Oppfølging av Sykkelstrategi for Bergen - handlingsplan

Transkript

1 Dato: 11. oktober 2010 Byrådssak 528/10 Byrådet Oppfølging av Sykkelstrategi for Bergen - handlingsplan NIHO SARK Hva saken gjelder: Sykkelstrategi for Bergen ble vedtatt av bystyret den 26. april Den fireårige handlingsplanen er en konkretisering av strategiplanen og bystyrets vedtak, og viser hvilke prosjekter som må gjennomføres for å nå de vedtatte målene. I tillegg til en grundig gjennomgang av prosjektporteføljen for perioden , skisseres det i handlingsplanen hvilke infrastrukturtiltak som gjenstår for gjennomføring i perioden I handlingsplanen er det gjort en vurdering av behovet for investeringstiltak på hovedrutenettet for sykkel, i tillegg til at det er utarbeidet en oversikt over behovet for utredninger og planer i form av mulighetsstudier, reguleringsplaner og byggeplaner. Til sammen utgjør dette grunnlaget for å vurdere hva som kreves av ressurser for å nå målene innen Handlingsplanen bekrefter at Bergen har et omfattende behov både for å planlegge og gjennomføre sykkeltiltak de nærmeste årene. Reguleringsplaner har en planprosess over flere år, og det er derfor valgt å se tiltakene i et 10- årsperspektiv. Dette er viktig for å sikre at godkjent reguleringsplan og byggeplan er på plass tidsnok til at hovedrutenettet kan bli ferdig innen 2019 i tråd med målsetningen. Mange reguleringsplaner vil kreve oppstart i første 4-årsperiode, mens tiltakene først vil bli bygget i neste periode. Handlingsplanen må de kommende årene utvikles og oppdateres gjennom en kontinuerlig prosess. Volumet og omfanget av prosjekter må likevel antas å bli noenlunde konstant i hele 10-års perioden. I handlingsplanen er det for den første 4-årsperioden anslått et behov for oppstart av anslagsvis 40 mulighetsstudier, 23 reguleringsplaner og 33 byggeplaner. I det videre arbeidet vil det være sannsynlig at flere tiltak i handlingsplanen vil bli slått sammen for å skape mer sammenhengende prosjekter. Utredningene i handlingsplanen viser at det er et investeringsbehov på 150 mill kroner i året bare for infrastrukturtiltakene. Kostnader til sykkelparkering, drift/vedlikehold, mobilitetsarbeid og informasjonstiltak kommer i tillegg. I handlingsplanen er det lagt opp til å 1

2 gjennomføre tiltak for 56 mill kr pr år i perioden Dette tilsier at investeringstakten må økes kraftig i neste periode. For tiltak under Bergensprogrammet er det i perioden satt av 180 mill kroner, som er i tråd med behovet i handlingsplanen. For tiltak langs riksvegene er det i handlingsprogrammet til Nasjonal transportplan satt av 31 mill kroner, som er 16 mill kroner mindre enn behovet i sykkelhandlingsplanen. Kostnadstallene for de enkelte prosjektene baserer seg på skjønn og erfaring og må anses som retningsgivende med en antatt usikkerhet på +/- 30 %. Km Kostnad/finansiering Ny Oppgradering Sum BP* NTP* Sum ,3 0 16, ,1 1,1 5,2 25, , ,7 0,1 4, ,2 2,7 10, SUM 19 4,9 23,9 176, ,8 Snitt pr. år 4,8 1,2 6,0 44,2 11,8 56,0 Utdrag fra tabell 5 i handlingsplanen. Kostnader i mill kr. Finansiering gjennom Bergensprogrammet (BP) og Nasjonal transportplan (NTP) Det vil i gjennomsnitt bli bygget eller oppgradert til sammen 6,0 km sykkelveg for året i perioden Dersom handlingsplanen følges opp, vil det bli bygget til sammen 19 km ny sykkelveg de neste 4 årene, og 12,4 km vil være på hovedrutenettet. Det vil i tillegg bli oppgradert 4,9 km sykkelveg, med 4,1 km på hovedrutenettet. I