Nes kmmune Drifts- g ressursanalyse av tjenestene i helse g velferd Rapprt. februar 2015
Oppdragsgiver: Rapprtnr.: Rapprtens tittel: Ansvarlig knsulent: Kvalitetssikret av: Nes kmmune R8704 Drifts- g ressursanalyse av tjenestene i helse g velferd Rune Hlbæk Svein Lyngrth Dat:. februar 2015 2
Drifts- g ressursanalyse av tjenestene i helse g velferd Innhld 1 2 SAMMENDRAG OG ANBEFALINGER 6 DRIFTS- OG RESSURSANALYSE AV HELSE OG OMSORGSTJENESTENE 10 2.1 BAKGRUNN FOR OPPDRAGET 10 2.2 METODE OG DATAGRUNNLAG 11 2.3 PROSJEKTORGANISERING 11 2.4 OPPBYGNING AV RAPPORTEN 12 3 ANALYSE AV HELSE- OG OMSORGSTJENESTENE 3.1 SAMMENLIGNING MED ANDRE KOMMUNER (KOSTRA) 3.2 ANALYSE AV UTGIFTENE PÅ KOMMUNENIVÅ 3.3 PLEIE OG OMSORG 14 3.4 DE HJEMMEBASERTE TJENESTENE 23 3.5 NES PRIORITERING AV TJENESTER INNEN PLEIE OG OMSORG 25 3.6 NOE OM KVALITET ELLER STANDARD 33 3.7 KOMMUNEBAROMETERET 36 3.8 HELSE 37 3.9 UTVIKLING I DEMOGRAFI 46 3.10 TEORETISK INNSPARINGSPOTENSIAL 47 4 ORGANISERING AV KOMMUNALOMRÅDET HELSE OG VELFERD 49 4.1 OVERORDNET ORGANISERING 49 4.2 ØKONOMI 50 4.3 DATASYSTEMER 52 5 DRØFTING OG VURDERING 54 5.1 RESSURSBRUK I FORHOLD TIL ANDRE KOMMUNER 54 5.2 LEDERNES EGEN VURDERING AV HELSE- OG OMSORGSTJENESTENE I NES KOMMUNE HØSTEN 2014 54 5.3 HVOR ER STORDRIFTSFORDELENE INNEN HELSE- OG OMSORGSTJENESTENE? 55 5.4 RESULTATENHETER I PLEIE OG OMSORG 56 5.5 TILDELING AV TJENESTER 58 5.6 VURDERING AV KOMMUNENS SYKEHJEM 64 5.7 HJEMMEBASERT OMSORG 71 5.8 OMSORGSBOLIGER 76 5.9 UTVIKLING I DEKNINGSGRADER SYKEHJEM OG OMSORGSBOLIGER MED HELDØGNS BEMANNING 77 5.10 PERSONER MED FUNKSJONSNEDSETTELSER 81 5.11 PSYKISK HELSEARBEID 84 5.12 LEGEVAKT OG PLASSER TIL KOMMUNAL ØYEBLIKKELIG HJELP (KAD) 85 5. VURDERING AV PERSONALMESSIGE UTFORDRINGER 86 5.14 VURDERING AV ØKONOMISKE FORHOLD 88 5.15 VURDERING ORGANISASJONSSTRUKTUR OG LEDELSE 89 6 FORSLAG TIL GJENNOMFØRING OG TILTAK 91 6.1 FELLES FUNKSJONER I HELSE OG VELFERD 92 6.2 FELLES FUNKSJONER I HELSE OG VELFERD 93 6.3 SAKSBEHANDLING OG TILDELING AV TJENESTER 94 6.4 INSTITUSJONSTJENESTEN, HJEMMETJENESTEN, MILJØARBEIDERTJENESTEN 95 6.5 HELSETJENESTER OG UTVIKLINGSTILTAK 96 6.6 OPPSUMMERING 96 R8704 3
4
Drifts- g ressursanalyse av tjenestene i helse g velferd Frrd Agenda Kaupang har på ppdrag fr Nes kmmune gjennmført en drifts- g ressursanalyse av tjenestetilbudet innen helse- g msrgstjenestene i kmmunen. Evalueringen er gjennmført med grunnlag i budsjett g regnskap, bemanningsplaner, turnusplaner, stillingsbeskrivelser, samtaler med ledere g tillitsvalgt/vernembud samt besøk ved de ulike avdelingene. I samarbeidet med ledelsen g prsjektgruppen har vi møtt dyktige g engasjerte ledere g medarbeidere. Vi føler ss derfr sikre på at man vil ta tak i de utfrdringer sm rapprten peker på i sin videreutvikling av kmmunens helse- g msrgstjenester, uten at det får negative knsekvenser fr brukere g ansatte. Vi ønsker lykke til med det videre mstillingsarbeidet! Stabekk, februar 2015 Agenda Kaupang AS R8704 5
1 6 Sammendrag g anbefalinger Nes kmmunes msrgsplan 20-2025 beskriver i all hvedsak det fremtidige utfrdringsbildet fr kmmunen. De strategiene sm er valgt i planen er i tråd med statlige intensjner, g fremstår sm nødvendige g relevante fr å møte fremtidig vekst. Allikevel har Nes kmmune hatt betydelige utfrdringer med å implementere disse strategiene, g vri tjenestene fra institusjnsmsrg til økt fkus g satsing på tjenester i brukers eget hjem. Agenda Kaupang har gjennm arbeidet med drifts g ressursanalysen gjrt vurderinger g kmmet med anbefalinger til tiltak g implementering med utgangspunkt i registerdata, kmmunens regnskap, aktivitetsversikter i tjenestene, samt intervjuer. Det verrdnede frmålet med drifts- g ressursanalysen sm er gjennmført har vært å svare ut hvrdan nå følgende t hvedmål: Hvedmål 1: Helse g velferd driftes g styres mt øknmisk balanse i 2015. Kmmunalmrådets drift skal tilpasses KOSTRA kmmunegruppe 7- nivå, med utgangspunkt i resultatet fr 20 sm var kr. 20 milliner mindre enn fr Nes kmmune. Effektiviseringskravet skal innfris i løpet av øknmiplanperiden (2015-2018). Hvedmål 2: Omstillingen skal skje ved å vri ressursene fra institusjnsmsrg til hjemmebaserte tjenester med fkus på egenmestring, i tråd med intensjnene i Omsrgsplanen 