Smart Water Cluster RAPPORT Rapport Nr. 1 2013 KOMPETANSEBEHOV I VANNBRANSJEN Muligheter og barrierer for utvikling av nye utdanningsløp i Vannbransjen Mads Løkeland
FORORD Våren 2012 ble Leksvik Industriell Vekst (LIV) kontaktet av Leksvik videregående skole, som ønsket bistand til å sondere muligheter for å etablere et nytt fag innen vannbehandling ved skolen. Skolen har vann, miljø og internasjonalisering som satsingsområder, og har over tid utviklet et godt samarbeid med industrimiljøet i Leksvik. LIV hadde året før bidratt til etableringen av en midtnorsk industriklynge innen vannbehandling, Smart Water Cluster, og sendte forespørselen dit. Var det mulig for klyngen å se på dette sammen med skolen? Smart Water Cluster kontaktet Mads Løkeland fra Orkdal og Meldal Fagskole (ORME fagskole) med forespørsel om å drive prosessen. Løkeland har lang erfaring innen prosessteknikk og tilrettelegging og etablering av studietilbud, blant annet gjennom oppretting av linje for vann og avløp ved ORME fagskole. Deretter ble det etablert et team bestående av Løkeland, representanter fra Leksvik vgs og leder for Smart Water Cluster, som sammen skulle se på mulighetene for utvikling av et nytt fag. Teamet så snart at elevgrunnlaget hos Leksvik vgs ikke var tilstrekkelig. Rissa videregående skole ble derfor invitert inn i samarbeidet og har deretter vært en del av teamet. Vi ble tidlig oppmerksomme på at det finnes en del barrierer for å få etablert et nytt fag innen vannbehandling. Samtidig ble det også svært tydelig at behovet for VA- kompetanse er stort, både i kommunene, i utdanningssektoren og i bedriftene, og at sentrale beslutningstakere antakelig ikke ser disse behovene like klart som vi gjør. Det ble derfor besluttet å oppsummere funnene våre i en rapport, som er utarbeidet og ført i pennen av Mads Løkeland. Det var ikke alltid like enkelt å finne oppdaterte data til rapporten. Rapporten oppgir derfor kilder og tallmateriale som spenner fra tidlig på 2000- tallet fram til 2011. Rapporten er en oppsummering av behovene vi fant, barrierene og mulighetene vi ser, og anbefalinger for videre arbeid. Leksvik, februar 2013 Marianne Brøttem, prosjektleder for Smart Water Cluster Kompetansebehov i Vannbransjen Rapport 1-2013 Smart Water Cluster 2
Innhold FORORD... 2 1. OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER... 4 Oppsummering... 4 Anbefalinger... 4 Økende mangel på fagkompetanse... 5 Kunnskapsdepartementet om spørsmålet... 6 Stort behov for fagarbeidere... 6 FOU- behov for Vannbransjen... 7 Formelle kompetansekrav i offentlig vannbransje... 7 2. OM PROSJEKTET... 8 3. KOMPETANSEBEHOV OG KOMPETANSEGAP... 9 Nye utfordringer... 9 Offentlig vannbransje... 9 Behovet i privat næringsliv... 10 Oppsummering av kompetansebehov... 11 Forskning... 11 Krisehåndtering... 11 4. DAGENS KOMPETANSEKRAV... 12 Norge... 12 Drikkevannsforskriften... 13 Matloven... 13 Forurensningsloven... 13 Opphevede forskrifter... 13 Situasjonen i andre land... 14 Sverige... 14 Danmark... 14 EU og «Drinking Water Directive»... 14 USA og Canada... 15 WHO... 17 5. DAGENS UTDANNINGER... 17 Høgskole og universitet... 17 Fagskole... 18 Fagarbeider... 19 6. VANNTEKNIKEREN DEN NYE FAGARBEIDEREN?... 20 Søknad fra Norsk Vann, Fagforbundet og KS... 20 Ny søknad basert på særløp?... 21 Endret syn i departementet?... 22 Kompetanse gir trygt drikkevann... 23 Kompetansekrav gir status... 23 Kompetansekrav gir søkning til utdanning... 23 Feierfaget som eksempel... 23 Fagbrev for VA- bransjen... 24 Kompetansebehov i Vannbransjen Rapport 1-2013 Smart Water Cluster 3
1. OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER Oppsummering Anlegg som sikrer god tilgang på godt drikkevann og miljømessig god behandling av avløpsvann er en av nasjonens mest kritiske infrastrukturer. Uhell og feil ved slike anlegg kan få store helsemessige, miljømessige og økonomiske følger, og det er med tyngde reist spørsmål om vi vil komme til å ha til- strekkelig kompetent personell til at vi også i framtida vil kunne vedlikeholde, drifte og videreutvikle disse anleggene i følge nasjonale og internasjonale krav. Vannbransjen omfatter ikke bare de offentlige VA- etatene, men også de eksportrettede og utviklingsorienterte bedriftene som satser tungt på internasjonalt sett gode miljømessige og tekno- logiske avanserte løsninger for det internasjonale markedet. Bedriftene i Smart Water Cluster (SWC), med base i Leksvik i Nord- Trøndelag, er framtredende eksempler på denne bransjen. Dette kompetanseprosjektet er knyttet til SWC, og inngår i klyngens Arenaprosjekt som en del av arbeidet med å utvikle og sikre kompetanse til vannbransjen totalt sett. Utgangspunktet vårt var å finne løsninger på spørsmålet om hvordan man skal sikre god tilgang til fagarbeidere med tilstrekkelig spesialisert kompetanse til vannbransjen, men vi har i noen grad også sett på høyere utdanning, fagskole og utfordringer innen FoU. Gjennom arbeidet har vi også hentet inn kunnskap fra andre land, og har funnet at man internasjo- nalt har mange av de samme problemstillingene og diskusjonene som i Norge, rundt tiltak for å øke kvaliteten og redusere den samfunnsmessige risikoen ved drift av VA- anlegg. Hovedkonklusjonen vår er at regjeringen bør vurdere å stille konkrete formelle kompetansekrav til personalet på alle nivå i den offentlige vannbransjen, og følge opp dette med å etablere et eget fagbrev i vannteknikk som en del av kompetansekravet for fagoperatører. Det lovbestemte kravet til at feiere skal ha fagbrev, og organiseringa av feierutdanninga, kan tjene som modell for kompetansekrav for vannbransjen og for utdanning av vannteknikere. Vi har fulgt opp denne konklusjonen med et sett anbefalinger. Anbefalinger Det er- og kommer til å bli et stort behov for fagutdannede driftsoperatører med tilstrekkelig kompetanse for vannbransjen. Også på master-, bachelor og fagskolenivå er det for dårlig tilgang. For å lukke det store gapet mellom behov og tilgangen på personell anbefales at: 1. Det blir innført formelle kompetansekrav for ansatte i Vann og Avløpssektoren (VA- sektoren), som også omfatter krav om relevant fagbrev for driftsoperatører. Dette vil styrke både omdømmet i bransjen og sikre at alle vannverk har tilstrekkelig kompetent personell. 2. Det blir søkt om oppretting av et nytt fagbrev i Vannteknikkfaget, basert på særløp (1 år i skole og 3 år i bedrift), etter modell av Feierfaget. Kompetansebehov i Vannbransjen Rapport 1-2013 Smart Water Cluster 4