vedlegg 4 i handlingsplanen er det vist en detaljert oversikt over prosjekter som er aktuelle å gjennomføre i perioden Det er viktig å etablere plangrunnlag for bygging av prosjektene i handlingsprogrammet. Omfanget av reguleringsplaner som er foreslått startet opp før utgangen av 2013 er omtalt i vedlegg 4.2 i handlingsplanen. I de årlige byggeprogrammene til Bergensprogrammet og prosjektene under NTP (riksvegene), vil framdriften for gjennomføring av det enkelte prosjekt bli ytterligere detaljert. I tråd med bystyrets vedtak til strategiplanen, er sykkeltiltak i sentrum høyt prioritert i handlingsplanen. Forbildeprosjektet Sykkel i sentrum har som mål å finne prosjekter som kan gjennomføres innen utgangen av I følge handlingsplanen vil det bli lagt stor vekt på å avklare hvor hovedrutene for sykkel gjennom sentrum skal gå og hvilken standard disse skal ha. I sentrum må det spesielt arbeides videre med prinsipper for standard og trasevalg for hovedrutene (sykkelveg med fortau, egne sykkelfelt, sykling i enveiskjørte gater, sykling i blandet trafikk, mv). Det må også arbeides med prinsipper for utforming av kryss og konfliktpunkter (sykkelboks, grønt lys før biler, egne sykkellys, farget dekke, sykkelmarkering parallellt med gangfelt, mv). Handlingsplanen inneholder følgende tiltak for sentrum, med antatt fremdrift: 2

3 Plan oppstart Plan ferdig Ferdig bygget ID Tiltak /prosjektnavn Type tiltak Forbildeprosjekt; Sykkel i Sentrum; Hovedruter og generell sykkeltilrettelegging i sentrum, med fokus 10 på nord-sør aksen. Mulighetsstudie x* Forbildeprosjekt; Sykkelparkeringshus i sentrum. 11 Sikker sykkelparkering for 600 sykler. Mulighetsstudie Forbildeprosjekt; Skille gående og syklende på Fløenstien; Nygårdstangen - Østre Strømkaien. 12 Inngår i reguleringsplan for Nygårdstangen. Reguleringsplan Pågår Forbildeprosjekt; Skille gående og syklende på Fløenstien; Nygårdstangen - Fløen. Ny 13 reguleringsplan. Reguleringsplan Sentrum sør. Fra Kryss Lars Hillesgt/Agnes Mow. 14 gt til byparken. Byggeplan Festningskaien; Bradbenken - Bontelabo Byggeplan Pågår Bryggen; Torget - Bradbenken Byggeplan Nordnes; Østre Murallmenning - Akvariet/Nordnesparken (C.Sunds 45 gate/strandgaten). Byggeplan Østre Strømkaien; Lungegårdskaien - 46 Bystasjonen. Reguleringsplan * Sentrumsprosjektet vil trolig inneholde flere ulike tiltak som vil kreve ulike prosesser og gi ulik gjennomføring. Tiltak nr 10, Sykkel i sentrum, samsvarer med bystyrets vedtak knyttet til behandlingen av sykkelstrategien (vedtakspunkt nr 5). Sentrumsprosjektet skal fremskaffe prosjekter som kan gjennomføres på både kort og lengre sikt. Gode og gjennomførbare løsninger er avhengig av tverrfaglig og tverretatlig deltakelse og prioriteringer. Sykkelstrategi for Bergen har lagt til grunn at sykkel er et transportmiddel på lik linje med gange, kollektiv og bil. Dette har gjort det nødvendig å fokusere på et hovedrutenett for syklister, som også er i tråd med nasjonale føringer og anbefalinger. Strategien har videre lagt til grunn at Trafikksikkerhetsplan for Bergen ivaretar barn og unges interesser og synliggjør utrygge strekninger og punkt. Fagetaten har gått gjennom TS-planen og vurdert om det har vært punkt/strekninger som er sammenfallende med hovedrutenettet i sykkelstrategien. Delmål nr 5 i sykkelstrategien er at "vi skal bedre faktagrunnlaget med hensyn til sykling". Sykkeltellinger er en av flere måter å gjøre dette på, sammen med blant annet