Strfjrd kmmune REVISJON AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2015-2027 Planprgram 14.04.2014 1
Innhld 1 Innledning......... 4 1.1 Lkalisering......... 4 1.2 Bakgrunn fr planarbeidet......... 4 1.3 Arealplanens plass i det kmmunale plansystemet... 5 1.4 Hvedtrekk av endringer i ny plan- g bygningslv /jfr. fig. 2)... 6 1.5 Lvgrunnlag - arealplanarbeidet......... 6 1.6 Lvgrunnlag fr planprgram (plan- g bygningslvens 4 1)... 7 1.7 Frmålet med planarbeidet......... 7 2 Planprsess framdrift g struktur......... 8 2.1 Planprsess - deltakelse......... 9 2.2 Medvirkning/rådgiving plitisk/administrativt.... 10 2.3 Medvirkning/rådgiving innbyggerne i kmmunen... 10 2.4 Medvirkning fylkeskmmunal g statlig interesse... 11 2.5 Om alternativer sm vil bli vurdert g behvet fr utredninger... 12 3 Planens innhld......... 12 3.1 Hvedtrekk eksisterende frhld......... 12 3.2 Føringer på planarbeidet......... 12 3.3 Overrdnede planer g reginale planer...... 13 3.4 Kmmunal planstrategi......... 13 3.5 Arealdelen......... 14 3.6 Hvedtrekk fr planarbeidet......... 15 4 Viktige prblemstillinger i frhld til miljø g samfunn...... 15 4.1 Bilgisk mangfld......... 16 4.2 Naturmangfldlven g naturmangfld........ 16 4.3 Landskap......... 17 4.4 Byggegrense mt vassdrag......... 17 4.5 100-meters belte langs sjø......... 18 4.6 Byggegrense mt sjø......... 18 4.7 Småbåthavner g naust......... 18 4.8 Mudring g utfylling i sjø......... 19 4.9 Vannfrskriften......... 19 4.10 Landbruk......... 19 4.11 Barn g unge......... 19 4.12 Universell utfrming, likestilling g mangfld... 20 4.13 Flkehelse......... 20 4.14 Reindrift g samisk næringsgrunnlag........ 20 2
4.15 Kulturminner g kulturmiljø......... 21 4.16 Samfunnssikkerhet ROS-analyse....... 21 5 Beskrivelse av planarbeidet......... 23 3
1 Innledning 1.1 Lkalisering Strfjrd kmmune ligger innerst i Lyngenfjrd-bassenget g grenser mt kmmunene Målselv, Balsfjrd, Trmsø, Lyngen, Kåfjrd, Enntekiö i Finland g Kiruna i Sverige. Strfjrd er den eneste kmmunen i Nrge sm grenser både mt Finland g Sverige. Avstanden fra kmmunesenteret Hatteng til Trmsø sentrum er knappe 10 mil. Det er 3 større dalfører i kmmunen: Skibtndalen sm leder pp til grensa mt Finland hvr E8 har grensepassering til Finland g innerst i Strfjrden er Kitdalen g Signaldalen. Figur 1 - Strfjrd 1.2 Bakgrunn fr planarbeidet Strfjrd har en gjeldende kmmuneplanens arealdel sm var vedtatt i 2007. I kmmunal planstrategi vedtatt i 2012 er det satt pp med rullering av kmmuneplanens arealdel i inneværende kmmunestyreperide. 4
Det frelå innsigelser fra mrådestyret fr reindrifta i Trms mt enkelte frslag i Skibtndalen sm var tatt med i arealdelen. Dette gjaldt mrådene sm var merket BE7, BE8, BH25 g BH28 sm var et sammenhengende mråde ved Brennfjell sm Statskg ville utvikle i ervervsg hyttesammenheng. Videre gjaldt innsigelsene fr mrådene BI4 til industrifrmål, S8 til mtcrssbane g frtetting av hytter i BH11 i Halsebakkan. Kmmunestyret vedtk å løfte disse mrådene ut av planen fr seinere avklaring g eventuelt mekling. Kmmunen fikk utarbeidet 2 knsekvensutredninger: KU-samiske kulturminner g KU reindrift. Disse medførte ikke nen tilbaketrekking av innsigelsene fra Områdestyret. Det ble påbegynt en meklingsprsess. Et meklingsmøte gjennmført av fylkesmannen medførte ingen enighet. Saken skulle derfr videre til miljøverndepartementet fr avgjørelse. I kmmunestyresak 44/11 ble det vedtatt å ta ut alle frslagene sm det var avgitt innsigelse på. Reindriftsfrvaltningen i Trms trakk etter det sin innsigelse mt kmmuneplanens arealdel. Kmmuneplanens samfunnsdel ble vedtatt i 2011. 1.3 Arealplanens plass i det kmmunale plansystemet Langsiktig del KOMMUNAL PLANSTRATEGI Lang tidshrisnt revisjn hvert 4. år KOMMUNEPLAN Lang tidshrisnt revisjn hvert 4. år Planprgram AREALDEL Planprgram SAMFUNNSDEL - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - HANDLINGSDEL Tidshrisnt: min 4 år revisjn hvert år Krtsiktig del ÅRSBUDSJETT Ressurser fr gjennmføring ÅRSMELDING Regnskap Resultatvurdering Figur 2 - Illustrasjn av det kmmunale plansysteme t 5
1.4 Hvedtrekk av endringer i ny plan- g bygningslv / jfr. fig. 2) Kmmunal planstrategi er et nytt dkument sm i hvedsak skal beskrive utviklingstrekk, utfrdringer g kmmunens planbehv. Kmmunal planstrategi skal vedtas av kmmunestyret første år etter hver nye valgperide. Kmmuneplanens samfunnsdel skal ha en handlingsdel sm angir hvrdan planen skal følges pp de fire påfølgende år eller mer. Handlingsdelen skal revideres årlig. Øknmiplanen etter kmmunelvens 44 kan inngå i handlingsdelen. Tidligere har kmmuneplanens handlingsdel vært definert under krtsiktig del handlingsprgram/øknmiplan. Ved å knytte handling til kmmuneplanens langsiktige del det vil gjøre enklere å hlde en rød tråd mellm langsiktig strategisk planlegging g handlingsrienterte tiltak. Fruten endringen sm berører plansystemet, er følgende frhld blitt aktualisert etter innføring av ny plan- g bygningslv: Utarbeidelse av planprgram. Utarbeides fr alle kmmuneplaner g fr reguleringsplaner sm kan ha vesentlige virkninger fr miljø g samfunn. Planbeskrivelse: Ved ffentlig ettersyn skal planen ha planbeskrivelse sm beskriver planens frmål, hvedinnhld, virkninger, samt gitte retningslinjer. Knsekvensutredning er nødvendig fr utarbeidelser av planer sm viser nye byggemråder g andre frhld sm gir virkninger fr miljø g samfunn. Samfunnssikkerhet g risik g sårbarhetsanalyse. Er nødvendig fr utarbeidelse av planer sm viser nye byggemråder. Analysen skal vise alle risik- g sårbarhetsfrhld sm har betydning fr m arealer er egnet til utbyggingsfrmål, g eventuelle endringer i slike frhld sm følge av planlagt utbygging. 