Startpakke for Bygg og anleggsteknikk

Transkript

1 Startpakke for Bygg og anleggsteknikk

2 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRBA Faglig råd for bygg og anleggsteknikk (FRBA) leverte en god problembeskrivelse i den forrige utviklingsredegjørelsen. Dere leverte ingen formelle endringsforslag, men dere varslet at dere ønsket å ta dette i forbindelse med gjennomgangen av tilbudsstrukturen. Dere gjorde en grundig vurdering av flere av fagene i utdanningsprogrammet. Vi ber dere likevel om å gå gjennom alle lærefagene nå, også fag dere vurderte i forrige redegjørelse. Se særlig på tiltakene dere lanserte som løsninger på de fagspesifikke problemstillingene. Kan dere fremme noen av disse forslagene formelt til Utdanningsdirektoratet nå? Dere skrev at limtrefaget bør gjøres om til et 1+3 særløp. Er det fremdeles aktuelt? I oppdraget om å gå gjennom tilbudsstrukturen slår Kunnskapsdepartementet fast at verdsetting i arbeidslivet skal vektlegges spesielt. Vi ber dere om å ha det som utgangspunkt når dere vurderer fagene. FRTIP har allerede invitert FRDH og FRBA til et samarbeid om Vg2 møbel og treteknikk. Vi oppfordrer dere til å gå videre med dette samarbeidet. Ifølge referatet fra rådsmøtet kommer BNL til å foreslå at alle snekkerfagene skal slås sammen og ligge innunder bygg og anleggsteknikk, men ha tre eiere. BNL ser også på muligheten for å etablere kryssløp. Dere har etablert en arbeidsgruppe som skal utarbeide et forslag til organisering av snekkerfagene som rådet kan behandle i møtet 7 april. Vi ønsker at dere tar med konklusjonene fra dette arbeidet i utviklingsredegjørelsen for 215. Vi kjenner til at organisasjonene MEF, EBA og NAF er i en prosess for å se om det er behov for å endre noe i anleggsfagene. Organisasjonene vil se på hva som kan gjøres ved å endre eksisterende læreplaner, og hva som kun kan løses ved å etablere nye lærefag. Dere har sagt at dere vil løfte disse problemstillingene inn i den kommende strukturdebatten. Vi ønsker at dere tar med konklusjonene fra dette arbeidet i utviklingsredegjørelsen for 215. Dere har nylig fått tilsendt flere henvendelser som berører tilbudsstrukturen: anleggsrørlegger som nytt lærefag boreriggoperatør som nytt lærefag kryssløp Vg1 elektrofag til byggdrifterfaget Disse henvendelsene må dere behandle fortløpende i rådsmøtene deres. Vi oppfordrer dere til å ta gjengi diskusjonene og vedtakene dere fatter i utviklingsredegjørelsen for 215. I tillegg til å gjennomgå lærefagene og ev. foreslå nye fag, ber dere også om å jobbe videre med noen av sakene dere tok opp i forrige utviklingsredegjørelse, for eksempel rekruttering. Søkningen og gjennomføringen er ikke tilstrekkelig til å dekke næringens behov for arbeidskraft. Kan endringer i tilbudsstrukturen bidra til å øke rekrutteringen og gjøre utdanningsprogrammet mer attraktivt? Dere nevner selv etablering av et bedre tilbud til voksne og innføring av et praksiskandidatløft som mulige løsninger. Mener dere det fremdeles? Vi oppfordrer dere til å videreføre diskusjonene om mangelen på læreplasser i byggebransjen tilbudet til voksne lærekrefter, nasjonale/regionale opplæringssentre. splitting av felles programfag på Vg2 vekslingsmodell fag som ikke kan følge en slik modell og må ha et annet opplegg

3 ANLEGGSMASKINFØRERFAGET Utdanningsprogram Bygg og anleggsteknikk Vg2 Anleggsteknikk Overgang fra vg2 til påbygg 2,3% Kryssløp fra Vg1 teknikk og industriell produksjon SØKNING Utvikling i antall søkere (per 15. juli) Gjennomsnitt Endring (antall) ,2 % 9 LÆREPLASSER Utvikling i antall løpende lærekontrakter (per 1. oktober) Gjennomsnitt Endring (antall) ,9 % 126 ANDEL SØKERE MED LÆREPLASS Utvikling i andel søkere som får lærekontrakt (per 1. januar) Endring i % poeng fra 21 til % 74% 73% 73% 72% 72% 71% 71% 73% 73% 72% 74% Søkere høsten 214 med godkjent lærekontrakt per 1. januar 215 Søkere 1 Lærekontrakter /214 Antall som tok fagbrev (læreplass og praksiskandidater) 441 Relevante utdrag fra utviklingsredegjørelsen 213/214 Anleggsfag omfatter Vg2 anleggsteknikk, som inneholder følgende lærefag: Anleggsmaskinførerfaget Asfaltfaget Banemontørfaget fjell og bergverksfaget vei og anleggsfaget

4 Vurderinger og utgangspunkt for endringsforslag: Både bransjens egne erfaringer og tilgjengelig statistikk viser at det er en meget god utvikling i søkningen til Vg2 anleggsteknikk, samt i antall lærekontrakter som blir tegnet innenfor fagene under anleggsteknikk. Denne positive utviklingen har forsterket seg etter innføringen av Kunnskapsløftet. Men også i anleggsbransjen er det er i dag stort behov for fagfolk på alle nivåer, fra fagarbeidere til fagskoleingeniører og til ingeniører. Den største utfordringen vi per i dag står overfor er at en stor del av primærsøkerne (ca. 29 prosent) til Vg2 anleggsteknikk ikke får innvilget sitt førstevalg. Dette er ikke tilfredsstillende for en bransje som mangler lærlinger, og som står klar til å ta imot dem som lærlinger etter Vg2 anleggsteknikk. I 213 er det 828 primærsøkere til Vg2 anleggsteknikk. Det finnes per i dag er ca. 59 skoleplasser. Fra og med høsten 214 er kryssløp fra Vg1 TIP til Vg2 anleggsteknikk gjeldende. Hvor mange som vil benytte seg av det tilbudet, er vi usikre på. Vi tror imidlertid at dette vil kunne gi en enda større søkning til Vg2 anleggsteknikk og enda flere som da ikke får sitt førstevalg. Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) utarbeidet i 21 rapporten State of the Nation. Rapporten tydeliggjorde et vedlikeholdsetterslep på mer enn 8 milliarder kroner innenfor infrastruktur, og dokumenterte at offentlige bygg og anlegg ikke klarer å møte fremtidens utfordringer hvis myndighetene fortsetter å drifte, vedlikeholde og investere som i dag. Hovedkonklusjonen i oppdatering av tendensen i RIFs State of the Nation 211 er at myndighetenes bevilgninger ikke gir forventede resultater, og norske bygg og anlegg fortsatt har et vedlikeholdsetterslep på over 8 milliarder kroner. Kapitlene 5 8 i rapporten fra 21 tar for seg riks og fylkesveier, kommunale veier, vannforsynings ag avløpsanlegg. Når det gjelder riks, fylkes og kommunale veier er konklusjonen at det er behov for kompetanseheving innen drift og vedlikehold av vei. For vannforsynings og avløpsanlegg er konklusjonen at det er mangel på fagfolk og behov for økt rekruttering av fagarbeidere, fagskoleteknikere og ingeniører. Som de skriver på s. 54 i rapporten: Det er stort behov for rekruttering av VA personell. Eldrebølgen slår til for fullt innen VA sektoren i løpet av 5 år. RIF forbereder en ny State of the Nation i 214. Temaer for 214 utgaven vil være kommunal bygningsmasse og effekten av klimaendringene. De vil igjen også se på områdene som ble gjennomgått i 21. Det har i de siste årene vært og det er signaler for fremtiden som tyder på en videre og økt satsing innenfor samferdselssektoren, og også vann og avløpssektoren. Dette er arbeidsområder som i stor grad gjøres av anleggsbransjens bedrifter. Det vil derfor være et økende behov for fagarbeidere og arbeidskraft til bransjen i årene fremover. Med det antall skoleplasser som i dag tilbys, er det et underskudd på lærlinger til bedriftene og dette vil øke drastisk dersom ikke skoletilbudet økes med flere skoleplasser. Vi har sett og ser en endring i arbeidsområder som blant annet skyldes endringer i Statens vegvesen. Arbeidsområdet «Drift og vedlikehold» som Statens vegvesen tidligere gjennomførte i egen regi, er nå etter omorganiseringen et område som i stor grad utføres av anleggsentreprenører. Arbeidsområdet er dessuten blitt et fagfelt det er behov for en utdanning innen. Det er per i dag ingen av læreplanene innen anleggsfagene som dekker dette arbeidsområdets kompetansefelt godt nok. Det er derfor behov for at fagfeltet styrkes innen den videregående opplæringen. Med bakgrunn i de endringer vi erfarer innen klima, ser man at kompetansebehovet innen vann og avløp er i endring, samt spesifikasjonskrav til utførelse gir behov for en bedre kompetanse blant fagarbeidere, ingeniører og prosjekterende. Vi ser at det tas i bruk nye metoder og ny teknologi i større grad innen V/A delen, for eksempel NoDig og Styrt boring. Vi erfarer at en del større bedrifter som gjennomfører skiftordninger på større anlegg ikke ser seg i stand til å ta inn utplasseringselever i prosjekt til fordypning, da disse ikke kan delta på hele skiftet grunnet tidsrammen i skiftordningen. Dette gjør at bedriften må ha flere personer til å følge de enkelte elever, noe som medfører for store ulemper for bedriftene. Dette må kunne løses via en dispensasjon, slik restaurantfaget visstnok har. Erfaringer med utenlandske entreprenører og arbeidstakere er at disse går på en lavere timelønnsats enn de norske innenfor samme fagfelt/nivå. Særlig er dette gjeldende innenfor tunneldriving. De norske

5 fagarbeiderne (fjell og bergverk, og anleggsmaskinførere) har en høy kompetanse og lønnes oftest etter akkordprinsipper. De fleste av de utenlandske firmaene lønner etter minstelønnssatsene i overenskomstene. Lønnsforskjellene blir ut fra dette vesentlige, og kompetanse kan tape for lave lønninger. Vi kjenner per i dag ikke til endringer i nasjonal lovgivning og/eller nye myndighetskrav som vil få betydning for anleggsfagene i nær fremtid. Endringsforslag: Vi ser behov for en justering av vei og anleggsfaget, sett i sammenheng med anleggsmaskinførerfaget. Det er i bransjen ønske om en bedre kompetanse innenfor drift og vedlikehold av vei, i tillegg til VA (vann og avløp). Dessuten er vegteknologi under utvikling, og det vil gi behov for justeringer av læreplanmål. Vi ser behov for opprettelse av et eget VA fag (anleggsrørlegger). Det er også flere andre faggrupper som ønsker sitt fag som eget fagbrev, bl.a. bedrifter som setter opp veirekkverk. FRBA må vurdere de søknadene som kommer inn. Dette er innspill fra bransjen/bedriftene på fagområder som ikke er ivaretatt nok innen dagens tilbud. De involverte organisasjoner MEF, EBA og NAF vil være i en prosess fremover for å se hvordan dette kan gjøres og hvilke justeringer som må gjøres. Organisasjonene vil se på hva som kan gjøres ved å endre eksisterende læreplaner, og hva som kun kan løses ved å etablere nye lærefag. FRBA vil løfte disse problemstillingene inn i den kommende strukturdebatten. Rådet ser behov for å gjennomføre endringer i enkelte anleggsfag. Vi ser blant annet behov for endring av læreplaner vei og anleggsfaget for å ivareta bedre nye arbeidsområder/teknologi innenfor eksisterende fag. BNL ønsker en endring fra dagens 2+2 modell, til en vekslingsmodell i et 1+3 løp. Elevene går første år på skole, med noe utplassering i bedrift. De tegner lærekontrakt før sommeren, og veksler mellom skole og praksis i bedrift de tre neste årene. MEF ser ikke behov for å endre dagens 2+2 modell for anleggsfagene. Dette er basert på medlemsbedriftenes ønsker og kapasitet med hensyn til antall/alder og HMS utfordringer knyttet til bruk av masseforflyttingsmaskiner. MEF viser til at dagens regelverk gir muligheter for fleksibilitet fra +4 til 2+2 og som derfor vil kunne ivareta elevers ønsker om en mer direkte utdanning mot lærefaget dersom man har bestemt seg for dette i tidlig. Dessuten har man et begrenset antall "skoleplasser/kompetansesenter" som ved en annen modell enn 2+2 vil kunne bli kvalitetsredusert, samt gi utfordringer for elever med lang reisevei. Per i dag ser ikke rådet behov for å legge ned noen av anleggsfagene. ANLEGGSMASKINFØRERFAGET Informasjon fra LÆRLINGUNDERSØKELSEN 214 (besvart av lærlinger) Er du enig i disse utsagnene om skoledelen av opplæringen din (Vg1 & Vg2)? 1. Undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det jeg skulle lære i lærebedriften Verken enig eller Helt uenig (=1) Nokså uenig uenig Nokså enig Helt enig (=5) Snitt ,38 2. Praksisen på skolen var relevant for opplæringen i arbeidslivet Verken enig eller Helt uenig (=1) Nokså uenig uenig Nokså enig Helt enig (=5) Snitt ,72 3. Det er gode framtidsutsikter i den bransjen jeg er i nå Verken enig eller Helt uenig (=1) Nokså uenig uenig Nokså enig Helt enig (=5) Snitt ,11

6 ASFALTFAGET Utdanningsprogram Vg2 Kryssløp fra Bygg og anleggsteknikk Anleggsteknikk Vg1 teknikk og industriell produksjon Overgang fra vg2 til påbygg 2,3% SØKNING Utvikling i antall søkere (per 15. juli) Gjennomsnitt Endring (antall) , % LÆREPLASSER Utvikling i antall løpende lærekontrakter (per 1. oktober) Gjennomsnitt Endring (antall) ,8 % Endring (siste år) 5 ANDEL SØKERE MED LÆREPLASS Utvikling i andel søkere som får lærekontrakt (per 1. januar) 1% 86% 8% 67% 61% 6% 44% 4% 2% % Endring i % poeng fra 21 til Søkere høsten 214 med godkjent lærekontrakt per 1. januar 215 Søkere Lærekontrakter /214 Antall som tok fagbrev (læreplass og praksiskandidater) 36 Relevante utdrag fra utviklingsredegjørelsen 213/214

7 Anleggsfag omfatter Vg2 anleggsteknikk, som inneholder følgende lærefag: Anleggsmaskinførerfaget Asfaltfaget Banemontørfaget fjell og bergverksfaget vei og anleggsfaget Vurderinger og utgangspunkt for endringsforslag: Både bransjens egne erfaringer og tilgjengelig statistikk viser at det er en meget god utvikling i søkningen til Vg2 anleggsteknikk, samt i antall lærekontrakter som blir tegnet innenfor fagene under anleggsteknikk. Denne positive utviklingen har forsterket seg etter innføringen av Kunnskapsløftet. Men også i anleggsbransjen er det er i dag stort behov for fagfolk på alle nivåer, fra fagarbeidere til fagskoleingeniører og til ingeniører. Den største utfordringen vi per i dag står overfor er at en stor del av primærsøkerne (ca. 29 prosent) til Vg2 anleggsteknikk ikke får innvilget sitt førstevalg. Dette er ikke tilfredsstillende for en bransje som mangler lærlinger, og som står klar til å ta imot dem som lærlinger etter Vg2 anleggsteknikk. I 213 er det 828 primærsøkere til Vg2 anleggsteknikk. Det finnes per i dag er ca. 59 skoleplasser. Fra og med høsten 214 er kryssløp fra Vg1 TIP til Vg2 anleggsteknikk gjeldende. Hvor mange som vil benytte seg av det tilbudet, er vi usikre på. Vi tror imidlertid at dette vil kunne gi en enda større søkning til Vg2 anleggsteknikk og enda flere som da ikke får sitt førstevalg. Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) utarbeidet i 21 rapporten State of the Nation. Rapporten tydeliggjorde et vedlikeholdsetterslep på mer enn 8 milliarder kroner innenfor infrastruktur, og dokumenterte at offentlige bygg og anlegg ikke klarer å møte fremtidens utfordringer hvis myndighetene fortsetter å drifte, vedlikeholde og investere som i dag. Hovedkonklusjonen i oppdatering av tendensen i RIFs State of the Nation 211 er at myndighetenes bevilgninger ikke gir forventede resultater, og norske bygg og anlegg fortsatt har et vedlikeholdsetterslep på over 8 milliarder kroner. Kapitlene 5 8 i rapporten fra 21 tar for seg riks og fylkesveier, kommunale veier, vannforsynings ag avløpsanlegg. Når det gjelder riks, fylkes og kommunale veier er konklusjonen at det er behov for kompetanseheving innen drift og vedlikehold av vei. For vannforsynings og avløpsanlegg er konklusjonen at det er mangel på fagfolk og behov for økt rekruttering av fagarbeidere, fagskoleteknikere og ingeniører. Som de skriver på s. 54 i rapporten: Det er stort behov for rekruttering av VA personell. Eldrebølgen slår til for fullt innen VA sektoren i løpet av 5 år. RIF forbereder en ny State of the Nation i 214. Temaer for 214 utgaven vil være kommunal bygningsmasse og effekten av klimaendringene. De vil igjen også se på områdene som ble gjennomgått i 21. Det har i de siste årene vært og det er signaler for fremtiden som tyder på en videre og økt satsing innenfor samferdselssektoren, og også vann og avløpssektoren. Dette er arbeidsområder som i stor grad gjøres av anleggsbransjens bedrifter. Det vil derfor være et økende behov for fagarbeidere og arbeidskraft til bransjen i årene fremover. Med det antall skoleplasser som i dag tilbys, er det et underskudd på lærlinger til bedriftene og dette vil øke drastisk dersom ikke skoletilbudet økes med flere skoleplasser. Vi har sett og ser en endring i arbeidsområder som blant annet skyldes endringer i Statens vegvesen. Arbeidsområdet «Drift og vedlikehold» som Statens vegvesen tidligere gjennomførte i egen regi, er nå etter omorganiseringen et område som i stor grad utføres av anleggsentreprenører. Arbeidsområdet er dessuten blitt et fagfelt det er behov for en utdanning innen. Det er per i dag ingen av læreplanene innen anleggsfagene som dekker dette arbeidsområdets kompetansefelt godt nok. Det er derfor behov for at fagfeltet styrkes innen den videregående opplæringen. Med bakgrunn i de endringer vi erfarer innen klima, ser man at kompetansebehovet innen vann og avløp er i endring, samt spesifikasjonskrav til utførelse gir behov for en bedre kompetanse blant fagarbeidere, ingeniører og prosjekterende. Vi ser at det tas i bruk nye metoder og ny teknologi i større grad innen V/A delen, for eksempel NoDig og Styrt boring. Vi erfarer at en del større bedrifter som gjennomfører skiftordninger på større anlegg ikke ser seg i stand til å ta inn utplasseringselever i prosjekt til fordypning, da disse ikke kan delta på hele skiftet grunnet tidsrammen i