reisevaneundersøkelser og før/etter-undersøkelser. Vi har i dag 9 automatiske tellepunkt for sykkeltrafikk. Disse administreres av Statens vegvesen. Handlingsplanen anbefaler etablering av ytterligere 6 telepunkter de neste fire årene, jfr tiltak nr 129 i handlingsplanen. I arbeidet med handlingsplanen har det vært vurdert å opprette en egen lokal internettside for sykkeltiltak. I handlingsplanen er det lagt til grunn to faser slik det fremgår av tiltak nr 165 og 166. Først trinn omfatter å forbedre de sidene vi allerede har på - deretter er det aktuelt å arbeide videre med en samleside for sykkel. Til orientering har Syklistenes landsforening (SLF) en løsning på nettsidene sine hvor man kan skrive inn forbedringsforslag, kalt "trafikkfeller". SLF mottar disse og videresender de til 3

4 henholdsvis vegvesenet eller samferdselsetaten i Bergen, avhengig av hvem som er vegeier, og som igjen har rutiner for å følge opp disse. I tilknytning til arbeidet med sykkelstrategien gjorde Asplan Viak en samfunnsøkonomisk analyse av å bygge ut et sammenhengende sykkelvegnett for Bergen, basert på metode fra TØI. Resultatet viste en nytte på tre ganger kostnadene, tilsvarende resultatet TØI fikk i 2002 (rapport 567/2002). Byrådets merknader: Kostnadene med gjennomføring av sykkelstrategien var i Strategiplanen vurdert til 100 mill kroner for året. Nye utredninger viser at behovet i handlingsplanen nå har økt til 150 mill kroner for året, mens handlingsplanen bare legger opp til 56 mill kroner i årlige investeringer i perioden Etter byrådets oppfatning er dette en utfordring, men byrådet vil for perioden ikke redusere ambisjonsnivået i Strategiplanen som en følge av dette. Etter byrådets oppfatning er det nødvendig å gi høy prioritet til planlegging og gjennomføring av sykkeltiltak i Bergen. For perioden til og med 2013 er det godt samsvar mellom økonomiske ressurser og anbefalte tiltak i handlingsplanen, men handlingsplanen viser samtidig at behovet for planer og finansiering øker sterkt utover i 10-årsperioden. Byrådet vil derfor legge stor vekt på å få frem godkjente reguleringsplaner og å etablere et økonomisk grunnlag for gjennomføring av prosjektene i perioden Byrådet ser likevel med uro på at en så stor del av investeringene utsettes til perioden , og vil derfor sterkt understreke at alle samarbeidspartene i Bergensprogrammet må bidra til at sykkelsatsingen i Bergen får den nødvendige prioritering både i planprogrammet og byggeprogrammet de kommende årene. Byrådet ser på den omfattende sykkelsatsingen i strategiplanen som en klar kursendring i byutviklingspolitikken. Det er derfor svært viktig at alle samarbeidspartene med ansvar for planlegging og gjennomføring tilpasser og prioriterer ressursbruken til den nye situasjonen. Byrådet mener at om nødvendig må det vurderes alternative modeller til dagens arbeidsmodell for å sikre gjennomføring av sykkelstrategien. Krav til sykkelparkering er i prinsippet likestilt med krav til bilparkering og skal i søknader om tiltak dokumenteres i forhold til parkeringsnormene. Byrådet vil i forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel styrke parkeringsnormene med hensyn til krav til sykkelparkering. Bystyret har i vedtaket til strategiplanen pekt på at det må arbeides spesielt med strekningen fra Fløen til Sentrum, blant annet ved å etablere et skille mellom gående og syklende. Fagetaten peker på at denne strekningen er svært problematisk, blant annet fordi det er