Strategier for soppbekjempelse i bygg

Like dokumenter
Resultater fra middelprøvingen

Foto: Unni Abrahamsen. Plantevern i korn

Strategier for soppbekjempelse i vår- og høsthvete

Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete

Foto: Bjørn Inge Rostad. Plantevern i korn

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Plantevern. Korn. Foto: Unni Abrahamsen

Forsøk med bixafen i hvete

Plantevern. Foto: Lars T. Havstad

PROTIOKONAZOL Når kvalitet underveis er avgjørende for resultatet!

Byggsorter og soppbekjempelse

Fagforum Korn. Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet

Vårhvetesorter og soppbekjempelse

Sorter og soppbekjempelse

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Fagforum Korn. Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet

Soppmidler i korn 2013

Vårhvetesorter og soppbekjempelse

Strategier mot sopp i korn

Avlingen produseres i bladene

Vekstregulering. Forsøk med Moddus i bygg, havre og høstkorn

Korn og proteinvekster med fokus på integrert plantevern

Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete

Strategier soppbekjempelse 2016

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Strategier for soppbekjempelse i hvete

Strategier soppbekjempelse 2016

Intensiv dyrking av hybridrug

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland

Bedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer

Integrert plantevern i en bærekraftig hveteproduksjon

Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Plantevern. Foto: Einar Strand

Avlingspotensialet i bygg

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet

Avlingspotensialet i bygg

IPV-strategier mot gulrust i vårhvete 2018

Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet

Vårhvetesorter og soppbekjempelse

Vårhvetesorter og soppbekjempelse

Korn. Kornavling Vann% Strålengde Stråknekk Grå øyefl. Hl-v. kg/daa rel. v/høst. cm % % kg Ant.felt ,0 15,1 16,0 15,5

Soppbekjempelse i hvete - sammenligning av midler og blandinger

Plantevern i korn. Foto: Unni Abrahamsen

Strategier for soppbekjempelse i hvete

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern

Blæstad. Delaro Plus Pack /////////// NLR Innlandet og Felleskjøpet Agri / Svein Bakken

Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge

Vekstregulering og plantevern

Soppbekjempelse i hvete - sammenligning av midler og blandinger

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt

Vårhvetesorter og soppbekjempelse

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/ ). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.

N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen

Xpro. En sterk familie av nye soppmidler i korn

Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete

Spragleflekk frøsmitte i felt og mulige tiltak

Noen resultater fra norske undersøkelser av förfruktsverdi, forsøk og praksis Nordisk Våroljevekstkonferanse, 11.mars 2019, Stockholm

Halmbehandling i timoteifrøeng

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Integrert plantevern. Foto: Unni Abrahamsen

Vårhvetesorter og soppbekjempelse

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004

Fagforum Korn. Verdiprøving av byggsorter på Østlandet

Er det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen?

Fagforum Korn. Verdiprøving av byggsorter i Midt-Norge i 2017

Fagforum Korn. Verdiprøving av byggsorter på Østlandet 2017

Delt N-gjødsling til byggsorter

Vårhvetesorter og soppbekjempelse

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: Unni Abrahamsen

Fagforum Korn. Verdiprøving av byggsorter i Midt-Norge 2018

Prøving av ertesorter på Østlandet og i Midt-Norge

Fagforum Korn. Verdiprøving av byggsorter på Østlandet 2016

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling. Frøavl. Foto: Lars T. Havstad

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Soppsprøyting og vekstregulering ved frøavl av engsvingel

Rødsvingel. - Frøavlsegenskaper til nye sorter - Vårgjødsling og vekstregulering. Lars T. Havstad. Korn og frøvekster.

Ugrasbekjempelse i rødkløver

Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004

Avpussing og brenning til ulike tider om våren i frøeng av engsvingel

Abrahamsen, U. et al. / NIBIO BOK 3 (1)

Status for fusarium og mykotoksiner

Vekstskifte i korndyrkingen. Bjørn Inge Rostad

Sorter-korn og oljevekster sesongen 2013

Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand

Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete

Sjukdommer i erter og oljevekster (og åkerbønne) spredning og bekjempelse. Unni Abrahamsen og Guro Brodal Bioforsk

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper?

