Sykkelsatsing i Drammen Orientering for formannskapet i Drammen 19. september 2017

Like dokumenter
Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk?

Saksbehandler Elisabeth von Enzberg-Viker Arkiv: N04 Arkivsaksnr.: 17/ Dato:

Nye mål for sykkelandel i byer

Sykkelbyen Sandefjord

Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle?

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Miljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. ATP-nettverksamling Kristiansand. Ivar Arne Devik

Bente Beckstrøm Fuglseth Prioritering av myke trafikanter i New York

Handlingsplan for Sykkelbyen Elverum

Miljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. NKF- samling Ivar Arne Devik

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Nasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle

Miljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. Seminar vegdrift Ivar Arne Devik

Samlet saksframstilling

ÅPENT MØTE KOMMUNEDELPLAN FOR SYKKEL LILLESAND KOMMUNE

Ekspressveger for sykkel Nytt tiltak for å få fart på syklingen

Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014

Sykkelbyen Sandefjord

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen

Kommunedelplan for sykkel

Bodø bedre sykkelby enn Tromsø

Vi vil ha flere til å sykle og gå!

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdselskomiteen

Sykkelbyen Asker. Kunnskapsdeling for et bedre samfunn. Strømpeforum Rørfornying i Drammen Flomsikring i Munchen

Planlegging for sykkeltrafikk - 1

Stavanger blir en stadig bedre sykkelby

Porsgrunn bedre sykkelby enn Skien

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter

Saksbehandler: Steen Jacobsen Arkiv: Q2 Arkivsaksnr.: 00/ Dato:

En vintersyklists drøm

Planlegging av hovednett for sykkel Hedvig P Holm

Haugesund blant de dårligste sykkelbyene

Hva skjer på sykkel i Region midt?

Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz

1. Hvilken by bor du i?

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen

Sykkelbyprosjektets målsetting : tilrettelegging for økt sykkeltrafikk

Sykkeltilrettelegging i Region midt

Miljøpedagogisk samling 10. September. Gange, sykling, elsykling, CO2, kroner og helse. Fakta og framlegg til miljøpedagogisk prosjekt og kampanje

Sykkelsatsing i Bergen. Nordisk veiforum Bergen november 2017

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan

Roar Skotvoll, Sykkelbyprosjektet

Røykens sykkelstrategi Askers temaplan sykkel

Sykkelbynettverket - Region vest mai 2015

Kommunedelplan for sykkel til høring og offentlig ettersyn

Hva skjer på sykkel i Region midt?

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Plan- og bygningsetaten. Saksnr.: /9 Emnekode: ESARK 7112

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25.

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2011

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2010

Sykkelregnskapet for Oslo 2014 og 2015

Sykkelstamvegen Stavanger-Forus/Lura-Sandnes. Informasjon om prosjektet. Jan Geir Fjogstad 26. oktober2011

Slik gjør de i andre land

Fotograf Eiliv Leren Destiansjon Tromsø

Nasjonal sykkelpolitikk. Slik får vi flere til å sykle. Syklistenes Landsforening

Sykkelregnskapet for Oslo

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Miljøutvalget

Metodikk for kartlegging av forholdene for syklister og gående i et bysentrum Case: Midtbyen i Trondheim

Sykkelbyprosjektets målsetting : tilrettelegging for økt sykkeltrafikk

Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune. Formannskapet

Evaluering av Miljøpakken Sakens omfang Utvikling siden god måloppnåelse i Miljøpakken

Vi må bygge gode veganlegg for sykling!

Hvorfor har det gått galt i Norge? Hvorfor skal vi gjøre det? Hva er viktig å legge i bunnen? Hvordan skal vi gjøre det?