knapphet på arealer flere steder langs traseen. Å skille gående og syklende på strekningen inngår i flere forbildeprosjekter (tiltak 12, 13 og 46). I sentrum er det generelt krevende å finne løsninger som kombinerer sikkerhet og andre viktige byfunksjoner på en god måte. Byrådet vil imidlertid fortsatt ha et sterkt fokus på sykling inn mot og gjennom Sentrum. Etter byrådets oppfatning er konflikten mellom fotgjengere og syklister et økende problem, og det må i det videre arbeidet legges stor vekt på å finne gode løsninger for separering av disse trafikantgruppene. 4

5 Byrådet har også registrert at det er mange konflikter mellom gående og syklende på sykkelrutene på gamle Vossebanen og Osbanetraseen fra Nesttun til Os. Etter byrådets oppfatning ville det vært en klar fordel å separere gående og syklende på disse strekningene, for eksempel med sykkelveg og fortau. Fagetaten peker imidlertid på at det foreløpig er for tidlig å fastslå om denne løsningen er mulig å gjennomføre. I handlingsplanen er det foreslått å starte reguleringsarbeid i 2012 for strekningen Gamlehaugen - Fana blikk, jfr handlingsplanens vedlegg 4.2. Byrådet må derfor vise til den forestående planprosessen, som må avklare om det kan anbefales bestemte løsninger på disse to aktuelle sykkelrutene. Byrådet har etter at sykkelstrategien ble vedtatt i vår, hatt fokus på innsatsområdene som bystyret spesielt har nevnt i sitt vedtak. Bystyret oppfordrer Stortinget om å innføre en belønningsordning for sykkel tilsvarende som for kollektivtrafikk. I brev datert 23. juni d.å. viser samferdselsministeren til at dagens belønningsordning også omfatter midler til gang- og sykkeltiltak for å redusere bilbruken. Hun mener således at i stedet for å etablere en ny belønningsordning, vil det være mer effektivt å øke bevilgningene til dagens belønningsordning. Byrådet mener imidlertid at behovet for en egen belønningsordning knyttet til bygging av sykkelveger, fortsatt er til stede. I vedtaket til strategiplanen har bystyret pekt på at det må legges stor vekt på trafikksikkerhet ved utbygging av sykkelnettet. Byrådet vil i denne sammenheng vise til at handlingsplanen er utarbeidet i nært samarbeid mellom Statens vegvesen, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune, og at alt som har med trafikksikkerhet vil bli ivaretatt på en god måte gjennom dette samarbeidet. Bystyret har i vedtaket nevnt flere konkrete hensyn som må ivaretas, blant annet å etablere enhetlig standard på sykkelnettet ved å fjerne fortauskanter, gjennomføre tydelig merking og skilting med videre. Bystyret peker også på at det i visse tilfeller må aksepteres sykling mot enveiskjøring og at syklende og gående bør separeres. Byrådet vil generelt vise til at slike hensyn er innarbeidet i strategiplanen, og fagetatene som arbeider med sykkeltiltak er kjent med bystyrets vektlegging av disse forholdene. Byrådet mener mobile sykkelparkeringsanlegg kan være aktuelle løsninger flere steder. Av tiltaksplanen framgår det at denne type parkeringsanlegg for sykkel skal vurderes i Sentrum, og langs bybanen (tiltak 11, ). Bystyret anmoder også byrådet til å gå i dialog med "Graveklubben" for å effektivisere arbeidet med sykkeltiltak. Byrådet vil i denne sammenheng vise til at ved graving i gater for tiltak i Bergensprogrammet skal det brukes saget brostein i en meters bredde inn mot fortauet på begge sider. Det vises i denne sammenheng til handlingsplanen tiltak 170 vedrørende