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster

Gjødsling, vekstregulering og plantevern

Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel

Etablering og gjødsling

Olje og proteinvekster for et bedre vekstskifte. Korn 2018 Unni Abrahamsen, Wendy M. Waalen & Hans Stabbetorp

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Transkript:

O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 167 Strategier for soppbekjempelse i bygg Oleif Elen 1) & Unni Abrahamsen 2) / oleif.elen@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet, 2) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter Innledning Sprøytemidler som inneholder strobiluriner (Amistar, Stratego) har vært helt dominerende midler i soppbekjempelsen i korn de siste årene. Men etter få år har mjøldogg og hvetebladprikk utviklet resistens mot denne middelgruppen. Dette har ført til at man må bruke andre midler enn strobiluriner eller disse i blanding med andre midler for å bekjempe sjukdommene. Strobiluriner har også hatt god virkning i bygg mot spragleflekk og byggbrunflekk, men ikke så god virkning mot grå øyeflekk. I Norge er behandlingshyppigheten lav i forhold til land med lang og varm vekstsesong og intensiv hvetedyrking. Slik sett er risikoen for resistensutvikling noe lavere hos oss. En bør imidlertid ta denne risikoen alvorlig. Det er viktig at vi ikke sløser bort strobilurinene som effektive hjelpemidler i korndyrkinga. For å beholde strobilurinene, må en velge strategier som gjør risikoen for resistensutvikling liten. Mjøldogg spres over lange avstander, og resistensutvikling i andre land kan også få konsekvenser i Norge. Slik spredning skjer ikke med byggbrunflekk og trolig heller ikke med spragleflekk. Hovedspredinga for byggbrunflekk er med vannsprut fra planterester i jorda. Men sjukdommene overføres også med såkorn, og kan spres med vind over kortere avstander. Resistente raser av soppen kan derfor også spres med såkornet over større områder. Preparater med strobiluriner på det norske markedet har vært Amistar, Amistar Pro, Mentor og Stratego. Amistar er et reint strobilurin, Amistar Pro er Amistar blandet med Forbel og denne blandingen har god virkning mot mjøldogg og grå øyeflekk i motsetning til ren Amistar. Stratego er et strobilurin blandet med Tilt. Det er nå godkjent to nye strobilurin-preparater: Comet og Amistar Duo (erstatter Amistar Pro). Comet er et nytt strobilurin, mens Amistar Duo er en blanding av Amistar og Tilt. Med risikoen for utvikling av resistens som bakgrunn, ble det satt i gang forsøk med ulike bekjempingsstrategier i 2003. Formålet med forsøkene er å utvikle sprøytestrategier som gir god effekt mot soppsjukdommer og som samtidig hindrer resistensutvikling mot strobilurinene. Strategiene ble lagt opp slik at det ble brukt et strobilurin

168 O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) kun en gang pr. sesong. Forsøkene ble anlagt som blokkforsøk med 2 gjentak. er brukt som ikke-strobilurin, og Stratego som blandingspreparat der et strobilurin inngår. I 2003 ble Stratego 312,5 EC brukt, mens en ny formulering med strobilurinmengden (trifloksystrobin) redusert til 2/3 ble brukt i 2004 (Stratego 250 EC). Forsøksplan Det ble i 2004 anlagt fem forsøk i byggåkrer i henholdsvis Sør-Gudbrandsdal, Telemark, Sør-Trøndelag, Innherred og Namdal forsøksring. I 2003 ble det også brukt samme plan og da ble det brukt 40 og 80 ml Stratego 312,5 EC/daa. Forsøkene ble anlagt etter følgende plan: Ledd 1 Ingen behandling Ledd 2 75 ml ved 32 Ledd 3 150 ml ved 32 Ledd 4 75 ml ved 45 Ledd 5 150 ml ved 45 Ledd 6 50 ml Stratego ved 45 Ledd 7 100 ml Stratego ved 45 Ledd 8 50 ml Stratego ved 59 Ledd 9 100 ml Stratego ved 59 Ledd 10 Ledd 2 + ledd 4 Ledd 11 Ledd 3 + ledd 6 Ledd 12 Ledd 3 + ledd 8 Ledd 13 Ledd 5 + ledd 8 Ledd 14 Ledd 2 + ledd 4 + ledd 8 Resultater og diskusjon En visuell gradering av prosent bladareal angrepet av byggsjukdommer ble foretatt ved sprøyting og på 71-75 (ved melkemodning). Det ble foretatt avlingskontroll, og hl-vekt og vannprosent ved høsting ble målt. Resultatene fra 2004 er vist i tabell 1 og i figur 1 og sammendrag for to år i tabell 2 og figur 2.