3. Det blir etablert regionale «Vannskoler» for å gi faglig påfyll til lærlinger i Vannteknikkfaget underveis i lærlingeløpet, etter modell av feieropplæringa ved Norges Brannskole. Vannmiljøet rundt Leksvik og Rissa vgs kan fungere som en slik «Vannskole». 4. Det bør fra statlig hold bli lagt en plan for å sikre tilstrekkelig kompetanse, som må omfatte styrket forskningsinnsats, økning av studenttallet i vannteknikk på master- og fagskolenivå, reetablering av studier på bachelornivå og kompetansetiltak på fagarbeidernivå. Formelle krav til drift av VA- anlegg, med kompetansekrav på ulike nivå av organisasjonene, fra master til fagarbeider, basert på anleggenes dimensjon o.l., kan være et av flere tiltak. 5. Vannbransjen bør i enda større grad gjøre seg god nytte av de mange fagkursene til Norsk Vann for å opprettholde og videreutvikle kompetansen til sine ansatte. Økende mangel på fagkompetanse Norsk Vann sendte 31. mars 2008 brev til statsråd Tora Aasland med følgende konklusjon når det gjelder tilgangen på personell med utdanning i vannteknologi og forskningsaktiviteten på området: «Dersom vi ikke får snudd denne negative utviklingen, vil det bli store problemer med å levere tilfredsstillende vann- og avløpstjenester til samfunnet.» 1 Vann er vårt viktigste næringsmiddel, og en trygg og sikker tilgang på godt drikkevann er et av de grunnleggende vilkårene for at det norske samfunnet skal kunne fungere slik vi kjenner det i dag. Dette en del av den kritiske infrastrukturen i samfunnet, og det vil være dramatisk dersom vi på sikt ikke vil være i stand til å opprettholde en stabil og trygg tilgang på rent drikkevann og ei miljømessig forsvarlig håndtering av avløpsvann. Tilgangen av personale med kompetanse i forvaltning av drikkevann og avløpsvann er til dels vesentlig mindre enn det økte behovet som følger av økte krav og den naturlige avgangen gjennom pensjon og overgang til andre yrke. 2 På sikt kan den svake utdanningskapasiteten føre til ei alvorlig underdekning med mindre det blir gjennomført effektive tiltak for å sikre større tilgang på kompetanse til bransjen. Utdanning Årlig behov 2025 Total utdanning i året Tilgjengelig for VA- bransjen Udekket behov Fagbrev i kjemiprosess og rørleggerfaget 230-240 620 30-60 170-210 Siv.ing./ masternivå 40 18 3 18 22 Bachelor (minst 10 studiepoeng) 122 4 Ca 15 50 Fagskole i VA (prosessteknikk) 5 5 5 30 1 «Rekruttering og FOU i norsk vann- og avløpssektor», 31.03.2008, Norsk Vann 2 2 «Prognoser for rekrutteringen til VA- bransjen», 2006, Oddvar G. Lindholm og Svein Erik Moen 3 NTNU og UMB i 2006 4 2006 5 Gjennomsnitt. ORME fagskole tilbyr desentralisert VA- utdanning, og har foreløpig opptak hvert 3. år Kompetansebehov i Vannbransjen Rapport 1-2013 Smart Water Cluster 5
Årlig behov i 2025 for alle grupper og for utdanningskapasitet og tilgjengelig personale for siv.ing/ master og bachelor er basert på utredninga til Lindholm og Moen (2006), oppdatert med nye tall for årlig behov fra 2009 6. Totalt antall årlige fagbrev i kjemiprosess og rørlegger er basert på statistikk fra Utdanningsdirektoratet (2011), mens andelen av disse som går til VA- bransjen er vurdert ut i fra informasjon fra kjemiprosesslinjene i Sør- Trøndelag. Fagskole i VA reflekterer gjennomsnittlig studenttall i VA- faget ved ORME fagskole. Siv.ing/masternivå er tradisjonell VA- utdanning ved NTNU og UMB, og bidrar til å sikre at de større VA- etatene har nødvendig spisskompetanse. Når det gjelder VA- ingeniørutdanning på bachelornivå, skriver Lindholm og Moen 7 : «Den tidligere VA- ingeniørutdannelsen på ingeniørhøgskoler fins ikke lenger. Søkningen var så dårlig at dette ble nedlagt. Det som finnes av interesse for oss er i hovedsak byggutdannelsene hvor man enkelte steder har noen kurspoeng i VA- teknikk.» Lindholm og Moen vurderer det slik at bare et mindretall av disse studentene går til VA- bransjen. Fagskole i VA (prosessteknikk) har foreløpig et lite omfang, men kan bli utviklet til å dekke større deler av behovet for personell på mellomledernivå. I andre fagretninger er erfaringen at fagskole- teknikere konkurrerer med ingeniører (bachelor) om de samme jobbene etter noen års praksis. I tillegg til de tallfestede behovene i offentlig vannbransje kommer det behov for personell med kompetanse på alle utdanningsnivå i VA- teknikk til privat næringsliv, både til industri generelt sett, oppdrett og eksportrettet vannbransje av den typen vi finner i Leksvikmiljøet. Kunnskapsdepartementet om spørsmålet I Stortingets spørretime 12. mars 2008 ble forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland spurt om tiltak for å sikre den framtidige kompetansen i vannbransjen, og spørsmålet fokuserte på «Vann, vårt viktigste næringsmiddel». Svaret ga lite håp om målrettet innsats for FOU og utdanning, og Aasland la i hovedsak ansvaret på vannbransjen: «Så må også vann- og avløpssektoren bli flinkere til å utnytte virkemidler og tiltak som gjør at de kan tiltrekke seg en tilstrekkelig del av kandidatene.» 8 Stort behov for fagarbeidere Tabellen viser et særlig stort behov for å sikre ny tilgang på fagarbeidere med relevante fagbrev som til Vannbransjen. Dagens statistikk gir få holdepunkter for å si noe om hvor mange av de som tar fag- brev i Kjemiprosessfaget og Rørleggerfaget som går til vannbransjen, og når vi i tabellen anslår at bare 5 10 % går til vannbransjen, så er dette basert på informasjon fra Orkdal videregående skole om andelen elever ved kjemiprosesslinjene i Sør- Trøndelag som får/ velger lærlingeplass i kommunal VA- drift. Fagarbeidere med fagbrev i kjemiprosess er ettertraktet i oljeindustrien og i annen prosess- industri, mens rørleggere stort sett går til bygningsbransjen. I hvert fylke er det som regel bare 0 2 skoler med VG2 kjemiprosess, skoler som i hovedsak rekrutterer fra sitt nærmiljø. Dette gjør det ofte 6 Epost fra Svein Erik Moen i Norsk Vann 12.02.2013 7 «Prognoser for rekrutteringen til VA- bransjen», 2006, Oddvar G. Lindholm og Svein Erik Moen 8 Stortingets spørretime 12.03.2008. Statsråd Tora Aasland svarer på spørsmål frå Vera Lysklætt «Om å utdanne og rekruttere ingeniører for å sikre den fremtidige kompetansen i vann- og avløpssektoren» Kompetansebehov i Vannbransjen Rapport 1-2013 Smart Water Cluster 6