8 skiftordningen. Dette gjør at bedriften må ha flere personer til å følge de enkelte elever, noe som medfører for store ulemper for bedriftene. Dette må kunne løses via en dispensasjon, slik restaurantfaget visstnok har. Erfaringer med utenlandske entreprenører og arbeidstakere er at disse går på en lavere timelønnsats enn de norske innenfor samme fagfelt/nivå. Særlig er dette gjeldende innenfor tunneldriving. De norske fagarbeiderne (fjell og bergverk, og anleggsmaskinførere) har en høy kompetanse og lønnes oftest etter akkordprinsipper. De fleste av de utenlandske firmaene lønner etter minstelønnssatsene i overenskomstene. Lønnsforskjellene blir ut fra dette vesentlige, og kompetanse kan tape for lave lønninger. Vi kjenner per i dag ikke til endringer i nasjonal lovgivning og/eller nye myndighetskrav som vil få betydning for anleggsfagene i nær fremtid. Endringsforslag: Vi ser behov for en justering av vei og anleggsfaget, sett i sammenheng med anleggsmaskinførerfaget. Det er i bransjen ønske om en bedre kompetanse innenfor drift og vedlikehold av vei, i tillegg til VA (vann og avløp). Dessuten er vegteknologi under utvikling, og det vil gi behov for justeringer av læreplanmål. Vi ser behov for opprettelse av et eget VA fag (anleggsrørlegger). Det er også flere andre faggrupper som ønsker sitt fag som eget fagbrev, bl.a. bedrifter som setter opp veirekkverk. FRBA må vurdere de søknadene som kommer inn. Dette er innspill fra bransjen/bedriftene på fagområder som ikke er ivaretatt nok innen dagens tilbud. De involverte organisasjoner MEF, EBA og NAF vil være i en prosess fremover for å se hvordan dette kan gjøres og hvilke justeringer som må gjøres. Organisasjonene vil se på hva som kan gjøres ved å endre eksisterende læreplaner, og hva som kun kan løses ved å etablere nye lærefag. FRBA vil løfte disse problemstillingene inn i den kommende strukturdebatten. Rådet ser behov for å gjennomføre endringer i enkelte anleggsfag. Vi ser blant annet behov for endring av læreplaner vei og anleggsfaget for å ivareta bedre nye arbeidsområder/teknologi innenfor eksisterende fag. BNL ønsker en endring fra dagens 2+2 modell, til en vekslingsmodell i et 1+3 løp. Elevene går første år på skole, med noe utplassering i bedrift. De tegner lærekontrakt før sommeren, og veksler mellom skole og praksis i bedrift de tre neste årene. MEF ser ikke behov for å endre dagens 2+2 modell for anleggsfagene. Dette er basert på medlemsbedriftenes ønsker og kapasitet med hensyn til antall/alder og HMSutfordringer knyttet til bruk av masseforflyttingsmaskiner. MEF viser til at dagens regelverk gir muligheter for fleksibilitet fra +4 til 2+2 og som derfor vil kunne ivareta elevers ønsker om en mer direkte utdanning mot lærefaget dersom man har bestemt seg for dette i tidlig. Dessuten har man et begrenset antall "skoleplasser/kompetansesenter" som ved en annen modell enn 2+2 vil kunne bli kvalitetsredusert, samt gi utfordringer for elever med lang reisevei. Per i dag ser ikke rådet behov for å legge ned noen av anleggsfagene. ASFALTFAGET Informasjon fra LÆRLINGUNDERSØKELSEN 214 (besvart av lærlinger) Er du enig i disse utsagnene om skoledelen av opplæringen din (Vg1 & Vg2)? 1. Undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det jeg skulle lære i lærebedriften Helt uenig (=1) Nokså uenig Verken enig eller uenig Nokså enig Helt enig (=5) Snitt

9 ASFALTFAGET Informasjon fra LÆRLINGUNDERSØKELSEN 214 (besvart av lærlinger) Er du enig i disse utsagnene om skoledelen av opplæringen din (Vg1 & Vg2)? 1. Undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det jeg skulle lære i lærebedriften Helt uenig (=1) Nokså uenig Verken enig eller uenig Nokså enig Helt enig (=5) Snitt ,33 2. Praksisen på skolen var relevant for opplæringen i arbeidslivet Helt uenig (=1) Nokså uenig Verken enig eller uenig Nokså enig Helt enig (=5) Snitt ,33 3. Det er gode framtidsutsikter i den bransjen jeg er i nå Helt uenig (=1) Nokså uenig Verken enig eller uenig Nokså enig Helt enig (=5) Snitt

10 ANLEGGSMASKINFØRERFAGET Utdanningsprogram Bygg og anleggsteknikk Vg2 Anleggsteknikk Overgang fra vg2 til påbygg 2,3% Kryssløp fra Vg1 teknikk og industriell produksjon SØKNING Utvikling i antall søkere (per 15. juli) Gjennomsnitt Endring (antall) ,2 % 9 LÆREPLASSER Utvikling i antall løpende lærekontrakter (per 1. oktober) Gjennomsnitt Endring (antall) ,9 % 126 ANDEL SØKERE MED LÆREPLASS Utvikling i andel søkere som får lærekontrakt (per 1. januar) Endring i % poeng fra 21 til % 74% 73% 73% 72% 72% 71% 71% 73% 73% 72% 74% Søkere høsten 214 med godkjent lærekontrakt per 1. januar 215 Søkere 1 Lærekontrakter /214 Antall som tok fagbrev (læreplass og praksiskandidater) 441 Relevante utdrag fra utviklingsredegjørelsen 213/214 Anleggsfag omfatter Vg2 anleggsteknikk, som inneholder følgende lærefag: Anleggsmaskinførerfaget Asfaltfaget Banemontørfaget fjell og bergverksfaget vei og anleggsfaget

11 Vurderinger og utgangspunkt for endringsforslag: Både bransjens egne erfaringer og tilgjengelig statistikk viser at det er en meget god utvikling i søkningen til Vg2 anleggsteknikk, samt i antall lærekontrakter som blir tegnet innenfor fagene under anleggsteknikk. Denne positive utviklingen har forsterket seg etter innføringen av Kunnskapsløftet. Men også i anleggsbransjen er det er i dag stort behov for fagfolk på alle nivåer, fra fagarbeidere til fagskoleingeniører og til ingeniører. Den største utfordringen vi per i dag står overfor er at en stor del av primærsøkerne (ca. 29 prosent) til Vg2 anleggsteknikk ikke får innvilget sitt førstevalg. Dette er ikke tilfredsstillende for en bransje som mangler lærlinger, og som står klar til å ta imot dem som lærlinger etter Vg2 anleggsteknikk. I 213 er det 828 primærsøkere til Vg2 anleggsteknikk. Det finnes per i dag er ca. 59 skoleplasser. Fra og med høsten 214 er kryssløp fra Vg1 TIP til Vg2 anleggsteknikk gjeldende. Hvor mange som vil benytte seg av det tilbudet, er vi usikre på. Vi tror imidlertid at dette vil kunne gi en enda større søkning til Vg2 anleggsteknikk og enda flere som da ikke får sitt førstevalg. Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) utarbeidet i 21 rapporten State of the Nation. Rapporten tydeliggjorde et vedlikeholdsetterslep på mer enn 8 milliarder kroner innenfor infrastruktur, og dokumenterte at offentlige bygg og anlegg ikke klarer å møte fremtidens utfordringer hvis myndighetene fortsetter å drifte, vedlikeholde og investere som i dag. Hovedkonklusjonen i oppdatering av tendensen i RIFs State of the Nation 211 er at myndighetenes bevilgninger ikke gir forventede resultater, og norske bygg og anlegg fortsatt har et vedlikeholdsetterslep på over 8 milliarder kroner. Kapitlene 5 8 i rapporten fra 21 tar for seg riks og fylkesveier, kommunale veier, vannforsynings ag avløpsanlegg. Når det gjelder riks, fylkes og kommunale veier er konklusjonen at det er behov for kompetanseheving innen drift og vedlikehold av vei. For vannforsynings og avløpsanlegg er konklusjonen at det er mangel på fagfolk og behov for økt rekruttering av fagarbeidere, fagskoleteknikere og ingeniører. Som de skriver på s. 54 i rapporten: Det er stort behov for rekruttering av VA personell. Eldrebølgen slår til for fullt innen VA sektoren i løpet av 5 år. RIF forbereder en ny State of the Nation i 214. Temaer for 214 utgaven vil være kommunal bygningsmasse og effekten av klimaendringene. De vil igjen også se på områdene som ble gjennomgått i 21. Det har i de siste årene vært og det er signaler for fremtiden som tyder på en videre og økt satsing innenfor samferdselssektoren, og også vann og avløpssektoren. Dette er arbeidsområder som i stor grad gjøres av anleggsbransjens bedrifter. Det vil derfor være et økende behov for fagarbeidere og arbeidskraft til bransjen i årene fremover. Med det antall skoleplasser som i dag tilbys, er det et underskudd på lærlinger til bedriftene og dette vil øke drastisk dersom ikke skoletilbudet økes med flere skoleplasser. Vi har sett og ser en endring i arbeidsområder som blant annet skyldes endringer i Statens vegvesen. Arbeidsområdet «Drift og vedlikehold» som Statens vegvesen tidligere gjennomførte i egen regi, er nå etter omorganiseringen et område som i stor grad utføres av anleggsentreprenører. Arbeidsområdet er dessuten blitt et fagfelt det er behov for en utdanning innen. Det er per i dag ingen av læreplanene innen anleggsfagene som dekker dette arbeidsområdets kompetansefelt godt nok. Det er derfor behov for at fagfeltet styrkes innen den videregående opplæringen. Med bakgrunn i de endringer vi erfarer innen klima, ser man at kompetansebehovet innen vann og avløp er i endring, samt spesifikasjonskrav til utførelse gir behov for en bedre kompetanse blant fagarbeidere, ingeniører og prosjekterende. Vi ser at det tas i bruk nye metoder og ny teknologi i større grad innen V/A delen, for eksempel NoDig og Styrt boring. Vi erfarer at en del større bedrifter som gjennomfører skiftordninger på større anlegg ikke ser seg i stand til å ta inn utplasseringselever i prosjekt til fordypning, da disse ikke kan delta på hele skiftet grunnet tidsrammen i skiftordningen. Dette gjør at bedriften må ha flere personer til å følge de enkelte elever, noe som medfører for store ulemper for bedriftene. Dette må kunne løses via en dispensasjon, slik restaurantfaget visstnok har. Erfaringer med utenlandske entreprenører og arbeidstakere er at disse går på en lavere timelønnsats enn

12 de norske innenfor samme fagfelt/nivå. Særlig er dette gjeldende innenfor tunneldriving. De norske fagarbeiderne (fjell og bergverk, og anleggsmaskinførere) har en høy kompetanse og lønnes oftest etter akkordprinsipper. De fleste av de utenlandske firmaene lønner etter minstelønnssatsene i overenskomstene. Lønnsforskjellene blir ut fra dette vesentlige, og kompetanse kan tape for lave lønninger. Vi kjenner per i dag ikke til endringer i nasjonal lovgivning og/eller nye myndighetskrav som vil få betydning for anleggsfagene i nær fremtid. Endringsforslag: Vi ser behov for en justering av vei og anleggsfaget, sett i sammenheng med anleggsmaskinførerfaget. Det er i bransjen ønske om en bedre kompetanse innenfor drift og vedlikehold av vei, i tillegg til VA (vann og avløp). Dessuten er vegteknologi under utvikling, og det vil gi behov for justeringer av læreplanmål. Vi ser behov for opprettelse av et eget VA fag (anleggsrørlegger). Det er også flere andre faggrupper som ønsker sitt fag som eget fagbrev, bl.a. bedrifter som setter opp veirekkverk. FRBA må vurdere de søknadene som kommer inn. Dette er innspill fra bransjen/bedriftene på fagområder som ikke er ivaretatt nok innen dagens tilbud. De involverte organisasjoner MEF, EBA og NAF vil være i en prosess fremover for å se hvordan dette kan gjøres og hvilke justeringer som må gjøres. Organisasjonene vil se på hva som kan gjøres ved å endre eksisterende læreplaner, og hva som kun kan løses ved å etablere nye lærefag. FRBA vil løfte disse problemstillingene inn i den kommende strukturdebatten. Rådet ser behov for å gjennomføre endringer i enkelte anleggsfag. Vi ser blant annet behov for endring av læreplaner vei og anleggsfaget for å ivareta bedre nye arbeidsområder/teknologi innenfor eksisterende fag. BNL ønsker en endring fra dagens 2+2 modell, til en vekslingsmodell i et 1+3 løp. Elevene går første år på skole, med noe utplassering i bedrift. De tegner lærekontrakt før sommeren, og veksler mellom skole og praksis i bedrift de tre neste årene. MEF ser ikke behov for å endre dagens 2+2 modell for anleggsfagene. Dette er basert på medlemsbedriftenes ønsker og kapasitet med hensyn til antall/alder og HMS utfordringer knyttet til bruk av masseforflyttingsmaskiner. MEF viser til at dagens regelverk gir muligheter for fleksibilitet fra +4 til 2+2 og som derfor vil kunne ivareta elevers ønsker om en mer direkte utdanning mot lærefaget dersom man har bestemt seg for dette i tidlig. Dessuten har man et begrenset antall "skoleplasser/kompetansesenter" som ved en annen modell enn 2+2 vil kunne bli kvalitetsredusert, samt gi utfordringer for elever med lang reisevei. Per i dag ser ikke rådet behov for å legge ned noen av anleggsfagene. ANLEGGSMASKINFØRERFAGET Informasjon fra LÆRLINGUNDERSØKELSEN 214 (besvart av lærlinger) Er du enig i disse utsagnene om skoledelen av opplæringen din (Vg1 & Vg2)? 1. Undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det jeg skulle lære i lærebedriften ,38 2. Praksisen på skolen var relevant for opplæringen i arbeidslivet ,72 3. Det er gode framtidsutsikter i den bransjen jeg er i nå ,11

13 ASFALTFAGET Utdanningsprogram Bygg og anleggsteknikk Vg2 Anleggsteknikk Overgang fra vg2 til påbygg 2,3% Kryssløp fra Vg1 teknikk og industriell produksjon SØKNING Utvikling i antall søkere (per 15. juli) Gjennomsnitt Endring (antall) , % LÆREPLASSER Utvikling i antall løpende lærekontrakter (per 1. oktober) Gjennomsnitt Endring (antall) ,8 % 5 ANDEL SØKERE MED LÆREPLASS Utvikling i andel søkere som får lærekontrakt (per 1. januar) Endring i % poeng fra 21 til 214 1% 8% 6% 4% 2% 86% 67% 44% 61% 25 Søkere høsten 214 med godkjent lærekontrakt per 1. januar 215 Søkere Lærekontrakter % /214 Antall som tok fagbrev (læreplass og praksiskandidater) 36 Relevante utdrag fra utviklingsredegjørelsen 213/214 Anleggsfag omfatter Vg2 anleggsteknikk, som inneholder følgende lærefag: Anleggsmaskinførerfaget Asfaltfaget Banemontørfaget fjell og bergverksfaget vei og anleggsfaget