Sykkelløsninger i Bergen sentrum «Danske sykkelstier» -Ja takk! Geir Ekeland Bartz-Johannessen Byggingeniør med master i planlegging 2013

Saksutskrift. Sykkel- og gåstrategi for Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Mulighetsstudie Bymiljøpakke arendal- og grimstadregionen - høring

Nasjonal transportplan - Sykkelsatsing

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging

Historisk utvikling 3 strategiske grep: Elv Hovedveisystem - Sentrum

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Sykkelstrategi og retningslinjer for planlegging av sykkelanlegg

ATP-analyser for sykkelplanlegging

Kommunedelplan for sykkel til høring og offentlig ettersyn

Sykkelhåndboka på 1-2-3

Sykkelby Ålesund Bypakke KVU - Hovedsykkelnett. Maren Meyer sykkelkontakt i vegavdeling Møre og Romsdal

Sykkelstamvegen Stavanger-Forus/Lura-Sandnes Kommunedelplan og konsekvensutredning. Informasjon om prosjektet og planforslaget

Sykkelekspressveger et attraktivt tilbud for daglige reiser

Før- og etterundersøkelser. Siv Linette Grann, Sykkelprosjektet

Separate sykkelanlegg i by: Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk

Sykkelbyen Bergen? Nettverket for Bypakkekommunikasjon Bergen oktober

Vedtak om høring og offentlig ettersyn av kommunedelplan for sykkel - del 1: sykkelveinett for sentrum og Rønvik

Oppfølging av Sykkelstrategi for Bergen - handlingsplan

Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland

NOTAT. Dramsveien studentboliger Trafikkvurdering BAKGRUNN. Til: Espen Johannesen. ATPA AS Kopi Fra: Rolf Hillesøy, Asplan Viak AS Dato:

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Transportanalyse Grunnlag for revisjon av byplanen

MOBILITETSPLAN DETALJREGULERINGREGULERING FOR GNR 45, BNR. 285, FELT B01 OG B03, SØRBØ PLANNR SANDNES KOMMUNE

Byrådssak /19 Saksframstilling

Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen

Metodikk for kartlegging av forholdene for syklister og gående i et bysentrum Case: Midtbyen i Trondheim

Sykkelfaggruppen Sykkelbynettverksamling Stavanger Fredrik Nårstad Jensen

BEVEGELSE. Bedre drift og vedlikehold for å få flere til å gå og sykle

Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem

Sykkelby Oppland - Lillehammer: 30. oktober Nettverkssamling Region øst

Bransjetreff Arendal Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Hverdagssykling i Ringerike

Regional Sykkelstrategi Statens vegvesen

Syklist i egen by Nøkkelrapport

Transkript:

Sykkelsatsing i Drammen Orientering for formannskapet i Drammen 19. september 2017 Byplan

Handlingsplan sykkel 2017-36 Saksprotokoll fra formannskapets behandling i møte 23.05.17:

Bakgrunn for handlingsplanen Kommuneplanens arealdel vedtatt 5.10.2015 Sykkelstrategi en av fire strategier/veiledere som fulgte denne Det er knyttet bestemmelser og retningslinjer til temakart over sykkelnettet

Mål i vedtatt sykkelstrategien oktober 2015

30% sykkelandel i Drammen? Høyeste sykkelandeler i Norge finner vi i Kristiansand: 10% sykkelandel Trondheim: 9 % sykkelandel For å komme opp til 30% må vi sammenligne oss med store internasjonale sykkelbyer som har jobbet målrettet med dette i flere tiår Kan kanskje gå, men da må vi satse alt på sykkel

København 36 % sykkelandel Det sykles 1 270 000 km daglig 444 km sykkelveier tilrettelegger for alle typer syklister Sykkelstier langs alle større veier Plussnett er ekstra bredt, høy standard på de viktigste rutene Cykelsuperstier på pendlerruter i regionen: forbinde konsentrasjoner av arbeidsplasser, studieplasser og boliger + kollektivtrafikk. Grønne sykkelruter: fokus på opplevelser, alternativ til å sykle langs de store veiene, er også for fotgjengere Trafikksikre og effektive løsninger Ikke plass i byen til å tilrettelegge for bilveksten sykkel prioriteres først Fjerning av 1 % bilparkering hvert år

København 36 % sykkelandel Sykkelsti gav Nye syklister Nye sykkelprosjekter, tilrettelegging langs eksisterende veier og omgjøring av veg til sykkelveier har ført til Mer sykkeltrafikk Mindre biltrafikk Færre ulykker Raskere reisetid for kollektivtrafikken Ny bruforbindelse flere syklister