1.5 Lvgrunnlag - arealplanarbeidet Gjennmføringen av arealplanarbeidet gjøres i henhld til plan- g bygningslvens bestemmelser i 11 5 m kmmuneplanens arealdel: «Kmmunen skal ha en arealplan fr hele kmmunen (kmmuneplanens arealdel) sm viser sammenhengen mellm fremtidig samfunnsutvikling g arealbruk. Det kan utarbeides arealplaner fr deler av kmmunens mråde. Kmmuneplanens arealdel skal angi hvedtrekkene i arealdispneringen g rammer g betingelser fr hvilke nye tiltak g ny arealbruk sm kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn sm må ivaretas ved dispneringen av arealene. Kmmuneplanens arealdel skal mfatte plankart, bestemmelser g planbeskrivelse hvr det fremgår hvrdan nasjnale mål g retningslinjer, g verrdnede planer fr arealbruk er ivaretatt. 6
Plankartet skal i nødvendig utstrekning vise hvedfrmål g hensynssner fr bruk g vern av arealer. Kmmunen kan etter vurdering av eget behv detaljere kmmuneplanens arealdel fr hele eller deler av kmmunens mråde med nærmere underfrmål fr arealbruk, hensynssner g bestemmelser, jf. 11 7 til 11 11.» 1.6 Lvgrunnlag fr planprgram (plan- g bygningslven s 4 1) «Fr alle reginale planer g kmmuneplaner, g fr reguleringsplaner sm kan ha vesentlige virkninger fr miljø g samfunn, skal det sm et ledd i varsling av planppstart utarbeides et planprgram sm grunnlag fr planarbeidet. Planprgrammet skal gjøre rede fr frmålet med planarbeidet, planprsessen med frister g deltakere, pplegget fr medvirkning, spesielt i frhld til grupper sm antas å bli direkte berørt, hvilke alternativer sm vil bli vurdert g behvet fr utredninger. Frslag til planprgram sendes på høring g legges ut til ffentlig ettersyn samtidig med varsling av planstart. Planprgrammet fastsettes rdinært av planmyndigheten. Dersm berørte reginale g statlige myndigheter på grunnlag av frslag til planprgram vurderer planen g kmme i knflikt med nasjnale eller viktige reginale hensyn, skal dette fremgå av uttalelsen til planprgrammet. Dersm planen får vesentlige miljøvirkninger i en annen stat, skal planmyndigheten sende frslag til prgram fr planarbeidet til berørte myndigheter i denne staten til uttalelse.» 1.7 Frmålet med planarbeidet Målsettingen fr kmmuneplanleggingen i Strfjrd er: Lage et gdt styringsverktøy fr arealfrvaltningen i Strfjrd sm er plitisk g administrativt frankret. Helhetlig g bærekraftig arealfrvaltning. Få en versikt ver tilgjengelige arealer til ulike frmål. Få en gdkjent g ppdatert arealplan sm vil frenkle frvaltningen g bidra til en raskere saksbehandling av enkeltsaker. Lkalt mbiliserende. Utvikle Strfjrd til en attraktiv kmmune i reginen. 7
2 Planprsess framdrift g struktur Dat Beskrivelse Ansvar 7. februar Oppstartsmeldingm/planprgram Plan-g driftsstyret 2014 Medi feb. Planprgrammetleggesut til ffentlig ettersyn(6 Plan-g driftsstyret 2014 uker) 10.04.14 Innspillenetil planprgraminnarbeidet Arbeidsgruppen 30.04.14 Fastsettingav planprgram Kmmunestyret Sluttført Planarbeid Analyse Arbeidsgruppen innen - gjennmgangav temakart/innspill - identifiseringav«prblemmråder» - eventuellemøter Planarbeid utarbeidingav planfrslag Arbeidsgruppen - Kartm/bestemmelser - Beskrivelse - Knsekvensutredning - ROS-analyser - eventuellemøter 19.09.2014 Planfrslag ffentlig ettersyn (6 uker) - eventuellemøter Plan-g driftsstyret Administrasjn Planfrslag merknadsbehandling Plan-g driftsstyret Desember 2014 - eventuelle møter Planfrslag ffentligettersyn2. gangshøring(6 uker) - eventuellemøter Plan-g driftsstyret Administrasjn April 2015 Planfrslag sluttbehandling Kmmunestyret Dersm det kmmer innsigelser fra statlig eller reginalt rgan, nabkmmuner eller reindriftsfrvaltningen eller sametinget g det ikke ppnås enighet vil saken kreve mekling, g planprsessen vil sm følge av det, bli lengre. Det grå feltet illustrerer planprgrammet, de øvrige feltene illustrerer videre utarbeidelse av kmmuneplanen. Frister fr planprgrammet er nøyaktig fastlagt med gitte dater. Sm det fremgår av skjemaet må merknader til planprgrammet være mttatt innen xx.xx.2014. Innen samme dat ønskes gså innspill til planens innhld. Innspillene er viktige å få registrert så tidlig sm mulig, slik at disse kan avveies i henhld til andre hensyn, når planfrslaget skal utarbeides. Når planfrslaget er utarbeidet skal det legges ut til ffentlig ettersyn i nye 6 uker. Dette vil annnseres i lkalpressen g gjennm elektrniske medier. Alle kan gi merknader til planfrslaget. Administrasjnen vil vurdere innkmne merknader g legge saken fram fr plan- g driftsstyret med tilråding. Plan- g driftsstyret kan enten følge administrasjnens tilråding eller ikke. Plan- g driftsstyrets vedtak versendes kmmunestyret fr sluttbehandling. Kmmunestyrets vedtak kan ikke påklages. 8
2.1 Planprsess - deltakelse STYRINGSGRUPPE (Plan- g driftsstyret) RESSURSGRUPPE (adm - arealdel) ARBEIDSGRUPPE (adm - arealplan) INTERNE DELTAKERE EKSTERNE DELTAKERE Innbyggere Bygde-/grendeutvalgene Øvrige lag- g freninger fritid Grunneierlagene Plitiske lister g partier Barnas representant i plansaker Strfjrd næringsfrening Strfjrd bndelag Skler g barnehager Ungdmsrådet Fig. x Organisering g deltakelse Rådet fr eldre g funksjnshemmede Fylkesmannen i Trms Trms fylkeskmmune Sametinget Reindriftsfrvaltningen i Trms Statens vegvesen Direktratet fr mineralutvinning Kystverket NVE Trmsø museum Nabkmmuner Frsvaret Det er Strfjrd kmmune sm er planmyndighet g dermed ansvarlig fr utarbeidelse g behandling av planen. Fruten plitisk g administrativ deltakelse illustreres medvirkningen i 2 hveddeler: interne g eksterne deltakere. Med eksterne deltakere menes interessenter utenfr Strfjrd kmmune. 9