14 Vurderinger og utgangspunkt for endringsforslag: Både bransjens egne erfaringer og tilgjengelig statistikk viser at det er en meget god utvikling i søkningen til Vg2 anleggsteknikk, samt i antall lærekontrakter som blir tegnet innenfor fagene under anleggsteknikk. Denne positive utviklingen har forsterket seg etter innføringen av Kunnskapsløftet. Men også i anleggsbransjen er det er i dag stort behov for fagfolk på alle nivåer, fra fagarbeidere til fagskoleingeniører og til ingeniører. Den største utfordringen vi per i dag står overfor er at en stor del av primærsøkerne (ca. 29 prosent) til Vg2 anleggsteknikk ikke får innvilget sitt førstevalg. Dette er ikke tilfredsstillende for en bransje som mangler lærlinger, og som står klar til å ta imot dem som lærlinger etter Vg2 anleggsteknikk. I 213 er det 828 primærsøkere til Vg2 anleggsteknikk. Det finnes per i dag er ca. 59 skoleplasser. Fra og med høsten 214 er kryssløp fra Vg1 TIP til Vg2 anleggsteknikk gjeldende. Hvor mange som vil benytte seg av det tilbudet, er vi usikre på. Vi tror imidlertid at dette vil kunne gi en enda større søkning til Vg2 anleggsteknikk og enda flere som da ikke får sitt førstevalg. Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) utarbeidet i 21 rapporten State of the Nation. Rapporten tydeliggjorde et vedlikeholdsetterslep på mer enn 8 milliarder kroner innenfor infrastruktur, og dokumenterte at offentlige bygg og anlegg ikke klarer å møte fremtidens utfordringer hvis myndighetene fortsetter å drifte, vedlikeholde og investere som i dag. Hovedkonklusjonen i oppdatering av tendensen i RIFs State of the Nation 211 er at myndighetenes bevilgninger ikke gir forventede resultater, og norske bygg og anlegg fortsatt har et vedlikeholdsetterslep på over 8 milliarder kroner. Kapitlene 5 8 i rapporten fra 21 tar for seg riks og fylkesveier, kommunale veier, vannforsynings ag avløpsanlegg. Når det gjelder riks, fylkes og kommunale veier er konklusjonen at det er behov for kompetanseheving innen drift og vedlikehold av vei. For vannforsynings og avløpsanlegg er konklusjonen at det er mangel på fagfolk og behov for økt rekruttering av fagarbeidere, fagskoleteknikere og ingeniører. Som de skriver på s. 54 i rapporten: Det er stort behov for rekruttering av VA personell. Eldrebølgen slår til for fullt innen VA sektoren i løpet av 5 år. RIF forbereder en ny State of the Nation i 214. Temaer for 214 utgaven vil være kommunal bygningsmasse og effekten av klimaendringene. De vil igjen også se på områdene som ble gjennomgått i 21. Det har i de siste årene vært og det er signaler for fremtiden som tyder på en videre og økt satsing innenfor samferdselssektoren, og også vann og avløpssektoren. Dette er arbeidsområder som i stor grad gjøres av anleggsbransjens bedrifter. Det vil derfor være et økende behov for fagarbeidere og arbeidskraft til bransjen i årene fremover. Med det antall skoleplasser som i dag tilbys, er det et underskudd på lærlinger til bedriftene og dette vil øke drastisk dersom ikke skoletilbudet økes med flere skoleplasser. Vi har sett og ser en endring i arbeidsområder som blant annet skyldes endringer i Statens vegvesen. Arbeidsområdet «Drift og vedlikehold» som Statens vegvesen tidligere gjennomførte i egen regi, er nå etter omorganiseringen et område som i stor grad utføres av anleggsentreprenører. Arbeidsområdet er dessuten blitt et fagfelt det er behov for en utdanning innen. Det er per i dag ingen av læreplanene innen anleggsfagene som dekker dette arbeidsområdets kompetansefelt godt nok. Det er derfor behov for at fagfeltet styrkes innen den videregående opplæringen. Med bakgrunn i de endringer vi erfarer innen klima, ser man at kompetansebehovet innen vann og avløp er i endring, samt spesifikasjonskrav til utførelse gir behov for en bedre kompetanse blant fagarbeidere, ingeniører og prosjekterende. Vi ser at det tas i bruk nye metoder og ny teknologi i større grad innen V/A delen, for eksempel NoDig og Styrt boring. Vi erfarer at en del større bedrifter som gjennomfører skiftordninger på større anlegg ikke ser seg i stand til å ta inn utplasseringselever i prosjekt til fordypning, da disse ikke kan delta på hele skiftet grunnet tidsrammen i skiftordningen. Dette gjør at bedriften må ha flere personer til å følge de enkelte elever, noe som medfører for store ulemper for bedriftene. Dette må kunne løses via en dispensasjon, slik restaurantfaget visstnok har. Erfaringer med utenlandske entreprenører og arbeidstakere er at disse går på en lavere timelønnsats enn de norske innenfor samme fagfelt/nivå. Særlig er dette gjeldende innenfor tunneldriving. De norske fagarbeiderne (fjell og bergverk, og anleggsmaskinførere) har en høy kompetanse og lønnes oftest etter akkordprinsipper. De fleste av de utenlandske firmaene lønner etter minstelønnssatsene i

15 overenskomstene. Lønnsforskjellene blir ut fra dette vesentlige, og kompetanse kan tape for lave lønninger. Vi kjenner per i dag ikke til endringer i nasjonal lovgivning og/eller nye myndighetskrav som vil få betydning for anleggsfagene i nær fremtid. Endringsforslag: Vi ser behov for en justering av vei og anleggsfaget, sett i sammenheng med anleggsmaskinførerfaget. Det er i bransjen ønske om en bedre kompetanse innenfor drift og vedlikehold av vei, i tillegg til VA (vann og avløp). Dessuten er vegteknologi under utvikling, og det vil gi behov for justeringer av læreplanmål. Vi ser behov for opprettelse av et eget VA fag (anleggsrørlegger). Det er også flere andre faggrupper som ønsker sitt fag som eget fagbrev, bl.a. bedrifter som setter opp veirekkverk. FRBA må vurdere de søknadene som kommer inn. Dette er innspill fra bransjen/bedriftene på fagområder som ikke er ivaretatt nok innen dagens tilbud. De involverte organisasjoner MEF, EBA og NAF vil være i en prosess fremover for å se hvordan dette kan gjøres og hvilke justeringer som må gjøres. Organisasjonene vil se på hva som kan gjøres ved å endre eksisterende læreplaner, og hva som kun kan løses ved å etablere nye lærefag. FRBA vil løfte disse problemstillingene inn i den kommende strukturdebatten. Rådet ser behov for å gjennomføre endringer i enkelte anleggsfag. Vi ser blant annet behov for endring av læreplaner vei og anleggsfaget for å ivareta bedre nye arbeidsområder/teknologi innenfor eksisterende fag. BNL ønsker en endring fra dagens 2+2 modell, til en vekslingsmodell i et 1+3 løp. Elevene går første år på skole, med noe utplassering i bedrift. De tegner lærekontrakt før sommeren, og veksler mellom skole og praksis i bedrift de tre neste årene. MEF ser ikke behov for å endre dagens 2+2 modell for anleggsfagene. Dette er basert på medlemsbedriftenes ønsker og kapasitet med hensyn til antall/alder og HMSutfordringer knyttet til bruk av masseforflyttingsmaskiner. MEF viser til at dagens regelverk gir muligheter for fleksibilitet fra +4 til 2+2 og som derfor vil kunne ivareta elevers ønsker om en mer direkte utdanning mot lærefaget dersom man har bestemt seg for dette i tidlig. Dessuten har man et begrenset antall "skoleplasser/kompetansesenter" som ved en annen modell enn 2+2 vil kunne bli kvalitetsredusert, samt gi utfordringer for elever med lang reisevei. Per i dag ser ikke rådet behov for å legge ned noen av anleggsfagene. ASFALTFAGET Informasjon fra LÆRLINGUNDERSØKELSEN 214 (besvart av lærlinger) Er du enig i disse utsagnene om skoledelen av opplæringen din (Vg1 & Vg2)? 1. Undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det jeg skulle lære i lærebedriften ,33 2. Praksisen på skolen var relevant for opplæringen i arbeidslivet ,33 3. Det er gode framtidsutsikter i den bransjen jeg er i nå

16 BANEMONTØRFAGET Utdanningsprogram Bygg og anleggsteknikk Vg2 Anleggsteknikk Overgang fra vg2 til påbygg 2,3% Kryssløp fra Vg1 teknikk og industriell produksjon SØKNING Utvikling i antall søkere (per 15. juli) Gjennomsnitt Endring (antall) ,4 % 15 LÆREPLASSER Utvikling i antall løpende lærekontrakter (per 1. oktober) Gjennomsnitt Endring (antall) ,2 % 12 ANDEL SØKERE MED LÆREPLASS Utvikling i andel søkere som får lærekontrakt (per 1. januar) Endring i % poeng fra 21 til 214 1% 95% 9% 85% 8% 9% 89% 97% 84% 6 Søkere høsten 214 med godkjent lærekontrakt per 1. januar 215 Søkere Lærekontrakter 75% /214 Antall som tok fagbrev (læreplass og praksiskandidater) 48 Relevante utdrag fra utviklingsredegjørelsen 213/214 Anleggsfag omfatter Vg2 anleggsteknikk, som inneholder følgende lærefag: Anleggsmaskinførerfaget Asfaltfaget Banemontørfaget fjell og bergverksfaget vei og anleggsfaget

17 Vurderinger og utgangspunkt for endringsforslag: Både bransjens egne erfaringer og tilgjengelig statistikk viser at det er en meget god utvikling i søkningen til Vg2 anleggsteknikk, samt i antall lærekontrakter som blir tegnet innenfor fagene under anleggsteknikk. Denne positive utviklingen har forsterket seg etter innføringen av Kunnskapsløftet. Men også i anleggsbransjen er det er i dag stort behov for fagfolk på alle nivåer, fra fagarbeidere til fagskoleingeniører og til ingeniører. Den største utfordringen vi per i dag står overfor er at en stor del av primærsøkerne (ca. 29 prosent) til Vg2 anleggsteknikk ikke får innvilget sitt førstevalg. Dette er ikke tilfredsstillende for en bransje som mangler lærlinger, og som står klar til å ta imot dem som lærlinger etter Vg2 anleggsteknikk. I 213 er det 828 primærsøkere til Vg2 anleggsteknikk. Det finnes per i dag er ca. 59 skoleplasser. Fra og med høsten 214 er kryssløp fra Vg1 TIP til Vg2 anleggsteknikk gjeldende. Hvor mange som vil benytte seg av det tilbudet, er vi usikre på. Vi tror imidlertid at dette vil kunne gi en enda større søkning til Vg2 anleggsteknikk og enda flere som da ikke får sitt førstevalg. Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) utarbeidet i 21 rapporten State of the Nation. Rapporten tydeliggjorde et vedlikeholdsetterslep på mer enn 8 milliarder kroner innenfor infrastruktur, og dokumenterte at offentlige bygg og anlegg ikke klarer å møte fremtidens utfordringer hvis myndighetene fortsetter å drifte, vedlikeholde og investere som i dag. Hovedkonklusjonen i oppdatering av tendensen i RIFs State of the Nation 211 er at myndighetenes bevilgninger ikke gir forventede resultater, og norske bygg og anlegg fortsatt har et vedlikeholdsetterslep på over 8 milliarder kroner. Kapitlene 5 8 i rapporten fra 21 tar for seg riks og fylkesveier, kommunale veier, vannforsynings ag avløpsanlegg. Når det gjelder riks, fylkes og kommunale veier er konklusjonen at det er behov for kompetanseheving innen drift og vedlikehold av vei. For vannforsynings og avløpsanlegg er konklusjonen at det er mangel på fagfolk og behov for økt rekruttering av fagarbeidere, fagskoleteknikere og ingeniører. Som de skriver på s. 54 i rapporten: Det er stort behov for rekruttering av VA personell. Eldrebølgen slår til for fullt innen VA sektoren i løpet av 5 år. RIF forbereder en ny State of the Nation i 214. Temaer for 214 utgaven vil være kommunal bygningsmasse og effekten av klimaendringene. De vil igjen også se på områdene som ble gjennomgått i 21. Det har i de siste årene vært og det er signaler for fremtiden som tyder på en videre og økt satsing innenfor samferdselssektoren, og også vann og avløpssektoren. Dette er arbeidsområder som i stor grad gjøres av anleggsbransjens bedrifter. Det vil derfor være et økende behov for fagarbeidere og arbeidskraft til bransjen i årene fremover. Med det antall skoleplasser som i dag tilbys, er det et underskudd på lærlinger til bedriftene og dette vil øke drastisk dersom ikke skoletilbudet økes med flere skoleplasser. Vi har sett og ser en endring i arbeidsområder som blant annet skyldes endringer i Statens vegvesen. Arbeidsområdet «Drift og vedlikehold» som Statens vegvesen tidligere gjennomførte i egen regi, er nå etter omorganiseringen et område som i stor grad utføres av anleggsentreprenører. Arbeidsområdet er dessuten blitt et fagfelt det er behov for en utdanning innen. Det er per i dag ingen av læreplanene innen anleggsfagene som dekker dette arbeidsområdets kompetansefelt godt nok. Det er derfor behov for at fagfeltet styrkes innen den videregående opplæringen. Med bakgrunn i de endringer vi erfarer innen klima, ser man at kompetansebehovet innen vann og avløp er i endring, samt spesifikasjonskrav til utførelse gir behov for en bedre kompetanse blant fagarbeidere, ingeniører og prosjekterende. Vi ser at det tas i bruk nye metoder og ny teknologi i større grad innen V/A delen, for eksempel NoDig og Styrt boring. Vi erfarer at en del større bedrifter som gjennomfører skiftordninger på større anlegg ikke ser seg i stand til å ta inn utplasseringselever i prosjekt til fordypning, da disse ikke kan delta på hele skiftet grunnet tidsrammen i skiftordningen. Dette gjør at bedriften må ha flere personer til å følge de enkelte elever, noe som medfører for store ulemper for bedriftene. Dette må kunne løses via en dispensasjon, slik restaurantfaget visstnok har. Erfaringer med utenlandske entreprenører og arbeidstakere er at disse går på en lavere timelønnsats enn

18 de norske innenfor samme fagfelt/nivå. Særlig er dette gjeldende innenfor tunneldriving. De norske fagarbeiderne (fjell og bergverk, og anleggsmaskinførere) har en høy kompetanse og lønnes oftest etter akkordprinsipper. De fleste av de utenlandske firmaene lønner etter minstelønnssatsene i overenskomstene. Lønnsforskjellene blir ut fra dette vesentlige, og kompetanse kan tape for lave lønninger. Vi kjenner per i dag ikke til endringer i nasjonal lovgivning og/eller nye myndighetskrav som vil få betydning for anleggsfagene i nær fremtid. Endringsforslag: Vi ser behov for en justering av vei og anleggsfaget, sett i sammenheng med anleggsmaskinførerfaget. Det er i bransjen ønske om en bedre kompetanse innenfor drift og vedlikehold av vei, i tillegg til VA (vann og avløp). Dessuten er vegteknologi under utvikling, og det vil gi behov for justeringer av læreplanmål. Vi ser behov for opprettelse av et eget VA fag (anleggsrørlegger). Det er også flere andre faggrupper som ønsker sitt fag som eget fagbrev, bl.a. bedrifter som setter opp veirekkverk. FRBA må vurdere de søknadene som kommer inn. Dette er innspill fra bransjen/bedriftene på fagområder som ikke er ivaretatt nok innen dagens tilbud. De involverte organisasjoner MEF, EBA og NAF vil være i en prosess fremover for å se hvordan dette kan gjøres og hvilke justeringer som må gjøres. Organisasjonene vil se på hva som kan gjøres ved å endre eksisterende læreplaner, og hva som kun kan løses ved å etablere nye lærefag. FRBA vil løfte disse problemstillingene inn i den kommende strukturdebatten. Rådet ser behov for å gjennomføre endringer i enkelte anleggsfag. Vi ser blant annet behov for endring av læreplaner vei og anleggsfaget for å ivareta bedre nye arbeidsområder/teknologi innenfor eksisterende fag. BNL ønsker en endring fra dagens 2+2 modell, til en vekslingsmodell i et 1+3 løp. Elevene går første år på skole, med noe utplassering i bedrift. De tegner lærekontrakt før sommeren, og veksler mellom skole og praksis i bedrift de tre neste årene. MEF ser ikke behov for å endre dagens 2+2 modell for anleggsfagene. Dette er basert på medlemsbedriftenes ønsker og kapasitet med hensyn til antall/alder og HMS utfordringer knyttet til bruk av masseforflyttingsmaskiner. MEF viser til at dagens regelverk gir muligheter for fleksibilitet fra +4 til 2+2 og som derfor vil kunne ivareta elevers ønsker om en mer direkte utdanning mot lærefaget dersom man har bestemt seg for dette i tidlig. Dessuten har man et begrenset antall "skoleplasser/kompetansesenter" som ved en annen modell enn 2+2 vil kunne bli kvalitetsredusert, samt gi utfordringer for elever med lang reisevei. Per i dag ser ikke rådet behov for å legge ned noen av anleggsfagene. BANEMONTØRFAGET Informasjon fra LÆRLINGUNDERSØKELSEN 214 (besvart av lærlinger) Er du enig i disse utsagnene om skoledelen av opplæringen din (Vg1 & Vg2)? 1. Undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det jeg skulle lære i lærebedriften ,93 2. Praksisen på skolen var relevant for opplæringen i arbeidslivet ,54 3. Det er gode framtidsutsikter i den bransjen jeg er i nå ,3