vanskelig å rekruttere fagarbeidere i områder uten skoler med kjemiprosesslinjer. Orkdal vgs rappor- terer også om at det er få tilgjengelige lærlingeplasser i vannbransjen for elever med VG2 kjemipro- sess. Vi må ta forbehold om at det kan være andre forhold ellers i landet, men informasjon fra Norsk Vann tyder på situasjonen i Sør- Trøndelag ikke er enestående. Vannbransjen rekrutterer også folk med andre typer fagbrev, andre fagskoleretninger og andre ret- ninger fra høgskole og universitet etc., men tallene viser likevel en årlig underdekning som på sikt kan føre til at det bygger seg opp til en vesentlig mangel på personell med tilstrekkelig relevant kompetanse. Dette kan øke risikoen for alvorlige hendelser/ driftsforstyrrelser i VA- anleggene. FOU-behov for Vannbransjen Vannforsk har vurdert situasjonen og stiller opp følgende FoU- behov: 9 1. Klimaendringer gir store utfordringer for VA- sektoren 2. Økende forurensningspress truer folkehelse og biologisk mangfold 3. Aldrende VA- anlegg og tiltagende forfall truer tjenestetilbudet 4. Strengere myndighets- og brukerkrav settes til vannkvalitet og miljø, sikkerhet og beredskap 5. Bærekraftige VA- tjenester og VA- tekniske løsninger kreves (miljø, økonomi og sosiale forhold) 6. Organiseringen av VA- tjenestene kan forbedres og effektiviseres 7. Utvikling av (eksportrettet) miljøteknologi er et nasjonalt satsingsområde Disse økte utfordringene for Vannbransjen vil i seg selv bidra til ytterligere behov for kompetanse i årene framover. Formelle kompetansekrav i offentlig vannbransje Totalt oppsummert ser situasjonen alvorlig ut, og det er behov for effektive tiltak for å sikre tilgangen til kompetent personell til Vannbransjen, både for offentlige tjenester og for eksportrettet vannindu- stri. Problemene vil øke for hvert år som går, så det er behov for å sette inn tiltak så snart som mulig. Tidligere ble det stilt formelle kompetansekrav til ansatte i offentlig vannbransje (ADK- forskriften), men disse er fjernet, slik at Norge i dag ikke har slike formelle kompetansekrav. Både Matloven og Forurensningsloven har paragrafer som åpner for å innføre slike krav. Ved inspeksjoner kan Mattil- synet stille krav dersom de mener at kompetansen er for lav, uten at det er fastlagt klare retnings- linjer for hva slags kompetanse som er tilstrekkelig. Det er på tide å reise spørsmålet om Norge skal innføre formelle kompetansekrav på alle nivå av or- ganisasjonene, avhengig av anleggenes dimensjon, kompleksitet etc. På fagarbeidernivå kan dette for eksempel være krav om fagbrev i Vannteknikk, etter modell av fagbrev i Feierfaget. I tillegg til å sikre rett kompetanse, vil det bidra til å styrke fagets omdømme og kan gi et vesentlig bidrag til re- kruttering til offentlig vannbransje, spesielt i distriktet. 9 Beskrivelse av FoU- behovet i VA- sektoren. Vannforsk, Rapport 1-12. Kompetansebehov i Vannbransjen Rapport 1-2013 Smart Water Cluster 7
Høsten og vinteren 2012/2013 arbeides det med et omdømmeprosjekt for VA- bransjen 10, og på sikt kan en slik fokusert omdømmebygging gi bedre søkning til bransjen og kan avhjelpe situasjonen noe, men dette er sannsynligvis ikke nok til å lukke det store gapet mellom utdanningskapasitet og behov. 2. OM PROSJEKTET Smart Water Cluster er oppdragsgiver for rapporten. Klyngen har engasjert seg i spørsmål knyttet til fagutdanning og rekruttering for å sikre god tilgang til VA- kompetanse til klyngens bedrifter og til kommunene i regionen. Bedriftene i klyngen og kommunal vannbransje har behov for VA- kompetanse på alle nivå, ikke minst når det gjelder fagarbeidere. Formålet med prosjektet da det startet var å bidra til å etablere VA- utdanning på videregående skole nivå, med basis i de store behovene i vannbransjen, den høye VA- kompetansen i Smart Water klyngen samt ønskene fra Leksvik og Rissa videregående skoler om å etablere et nytt utdanningsløp innen vann og avløp. Klyngens bedrifter, samarbeidende utdanningsinstitusjoner og FoU- miljø har til sammen høy og bred VA- kompetanse, og dette er et godt grunnlag for at miljøet kan fungere som et regionalt og nasjonalt kraftsentrum for VA- kompetanse og VA- opplæring: Bedriftene i Smart Water Cluster NTNU og SINTEF Høgskolen i Sør- Trøndelag ORME fagskole (VA- linje) og Orkdal vgs (kjemiprosess) Rissa og Leksvik vgs Prosjektgruppa har bestått av Mads Løkeland, ORME Fagskole; Marianne Brøttem, Leder for Smart Water Cluster; Borghild Husdal Buhaug, Rektor ved Leksvik vgs; og Randi Hermstad Nordgård, Rektor ved Rissa vgs. I tillegg er det samlet innspill fra ledelsen i LIV Næringshage i Vanvikan, bedrifter i Smart Water Cluster og teknisk etat i Rissa og Leksvik kommuner. Prosjektet har tatt utgangspunkt i at det trengs en ny utdanning (fagbrev) innen vannbehandling, og har søkt å avdekke hva som skal til for å få etablert en slik utdanning. I denne sammenheng har pro- sjektledelsen hatt flere møter med ulike aktører i bransjen, blant andre Norsk Vann og Trondheim Bydrift. Denne rapporten er en oppsummering av den kunnskapsinnhentingen og arbeidet som har vært gjort i prosjektet, og munner ut i anbefalinger for tiltak som kan bidra til å sikre god tilgang på fag- arbeidere til vannbransjen. I tillegg er det grunn til å nevne, at det å sikre god tilgang til kompetanse for vannbransjen kan bidra til å oppfylle nasjonale miljømålsettinger. Utviklingsarbeid for vannbransjen har et vesentlig miljø- aspekt ved seg, ikke minst når det gjelder god utnytting av vannressursene, som i mange land er et 10 I regi av Smart Water Cluster, Vannklyngen og Norsk Vann, finansiert av deltakerne og Innovasjon Norge. Kompetansebehov i Vannbransjen Rapport 1-2013 Smart Water Cluster 8
