Oppsummering av møte i Nordisk Chefsforum 17.-18. august 2009 Hamn og Tromsø Møtedeltakere: Danmark Finland Færøerne Island Norge Sverige Christian Sylvest Jørn Lauridsen Niels Chr. Skov Nielsen Johan Sondrup Poulsen Rita Piirainen Matti Piispanen Mauri Pukkila Heini Eysturoy Rögnvaldur Gunnarsson Svanur G Bjarnason Torbjørn Naimak Tor Sverre Thomassen Kjell Bjørvig Bjørn Erik Selnes Rolf Johansson Tom Ramstedt Gjensidig informasjon fra landene Torbjørn Naimak ønsket velkommen til Norge og region nord. Han understreket de lange avstandene, regionen har 10 % av befolkningen, men 1/3 av stamvegnettet. E6 fra Nord-Trøndelag grense til Kirkenes er 1686 km. Han orienterte om samarbeidet med nabolandene i Barentsregionen, og den sterke vekt norske myndigheter legger på dette. Regionen har tolv grenseoverganger til naboland. Spesielle utfordringer: Avstander/avstandsulemper, befolkningsstruktur, framkommelighet - spesielt i forhold til næringstransporter, trafikksikkerhet, rassikring, klima/klimautvikling med fokus på vinterdrift, hvordan forholde seg til Nordområdestrategien, finansieringsmuligheter for vegprosjekter Rolf Johansson redegjorde for den svenske trafikkverksutredningen og anbefalingene om å samle veg, jernbane, sjøfart og deler av luftfart til et verk. Vägverket og Banverket hadde allerede etablert et nært samarbeid på bestillersiden og ved samordning av adminsitrative støttefunksjoner. Heini Eysteroy redegjorde for nøkkeltall og organisasjon på Færøyene. Midler til drift gått ned, og betydelig etterslep (6xbevilgning), spesielt akutt på broer og tunneler. Ca 170 drepte og tilskadekomne pr 100 000 innbyggere - en liten økning fra forrige år, omtrent på gjennomsnittet for de siste ti år. (1 død i 2008) Svanur Bjarnason redegjorde for den utredning som revisjonsverket og trafikkministeriet hadde gjort for å vurdere rasjonaliseringsgevinster ved sammenslåing av vegdirektoratet,
havnevesenet og trafikkdirektoratet. Rapport skal foreligge septemeber 2009. Internt i Vegagerdin var det satt ned intern gruppe for å vurdere revisjonsverkets vurderinger.. Finanskrisen har lagt en demper på aktiviteter og planer. Røgnvaldur Gunnarsson orienterte om utvikling i trafikksikkerhet. Reduksjon i antall drepte i trafikken 3,8 pr 100 000 innbyggere (12 døde i 2008), men økning i antall alvorlig skadde, Flest ulykker på veier utenfor tettbygd strøk. Legger større vekt på utbedring av sortpletter og veienes sideterreng enn dyre kampanjer. Rita Piirainen orienterte om de nye embetsverkene under kommunikasjonsministeriet der veg bane og sjø samles i trafikledsverket mens trafikant og kjøretøy inngår i trafikksikkerhetsverket. Ved siden av omstrukturering gjennomføres også et produktivitetsprogram for statsforvaltningen med en reduksjon av nesten 800 årsverk fram til 2015, et regionforvaltningsprosjekt der vegdristikter og lensstyrelsenes trafikkverk slås sammen med nærings-, trafikk og naturtilgangssentraler, samr et regionaliseringsprosjekt der utflytting fra hovedstadsregionen vurderes. Vegbevilgninger vil styres sentralt, men skal forvaltes av de nye regionale enhetene. Styring av de regionale enhetene krever bredt samarbeid. Det vil også bli endring av regionale grenser. Mauri Pukkila orienterte om at pga lavkonjunkturen hadde trafikken gått ned noe, spesielt tungtrafikk. Dødsulykker redusert med 4 %, god utvikling i begynnelsen av året, noe dårligere under sommeren. Han redegjorde for studien av trengselsavgifter i Helsingfors og redegjorde for bevilgningsnivå og større prosjekter. Niels Christian Skov Nielsen orienterte om ny organisering av Vejdirektoratet som trådte i kraft 1. oktober 2009, driftstrategianalysen som var under utarbeidelse (ikke offentlig ennå), ekstraordinær driftsbevilgning, forsøk med modulvogntog og spøkelsesbilister. Organisasjonen var forenklet for å få fokus på kjerneoppgavene, redusere adminsitrasjon og enklere styring. Virksomheten var divisjonalisert med plan-, anleggs- og drifts- og ressursdivisjon (+staber og veiteknis institutt). Dette skulle gi en bemanningsreduksjon. Vintertjeneste er samlet under en enhet i Aalborg. Danskene har engasjert Mc Kinsey til en omfattende analyse av virksomheten. En medvirkende begrunnelse for