19 BETONGFAGET Utdanningsprogram Bygg og anleggsteknikk Vg2 Byggteknikk Overgang fra vg2 til påbygg 12,% Kryssløp fra SØKNING Utvikling i antall søkere (per 15. juli) Gjennomsnitt Endring (antall) ,5 % 2 LÆREPLASSER Utvikling i antall løpende lærekontrakter (per 1. oktober) Gjennomsnitt Endring (antall) ,8 % 27 ANDEL SØKERE MED LÆREPLASS Utvikling i andel søkere som får lærekontrakt (per 1. januar) Endring i % poeng fra 21 til % 82% 81% 8% 79% 78% 77% 82% 82% 8% 79% Søkere høsten 214 med godkjent lærekontrakt per 1. januar 215 Søkere Lærekontrakter /214 Antall som tok fagbrev (læreplass og praksiskandidater) 337 Relevante utdrag fra utviklingsredegjørelsen 213/214 Betongfaget er omtalt som «øvrige fag» i utviklingsredegjørelsen. Vurdering og utgangspunkt for endringsforslag: På det nåværende tidspunkt kjenner ikke rådet til endringer i bedriftsstruktur og lignende som har fått eller kan få betydning for de øvrige fagene. Av teknologiske nyvinninger som har fått betydning for fagene, vil vi spesielt trekke frem BIM og Lean. Rådet kjenner ikke til endringer i nasjonal lovgivning og/eller nye myndighetskrav som har fått eller kan få betydning for fagene. Vi kjenner heller ikke til endringer i

20 internasjonale rammebetingelser som har fått eller kanfå betydningfor fagene. Endringsforslag: Rådet har per nå ikke drøftet behov for nye fag, men rådet kjenner til at det kommer forslag om opprettelse av nye fag og endringer av struktur. På det nåværende tidspunkt ser ikke rådet behov for å legge ned noen av fagene i kategorien "øvrige fag". Vi ser heller ikke andre endringsbehov. BETONGFAGET Informasjon fra LÆRLINGUNDERSØKELSEN 214 (besvart av lærlinger) Er du enig i disse utsagnene om skoledelen av opplæringen din (Vg1 & Vg2)? 1. Undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det jeg skulle lære i lærebedriften ,22 2. Praksisen på skolen var relevant for opplæringen i arbeidslivet ,44 3. Det er gode framtidsutsikter i den bransjen jeg er i nå ,63

21 BYGGDRIFTERFAGET Utdanningsprogram Bygg og anleggsteknikk Vg2 Særløp Overgang fra vg2 til påbygg NA Kryssløp fra SØKNING Utvikling i antall søkere (per 15. juli) Gjennomsnitt Endring (antall) Læreplanen for byggdrifterfaget var gyldig fra 1. august 214. Per 1. mars 215 hadde faget 16 søkere. LÆREPLASSER Utvikling i antall løpende lærekontrakter (per 1. oktober) Gjennomsnitt Endring (antall) ANDEL SØKERE MED LÆREPLASS Utvikling i andel søkere som får lærekontrakt (per 1. januar) Endring i % poeng fra 21 til 214 1% 8% 6% 4% 2% % 78% 214 NA Søkere høsten 214 med godkjent lærekontrakt per 1. januar 215 Søkere Lærekontrakter Antall som tok fagbrev (læreplass og praksiskandidater) 213/214 Ingen Relevante utdrag fra utviklingsredegjørelsen 213/214 Byggdrifterfaget er ikke omtalt i utviklingsredegjørelsen. 1 Løpende lærekontrakter er kontrakter som er aktive og registret per 1. oktober. Andel søkere med læreplass viser søkere og godkjente lærekontrakter per 1. januar. Siden byggdrifterfaget er et nytt lærefag, betyr det at av de 7 godkjente lærekontraktene hadde 4 en startdato før 1. oktober. BYGGDRIFTERFAGET Informasjon fra LÆRLINGUNDERSØKELSEN 214 (besvart av lærlinger) Ikke omtalt i lærlingundersøkelsen

22 FEIERFAGET Utdanningsprogram Bygg og anleggsteknikk Vg2 Særløp Overgang fra vg2 til påbygg NA Kryssløp fra SØKNING Utvikling i antall søkere (per 15. juli) Gjennomsnitt Endring (antall) ,6 % 4 LÆREPLASSER Utvikling i antall løpende lærekontrakter (per 1. oktober) Gjennomsnitt Endring (antall) ,8 % ANDEL SØKERE MED LÆREPLASS Utvikling i andel søkere som får lærekontrakt (per 1. januar) Endring i % poeng fra 21 til 214 1% 8% 6% 4% 2% 75% 53% 78% 73% 2 Søkere høsten 214 med godkjent lærekontrakt per 1. januar 215 Søkere Lærekontrakter % /214 Antall som tok fagbrev (læreplass og praksiskandidater) 38 Relevante utdrag fra utviklingsredegjørelsen 213/214 Feierfaget er omtalt som «øvrige fag» i utviklingsredegjørelsen. Vurderinger og utgangspunkt for endringsforslag: Feierfaget er et særløpsfag og har hatt stabil søkermasse med lærlinger, voksenlærlinger og praksiskandidater (ca. 4 6 stk. pr år). Det er noen flere voksenlærlinger og praksiskandidater enn lærlinger. Faget er i stor grad preget av fastsatte forskrifter innen brannvernlovgivningen. Det er i dag større fokus på

23 generell brannforebyggende informasjon/tilsyn i boliger/leiligheter i tillegg til fyringsanlegg. NOU 212:4 Trygg hjemme og Brannstudien Fremtidens brann og redningsvesen stiller krav til brannvesenet om å ha sterkere fokus på brannforebyggende arbeid og tiltak. Feierfaget er en viktig ressurs innenfor denne utviklingen. Det samme gjelder miljø og energi innen fyringsanlegg. Fremtidens feier vil i større grad benytte ny teknologi for å kunne dokumentere arbeidet og ikke minst for å kunne informere og kommunisere med brukerne. Fremtidens feiere vil også møte større krav til gode skriftlige og muntlige formuleringsevner. Læreplanen som i dag foreligger tar høyde for disse endringene. Feierfaget har utarbeidet nasjonal svenneprøve, oppgavetekst og vurderingskriterier, slik at prøvene som avholdes i stor grad ligger på samme linje. Dette har tidligere vært en utfordring, men har forbedret fagets faglige kvalitet. Teoretisk undervisning skjer i dag ved to skoler, Ole Vig videregående skole i Nord Trøndelag og Norges brannskole i Nordland. De fleste benytter Norges brannskole. Ved å samle undervisningen er man sikret bedre kompetanse på lærekreftene og man får samlet utdanningskompetansen. Feierfaget er avhengig av å ha nasjonalt utdanningssenter. På grunn av at feierfaget er et lite, passer særløpsordningen meget bra og er noe som må videreføres. Det er ingen gode grunner til å gjøre endringer i feierfaget, men det er avgjørende at faget har felles nasjonal skole også i fremtiden. På det nåværende tidspunkt kjenner ikke rådet til endringer i bedriftsstruktur og lignende som har fått eller kan få betydning for de øvrige fagene. Av teknologiske nyvinninger som har fått betydning for fagene, vil vi spesielt trekke frem BIM og Lean. Rådet kjenner ikke til endringer i nasjonal lovgivning og/eller nye myndighetskrav som har fått eller kan få betydning for fagene. Vi kjenner heller ikke til endringer i internasjonale rammebetingelser som har fått eller kan få betydning for fagene. Endringsforslag: Rådet har per nå ikke drøftet behov for nye fag, men rådet kjenner til at det kommer forslag om opprettelse av nye fag og endringer av struktur. På det nåværende tidspunkt ser ikke rådet behov for å legge ned noen av fagene i kategorien "øvrige fag". Vi ser heller ikke andre endringsbehov. FEIERFAGET Informasjon fra LÆRLINGUNDERSØKELSEN 214 (besvart av lærlinger) Er du enig i disse utsagnene om skoledelen av opplæringen din (Vg1 & Vg2)? 1. Undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det jeg skulle lære i lærebedriften ,61 2. Praksisen på skolen var relevant for opplæringen i arbeidslivet Det er gode framtidsutsikter i den bransjen jeg er i nå ,33

24 FJELL OG BERGVERKSFAGET Utdanningsprogram Bygg og anleggsteknikk Vg2 Anleggsteknikk Overgang fra vg2 til påbygg 2,3% Kryssløp fra Vg1 TIP SØKNING Utvikling i antall søkere (per 15. juli) Gjennomsnitt Endring (antall) ,5 % LÆREPLASSER Utvikling i antall løpende lærekontrakter (per 1. oktober) Gjennomsnitt Endring (antall) , % 14 ANDEL SØKERE MED LÆREPLASS Utvikling i andel søkere som får lærekontrakt (per 1. januar) Endring i % poeng fra 21 til % 8% 78% 76% 74% 72% 7% 78% 78% 74% 81% Søkere høsten 214 med godkjent lærekontrakt per 1. januar 215 Søkere 3 Lærekontrakter /214 Antall som tok fagbrev (læreplass og praksiskandidater) 98 Relevante utdrag fra utviklingsredegjørelsen 213/214 Anleggsfag omfatter Vg2 anleggsteknikk, som inneholder følgende lærefag: Anleggsmaskinførerfaget Asfaltfaget Banemontørfaget fjell og bergverksfaget vei og anleggsfaget

25 Vurderinger og utgangspunkt for endringsforslag: Både bransjens egne erfaringer og tilgjengelig statistikk viser at det er en meget god utvikling i søkningen til Vg2 anleggsteknikk, samt i antall lærekontrakter som blir tegnet innenfor fagene under anleggsteknikk. Denne positive utviklingen har forsterket seg etter innføringen av Kunnskapsløftet. Men også i anleggsbransjen er det er i dag stort behov for fagfolk på alle nivåer, fra fagarbeidere til fagskoleingeniører og til ingeniører. Den største utfordringen vi per i dag står overfor er at en stor del av primærsøkerne (ca. 29 prosent) til Vg2 anleggsteknikk ikke får innvilget sitt førstevalg. Dette er ikke tilfredsstillende for en bransje som mangler lærlinger, og som står klar til å ta imot dem som lærlinger etter Vg2 anleggsteknikk. I 213 er det 828 primærsøkere til Vg2 anleggsteknikk. Det finnes per i dag er ca. 59 skoleplasser. Fra og med høsten 214 er kryssløp fra Vg1 TIP til Vg2 anleggsteknikk gjeldende. Hvor mange som vil benytte seg av det tilbudet, er vi usikre på. Vi tror imidlertid at dette vil kunne gi en enda større søkning til Vg2 anleggsteknikk og enda flere som da ikke får sitt førstevalg. Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) utarbeidet i 21 rapporten State of the Nation. Rapporten tydeliggjorde et vedlikeholdsetterslep på mer enn 8 milliarder kroner innenfor infrastruktur, og dokumenterte at offentlige bygg og anlegg ikke klarer å møte fremtidens utfordringer hvis myndighetene fortsetter å drifte, vedlikeholde og investere som i dag. Hovedkonklusjonen i oppdatering av tendensen i RIFs State of the Nation 211 er at myndighetenes bevilgninger ikke gir forventede resultater, og norske bygg og anlegg fortsatt har et vedlikeholdsetterslep på over 8 milliarder kroner. Kapitlene 5 8 i rapporten fra 21 tar for seg riks og fylkesveier, kommunale veier, vannforsynings ag avløpsanlegg. Når det gjelder riks, fylkes og kommunale veier er konklusjonen at det er behov for kompetanseheving innen drift og vedlikehold av vei. For vannforsynings og avløpsanlegg er konklusjonen at det er mangel på fagfolk og behov for økt rekruttering av fagarbeidere, fagskoleteknikere og ingeniører. Som de skriver på s. 54 i rapporten: Det er stort behov for rekruttering av VA personell. Eldrebølgen slår til for fullt innen VA sektoren i løpet av 5 år. RIF forbereder en ny State of the Nation i 214. Temaer for 214 utgaven vil være kommunal bygningsmasse og effekten av klimaendringene. De vil igjen også se på områdene som ble gjennomgått i 21. Det har i de siste årene vært og det er signaler for fremtiden som tyder på en videre og økt satsing innenfor samferdselssektoren, og også vann og avløpssektoren. Dette er arbeidsområder som i stor grad gjøres av anleggsbransjens bedrifter. Det vil derfor være et økende behov for fagarbeidere og arbeidskraft til bransjen i årene fremover. Med det antall skoleplasser som i dag tilbys, er det et underskudd på lærlinger til bedriftene og dette vil øke drastisk dersom ikke skoletilbudet økes med flere skoleplasser. Vi har sett og ser en endring i arbeidsområder som blant annet skyldes endringer i Statens vegvesen. Arbeidsområdet «Drift og vedlikehold» som Statens vegvesen tidligere gjennomførte i egen regi, er nå etter omorganiseringen et område som i stor grad utføres av anleggsentreprenører. Arbeidsområdet er dessuten blitt et fagfelt det er behov for en utdanning innen. Det er per i dag ingen av læreplanene innen anleggsfagene som dekker dette arbeidsområdets kompetansefelt godt nok. Det er derfor behov for at fagfeltet styrkes innen den videregående opplæringen. Med bakgrunn i de endringer vi erfarer innen klima, ser man at kompetansebehovet innen vann og avløp er i endring, samt spesifikasjonskrav til utførelse gir behov for en bedre kompetanse blant fagarbeidere, ingeniører og prosjekterende. Vi ser at det tas i bruk nye metoder og ny teknologi i større grad innen V/A delen, for eksempel NoDig og Styrt boring. Vi erfarer at en del større bedrifter som gjennomfører skiftordninger på større anlegg ikke ser seg i stand til å ta inn utplasseringselever i prosjekt til fordypning, da disse ikke kan delta på hele skiftet grunnet tidsrammen i skiftordningen. Dette gjør at bedriften må ha flere personer til å følge de enkelte elever, noe som medfører for store ulemper for bedriftene. Dette må kunne løses via en dispensasjon, slik restaurantfaget visstnok har.

26 Erfaringer med utenlandske entreprenører og arbeidstakere er at disse går på en lavere timelønnsats enn de norske innenfor samme fagfelt/nivå. Særlig er dette gjeldende innenfor tunneldriving. De norske fagarbeiderne (fjell og bergverk, og anleggsmaskinførere) har en høy kompetanse og lønnes oftest etter akkordprinsipper. De fleste av de utenlandske firmaene lønner etter minstelønnssatsene i overenskomstene. Lønnsforskjellene blir ut fra dette vesentlige, og kompetanse kan tape for lave lønninger. Vi kjenner per i dag ikke til endringer i nasjonal lovgivning og/eller nye myndighetskrav som vil få betydning for anleggsfagene i nær fremtid. Endringsforslag: Vi ser behov for en justering av vei og anleggsfaget, sett i sammenheng med anleggsmaskinførerfaget. Det er i bransjen ønske om en bedre kompetanse innenfor drift og vedlikehold av vei, i tillegg til VA (vann og avløp). Dessuten er vegteknologi under utvikling, og det vil gi behov for justeringer av læreplanmål. Vi ser behov for opprettelse av et eget VA fag (anleggsrørlegger). Det er også flere andre faggrupper som ønsker sitt fag som eget fagbrev, bl.a. bedrifter som setter opp veirekkverk. FRBA må vurdere de søknadene som kommer inn. Dette er innspill fra bransjen/bedriftene på fagområder som ikke er ivaretatt nok innen dagens tilbud. De involverte organisasjoner MEF, EBA og NAF vil være i en prosess fremover for å se hvordan dette kan gjøres og hvilke justeringer som må gjøres. Organisasjonene vil se på hva som kan gjøres ved å endre eksisterende læreplaner, og hva som kun kan løses ved å etablere nye lærefag. FRBA vil løfte disse problemstillingene inn i den kommende strukturdebatten. Rådet ser behov for å gjennomføre endringer i enkelte anleggsfag. Vi ser blant annet behov for endring av læreplaner vei og anleggsfaget for å ivareta bedre nye arbeidsområder/teknologi innenfor eksisterende fag. BNL ønsker en endring fra dagens 2+2 modell, til en vekslingsmodell i et 1+3 løp. Elevene går første år på skole, med noe utplassering i bedrift. De tegner lærekontrakt før sommeren, og veksler mellom skole og praksis i bedrift de tre neste årene. MEF ser ikke behov for å endre dagens 2+2 modell for anleggsfagene. Dette er basert på medlemsbedriftenes ønsker og kapasitet med hensyn til antall/alder og HMS utfordringer knyttet til bruk av masseforflyttingsmaskiner. MEF viser til at dagens regelverk gir muligheter for fleksibilitet fra +4 til 2+2 og som derfor vil kunne ivareta elevers ønsker om en mer direkte utdanning mot lærefaget dersom man har bestemt seg for dette i tidlig. Dessuten har man et begrenset antall "skoleplasser/kompetansesenter" som ved en annen modell enn 2+2 vil kunne bli kvalitetsredusert, samt gi utfordringer for elever med lang reisevei. Per i dag ser ikke rådet behov for å legge ned noen av anleggsfagene. FJELL OG BERGVERKSFAGET Informasjon fra LÆRLINGUNDERSØKELSEN 214 (besvart av lærlinger) Er du enig i disse utsagnene om skoledelen av opplæringen din (Vg1 & Vg2)? 1. Undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det jeg skulle lære i lærebedriften ,73 2. Praksisen på skolen var relevant for opplæringen i arbeidslivet ,32 3. Det er gode framtidsutsikter i den bransjen jeg er i nå ,5

