andre deltagerne kommer med innspill, kommentarer, spørsmål. Spill gjerne rollespill med utgangspunkt i aktuelt case. Deltagerne kan da bytte roller, slik at flere trener på å være rådgiver. Øvelser Ta utgangspunkt i en øvelse eller flett inn en øvelse som ledd i arbeidet med et case, kommunikasjonsferdigheter eller strategier. Bruk gjerne også øvelser i tilknytning til film eller litteratur. Sørg for at alle over tid deltar i øvelser, og bytt roller. Gi tilbakemelding i tråd med retningslinjene som er beskrevet i eget punkt nedenfor. Litteratur Gjør avtale og fordel ansvar for gjennomgang av aktuell litteratur bøker, enkeltkapitler eller spesifikke tema dere ønsker å belyse og lære mer om. Kombiner gjerne dette med øvelser, film eller deling av erfaringer fra egen praksis. Filmer Mange av filmene i verktøykassen kan brukes for å illustrere ulike tema og utfordringer. Gjør dere kjent med filmene, bruk dem der dere finner ut at de er relevante for dere. Ikke tenk så mye på om filmene er eksempler på «best practice» - fokuser på hva dere kan trekke ut og lære av det dere observerer. Eksempler: Ta utgangspunkt i en film bli enige på forhånd om hva dere skal fokusere på f.eks. kommunikasjonsferdigheter, strategier, holdninger, prosesser drøft i etterkant. Vis filmen uten definert oppgave på forhånd, snakk etterpå om hva dere la merke til og eventuelt lærte av. Vis en film for å illustrere noe konkret dere ønsker å jobbe med. Vis en film som illustrerer utfordringer som legges frem i et case. Vis en film innimellom for å «ha det gøy» og la dere inspirere. Tilbakemeldinger i MI-ånd Fra det internasjonale MI-nettverket er det nedfelt noen allmenne retningslinjer for å gi tilbakemeldinger (referanse Bergensklinikkene/etter Steve Berg Smith 2006). Ha disse retningslinjene med dere når dere jobber med case og øvelser: Tilbakemelding gis for å være hjelpsom Balansere støttende og utfordrende tilbakemeldinger Oppmuntre til selvobservasjon og selvrefleksjon

Be om lov, be om tillatelse Skap et klima preget av respekt, hensyn og omsorg Først vil jeg høre hva du selv tenker, så har jeg noen tilbakemeldinger å komme med vil du høre dem? Starte med å utforske hva personen allerede tenker Presenter først det som har fungert bra Hent frem: Hvordan synes du selv det fungerte? Hva fungerte bra? Hva er du selv fornøyd med? Begrens mengden av tilbakemeldinger, kort og enkelt Velg et par viktige områder for å konsentrere tilbakemeldingen Vær konkret og spesifikk Fokuser på atferd, ikke på personlighet Forsøk å være så konkret og spesifikk som mulig når du deler dine observasjoner Tilfør: Du gjorde en god jobb når du.jeg satt pris på at du Din måte å var spesielt bra. Jeg noterte særskilt at du. Presenter i neste omgang forbedringsområder Hente frem: Hva kunne du gjort annerledes? Hva vil du forbedre til neste gang? Tilfør: En ting jeg tenkte jeg ville tipse deg om, er Du skulle kanskje kunne Et alternativ kunne være. Utforske avslutningsvis: Hva tenker du om den tilbakemeldingen du har fått? Hva tar du spesielt med deg? Tips til implementering av MI Ikke bare den enkeltes arbeid med å tilegne seg og praktisere MI er en krevende prosess det samme gjelder implementering av metodikken i virksomheten eller kommunen. Erfaringer i etterkant av innføringskurs har gitt oss noen nyttige knagger i det videre implementeringsarbeidet. Forankring i ledelse God forankring i ledelsen i forkant av og underveis i innføringskurs er en viktig forutsetning for god implementering. Ledelsen har ansvar for å oppmuntre til, legge til rette for og forvente at kursdeltagere jobber videre med å ta samtalemetoden i bruk i etterkant av opplæringstilbudet. Lokale nøkkelpersoner I tillegg til god forankring i ledelsen vil engasjerte og interesserte nøkkelpersoner alltid ha en sentral plass i gode implementeringsprosesser. Nøkkelpersoner kan ta et ekstra ansvar for å organisere treningsarenaer og møtepunkter, være et bindeledd og en påminner/pådriver i MI-ånd.

Lokale veiledere og kursholdere Mange kommuner har etter hvert mye MI-kompetanse. En viktig lederoppgave er å fange opp og ha oversikt over fagpersoner med denne kompetansen, og stimulere til etablering av lokale veiledere som kan ta ansvar for veiledning i etterkant av innføringskurs. I forlengelsen av dette vil det kunne være aktuelt for noen å kvalifisere seg til å holde MI-kurs internt. Kompetansesenter rus region sør, Borgestadklinikken (KoRus Sør), har oversikt over kursholderkurs i regi av kompetansesentrene i rusfeltet. Det vil bli etablert et regionalt nettverk for lokale veiledere og kursholdere se del 10. Lokale nettverk Vi oppfordrer kommunene til å legge til rette for lokale MI-nettverk, der dette er ønskelig fra de ansatte, som ledd i implementeringsarbeidet. Avgjørende for å få til dette, er at man har nøkkelpersoner som er villige til å «dra i gang» og sikre fremdrift av et slikt nettverk. Også her er det viktig å legge ambisjonene på et realistisk nivå og prioritere kontinuitet over en viss tid fremfor hyppige møter. Nettverk skal først og fremst tjene til inspirasjon og ønske om videre læring. Et møte hvert halvår kan være tilstrekkelig. Et eksempel på plan for implementering av MI i en kommune Larvik kommune tar sikte på bred implementering av Motiverende Intervju. Gjennom årene har mange ansatte deltatt på kurs, og målsettingen er at flest mulig i aktuelle tjenester skal få tilbud om MI-opplæring. For å få til dette har de på eget initiativ, i samarbeid med KoRus Sør, laget en plan for implementering av MI. Det blir spennende å følge dette arbeidet videre. «Larviksmodellen» God forankring i ledelsen Innføringskurs 3 dager (2+1) + halv oppfølgingsdag etter noen måneder Avtale om lokale veiledere i etterkant Etablering av veiledergruppe på 10 personer som tar ansvar for videre implementering inn i sine enheter engasjerte personer med initiativ og kreativitet Veiledergruppen møtes regelmessig, KoRus - Sør tilbyr konsultasjon og møter gruppen etter avtale Veiledergruppen har forpliktet seg til å levere inn case til MI-analyse innen en frist, vil bruke disse erfaringene i veiledningen og få flest mulig til å gjøre bruk av MI-analyse Ledelsen har søkt om og fått innvilget stimuleringsmidler til videre implementering Kommunen har meldt på 4 av veilederne til MI-kursholderkurs til høsten, for å kunne gi opplæring til flere i kommunen Ta kontakt Vi ønsker at verktøykassen kan komme til nytte i arbeidet med å stimulere til trening og god MI praksis i etterkant av innføringskurs. Tilbakemeldinger, forslag til oppdateringer og erfaringer fra implementeringsarbeid mottas med stor takk!

Ta kontakt med Titti Huseby 35 90 47 00 / 74 - Mobil 90 64 38 50 titti.huseby@borgestadklinikken.no