20-2025. Utfrdringsbildet fr Nes Nes kmmune har et behv fr pleie- g msrgstjenester sm ligger 5,7 % lavere enn gjennmsnittet fr alle landets kmmuner i 20. Nes har samlet sett utgifter til pleie- g msrgstjenester på kr 14 730 pr. krrigerte innbygger. Dette ligger klart høyest i sammenligningsutvalget. Gjennmsnittet fr kmmunegruppe 7 ligger til sammenligning på kr 670, det vil si ver 1000 krner mindre pr. innbygger. Regnskapet fr 2014 viser en betydelig verskridelse på 28,8 milliner krner i frhld til revidert budsjett Beregningene viser at det er teretisk mulig fr Nes å spare inntil 81,4 mill. kr av nett kstnader til pleie- g msrgstjenester dersm kmmunen har samme kstnadsnivå sm Stjørdal sm er den kmmunen sm driver «billigst». Legger Nes seg på samme kstnadsnivå sm gjennmsnittet fr kmmunegruppe 7 pr. relevante innbygger, kan dette gi besparelser på 20,1 mill. kr. Tilsvarende blir besparelsene 29,9 mill. kr g 25,7 mill. kr dersm man kpierer henhldsvis Kngsvinger g Eidsvll. Kmmunen har en sterk vekst i antall eldre i periden fram til 2040 Mange innbyggere i Nes får pr. i dag helse- g msrgstjenester, men i lite mfang Denne rapprten viser sentrale statistiske analyser med betydning fr de vurderinger sm Agenda Kaupang har gjrt gjennm kartleggingen av tjenestene i helse g velferd i Nes kmmune. Grunnlaget sm vurderingene er basert på, er utgangspunktet fr den mfattende tiltaksrekken sm prsjektgruppen har utviklet, g sm nå er frankret hs administrasjnen i Nes kmmune. Viktige suksessfaktrer fr at Nes kmmune skal lykkes med disse stre mstillingene, er administrativ g plitisk frankring, styring, ledelse g kntrll med tiltakene, samt ppfølging g rapprtering. Hvedgrepene Nes kmmune bør priritere fr målppnåelse i øknmiplanperiden: Avklare frventet tjenestenivå fr innbyggerne i Nes kmmune Tydelige tildelingskriterier g kvalitetsstandarder bør vedtas g innføres
Drifts- g ressursanalyse av tjenestene i helse g velferd Avklare g styrke Tildelingsenhetens rlle sm myndighetsutøver, herunder hensiktsmessig rganisering, kapasitet g kmpetanse Vri ressursene fra institusjnsmsrg til hjemmebaserte tjenester med fkus på egenmestring, i tråd med intensjnene i Omsrgsplanen 20-2025 Økt satsing på tidlig innsats g hverdagsrehabilitering fr å sikre at innbyggerne i Nes kan leve lengst mulig i eget hjem i tråd med Kmmuneplanens samfunnsdel 20-2030 Omgjøre flere institusjnsplasser til krttidsplasser Øke gjennmstrømningshastigheten på krttidspphldene med økt fkus på standardiserte helhetlige pasientfrløp, økt timeinnsats pr bruker med fysiterapitjenester g legetjenester, effektiv hjelpemiddelfrmidling mv Revidere Omsrgsplanen i 2016 g innføre en ny mdell med fkus på mestring, se kap. 5.5 Samlkaliseringstiltak g strdriftsløsninger Institusjn samle hele tjenesten under samme tak, synergier mellm like driftsenheter sm krttidsavdelingene g langtidsavdelingene Hjemmetjenesten samlkalisere hele virksmheten, snene, heldøgns btilbud g dagtilbud, vurdere egnet lkalisering Miljøarbeidertjenesten samlkalisere ulike driftsenheter, bligstruktur, avlastningstilbud, dagtilbud Utvikle en bligstrategi sm ser framtidig behv fr langtidspphld på institusjn g heldøgnsbemannede bliger samlet fr innbyggere ver 80 år fr å understøtte dreiningen av tjenestetilbudet til mer hjemmebasert msrg Fastsette en dekningsgrad av antall heldøgnsbemannede bliger/plasser i frhld til antall eldre ver 80 år sm kmmunalmrådet skal styre etter Reduksjn av antall institusjnsplasser fra 128 til 104 i 2015 fr å kunne gi øknmisk handlingsrm fr mfrdeling til nødvendig styrking g utvikling av hjemmebaserte tjenester (herunder hjemmetjenester, erg/fysi, hjelpemidler, dagtilbud mv) Priritere bygging av msrgsbliger med mulighet fr heldøgns bemanning kntra bygging av nye sykehjemsplasser Framskrivningen viser et beregnet behv fr 336 heldøgns msrgsplasser i 2040 dersm kmmunen skal ppretthlde en dekningsgrad i hele periden på ca. 17 % (gjennmsnittet fr institusjnsplasser KOSTRA 20/kmmunegruppe 7) Prsjektere et Helse- g velferdssenter bestående av 48 msrgsbliger (Nivå 4-2), baser fr en del av kmmunens msrgstjenester g servicefunksjner samlkalisert med dagens sykehjem allerede i 2016 «NBSS - Omsrg+» kan allerede i 2015 gi mulighet fr inntil 20 benheter på Nes b- g servicesenter (tidligere avd. 1S) med stedlig bemanning ansatt i hjemmetjenesten. Beberne vil i dette btilbudet regnes juridisk sm hjemmebende. Med denne løsningen åpnes i tillegg muligheter fr samdrift med dagtilbudet fr eldre hjemmebende sm i dag er lkalisert på Nes sykehjem (Nivå 4-2) Utvikle bemanningsløsninger g turnusplaner sm er tilpasset rbuste fagmiljøer g strdriftsløsninger, samt møte behvet fr brukerrienterte tjenester Økt andel høyskleutdannede i tjenestene, primært institusjnstjenesten g miljøarbeidertjenesten Innføre veiledende standarder fr bemanning i avdelingene (pleiefaktr) R8704 7