kritisk spørsmål. Redusert bruk av energi og redusert risiko for forurensning fra avløp er andre aspekt. Utvikling av miljøteknologi er et nasjonalt satsingsområde, og vannbransjen kan bidra til å oppfylle nasjonale mål på dette området. 3. KOMPETANSEBEHOV OG KOMPETANSEGAP Nye utfordringer Klimaendringer påvirker både vann og avløp. Høyere temperatur, kombinert med større nedbørs- intensitet og avrenning, vil kunne medføre økt tilførsel av smittestoffer, miljøgifter, næringssalter og organisk stoff til vannkildene. Økte nedbørs- mengder og - intensitet vil skape problemer for avløps- systemer som ikke er tilstrekkelig dimensjonert for økte vannmengder. Det vil også føre til flere skadetilfeller med tilbakeslag av avløpsvann i bygninger. Det vil også bli økte utslipp av forurenset avløpsvann via overløp og lekkasjer. Høyere havnivå vil gi problemer knyttet til eksisterende led- ningsnett og deres funksjonalitet (Vann og avløpsteknikk, 2012 11 ) Slike utfordringer gir behov for økt kompetanse hos VA- personell i både offentlig og privat sektor, både i den daglige drifta og ved krise- håndtering. Offentlig vannbransje For å drive vann- og avløpsanlegg er det behov for kompetanse på ulike utdanningsnivå, et behov som er avhengig av antall abonnenter i anlegget, renset og levert vannmengde, ledningsnett, teknisk konstruksjon, type vannkilde, type resipient m.m. I land med formelle krav til kompetanse for å drive VA- anlegg (eks Canada) har kompetansekravet på ulike nivå i organisasjonen nøye tilknytning til slike anleggsparametere. Det vil være behov for sivilingeniører, ingeniører/fagskoleteknikere og fagarbeidere på ulike nivå i organisasjonen, og dette er nødvendig for å oppnå en sikker og framtidsretta drift og utvikling av an- leggene og for å ha lav risiko for uønskede hendelser. Ikke minst vil endret klima (villere, våtere og varmere) gi store utfordringer. Oddvar G. Lindholm (NTNU) og Svein Erik Moen (Norsk Vann) hadde i 2006 en gjennomgang av rekrutteringsbehovet i den kommunale vannsektoren i 2020 på landsbasis for å opprettholde antallet i hver kategori, både basert på en årlig pensjonering og en sannsynlig årlig avgang på 1 % i tillegg til pensjoneringa 12. Disse behovstallene ble revidert i 2009, samtidig som man flyttet prognoseåret til 2025. 13 Årlig rekrutteringsbehov i 2025 Utdanning Driftsoperatør VA Siv.ing./ masternivå Ingeniør/ bachelornivå Basert på1% frafall pr år i tillegg til pensjonering 230-240 40 50 11 Red. Hallvard Ødegaard 12 Prognoser for rekrutteringen til VA- bransjen. 2006, Oddvar G. Lindholm, Sven Erik Moen. (Siste tilgjengelige prognose) 13 Epost fra Svein Erik Moen i Norsk Vann, 12.02.2013 Kompetansebehov i Vannbransjen Rapport 1-2013 Smart Water Cluster 9
(Årlig behov for kommunal vannbransje. Behovene i privat sektor kommer i tillegg.) Fagskole i VA er ikke vurdert i denne utredninga, da dette er en ganske ny utdanning, men ut i fra erfaring fra andre bransjer kan fagteknikere fra teknisk fagskole VA erstatte deler av behovet på ingeniør/ bachelornivå. Utredningen vurderte også tilgangen på kompetanse på masternivå og bachelornivå. For å komplettere bildet fra utredninga til Ødegård og Moen har vi i kapittelet «Dagens utdanninger» vurdert tilgangen på fagarbeidere med fagbrev i kjemiprosess/ rørlegger og fagteknikere i VA (teknisk fagskole). Når vi sammenligner behov og tilgang på personell, viser det seg en stor årlig under- dekning på alle utdanningsnivå, som over tid kan føre til stor personellmangel med mindre det blir gjennomført effektive tiltak for å sikre større tilgang på kompetanse til bransjen. Utdanning Årlig behov 2025 Dagens ut- dannings- kapasitet Tilgjengelig for VA- bransjen Årlig under- dekning Fagbrev i kjemiprosess/rørlegger 230-240 620 30-60 170-210 Siv.ing./ masternivå 40 18 14 18 22 Bachelor (minst 10 studiepoeng) 122 15 Ca 15 50 Fagskole i VA (prosessteknikk) 16 5 5 (Årlig behov for kommunal vannbransje. Behovene i privat sektor kommer i tillegg.) 30 Når det gjelder VA- ingeniørutdanning på bachelornivå, skriver Lindholm og Moen 17 : «Den tidligere VA- ingeniørutdannelsen på ingeniørhøgskoler fins ikke lenger. Søkningen var så dårlig at dette ble nedlagt. Det som fins av interesse for oss er i hovedsak byggutdannelsene hvor man enkelte steder har noen kurspoeng i VA- teknikk.» Lindholm og Moen vurderer det slik at bare et mindretall av disse studentene går til VA- bransjen. Fagskole i VA (prosessteknikk) har foreløpig et lite omfang, men kan bli utviklet til å dekke større deler av behovet for personell på mellomledernivå. I andre fagretninger er erfaringa at fagskoleteknikere konkurrerer med ingeniører (bachelor) om de samme jobbene etter noen års praksis. I tabellen har vi derfor slått sammen fagskoleteknikere og bachelor. Behovet i privat næringsliv Det er behov for personell med VA- kompetanse på flere områder: Industri generelt sett, spesielt prosessindustri og matproduksjon, ikkje minst når det gjelder behandling av avløp for å overholde utslippskrav 14 NTNU og UMB i 2006 15 2006 16 Gjennomsnitt. ORME fagskole tilbyr desentralisert VA- utdanning, og har foreløpig opptak hvert 3. år 17 «Prognoser for rekrutteringen til VA- bransjen», 2006, Oddvar G. Lindholm og Svein Erik Moen Kompetansebehov i Vannbransjen Rapport 1-2013 Smart Water Cluster 10