27 GLASSFAGET Utdanningsprogram Bygg og anleggsteknikk Vg2 Særløp Overgang fra vg2 til påbygg NA Kryssløp fra SØKNING Utvikling i antall søkere (per 15. juli) Gjennomsnitt Endring (antall) ,5 % 2 LÆREPLASSER Utvikling i antall løpende lærekontrakter (per 1. oktober) Gjennomsnitt Endring (antall) ,2 % 3 ANDEL SØKERE MED LÆREPLASS Utvikling i andel søkere som får lærekontrakt (per 1. januar) Endring i % poeng fra 21 til 214 1% 8% 6% 4% 2% % 77% 5% 52% 47% Søkere høsten 214 med godkjent lærekontrakt per 1. januar 215 Søkere Lærekontrakter /214 Antall som tok fagbrev (læreplass og praksiskandidater) 34 Relevante utdrag fra utviklingsredegjørelsen 213/214 Glassfaget er omtalt som «øvrige fag» i utviklingsredegjørelsen. Vurderinger og utgangspunkt for endringsforslag: På det nåværende tidspunkt kjenner ikke rådet til endringer i bedriftsstruktur og lignende som har fått eller kan få betydning for de øvrige fagene. Av teknologiske nyvinninger som har fått betydning for fagene, vil vi spesielt trekke frem BIM og Lean. Rådet kjenner ikke til endringer i nasjonal lovgivning og/eller nye myndighetskrav som har fått eller kan få betydning for fagene. Vi kjenner heller ikke til endringer i internasjonale rammebetingelser som har fått

28 eller kan få betydning for fagene. Endringsforslag: Rådet har per nå ikke drøftet behov for nye fag, men rådet kjenner til at det kommer forslag om opprettelse av nye fag og endringer av struktur. På det nåværende tidspunkt ser ikke rådet behov for å legge ned noen av fagene i kategorien "øvrige fag". Vi ser heller ikke andre endringsbehov. GLASSFAGET Informasjon fra LÆRLINGUNDERSØKELSEN 214 (besvart av lærlinger) Er du enig i disse utsagnene om skoledelen av opplæringen din (Vg1 & Vg2)? 1. Undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det jeg skulle lære i lærebedriften ,7 2. Praksisen på skolen var relevant for opplæringen i arbeidslivet ,9 3. Det er gode framtidsutsikter i den bransjen jeg er i nå ,55

29 INDUSTRIMALERFAGET Utdanningsprogram Bygg og anleggsteknikk Vg2 Overflateteknikk Overgang fra vg2 til påbygg 7,3% Kryssløp fra SØKNING Utvikling i antall søkere (per 15. juli) Gjennomsnitt Endring (antall) , % LÆREPLASSER Utvikling i antall løpende lærekontrakter (per 1. oktober) Gjennomsnitt Endring (antall) ,7% 1 ANDEL SØKERE MED LÆREPLASS Utvikling i andel søkere som får lærekontrakt (per 1. januar) Endring i % poeng fra 21 til 214 1% 8% 6% 4% 2% % 82% 72% 51% 52% Søkere høsten 214 med godkjent lærekontrakt per 1. januar 215 Søkere 1 Lærekontrakter /214 Antall som tok fagbrev (læreplass og praksiskandidater) 75 Relevante utdrag fra utviklingsredegjørelsen 213/214 Industrimalerfaget er omtalt som «øvrige fag» i utviklingsredegjørelsen. Nøkkeltall for utdanningsprogrammet: Andelen praksiskandidater er også høy i industrimalerfaget, isolatørfaget og asfaltfaget, som alle ligger på rundt 8 prosent. Totalt er 37 prosent av fag og svenneprøvene i bygg og anleggsteknikk avlagt av praksiskandidater.

30 Vurdering og utgangspunkt for endringsforslag: En del lærefag er i praksis blitt voksenlærefag og praksiskandidatfag. Taktekkerfaget er ett av eksemplene. En del bedrifter i næringen ser i tillegg ut til å foretrekke voksne lærlinger fremfor ungdom. Tømrerfaget og rørleggerfaget er to fag som har relativt mange voksenlærlinger. På det nåværende tidspunkt kjenner ikke rådet til endringer i bedriftsstruktur og lignende som har fått eller kan få betydning for de øvrige fagene. Av teknologiske nyvinninger som har fått betydning for fagene, vil vi spesielt trekke frem BIM og Lean. Rådet kjenner ikke til endringer i nasjonal lovgivning og/eller nye myndighetskrav som har fått eller kan få betydning for fagene. Vi kjenner heller ikke til endringer i internasjonale rammebetingelser som har fått eller kan få betydning for fagene. Endringsforslag: Rådet har per nå ikke drøftet behov for nye fag, men rådet kjenner til at det kommer forslag om opprettelse av nye fag og endringer av struktur. På det nåværende tidspunkt ser ikke rådet behov for å legge ned noen av fagene i kategorien "øvrige fag". Vi ser heller ikke andre endringsbehov. INDUSTRIMALERFAGET Informasjon fra LÆRLINGUNDERSØKELSEN 214 (besvart av lærlinger) Er du enig i disse utsagnene om skoledelen av opplæringen din (Vg1 & Vg2)? 1. Undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det jeg skulle lære i lærebedriften ,14 2. Praksisen på skolen var relevant for opplæringen i arbeidslivet ,21 3. Det er gode framtidsutsikter i den bransjen jeg er i nå ,33

31 ISOLATØRFAGET Utdanningsprogram Bygg og anleggsteknikk Vg2 Særløp Overgang fra vg2 til påbygg NA Kryssløp fra SØKNING Utvikling i antall søkere (per 15. juli) Gjennomsnitt Endring (antall) , % 2 LÆREPLASSER Utvikling i antall løpende lærekontrakter (per 1. oktober) Gjennomsnitt Endring (antall) ,1 % 6 ANDEL SØKERE MED LÆREPLASS Utvikling i andel søkere som får lærekontrakt (per 1. januar) Endring i % poeng fra 21 til 214 1% 8% 6% 4% 2% % 88% 62% 73% 65% Søkere høsten 214 med godkjent lærekontrakt per 1. januar 215 Søkere Lærekontrakter /214 Antall som tok fagbrev (læreplass og praksiskandidater) 6 Relevante utdrag fra utviklingsredegjørelsen 213/214 Isolatørfaget er omtalt som «øvrige fag» i utviklingsredegjørelsen. Nøkkeltall: Andelen praksiskandidater er også høy i industrimalerfaget, isolatørfaget og asfaltfaget, som alle ligger på rundt 8 prosent. Totalt er 37 prosent av fag og svenneprøvene i bygg og anleggsteknikk avlagt av praksiskandidater. At andelen praksiskandidater er høy, gir noen utfordringer når det gjelder å følge utviklingen i disse fagene. En stor gruppe av utdannete fagarbeidere finner vi hverken når vi ser på nye kontrakter eller på antallet søkere til

32 læreplasser. Vurderinger og utgangspunkt for endringsforslag: En del lærefag er i praksis blitt voksenlærefag og praksiskandidatfag. Taktekkerfaget er ett av eksemplene. En del bedrifter i næringen ser i tillegg ut til å foretrekke voksne lærlinger fremfor ungdom. Tømrerfaget og rørleggerfaget er to fag som har relativt mange voksenlærlinger. På det nåværende tidspunkt kjenner ikke rådet til endringer i bedriftsstruktur og lignende som har fått eller kan få betydning for de øvrige fagene. Av teknologiske nyvinninger som har fått betydning for fagene, vil vi spesielt trekke frem BIM og Lean. Rådet kjenner ikke til endringer i nasjonal lovgivning og/eller nye myndighetskrav som har fått eller kan få betydning for fagene. Vi kjenner heller ikke til endringer i internasjonale rammebetingelser som har fått eller kan få betydning for fagene. Endringsforslag: Rådet har per nå ikke drøftet behov for nye fag, men rådet kjenner til at det kommer forslag om opprettelse av nye fag og endringer av struktur. På det nåværende tidspunkt ser ikke rådet behov for å legge ned noen av fagene i kategorien "øvrige fag". Vi ser heller ikke andre endringsbehov. ISOLATØRFAGET Informasjon fra LÆRLINGUNDERSØKELSEN 214 (besvart av lærlinger) Er du enig i disse utsagnene om skoledelen av opplæringen din (Vg1 & Vg2)? 1. Undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det jeg skulle lære i lærebedriften Praksisen på skolen var relevant for opplæringen i arbeidslivet Det er gode framtidsutsikter i den bransjen jeg er i nå ,56

33 LIMTREPRODUKSJONSFAGET Utdanningsprogram Bygg og anleggsteknikk Vg2 Treteknikk Overgang fra vg2 til påbygg 13,6% Kryssløp fra SØKNING Utvikling i antall søkere (per 15. juli) Gjennomsnitt Endring (antall) , % LÆREPLASSER Utvikling i antall løpende lærekontrakter (per 1. oktober) Gjennomsnitt Endring (antall) , % ANDEL SØKERE MED LÆREPLASS Utvikling i andel søkere som får lærekontrakt (per 1. januar) Endring i % poeng fra 21 til % 1% 8% 6% 4% 2% % 1% % % % Søkere høsten 214 med godkjent lærekontrakt per 1. januar 215 Søkere Lærekontrakter 213/214 Antall som tok fagbrev (læreplass og praksiskandidater) 2 Relevante utdrag fra utviklingsredegjørelsen 213/214 Limtreproduksjonsfaget er omtalt i utviklingsredegjørelsen sammen med treindustrifagene i Vg 2 treteknikk. Vurderinger og utgangspunkt for endringsforslag: Statistikk over søking til skole og inngåtte lærekontrakter viser tilbakegang. Tilbakegangen er i sterk Kontrast til bransjens uttalte behov. Som vi har vist til tidligere, er rekruttering hovedutfordringen i næringen i dag. Rekrutteringen til treindustrifagene går

34 heller ikke bra, og vi mener at dette er den største utfordringen treindustrifagene står overfor. Stemningen i bedriftene kjennetegnes av skepsis og lave forventninger. Selv i skogfylkene Hedmark og Oppland er rekrutteringen til trefagene dårlig. Der rekrutteringen er god, har vi opplæringskontor som jobber godt med synliggjøring av fagene. Søkningen er stabil slike steder og tilbudene på skolene består. Det er mange årsaker til at ungdom ikke velger treindustrifagene i dag. Eksempler: Fagene er splittet på flere utdanningsprogram. En del av dem er lite kjent. Tilbudene finnes ikke overalt. Mange elever ønsker ikke å flytte og bo på hybel. Limtrefaget er et eksempel på et fag som sliter med rekrutteringen. Bedriften Moelven, som per i dag står for opplæringen av de fleste lærlingene i limtrefaget, kunne tatt inn langt flere. Rekrutteringsutfordringene skyldes dels at tilbudet innen yrkesfag har vokst. En rekke nye fag har kommet til og blitt konkurrenter til trefagene. Konkurransen om søkerne er større i dag enn den var for 15 år siden. Bransjen har tallfestet det fremtidige behovet for faglærtarbeidskraft i treindustrifagene. Tallene er gjengitt i tabellen nedenfor. Fag Antatt årlig rekrutteringsbehov antall nye fagarbeidere Limtreproduksjon Ca. 2 Trelastfaget Ca. 1 Trevare og bygginnredningsfaget Ca. 5 Rådet kjenner ikke til endringer i bedriftsstruktur eller lignende som har fått eller kan få betydning for treindustrifagene. Skogen er en naturressurs i Norge, og det vil fortsatt være aktuelt å avvirke skog, og bearbeide dette råstoffet. Behovet for sagbruk og trelastfag vil bestå. Produksjon av dører, vinduer, trapper, innredninger og møbler vil det fortsatt værebehov for, selv om vi på enkelte av disse områdene opplever en økende import. Treets miljøegenskaper, og økt fokus på kortreiste byggevarer taler for en fortsatt satsing i Norge. Mange norske bedrifter innen treindustrien har et høyt teknologisknivå, og klarer å produsere rasjonelt og effektivt. Det er en forutsetning for å stå imot konkurransen fra lavkostland, og det gjør det også viktig å satse på gode fagarbeidere. Statsbygg og andre byggherrer har satt større fokus på bruk av tre i sine byggeprosjekter. Dette gjøres grunnet treets miljøegenskaper. FRBA er ikke gjort kjent med endringer i internasjonale rammebetingelser som har fått eller kan få betydning for treindustrifagene. Endringsforslag: På det nåværende tidspunkt ser ikke rådet behov for å etablere nye fag innenfor treindustri. Rådet ser imidlertid behov for å gjennomføre endringer i eksisterende fag. FRBA vil arbeide videre med et forslag om endring i formålet i læreplanen i Vg3 trevare og bygginnredningsfaget. Rådet ønsker også å jobbe videre med et forslag om å endre opplæringsordningen i limtrefaget fra 2+2 modell til et særløp med ett år i skole og tre års læretid i bedrift. Vi vil vurdere det grundig i forbindelse med den brede strukturdebatten. Formålet med den foreslåtte endringen er å bedre rekrutteringen. De viktigste kunnskapene elevene får med seg fra Vg1, er matematikk. En+4 ordning kan være et alternativ til 1+3. Nordan har prøvd ut dette med 4 nye lærlinger årlig, og har dermed 16lærlinger i bedriften til enhver tid. Bedriften samarbeider tett med den lokale skolen, og deler av opplæringen gjennomføres i klasseromslignende opplegg. Bedriften har hatt venteliste på ungdommer som vil inn i dette systemet. Opplæringen fungerer godt fordi den foregår på er ett sted og i en stor bedrift. På det nåværendetidspunkt ser ikke rådet behov for å legge ned noen av treindustrifagene. Via Utdanningsdirektoratet har BNL imidlertid gjort rådet oppmerksom på et endringsbehov. BNL har i brev til direktoratet foreslått å slå sammen snekker fagene i utdanningsprogrammene bygg og anleggsteknikk og design og håndverk (sevedlegg2). FRBA har vurdert

35 forslaget slik det går frem i brev fra BNL, og gir sin tilslutning. FRBA har i den sammenheng vurdert innspill fra Oslo Snekkermesterlaug og Morten Hjort (se vedlegg3 og4). LIMTREPRODUKSJONSFAGET Informasjon fra LÆRLINGUNDERSØKELSEN 214 (besvart av lærlinger) Er du enig i disse utsagnene om skoledelen av opplæringen din (Vg1 & Vg2)? 1. Undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det jeg skulle lære i lærebedriften 2. Praksisen på skolen var relevant for opplæringen i arbeidslivet 3. Det er gode framtidsutsikter i den bransjen jeg er i nå

36 MALERFAGET Utdanningsprogram Bygg og anleggsteknikk Vg2 Overflateteknikk Overgang fra vg2 til påbygg 7,3% Kryssløp fra SØKNING Utvikling i antall søkere (per 15. juli) Gjennomsnitt Endring (antall) ,4 % 11 LÆREPLASSER Utvikling i antall løpende lærekontrakter (per 1. oktober) Gjennomsnitt Endring (antall) ,2 % 6 ANDEL SØKERE MED LÆREPLASS Utvikling i andel søkere som får lærekontrakt (per 1. januar) Endring i % poeng fra 21 til % 8% 75% 7% 65% 6% 81% 73% 71% 68% Søkere høsten 214 med godkjent lærekontrakt per 1. januar 215 Søkere Lærekontrakter /214 Antall som tok svennebrev (læreplass og praksiskandidater) 1 Relevante utdrag fra utviklingsredegjørelsen 213/214 Malerfaget er omtalt som «øvrige fag» i utviklingsredegjørelsen. Nøkkeltall: Andelen som består fag og svenneprøven, var i 212 på 92 prosent, som er på nivå med snittet for de andre utdanningsprogrammene. Andelen er lavest i malerfaget, der 85 prosent består.