Sertifiseringsrdninger Strategisk kmpetanseplanlegging, herunder etablere en heltidskultur g prøve ut tiltak g mdeller sm avskaffer ufrivillig deltid g øker gjennmsnittlig stillingsstørrelse Mer planmessig styring g ledelse av tjenestene i helse g velferd Vurdere ledertetthet g kntrllspenn Sykefraværsppfølging med tilgjengelig sykefraværsstatistikk Utvikle adekvate styringsdata g indikatrer sm sikrer kvalitet g kntrll System fr øknmistyring fr virksmhetslederne, blant annet å innføre av rutiner fr beregning enhetskstnader er utviklet g system fr styring ved hjelp av enhetskstnader er tatt i bruk Sikre at ledere med daglig ansvar fr fag, øknmi g persnal får nødvendig lederpplæring g lederstøtte Prsjektstyring av mstillingsarbeidet med tydelig frankring til linjeledelsen Mer hensiktsmessig g fremtidsrettet rganisering av tjenestene i Helse g velferd IKT-verktøy Vurdere ny rganisering av spesialiserte fagressurser, herunder innsatsteam, hverdagsrehabilitering, psykiatri- g rustjenesten, erg- g fysiterapitjenesten g legevakt, med fkus på brukernes behv g samlkalisering i et nytt helse- g velferdssenter Vurdere behvet fr å utvikle legevaktens telefnmttak til en felles mttakssentral fr ulike velferdsteknlgiske anrp. Dette vil innebære ppsigelse av dagens alarmsentralavtale med Eidsvll kmmune Økt behv fr pplæring av ansatte i bruk av nødvendig IKT-verktøy, herunder CsDc, GAT, Agress mv Bedre supprt på sentrale IKT-verktøy i frhld til prblemløsning Mer fkus på utvikling i bruk av sentrale IKT-verktøy fr å hente ut styringsdata g sikre effektiv utnyttelse av den elektrniske meldingsutvekslingen Øknmiske frhld Håndtere veksten i økt behv (flere brukere) ved å begrense økningen i øknmiske rammer. Gjøre øknmiske beregninger sm viser hvrdan Nes kmmune kan hente inn den øknmiske innsparingen på kr. 20 milliner i øknmiplanperiden Beregne øknmiske effekter av effektiviserings- g mfrdelingstiltak med fkus på nedbyggingen av institusjnstjenesten g ppbygging av hjemmetjenester Styrke enhetlig ledelse g styring av «penger, fag g flk» fr å sikre budsjettppnåelse i 2015 frikjøp av en øknmiknsulent sm kan bistå kmmunalsjef med budsjettppfølgingen Bygge pp kntplanen i frhld til mer detaljerte KOSTRA-funksjner fr å sikre bedre øknmistyring Sikre kplingen av mstillingsbehvet g kmmunens framtidige inntektsgrunnlag til øknmiplanen g budsjettprsessen 2016 Parallelt med gjennmføringen av drifts- g ressursanalysen, har Agenda Kaupang gjrt en frstudie på knkurranseutsetting av enkelte msrgstjenester i Nes kmmune. Hvedknklusjnen viser at det ligger et ptensiale fr å hente ut stre øknmiske gevinster, men at kmmunen 8
Drifts- g ressursanalyse av tjenestene i helse g velferd pr. dags dat hverken har kmpetanse til eller styringsmessige frutsetninger til å iverksette dette Retningen i kmmunens msrgsplan danner et gdt grunnlag fr det videre arbeidet, men det blir viktig at Nes kmmune følger pp implementeringen ved å vurdere g iverksette tiltak på de hvedmråder sm fremgår i kapittel 6 i rapprten. Agenda Kaupang har gd erfaring med å prsjektrganisere så mfattende mstillinger sm denne drifts- g ressursanalysen peker på. Et slikt mstillingsarbeid vil kreve mange delprsjekter sm frdrer parallell framdrift g en krdinert innsats fr å sikre at tjenestene gjør felles mstillinger sm fører fram til samme mål. Fr å sikre øknmisk balanse i øknmiplanperiden g implementering av varige driftstilpasninger g aktivitetsreduksjner, anbefaler Agenda Kaupang at kmmunen pririterer ressurser g tid til prsjektledelse. R8704 9
