KOMPETANSEPLAN FOR RISSA-SKOLENE. Skoleåret 2015/2016

KOMPETANSEPLAN FOR RISSA-SKOLENE Skoleåret 2015/2016 Vedtatt av HOK 7.4.2014

INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 Innledning... 3 2 Utviklingsmål for Rissa-skolene... 4 2.1 Visjon... 4 2.2 Utviklingsmål... 4 2.2.1 Utdyping av utviklingsmålene... 4 3 Utfordringer og utviklingsprosjekter i planperioden... 5 3.1 Nybygg og renovering av skoler... 5 3.2 Den gode gjennomføringen... 5 3.3 Den gode barnehage- og skoleeier (DGBS)... 5 3.4 Utviklingsveiledere... 5 3.5 Skolebasert kompetanseutvikling og vurdering for læring (SKUV)... 6 3.6 Ekstern skolevurdering... 6 3.7 RissaMat-prosjektet... 7 3.8 Olweus satsing på elevenes psykososiale miljø... 7 3.9 Realfagskommune... 7 3.10 Videreutdanning av lærere og skoleledere... 8 4 Finansiering... 9 5 Vedlegg... 10 5.1 Fireårsplan for styringsdialogen fra politisk nivå til den enkelte barnehage og skole... 10 5.2 Plan for politikeropplæring etter valget 2015... 11 2

1 Innledning Skoleåret 2015/2016 står Rissa-skolene midt oppi en rekke store utviklingsoppgaver og -prosjekter. Deltakelse i lokale, regionale og nasjonale utviklingsprosjekter har alle som mål å øke kvaliteten på opplæringen til elevene. Vi retter innsatsen spesielt inn mot å utvikle god læring og et godt læringsmiljø gjennom bedre læringsledelse og underveisvurdering, og å fokusere på opplæringen i de grunnleggende ferdighetene. En forutsetning for at skoleledere og lærere bedre kan støtte arbeidet med elevenes læring, er at skolen videreutvikler seg som profesjonelle læringsfellesskap. Tilstandsrapporten for grunnskolene i Rissa 2014 ble drøftet og vedtatt av kommunestyret 13.11.2014. I kommunestyrets konklusjon heter det: «Kommunestyret som skoleeier trekker fram følgende punkter i prioritert rekkefølge som det skal satses på i årene framover. Alle punktene må ses i sammenheng. 1. Mobbing: Skoleeier skal holde trykket oppe i det systematiske arbeidet mot mobbing og antisosial atferd. Ingen barn skal mobbes i Rissa-skolen, og vi skal ha nullvisjon som ideelt mål i hht Olweus-programmet. Dette skal være en rød tråd i alt arbeid på skolene. Skolene skal gjennomføre kvalitetssikring i hht Olweus-normen og være sertifisert som Olweus-skoler. 2. Gruppestørrelse: Skoleeier skal sørge for at skolene har tilstrekkelige ressurser til at man kan drive god, tilpasset opplæring og unngå økt slitasje på de ansatte. Samtidig er det viktig med en viss gruppestørrelse for å opprettholde læringstrykket. 3. Grunnleggende ferdigheter i regning og lesing: Skoleeier skal påse at elevene utvikler gode grunnleggende ferdigheter, slik at de har et godt grunnlag for videre skolegang og deltakelse i samfunnet. Det skal satses spesielt på regning som grunnleggende ferdighet i alle fag i SKUV (skolebaserte kompetanseutvikling). 4. Medvirkning og motivasjon: Skoleeier skal bidra til at elevenes motivasjon og medvirkning holdes oppe på et høyt nivå. Skolen skal videreutvikle praktisk pedagogikk og bruke alternative læringsarenaer. Dette kan bl a gjøres ved at lærerne dyktiggjøres i klasseledelse og underveisvurdering gjennom aktiv deltakelse i SKUV. 5. Kjønnsforskjeller: Skoleeier skal legge til rette for at forskjellen mellom lese- og regneferdighetene hos gutter og jenter minskes. Dette kan bl a gjøres ved å etablere lærende nettverk på tvers av grunnskolene, der dette temaet inkluderes i det systematiske arbeidet med spredning av god praksis. 6. Spesialundervisning: Skoleeier skal sette inn tiltak slik at en større andel av elevene kan få et tilfredsstillende utbytte av den ordinære undervisningen. Dette vil bidra til at andelen elever som får enkeltvedtak om spesialundervisning, kan reduseres, og at andelen av det totale timetallet som brukes til spesialundervisning, stabiliseres på et lavere nivå. I den ordinære undervisningen skal tidlig innsats vektlegges og ses i sammenheng med den gode overgangen mellom barnehage og skole. 