37 Vurdering og utgangspunkt for endringsforslag: En del lærefag er i praksis blitt voksenlærefag og praksiskandidatfag. Taktekkerfaget er ett av eksemplene. En del bedrifter i næringen ser i tillegg ut til å foretrekke voksne lærlinger fremfor ungdom. Tømrerfaget og rørleggerfaget er to fag som har relativt mange voksenlærlinger. På det nåværende tidspunkt kjenner ikke rådet til endringer i bedriftsstruktur og lignende som har fått eller kan få betydning for de øvrige fagene. Av teknologiske nyvinninger som har fått betydning for fagene, vil vi spesielt trekke frem BIM og Lean. Rådet kjenner ikke til endringer i nasjonal lovgivning og/eller nye myndighetskrav som har fått eller kan få betydning for fagene. Vi kjenner heller ikke til endringer i internasjonale rammebetingelser som har fått eller kan få betydning for fagene. Endringsforslag: Rådet har per nå ikke drøftet behov for nye fag, men rådet kjenner til at det kommer forslag om opprettelse av nye fag og endringer av struktur. På det nåværende tidspunkt ser ikke rådet behov for å legge ned noen av fagene i kategorien "øvrige fag". Vi ser heller ikke andre endringsbehov. MALERFAGET Informasjon fra LÆRLINGUNDERSØKELSEN 214 (besvart av lærlinger) Er du enig i disse utsagnene om skoledelen av opplæringen din (Vg1 & Vg2)? 1. Undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det jeg skulle lære i lærebedriften ,24 2. Praksisen på skolen var relevant for opplæringen i arbeidslivet ,55 3. Det er gode framtidsutsikter i den bransjen jeg er i nå ,6

38 MURERFAGET Utdanningsprogram Bygg og anleggsteknikk Vg2 Byggteknikk Overgang fra vg2 til påbygg 12,% Kryssløp fra SØKNING Utvikling i antall søkere (per 15. juli) Gjennomsnitt Endring (antall) ,4 % LÆREPLASSER Utvikling i antall løpende lærekontrakter (per 1. oktober) Gjennomsnitt Endring (antall) ,9 % 24 ANDEL SØKERE MED LÆREPLASS Utvikling i andel søkere som får lærekontrakt (per 1. januar) Endring i % poeng fra 21 til % 72% 7% 68% 66% 64% 62% 6% 72% 68% 64% 65% Søkere høsten 214 med godkjent lærekontrakt per 1. januar 215 Søkere 3 Lærekontrakter /214 Antall som tok svennebrev (læreplass og praksiskandidater) 114 Relevante utdrag fra utviklingsredegjørelsen 213/214 Vurdering og utgangspunkt for endringsforslag: Søkningen til murerfaget går dramatisk ned. Hovedårsaken til dette er den markedsmessige utviklingen i byggenæringen. Bedriftene sier opp fast ansatte og baserer seg i stadig større grad på innleie. Da blir det vanskeligere å rekruttere ungdom til murerutdanningen. På det nåværende tidspunkt kjenner ikke rådet til endringer i bedriftsstruktur og lignende som har fått eller kan få betydning for de øvrige fagene. Av teknologiske nyvinninger som har fått betydning for fagene, vil vi spesielt trekke frem BIM og Lean. Rådet kjenner ikke til endringer i nasjonal lovgivning og/eller nye myndighetskrav som har fått eller kan få betydning for fagene. Vi kjenner heller ikke til endringer i

39 internasjonale rammebetingelser som har fått eller kanfå betydningfor fagene. Endringsforslag: Rådet har per nå ikke drøftet behov for nye fag, men rådet kjenner til at det kommer forslag om opprettelse av nye fag og endringer av struktur. På det nåværende tidspunkt ser ikke rådet behov for å legge ned noen av fagene i kategorien "øvrige fag". Vi ser heller ikke andre endringsbehov. MURERFAGET Informasjon fra LÆRLINGUNDERSØKELSEN 214 (besvart av lærlinger) Er du enig i disse utsagnene om skoledelen av opplæringen din (Vg1 & Vg2)? 1. Undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det jeg skulle lære i lærebedriften ,3 2. Praksisen på skolen var relevant for opplæringen i arbeidslivet ,45 3. Det er gode framtidsutsikter i den bransjen jeg er i nå ,77

40 RENHOLDSOPERATØRFAGET Utdanningsprogram Bygg og anleggsteknikk Vg2 Overflateteknikk Overgang fra vg2 til påbygg 7,3% Kryssløp fra SØKNING Utvikling i antall søkere (per 15. juli) Gjennomsnitt Endring (antall) , % 2 LÆREPLASSER Utvikling i antall løpende lærekontrakter (per 1. oktober) Gjennomsnitt Endring (antall) ,3 % 3 ANDEL SØKERE MED LÆREPLASS Utvikling i andel søkere som får lærekontrakt (per 1. januar) Endring i % poeng fra 21 til % 1% 8% 6% 4% 2% % 1% 88% 73% 57% Søkere høsten 214 med godkjent lærekontrakt per 1. januar 215 Søkere Lærekontrakter /214 Antall som tok fagbrev (læreplass og praksiskandidater) 662 Relevante utdrag fra utviklingsredegjørelsen 213/214 Renholdsoperatørfaget er omtalt som «øvrige fag» i utviklingsredegjørelsen. Nøkkeltall: I mange av lærefagene innenfor bygg og anleggsteknikk avlegger et flertall fag /svenneprøve som praksiskandidat. Ser vi på fagene i Kunnskapsløftet, er andelen høyest i steinfaget og renholdsoperatørfaget, der nær 1 prosent tok fagbrev som praksiskandidat.

41 Vurdering og utgangspunkt for endringsforslag: En del lærefag er i praksis blitt voksenlærefag og praksiskandidatfag. Taktekkerfaget er ett av eksemplene. En del bedrifter i næringen ser i tillegg ut til å foretrekke voksne lærlinger fremfor ungdom. Tømrerfaget og rørleggerfaget er to fag som har relativt mange voksenlærlinger. På det nåværende tidspunkt kjenner ikke rådet til endringer i bedriftsstruktur og lignende som har fått eller kan få betydning for de øvrige fagene. Av teknologiske nyvinninger som har fått betydning for fagene, vil vi spesielt trekke frem BIM og Lean. Rådet kjenner ikke til endringer i nasjonal lovgivning og/eller nye myndighetskrav som har fått eller kan få betydning for fagene. Vi kjenner heller ikke til endringer i internasjonale rammebetingelser som har fått eller kan få betydning for fagene. Endringsforslag: Rådet har per nå ikke drøftet behov for nye fag, men rådet kjenner til at det kommer forslag om opprettelse av nye fag og endringer av struktur. På det nåværende tidspunkt ser ikke rådet behov for å legge ned noen av fagene i kategorien "øvrige fag". Vi ser heller ikke andre endringsbehov. RENHOLDSOPERATØRFAGET Informasjon fra LÆRLINGUNDERSØKELSEN 214 (besvart av lærlinger) Er du enig i disse utsagnene om skoledelen av opplæringen din (Vg1 & Vg2)? 1. Undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det jeg skulle lære i lærebedriften 2. Praksisen på skolen var relevant for opplæringen i arbeidslivet 3. Det er gode framtidsutsikter i den bransjen jeg er i nå

42 RØRLEGGERFAGET Utdanningsprogram Bygg og anleggsteknikk Vg2 Klima, energi og miljøteknikk Overgang fra vg2 til påbygg 8,2% Kryssløp fra SØKNING Utvikling i antall søkere (per 15. juli) Gjennomsnitt Endring (antall) ,1 % 6 LÆREPLASSER Utvikling i antall løpende lærekontrakter (per 1. oktober) Gjennomsnitt Endring (antall) ,7 % 32 ANDEL SØKERE MED LÆREPLASS Utvikling i andel søkere som får lærekontrakt (per 1. januar) Endring i % poeng fra 21 til % 82% 8% 78% 76% 74% 77% 81% 83% 78% Søkere høsten 214 med godkjent lærekontrakt per 1. januar 215 Søkere 2 Lærekontrakter /214 Antall som tok svennebrev (læreplass og praksiskandidater) 515 Relevante utdrag fra utviklingsredegjørelsen 213/214 Rørleggerfaget er omtalt som «øvrige fag» i utviklingsredegjørelsen. Yrkesrelevans: Operasjonaliseringen av generelle læreplaner og den brede utdanningsstrukturen resulterer i ulikt innhold og mangel på yrkesrelevans for mange elever. Det er særlig på Vg2, der de fleste elevene har gjort et yrkesvalg, at manglende relevans kan føre til skoletrøtthet og skulk. Det å lære om yrker som har få eller ingen fellesnevnere, oppleves for mange som et hinder for læring i eget yrkesfag. Det er særlig i Vg2 klima, energi og miljøteknikk

43 (KEM) at yrkene (taktekker, rørlegger og blikkenslager) har fåfelleselementer,ogatskoleåret kan oppleveslite yrkesforberedende. Vg2 KEM avgir i hovedsak elever til rørleggerfaget, men manglende sammenheng og fellespunkter i Vg2 KEM fører til at elevene er lite yrkesforberedte. Den faglige overgangen mellom skole og bedrift blir vanskelig både for lærlinger og bedrift. Manglende yrkesrelevans på Vg2 gjør det vanskelig å vurdere om eleven har nådd kompetansemålene i Vg3 læreplanen for rørleggerfaget. Vurdering og utgangspunkt for endringsforslag: En del lærefag er i praksis blitt voksenlærefag og praksiskandidatfag. Taktekkerfaget er ett av eksemplene. En del bedrifter i næringen ser i tillegg ut til å foretrekke voksne lærlinger fremfor ungdom. Tømrerfaget og rørleggerfaget er to fag som har relativt mange voksenlærlinger. På det nåværende tidspunkt kjenner ikke rådet til endringer i bedriftsstruktur og lignende som har fått eller kan få betydning for de øvrige fagene. Av teknologiske nyvinninger som har fått betydning for fagene, vil vi spesielt trekke frem BIM og Lean. Rådet kjenner ikke til endringer i nasjonal lovgivning og/eller nye myndighetskrav som har fått eller kan få betydning for fagene. Vi kjenner heller ikke til endringer i internasjonale rammebetingelser som har fått eller kan få betydning for fagene. Endringsforslag: Rådet har per nå ikke drøftet behov for nye fag, men rådet kjenner til at det kommer forslag om opprettelse av nye fag og endringer av struktur. Rådet vil foreslå en navneendring. Navnet klima, energi og miljø (KEM) misvisende. Vi vil ta opp dette igjen i den brede strukturdebatten. På det nåværende tidspunkt ser ikke rådet behov for å legge ned noen av fagene i kategorien "øvrige fag". Vi ser heller ikke andre endringsbehov. RØRLEGGERFAGET Informasjon fra LÆRLINGUNDERSØKELSEN 214 (besvart av lærlinger) Er du enig i disse utsagnene om skoledelen av opplæringen din (Vg1 & Vg2)? 1. Undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det jeg skulle lære i lærebedriften ,1 2. Praksisen på skolen var relevant for opplæringen i arbeidslivet ,49 3. Det er gode framtidsutsikter i den bransjen jeg er i nå ,14

44 STEINFAGET Utdanningsprogram Bygg og anleggsteknikk Vg2 Særløp Overgang fra vg2 til påbygg NA Kryssløp fra SØKNING Utvikling i antall søkere (per 15. juli) Gjennomsnitt Endring (antall) , % 3 LÆREPLASSER Utvikling i antall løpende lærekontrakter (per 1. oktober) Gjennomsnitt Endring (antall) , % 2 ANDEL SØKERE MED LÆREPLASS Utvikling i andel søkere som får lærekontrakt (per 1. januar) Endring i % poeng fra 21 til 214 6% 5% 4% 3% 2% 1% % 5% 33% 33% % Søkere høsten 214 med godkjent lærekontrakt per 1. januar 215 Søkere Lærekontrakter /214 Antall som tok fagbrev (læreplass og praksiskandidater) 1 Relevante utdrag fra utviklingsredegjørelsen 213/214 Steinfaget er omtalt som «øvrige fag» i utviklingsredegjørelsen. Nøkkeltall: I mange av lærefagene innenfor bygg og anleggsteknikk avlegger et flertall fag /svenneprøve som praksiskandidat. Ser vi på fagene i Kunnskapsløftet, er andelen høyest i steinfaget og renholdsoperatørfaget, der nær 1 prosent tok fagbrev som praksiskandidat. Andelen praksiskandidater er også høy i industrimalerfaget, isolatørfaget og asfaltfaget, som alle ligger på rundt 8 prosent. Totalt er 37 prosent av fag og svenneprøvene i bygg og anleggsteknikk avlagt av

45 praksiskandidater. At andelenpraksiskandidater erhøy,girnoenutfordringer nårdetgjelder å følge utviklingen i disse fagene. En stor gruppe av utdannete fagarbeidere finner vi hverken når vi ser på nye kontrakter eller på antallet søkere til læreplasser. Vurderinger og utgangspunkt for endringsforslag: En del lærefag er i praksis blitt voksenlærefag og praksiskandidatfag. Taktekkerfaget er ett av eksemplene. En del bedrifter i næringen ser i tillegg ut til å foretrekke voksne lærlinger fremfor ungdom. Tømrerfaget og rørleggerfaget er to fag som har relativt mange voksenlærlinger. På det nåværende tidspunkt kjenner ikke rådet til endringer i bedriftsstruktur og lignende som har fått eller kan få betydning for de øvrige fagene. Av teknologiske nyvinninger som har fått betydning for fagene, vil vi spesielt trekke frem BIM og Lean. Rådet kjenner ikke til endringer i nasjonal lovgivning og/eller nye myndighetskrav som har fått eller kan få betydning for fagene. Vi kjenner heller ikke til endringer i internasjonale rammebetingelser som har fått eller kan få betydning for fagene. Endringsforslag: Rådet har per nå ikke drøftet behov for nye fag, men rådet kjenner til at det kommer forslag om opprettelse av nye fag og endringer av struktur. På det nåværende tidspunkt ser ikke rådet behov for å legge ned noen av fagene i kategorien "øvrige fag". Vi ser heller ikke andre endringsbehov. STEINFAGET Informasjon fra LÆRLINGUNDERSØKELSEN 214 (besvart av lærlinger) Er du enig i disse utsagnene om skoledelen av opplæringen din (Vg1 & Vg2)? 1. Undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det jeg skulle lære i lærebedriften Praksisen på skolen var relevant for opplæringen i arbeidslivet Det er gode framtidsutsikter i den bransjen jeg er i nå

46 STILLASBYGGERFAGET Utdanningsprogram Bygg og anleggsteknikk Vg2 Byggteknikk Overgang fra vg2 til påbygg 12,% Kryssløp fra SØKNING Utvikling i antall søkere (per 15. juli) Gjennomsnitt Endring (antall) ,1 % 11 LÆREPLASSER Utvikling i antall løpende lærekontrakter (per 1. oktober) Gjennomsnitt Endring (antall) ,7 % 7 ANDEL SØKERE MED LÆREPLASS Utvikling i andel søkere som får lærekontrakt (per 1. januar) Endring i % poeng fra 21 til 214 8% 6% 4% 75% 7% 7% 54% 21 Søkere høsten 214 med godkjent lærekontrakt per 1. januar 215 2% Søkere Lærekontrakter % /214 Antall som tok fagbrev (læreplass og praksiskandidater) 195 Relevante utdrag fra utviklingsredegjørelsen 213/214 Stillasbyggerfaget er omtalt som «øvrige fag» i utviklingsredegjørelsen. Vurderinger og utgangspunkt for endringsforslag: På det nåværende tidspunkt kjenner ikke rådet til endringer i bedriftsstruktur og lignende som har fått eller kan få betydning for de øvrige fagene. Av teknologiske nyvinninger som har fått betydning for fagene, vil vi spesielt trekke frem BIM og Lean. Rådet kjenner ikke til endringer i nasjonal lovgivning og/eller nye myndighetskrav som har fått eller kan få betydning for fagene. Vi kjenner heller ikke til endringer i internasjonale rammebetingelser som har fått eller kan få

47 betydning for fagene. Endringsforslag: Rådet har per nå ikke drøftet behov for nye fag, men rådet kjenner til at det kommer forslag om opprettelse av nye fag og endringer av struktur. På det nåværende tidspunkt ser ikke rådet behov for å legge ned noen av fagene i kategorien "øvrige fag". Vi ser heller ikke andre endringsbehov. STILLASBYGGERFAGET Informasjon fra LÆRLINGUNDERSØKELSEN 214 (besvart av lærlinger) Er du enig i disse utsagnene om skoledelen av opplæringen din (Vg1 & Vg2)? 1. Undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det jeg skulle lære i lærebedriften ,75 2. Praksisen på skolen var relevant for opplæringen i arbeidslivet ,25 3. Det er gode framtidsutsikter i den bransjen jeg er i nå ,4

48 TAKTEKKERFAGET Utdanningsprogram Bygg og anleggsteknikk Vg2 Klima, energi og miljøteknikk Overgang fra vg2 til påbygg 8,2% Kryssløp fra SØKNING Utvikling i antall søkere (per 15. juli) Gjennomsnitt Endring (antall) ,2 % 2 LÆREPLASSER Utvikling i antall løpende lærekontrakter (per 1. oktober) Gjennomsnitt Endring (antall) , % 3 ANDEL SØKERE MED LÆREPLASS Utvikling i andel søkere som får lærekontrakt (per 1. januar) Endring i % poeng fra 21 til 214 9% 85% 8% 75% 7% 65% 84% 85% 82% 72% Søkere høsten 214 med godkjent lærekontrakt per 1. januar 215 Søkere 1 Lærekontrakter /214 Antall som tok fagbrev (læreplass og praksiskandidater) 5 Relevante utdrag fra utviklingsredegjørelsen 213/214 Taktekkerfaget er omtalt som «øvrige fag» i utviklingsredegjørelsen. Yrkesrelevans: Operasjonaliseringen av generelle læreplaner og den brede utdanningsstrukturen resulterer i ulikt innhold og mangel på yrkesrelevans for mange elever. Det er særlig på Vg2, der de fleste elevene har gjort et yrkesvalg, at manglende relevans kan føre til skoletrøtthet og skulk. Det å lære om yrker som har få eller ingen fellesnevnere, oppleves for mange som et hinder for læring i eget yrkesfag. Det er særlig i Vg2 klima, energi og miljøteknikk