Aarhus 29% sykkelandel Svært velutbygd sykkelnett, prioriteres plass både langs de store veiene og utenom sterkt trafikkerte veier Nye boligområder og i utkanten: meget velutbygd med separate sykkelveier Jobber for å redusere bilandelen, spesielt på korte reiser Mye kampanjer og fokus på synlighet Nedprioritering av bilisters fremkommelighet i sentrum

Oulu 27% sykkelandel Ledende innen vintersykling 30% av barna under 12 år sykler til skolen gjennom hele året 200 000 innbyggere Godt utbygd sykkelnett (613 km), Startet på 80-tallet, siden fortsatt utbyggingen med gjennomsnittlig 16 km hvert år alt vedlikeholdes Like langt nord som Brønnøysund, 160-175 dager med snø hvert år - men stabilt vinterklima Sterkt fokus på godt vedlikehold gjennom hele året Sykkelkultur Politikerne prioriterer «aktiv transport», ekstra viktig når vinteren kommer Prioritere hverdagssyklisten Det ideelle designet for sykkelnettverket er der et eldre par kan ha på vanlige klær, sykle på vanlige sykler og føre en samtale

Noen suksesskriterier fra andre store sykkelbyer Kombinert satsing på: fremkommelighet, sykkelparkering, et finmasket sykkelnett i et kompakt bysentrum Tilrettelegging for sykkel grunntanke i nye prosjekt/planer Trafikksikkerhet og følelse av trygghet Høy standard på drift og vedlikehold Restriktive tiltak på biltrafikken, for eksempel bomring, fart, færre parkeringsplasser, fysisk plass i byen Velfungerende bysykkelordning Kampanjer for å bygge sykkelkultur

Kan Drammen nå 30 % sykkelandel? Det er i dag 4 % sykkelandel i Drammen (RVU, altså hovedreise den teller ikke med alle som for eksempel sykler til toget) De nye syklistene må komme fra en annen trafikantgruppe Forutsatt at mange også skal gå og kjøre kollektivt De nye syklistene må derfor hovedsakelig være dagens bilister I Drammen har vi 68% bilandel. 33% av bilturene er i dag under 1 km lange Det må være så attraktivt å sykle i Drammen at bilister overtales til å velge sykkelen på noen av reisene de i dag foretar med bil Ungdommen velger sykkelen fremfor bilen når de blir 18 år

Kan Drammen nå 30 % sykkelandel? Avhengig av å: Prioritere sykkel fremfor bil Gi gater til syklister på bekostning av biltrafikken Strenge parkeringsrestriksjoner Bygge god infrastruktur for sykkel Prioritere vinterdrift og vedlikehold på sykkelnettet Ønsker vi en høyere sykkelandel i Drammen, er vi helt avhengige av midler fra Buskerudbypakke 2, og en sterkere sykkelprofil i pakken

Kan Drammen nå 30 % sykkelandel? Vi oppnår verken 14% eller 30% sykkelandel i Drammen med bare billige enkle tiltak på kort sikt Er avhengig av en tung og koordinert satsing med midler til investering, Infrastruktur for sykkel (sykkelveger, bysykkelordning etc.) på bekostning av bil Drift/vedlikehold Sykkelkultur

Investeringstiltak fra foreslått handlingsplan Fremtidige sykkelløsninger

Investeringstiltak fra foreslått handlingsplan Nye anlegg/ombygging/prioritering

Totalsum fra Foreslått handlingsplan Tiltakene beskrevet i handlingsplanen er estimert til 817 mill. kr, utgangspunkt 14 % sykkelandel Tiltakene må i hovedsak gjennomføres med midler fra Buskerudbypakke 2 I Buskerudbypakke 2 forslag om 188 mill. kr til sykkeltiltak i Drammen den første fireårsperioden Gir mulighet til gjennomføring av ønsket nyanlegg eller ombygging av seks av 26 strekninger Samme investeringsnivå må opprettholdes fram til 2036 for å kunne realisere alle tiltak i planen, dvs. ca. 45 mill kr/år For å oppnå 30% kreves en ytterligere vridning av profilen i Buskerudbypakke2 mot sykkel

