Namdalseid kommune Saksmappe: 2009/346-3 Saksbehandler: Gunvor Aursjø Saksframlegg Revidering av kommuneplanen - planstrategi og planprogram Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid kommunestyre 9/10 18.03.2010 Rådmannens innstilling Saken legges fram for kommunestyret uten innstilling. Behandling i Namdalseid kommunestyre - 18.03.2010 Forslag fra ordfører: Forslag til planstrategi og planprogram vedtas utsendt på høring. Vedtak i Namdalseid kommunestyre - 18.03.2010 Forslag fra ordfører enstemmig vedtatt. Vedtaket lyder dermed: Forslag til planstrategi og planprogram vedtas utsendt på høring.
Vedlegg Nr. Tittel 1 Utkast planstrategi 2 Utkast planprogram Saksopplysninger Eksisterende kommuneplan dekker perioden 2001-2012. Den har siden vedtak 21.6.2001 ikke vært gjenstand for revidering. Kommunestyret har siden 2008 prioritert en revisjon av kommuneplan. Av kapasitetsmessige årsaker er dette arbeidet blitt utsatt. I økonomiplanen 2010-2013 er revisjonsarbeidet på nytt prioritert. Arbeidet starter nå med utkast til planstrategi og planprogram for prosessen. Det tas sikte på endelig vedtak av kommuneplanen i august 2011. Vurdering Generelt I begynnelsen av hver valgperiode skal kommunestyret utarbeide en planstrategi som avklarer både langsiktig arealbruk, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunenes planbehov i valgperioden. Strategien bør inneholde en redegjørelse for de utviklingstrekk og utfordringer som er knyttet til samfunnsutvikling og miljø, en avklaring av hovedtrekkene i en langsiktig arealstrategi, vurdering av sektorenes planbehov samt en konkret vurdering av prioriterte planoppgaver og behovet for revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Vi befinner oss nå midt inne i en valgperiode, men det er et uttrykt ønske fra politisk ledelse at gjeldende kommuneplan skal revideres i inneværende kommunestyreperiode. Planstrategien vedtas av kommunestyret, og forslaget til vedtak skal ligge ute til offentlig ettersyn i 30 dager før vedtak. For revidering av kommuneplanen skal det utarbeides et planprogram, som blant annet avklarer både hvilke avgrensinger i tema det er ønskelig at revideringen holder seg til, og hvordan medvirkning i prosessen er tenkt sikret. Det samme er tilfellet for revidering av kommuneplanens arealdel. Det planlegges her oppstart av revidering av samfunnsdel og arealdel samtidig. Begge revideringene må delvis bygge på samme utviklingstrekk i samfunnet, og begge må delvis benytte de samme kanaler for innspill. Det kan derfor være riktig å benytte samme planprogram for revidering av både samfunnsdel og arealdel, og det er skissert en slik løsning i dette tilfellet. Kommunestyret har lagt myndighet til å vedta utkast til planprogram før utsendelse på høring, til planutvalget. Planstrategien danner deler av grunnlaget for planprogrammet. Dersom utkast til planprogram skal behandles av planutvalget, må slik behandling vente til planstrategien er vedtatt. Det vil derfor spare en del tid, dersom kommunestyret behandler planstrategi og planprogram parallelt. For å unngå usikkerhet om behandlingsmåte, anbefales det at planstrategi og planprogram behandles etter samme mønster. Det er da nødvendig å følge rammene som er lagt for behandling av planprogram, siden dette er den mest tidkrevende prosessen.
Visjon og hovedmål Eksisterende visjon og hovedmål er slik: Visjon: Gjennom service, kvalitet og medvirkning skal Namdalseid være en attraktiv kommune for bosetting og næringsutvikling. Hovedmål: Kommunen vil legge til rette for gode levekår i alle livets faser gjennom et godt og variert botilbud, gode oppvekstvilkår, sikre arbeidsplasser, gode og tilgjengelige helsetjenester, brukertilpassete offentlige tjenester og et godt og variert fritidstilbud til alle. Det har skjedd en utvikling av samfunnet generelt, siden utarbeidelsen av eksisterende kommuneplan. Kommunens visjoner og hovedmål kan fortsatt være gode og riktige, men både politikere og administrasjon bør ha et bevisst forhold til visjon og hovedmål. I utkast til planstrategi og planprogram er det lagt til grunn at eksisterende visjon og hovedmål opprettholdes. Kommunestyret bør likevel drøfte hvorvidt det er riktig å opprettholde visjon og hovedmål. Sentrale utfordringer og hovedfokus Det er tatt utgangspunkt i kommunens 4 ulike roller: tjenesteyter forvaltningsorgan samfunnsutvikler arbeidsgiver Fra administrasjonens side oppfattes det fortsatt slik at befolkningsnedgangen er hovedutfordringen for kommunen. Dette forholdet påvirker tilnærmet alle kommunens virksomheter på en uheldig måte, og det påvirker også befolkningen på en negativ måte. Det viktigste i arbeidet både med kommuneplanens samfunnsdel og arealdel, er derfor å forsøke å demme opp for denne nedgangen. Med bakgrunn i noen sentrale