2.2 Medvirkning/rådgiving plitisk/administrativt Plan- g driftsstyret er kmmunens planutvalg g styringsgruppe fr arbeidet. Under planprsessen er det lagt pp til 5 møter (se side7, fremdriftsplan) hvr plan- g driftsstyret skal gjøre beslutninger. Det kan i tillegg bli gitt rienteringer i plan- g driftsstyret under hele planprsessen dersm det er hensiktsmessig. Plankntret leder arbeidsgruppa sm består av persner sm arbeider med ulike plansaker. Det vil bli avviklet møter i arbeidsgruppa hver 14. dag fram til planen legges ut til ffentlig ettersyn. I tillegg vil persner sm er invlvert i satsingsmråder sm er definert i den kmmunale planstrategien (næring barn g unge helse interkmmunalt samarbeid) delta sm ressursgruppe. Disse vil være mest engasjert under utarbeidelsen av planen g vil bli knsultert etter behv. 2.3 Medvirkning/rådgiving innbyggerne i kmmunen Kmmunens innbyggere får infrmasjn g inviteres til å kmme med innspill til planarbeidet med bruk av følgende mdeller: Planprgrammet sendes til samtlige husstander. Avvikling av flkemøter Infrmasjn på kmmunens hjemmeside (Facebk) Infrmasjn gjennm media Skriv/planprgram til alle husstander Sm vedlegg til planprgrammet versendes et skjema hvr interessenter kan kmme med innspill til planarbeidet dersm de ønsker det. Avvikling av flkemøter: I høringsperiden ppfrdres bygdelagene/bygdeutvalgene eller andre å ta kntakt med kmmunen hvis de ser behv fr g ønsker avvikling av flkemøte. Ved behv vil det avvikles møter på følgende steder: xx.xx.2014. kl 18.00: Skibtn xx.xx.2014. kl 18.00: Hatteng xx.xx.2014. kl 18.00: Oteren xx.xx.2014. kl 18.00: Elvevll 10
På møtene vil kmmunen redegjøre fr arbeidet med kmmuneplanen. Og det er derfr viktig at bygdelagene kmmer med innspill både m egnede mråder fr næringsutvikling (jrdbruk, industri, reiseliv med mer), men gså til bligmråder, lkale kulturhus, idrettsanlegg g viktige friluftsmråder. Strfjrd kmmune ønsker suppleringer, eventuelt endringer av arealbruk sett i frhld til dagens kmmunale planer. Det står naturligvis fritt til gså å spille inn andre ønsker. Plan- g bygningslven innehar en viktig endring: - at langsiktig kmmuneplanarbeid gså skal inneha en handlingsdel. Dette innebærer at kmmunen skal innarbeide de viktigste tiltakene i øknmiplanen. Det er derfr svært viktig at bygdeutvalgene pririterer g begrunner det viktigste tiltaket fr lkalsamfunnet. Utver i planprsessen vil det etter behv bli gjennmført ulike temamøter. Gjennm temamøter sm er rettet mt utvalgte grupper av innbyggerne, sm fr eksempel barn g unge, håper Strfjrd kmmune på medvirkning g deltakelse fra alle grupper av kmmunens innbyggere. 2.4 Medvirkning fylkeskmmunal g statlig interesse - Strfjrd kmmune ønsker tilgang på alle typer infrmasjn sm har betydning fr planarbeidet (det sm ikke finnes elektrnisk ønskes tilsendt pr pst). - Strfjrd kmmune inviterer fylkeskmmunale- g statlige sektrer til å delta g infrmere under planprsessen i den grad de finner det hensiktsmessig, det være seg plitiske møter, flkemøter eller møter med administrasjnen. - Det kan knyttes befaringer til møtene. Befaringer kan gså arrangeres på andre dater/tidspunkter. - Møter kan gså arrangeres via elektrniske løsninger. Infrmasjn gjennm elektrniske medier: All infrmasjn sm er tilgjengelig vil legges ut på kmmunens hjemmeside Infrmasjn gjennm media: Kmmunen ønsker å benytte media i planarbeidet, dette gjelder i særlig grad lkalavisen. Kntaktpersner: Birger Straas, Nrd-Trms Plankntr birger.straas@strfjrd.kmmune.n mb. 902 56 403 Jakim Stensrud Nilsen, Strfjrd kmmune Jakim.Nilsen@strfjrd.kmmune.n tlf. 77 21 28 29 11
2.5 Om alternativer sm vil bli vurdert g behvet fr utredninger - Vurdering g alternativer g behvet fr utredninger kan gjøres med større treffsikkerhet når kmmunen kjenner til innspillene fra beflkningen g ulike interessenter. - Kmmunen vil utrede dette nærmere ved fastlegging av planprgrammet. 3 Planens innhld 3.1 Hvedtrekk eksisterende frhld Bsettingsmønstret i kmmunen har ikke gjennmgått stre frandringer. Arealbruken i kmmunen har heller ikke vært gjenstand fr stre frandringer. 3.2 Føringer på planarbeidet En del nasjnale mål g retningslinjer gjenspeiles gjennm fylkesplanleggingen. Sammen med kmmuneplanens samfunnsdel har disse dkumentene fkus på fremtidig samfunnsutvikling g legger av den grunn føringer, men med ulik relevans, fr arealplanleggingen. Nasjnale retningslinjer - Areal g transprt - Barn g unge - Bilgisk mangfld - Energi g klima - Flkehelse - Landskap - Risik g sårbarhet - Strandsnen - Trafikksikkerhet - Universell utfrming Fylkesplan i Trms Særlig kapitlene 3, 4 g 5 - arealplitikk - miljø g klima - næringsplitikk - deler av de øvrige kap. Kmmunens samfunnsdel Satsingsmrådene i kmmuneplanens samfunnsdel: - næring - barn g unge - helse 12