Tiltak på kort sikt uten for store investeringer- «Bygge sykkelkultur» (vedtakspunkt 2 fra formannskapet) «Sykkelbyen Drammen» - innarbeide en felles tankegang - i alle utbyggingsprosjekter Økt satsing på barn og unge, samt sykkelvennlige skoler Intensiv satsing på arbeidsreiser Dette er reiser som foretas hver dag på et tidspunkt da vi gjerne skulle redusert biltrafikken det bør derfor legges trøkk her Hyppig markedsføring av «Sykkelbyen Drammen» Flere kampanjer rettet mot ulike målgrupper, også inkludert bedrifter Mer sykkelparkering i sentrum Ladepunkter for elsykkel Ny standard på veivisningsskilt og oppmerking for sykkel Kommer riktig infrastruktur på plass vil det også bli sykkelkultur, men den må være for alle og det må føles tidseffektivt og attraktivt å sykle

Tilrettelegging for skolebarn kort sikt, vedtakspunkt 2 Bilfrie soner rundt skolene ved skolestart/slutt Skoleveger Separere sykkeltrafikken fra biltrafikk og gangtrafikk Sammenhengende sykkelveger God sykkelparkering på skolene Sykkel som tema i undervisningen (i dag 2 ganger på 14 år) Kampanjer/konkurranser gjennom større deler av året Barna oppmuntrer sine foreldre til gode vaner! «Gode vaner starter tidlig i livet og kan fortsette livet ut»

Sykkelveiene i Drammen sentrum Fremkommeligheten for syklistene må prioriteres foran bil, vurdere også ift. kollektivtrafikken Fokus på forbindelser til/mellom målpunkter (stasjonene-sentrum-høgskolen-sykehuset-kjøpesenter) Etablere fullverdige sykkelveier Gateparkering fjernes for å få plass til sykkelfelt Jevnt dekke (ikke brostein)

Sykkelveiene i sentrum Det er en klar sammenheng mellom prioritering av gående og syklende i sentrum og økt omsetning i butikkene (TØI-rapport, København og Groningen) Avveining mellom grad av biltilgjengelighet og godt bymiljø «Bilistene kjører forbi butikkene, gående og syklende er mer fri til å stoppe innom der det passer dem»

Ensartet standardstandard, uavhengig av vegkategori og vegeier Alle hovedruter prioriteres Hyppigere reasfaltering min. hver 15. år vil gjøre driften mye lettere Brøyting ved 1 cm (fremfor 3 cm i dag ny kontrakt om 2 år) Strøing vinterstid gjøres oftere, vurdere varm stein Vurdere feiing av snø på hovedruter (får bort mer snø) Hyppigere remerking av sykkeloppmerkingen Krav til tilpasset utstyr for å kunne drifte smalere bredder enn 2,5 meter Feiing av snøen Drift og vedlikehold Belysning langs sykkelnettet, gjerne bedre enn på hovedveien Snø/is ligger igjen i sykkelfeltet lenge etter sesongen. Bilveien helt bar og mer attraktiv For å få til dette må både Drammen kommune, Buskerud fylkeskommune og Statens vegvesen beskrive dette i sine driftskontrakter

Fra vedtakspunkt 2: Frakting av sykkelen opp i høyden Vurdert forslag om sykkel på buss, sykkel på henger og elektriske bysykler Brakar har så store utfordringer med tidsforsinkelser at de ikke ønsker en ordning med flere sykler på buss Elsykkelbutikkene opplever økning i salg her i Drammen Mer satsing på elsykler og evt. utlånsordning for elsykler vil bidra til mindre fraktbehov

Fra vedtakspunkt 2: Prøve å skille gående og syklende Kun legge til rette for kombinerte gang- og sykkelveier i utkantstrøk der potensialet for mange gående og syklende sammen er lavt. Bygge fullverdige areal for hhv. gående og syklende - spesielt på viktige hovedsykkelruter slik at det ikke er nødvendig at gående og syklende benytter det samme arealet Slik at ikke utrygge syklister henvises til vegbanen uten at det er tilrettelagt for det føles utrygt for både barn, unge, eldre og mange hverdagssyklister

Forslag til videre prosess Handlingsplanen legges frem til ny behandling Tiltak belyst i forrige saksfremlegg Drøfting av tiltakskategorier for å oppnå høyere kollektivandel enn 14 % Tiltak på kort sikt i henhold til formannskapets vedtakspunkt 2 legges inn Ny Buskerudbypakke 2 Drøfte sykkelprofil i pakka