Oppdrettsanlegg Industri og bedrifter innrettet på utvikling, salg og service på VA- området. Smart Water Cluster forankret i Leksvik og Midt- Norge, og CWN Vannklyngen rundt Tønsberg/Østlandet har flere eksempler på bedrifter som har behov for VA- kompetanse på alle nivå. Vi er ikke kjent med at det har vært gjennomført kompetansekartlegging på dette området, og vil derfor ikke gå lengre enn til å slå fast at det også i privat næringsliv er et vesentlig behov for personell med kompetanse på alle utdanningsnivå. Oppsummering av kompetansebehov For å dekke behovene i offentlig vannbransje er det behov for å doble utdanningskapasiteten på siv.ing/masternivå og et spesielt stort behov for å sikre tilgang på fagarbeidere med relevante fagbrev. Vi ser også at en større satsing på fagskole i vannteknikk i stor grad kan avhjelpe behovet for personell på ingeniør/teknikernivå. Vi har ikke tall for behovene i privat næringsliv, men kan slå fast at det er et vesentlig behov for VA- kompetanse på alle utdanningsnivå, som kommer i tillegg til behovene i kommunal vannbransje, og gjør situasjonen enda mer alvorlig. Forskning I en rapport om FoU- behovet i VA- sektoren legger Vannforsk vekt på følgende punkt: 18 1. «Klimaendringer gir store utfordringer for VA- sektoren 2. Økende forurensningspress truer folkehelse og biologisk mangfold 3. Aldrende VA- anlegg og tiltagende forfall truer tjenestetilbudet 4. Strengere myndighets- og brukerkrav settes til vannkvalitet og miljø, sikkerhet og beredskap 5. Bærekraftige VA- tjenester og VA- tekniske løsninger kreves (miljø, økonomi og sosiale forhold) 6. Organiseringen av VA- tjenestene kan forbedres og effektiviseres 7. Utvikling av (eksportrettet) miljøteknologi er et nasjonalt satsingsområde» Her er det flere punkt som ikke bare peker på område der det er behov for forskingsinnsats, men som også viser at utviklinga gir et økende behov for kompetanse hos de ansatte, både i offentlig og privat vannbransje. Krisehåndtering Som en del av FOU- behovet kan man også nevne spørsmålet om utvikling av bedre krisehåndtering ved hendelser i lokale vannverk og hvordan erfaringene fra slike hendelser kan bli brukt i kompe- tansearbeidet. Sverige har et system med nasjonal katastrofegruppe for vann (VAKA), etablert i 2004, for å kunne bistå lokale vannverk under kritiske situasjoner. Det er tatt til orde for å etablere en tilsvarende 18 Beskrivelse av FoU- behovet i VA- sektoren. Vannforsk, Rapport 1-12. Kompetansebehov i Vannbransjen Rapport 1-2013 Smart Water Cluster 11
gruppe i Norge for å redusere risikoen for alvorlige hendelser og for å bidra i arbeidet med å videreutvikle VA- kompetansen omkring i landet 19. I denne sammenhengen er det naturlig å spørre seg om det vil fungere best om en slik katastrofegruppe er knyttet til et nasjonalt kompetansemiljø for vann, eller om den i stor grad skal ha representanter fra lokale vannverk. 4. DAGENS KOMPETANSEKRAV Norge Det er i dag ikke stilt formelle kompetansekrav til personell som arbeider med vannforsyning og avløpsanlegg, men både Matloven og Forurensningsloven (avløpsanlegg) åpner for å kunne stille kompetansekrav: Matloven åpner for at «Kongen kan gi nærmere forskrifter om utdanning, opplæring og kompetanse, herunder om autorisasjon av personell». Forurensningsloven åpner for at «Forurensningsmyndigheten» fastsetter krav til personell ved avløpsanlegg. Det er med andre ord ikke behov for å endre lova for å stille formelle kompetansekrav. Det er tilstrekkelig med forskriftsendring. Med utgangspunkt i Drikkevannnforskriften og Matloven har Mattilsynet rett til å vurdere om vann- verket har tilstrekkelig kompetanse, og ved tilsynsrunder til vannverk i 2012 ble det spesielt vurdert om kompetansen var tilstrekkelig. Men, det finnes ikke et formelt regelverk/liste over utdanning som Mattilsynet og vannverkseier kan holde seg til når det gjelder kompetansekrav. En regner i utgangspunktet med at systemet med internkontroll skal sikre at kravet om tilstrekkelig kompetanse blir oppfylt, men det er flere grunner til å stille spørsmål ved denne tankegangen. 1. Det åpner for fri vurdering av hva som er tilstrekkelig kompetanse, og kan slik sett gi sterkt varierende kompetanse fra kommune til kommune. 2. Når det ikke er lovbestemte kompetansekrav er det vanskeligere å etablere utdanninger med tilstrekkelig søkning som er innrettet spesielt på behovene i bransjen. Dette gjelder for alle utdanningsnivå. Man kan for eksempel tenke på hva som vil skje med utdanninga av feiere dersom det lov- bestemte kravet til fagbrev i feierfaget blir fjernet. Sannsynligvis vil resultatet bli personell som har korte kurs i faget, i stedet for en målrettet og bred utdanning i feierfaget. 19 Christen Ræstad, Foredrag 10.05.12, Godt Vann, Drammensregionen. http://www.godtvann.no/filarkiv/file/beredskap%20og%20sikkerhet/r%c3%a6stad%20vaka%2020120510%20gvd%20be redskapsm%c3%b8te.ppt Kompetansebehov i Vannbransjen Rapport 1-2013 Smart Water Cluster 12
Drikkevannsforskriften 5 Ansvar for vann som leveres og internkontroll «Vannverkseier skal påse at drikkevannet tilfredsstiller kravene til kvalitet, mengde og leveringssikkerhet når det leveres til mottaker.» «Vannverkseier skal påse at det etableres og føres internkontroll for etterlevelse av denne forskriften. Internkontrollen skal tilpasses virksomhetens art og omfang.» 10. Krav til dokumentasjon ved søknad om godkjenning av vannforsyningssystem «Søknad om godkjenning skal inneholde dokumentasjon som omfatter alle forhold som kan ha innvirkning på kvalitet og kvantitet av drikkevann. forslag vedrørende behandlet vann som tilfredsstiller minimumskravene i vedleggene i denne forskriften. Forslaget skal bygge på en risikovurdering av forholdene i vannforsyningssystemet. Den framlagte dokumentasjon skal vise hvordan vannverkseier vil sikre at vannforsynings- systemet planlegges, etableres, drives og videreutvikles i samsvar med forskriftens krav.» Matloven 8. Opplæring og kompetanse «Virksomheten skal sørge for at enhver som deltar i aktivitet omfattet av denne loven, har nødvendig kompetanse. Kongen kan gi nærmere forskrifter om utdanning, opplæring og kompetanse, herunder om autorisasjon av personell.» Forurensningsloven 24. (drift og vedlikehold av avløpsanlegg) «Forurensningsmyndigheten kan gi nærmere forskrifter om bygging, drift og vedlikehold av avløpsanlegg, herunder fastsette krav til personell.» Opphevede forskrifter «Forskrift om krav til faglige kvalifikasjoner for driftspersonell ved avløpsanlegg» «Forskrift om krav til faglige kvalifikasjoner for utførende personell av ledningsanlegg for avløpsvann (ADK- forskriften)» Disse forskriftene hadde hjemmel i Forurensningsloven og ble opphevet som en del av en politikk for å avslutte lovbestemte standardkrav (særlovsutvalget). Miljøverndepartementet la til grunn at inn- føring av internkontrollplikt og andre tiltak ville gi like godt miljøarbeid på dette området. Kompetansebehov i Vannbransjen Rapport 1-2013 Smart Water Cluster 13