3.3 Overrdnede planer g reginale planer Kmmunene Lyngen, Strfjrd g Kåfjrd utarbeider en samlet kystsneplan fr Lyngenfjrden. Arbeidet er rganisert sm et interkmmunalt samarbeidsprsjekt. Kystsneplanen ventes å være avsluttet før kmmuneplanen er fullført. Kmmuneplanens arealdel vil derfr bare mfatte landarealene. Kblingen mellm arealdelen/kystsneplanen vil enten bli innarbeidet ved gdkjenning av arealdelen eller ved senere samlede hvedrevisjner (kmmunal planstrategi, samfunnsdel g arealdel). Strfjrd kmmune har i samarbeid med de øvrige Nrd Trms kmmunene vedtatt kmmunedelplan fr Klima g energiplan (2010). Relevante temaer i planen vil påvirke kmmuneplanarbeidet. 3.4 Kmmunal planstrategi Revisjn av kmmuneplanens arealdel har i gjeldende planstrategi følgende strategiske vinklinger fr arealdispnering: Begrunnelse Stre begrensninger på dispnering av kmmunens arealer bl.a. reindriftas behv fr arealer Tidlig avklaring av arealbruken Krav til ROS-analysearbeid i frbindelse med utarbeiding av arealplan Eksisterende arealplan er ikke etter nytt lvverk (PBL 2008). Mer frutsigbar saksbehandling Prblematikk med mdispnering av blighus til fritidshus Bidra til beflkningsvekst Legge til rette fr bligtmter/bligmråder Få ledige bligtmteri indre deler Det blir flere eldre Flere stre planer m kraftutbygging Nærings- g industriarealer Prsessen bør mhandle Avklare begrensninger i frhld til naturgitte kvaliteter/farer, reindrift, særinteresser mm. Utarbeide ROS - analyse i frbindelse med planarbeidet samt knsekvensutredning I prsessen jbbes det pp mt sektrmyndigheter g andre berørte i frm av temamøter Bfellesskap fr eldre - kmmunalt/private Utarbeide infrmasjnsbrsjyre til kmmunens innbyggere 13
3.5 Arealdelen Avgrensning Planarbeidet skal mfatte alt av kmmunens fastlandsarealer. Strfjrd kmmunes sjømråder inngår i Kystsneplan fr Lyngenfjrden. Andre frhld Snøskred/ras - De teretiske beregningene fr snøskred g andre typer ras, legger beslag på stre arealer i kmmunen. Det er derfr viktig at videre/grundige kartlegging tiltak g sikringsarbeider blir drøftet. Det samme gjelder knsekvenser g mulige tiltak, dersm deler av Nrdnesfjellet raser ut i Lyngenfjrden. - I Strfjrd kmmune er det utført en rekke med skredundersøkelser. Disse innarbeides i arealdelen sm hensynssner skred. Reiseliv - Sett i frhld til andre næringer g Trms fylke, har kmmunen ptensiale fr adskillig flere årsverk innen reiseliv. Selv m arealene er stre, er det viktig å sikre arealer sm er gdt egnet til frmålet. Områder fr fritidsbebyggelse g naust - Kmmune kan via planprsessen gjøre et veivalg med tanke på hvilken type fritidsbebyggelse vi ønsker. Aktuelle prblemstillinger vil derfr være spredt fritidsbebyggelse kntra knsentrert fritidsbebyggelse i regulerte mråder. - Når det gjelder bygging av naust, kan kmmunen via planprsessen legge føringer fr denne type bebyggelse. Aktuelle prblemstillinger vil i så måte være knsentrerte naustmråder kntra spredt bygging av naust. - Frskjellig vurdering av naust benyttet i næringsøyemed, kntra naust benyttet til fritidsaktiviteter. Reindriftsnæringen - Det meste av kmmunens arealer er i henhld til Lv m Reindrift definert sm reindriftsareal. I mange henseende kan derfr reindriftens sterke lvmessige stilling være utfrdrende fr kmmunen. Det gjør at det i prsessen rundt arealplanarbeidet bør være en tett dialg med Reindriftsfrvaltningen g reinbeitedistriktene med tanke på å bedre kunnskapen m deres vurdering av kmmunens arealer, g viktigheten av disse i frhld til reindriften. Friluftsmråder - Strfjrd kmmune har stre arealer sm sett i frhld til friluftsliv g rekreasjn har en str verdi. Det er derfr svært viktig at bruken av disse blir sikret fr fremtiden via planbestemmelser. 14
Miljøvern/Naturmangfld - Lv m naturmangfld griper inn i arealplanleggingen g det bør derfr gjennmføres en egen prsess sm en del av arealplanarbeidet sm går på saksmrådet. Landbruksareal - Landbruket er ei arealkrevende næring. I Strfjrd har det vært str nedgang i antall bruk, men dyrka areal i drift har ikke hatt en tilsvarende nedgang. Det er viktig at Det gjør at det i prsessen rundt arealplanarbeidet bør være en gd dialg med landbruksnæringen m deres vurdering av kmmunens arealer, g viktigheten av disse i frhld til landbruket. 3.6 Hvedtrekk fr planarbeidet Prinsipielle frhld - I arbeidet med kmmuneplanen (areal- g samfunnsdelen) vil begge planene vurderes i sammenheng. Næringslivet betraktes sm den mest avgjørende faktren fr å styrke bsetningen i kmmunen. - Det er lvpålagt at knsekvensene av frslag til arealendringer skal knsekvensutredes. Hensyn til miljø g samfunn skal vektlegges g naturmangfldet skal det tas hensyn til. Planprgrammet skal klargjøre hvilke utredninger sm er nødvendig fr å sikre et gdt beslutningsgrunnlag fr frslag til arealendringer. - Kmmunen vil registrere alle innspill g vil derigjennm frsøke å få en gd versikt ver de ulike interesser i planleggingen. Det kan bli aktuelt å legge fram deler av planarbeidet både fr sektrinteressentene g plitikerne fr eventuelt prinsipielle avklaringer. 4 Viktige prblemstillinger i frhld til miljø g samfunn Beskrive særskilt utredningsplikt verfr utløsende faktr fr KU Beskrive hensyn, utfrdringer g behv i planmrådet sm er viktig fr miljø g samfunn, i henhld til kap. 4 i plan- g bygningslven: Generelle utredningskrav, 41-, 4-2 g 4-3. Synliggjøre eksisterende dkumentasjn g krav til ny dkumentasjn. Det skal redegjøres fr hvilke frhld sm vil bli utredet g belyst i planfrslaget. Fr hvert av temaene bør det i planen vurderes hvilke utredninger g registreringer sm skal gjennmføres i frbindelse med planarbeidet. 15