trekk i utviklingen, der auke i antall pendlere særlig ut av kommunen, men også inn til kommunen, er vektlagt, er det i utkast til strategi for revidering av kommuneplanen sett på muligheten kommunen har som bostedskommune, i større grad enn muligheten innenfor utvikling av næringslivet i kommunen. For Namdalseid er det i denne sammenheng en viktig innfallsport at grunnlaget for bosetting i kommunen ligger i hovedsak i stedbunden aktivitet. Hovedsysselsettingen i kommunen finnes innenfor områdene landbruk og offentlig tjenesteyting og forvaltning. Dette koblet med en tydelig vilje til å bo på stedet sjøl som pendler, legger grunnlaget for valget av bolyst og trivsel som hovedfokus. Dette er ikke en resignasjon i forhold til det ansvaret kommunen har for tilrettelegging for både eksiterende og framtidig næringsliv. Med bakgrunn i erfaringene fra småsamfunnsprosjektet, er det etablert en bevissthet om at dersom man legger til rette for at
mennesker trives, kan dette i seg selv være en utløsende faktor for de etableringskreftene som finnes i deler av befolkningen, og som er grunnlaget for all næringsutvikling. Med hovedfokus mot bolyst og trivsel, vil kommunens rolle som arbeidsgiver vektlegges bare i liten grad i denne revideringen av kommuneplanen. Arealstrategier Det er tatt utgangspunkt i de langsiktige arealstrategiene som lå til grunn ved utformingen av eksisterende arealedel av kommuneplanen. Som påpekt i utkast til planstrategi er det de siste årene gitt relativt mange dispensasjoner fra vedtatte arealplan. Dette kan indikere at det ikke er et politisk ønske at den eksisterende praksisen med hensyn til et forsøk på å kanalisere spredt bolig- og hyttebygging til avgrensa områder, skal følges opp. Dette bør i så fall være et utslag av en bevisst holdning, og ikke ut fra et ønske om å være snill i den enkelte sak. Denne usikkerheten om hva som egentlig er den politiske holdningen i dette spørsmålet, medfører at administrasjonen i utkast til langsiktige arealstrategier velger å opprettholde retningslinjene for arealforvaltning i eksisterende plan på dette området. For øvrig er de langsiktige arealstrategiene som er foreslått i utkast til planstrategi, et resultat av fokus mot kommunen som et attraktivt bosted. Det er lagt vekt på verdier knytta til tilgjengelighet og estetikk, og til landskap/kulturlandskap og uberørt natur, og at disse elementene skal bevares gjennom bærekraftig bruk. Planbehov Ved forrige revidering av kommuneplan ble det lagt vekt på å rydde opp i jungelen av kommunale planer. Det er lagt vekt på at det fortsatt skal holdes en stram linje med hensyn til utarbeidelse av planer. Noen planer er det nødvendig å opprettholde, både av hensyn til de midlene plan kan utløse, og av hensyn til absolutte krav fra sentrale myndigheter. Kommunen har vedtatt at det skal utarbeides en klima- og energiplan. Dette arbeidet skal legges inn i arbeidet med revidering av kommuneplanen. Omlegging av Fv 17 vil medføre behov for nye arealplaner langs vegtraseen. Slike arealplaner vil ha som hovedformål å avklare vegtrase for nyvegen. Arbeidet med denne avklaringen forventes å strekke seg fram mot 2013. Det kan være aktuelt å innta aktuelle områder for nye kommunedelplaner i løpet av prosessen. Ut over slike planer er det fra administrasjonen side ikke tydelige områder det er behov for arealplaner knytta til. Forholdet til eventuell etablering av Dåapma nasjonalpark Før prosessen omkring vern eventuelt settes i gang, må kommunestyret ta stilling til spørsmålet om verneprosessen også skal omfatte planarbeid etter Pbl. Slikt planarbeid vil være en interkommunal prosess jfr. Pbl kap. 9. I det øyeblikket vernemyndigheten kunngjør verneforslaget, er området som omfattes av forslaget underlagt en beskyttelse gjennom Naturmangfoldlovens 44, på den måten at tiltak bare kan settes i gang dersom det er uten nevneverdig betydning for forslaget.
Dersom arbeidet med vern settes i gang, vil dette være en prosess som tar lenger tid enn revidering av kommuneplanen. På det tidspunktet revideringen etter planen skal være ferdig, vil planlagt verneområde ligge som et uplanlagt område, med beskyttelse gjennom Naturmangfoldlovens 44 og øvrige aktuelle særlover. Dersom vernearbeidet i løpet av prosessen med revidering av kommuneplanen avsluttes, vil kommunen måtte ta tak i også dette arealet, og ta stilling til bruken av det på like linje med andre areal. Spørsmålet om verneprosessen også skal håndteres som et planarbeid etter Pbl legges fram for kommunestyret som egen sak. Planstrategi og planprogram: Kommunestyret skal nå vurdere om vedlagte forslag til planstrategi og planprogram skal sendes på høring til berørte parter og legges ut til offentlig ettersyn i henhold til Pbl 4-1. Høringsfristen er i henhold til Pbl 11-13 minst 6 uker.