2 Drifts- g ressursanalyse av helse g msrgstjenestene 2.1 Bakgrunn fr ppdraget Gjennm 20 g 2014 er det fr kmmunalmrådet helse g velferd akkumulert et betydelig merfrbruk sm følge av fr høyt aktivitetsnivå i frhld til tildelte rammer. Nes kmmune har i helse- g msrgstjenestene øknmiske utfrdringer samtidig sm kravet til kmmunens tjenester endrer seg. Det er ønskelig med en prsess sm munner ut i en strategi på en bærekraftig sektr med kmpetente medarbeidere, sm leverer riktige tjenester med gd kvalitet. Kmmunalmrådet har betydelige utfrdringer knyttet til: Oppfølging av samhandlingsrefrmen g å begrense veksten i kstnader sm følge av ppgaveverføring g kapasitetsutfrdringer Oppfølging g gjennmføring av sentrale strategier i kmmunens msrgsplan sm skal skje gjennm mfrdeling uten betydelig vekst i kstnader Ressurskrevende enkelttiltak Tilpasning av endrede driftsfrutsetninger i institusjnstjenesten avvikling g verføring av plasser til ett sykehjem, g endrede bemanningsløsninger Å gjennmføre mfrdeling av ressurser fra institusjnsdrift til økt ressursbruk på hjemmetjenester Å øke utnyttelsesgraden i hjemmetjenesten Gjennm stre deler av 2014 har det pågått en prsess fr å utrede g iverksette en rekke tiltak fr å ppnå øknmisk balanse både på krt g lang sikt, samt effektivisere g mstille drift. Et av tiltakene er å gjennmføre en gjennmgang g analyse av ressursbruk, struktur/rganisering g bemanning i institusjnstjenesten sm ledd i kstnadstilpasning. Prsjektmål Oppdraget skal bidra til å bringe sentrale tjenester i kmmunalmrådet helse g velferd i øknmisk balanse g med implementering av varige drifts- g aktivitetsreduksjner fr kstnadstilpasning. Resultatmål Hvedmål 1: Helse g velferd driftes g styres mt øknmisk balanse i 2015. Kmmunalmrådets drift skal tilpasses KOSTRA kmmunegruppe 7- nivå, med utgangspunkt i resultatet fr 20 sm var kr. 20 milliner mindre enn fr Nes kmmune. Effektiviseringskravet skal innfris i løpet av øknmiplanperiden (2015-2018). Hvedmål 2: Omstillingen skal skje ved å vri ressursene fra institusjnsmsrg til hjemmebaserte tjenester med fkus på egenmestring, i tråd med intensjnene i Omsrgsplanen 20-2025. Drifts- g ressursanalysen skal gi grunnlag fr kstnadsbesparelser gjennm å målfeste knkrete størrelser Øknmisk balanse Drifts- g ressursanalysen skal kunne være beslutningsstøtte inn i det kmmende års budsjettarbeid Effektuering av tiltak fr å redusere merfrbruk 10
Drifts- g ressursanalyse av tjenestene i helse g velferd Effektmål Analysen sm grunnlag g effektuering av tiltak skal medføre øknmisk balanse Varig drifts- g aktivitetsreduksjn fr kstnadstilpasning fr kmmunalmrådet generelt g institusjnstjenester spesielt Omfrdelt ressursbruk mellm institusjnsmsrg g hjemmetjenester i henhld til msrgsplanen, eventuelt reviderte måltall sm fremkmmer i driftsanalysen Samrdnet helse- g msrgstjeneste med kstnadseffektiv drift g rganisering med kapasitet g kmpetanse til arbeidsdeling g fleksible løsninger effektiv g fleksibel ressursutnyttelse Utviklingen i ressursfrdelingen mellm institusjnstjenester g hjemmetjenester skal være snudd Tjenestetilbudet er basert på BEON-prinsippet g data fr dimensjnering på msrgstrinnene er tilgjengelig Gevinstrealisering Fleksible g effektive tjenester sm ser ressursutnyttelse i sammenheng g på tvers av enhetene Større grad av frutsigbarhet g kntinuitet i driftsplanlegging Økt grad av medarbeiderinvlvering g medarbeidertilfredshet Gd øknmifrståelse g styring 2.2 Metde g datagrunnlag Agenda Kaupang har gjennmført evalueringen i t faser: en kartleggingsfase g en analysefase. I kartleggingsfasen har vi dannet ss et bilde av status i driftssituasjnen ved helse- g msrgstjenestene i kmmunen. Det er gjennmført kartleggingsintervjuer med alle ledere, hvedtillitsvalgte g øvrige ressurspersner i tjenestene. Sammen med registerdata g regnskapstall utgjør dette grunnlaget fr våre vurderinger. Det er ikke hentet inn nye data i frhld til legevakt g kmmunal øyeblikkelig hjelp døgnplasser siden dette nylig er gjrt i egen delutredning. Vurderingene i tidligere utredning er inkludert i tiltaksversikten. Analysen har resultert i en rekke knkrete tiltak sm er utviklet i samarbeid med prsjektgruppen. De øknmiske knsekvensene av tiltakene er frdelt utver i øknmiplanperiden. Prsjektgruppen har lagt str vekt på at tiltakene g mstillingen skal skje ved å vri ressursene fra institusjnsmsrg til hjemmebaserte tjenester med fkus på egenmestring, i tråd med intensjnene i Omsrgsplanen 20-2025. 2.3 Prsjektrganisering Drifts- g ressursanalysen er rganisert sm et prsjekt sm er frankret i kmmunens administrative ledelse. Prsjektansvarlig har hatt ansvaret fr å hlde det plitiske miljøet frtløpende rientert. Prsjekteier er rådmann Jhnny Pedersen. Prsjektansvarlig er kmmunalsjef Hege Hlth. Drifts- g ressursanalysen gjennmføres av en prsjektgruppe bestående av: Prsjektleder Lisbet Kjøniksen Fagrådgiver Jrunn Lyster R8704 11