7. Minoritetsspråklige elever: Skoleeier skal sørge for at minoritetsspråklige elever får god og tilstrekkelig opplæring i norsk. Mottaksklassen ved Åsly skole blir et permanent tilbud for alle elever knyttet til kommunen som har norsk som andrespråk. Flere lærere bør oppmuntres til å ta videreutdanning i andrespråkspedagogikk gjennom den statlige videreutdanningsordningen Kompetanse for kvalitet. 8. Ulik vurderingspraksis: Skoleeier skal sørge for at det blir lik vurderingspraksis i skolene. I tillegg til underveisvurdering, bør det i SKUV-satsingen legges vekt på sluttvurdering. 9. Fysisk aktivitet og kosthold: Skoleeier skal sørge for kompetanseheving og økt fokus på fysisk aktivitet og kosthold i Rissa-skolene.» 3

Kommunestyrets konklusjon bygger på funn i tilstandsrapporten. Konklusjonen er å oppfatte som et grunnlag for fastsetting av kort- og langsiktige utviklingsmål for grunnskolevirksomheten i Rissa. Gjennom deltakelse i programmet «Den gode barnehage- og skoleeier» har kommunen utviklet et fireårshjul for behandlingen av tilstandsrapportene for barnehager og skoler, og satt denne i sammenheng med økonomi- og handlingsplanarbeidet og det årlige budsjettarbeidet i kommunen. 2 Utviklingsmål for Rissa-skolene Utviklingsmålene for Rissa-skolene for inneværende fireårs-periode ble vedtatt av kommunestyret 8.12.2011 på bakgrunn av et omforent forslag fra Utdanningsforbundet og skolelederne i Rissa kommune: 2.1 Visjon Elevene skal være like motivert for å lære når de går ut av grunnskolen, som når de kommer inn. 2.2 Utviklingsmål Klasseledelse Underveisvurdering Relasjoner Samarbeid 2.2.1 Utdyping av utviklingsmålene Klasseledelse: Skolene skal ha lærere som leder klasser og undervisningsforløp på en slik måte at det fremmer læring. Skoledagen skal være variert med mer praktisk læring, fysisk aktivitet og kulturaktiviteter. Underveisvurdering: Skolene skal ha lærere som gir hver enkelt elev en tilbakemelding og veiledning som fremmer læring og utvikling. Elevenes egenvurdering og medelevvurdering er også viktige verktøy i en god underveisvurdering. Relasjoner: Skolene skal ha ansatte som utvikler positive og støttende relasjoner med hver enkelt elev og mellom elevene. Samarbeid: Skolene skal skape et samarbeidsklima mellom skole og heim som preges av gjensidig respekt, der elevenes læring og utvikling kommer i fokus. Skolenes evne til å utvikle et godt samarbeid med nærmiljø og næringsliv har også betydning for elevenes læring og utvikling. Internfokus Videre heter det i virksomhetsplanen for skolesektoren at grunnskolene i Rissa på alle nivå skal ha medarbeidere som utfører arbeidet sitt profesjonelt. Lærerne i Rissa-skolene skal ha god handlingskompetanse i vurderingsarbeid. Skolen skal ha nok og riktig kompetanse brukt på rett sted. 4

3 Utfordringer og utviklingsprosjekter i planperioden 3.1 Nybygg og renovering av skoler Rissa kommune har vedtatt å bygge ny 1-10 skole i Rissa sentrum. Skolen skal etter planen stå ferdig til skolestart høsten 2016. Det er gjennomført deltakende prosesser for alle brukerne av bygget både i skissefasen og forprosjektfasen. Det er viktig å sette av tilstrekkelig tid til i fellesskap å utvikle pedagogikk og læringssyn som passer inn i det nye bygget. I Økonomi- og handlingsplanen for 2014-2017 er det også satt av midler til å renovere Stadsbygd og Mælan skoler. Også her er det viktig å bruke tid for å sikre god involvering i prosjektets ulike faser, slik at skolene kan bli gode skoler for framtida, tilpasset de pedagogiske utfordringer og muligheter hver