sykkelvennlige dekker. Sykkelstrategi for Bergen har lagt til grunn at sykkel er et transportmiddel på lik linje med gange, kollektiv og bil. Dette har gjort det nødvendig å fokusere på et hovedrutenett for syklister, som også er i tråd med nasjonale føringer og anbefalinger. Strategien har videre lagt til grunn at Trafikksikkerhetsplan for Bergen ivaretar barn og unges interesser og synliggjør utrygge strekninger og punkt. TS-planen er et godt innarbeidet planleggingsverktøy med tett dialog med barne- og ungdomsskolene. Etter byrådets oppfatning utfyller Sykkelstrategien og TS-planen hverandre på en god måte. Byrådet vil imidlertid vurdere om det er mulig å få til en enda tydeligere kobling mellom TS-planen og sykkelplanen ved neste rullering. Byrådet vil vise til at på sykkelkonferansen i Bergen høsten 2010 kom det frem nyere og mer generelle tall for samfunnsnytten ved å satse på sykkel. Nye anslag viser at den 5

6 samfunnsøkonomiske nytten er 10 ganger høyere enn TØIs anslag fra 2002 (rapport 567/2002). Ny forskning presentert på konferansen viser også at dersom man går fra å være inaktiv til å være aktiv, vil den enkelte kunne få åtte flere "friske leveår" sammenlignet med en passiv livsstil. Bruk av sykkel som transportmiddel vil således etter byrådets oppfatning kunne være en viktig bidragsyter til å få flere opp på nivået "aktiv". Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: På bakgrunn av bystyrets vedtak i sak vedrørende "Sykkelstrategi for Bergen ", legges handlingsplanen fram for bystyret. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Sykkelsatsingen representerer et klart trendbrudd i Bergens byutvikling, og Bergen kommune vil gi høy prioritet til arbeidet med å fullfinansiere den vedtatte sykkelstrategien. 2. De vedtatte rammene i Nasjonal transportplan må følges opp i 10-års perioden. Bergen kommune vil også arbeide for å styrke finansieringen av sykkeltiltak innenfor belønningsordningen og Bergensprogrammet. 3. Handlingsplan ( ) skal legges til grunn for prioriteringer i de årlige plan- og byggeprogrammene til Bergensprogrammet, ved prioritering av sykkeltiltak langs riksvegnettet og ved annen tilrettelegging av sykkeltiltak i Bergen kommune. 4. Sykkelen sin rolle som transportmiddel skal styrkes betydelig, og på korte reiser må sykkelen bli det naturlige førstevalget for de fleste innbyggerne i byen. Enhetlig standard, parkeringsanlegg for sykkel og separering av gående og syklende må gis høy prioritet på alle hovedrutene. 5. Tiltak som tilrettelegger for sykling i Sentrum, skal ha høy prioritet. I handlingsplanen inngår flere forbildeprosjekter som skal legge til rette for sykling i Sentrum, og disse prosjektene må få høy prioritet. 6. Sykkelstrategi for Bergen ( ) og Handlingsplan ( ) må forankres i "Regionpakke Bergen" og kommuneplanens arealdel. Bergen kommune vil arbeide videre for at det etableres en egen belønningsordning for sykkelsatsing. 7. Samarbeidspartene i Bergensprogrammet må tilpasse og prioritere ressursbruken i tråd med prioriteringene i Sykkelstrategi for Bergen ( ) og Handlingsplan ( ). 8. Styrke informasjonsarbeidet for at flere skal velge sykkel som transportmiddel. 9. Status for arbeidet med sykkeltiltak skal rapporteres årlig gjennom Bergensprogrammet. Monica Mæland byrådsleder Lisbeth Iversen byråd for byutvikling, klima og miljø Vedlegg: 1. Forslag til handlingsplan , datert (dokument 141) 2. Fagnotat datert 28. september 2010 (dokument 140) 6