Virksmhetsleder institusjnstjenesten Reidun Thøger-Andresen Virksmhetsleder hjemmetjenesten Kjersti Damlien Åvik Virksmhetsleder miljøarbeidertjenesten Thea Vangen Virksmhetsleder psykiatri- g rustjenesten Geir Rudlfsen Virksmhetsleder erg- g fysiterapitjenesten Elin Mangen Virksmhetsleder tildelingsenheten Marit Grve Fagutviklingssykepleier Institusjnstjenesten Lena Kristin Engebretsen Hvedtillitsvalgt Fagfrbundet Gullaug Bråstøyl Hvedtillitsvalgt NSF Evine Elisabeth Strøm Budsjettsjef Merete Nnan Øknmiknsulent Gunhild Vatne Ekstern knsulent, Rune Hlbæk, Agenda Kaupang Styringsgruppen består av: Rådmann Jhnny Pedersen Kmmunalsjef Hege Hlth Plan- g utviklingssjef Vigdis Tvete Prsjektplan Utredningen har pågått i tidsrmmet 20. august til 20. nvember g inkluderer kartleggingsintervjuer med alle ledere, hvedtillitsvalgte g øvrige ressurspersner i tjenestene Prsjektgruppen har hatt tre møter i samme tidsrm Styringsgruppen har hatt tre møter Dialgmøte med ansatte i tjenestene g brukerrepresentanter ble gjennmført 18. nvember. Fkus var videre utvikling av tiltak g knkret gjennmføringsplan 2.4 Oppbygning av rapprten I rapprten er det i kapittel 3 først en gjennmgang av KOSTRA-statistikk fr de aktuelle tjenestemrådene pr. 1.1.2014. Her blir Nes sammenlignet med andre relevante kmmuner. Videre er det en gjennmgang av data fra Agenda Kaupangs detaljerte database fr pleie g msrg. I kapittel 4 er fkuset å gi en krt status i frhld til verrdnet rganisering av kmmunalmrådet helse g velferd med fkus på den øknmiske situasjnen med utgangspunkt i freløpige regnskapstall fr 2014. Det er i tillegg gjennmført en detaljert nåsituasjnsbeskrivelse av den enkelte virksmhet sm er utarbeidet sm interne arbeidsntater fr lederne i helse g velferd. Analysene g vurderingene i kapittel 5 er basert på en detaljert beskrivelse av nåsituasjnen i den enkelte tjeneste. Drifts- g ressursanalysen har resultert i en rekke knkrete tiltak sm er utviklet i tett samarbeid med prsjektgruppen. De øknmiske knsekvensene av tiltakene er frdelt utver i øknmiplanperiden 2015-2018. En krt beskrivelse av tiltakene med ansvarlig fr gjennmføringen, er beskrevet i kapittel 6. 12
Drifts- g ressursanalyse av tjenestene i helse g velferd 3 Analyse av helse- g msrgstjenestene 3.1 Sammenligning med andre kmmuner (KOSTRA) Dette kapitlet analyserer ressursbruken fr pleie g msrg i Nes kmmune. En sentral kilde er infrmasjn m øknmi g tjenester sm kmmunen selv har rapprtert inn til KOSTRA fr 20. Følgende kmmuner er valgt ut sm sammenligningskmmuner: Nes Kngsvinger Eidsvll Løten Hurum Stjørdal Vestby Gjennmsnitt kmmunegruppe 7 (sm Nes kmmune tilhører) Kmmunene er valgt i samråd med ppdragsgiver. Det er valgt kmmuner med en demgrafisk sammensetning sm ikke avviker fr mye fra Nes. Dessuten er det lagt vekt på å velge kmmuner sm enten ppdragsgiver eller knsulent fra før har et visst kjennskap til. Videre er det fretatt en sammenligning med kmmunegruppe 7. Rapprteringen i KOSTRA gir nyttig, men ikke så utfyllende infrmasjn sm man kunne ønske. Det er derfr samlet inn ytterligere infrmasjn fra Nes sm er brukt til å supplere resultatene fra KOSTRA. 3.2 Analyse av utgiftene på kmmunenivå I analysen av KOSTRA-tallene vil vi først vise hvr stre andeler av kmmunens nett driftsutgifter sm går til de ulike hvedtjenestene. Dette fremgår av figur 2.1. Tallene er krrigert fr beflkningens sammensetning g behv innenfr hvert av de aktuelle mrådene. Med krrigert innbygger menes her at det er fretatt krrigeringer fr ulikheter i beflkningens sammensetning. I versikten vil antallet relevante innbyggere variere ut fra hvem sm utgjør målgruppen fr tjenesten. Innenfr barnehage g undervisning er det f.eks. krrigert fr antall barn i alderen 0-5 år, g antall barn/unge i alderen 6-15 år. Fr administrasjn, ssial, helse, pleie g msrg er det fretatt krrigeringer ut fra det delkriteriesystemet sm lå til grunn fr kmmunenes inntektssystem i 20. Fr pleie g msrg tas det bl.a. hensyn til antallet eldre ver 67 år, antallet eldre ver 80 år g antallet psykisk utviklingshemmede. Figur 2.1 gir et gdt bilde av hvrdan kmmunene pririterer de ulike tjenestene i frhld til hverandre. R8704