O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 169 Tabell 1. Strategier ved sprøyting mot soppsjukdommer i bygg. Sammendrag 5 felt 2004 Behandling, dose og stadium Avling Vann% Hlvekt % angrep* 32 45 59 kg/daa v/høst Spragle- flekk Byggbr.fl. Grå øyefl. 1 Ingen 506 23.0 70.3 20 2.5 22.5 2 1/2 523 23.6 70.8 13 1.0 5.0 3 1/1 533 23.2 71.3 10 0.8 2.0 4 1/2 541 23.1 70.9 8 0.5 2.0 5 1/1 550 23.0 71.2 8 0.5 1.0 6 1/2 Stratego 546 22.9 70.6 8 1.0 1.0 7 1/1 Stratego 550 23.1 71.2 7 0.8 4.5 8 1/2 Stratego 531 22.9 71.2 7 0.5 6.0 9 1/1 Stratego 543 23.7 71.5 8 0.8 3.0 10 1/2 1/2 542 24.4 71.4 10 0.5 0.0 11 1/1 1/2 Stratego 557 23.5 71.6 6 0.5 1.5 12 1/1 1/2 Stratego 562 23.7 72.1 7 0.5 1.0 13 1/1 1/2 Stratego 549 23.8 71.8 9 0.3 0.0 14 1/2 1/2 1/2 Stratego 562 24.0 71.9 9 0.3 1.5 LSD 5% 30.4 1.3 0.7 7.2 1,6 4.7 CV% 4.4 4.3 0.7 - - - Antall felt 5 5 5 3 2 1 * notater ved 75 og Stratego 250 EC ble prøvd i hel og halv dose til forskjellige sprøytetider og i forskjellige kombinasjoner. som ble sprøytet ved 32 og 45 gav signifikant høyere avling enn ubehandlet i begge doser bare ved 45 (begynnende skyting). Det var tendenser til at behandling med ved 32 gav mindre avling enn ved 45. Stratego ble brukt ved 45 og 59 og gav signifikant meravling i forhold til ubehandlet ved alle behandlinger unntatt en halv dose ved 59. Behandling med Stratego gav også størst avling ved 45 i forhold til 59. Full dose gav en avlingsøkning på ca. 10 kg/daa i forhold til halv dose. Halv dose Stratego ved 59 og i halv dose ved 32 gav også signifikant dårligere virkning mot grå øyeflekk enn de beste leddene ved to gangers behandling. Alle behandlinger hadde signifikant mindre sjukdom enn ubehandlet. Ved andre gangs behandling ble det bare brukt halve doser i kombinasjon med hele doser fra første behandling, bortsett fra to gangers behandling med der det ble brukt en halv dose hver gang. Alle kombinasjoner med to eller tre behandlinger gav signifikant større avling enn ubehandlet. Den høyeste avlingen ble oppnådd med en hel dose ved 32 kombinert med en halv dose Stratego ved 59 og ved tre gangers behandling med en halv dose hver gang. Ser en på det økonomiske nettoutbyttet ved sprøyting (byggpris 1,79 kr/kg) ved å ta hensyn bare til preparat-

170 O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) kostnadene (figur 2), kommer en halv dose Stratego ved 45 best ut (26 kg nettoavling i gevinst/daa), fulgt av en halv dose til samme tid (20 kg/daa) og en hel dose Stratego også ved 45 (17 kg/daa). Dårligst ut kommer en hel dose alene ved 32 (-4 kg/daa) og dernest kombinasjonen en hel dose ved 45 og en halv dose Stratego ved 59 (-1,5 kg/daa). I gjennomsnitt for alle behandlinger var det en økonomisk gevinst på 10 kg/daa og dette tilsvarer trolig andre kostnader ved sprøyting. Det er vanligvis angrep av grå øyeflekk som betaler seg best ved tidlig behandling, men i denne forsøksserien var det angrep av denne sjukdommen i bare ett forsøk i 2004, noe som kan forklare det dårlige utbyttet av tidligste behandling. Kg/daa 570 560 550 540 530 520 510 500 490 480 470 Virkning av behandling på brutto- og nettoavling 2004 - gjennomsnitt 5 strategifelt i bygg Ledd 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 32 45 59 Bruttoavl Nettoavl. 75 ml 150 ml... 75 ml...... 75 ml 150 ml 150 ml 150 ml 50 ml 100 ml Stratego Stratego Ubeh....... 50 ml 150 ml Stratego.. 75 ml 50 ml Stratego. 150 ml.. 75 ml.. 50 ml 50 ml 50 ml Stratego Stratego Stratego Figur 1. Virkning av behandling på brutto- og nettoavling i gjennomsnitt av 5 felt i 2004. I nettoavling er det bare tatt hensyn til preparatpris. Kjøreskade og andre kostnader kommer i tillegg Sammendraget over to år (tabell 2, figur 2) viser stort sett de samme tendenser som resultatene for 2004, men ledd 12, en hel dose ved 32 kombinert med en halv dose Stratego ved 59, har gitt lavere avling i forhold til ubehandlet enn i 2004. Den største forskjellen mellom 2003 og 2004 var at det ikke var spragleflekk i feltene i 2003. Ellers var det små forskjeller mellom ledd for grå øyeflekk og byggbrunflekk mellom de to åra. Det gjennomsnittlige nettoutbyttet i gjennomsnitt for forsøkene de to årene når sprøytekostnadene er trukket fra, var imidlertid bare halvparten i forhold til resultatene fra 2004, 5 kg/daa (figur 2). Best økonomisk utbytte har en halv dose Stratego ved 45 gitt, slik som i 2004, men avlingsgevinsten var redusert med 7 kg til 19 kg/daa. Det nest beste utbytte har sprøyting med en hel dose Stratego ved 59 gitt (13 kg/daa), tett fulgt av en halv dose ved 45 (12 kg/daa). Den siste behandlingen var nest best i 2004. Dårligst lønnsomhet var det ved å bruke kombi-