Det skal beskrives mål, hensyn g rammer sm skal ivaretas i utarbeidelse av planen. Eventuelt prinsipper fr alternative løsninger. 4.1 Bilgisk mangfld Alle planer etter plan- g bygningslven skal ha en planbeskrivelse sm mfatter planens frmål, hvedinnhld g virkninger fr berørte parter, interesser g hensyn. Dette mfatter gså en mtale av virkningene planfrslaget vil få på naturmangfldet. Kravet m planbeskrivelse gjelder uavhengig av m det planlagte tiltaket skal knsekvensutredes. Elvedeltaer er en truet naturtype, sm i Nrge utgjør frhldsvis små areal. De er allikevel viktige sm bitp/naturtype langt ut ver det arealet de dekker. Elvedeltaer er bl.a. nøkkelmråder fr en rekke arter. De fungerer fr eksempel sm hekkebitp fr fugl, g sm raste- g næringsmråder under trekk. Elvedeltaer er gså viktige mråder med str betydning fr å ppretthlde det bilgiske mangfldet, spesielt av fugl, ver stre mråder. I tillegg har mange særegne plantesamfunn sine nisjer i elvedeltaer g andre våtmarksmråder. Elvedeltaer er i særlig grad sårbare fr inngrep g endringer. De representerer øksystem sm påvirkes både fra land, sjøsiden g fra vassdrag. I utgangspunktet har de sin frm ut fra prsesser skapt av rennende vann, g representerer en del av en dynamisk likevekt sm i prinsippet stadig er i endring med basis i naturlige prsesser (fr eksempel flm g isgang). 4.2 Naturmangfldlven g naturmangfld Naturmangfldlven 7 sm sier at prinsippene i 8-12 skal legges til grunn sm retningslinjer ved utøving av ffentlig myndighet. I lvens 8 framgår det at ffentlige beslutninger sm berører naturmangfldet skal bygges på vitenskapelig kunnskap m arters bestandssituasjn, naturtypers utbredelse g øklgiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig frhld til sakens karakter g risik fr å skade naturmangfldet. Virkninger av et tiltak skal vurderes ut fra den samlede belastningen øksystemet blir utsatt fr, jamfør 10. Dersm det ikke freligger tilstrekkelig kunnskap m hvilke virkninger et tiltak kan ha på naturmiljøet, skal føre-var-prinsippet legges til grunn, jamfør 9, slik at vesentlig skade på naturmangfldet unngås ved at det treffes en beslutning på et fr dårlig kunnskapsgrunnlag Etter NML 11, jamfør 7, er det tiltakshaver av det msøkte tiltaket sm skal dekke kstnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfldet sm tiltaket vlder, dersm dette ikke er urimelig ut fra tiltakets g skadens karakter. I tillegg skal det etter NML 12 tas utgangspunkt i driftsmetder, teknikker g lkalisering av tiltaket sm ut fra en samlet vurdering av den tidligere, nåværende g fremtidige bruken av mangfldet gir det samfunnsmessige beste resultatet. NML kapittel II kmmer inn i alle saker der det fattes vedtak etter plan g bygningslven (heretter PBL) sm berører naturmangfld. Kmmuneplanens arealdel har visse rettsvirkninger, jf. plan- g bygningslven 11-6, g er mer knkret g detaljert enn reginal 16
plan. Naturmangfldlven kapittel II må derfr sm hvedregel behandles langt grundigere på dette plannivået. Alle planvedtak etter PBL bygger på en interesseavveiing. Hvilken vekt prinsippene i 8-12i NML, sammen ved frvaltningsmålene i 4 g 5, blir tillagt i denne avveiingen, avhenger av hvilke naturmangfldverdier sm finnes, i hvilket mfang de vil bli berørt g av andre hensyn i saken. Fr å sikre mest mulig ensartet frvaltning i tråd med prinsippene, kreves det i 7 i NML at vurderingen g vektleggingen av prinsippene skal framgå av beslutningen. Det innebærer en plikt til å synliggjøre hvrdan prinsippene er vurdert i den enkelte sak, i hvilken grad de er relevante, g hvilken vekt de er tillagt. Dersm planvedtaket berører: naturtyper sm er truet eller nær truet på Nrsk rødliste fr naturtyper 2011 verdifulle naturtyper Nrge har et særlig ansvar fr truete eller nær truete arter på Nrsk Rødlistefr arter 2010 verdifulle arter Nrge har et særlig ansvar fr skal prinsippene i 8-12 tillegges større vekt. Kmmunen skal gså vurdere m tiltakets art på avsatte mråder i sjø, vann eller utslipp til disse vil kunne føre til frringelse av miljøtilstanden i vannfrekmstene sm påvirkes av tiltaket. Viktig hjelpemiddel her er Vann-Nett. Dersm kunnskapsgrunnlaget ikke er tilstrekkelig må det skaffes til veie ny kunnskap, jf. 8 i naturmangfldlven m kunnskapsgrunnlaget. Utbyggingsmrådet bør da kartlegges etter DN-håndbk 13-2007 Kartlegging av naturtyper Verdisetting av bilgisk mangfld g DNhåndbk 11-1996 revidert 2000 Viltkartlegging. Det stilles krav til eksterne knsulenter knyttet til kvalifikasjner, fagbakgrunn g hvilke metder sm skal benyttes i arbeidet med kartlegging av det bilgiske mangfld. 4.3 Landskap Landskapet er et viktig hensyn sm skal tas hånd jf. plan- g bygningslvens 3-1 bkstav b, m ppgaver g hensyn i planlegging etter lven. Landskapsanalyse er en del av knsekvensutredningen sm bør gjennmføres ved utarbeiding av arealdelen. Landskapsanalyse fr Strfjrd kmmune er ikke utarbeidet, g muligheten fr utarbeidelse i frbindelse med kmmuneplanen bør vurderes. 4.4 Byggegrense mt vassdrag Kmmunen må vurder å fastsette byggegrense mt vassdrag jf. PBL 1-8 femte ledd. 17
4.5 100-meters belte langs sjø Egne vurderinger av strandsnen sm tema bør gjøres i planarbeidet. I 100-meters belte langs sjøen skal det i henhld til plan- g bygningslvens 1-8 «tas særlig hensyn til natur- g kulturmiljø, friluftsliv, landskap g andre allmenne interesser». Fr ppretthldelse g utvikling av verdiene i 100-metersbeltet vil det være viktig å kble arbeidet med kystsneplanen g arealdelen fr å få en helhetlig planlegging av kysten sm ivaretar naturg kulturmiljøet, friluftslivet g landskapet i samspill med næringsutvikling g arbeidsplasser. Vurderingene bør gså inkludere SPR fr differensiert frvaltning av strandsnen langs sjøen, sm har sm frmålet med disse retningslinjene er å tydeliggjøre nasjnal arealplitikk i 100- metersbeltet langs sjøen. I Strfjrd kmmune er friluftsliv i tilknytning til fjæra viktig. Gjennm gd planlegging sm ser strandsnen i et helhetlig perspektiv, kan kmmunen ppretthlde g utvikle verdiene i 100-metersbeltet. Det vil være særlig viktig å kble arbeidet med kystsneplanen g kmmuneplanens arealdel fr å få en helhetlig planlegging av kysten sm ivaretar natur- g kulturmiljøet, friluftslivet g landskapet i samspill med næringsutvikling g arbeidsplasser. 