å trekke inn en ekstern velrenommert rådgiver var for å få større troverdighet i forhold til finansdepartement og politikere. Drift og vedlikeholdsområdet analyseres for å dokumentere optimalt bevilgningsnivå (Tre scenarioer:1)unngå sammenbrudd, 2)holde etterslep i sjakk 3)innhente etterslep) Effektivisering av organisasjonen var neste ledd, samt en analyse bestillerstrategi, anskaffelsesstrategi. Johan Sondrup Poulsen orienterte om trafikksikkerheten i Danmark. Det er etablert en ferdselssikkerhetskommisjon med representanter fra politiske partier, myndigheter og organisasjoner så vel som av faste sakkyndige. Kommisjonens formål er å klarlegge trafikksikkerhetens problemer, og å fremkomme med forslag til en besluttsom og systematisk innsats mot det voksende antall trafikkulykker. Målet er en 40 % reduksjon i drepte, alvorlig
tilskadekomne og lettere tilskadekomne fra 2005 til 2012. Det er definert 100 innsatser hvorav Vejdirektoratet er ansvarlig for 24, og ha under utarbeidelse en trafikksikkerhetsplan 2009-2012. Det er 6 ferdselssikkerhetsutvalg i Danmark, Vejdirektoratet er formann. I tillegg har noen kommuner har egne ferdselssikkerhetsutvalg. Etablert en trafikkavtale med 94 mrd. kr. som avsettes til trafikkområdet. Kjell Bjørvig orienterte om utviklingen av drepte i trafikken som har vært gunstig med en halvering fra 1970. 2008 høyeste antall drepte siden 2004, situasjonen hittil i år gunstig. Statens vegvesen har hatt flere kampanjer om trafikksikkerhet med en innretning ( uten pekefinger ) som har vært vellykkede og fått god omtale. Nasjonal transportplan innebærer en økning på 58 mrd til veg, og er en historisk satsing. Klar prioritering av drift og vedlikehold og tiltak for trafikksikkerhet og miljø, spesiell fokus på ras. Bompengeandel øker og sikrer høyt nivå på anleggsinvesteringene. Pris- og konkurransesituasjon tilfredsstillende, men bekymring for kostnadsøkningen innenfor drift og vedlikehold. Historisk høyt nivå på asfalt som har stor politisk interesse. Fra 1. januar 2010 vil fylkekommunene bli største vegeier (44 000 km mot 10 000 km statlig) Dette er en prosess der fylkeskommunen får større innflytelse, og de vil også være bevilgende myndighet for det nye fylkesvegnettet. Statens vegvesen vil fortsatt være sams vegadministrasjon, og regionene vil betjene både stat og fylkeskommune. Det gjennomføres en intern organisering både for å styrke og klargjøre oppgaver og styring, og for å møte forvaltningsreformen slik at det under regionene etableres en fylkesavdeling som skal følge opp i forhold til fylkeskommunene. Strategi og praksis for driftsområdet Tor-Sverre Thomassen redegjorde for arbeidet i GNA om felles funksjonskrav, og som er lagt til grunn for oppdateringene av bestemmelsene i Norge (revidert håndbok 111). Denne skal sendes ut på høring i høst. I Norge fikk man lave tilbudspriser etter konkurranseutsetting i 2003, mens de nye kontraktene ligger betydelig høyere med en økning på ca 40% ut over vanlig prisstigning. Etterslep betydelig problem, likeledes risiko. Kontraktene betydelig forbedret, strengere krav til kvalitetssystemer Samferdselsdepartementet gjennomfører en ekstern evaluering som vil være klar våren 2010 samtidig som det skjer en intern strategigjennomgang. I Finland har man registrert en viss prisstigning, og er bekymret for konkurransesituasjonen. Finland er ledende land i et ERA NET Road-prosjekt som tar for seg funksjonsbaserte serviceavtaler der også Sverige og Norge er med. I Sverige er det ikke registrert spesiell prisstigning, men det er lagt fram forslag til en strategigjennomgang av drift og vedlikehold. Det er også etablert et nytt program under FIA som omhandler effektivare drift