Kr pr. innbygger Nett driftsutgifter pr. krrigerte antall innbyggere etter hvedfrmål 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 Nes Kngsvinger Eidsvll Løten Hurum Stjørdal Vestby Gruppe 07 Administrasjn g styring 3479 3804 3756 4079 4254 3721 3140 3679 Tekniske frmål ekskl. VAR 1045 1255 1400 1630 2315 1756 1607 1655 Ssialtjeneste g barnevern 3547 4784 3633 5823 5604 3954 2914 3910 Helse 1787 1742 2172 2317 1782 1880 1526 1931 Samhandling 951 872 976 1158 1068 901 880 934 Pleie g msrg 14730 158 380 249 12111 10447 12058 670 Kirke g kultur 1827 1969 2081 1839 1264 2432 26 1971 Undervisningsfrmål 10935 12101 11089 12751 12943 11889 11871 11494 Barnehage sektren 6694 76 7196 6887 7309 7697 6960 7069 Figur 3.1 Nett driftsutgifter pr. krrigerte innbygger etter hvedfrmål Av figuren fremgår det at Nes samlede nett driftsutgifter ligger i det nedre sjiktet i vår sammenligning, ne lavere enn gjennmsnittet fr kmmunegruppe 7. Løten kmmune har høyest nett driftsutgifter med ca. kr. 50 000 pr. innbygger. Vestby ligger på det laveste nivået, g Stjørdal følger tett etter. Sammenligningen viser at driftsutgifter innenfr de ulike frmålene varierer mellm kmmunene. Når det gjelder pleie g msrg, har Nes det høyeste utgiftsnivået av samtlige i sammenligningen. På samhandling ligger Nes i det midtre sjiktet. Innenfr helse har Nes driftsutgifter på linje med Hurum, men betydelig lavere enn snittet i kmmunegruppe 7. Det er kun Kngsvinger g Vestby sm ligger lavere. Innen utgifter både til ssial g barnevern, administrasjn g styring, tekniske frmål, undervisningsfrmål g barnehage, ligger Nes lavt i sammenligningen. 3.3 Pleie g msrg 3.3.1 Tjenestene sm inngår i analysen Aktivisering g servicetjenester verfr eldre g persner med funksjnsnedsettelser (234) Tjenester til eldre, persner med funksjnsnedsettelser, psykiske lidelser, utviklingshemming mv., eldresentre g dagsenter fr hjemmebende, aktivitetssentre fr persner med utviklingshemming m.m, aktivisering av barn med funksjnsnedsettelse utver aktivisering i frbindelse med grunnskleundervisning, andre dagaktivitetstilbud, transprttjenester, støttekntakt, matmbringing, velferdsteknlgiske innretninger sm trygghetsalarm (kjøp, installering, vedlikehld g drift av teknlgien, men ikke utgifter sm er knyttet til utrykninger, sm føres på funksjn 254), vaktmester, vask av tøy fr hjemmebende utført av institusjn eller privat fretak, ferietilbud g andre velferdstiltak fr eldre g persner med funksjnsnedsettelser, frivillighetssentraler, frisør g ftpleie til eldre g persner med funksjnsnedsettelser. 14
Drifts- g ressursanalyse av tjenestene i helse g velferd Helse- g msrgstjenester i institusjn (253) Direkte brukerrettede ppgaver i frbindelse helse- g msrgstjenester i institusjn, (institusjn med heldøgns helse- g msrgstjenester fr barn g unge under 18 år sm br utenfr freldrehjemmet sm følge av behv fr tjenester (barneblig), herunder avlastningsblig, aldershjem g sykehjem). Inntekter fra egenandel fr kmmunale helse- g msrgstjenester i institusjn, jf. frskrift m egenandel fr kmmunale helse- g msrgstjenester kapittel 1. I tillegg til døgnpphld inkluderer dette gså dag- g nattpphld, samt tidsbegrenset pphld på slike institusjner, f.eks. re-/habilitering g avlastning. Omfatter gså servicefunksjner sm husøknm, kjøkken, kantine/kisk, vaskeri, aktivitør. Medisinske frbruksvarer, tekniske hjelpemidler, inventar g utstyr, administrasjn/ledelse av institusjnen (frutsetningen er at eventuelle ledere ved avdelinger/pster ikke har fullstendig lederansvar), inntekter av pphldsbetaling, utgifter til hjelp i g betjening av avlastningsbliger, betalinger utskrivningsklare sykehuspasienter. Institusjnslkaler (261) Frvaltning, leie, drift g vedlikehld av institusjner g bfrmer med heldøgns pleie g msrg (f.eks. vaktmester, energi, vedlikehld, kapitalkstnader). Helse- g msrgstjenester til hjemmebende (254) Praktisk bistand, daglige gjøremål g pplæring i daglige gjøremål, brukerstyrt persnlig assistent, avlastning utenfr institusjn, msrgslønn, helsetjenester i hjemmet, herunder sykepleie (hjemmesykepleie) g psykisk helsetjeneste utenfr institusjn (hjemmesykepleie g vedtak/beslutning m bistand sm ledd i kmmunens psykiske helsearbeid) Inntekter fra egenandel fr praktisk bistand g pplæring, jf. frskrift m egenandel fr kmmunale helse- g msrgstjenester kapittel 2. 