enkelt skole har. 3.2 Den gode gjennomføringen Med utgangspunkt i Rissa-skolenes visjon har oppvekstsektoren i Rissa kommune tatt tak i problematikken knyttet til den gode gjennomføringen av læringsløpet fra barna starter i barnehagen, til de fullfører videregående opplæring. Rissa kommune har fått 250 000 kr i statlige skjønnsmidler til et prosjekt for å jobbe fram god sammenheng og gode rutiner for overganger og oppfølging av barna og deres foresatte gjennom hele læringsløpet. Selve prosjektperioden er skoleåret 2014/2015, men implementeringen av arbeidet vil gå videre inn i 2015/2016. 3.3 Den gode barnehage- og skoleeier (DGBS) Programmet «Den gode barnehage- og skoleeier» har som hovedmål å videreutvikle eierstyring for økt kvalitet i barnehage og skole, og bedre gjennomføringen i det 13-årige opplæringsløpet. Programmet ble gjennomført i Sør-Trøndelag i perioden mars 2014 til april 2015. Fra Rissa deltok ordfører, leder og nestleder i HOK, rådmann, oppvekstsjef og sektorleder barnehage. Det har vært en suksessfaktor for oss at vi var så godt representert, både fra den politiske og den administrative ledelsen. Gjennom deltakelse i dette programmet har kommunen utviklet en fireårsplan for behandlingen av tilstandsrapportene for barnehager og skoler, og satt denne i sammenheng med økonomi- og handlingsplanarbeidet og det årlige budsjettarbeidet i kommunen. Det er også utviklet en plan for opplæring av det nye hovedutvalget for oppvekst og kultur. Planen innebærer at HOK fram til sommeren 2016 skal besøke og bli kjent med samtlige barnehager og skoler, og ha en systematisk gjennomgang av alle styringsdokumenter og viktige tema innen oppvekst- og kulturfeltet. «Fireårsplan for styringsdialogen» og «Plan for politikeropplæringen» følger som vedlegg til denne kompetanseplanen. 3.4 Utviklingsveiledere Som ledd i den nasjonale satsingen Ungdomstrinn i utvikling ble det fra januar 2014 ansatt utviklingsveiledere i alle landets fylker. I Sør-Trøndelag er det tilsatt tre utviklingsveiledere, som er engasjert i fire år. Trondheim kommune har påtatt seg arbeidsgiveransvaret, men utviklingsveilederne «eies» av alle kommunene, og har hele fylket som arbeidsfelt. Utviklingsveilederne skal jobbe ut mot kommunene ut fra våre behov. Oppvekstsjefen i Rissa sitter i styringsgruppa som leder kommunenes bruk av utviklingsveilederne. Vi deler en utviklingsveileder med de andre Fosen-kommunene og 8 Trondheimsskoler. Rissa kommune har et fruktbart samarbeid med «vår» utviklingsleder. 5

Det overordnede målet for utviklingsveiledernes arbeid gjennom hele perioden, er å bidra til å videreutvikle skolene som lærende organisasjoner. Satsingen Ungdomstrinn i utvikling bygger i stor grad på å øke lærernes, skoleledernes og skoleeiernes kompetanse når det gjelder organisasjonsutvikling, klasseledelse, vurdering, elevmedvirkning og arbeid med grunnleggende ferdigheter. Alle utgifter med utviklingslederne dekkes av statlige midler. 3.5 Skolebasert kompetanseutvikling og vurdering for læring (SKUV) Samtlige skoler i Rissa med ungdomstrinn deltar i pulje 2 i det nasjonale prosjektet «Skolebasert kompetanseutvikling» (SKU). Dette er en del av Ungdomstrinn i utvikling i regi av Utdanningsdirektoratet. Skolene får veiledning av NTNU og utviklingsveilederne. Rissa kommune er også med i pulje 5 i det nasjonale prosjektet «Vurdering for læring» (VFL). Alle de fire skolene deltar. Målet med dette arbeidet er å videreutvikle læreres vurderingspraksis gjennom økt kompetanse og forståelse for vurdering som redskap for læring. I Rissa samler vi de to satsingene «Skolebasert kompetanseutvikling» og «Vurdering for læring» i ett stort prosjekt som vi har gitt navnet SKUV. God underveisvurdering må ligge i bunnen for at vi skal lykkes