Situasjonen i andre land Sikker vannforsyning er et sentralt diskusjonstema, og spørsmålet om hvordan man sikrer tilstrekke- lig kompetanse er høyt på dagsorden. Flere nasjonale og internasjonale utredninger peker på spørs- målet om behov for formelle kompetansekrav til ansatte i VA- sektoren. USA og Canada har formelle kompetansekrav, og i Danmark er det forslag fra miljømyndigheten om å innføre slike kompetansekrav for driftsansvarlige. EU diskuterer innføring av formelle kompetansekrav for ansvarlige ved små vannforsyninger. Sverige «Vid varje vattenverk ska det finnas en person tillgänglig som är driftsansvarig. Den driftsansvarige bör ha sådan kompetens, kunskap om verkets funktion och befogenheter att denne på egen hand kan åtgärda akuta fel och problem.» Danmark I Danmark arbeider miljømyndighetene med spørsmålet om en skal innføre formelle kompetansekrav. Forslag til «Handlingsplan for drikkevand 20» har vært til høring i 2010, og har følgende formulering om formell kompetanse: «Det skal afklares, i hvor stort omfang de driftsansvarlige på vandværkerne skal gennemføre et mere formelt uddannelsesmodul.» Denne formuleringa er støttet av de fleste høringsinstansene 21, og flere peker på at det ikke er tilstrekkelig å stille formelle krav for driftsansvarlige, de vil ha utdanningskrav for alle ansatte på vannverk, både operatører og ledelse. Organisasjonen for små private vannforsyningsanlegg er ikke enig å stille kompetansekrav. Arbeidet med handlingsplanen er ikke avsluttet pr 03.09.12 EU og «Drinking Water Directive» Medlemslandene skal oppfylle konkrete kvalitetskrav for behandling av drikkevann og avløpsvann, men det er ikke stilt formelle kompetansekrav i direktivet. Det er et pågående arbeid for å sikre at også små vannverk kan levere trygt vann, og i den sammenhengen er opplæring og godkjenning av operatører et tema: «systems of operator training and accreditation» 22. Direktivet aksepterer at medlemslandene kan sette nasjonale standardkrav som er strengere enn det som går fram av direktivet. Å sikre god kompetanse i vannverkene er løst ulikt omkring i medlemslandene. I Nederland har man basert seg på ISO- 9000 sertifisering av anleggene, og i denne sertifiseringa ligger det krav om kompe- tanse. Det blir hevdet at dette har ført til at alle operatørene har kompetanse, uten at det er 20 http://www.naturstyrelsen.dk/nr/rdonlyres/1c117203-985e- 4A5C- 8FFC- A91C65D31D8A/0/Drikkevandshandlingsplan.pdf 21 http://www.naturstyrelsen.dk/vandet/vand- i- hverdagen/drikkevand/handlingsplan- drikkevand/ 22 European Commission. Paper on small water supplies. 1. Juni 2012. DWC/2012-06/01/DGSWS Kompetansebehov i Vannbransjen Rapport 1-2013 Smart Water Cluster 14
nærmere spesifisert hva denne kompetansen går ut på. Manglende kompetanse hos operatørene blir i England og Wales sett på som en vesentlig årsak til at man får kritiske hendelser med drikkevannsforsyningen: «Drinking Water 2011. National Overview, Jeni Colbourne, Chief inspector of drinking water. July 2012: Inspectorate has been particularly critical of the recurring themes that have emerged throughout these events, including: Poor communication between operators, maintainers and contractors Inadequate alarm management Inadequate control of chemical dosing Lack of maintenance of critical process equipment Inadequate operator training and procedures 23 (Vår understreking). Tilsvarende funn er gjort i Irske undersøkelser. USA og Canada I USA er anlegg for drikkevann regulert gjennom «Safe water drinking act», som ble innført i 1974, og som i 1996 ble forsterket med krav om sertifisering av operatørene. Utdanningskravene er gradert ut i fra hvor mange husstander anlegget leverer vann til, og ansvarsnivået til operatøren. Systemet til Michigan i USA stiller små krav for enkle anlegg, med stigende krav, avhengig av anleggets størrelse, type og kompleksitet 24. I tabellen under er kravene gradert ut i fra en beskrivelse av anleggene: «Class F- 1: Complete treatment systems for community supplies serving a population greater than 20,000, or with a rated treatment capacity greater than 5.0 million gallons of water per day. 25 D- skalaen gir noe lavere krav: Class D- 1: Limited treatment systems for community supplies serving a population greater than 20,000, or with a rated treatment capacity greater than 5.0 million gallons of water per day. Det er videre et detaljert regelverk for resertifisering etc. 23 http://www.cambridge- water.co.uk/customers/dwi- report- 2011?view=downloads.open&tag=newdocument- 4842&ajax=1 24 A Jurisdictional Review of Drinking Water Practices 2009 http://www.ene.gov.on.ca/stdprodconsume/groups/lr/@ene/@resources/documents/resource/std01_086721.pdf 25 http://www.michigan.gov/documents/deq/deq- ess- otu- dw- part19_252853_7.pdf Kompetansebehov i Vannbransjen Rapport 1-2013 Smart Water Cluster 15