3.3.2 Kstnadsanalyse av pleie- g msrgstjenestene samlet sett Tjenester innenfr pleie- g msrgssektren gis i hvedsak til persner ver 67 år g til persner med funksjnsnedsettelser. Våre drøftinger er knyttet til hva nøkkeltallene betyr fr Nes, herunder m frskjellene kan indikere at kmmunen har ne å hente på å frbedre, endre g effektivisere sin ressursbruk. Vi gjør ppmerksm på at alle tall i denne delen av analysen inkluderer persner med funksjnsnedsettelser. Dette har sin årsak i at KOSTRA ikke skiller mellm ulike type brukere av tjenestene. 3.3.3 Behv fr pleie- g msrgstjenester I figur 2.2 viser vi det beregnede behvet fr pleie- g msrgstjenester i Nes g sammenligningskmmunene, basert på Kmmunal- g mderniseringsdepartementets (KMD) kriteriesett fr rammetildeling til kmmunene. Her inngår i alt åtte ulike kriterier, hvrav antall eldre (tre grupper, henhldsvis 67-79 år, 80-89 år g 90 år g ver) g antall psykisk utviklingshemmede ver 16 år er de fire kriteriene sm er tillagt størst vekt. Disse fire kriteriene samt et vektet kriteriesett fr pleie g msrg ttalt, vises derfr i figuren nedenfr. R8704 15
Relativt behv pr. innnyggeri frhld til landsgjennmsnittet (100 %) Beregnet behv fr tjenester ut fra KMDs delkstnadsnøkkel 180 % 160 % 140 % 120 % 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Nes 94,3 % Kngsvinge r 115,9 % 93,6 % 1,7 % 108,4 % Eidsvll Løten Hurum Stjørdal Vestby Gruppe 07 Under 67år (11,46 prsent) 101 % 96 % 102 % 97 % 98 % 100 % 102 % 101 % 67-79 år (11,02 prsent) 94 % 3 % 94 % 122 % 117 % 107 % 97 % 99 % 80-89 år (19,71 prsent) 92 % 116 % 84 % 108 % 93 % 91 % 58 % 89 % ver 90 år (,83 prsent) 80 % 93 % 74 % 121 % 115 % 82 % 57 % 81 % Dødlighet (,23 prsent) 105 % 129 % 120 % 112 % 106 % 90 % 95 % 100 % PU 16 år g ver (14 prsent) 97 % 109 % 102 % 116 % 4 % 7 % 60 % 101 % Ikke-gifte (,23 prsent) 91 % 9 % 93 % 120 % 102 % 91 % 69 % 91 % Basistillegg (1,2 prsent) 60 % 67 % 54 % 157 % 127 % 53 % 76 % 91 % Sne (1,16 prsent) 117 % 148 % 69 % 96 % 57 % 83 % 72 % 89 % Nab (1,16 prsent) 124 % 104 % 79 % 99 % 124 % 110 % 58 % 102 % PLO 94,3 % 115,9 % 93,6 % 1,7 % 108,4 % 98,6 % 74,4 % 94,0 % 98,6 % 74,4 % 94,0 % Figur 3.2 Kmmunenes behv fr pleie- g msrgstjenester Vi ser at sammenligningskmmunene har en beflkningssammensetning sm medfører ulikheter i behv. Behvet fr pleie- g msrgstjenester i Nes er 94,3 % av gjennmsnittet fr landet, det vil si 5,7 % lavere enn landsgjennmsnittet. Behvet i de andre kmmunene spenner fra 74,4 % i Vestby til 115,9 % i Kngsvinger. Gjennmsnittet fr kmmunegruppe 7 ligger på 94 %. Kriteriesettet er et verktøy fr KMDs rammetildeling av frie midler til kmmunene, men er ikke nødvendigvis førende fr hvrdan kmmunene pririterer sine egne budsjett. 3.3.4 Priritering av pleie- g msrgstilbudet Med grunnlag i det sm venfr er beregnet å være beflkningens behv, kan vi frvente at Nes har lavere utgifter pr. innbygger til pleie- g msrgstjenester enn landet g flere av sammenligningskmmunene. Vi skal gå nærmere inn på detaljene nedenfr. Figur 2.3 viser både nett driftsutgifter pr. innbygger (mørk blå søyle) g nett driftsutgifter pr. innbygger krrigert fr behv (lys blå søyle). Utgifter pr. justert innbygger (lys blå søyle) gir det beste utgangspunktet fr sammenligning av driftsutgiftene, frdi hver innbygger sm telles i denne beregningen, antas å ha det samme msrgsbehvet. 16