49 (KEM) at yrkene (taktekker, rørlegger og blikkenslager) har få felleselementer, og at skoleåret kan oppleves lite yrkesforberedende. Vg2 KEM avgir i hovedsak elever til rørleggerfaget, men manglende sammenheng og fellespunkter i Vg2 KEM fører til at elevene er lite yrkesforberedte. Den faglige overgangen mellom skole og bedrift blir vanskelig både for lærlinger og bedrift. Manglende yrkesrelevans på Vg2 gjør det vanskelig å vurdere om eleven har nådd kompetansemålene i Vg3 læreplanen for rørleggerfaget. Vurdering og utgangspunkt for endringsforslag: En del lærefag er i praksis blitt voksenlærefag og praksiskandidatfag. Taktekkerfaget er ett av eksemplene. En del bedrifter i næringen ser i tillegg ut til å foretrekke voksne lærlinger fremfor ungdom. Tømrerfaget og rørleggerfaget er to fag som har relativt mange voksenlærlinger. På det nåværende tidspunkt kjenner ikke rådet til endringer i bedriftsstruktur og lignende som har fått eller kan få betydning for de øvrige fagene. Av teknologiske nyvinninger som har fått betydning for fagene, vil vi spesielt trekke frem BIM og Lean. Rådet kjenner ikke til endringer i nasjonal lovgivning og/eller nye myndighetskrav som har fått eller kan få betydning for fagene. Vi kjenner heller ikke til endringer i internasjonale rammebetingelser som har fått eller kan få betydning for fagene. Endringsforslag: Rådet har per nå ikke drøftet behov for nye fag, men rådet kjenner til at det kommer forslag om opprettelse av nye fag og endringer av struktur. Rådet vil foreslå en navneendring. Navnet klima, energi og miljø (KEM) misvisende. Vi vil ta opp dette igjen i den brede strukturdebatten. På det nåværende tidspunkt ser ikke rådet behov for å legge ned noen av fagene i kategorien "øvrige fag". Vi ser heller ikke andre endringsbehov. TAKTEKKERFAGET Informasjon fra LÆRLINGUNDERSØKELSEN 214 (besvart av lærlinger) Er du enig i disse utsagnene om skoledelen av opplæringen din (Vg1 & Vg2)? 1. Undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det jeg skulle lære i lærebedriften 2. Praksisen på skolen var relevant for opplæringen i arbeidslivet 3. Det er gode framtidsutsikter i den bransjen jeg er i nå

50 TRELASTFAGET Utdanningsprogram Bygg og anleggsteknikk Vg2 Treteknikk Overgang fra vg2 til påbygg 13,6% Kryssløp fra SØKNING Utvikling i antall søkere (per 15. juli) Gjennomsnitt Endring (antall) , % 2 LÆREPLASSER Utvikling i antall løpende lærekontrakter (per 1. oktober) Gjennomsnitt Endring (antall) ,5 % ANDEL SØKERE MED LÆREPLASS Utvikling i andel søkere som får lærekontrakt (per 1. januar) Endring i % poeng fra 21 til 214 8% 6% 4% 2% 67% 33% 33% 75% Søkere høsten 214 med godkjent lærekontrakt per 1. januar 215 Søkere 8 Lærekontrakter % /214 Antall som tok fagbrev (læreplass og praksiskandidater) 4 Relevante utdrag fra utviklingsredegjørelsen 213/214 Trelastfaget er omtalt i utviklingsredegjørelsen sammen med treindustrifagene i Vg 2 treteknikk. Vurderinger og utgangspunkt for endringsforslag: Statistikk over søking til skole og inngåtte lærekontrakter viser tilbakegang. Tilbakegangen er i sterk Kontrast til bransjens uttalte behov. Som vi har vist til tidligere, er rekruttering hovedutfordringen i næringen i dag. Rekrutteringen til treindustrifagene går

51 heller ikke bra, og vi mener at dette er den største utfordringen treindustrifagene står overfor. Stemningen i bedriftene kjennetegnes av skepsis og lave forventninger. Selv i skogfylkene Hedmark og Oppland er rekrutteringen til trefagene dårlig. Der rekrutteringen er god, har vi opplæringskontor som jobber godt med synliggjøring av fagene. Søkningen er stabil slike steder og tilbudene på skolene består. Det er mange årsaker til at ungdom ikke velger treindustrifagene i dag. Eksempler: Fagene er splittet på flere utdanningsprogram. En del av dem er lite kjent. Tilbudene finnes ikke overalt. Mange elever ønsker ikke å flytte og bo på hybel. Limtrefaget er et eksempel på et fag som sliter med rekrutteringen. Bedriften Moelven, som per i dag står for opplæringen av de fleste lærlingene i limtrefaget, kunne tatt inn langt flere. Rekrutteringsutfordringene skyldes dels at tilbudet innen yrkesfag har vokst. En rekke nye fag har kommet til og blitt konkurrenter til trefagene. Konkurransen om søkerne er større i dag enn den var for 15 år siden. Bransjen har tallfestet det fremtidige behovet for faglærtarbeidskraft i treindustrifagene. Tallene er gjengitt i tabellen nedenfor. Fag Antatt årlig rekrutteringsbehov antall nye fagarbeidere Limtreproduksjon Ca. 2 Trelastfaget Ca. 1 Trevare og bygginnredningsfaget Ca. 5 Rådet kjenner ikke til endringer i bedriftsstruktur eller lignende som har fått eller kan få betydning for treindustrifagene. Skogen er en naturressurs i Norge, og det vil fortsatt være aktuelt å avvirke skog, og bearbeide dette råstoffet. Behovet for sagbruk og trelastfag vil bestå. Produksjon av dører, vinduer, trapper, innredninger og møbler vil det fortsatt værebehov for, selv om vi på enkelte av disse områdene opplever en økende import. Treets miljøegenskaper, og økt fokus på kortreiste byggevarer taler for en fortsatt satsing i Norge. Mange norske bedrifter innen treindustrien har et høyt teknologisknivå, og klarer å produsere rasjonelt og effektivt. Det er en forutsetning for å stå imot konkurransen fra lavkostland, og det gjør det også viktig å satse på gode fagarbeidere. Statsbygg og andre byggherrer har satt større fokus på bruk av tre i sine byggeprosjekter. Dette gjøres grunnet treets miljøegenskaper. FRBA er ikke gjort kjent med endringer i internasjonale rammebetingelser som har fått eller kan få betydning for treindustrifagene. Endringsforslag: På det nåværende tidspunkt ser ikke rådet behov for å etablere nye fag innenfor treindustri. Rådet ser imidlertid behov for å gjennomføre endringer i eksisterende fag. FRBA vil arbeide videre med et forslag om endring i formålet i læreplanen i Vg3 trevare og bygginnredningsfaget. Rådet ønsker også å jobbe videre med et forslag om å endre opplæringsordningen i limtrefaget fra 2+2 modell til et særløp med ett år i skole og tre års læretid i bedrift. Vi vil vurdere det grundig i forbindelse med den brede strukturdebatten. Formålet med den foreslåtte endringen er å bedre rekrutteringen. De viktigste kunnskapene elevene får med seg fra Vg1, er matematikk. En+4 ordning kan være et alternativ til 1+3. Nordan har prøvd ut dette med 4 nye lærlinger årlig, og har dermed 16lærlinger i bedriften til enhver tid. Bedriften samarbeider tett med den lokale skolen, og deler av opplæringen gjennomføres i klasseromslignende opplegg. Bedriften har hatt venteliste på ungdommer som vil inn i dette systemet. Opplæringen fungerer godt fordi den foregår på er ett sted og i en stor bedrift. På det nåværendetidspunkt ser ikke rådet behov for å legge ned noen av treindustrifagene. Via Utdanningsdirektoratet har BNL imidlertid gjort rådet oppmerksom på et endringsbehov. BNL har i brev til direktoratet foreslått å slå sammen snekker fagene i utdanningsprogrammene bygg og anleggsteknikk og design og håndverk (sevedlegg2). FRBA har vurdert forslaget slik det går frem i brev fra BNL, og gir sin tilslutning. FRBA har i den sammenheng vurdert innspill fra Oslo

52 Snekkermesterlaug og Morten Hjort (sevedlegg3 og4). TRELASTFAGET Informasjon fra LÆRLINGUNDERSØKELSEN 214 (besvart av lærlinger) Er du enig i disse utsagnene om skoledelen av opplæringen din (Vg1 & Vg2)? 1. Undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det jeg skulle lære i lærebedriften 2. Praksisen på skolen var relevant for opplæringen i arbeidslivet 3. Det er gode framtidsutsikter i den bransjen jeg er i nå

53 TREVARE OG BYGGINNREDNINGSFAGET Utdanningsprogram Bygg og anleggsteknikk Vg2 Treteknikk Overgang fra vg2 til påbygg 13,6% Kryssløp fra SØKNING Utvikling i antall søkere (per 15. juli) Gjennomsnitt Endring (antall) ,3 % 5 LÆREPLASSER Utvikling i antall løpende lærekontrakter (per 1. oktober) Gjennomsnitt Endring (antall) ,4 % 3 ANDEL SØKERE MED LÆREPLASS Utvikling i andel søkere som får lærekontrakt (per 1. januar) Endring i % poeng fra 21 til 214 8% 6% 4% 2% 71% 72% 58% 71% 1 Søkere høsten 214 med godkjent lærekontrakt per 1. januar 215 Søkere Lærekontrakter % /214 Antall som tok svennebrev (læreplass og praksiskandidater) 55 Relevante utdrag fra utviklingsredegjørelsen 213/214 Trevare og bygginnredningsfaget er omtalt i utviklingsredegjørelsen sammen med treindustrifagene i Vg 2 treteknikk. Vurderinger og utgangspunkt for endringsforslag: Statistikk over søking til skole og inngåtte lærekontrakter viser tilbakegang. Tilbakegangen er i sterk Kontrast til bransjens uttalte behov. Som vi har vist til tidligere, er rekruttering hovedutfordringen i næringen i dag. Rekrutteringen til treindustrifagene går

54 heller ikke bra, og vi mener at dette er den største utfordringen treindustrifagene står overfor. Stemningen i bedriftene kjennetegnes av skepsis og lave forventninger. Selv i skogfylkene Hedmark og Oppland er rekrutteringen til trefagene dårlig. Der rekrutteringen er god, har vi opplæringskontor som jobber godt med synliggjøring av fagene. Søkningen er stabil slike steder og tilbudene på skolene består. Det er mange årsaker til at ungdom ikke velger treindustrifagene i dag. Eksempler: Fagene er splittet på flere utdanningsprogram. En del av dem er lite kjent. Tilbudene finnes ikke overalt. Mange elever ønsker ikke å flytte og bo på hybel. Limtrefaget er et eksempel på et fag som sliter med rekrutteringen. Bedriften Moelven, som per i dag står for opplæringen av de fleste lærlingene i limtrefaget, kunne tatt inn langt flere. Rekrutteringsutfordringene skyldes dels at tilbudet innen yrkesfag har vokst. En rekke nye fag har kommet til og blitt konkurrenter til trefagene. Konkurransen om søkerne er større i dag enn den var for 15 år siden. Bransjen har tallfestet det fremtidige behovet for faglærtarbeidskraft i treindustrifagene. Tallene er gjengitt i tabellen nedenfor. Fag Antatt årlig rekrutteringsbehov antall nye fagarbeidere Limtreproduksjon Ca. 2 Trelastfaget Ca. 1 Trevare og bygginnredningsfaget Ca. 5 Rådet kjenner ikke til endringer i bedriftsstruktur eller lignende som har fått eller kan få betydning for treindustrifagene. Skogen er en naturressurs i Norge, og det vil fortsatt være aktuelt å avvirke skog, og bearbeide dette råstoffet. Behovet for sagbruk og trelastfag vil bestå. Produksjon av dører, vinduer, trapper, innredninger og møbler vil det fortsatt værebehov for, selv om vi på enkelte av disse områdene opplever en økende import. Treets miljøegenskaper, og økt fokus på kortreiste byggevarer taler for en fortsatt satsing i Norge. Mange norske bedrifter innen treindustrien har et høyt teknologisknivå, og klarer å produsere rasjonelt og effektivt. Det er en forutsetning for å stå imot konkurransen fra lavkostland, og det gjør det også viktig å satse på gode fagarbeidere. Statsbygg og andre byggherrer har satt større fokus på bruk av tre i sine byggeprosjekter. Dette gjøres grunnet treets miljøegenskaper. FRBA er ikke gjort kjent med endringer i internasjonale rammebetingelser som har fått eller kan få betydning for treindustrifagene. Endringsforslag: På det nåværende tidspunkt ser ikke rådet behov for å etablere nye fag innenfor treindustri. Rådet ser imidlertid behov for å gjennomføre endringer i eksisterende fag. FRBA vil arbeide videre med et forslag om endring i formålet i læreplanen i Vg3 trevare og bygginnredningsfaget. Rådet ønsker også å jobbe videre med et forslag om å endre opplæringsordningen i limtrefaget fra 2+2 modell til et særløp med ett år i skole og tre års læretid i bedrift. Vi vil vurdere det grundig i forbindelse med den brede strukturdebatten. Formålet med den foreslåtte endringen er å bedre rekrutteringen. De viktigste kunnskapene elevene får med seg fra Vg1, er matematikk. En+4 ordning kan være et alternativ til 1+3. Nordan har prøvd ut dette med 4 nye lærlinger årlig, og har dermed 16lærlinger i bedriften til enhver tid. Bedriften samarbeider tett med den lokale skolen, og deler av opplæringen gjennomføres i klasseromslignende opplegg. Bedriften har hatt venteliste på ungdommer som vil inn i dette systemet. Opplæringen fungerer godt fordi den foregår på er ett sted og i en stor bedrift. På det nåværendetidspunkt ser ikke rådet behov for å legge ned noen av treindustrifagene. Via Utdanningsdirektoratet har BNL imidlertid gjort rådet oppmerksom på et endringsbehov. BNL har i brev til direktoratet foreslått å slå sammen snekker fagene i utdanningsprogrammene bygg og anleggsteknikk og design og håndverk (se vedlegg 2). FRBA har

55 vurdert forslaget slik det går frem i brev fra BNL, og gir sin tilslutning. FRBA har i den sammenheng vurdert innspill fra Oslo Snekkermesterlaug og Morten Hjort (se vedlegg 3 og4). TREVARE OG BYGGINNREDNINGSFAGET Informasjon fra LÆRLINGUNDERSØKELSEN 214 (besvart av lærlinger) Er du enig i disse utsagnene om skoledelen av opplæringen din (Vg1 & Vg2)? 1. Undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det jeg skulle lære i lærebedriften ,46 2. Praksisen på skolen var relevant for opplæringen i arbeidslivet ,93 3. Det er gode framtidsutsikter i den bransjen jeg er i nå ,33

56 TØMRERFAGET Utdanningsprogram Bygg og anleggsteknikk Vg2 Byggteknikk Overgang fra vg2 til påbygg 12,% Kryssløp fra SØKNING Utvikling i antall søkere (per 15. juli) Gjennomsnitt Endring (antall) ,6 % 19 LÆREPLASSER Utvikling i antall løpende lærekontrakter (per 1. oktober) Gjennomsnitt Endring (antall) ,1% 123 ANDEL SØKERE MED LÆREPLASS Utvikling i andel søkere som får lærekontrakt (per 1. januar) Endring i % poeng fra 21 til 214 8% 79% 78% 77% 76% 75% 74% 79% 79% 76% 76% Søkere høsten 214 med godkjent lærekontrakt per 1. januar 215 Søkere Lærekontrakter /214 Antall som tok fagbrev (læreplass og praksiskandidater) 162 Relevante utdrag fra utviklingsredegjørelsen 213/214 Tømrerfaget er omtalt som «øvrige fag» i utviklingsredegjørelsen. Vurderinger og utgangspunkt for endringsforslag: En del lærefag er i praksis blitt voksenlærefag og praksiskandidatfag. Taktekkerfaget er ett av eksemplene. En del bedrifter i næringen ser i tillegg ut til å foretrekke voksne lærlinger fremfor ungdom. Tømrerfaget og rørleggerfaget er to fag som har relativt mange voksenlærlinger.