4.6 Byggegrense mt sjø Fr å fravike byggefrbudet i 100-metersbeltet må kmmunen sette byggegrense mt sjø, jf. plan- g bygningslvens 1-8 tredje ledd. Ved fastsetting av byggegrense nærmere sjø enn 100 meter må strandsnens betydning fr landskap, naturmiljø g friluftsliv være vurdert g dkumentert. Byggegrense må vurderes både fr nye mråder sm legges i kmmuneplanen g mråder sm er satt av til utbygging i gjeldene plan. 4.7 Småbåthavner g naust Behv fr areal til etablering av nye havnemråder g småbåthavner vil bli vurdert. Hensyn til at det må fastsettes krav m fast dekke ved tekniske installasjner fr vedlikehld av båter g mtrer vil bli innarbeidet. Registreringer gjrt i arbeidet med kystsneplanen fr lyngenfjrden t vil bli tatt inn her. Med tanke på frurensning er det ideelt å samle inngrep i strandsnen. Småbåthavner bør derfr samlkaliseres til mråder der utbygging kan skje uten fr stre inngrep i landskapet eller i sjøen g uten å kmme i knflikt med viktige friluftsmråder g naturverdier. Dersm det kmmer frslag m nye småbåthavner/anlegg i kmmuneplanen må det vurderes hvilke havner/anlegg sm ligger i nærheten g m det er mulig å utvide disse. På grunn av høye knsentrasjner av miljøgifter i havner, bør det settes krav m at det skal avsettes areal fr vedlikehld av båtskrg dersm det skal legges ut nye mråder fr småbåthavner med båtpptrekk i arealplan. Det må legges til rette fr levering av rdinært avfall g farlig avfall. Det bør gså fastsettes krav m fastdekke med mulighet fr ppsamling, ved tekniske installasjner fr vedlikehld av båter g mtrer. I tillegg må det etableres ljeutskiller. Kmmuneplanen må innehlde klare bestemmelser angående bygging av naust. 18
4.8 Mudring g utfylling i sjø Før slike tiltak iverksettes må det undersøkes m sjøbunnen sm berøres er frurenset. Slike tiltak krever tillatelse fra Fylkesmannen. Hensynet til frurenset sjøbunn må ivaretas i det videre arbeidet med arealplanen. 4.9 Vannfrskriften I arbeidet med planen vil en frhlde seg til det pågående arbeidet Vannreginmyndigheten (VRM) fr vannregin Trms gjør. I den grad nye tiltak, sm freslås i kystsneplanen, er av en slik art at det utgjør en fare fr at vannkvaliteten frringes/endres, vil dette bli vurdert etter bestemmelsene i Frskrift m knsekvensutredninger. 4.10 Landbruk Landbrukets kjernemråde bør kartfestes, da det er viktig å sikre landbrukets ressursgrunnlag. Det bør gså utarbeides et eget temakart, g hensynssner fr viktige landbruksarealer. Se veileder «Landbruk g planlegging etter plan- g bygningslven» Kmmunen må avklare hvilken landbruksaktivitet sm skal være tillatt i 100-metersbeltet langs sjø gjennm bestemmelser etter plan- g bygningslvens 11-11 nr. 4. 4.11 Barn g unge Gde g trygge møteplasser fr barn g unge skal ivaretas, samt tilpasning av lekeplasser ved planlegging av nye bligmråder. Barnetråkkregistrering bruk av leke- g pphldsareal samt gang- g snarveier. Strfjrd kmmune må sikre at interessene til barn g unge blir ivaretatt gjennm en bestemmelse i arealplanen hvr man i planbeskrivelsen skal dkumentere i hvrdan hensynet er ivaretatt. Det bør blant annet kreves utmhusplan i frbindelse med reguleringsplaner. Utmhusplan skal vise utfrming av lekeplasser, frimråder g trafikkareal. Viser til veileder utarbeidet av Husbanken g Hageselskapet, «Universell utfrming av utemråder ved flerblighus». Knsekvensutredningen må synliggjøre knsekvenser av nye byggemråder i frhld til fr eksempel: Trafikkfrhld/trafikksikkerhet Er mråde brukt av barn i dag? Ev. erstatningsareal? Bruker barn g unge mrådet sm transprt åre/sklevei/snarvei? Bruker sklen/barnehagen mrådet til undervisning eller turmråde? Hvrdan er gang- g sykkelfelt frhldene i mrådet? Vil utbyggingsmrådet bli støy utsatt? Vil utbyggingstiltaket gjøre endringer i mfang g utbredelse? 19
4.12 Universell utfrming, likestilling g mangfld Fr å sikre universell utfrming, bør kmmunen vurdere hvilke grunnleggende bestemmelser m funksjnskrav, herunder universell utfrming g tilgjengelighet til bygninger g arealer sm bør legges til de arealfrmål sm er listet pp i plan- g bygningslvens 11-7. Særlig viktig blir nr. 1, 2 g 3 sm mhandler hhv. bebyggelse g anlegg, samferdselsanlegg g teknisk infrastruktur g grønnstruktur. Arealplanen skal redegjøre fr hvrdan nasjnale mål g retningslinjer er ivaretatt. Universell utfrming skal derfr mtales i planbeskrivelsen. Skjervøy kmmunen bør stille krav til at alle planer skal redegjøre fr hvrdan hensynet til universell utfrming er ivaretatt i planbeskrivelsen. I knsekvensutredningen må universell utfrming redegjøres fr: Planmrådets tpgrafi Status fr universell utfrming i de ulike mrådene Adkmstfrhld 4.13 Flkehelse Flkehelse bør mtales sm eget tema i planbeskrivelsen hvr enkelte flkehelseutfrdringer sm blant annet bligfrhld, ppvekst, livskvalitet, frtetting mm. presenteres/drøftes. Kmmunen bør vurdere m det skal stilles strengere krav til tilgjengelighet fr enkelte mråder g at mål m universelt utfrmet friluftsmråder nedfelles i arealdelen. 4.14 Reindrift g samisk næringsgrunnlag Reindriften er et arealkrevende frmål med behv fr spesielle tilpasninger. Arealfrmål må vurderes pp mt reinbeite-distriktets interesser, herunder beiteareal, trekkruter, innsankings g ilandføringssteder. I prsessen rundt arealplanarbeidet bør være en tett dialg med Reindriftsfrvaltningen g reinbeitedistriktene med tanke på å bedre kunnskap m deres vurdering av kmmunens arealer, g viktigheten av disse i frhld til reindriften. Veileder sm skal benyttes i planarbeidet er sametingets planveileder: Veileder fr sikring av naturgrunnlaget fr samisk kultur, næringsutøvelse g samfunnsliv ved planlegging etter plan g bygningslven(plandelen)". Planveileder knkretiserer hensyn sm bør g må tas i planleggingen fr å sikre naturgrunnlaget fr samisk kultur, næringsutøvelse g samfunnsliv, g er relevant i frbindelse med kmmunal planlegging. Samt, «Nasjnale frventninger til reginal g kmmunal planlegging» - sm er regjeringens vedtatt plitikk m hva sm frventes at kmmuner særlig må ta hensyn i planlegginga. Dkumentet mhandler gså samiske frhld. Reindriftskart fra reindrift.n vil benyttes ved knsekvensvurderingene. 20
4.15 Kulturminner g kulturmiljø Fkus på kulturminner vil være viktig i planprsessen. Planmrådets kulturhistrie er prega av 10 000 år med kulturmøter. Her har samer, nrdmenn g kvener levd side m side i århundrer. Kulturminner g gamle bsettings tufter finner en i str grad i kystsnen i avskjerma bukter g viker. Trms fylkeskmmune, Trmsø Museum, Sametinget g Nrd- Trms Museum vil være viktige medspillere i planprsessen. Registreringen av kulturminner i kmmunen er ufullstendig. Arealplanen vil ta sikte på å bedre på dette. Det er viktig å påpeke at verdi- g knsekvensvurderingene fr kulturminner bare gjelder kjente kulturminner sm er registrert i databasen Askeladden. Fr autmatisk freda kulturminner nedsettes hensynssner på plankartet. 4.16 Samfunnssikkerhet ROS-analyse I henhld til plan- g bygningslvens 4-3, Samfunnssikkerhet g risik- g sårbarhetsanalyse, skal planmyndighetene påse at risik- g sårbarhetsanalyse gjennmføres fr planmrådet, eller selv freta en slik analyse. Analysen skal vise alle risik- g sårbarhetsfrhld sm har betydning fr m arealet egnet til utbyggingsfrmål. Strfjrd kmmune skal utarbeide en risik- g sårbarhetsanalyse, sm er tilpasset dette plannivået en ArealROS. Metde fr analyse skal baseres på Direktratet fr samfunnssikkerhets g beredskap sin veileder: «Samfunnssikkerhet i arealplanlegging». En risik- g sårbarhetsanalyse på kmmuneplan nivå skal mfatte følgende: En identifisering av ulike samfunnssikkerhetstema sm kan påvirke planfrslaget En tilfredsstillende utredning av de enkelte tema med henvisning til knkret g riktig kartgrunnlag, veiledere g retningslinjer Vurdere hvrvidt det enkelte tema skal identifiseres ved bruk av en hensynssne g/eller temakart med tilhørende bestemmelser Vurdere behvet fr krav til detaljkartlegging, herunder å utlede frslag m avbøtende tiltak før detaljreguleringsplaner g søknadspliktig tiltak blir sendt ut på høring til uttalelse Det må settes tydelige krav m når detaljkartlegging skal gjennmføres g tilhørende frslag m avbøtende tiltak 21
Utredningstemaer er: Naturfarer: Vassdrag flm/ersjn/isgang Løsmasseskred Snøskred Kvikkleire Strmfl g havnivåstigning Radn Ekstrem vind g nedbørintensitet Virksmhetsfarer: Brann g eksplsjn -Militær lagring -Bensinstasjner Trafikkfarer Elektrmagnetisk stråling Støy Sårbare bjekter: Vassdrag Kulturminner Naturtyper Rødliste arter Faremråder skal vurderes g kartlegges med sikte på å redusere risik knyttet til arealbruken. Eksempler er flm, ras, støy mv. En egen risik- g sårbarhetsanalyse vil bli utarbeidet. Faremråder identifiseres g avbøtende tiltak skal iverksettes i henhld til plan- g bygningslven, Frskrift m tekniske krav til byggverk (TEK). Spesielt viktig fr Strfjrd kmmune er farefrhld beskrevet under: Fare fr flm g ersjn Fr byggemråder i nærheten av vassdrag må det vurderes m mrådet kan være utsatt fr flm g ersjn. Nye byggemråder skal sm hvedregel plasseres sikkert mt en 200- årsflrm, jf. NVEs retningslinjer nr. 2/2011 "Flaum- g skredfare i arealplanar" Dersm kmmunen kmmer til at planlagte nye byggemråder kan være utsatt fr flm, ersjn g massetransprt må en vurdere m det er mulig å gjennmføre sikringstiltak eller m bygging skal frbys. Temaet vervann må tas med i den videre planleggingen g det vises i den frbindelse til rapprt fra Nrsk Vann - "Klimatilpasningstiltak innen vann g avløp i kmmunale planer 190/2012". Videre skal faktaark 2-2013 Identifisering av skredvifter brukes ved analyse av mråder. Fare fr kvikkleireskred I mråder med marin leire eller hav- g fjrdavsettinger er det grunn til å vurdere fare fr kvikkleireskred nærmere. Fremgangsmåte fr slike vurderinger er beskrevet i vedlegg i NVEs retningslinjer nr. 2/2011. NGUs løsmassekart (www.119;u.n/kart/lsmasse/)gir infrmasjn m løsmasser i mrådet. Plandkumentene må tydelig vise hvrdan fare fr kvikkleireskred er vurdert g tatt hensyn til. Krav m eventuelle avbøtende tiltak må ivaretas i bestemmelsene til planen. 22
Fare fr snøskred, steinskred g jrdskred Mulig skredfare må vurderes minimum fr alle nye byggemråder, selv m de ligger utenfr kartlagte faresner. Plandkumentene må tydelig vise hvrdan skredfaren er vurdert g tatt hensyn til. Eventuelle avbøtende tiltak må ivaretas i bestemmelsene til planen. Ved alle typer terrenginngrep g utbygging må en vise aktsmhet i frhld til mulig skredfare. Fr nye byggemråder skal sannsynligheten fr skred være mindre enn 1/1000. Ved alle typer terrenginngrep g utbygging må en vise aktsmhet i frhld til mulig skredfare. Dette gjelder både ved graving g utfylling av masser (grøfting, bakkeplanering, vegbygging herunder gså skgsveier), ppsett av bygninger eller andre knstruksjner g ved hgst. Særlig varsm må en være i bratte mråder med løsmasser, g i leirmråder under marin grense der det kan finnes sner med skredfarlig kvikkleire. Selv små inngrep kan utløse stre skred. I bratt terreng har skgen str betydning fr å hlde på løsmasser g snø. Hgstflater i bratt terreng øker derfr faren fr skred. Generelt bør det vises frsiktighet i terreng brattere enn 30 grader. Den sm utfører tiltak har ansvar fr å påse at sikkerheten fr seg selv g andre er ivaretatt. Dette gjelder gså fr små tiltak sm er unntatt fra frmell behandling etter plan- g bygningslven eller andre lver g frskrifter. 5 Beskrivelse av planarbeidet Ut fra det en ser i dag, er tilgjengelig kunnskapsgrunnlag gdt nk til å gjennmføre planarbeidet, g knsekvensvurderingene av utbygging det medfører, på dette plannivået. Gjennm knsekvensutredningen skal en vurdere virkninger sm planen kan få fr miljø g samfunn. Nivå på knsekvensutredningene kan deles i t: Fr kmmuneplanens arealdel g fr planer g tiltak sm utløser krav m knsekvensutredninger i henhld til frskrift m knsekvensutredning. Virkning på miljø g samfunn KU vil bli beskrevet når det freligger nye knkrete planer g utbyggingsfrslag. Det skal utføres knsekvensvurderinger fr hvert enkelt utbyggingsmråde g fr hele planmrådet. Ulike utbyggingsmråder kan ha ulike utredningsbehv. Vurderinga av knsekvenser skal basere seg på kjente registreringer (databaser, rapprter mv.) i Strfjrd kmmune g hs reginale myndigheter, faglig skjønn, befaringer g andre kjente pplysninger. Gjennm planprsessen vil det trlig g kmme fram ny infrmasjn/kunnskap. Fr større tiltak må private frslagsstillere regne med at kmmunene ber m nødvendig dkumentasjn, slik at virkningene av eventuelle frslag kan vurderes. Det frutsettes at en frslagsstiller selv framskaffer nødvendig dkumentasjn. Frhld til nasjnale mål g retningslinjer, fylkesplaner, kmmuneplaner g andre relevante planer skal krt beskrives i knsekvensutredningen. Det skal utredes fr i hvilken grad tiltak er i tråd med gjeldende planer g i frhld til nasjnale målsettinger g føringer. 23
Tiltak skal vurderes der knsekvensutredningen viser at freslått arealbruk kan få negative knsekvenser. Knsekvensutredningen skal ta utgangspunkt i metdikken i Statens vegvesen sin handbk 140, g tilpasses plannivået g utfrdringene i planmrådet. Risik- g sårbarhetsanalysen skal utføres i samsvar med «Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Kartlegging av risik g sårbarhet», utgitt av Direktratet fr sivil beredskap. Analysen skal mfatte vurderinger både av risik sm bebyggelsen kan bli påvirka av g risik sm utbyggingen kan føre til. Knsekvensutredninger fr kmmuneplanensarealdel: Knsekvensvurderingen tilpasses plannivået. Aktuelle utredningstemaer g metder er: Samfunnssikkerhet: En spesifikk vurdering av hvert enkelt mråde, basert på analysetemaer i risik- g sårbarhetsanalysen. Ved funn av faremmenter i det aktuelle mrådet settes det krav m avbøtende tiltak eller videre undersøkelser g krav m dkumentasjn. Natur g miljø: Vurderinger etter krav i naturmangfldlven, føre-var-prinsippet, en samlet vurdering av belastning på naturmangfld, samt en begrunnelse av kmmunens valg m avsettelse av frmål eller ikke. Landskap: Vurdering etter mrådets landskapskarakterer, g ev. beskrivelse av tiltakets innvirkning på landskapet. Kulturminner: Vurdering av kulturminner, m tiltaket vil berøre autmatisk freda kulturminner eller andre typer kulturminner sm er registrert i databasen Askeladden, eller kulturminner sm er kjent ut ifra lkale kunnskaper. Landbruk: Vurdering av mrådets verdi fr landbruket, i henhld til databasen Gårdskart. Ev. Andre frhld. Knklusjn: Knsekvensvurderingen samlet sett ende i en knklusjn hvr tiltak anbefales tatt med i arealplanen eller ikke. Krav m detaljregulering, avbøtende tiltak ved frhld sm kan utgjøre fare g/eller krav m videre undersøkelser av frhld skal kmme frem her. I frbindelse med kmmuneplanens arealdel sm ble vedtatt i 2007 ble det utarbeidet t større knsekvensutredninger: 1. Knsekvensutredning fr deltema samiske kulturminner g kulturmiljø, NIKU (2007) 2. Knsekvensutredning reindrift, Asplan Viak AS (2008) Disse bør være frtsatt aktuelle å bruke i utredningssammenheng. 24
Knsekvensutredningerveddetaljplanlegging: Knsekvensutredninger sm utarbeides ved detaljregulering skal utarbeides i henhld til Frskrift m knsekvensvurderinger. Med utgangspunkt i en beskrivelse av viktige miljø- g samfunnsfrhld skal det i knsekvensutredningen gis en beskrivelse g vurdering av virkningene sm planen eller tiltaket kan få fr miljø g samfunn, herunder: frurensning (klimagassutslipp, annet utslipp til luft, frurensing av jrdbunn g vann), transprtbehv, energifrbruk g energiløsninger, kulturminner g kulturmiljø, naturens mangfld (dyre- g planteliv), landskap, sikring av jrdressurser (jrdvern), samisk natur- g kulturgrunnlag, beflkningens helse g helsens frdeling i beflkningen, tilgjengelighet til utemråder g gang- g sykkelveinett, kriminalitetsfrebygging, beredskap g ulykkesrisik, jf. pbl. 4-3, risik ved havstigning, barn g unges ppvekstvilkår, der relevant skal det gis en beskrivelse av arkitektnisk g estetisk utfrming, uttrykk g kvalitet, fr planer sm kan føre til vesentlig påvirkning av knkurransefrhldene skal knsekvensutredningen mfatte vurderinger av dette. Næringsutvikling g sysselsetting Planarbeidet skal resultere i et plankart med planbestemmelser g retningslinjer, en planbeskrivelse, en knsekvensutredning av alle freslåtte tiltak g en risik- g sårbarhetsanalyse. 25