med å utvikle ungdomstrinnet, og dermed bidra sterkt til den gode gjennomføringen. Kommunen har utpekt en ressursperson i 20 % stilling som leder den delen av SKUV-arbeidet som dreier seg om å utvikle god vurderingspraksis på skolene og på tvers av skolene. Ressurspersonen får god opplæring gjennom Utdanningsdirektoratet. Det er etablert 10 lærende nettverksgrupper på tvers av skoler og trinn, med gruppeledere som følges tett opp av ressurspersonen og utviklingsveilederen. Alle skoler har utnevnt ressurslærere i SKUV. Disse har frikjøpt tid for å delta i skolenes plangrupper, være pådrivere i skolenes utviklingsarbeid, og delta i nettverk for ressurslærere og skoleleder i Fosen og i opplæring i regi av Utdanningsdirektoratet. Alle ressurslærere er gruppeledere i de lærende nettverkene på tvers av skolene. Kommunen får til sammen 650 000 kr i statlig støtte for å delta i SKUV. Prosjektstart var august 2014. Prosjektperioden er fire år. Utviklingsveilederne er med i hele prosjektperioden, mens støtten fra NTNU bare varer ut 2015. 3.6 Ekstern skolevurdering Kommunene i Fosen har et samarbeid om ekstern skolevurdering. Ekstern skolevurdering er en solid her-og-nå-vurdering av et område skolen har et ønske og behov for å utvikle seg på. Med utgangspunkt i resultatene i ståstedsanalysen og organisasjonsanalysen velger skoleeier og skolen ut et tema/vurderingsområde. 11 personer i Fosen-regionen er engasjert i vurderingsgruppa. De har bred pedagogisk bakgrunn, og skal vurdere de 19 grunnskolene som deltar. I løpet av tre år skal alle skoler bli vurdert. Vi er ferdige med første runde, og er nå i gang med runde to for alle skoler. Ekstern skolevurdering foregår på denne måten: To vurderere gjennomfører vurdering på hver skole, og ingen skal vurdere skole i egen kommune. Vurdererne lager et idealbilde på temaet med 4 kriterier, og til dem lager man kjennetegn på god praksis. Skolen diskuterer og godkjenner idealbildet som sitt. Vurdererne besøker den enkelte skole i tre-fire dager. De observerer og samtaler med alle aktørene i skolesamfunnet om temaet og lager en rapport som tar utgangspunkt i kriteriene og kjennetegnene på god praksis. Vurderingsgruppas oppgave er å speile praksis opp mot vurderingskriteriene. Vurderingsrapporten trekker fram skolens sterke sider og peker på eventuelle utfordringer skolen har. Vurderingen tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av skolen, men gir et bidrag som hjelper skolen i det videre arbeidet innen det området som er vurdert. 6

Skoleeier er representert når rapporten legges fram. Rapporten sendes umiddelbart skolefaglig ansvarlig, som videreformidler til politisk nivå i kommunen. På bakgrunn av det som kommer fram i rapporten setter rektor opp en prioritert plan for forbedringstiltak. Rektor presenterer plan for forbedringstiltak på rektormøte og for skoleeier innen 6 måneder. I henhold til den regionale tidsplanen for ekstern skolevurdering skal våre skoler vurderes i denne rekkefølgen: Høsten 2015: Mælan skole Våren 2016: Åsly skole og Stadsbygd skole Høsten 2016: Fevåg/Hasselvika skole 3.7 RissaMat-prosjektet Feil mat, mangel på mat eller stressende spisesituasjoner kan påvirke barn og unge negativt, noe som kan bidra til negativ personlig atferd, atferdsvansker, konsentrasjonsproblemer, økt konfliktnivå og dårligere helse. Negative sekundæreffekter er dårligere læringsklima, atferdsavvik, dårlige resultater på skolen og i ytterste konsekvens frafall i skolen. På denne bakgrunn har Rissa kommune søkt om og fått forskningsmidler til et prosjekt der det skal gjennomføres et systematisk arbeid med fokus på kosthold og helse i kommunen som helhet, med spesiell fokus på oppvekstløpet. Nofima, NTNU og SINTEF er aktører i prosjektet, og Rissa kommune er prosjekteier. Prosjektet startet 27. januar 2015 og har en prosjekttid på tre år. Prosjektet skal bl a prøve å gi svar på om det blir bedre resultater i skole hvis barna spiser riktig og godt, om hvordan vi kan bygge en god måltidskultur, om vi kan øke verdiskapningen i regionen gjennom en sterkere relasjon til lokale matprodusenter og om mat kan bidra til bedre skole- og arbeidsmiljø. Skolene og barnehagene blir sterkt involvert i prosjektet, gjennom kartlegginger, intervjuer med ansatte, foreldre og elever og etter hvert ved utprøving av tiltak. 3.8 Olweus satsing på elevenes psykososiale miljø Alle Rissa-skolene arbeider systematisk med Olweus-programmet mot mobbing og antisosial atferd. Programmet er et tiltaksprogram med vitenskapelig dokumentert effekt, som ikke krever store økonomiske investeringer. Det dreier seg framfor alt om de voksnes holdninger, atferd og rutiner, samt bruk av personalets tid. Samtlige skoler er sertifisert som Olweus-skoler. Denne sertifiseringen skal fornyes hvert andre år. Stein Gorset fra den regionale PPT-tjenesten bidrar sammen med kommunens Olweus-instruktører og skolenes nøkkelpersoner til at trykket holdes oppe på dette viktige temaet. Vi har for tiden to utdannede Olweus-instruktører i Rissa kommune. Det arrangeres regelmessige nettverksmøter for nøkkelpersonene. Nyansatte får hver høst en dags innføring i Olweus-metodikken. Det brukes noe kompetansemidler på utdanning og etterutdanning av Olweus-instruktører. 3.9 Realfagskommune Kommunestyrene i Leksvik og Rissa kommuner vedtok høsten 2014 at de to kommunene skal søke sammen om å bli realfagskommuner. Dette er en ny nasjonal satsing, der 20-25 kommuner inviteres inn i første pulje med oppstart 1.8.2015. Etter planen skal det kjøres fire puljer, med oppstart hver høst fram til 2018. Rissa kommune har signalisert at vi er med i for mange store satsinger til at vi ønsker å søke om å bli realfagskommune nå. Leksvik kommune har likevel sendt inn en søknad på vegne av begge kommuner til første pulje. Hvis vi får tilslag på denne søknaden i begge kommuner, vil Rissa kommune vurdere å søke om utsettelse av deltakelsen for Rissas del, dersom det er mulig. Situasjonen i oppvekstsektoren i Rissa er ulik den man har i Leksvik. Vi er midt inne i arbeidet med to store nasjonale utviklingsprosjekter. I tillegg har oppfølgingen av det lokale prosjektet «Den gode 7

gjennomføringen», bygging av ny Åsly skole og renovering av to 1-10-skoler og det store forskningsprosjektet «RissaMat». Alt dette vil kreve mye av skolene i årene som ligger foran. Det mest realistiske for Rissa sin del, er å søke om å bli realfagskommune fra høsten 2017 (pulje 3). 3.10 Videreutdanning av lærere og skoleledere Det er to finansieringsmuligheter for videreutdanning av lærere: vikar- og stipendordningen. Gjennom vikarordningen får lærerne permisjon med lønn i 37,5 % stilling i et år for å gjennomføre et halvt års studium (30 studiepoeng). Den kommunale egenandelen er fjernet helt for realfagsstudier, mens den er 45 000 kr per student for andre fag. Gjennom stipendordningen kan lærerne få 100 000 kr i stipend for å ta et halvt års studium (30 studiepoeng) i løpet av et skoleår. Lærerne står fritt til å velge om de vil bruke pengene til frikjøp, eller om de tar det som ekstra inntekt. Kommunen må dekke reise- og oppholdsutgifter og læremidler, og gi studentene fri i forbindelse med eksamen. Erfaringer fra 2014/2015 viser at det for enkelte studier med samlinger utenfor Trøndelag kan bli store utgifter til reise og overnatting. Skoleeier skal prioritere søknadene som kommer inn fra lærerne i kommunen. Dette er viktig for at kommunen skal ha mulighet til å øke kompetansen på de feltene der behovet er størst. Vi har i Rissa-skolene på kort og lang sikt spesielt behov for å styrke kompetansen i: Norsk på ungdomstrinnet Norsk som andrespråk Engelsk, både på barnetrinnet og ungdomstrinnet Matematikk Tysk Kunst og håndverk Musikk Veiledning og mentoring Søknader om videreutdanning innenfor disse fagene vil bli prioritert. Andrespråkspedagogikk Alle kommunene i Fosen har behov for å styrke kompetansen innenfor andrespråkspedagogikk, både i barnehager og skoler. Dette er fordi flere av kommunene har stor arbeidsinnvandring og fordi flere kommuner tar imot flyktninger. Fosen-kommunene jobber derfor gjennom OFO med å få lagt et studium i andrespråkspedagogikk til Fosen. Det er tvilsomt om NTNU får det på plass allerede fra høsten 2015. Rektorutdanning NTNU tilbyr rektorutdanning på 30 stp, som del av den nasjonale satsingen på utdanning av rektorer. Rektorutdanningen er et tilbud til skoleledere. En av rektorene i Rissa ønsker å ta rektorutdanningen 2015/2016, mens en annen rektor ønsker å ta utdanningen i 2016/2017. Det fins ingen statlig tilskuddsordning som sørger for frikjøp av rektorer som tar rektorutdanningen. Staten dekker skolepengene, men kommunen må selv dekke utgifter til materiell, reiser, opphold og evt. vikar. 8

4 Finansiering Rissa kommune mottar 180-225 000 kr i statlig støtte per student som kommer med i den statlige videreutdanningen på vikarordningen. For realfag er den kommunale egenandelen 0 kr, mens den for andre fag er 45 000 kr. Vilkår for å få statlig støtte, er at kommunen bidrar med sin egenandel, og gir lærerne det frikjøpet de har krav på. Det er derfor viktig at det settes av tilstrekkelig kommunale midler til at vi kan finansiere egenandelen. Det må også settes av midler til å dekke reise, opphold og materiell til studenter som blir med på stipendordningen. De nasjonale SKUV-prosjektene Skolebasert kompetanseutvikling og Vurdering for læring går over mer enn ett år, men tilskuddene ble overført samlet i 2014. De midlene som ikke ble brukt i 2014, står på fond. Tilskuddene skal dekke utgifter til frikjøp av ressursperson og ressurslærere, og dekke utgifter til opplæring og nettverksarbeid i kommunene. Lokal egenfinansiering av etter- og videreutdanningen tilsvarer ca 300 000 kr. Beløpet dekkes over ansvar 200, konto 11500, funksjon 2020. For at det skal være mulig å gjennomføre deltakelse i de ulike prosjektene og videreutdanningene, er det vesentlig at denne kontoen ikke svekkes i 2016. 9

5 Vedlegg 5.1 Fireårsplan for styringsdialogen fra politisk nivå til den enkelte barnehage og skole År 0 (etter valget i 2015) Innen 1.11: Skolering av nye HOKmedlemmer. KST behandler tilstandsrapport for grunnskolene (obligatorisk etter oppll. 13-10). Styrere og rektorer deltar. Innen 15.11: Vedtatte satsinger i oppvekstsektoren som har budsjettmessige konsekvenser, innarbeides i neste års Innen 25.11: HOK behandler budsjett for oppvekstsektoren Innen 15.12: KST vedtar neste års År 1 (2016) Innen 1.2: HOK vedtar tema de ønsker belyst i enhetenes tilstandsrapporter. Innen 1.4: Skoler og barnehager ferdigstiller sine tilstandsrapporter Innen 1.5: Enhetenes tilstandsrapporter presenteres av styrere og rektorer i eget temamøte i HOK Innen 1.7: Utkast til samlede tilstandsrapporter for barnehagene og grunnskolene drøftes i HOK. Styrere og rektorer deltar. Innen 15.9: HOK fremmer forslag til tilstandsrapporter med konklusjon og midtveisevaluering av satsingsområder for inneværende fireårsperiode. Innen 1.11: KST behandler tilstandsrapportene for barnehagene og grunnskolene i eget temamøte om oppvekst. Konklusjon med midtveisevaluering av satsingsområdene for inneværende fireårsperiode, vedtas. Styrere og rektorer deltar. Innen 15.11: Vedtatte satsinger i oppvekstsektoren som har budsjettmessige konsekvenser, innarbeides i neste års Innen 25.11: HOK behandler budsjett for oppvekstsektoren Innen 15.12: KST vedtar neste års År 2 (2017) Innen 15.9: HOK fremmer forslag til tilstandsrapport for grunnskolene. Styrere og rektorer deltar. Innen 1.11: KST behandler tilstandsrapport for grunnskolene, (obligatorisk etter oppll. 13-10). Styrere og rektorer deltar. Innen 15.11: Vedtatte satsinger i oppvekstsektoren som har budsjettmessige konsekvenser, innarbeides i neste års Innen 25.11: HOK behandler budsjett for oppvekstsektoren Innen 15.12: KST vedtar neste års År 3 (2018) Innen 1.2: HOK vedtar tema de ønsker belyst i enhetenes tilstandsrapporter. Innen 1.4: Skoler og barnehager ferdigstiller sine tilstandsrapporter Innen 1.5: Enhetenes tilstandsrapporter presenteres av styrere og rektorer i eget temamøte i HOK Innen 1.7: Utkast til samlede tilstandsrapporter for barnehagene og grunnskolene drøftes i HOK. Styrere og rektorer deltar. Innen 15.9: HOK fremmer forslag til tilstandsrapporter med konklusjon med evaluering av satsingsområder for inneværende fireårsperiode og forslag til nye satsingsområder for neste fireårsperiode. Innen 1.11: KST behandler tilstandsrapportene for barnehagene og grunnskolene i eget temamøte om oppvekst. Konklusjon med evaluering av satsingsområder for inneværende fireårsperiode og satsingsområder for neste fireårsperiode, vedtas. Styrere og rektorer deltar. Innen 15.11: Vedtatte satsinger i oppvekstsektoren som har budsjettmessige konsekvenser, innarbeides i neste års Innen 25.11: HOK behandler budsjett for oppvekstsektoren Innen 15.12: KST vedtar neste års År 4 (fram til valget i 2019) Innen 1.7: De vedtatte satsingsområdene fra KST sin behandling høsten år 3 innarbeides i ØHPL for neste fireårsperiode. Innen 15.9: HOK fremmer forslag til tilstandsrapport for grunnskolene. Styrere og rektorer deltar. Denne vedtas av det nyvalgte KST. Fireårsplanen gjelder for en kommunestyreperiode, fra det nye kommunestyre er på plass høsten i år 0, og til det velges nytt kommunestyre høsten i år 4. Hovedinnsatsen, med valg av satsingsområder og 10

nye utviklingsmål for neste fireårsperiode, finner sted i år 3. Da har hovedutvalget og kommunestyret kommet så godt inn i sakene, at det er naturlig for dem å stake ut kursen for neste fireårsperiode. 5.2 Plan for politikeropplæring etter valget 2015 Samling Tid og sted Tema Merknad Kommunestyret (KST) Hovedutvalget for oppvekst og kultur (HOK) Oktober 2015 Sted ikke bestemt. 22.10.2015 Rissa rådhus Konstituering med generell politikeropplæring Innføring i viktige rapporter, planer og reglement Rådmannens utvida ledergruppe skreddersyr et opplegg for politikeropplæring, der det blir en veksling mellom innlegg og arbeid med oppgaver. Eksempel på innhold kan være at Økonomisjefen gir en generell innføring i kommuneøkonomien og budsjettprosessene, Personalsjefen belyser arbeidsgiverperspektivet, Plansjefen presenterer kommuneplanens samfunnsdel, Oppvekstsjefen gir et overblikk over oppvekstsektoren osv. Noe av opplæringen kan foregå som stasjonslæring. Det settes sammen tverrpolitiske grupper, der nye og mer erfarne politikere blandes. Administrasjonen bidrar i gruppene sammen med politikerne. Opplæringen går over to dager. En politiker fra posisjonen og en fra opposisjonen i forrige periode deltar som ressurspersoner i dette møtet. Den nye barnehageplanen og tilstandsrapporten for grunnskolene 2014 brukes som «lærebøker» for opplæringen i det første HOK-møtet. Politikerne skal sette seg inn i disse dokumentene på forhånd, og få noen oppgaver som kan være til hjelp i forberedelsene til møtet. Viktige styringsdokumenter for oppvekst og kultur presenteres i møtet, slik at utvalgsmedlemmene er kjent med at de eksisterer. Dokumentene gjennomgås