57 På det nåværende tidspunkt kjenner ikke rådettil endringer ibedriftsstruktur og lignende som har fått eller kan få betydning for de øvrige fagene. Av teknologiske nyvinninger som har fått betydning for fagene, vil vi spesielt trekke frem BIM og Lean. Rådet kjenner ikke til endringer i nasjonal lovgivning og/eller nye myndighetskrav som har fått eller kan få betydning for fagene. Vi kjenner heller ikke til endringer i internasjonale rammebetingelser som har fått eller kan få betydning for fagene. Endringsforslag: Rådet har per nå ikke drøftet behov for nye fag, men rådet kjenner til at det kommer forslag om opprettelse av nye fag og endringer av struktur. På det nåværende tidspunkt ser ikke rådet behov for å legge ned noen av fagene i kategorien "øvrige fag". Vi ser heller ikke andre endringsbehov. TØMRERFAGET Informasjon fra LÆRLINGUNDERSØKELSEN 214 (besvart av lærlinger) Er du enig i disse utsagnene om skoledelen av opplæringen din (Vg1 & Vg2)? 1. Undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det jeg skulle lære i lærebedriften ,42 2. Praksisen på skolen var relevant for opplæringen i arbeidslivet ,71 3. Det er gode framtidsutsikter i den bransjen jeg er i nå ,87

58 VEI OG ANLEGGSFAGET Utdanningsprogram Bygg og anleggsteknikk Vg2 Anleggsteknikk Overgang fra vg2 til påbygg 2,3% Kryssløp fra Vg1 TIP SØKNING Utvikling i antall søkere (per 15. juli) Gjennomsnitt Endring (antall) , % 18 LÆREPLASSER Utvikling i antall løpende lærekontrakter (per 1. oktober) Gjennomsnitt Endring (antall) , % 5 ANDEL SØKERE MED LÆREPLASS Utvikling i andel søkere som får lærekontrakt (per 1. januar) Endring i % poeng fra 21 til % 9% 85% 8% 75% 7% 65% 9% 91% 82% 76% Søkere høsten 214 med godkjent lærekontrakt per 1. januar 215 Søkere Lærekontrakter /214 Antall som tok fagbrev (læreplass og praksiskandidater) 92 Relevante utdrag fra utviklingsredegjørelsen 213/214 Anleggsfag omfatter Vg2 anleggsteknikk, som inneholder følgende lærefag: Anleggsmaskinførerfaget Asfaltfaget Banemontørfaget fjell og bergverksfaget vei og anleggsfaget Vurderinger og utgangspunkt for endringsforslag: Både bransjens egne erfaringer og tilgjengelig statistikk viser at det er en meget god utvikling i søkningen

59 til Vg2 anleggsteknikk, samt i antall lærekontrakter som blir tegnet innenfor fagene under anleggsteknikk. Denne positive utviklingen har forsterket seg etter innføringen av Kunnskapsløftet. Men også i anleggsbransjen er det er i dag stort behov for fagfolk på alle nivåer, fra fagarbeidere til fagskoleingeniører og til ingeniører. Den største utfordringen vi per i dag står overfor er at en stor del av primærsøkerne (ca. 29 prosent) til Vg2 anleggsteknikk ikke får innvilget sitt førstevalg. Dette er ikke tilfredsstillende for en bransje som mangler lærlinger, og som står klar til å ta imot dem som lærlinger etter Vg2 anleggsteknikk. I 213 er det 828 primærsøkere til Vg2 anleggsteknikk. Det finnes per i dag er ca. 59 skoleplasser. Fra og med høsten 214 er kryssløp fra Vg1 TIP til Vg2 anleggsteknikk gjeldende. Hvor mange som vil benytte seg av det tilbudet, er vi usikre på. Vi tror imidlertid at dette vil kunne gi en enda større søkning til Vg2 anleggsteknikk og enda flere som da ikke får sitt førstevalg. Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) utarbeidet i 21 rapporten State of the Nation. Rapporten tydeliggjorde et vedlikeholdsetterslep på mer enn 8 milliarder kroner innenfor infrastruktur, og dokumenterte at offentlige bygg og anlegg ikke klarer å møte fremtidens utfordringer hvis myndighetene fortsetter å drifte, vedlikeholde og investere som i dag. Hovedkonklusjonen i oppdatering av tendensen i RIFs State of the Nation 211 er at myndighetenes bevilgninger ikke gir forventede resultater, og norske bygg og anlegg fortsatt har et vedlikeholdsetterslep på over 8 milliarder kroner. Kapitlene 5 8 i rapporten fra 21 tar for seg riks og fylkesveier, kommunale veier, vannforsynings ag avløpsanlegg. Når det gjelder riks, fylkes og kommunale veier er konklusjonen at det er behov for kompetanseheving innen drift og vedlikehold av vei. For vannforsynings og avløpsanlegg er konklusjonen at det er mangel på fagfolk og behov for økt rekruttering av fagarbeidere, fagskoleteknikere og ingeniører. Som de skriver på s. 54 i rapporten: Det er stort behov for rekruttering av VA personell. Eldrebølgen slår til for fullt innen VA sektoren i løpet av 5 år. RIF forbereder en ny State of the Nation i 214. Temaer for 214 utgaven vil være kommunal bygningsmasse og effekten av klimaendringene. De vil igjen også se på områdene som ble gjennomgått i 21. Det har i de siste årene vært og det er signaler for fremtiden som tyder på en videre og økt satsing innenfor samferdselssektoren, og også vann og avløpssektoren. Dette er arbeidsområder som i stor grad gjøres av anleggsbransjens bedrifter. Det vil derfor være et økende behov for fagarbeidere og arbeidskraft til bransjen i årene fremover. Med det antall skoleplasser som i dag tilbys, er det et underskudd på lærlinger til bedriftene og dette vil øke drastisk dersom ikke skoletilbudet økes med flere skoleplasser. Vi har sett og ser en endring i arbeidsområder som blant annet skyldes endringer i Statens vegvesen. Arbeidsområdet «Drift og vedlikehold» som Statens vegvesen tidligere gjennomførte i egen regi, er nå etter omorganiseringen et område som i stor grad utføres av anleggsentreprenører. Arbeidsområdet er dessuten blitt et fagfelt det er behov for en utdanning innen. Det er per i dag ingen av læreplanene innen anleggsfagene som dekker dette arbeidsområdets kompetansefelt godt nok. Det er derfor behov for at fagfeltet styrkes innen den videregående opplæringen. Med bakgrunn i de endringer vi erfarer innen klima, ser man at kompetansebehovet innen vann og avløp er i endring, samt spesifikasjonskrav til utførelse gir behov for en bedre kompetanse blant fagarbeidere, ingeniører og prosjekterende. Vi ser at det tas i bruk nye metoder og ny teknologi i større grad innen V/A delen, for eksempel NoDig og Styrt boring. Vi erfarer at en del større bedrifter som gjennomfører skiftordninger på større anlegg ikke ser seg i stand til å ta inn utplasseringselever i prosjekt til fordypning, da disse ikke kan delta på hele skiftet grunnet tidsrammen i skiftordningen. Dette gjør at bedriften må ha flere personer til å følge de enkelte elever, noe som medfører for store ulemper for bedriftene. Dette må kunne løses via en dispensasjon, slik restaurantfaget visstnok har. Erfaringer med utenlandske entreprenører og arbeidstakere er at disse går på en lavere timelønnsats enn de norske innenfor samme fagfelt/nivå. Særlig er dette gjeldende innenfor tunneldriving. De norske fagarbeiderne (fjell og bergverk, og anleggsmaskinførere) har en høy kompetanse og lønnes oftest etter akkordprinsipper. De fleste av de utenlandske firmaene lønner etter minstelønnssatsene i

60 overenskomstene. Lønnsforskjellene blir ut fra dette vesentlige, og kompetanse kan tape for lave lønninger. Vi kjenner per i dag ikke til endringer i nasjonal lovgivning og/eller nye myndighetskrav som vil få betydning for anleggsfagene i nær fremtid. Endringsforslag: Vi ser behov for en justering av vei og anleggsfaget, sett i sammenheng med anleggsmaskinførerfaget. Det er i bransjen ønske om en bedre kompetanse innenfor drift og vedlikehold av vei, i tillegg til VA (vann og avløp). Dessuten er vegteknologi under utvikling, og det vil gi behov for justeringer av læreplanmål. Vi ser behov for opprettelse av et eget VA fag (anleggsrørlegger). Det er også flere andre faggrupper som ønsker sitt fag som eget fagbrev, bl.a. bedrifter som setter opp veirekkverk. FRBA må vurdere de søknadene som kommer inn. Dette er innspill fra bransjen/bedriftene på fagområder som ikke er ivaretatt nok innen dagens tilbud. De involverte organisasjoner MEF, EBA og NAF vil være i en prosess fremover for å se hvordan dette kan gjøres og hvilke justeringer som må gjøres. Organisasjonene vil se på hva som kan gjøres ved å endre eksisterende læreplaner, og hva som kun kan løses ved å etablere nye lærefag. FRBA vil løfte disse problemstillingene inn i den kommende strukturdebatten. Rådet ser behov for å gjennomføre endringer i enkelte anleggsfag. Vi ser blant annet behov for endring av læreplaner vei og anleggsfaget for å ivareta bedre nye arbeidsområder/teknologi innenfor eksisterende fag. BNL ønsker en endring fra dagens 2+2 modell, til en vekslingsmodell i et 1+3 løp. Elevene går første år på skole, med noe utplassering i bedrift. De tegner lærekontrakt før sommeren, og veksler mellom skole og praksis i bedrift de tre neste årene. MEF ser ikke behov for å endre dagens 2+2 modell for anleggsfagene. Dette er basert på medlemsbedriftenes ønsker og kapasitet med hensyn til antall/alder og HMS utfordringer knyttet til bruk av masseforflyttingsmaskiner. MEF viser til at dagens regelverk gir muligheter for fleksibilitet fra +4 til 2+2 og som derfor vil kunne ivareta elevers ønsker om en mer direkte utdanning mot lærefaget dersom man har bestemt seg for dette i tidlig. Dessuten har man et begrenset antall "skoleplasser/kompetansesenter" som ved en annen modell enn 2+2 vil kunne bli kvalitetsredusert, samt gi utfordringer for elever med lang reisevei. Per i dag ser ikke rådet behov for å legge ned noen av anleggsfagene. VEI OG ANLEGGSFAGET Informasjon fra LÆRLINGUNDERSØKELSEN 214 (besvart av lærlinger) Er du enig i disse utsagnene om skoledelen av opplæringen din (Vg1 & Vg2)? 1. Undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det jeg skulle lære i lærebedriften ,62 2. Praksisen på skolen var relevant for opplæringen i arbeidslivet ,62 3. Det er gode framtidsutsikter i den bransjen jeg er i nå

61 VENTILASJONS OG BLIKKENSLAGERFAGET Utdanningsprogram Bygg og anleggsteknikk Vg2 Klima, energi og miljøteknikk Overgang fra vg2 til påbygg 8,2% Kryssløp fra SØKNING Utvikling i antall søkere (per 15. juli) Gjennomsnitt Endring (antall) , % 23 LÆREPLASSER Utvikling i antall løpende lærekontrakter (per 1. oktober) Gjennomsnitt Endring (antall) , % 11 ANDEL SØKERE MED LÆREPLASS Utvikling i andel søkere som får lærekontrakt (per 1. januar) Endring i % poeng fra 21 til % 8% 79% 78% 77% 76% 78% 8% 8% 8% Søkere høsten 214 med godkjent lærekontrakt per 1. januar 215 Søkere 3 Lærekontrakter /214 Antall som tok svennebrev (læreplass og praksiskandidater) 78 Relevante utdrag fra utviklingsredegjørelsen 213/214 Ventilasjons og blikkenslagerfaget er omtalt som «øvrige fag» i utviklingsredegjørelsen. Yrkesrelevans: Operasjonaliseringen av generelle læreplaner og den brede utdanningsstrukturen resulterer i ulikt innhold og mangel på yrkesrelevans for mange elever. Det er særlig på Vg2, der de fleste elevene har gjort et yrkesvalg, at manglende relevans kan føre til skoletrøtthet og skulk. Det å lære om yrker som har få eller ingen fellesnevnere, oppleves for mange som et hinder for læring i eget yrkesfag. Det er særlig i Vg2 klima, energi og miljøteknikk

62 (KEM) at yrkene (taktekker, rørlegger og blikkenslager) har fåfelleselementer,ogatskoleåret kan oppleveslite yrkesforberedende. Vg2 KEM avgir i hovedsak elever til rørleggerfaget, men manglende sammenheng og fellespunkter i Vg2 KEM fører til at elevene er lite yrkesforberedte. Den faglige overgangen mellom skole og bedrift blir vanskelig både for lærlinger og bedrift. Manglende yrkesrelevans på Vg2 gjør det vanskelig å vurdere om eleven har nådd kompetansemålene i Vg3 læreplanen for rørleggerfaget. Vurdering og utgangspunkt for endringsforslag: En del lærefag er i praksis blitt voksenlærefag og praksiskandidatfag. Taktekkerfaget er ett av eksemplene. En del bedrifter i næringen ser i tillegg ut til å foretrekke voksne lærlinger fremfor ungdom. Tømrerfaget og rørleggerfaget er to fag som har relativt mange voksenlærlinger. På det nåværende tidspunkt kjenner ikke rådet til endringer i bedriftsstruktur og lignende som har fått eller kan få betydning for de øvrige fagene. Av teknologiske nyvinninger som har fått betydning for fagene, vil vi spesielt trekke frem BIM og Lean. Rådet kjenner ikke til endringer i nasjonal lovgivning og/eller nye myndighetskrav som har fått eller kan få betydning for fagene. Vi kjenner heller ikke til endringer i internasjonale rammebetingelser som har fått eller kan få betydning for fagene. Endringsforslag: Rådet har per nå ikke drøftet behov for nye fag, men rådet kjenner til at det kommer forslag om opprettelse av nye fag og endringer av struktur. Rådet vil foreslå en navneendring. Navnet klima, energi og miljø (KEM) misvisende. Vi vil ta opp dette igjen i den brede strukturdebatten. På det nåværende tidspunkt ser ikke rådet behov for å legge ned noen av fagene i kategorien "øvrige fag". Vi ser heller ikke andre endringsbehov. VENTILASJONS OG BLIKKENSLAGERFAGET Informasjon fra LÆRLINGUNDERSØKELSEN 214 (besvart av lærlinger) Er du enig i disse utsagnene om skoledelen av opplæringen din (Vg1 & Vg2)? 1. Undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det jeg skulle lære i lærebedriften Praksisen på skolen var relevant for opplæringen i arbeidslivet ,46 3. Det er gode framtidsutsikter i den bransjen jeg er i nå ,86

63 BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK REKRUTTERING Antall søkere til programområdene og lærefagene i bygg- og anleggsteknikk? Figur 1 : Søkere til Vg1, Vg2 og Vg3 per 15. juli 214 Vg1 Søkere til utdanningsprogrammet i Bygg- Og Anleggsteknikk Vg2 Søkere til programområder i Anleggsteknikk Byggteknikk Klima-, Energi- Og Miljøteknikk Overflateteknikk Treteknikk Vg3 Søkere til Vg3 i Særløp Feierfaget (12 søkere), Glassfaget (5 søkere), Isolatørfaget (7 søkere), Steinfaget (3 søkere)

64 REKRUTTERING II Hvilken retning velger elevene i utdanningsprogrammet? Figur 2: Søkere til Vg1, Vg2 og Vg3 (samme tall som figur 1) Bygg- og anleggsteknikk 362 Overflateteknik k Treteknikk Klima-, Energi- Og Miljøteknikk Anleggsteknikk Byggteknikk Trevare- og bygginnredningsfaget Trelastfaget Limtreproduksjonsfaget Renholdsoperatørfaget Malerfaget Industrimalerfaget Ventilasjons- og blikkenslagerfaget Taktekkerfaget Rørleggerfaget Tømrerfaget Stilladsbyggerfaget Murerfaget Betongfaget Vei- og anleggsfaget Fjell- og bergverkfaget Banemontør Asfaltfaget Anleggsmaskinførerfaget

65 REKRUTTERING III Hvordan ser søkertallet per 1. mars 215? Figur 3: Søkere til bygg- og anleggsteknikk, per 1. mars NB: Tallene nedenfor kan ikke sammenlignes direkte med tallene i statistikknotatene. Tallene i statistikknotatene er per 15. juli, mens tallene nedenfor er per 1. mars. Søknadsfristen er 1. mars, men søkerne har lov til å endre rekkefølgen på ønskene sine frem til førsteinntaket. I tillegg kommer det til noen flere søkere etter fristen egentlig har gått ut. Derfor vil tall per 1. mars og 15. juli være forskjellig Endring Anleggsmaskinførerfaget Anleggsteknikk (Vg2) Asfaltfaget Banemontørfaget Bygg- Og Anleggsteknikk (Vg1) Bygg- Og Anleggsteknikk (Veksling) Byggdrifterfaget Betongfaget Byggteknikk (Vg2) Feierfaget - Særløp Fjell- Og Bergverksfaget Glassfaget - Særløp Industrimalerfaget Isolatørfaget - Særløp Klima-, Energi- Og Miljøteknikk (Vg2) Limtreproduksjonsfaget 1 1 Malerfaget Murerfaget Overflateteknikk (Vg2)

66 Renholdsoperatørfaget Rørleggerfaget Steinfaget Særløp Stillasbyggerfaget Taktekkerfaget Trevare- Og Bygginnredningsfaget Trelastfaget Tømrerfaget Treteknikk (Vg2) Ventilasjons- Og Blikkenslagerfaget Vei- og anleggsfaget

67 LÆREPLASSER Hvor mange løpende lærekontrakter er det innenfor de ulike lærefagene? Figur 4: Løpende lærekontrakter per 1. oktober 214 (* = særløp) De øvrige lærefagene hadde ingen registrerte løpende lærekontrakter per 1. oktober 214

68 LÆREPLASSER II Hvor mange søkere fikk læreplass? Figur 5: Søkere høsten 214 med godkjente lærekontrakt per 1. januar % 61 % 84 % 78 % 79 % 73 % 81 % 77 % 52 % 65 % 71 % 68 % 73 % 78 % 54 % 85 % 71 % 75 % % % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 1 33 % 4 % % 2 % 1 % % Søkere Lærekontrakter Andel formidlet

69 VG3 OPPLÆRING I SKOLE Hvor mange elever tok Vg3 opplæring i skole? Figur 6: Antall elever som tok Vg3 opplæring i skole fordelt på lærefag, målt per 1. oktober De øvrige lærefagene hadde ingen registret Vg3 opplæring i skole i 214

70 PROGRAMOMRÅDER INNEN BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK Hvor mange skoler tilbyr de ulike programområder? Figur 7: Antall skoler og fylker som tilbyr programområdene i bygg- og anleggsteknikk i Programområder Tilbys ved Tilbys i Anleggsteknikk 18 skoler 15 fylker Byggteknikk 127 skoler 19 fylker Klima-, energi- og miljøteknikk 41 skoler 19 fylker Overflateteknikk 11 skoler 1 fylker Treteknikk 1 skoler 7 fylker Hvilke skoler og fylker som tilbyr de ulike programområdene kan man finne på utdanning.no

71 ANTALL NYE LÆREKONTRAKTER (alle utdanningsprogram) Figur 8: Antall nye lærekontrakter, fordelt på utdanningsprogram, Endring Endring % 211 Bygg- og anleggsteknikk % Design og håndverk % Elektrofag % Helse- og oppvekstfag % Medier og kommunikasjon % Naturbruk % Restaurant- og matfag % Service og samferdsel % Teknikk og industriell produksjon % Totalt %

72 ANTALL NYE LÆREKONTRAKTER (alle utdanningsprogram) Figur 9: Antall nye lærekontrakter, fordelt på utdanningsprogram, (samme tall som figur 6); BA er uthevet Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon