Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Y-nemdas ansvar og oppgaver etter Kunnskapsløftet. Tor Petlund, Egil Mongstad
Oppgavene til yrkesopplæringsnemnda: Y-nemnda skal bidra til å sikre samarbeidet med partene i arbeidslivet. Det er arbeidslivet som selv har best kunnskap om yrkenes egenart, muligheter for læreplass, jobbmuligheter og muligheter for karriereløp og etterutdanning. For brukerne vil det være hensiktsmessig om det foreligger felles systemer og planer for veiledningsarbeidet som gis. Dimensjoneringsarbeidet er en viktig oppgave for å rette utdanningen mot det næringslivet trenger. 2
Oppgavene til yrkesopplæringsnemnda: Nemda har gått fra å være et utøvende organ til å være et rådgivende organ. Nemnda skal fremme behov hos og synspunkt fra arbeidslivet overfor fylkeskommunene, Oslo Kommune. Yrkesopplæringsnemnda skal i form av vedtak uttale seg i saker som fylkeskommunen etter 4 8 er pliktig til å legge fram for nemnda. Dette gjelder blant annet saker om godkjenning av lærebedrifter og tap av godkjenning, og om fylkeskommunens kvalitetssystem for fagog gyrkesopplæringen. Yrkesopplæringsnemnda skal arbeide for å heve kvaliteten av heile fag- og yrkesopplæringa i det 4 årlige løpet. 3
Oppgavene til yrkesopplæringsnemnda: Yrkesopplæringsnemnda skal særlig: fremme forslag til organisering, arbeidsmåter og strategier for å utvikle kvaliteten av fag- og yrkesopplæringa vurdere og uttale seg om rutinene i fylkeskommunen for å sikre kvaliteten av fag- og yrkesopplæringa i hele det 4 årlige løpet. vurdere hvordan partene i arbeidslivet skal bidra til kvalitetsutvikling- og sikring i fag- og yrkesopplæringa vurdere hvordan samhandlingen mellom skoler og lærebedrifter kan bedres. vurdere hvordan kompetanseutvikling kan sikrest på alle plan, inkl. lærerkompetansen. Yrkesopplæringsnemnda skal arbeide for best mulig dimensjonering av den videregående opplæringen, og gi fylkeskommunen råd om tiltak i forbindelse med den årlige fastsettingen av tilbud. Yrkesopplæringsnemnda skal arbeide for at rådgivingen om fag- og yrkesopplæring blir best mulig, og foreslå tiltak der den finner det nødvendig. Yrkesopplæringsnemnda skal gi råd om hvordan utvikling av fag- og yrkesopplæringen og samhandlingen mellom skoler og bedrifter kan medvirke til regional utvikling, blant annet utvikling av nye virksomheter og arbeidsplasser. 4
Yrkesopplæringsnemndas viktigste ansvarsområder: 1. Utarbeide strategier for å kartlegge og følge opp kvaliteten av fag- og yrkesopplæringen i hele det 4 årlige løpet. 2. Arbeide for å få til samarbeid om kompetanseutvikling og kompetanseutveksling k mellom skole og lokalt l arbeidsliv. 3. Vurdere dimensjonering i de ulike utdanningsprogrammene på de ulike skolene og foreslå måltall for antall læreplasser 4. Bidra til å videreutvikle og holde oppdatert en god karriererådgiving / rådgivningstjeneste. 5. Bidra til å utvikle samarbeidet i regionen, Oslo / Akershus. 5
Tettere samarbeid mellom skole og næringsliv. Mer profesjonelle skoleledere. Øke statusen på lærere i den videregående skolen. Mer disiplin i inn i skolen. Kompetanseheving av lærere i yrkesfag. Rådgiverne må kjenne til karrieremulighetene innen de ulike fagområdene. Yrkesretting av teorien i fellesfagene. Skape bedre forståelse mellom teori og praksis. 6
Det er for stort spenn i de nye utdanningsprogrammene i kunnskapsløftet. For lite dybdekunnskap i de ulike fagområdene. Dette kan bidra til at mange elever mister interessen. Flere må fullføre og bestå, frafall øker de økonomiske konsekvensene også utenfor skolen. Få til en oppmyking av 2 + 2 modellen. Skape en lærearena hvor teori og praksis går mer hånd i hånd. Ta tavla med ned i verkstedet. t Etablering av landslinjer for de mindre fagene 7
Øke kompetansen blant faglærerne. For få velger yrkesfaglærerutdanning. Hospiteringsordninger i bedriftene for lærere. Bruke dyktige fagfolk f fra næringslivet inn i skolen. Utvikle utdanningsvalg i ungdomsskolen bedre slik at ungdommene gjør et mer riktig valg. Prosjekt til fordypning på VG 1 må få mer relevant innhold. Utplassering i bedrifter må planlegges sammen med bedriftene for å øke kvaliteten t og effektiviteten. it t 8
Bruke dyktige fagfolk fra næringslivet som lærere i yrkesfag ved å innføre lektor 2 ordningen som fungerer i høyere utdanning også i yrkesfagene. Ved god planlegging kan dette erstatte vikarer, og gi økonomisk kompensasjon for innsatsen. Skolen må tilpasse seg utviklingen i næringslivet og tilpasse opplæringen deretter. Utstyr i verkstedene må tilpasses det elevene møter i næringslivet. Skolen er til for elevene slik at det blir en god læringsarena. 9
Oslo kommune som lærebedrift, meget stor aktør i Oslo. I regi av utdanningsbyråden er det gjennomført en analyse og foreslått tiltak for økning av læreplasser. Det er satt et måltall på 406 læreplasser. Tidligere var lærlingeetaten et opplæringskontor for Oslo kommune. Etter nedleggelse har de ulike instansene ikke fulgt opp inntak av lærlinger. Stort behov for helsefagarbeidere. Her bør kommunen være en betydelig aktør. Det samme gjelder kontorfag og andre yrkesfag. Dersom kommunen tar sitt ansvar burde alle få dekket sitt læreplassbehov. 10
Yrkesopplæringsnemnda bør sikre næringslivets medvirkning i dimensjoneringsarbeidet. Gode prognoser for framtidig arbeidskraftsbehov vil være sentralt. Tilgangen på læreplasser i fylkene må vektlegges i dimensjoneringen av utdanningstilbudet. Viktig å gi elevene råd om fremtidige læreplasser og karrieremuligheter. Mange hensyn spiller inn i fylkeskommunens dimensjoneringsarbeid. Y-nemnda må settes i stand til å ivareta sin rolle med hensyn til å bidra i prosessen i det løpende dimensjoneringsarbeidet. Gode statistikker som grunnlag for utviklingstrekk i samfundet. Det meste kan løses ved å utvikle gode samarbeidsmodeller. 11