Færøyene arbeider med effektivisering av driften. Michael Ebbesen fulgte opp redegjørelsen om den driftsanalyse som er gjort i Danmark ved å redegjøre den videre arbeid med driftstrategianalysen der han ønsket et tettere samarbeid med de andre nordiske landene både bilateralt og felles. Det arbeid som er gjort i GNA for felles funksjonsbeskrivelser er interessent fordi Danmark ikke har hatt et felles opplegg. Utfordringene på driftssiden er store i flere land, og flere er i gang med strategiarbeid. Det er også en økende fokus på drift og vedlikehold i landene. Chefsforumet ble derfor enige om å slutte seg til et initiativ fra Danmark om å arrangere en felles nordisk workshop senere i høst. Energisparende muligheter i vej- og tunnelbelysning Forumet er av generaldirektørene bedt om å se spesielt på dette området. Det er utført energiøkonomiseringsprosjekter i flere land. I Norge har Statens vegvesen i samarbeid med ENOVA gjennomført et ENØK-prosjekt som har gitt interessante resultatet og pekt på flere områder som bør viderefres beskrevet i eget notat. (Enova statlig foretak som er etablert for å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge.) Dette planlegges videreført gjennom et etatsprosjekt i Statens vegvesen, men dette er ikke avklart. I Danmark er det arbeidet med et prosjekt for å se på lyse dekker i tunneler. Detter er diskutert både i nordisk og europeisk sammenheng. I Norge er det lagt fram er forslag om bruk og utvikling nye materialer for å få lyse og holdbare tunnelvegger. I diskusjonen var det bred enighet om at dette er et felt som har betydelige kostnads- og miljømessig effekt, og chefsforumet anbefaler at dette fremmes som et nordisk prosjekt i Nord FOU-sammenheng. Kostnadsutvikling GD-møtet har satt ned en ad hoc-gruppe for å se på kostnadsutviklingen. Gruppen har lagt fram en rapport som ble presentert på GD-møtet i juni. GD-møtet i november i fjor foreslo at chefsforumet skulle være styringsgruppe for dette prosjektet, mens prosjektet ønsket å rapportere direkte til GD-møtet. Dette er akseptert av GD-møtet.
Felles nordisk marked (GNA) GNA-prosjektet ble avsluttet i 2008, og er besluttet videreført i et nettverk. Bjørn Erik Selnes presenterte grunnlaget for nettverksarbeidet mens Matti Piispanen prsenterte tanker om organisering av arbeidet, og status i Finland. I Finland har GNA gjort at HMS er satt mye sterkere på dagsordenen. Tom Ramstedt presenterte et opplegg for tankesmier der et selektivt utvalg sakkyndige fra strategisk, taktisk og operativ nivå diskuterer og visualiserer ett eller flere problem eller utviklingsområder under ledelse av en eller flere moderatorer. Dette er en meget effektiv modell for å identifisere problem og muligheter, foreslå strategier for videre bearbeiding og finne anvendbare løsningsforslag. Det har vært et opphold i arbeidet, og dette er reetablert i august. Det er viktig at nettverksarbeidet fortsetter og kobles til arbeidet i andre fora som NVF. Det initiativ chefsforumet har tatt til en workshop om kontraktspraksis innen drift og vedlikehold må sees i sammenheng. Flere uttrykte ønske om å engasjere seg sterkere i GNA. Oppsummering, videreføring av chefsforumet Nordisk chefsforum ble i sin tid etablert som et driftssjefsmøte, og hovedfokus har vært på drift og vedlikehold. Forumet har bestått av ledere på strategisk nivå både fra sentralt og regionalt nivå, og vært et nyttig forum for utveksling av informasjon og strategiske diskusjoner. I 2006 skiftet forumet navn til Nordisk Chefsforum etter finsk initiativ, og det ble utarbeidet mandat for utvalget der forumet fikk funksjon som stabsorgan for generaldirektørmøtet som årlig kan gi definerte oppdrag til forumet som ellers fungerer som forum for kunnskapsutveksling for ledere med strategisk nivå. Det ble også på fjorårets møte ført en diskusjon om forumets mandat og innretning. Fokus i forumet har primært vært drift og trafikksikkerhet. Diskusjonen viste at det er noe delte meninger om hovedfokus bør være på drift og vedlikehold eller på virksomheten totalt. Drift og vedlikehold er et viktig område som må ha fokus, og kanskje vektlegges mer. Samtidig er det åpenbart at et forum som skal fungere som stabsorgan for GD-møtet må ha en sammensetning slik at det har faglig bredde til å dekke en slik funksjon. Konklusjonen ble derfor at dersom utvalget skal dekke de oppgaver som GD-møtet har ønsket i årets oppgaver, må fokuset være bredt. Da bør verkene gjennomgå deltagelsen i forumet for å sikre at den er dekkende, og forumet bør evaluere arbeidsformen.
Neste møte Færøyene har ansvaret for forumets arbeid i 2010, og har tatt et initiativ til å få en oversikt over etterslepstilstanden i landene. Neste møte planlegges holdt på Færøyene 14.-17. august.