1Michigan, USA Det er tilsvarende system i Canada. I Newfoundland og Labrador i Canada er det fire ansvarsklasser for operatører 26, med et relativt komplekst system for utdanningskrav: 7.0 Operator Education and Experience Requirements 7.1 Operator in Training High school diploma, GED, or equivalent substitution; and Attendance at department approved course or seminar within one year of issuance of Operator in Training Certificate. 7.2 Class I High school diploma, GED, or equivalent substitution; and One year of acceptable operating experience of a Class I or higher utility. 7.3 Class II High school diploma, GED, or equivalent; and Three years of acceptable operating experience of a Class I or higher utility. 7.4 Class III High school diploma, GED, or equivalent; 900 contact hours, or 90 CEUs, or 90 quarter credits, or 60 semester credits of post high school education in the environmental control field, engineering or related science; and Four years of acceptable operating experience of a Class II or higher utility, including two years of direct responsible charge. 7.5 Class IV High school diploma, GED, or equivalent; 1,800 contact hours, or 180 CEUs, or 180 quarter credits, or 120 semester credits of post high school education in the environmental control field, engineering or related science; and Four years of acceptable operating experience of a Class III or higher utility, including two years of direct responsible charge. Canada har et system som blir kalt «multi- barrier approach» (Barriere mot forurensing, smitte etc). I barrieresystemet inngår ikke bare fysiske barrierer som kloranlegg og lignende. Utdanning av operatørene inngår som en av barrierene. Referert i prosjektrapporten fra EU- prosjektet Techneau, 26 http://www.env.gov.nl.ca/env/waterres/regulations/policies/operator_certification.html Kompetansebehov i Vannbransjen Rapport 1-2013 Smart Water Cluster 16
(Chalmers og Sintef) 2006: Generic Framework and Methods for Integrated Risk Management in Water Safety Plans. 27 Rapporten oppsummerer utdanning som en viktig del i risikovurderinga: «The need for education and training for the risk analysts are assessed. The terms Expert, Specialist and Novice are used. Expert indicates that formal education and training are required before people are able to use the methods in a proper way. Novice indicates that people are able to use the methods after an introduction to the methods without hands- on training or experience. Specialist is somewhere between expert and novice. WHO WHO legger vekt på spørsmålet om utdanna operatører, som en del av risikovurderinga for drikkevannsanlegg; 28 a variety of tools are in place to build and ensure compliance with regulations, including education and training programmes,. suitably qualified and competent operators. 5. DAGENS UTDANNINGER Vi finner i dag dedikert utdanning i VA- faget på masternivå ved NTNU og UMB, noen 10- studiepoeng- kurs ved flere høgskoler, et tilbud på fagskolenivå (ORME fagskole), men når det gjelder fagarbeidere er det i dag ikke utdanning med spesialinnretting mot vannbransjen. Det nærmeste vi kommer på fagarbeidersida er fagoperatør i kjemisk prosessindustri, rørleggerfaget og i noen grad også fagoperatør i produksjonsteknikk. For å oppnå disse fagbrevene er det mest vanlige å ta de relevante linjene på videregående skole (VG1 og VG2) og gå opp til fagprøva etter 2 år i lære, eller skaffe seg minst 5 års godkjent praksis i faget, ta en tverrfaglig eksamen og gå opp til fagprøva. Høgskole og universitet Avhengig av dimensjon og kompleksitet på anleggene har kommunene behov for kompetanse på ulike nivå fra master til fagarbeider for å sikre forsvarlig drift og utvikling av anleggene. På store anlegg, og på anlegg med stor kompleksitet, vil det være nødvendig med kompetanse på masternivå i ledelsen. Det har i flere år vært fokusert på en stadig vanskeligere bemanningssituasjon og manglende rekruttering til bransjen. Informasjonen i dette underkapittelet er hentet fra en utredning om bemanningssituasjonen for VA- bransjen (Lindholm og Moen 2006) 29. 27 http://www.techneau.org/fileadmin/files/publications/publications/deliverables/d4.1.3.pdf 28 Water Safety Plan, WHO, IWA, 2009. http://whqlibdoc.who.int/publications/2009/9789241562638_eng.pdf 29 «Prognoser for rekrutteringen til VA- bransjen», 2006, Oddvar G. Lindholm (prof. UMB) og Svein Erik Moen (Norsk Vann) Kompetansebehov i Vannbransjen Rapport 1-2013 Smart Water Cluster 17
Manglende interesse ser ut til å være en vesentlig årsak til sviktende rekruttering og manglende utdanningskapasitet. «Den tidligere VA- ingeniørutdannelsen på ingeniørhøgskoler fins ikke lenger. Søkningen var så dårlig at dette ble nedlagt». Når det gjelder dagens utdanning på bachelornivå, er den begrenset til at det ved 6 høgskoler blir undervist i minst 10 studiepoeng i VA- fag. Lindholm og Moen viser til kunnskap som tilsier at rundt 15 av de 122 studentene som tar slike fag i 2006, vil gå til vannbransjen, og de kommenterer videre: «Med så liten fordypning i VA- faget som tabellen viser, er det vanskelig å tenke seg at de ferdige utdannede bygningsingeniørene i utgangspunktet har den kompetansen og interessen de burde ha for å ha ansvar for VA- infrastrukturen i en kommune». Situasjonen på master- og bachelornivå er slik: Masternivå NTNU og UMB utdannet 18 masterstudenter i 2006, tilsvarende gjennomsnittet for 1999-2006. Man regner med at alle går til vannbransjen fra denne utdanninga i VA- faget. Bachelornivå Ved 6 høgskoler (Telemark, Narvik, Trondheim, Agder, Østfold og Stavanger) tok 122 studenter minst 10 studiepoeng i VA- fag i 2006. Av disse går ca 15 til vannbransjen. Fagskole Fagskoleteknikere (noen bruker tittelen fagskoleingeniører) har 2 år utdanning etter fagbrev, og etter noen år konkurrerer de ofte om de samme jobbene som ingeniører (bachelor). Det er grunn til å tro at fagskoleteknikere med relevant fagbrev og relevant fagskoleutdanning kan gå inn i stedet for inge- niører, spesielt som mellomledere ved større anlegg og som daglig ansvarlige ved mindre anlegg. Opptakskravet er relevant fagbrev, eller realkompetanse med god praksis i faget og tilstrekkelig kompetanse i allmenne fag. De mest aktuelle fagskoleutdanningene: 1. Prosessteknikk med fordypning i VA- teknikk (ORME 30 - desentralisert utdanning) I gjennomsnitt 5 i året (2012) 2. Prosessteknikk (Fredrikstad, Kristiansund, Kristiansand, ORME) 3. Anleggsteknikk (ca 18 fagskoler over hele landet) 4. Klima, Energi Miljø (Ålesund, Bergen, Oslo, Stavanger, Gjøvik, Grimstad). 30 ORME fagskole (www.orme.no) har prosessteknikk med fordypning i VA, på deltid over 3 år, men tar i dag opp studenter (ca 15) bare hvert 3. år. I særlig grad har Trondheim bydrift, Bergen vann og kommunene i Orkdalsregionen brukt dette tilbudet. Kompetansebehov i Vannbransjen Rapport 1-2013 Smart Water Cluster 18