grundigere i fire påfølgende møter. Aktuelle dokumenter er Barnehageloven St.meld. 24 (2012-2013) Framtidens barnehage Rammeplan for barnehagene Vedtekter for kommunale barnehager Strategisk kompetanseplan for barnehagene på Fosen 2015-2017 Opplæringsloven med forskrift St.meld. 22 (2010-2011) Motivasjon-mestringmuligheter (Ungdomstrinnet) Retningslinjer for grunnskoleskyssen i Rissa Permisjonsreglement for elevene i grunnskolene i Rissa Ordensreglement for grunnskolene i Rissa Lokal forskrift om skolekretsgrenser i Rissa Kompetanseplan for Rissa-skolene 2015-2016 Vedtekter for skolefritidsordningene i Rissa Plan for Rissa kommunes helsefremmende og forebyggende arbeid «Den gode gjennomføringen» Skolehelseplan for Rissa Kulturskoleloven Bibliotekloven Kommunedelplan kultur i Rissa Kulturminneplan for Rissa Eierstrategi for anlegg til idrett og friluftsliv, offentlige parkeringsplasser og friluftsområder Hovedutvalget 19.11.2015 Presentasjon av Sentrale dokumenter for barnehagesektoren gjennomgås. 11

Samling Tid og sted Tema Merknad for oppvekst og kultur (HOK) Hovedutvalget for oppvekst og kultur (HOK) Hovedutvalget for oppvekst og kultur (HOK) Hovedutvalget for oppvekst og kultur (HOK) Mælan skole og Fagerbakken barnehage Jan-feb 2016 Fevåg/ Hasselvika skole og Fevåg barnehage Mars-april 2016 Stadsbygd skole og Fembøringen barnehage Juni 2016 Åsly skole, Høgåsmyra barnehage og Skogly friluftsbarnehage de to enhetene i Stjørna. Tema: «Den gode barnehagen» Presentasjon av de to enhetene i Fevåg og Hasselvika. Tema: «Den gode skolen» Presentasjon av de to enhetene på Stadsbygda. Tema: «Den gode gjennomføringen» Presentasjon av de tre enhetene i Rissa sentrum. Tema: «Den gode kulturkommunen» Utdrag av dette sendes ut på forhånd, med enkle forberedelsesoppgaver. Kommunens oppgaver som barnehagemyndighet belyses, herunder hovedopptak, godkjenning og tilsyn, og finansiering av private barnehager. Målet med opplæringen er at politikerne har innblikk i dagens og framtidas barnehagelov og rammeplan og regionale og kommunale planer og vedtekter. Sentrale dokumenter for skolesektoren gjennomgås. Utdrag av dette sendes ut på forhånd, med enkle forberedelsesoppgaver. Det legges spesiell vekt på å gi en innføring i ungdomstrinnsatsningen. Man skal også bli kjent med lokale planer og reglement som er vedtatt av skoleeier, og som HOK vil måtte håndtere i ulike sammenhenger. Målet med opplæringen er at politikerne har innblikk i opplæringsloven med forskrifter og kommunale planer og vedtekter for skolesektoren. Rissa kommunes helsefremmende og forebyggende arbeid presenteres. Det legges spesiell vekt på å gi en innføring i det arbeidet som gjøres for å sikre gode overganger og god gjennomføring av opplæringsløpet, fra barna starter i barnehagen til de fullfører videregående opplæring. Olweus-instruktør, PPT, barneverntjeneste og skolehelsetjeneste redegjør for sine oppgaver og roller. Målet med opplæringen er at politikerne har innsikt i kommunens arbeid med det helhetlige arbeidet på oppvekstfeltet, på tvers av sektorer, aldersgrupper og forvaltningsnivå. Rissa kommunes kulturavdeling presenterer sitt brede fagfelt og arbeidsområde. Sentrale dokumenter for kultursektoren gjennomgås. Herunder styringsprinsipper (eks «Kvalitetsnormer for kulturskolene», vedtatt av MFO) og antatt (innen den tid) vedtatt rammeplan; «Mangfold & Fordypning». Man skal også bli kjent med vedtatte lokale planer, strategier og reglement, som HOK vil måtte håndtere i ulike sammenhenger. Forhåpentligvis er nye Åsly skole så ferdig at møtet kan holdes på skolen, f. eks. på det nye biblioteket, og kanskje med en liten konsert i aulaen. Målet med opplæringen er at politikerne har innsikt i kommunens arbeid på kulturfeltet. 12