O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 171 nasjonen 1/1 dose ved 45 og en halv dose Stratego ved 59 (-7 kg/daa). Dette leddet var det nest dårligste i 2004, mens det dårligste leddet i 2004 (1/1 ved 32) var tredje dårligst i sammendraget. Nest dårligst i sammendraget var ledd 12, en hel dose ved 32 kombinert med en halv dose Stratego ved 59, mens dette leddet var tredje best i 2004. Tabell 2. Strategier ved sprøyting mot soppsjukdommer i bygg. Sammendrag 2003-2004 Behandling, dose og stadium Avling Vann% Hlvekt % angrep* 32 45 59 kg/daa v/høst Spragle- flekk Byggbr.fl. Grå øyefl. 1 Ingen 505 20.7 69.3 20 3.3 13.9 2 1/2 529 20.9 70.0 13 1.5 3.3 3 1/1 535 20.9 70.3 10 1.5 1.8 4 1/2 532 21.4 70.0 8 0.6 2.2 5 1/1 543 20.7 70.3 8 0.7 1.5 6 1/2 Stratego 537 20.8 69.8 8 1.2 1.7 7 1/1 Stratego 538 21.0 70.2 7 0.8 2.9 8 1/2 Stratego 526 20.8 70.1 7 0.9 4.3 9 1/1 Stratego 545 20.9 70.7 8 0.9 2.4 10 1/2 1/2 539 21.5 70.4 10 0.6 0.2 11 1/1 1/2 Stratego 551 21.3 70.5 6 0.7 1.1 12 1/1 1/2 Stratego 544 21.4 70.7 7 0.6 0.8 13 1/1 1/2 Stratego 542 21.3 70.8 9 0.8 1.0 14 1/2 1/2 1/2 Stratego 553 21.4 70.8 9 0.6 1.1 LSD 5% 19.2 i.s. 0.5 7.2 0.72 i.s. CV% 1.7 2.2 0.33 - - - Antall år 2 2 2 1 2 2 * notater ved 75

172 O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) Kg/daa 570 560 550 540 530 520 510 500 490 480 470 Virkning av behandling på brutto- og nettoavling - gjennomsnitt 2003-2004 - strategifelt i bygg Ledd 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 32 45 59 Bruttoavl Nettoavl. 75 ml 150 ml... 75 ml...... 75 ml 150 ml 150 ml 150 ml 50 ml 100 ml Stratego Stratego Ubeh....... 50 ml 150 ml Stratego.. 75 ml 50 ml Stratego. 150 ml.. 75 ml.. 50 ml 50 ml 50 ml Stratego Stratego Stratego Figur 2. Virkning av behandling på brutto- og nettoavling i 2003-2004. I nettoavling er det bare tatt hensyn til preparatpris. Kjøreskade og andre kostnader ved kjøring kommer i tillegg Konklusjon Selv om de høyeste avlingene ble oppnådd ved to gangers behandling, var det én behandling ved 45 som gav det beste økonomiske utbyttet både i 2004 og i sammendrag over to år. Stratego var et hakk bedre enn. Brutto avlingsresultat var litt bedre ved å bruke en hel dose, men en halv dose gav likevel et bedre økonomisk utbytte. En hel dose alene ved 32 gav negativt økonomisk utbytte av sprøyting.