Fagarbeider Fagarbeideren skal stå for den daglige praktiske driften, vedlikeholdet og utviklingen av anleggene. Anleggene kan sammenlignes med store og komplekse prosessanlegg med avansert utrustning, både maskinelt, styringsmessig og kjemisk. Det er behov for god faglig kompetanse. Fagoperatør i Kjemisk prosessindustri ligger nærmest, men i tillegg kan Rørlegger og Produksjons- teknikkfaget være aktuelt. Alle vil ha behov for kursing og etterutdanning, men for fagarbeidere med annen bakgrunn vil det være vesentlig større mangler i kompetanse og bakgrunn til å kunne gjøre gode vurderinger. 24 skoler på landsbasis tilbyr VG2 kjemiprosess, og i skoleåret 2007-2008 ble det tegnet totalt 299 31 lærekontrakter i Kjemiprosessfaget. Dersom vi regner en gjennomføringsprosent på 92 og legger til praksiskandidater, som for alle fag samlet utgjør ca 30 % av fagprøvene, får vi at det blir godkjent ca 410 fagprøver i Kjemiprosessfaget pr år. 32 Her konkurrerer VA- sektoren med oljebransjen og pro- sessindustrien. Det er i tillegg informasjon som tyder på at mange kommuner er lite flinke til å tilby lærlingeplasser i prosessfaget 33. Mens det er behov for fagoperatører i VA- bransjen i alle kommuner, er det som regel bare en skole med kjemiprosess- klasse i hvert fylke. Disse skolene vil i første rekke rekruttere elever fra nærom- rådet til skolen, og slik sett gi svak geografisk fordeling. Rørleggerfaget er et annet aktuelt fag for rekruttering til VA- sektoren, da en rørlegger har verdifull kompetanse for drift av VA- anlegg. I rørleggerfaget ble det i 2008 tegnet 147 lærekontrakter. Når vi tar med praksiskandidater og har samme utregning som for Kjemiprosessfaget, får vi ca 200 god- kjente fagprøver i året i Rørleggerfaget. Rørleggerfaget vil ha en noe bredere geografisk rekruttering enn Kjemiprosessfaget, ettersom dette er ett av tre fag som rekrutterer fra samme VG2 (Klima, energi og miljøteknikk), men samtidig er dette et fag som er sterkt knyttet til bygningsbransjen. Totalt sett blir det godkjent ca 620 fagprøver pr år i kjemiprosess og rørleggerfaget. Men vannbran- sjen konkurrerer med olje- /gassbransjen og med annen prosessindustri om fagarbeidere med fag- brev i kjemiprosess, og med bygningsbransjen om rørleggere, og samtidig er mange kommuner lite flinke til å tilby lærlingeplasser. Ut fra dette er det vanskelig å anslå hvor mange som går til VA- bran- sjen, men basert på informasjon fra Orkdal vgs om prosessfaget i Sør- Trøndelag (2012) om hvor stor andel av elevene som får/tar lærlingeplass i VA- sektoren, vil vi anslå at andelen nye fagarbeidere som går til vannbransjen er 5-10 % av nye fagarbeidere i faget, eller 30-60 i året. 31 Utdanningsdirektoratet. Nye lærekontraktar 2008. (Lasta ned 02.09.12) http://www.udir.no/upload/statistikk/formidling%20l%c3%a6rlinger/5/nye_kontrakter_2008.xls 32 SSB, Fagprøver etter type og resultat. http://www.ssb.no/emner/04/02/30/vgu/tab- 2012-05- 09-09.html 33 Informasjon fra Orkdal vgs 2012. Kompetansebehov i Vannbransjen Rapport 1-2013 Smart Water Cluster 19
6. VANNTEKNIKEREN DEN NYE FAGARBEIDEREN? Vann er vårt viktigste næringsmiddel. Dersom det blir gjort feilvurderinger og feil tiltak i den daglige driften av et VA- anlegg, kan følgene bli store, både for folkehelse og miljø. Selv om drikkevannet jevnt over har blitt tryggere over hele landet de siste 20 årene, er det hvert år fortsatt uønskede hen- delser/driftsforstyrrelser, som kan gi alvorlige utslag ved feil oppfølging, og det har vært hendelser der alt for mange har blitt syke og noen har blitt skadet for livet. Det blir i tillegg stadig mer krevende å drifte og videreutvikle anlegg for drikkevann og avløp, både fordi klimaendringene gir/kan gi store utfordringer for anleggene, men også på grunn av nye krav til anleggene, nye forskrifter og direktiver, større befolkningskonsentrasjoner, terrortrussel etc. En fagarbeider med bakgrunn i prosessteknikk vil ha god kunnskap om mange sider ved slike anlegg, men mangler samtidig grunnleggende kunnskaper om hygiene, behandling av drikkevannskilder, Drikkevannsforskriften, Vannforskriften, anleggsteknikk, metoder for risikovurdering etc. som fagar- beidere i vannbransjen må ha kunnskap om. I tillegg er det vanskelig å se at det er mulig å oppfylle VA- bransjens behov gjennom dagens Kjemi- prosessfag, i konkurranse med høy lønn i oljebransjen, og med store distriktsmessige utfordringer for rekruttering. Det er i dag, av helt åpenbare grunner, ikke lov til å koble elektriske anlegg eller feie piper uten fag- brev. Tilsvarende skal barnehager ha personale med høgskoleutdanning eller med fagbrev som viser at de har kompetanse til å ta hånd om barn. De formelle kravene til for eksempel fagbrevkompetanse for feiere i kommunal feiertjeneste, gjør at kommunene er nødt til å stille opp med lærlingeplasser i feierfaget for å sikre at de har nødvendig kompetanse til å oppfylle lovverkets krav. Ut fra det store behovet for fagoperatører med spesiell kompetanse for drift av VA- anlegg og den store samfunnsmessige risikoen som følger med, er det på tide å innføre et nytt fagbrev som er dedi- kert arbeidet med det viktigste næringsmiddelet, vårt daglige drikkevann. Samtidig er det behov for å stille kompetansekrav til kommunene; at de er pliktige til å ha personell med formell kompetanse i drift av VA- anlegg. Det er problemer med rekruttering til kommunale VA- anlegg, men samtidig er en del av problemet at mange kommuner ikke stiller opp med lærlinge- plasser i VA- anleggene. Et formelt kompetansekrav kan endre denne situasjonen, og et slikt formelt krav kan også omfatte krav om fagbrev i Vannteknikerfaget. Søknad fra Norsk Vann, Fagforbundet og KS Norsk Vann, Fagforbundet og KS sendte 25.01.10 en felles søknad om godkjenning av et nytt fagbrev, Vanntekniker, rekruttert fra VG2 Kjemiprosess. Det ble argumentert rundt store og økende kompetansebehov i bransjen, og i tillegg ble det vist til den svake rekrutteringa av fagfolk: Kompetansebehov i Vannbransjen Rapport 1-2013 Smart Water Cluster 20