Krner pr. innbygger Drifts- g ressursanalyse av tjenestene i helse g velferd Nett driftsutgifter til pleie g msrg pr. innbygger g pr. innbygger justert fr behv ut fra KMDs kriterier fr PLO Nett utgifter justert fr effekten av vertskmmunetilskuddet 18 000 16 000 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 Nett driftsutgifter pr. innbygger i krner, pleie- g msrgtjenesten 0 Nes Kngsv inger Eidsvl l Løten Hurum Stjørda l Vestby Grupp e 07 884 15248 12518 15068 128 10300 8975 12854 Nett driftsutgifter pr. innbygger justert fr behv 14730 158 380 249 12111 10447 12058 670 Figur 3.3 Nett driftsutgifter pr. innbygger g pr. justert innbygger til pleie- g msrgstjenester Figuren viser at dersm vi kun vurderer kstnadsnivået ut fra nett driftsutgifter pr. innbygger, ser det ut til at Nes har et høyt kstnadsnivå til pleie g msrg, men lavere enn Kngsvinger g Løten. Når vi justerer fr innbyggergrunnlaget, ser vi at bildet endrer seg g at Nes ligger høyest i sammenligningsgruppen. Nes har samlet sett utgifter til pleie- g msrgstjenester på kr 14 730 pr. krrigerte innbygger. Dette ligger klart høyest i sammenligningsutvalget. Gjennmsnittet fr kmmunegruppe 7 ligger til sammenligning på kr 670, det vil si ver 1000 krner mindre pr. innbygger. 3.3.5 Strukturen i tilbudet styrkefrhldet mellm hjemmebaserte tjenester g institusjnsmsrg Et av de spørsmålene sm er mest diskutert innenfr pleie g msrgssektren, er frdelingen av ressursene mellm hjemmebaserte tjenester g institusjnstjenester. Dels er det spørsmål m hva sm er den rimeligste løsningen fr kmmunen, men det er i like str grad et spørsmål m hva sm er best fr brukerne. På dette mrådet arbeider de fleste kmmuner ut fra et prinsipp m at tjenesten bør gis på laveste effektive msrgsnivå, g at brukeren bør b i eget hjem så lenge sm mulig. Vi skal i denne rapprten se m det er frskjeller i kstnader knyttet til vektleggingen kmmunene har gjrt av hjemmebaserte tjenester g institusjnsmsrg samt tilbud til aktivisering av eldre. R8704 17
Krner Nett driftsutgifter pr. krrigerte innbygger (etter behv ut fra inntektssystemets kriterier) fr pleie- g msrgstjenester Justert fr effekten av vertskmmunetilskuddet (trukket fra utgifter i hj. tj.) 16 000 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0 Nes Kngsv inger Eidsvll Løten Hurum Stjørdal Pleie, msrg, hjelp g btilbud i institusjn 7786 6120 5683 7200 3107 3103 5282 6150 Aktivisering av eldre g funksjnshemmede 354 342 608 19 656 468 780 638 Pleie, msrg g hjelp i hjemmet 6591 6696 7088 4910 8347 6876 5997 6882 Vestby Gruppe 07 Figur 3.4 Nett driftsutgifter pr. justert innbygger pleie- g msrgstjenestene Vi ser av figuren at sammenligningskmmunene pririterer institusjnsmsrg, aktivisering g hjemmebaserte tjenester ne ulikt. Når det gjelder pleie, msrg, hjelp g btilbud i institusjn, viser tabellen at Nes ligger desidert høyest i sammenligningsutvalget med kr 7 786 pr krrigerte innbygger. Kmmunen bruker mer enn dbbelt så mye sm Stjørdal g Hurum til dette frmålet g betydelig mer enn gjennmsnittet fr kmmunegruppen sm er kr 6 150. Når det gjelder aktivisering av eldre g persner med funksjnsnedsettelser, ser vi at Nes sammen med Kngsvinger har det klart laveste nivået blant sammenligningskmmunene. Nes bruker kr 354 pr. innbygger til dette frmålet, ne sm er nesten halvparten så mye sm gjennmsnittet fr kmmunegruppen sm ligger på kr 638. Nes har fr 20 samlet sett utgifter til pleie, msrg g hjelp i hjemmet på kr 6 591 pr. krrigerte innbygger. Dette er i det laveste sjiktet i sammenligningsutvalget. Gjennmsnittet fr kmmunegruppe 7 ligger til sammenligning på kr 6 882. Vi gjør ppmerksm på at tjenester til utviklingshemmede g psykisk helsearbeid er hjemlet under hjemmebaserte tjenester i KOSTRA. Dette kmmer vi tilbake til senere i rapprten. 3.3.6 Ressurskrevende tjenester Kmmunene får tilskudd til dekning av ekstra kstnader knyttet til tjenester sm betegnes sm "særlig ressurskrevende helse- g msrgstjenester" (tidligere mtalt sm "tilskudd til ressurskrevende brukere"). Kmmuner må betale en del av disse kstnadene selv 1, g vi har beregnet hvrdan disse utgiftene påvirker ressursbruken til hjemmetjenester i kmmunene. 1 Gjeldende kriterier pr. 20: http://helsedirektratet.n/tilskudd/sider/serligressurskrevende-helse-g-msrgstjenester-rapprtering-av-utgifter-palpt-i-2012.aspx 18
Krner pr. krrigerte innbygger Drifts- g ressursanalyse av tjenestene i helse g velferd Nett driftsutgifter pr. krrigerte innbygger til hjemmetjenester. Effekt av vertskmmunetilskuddet g tppfinansiering av tunge brukere er synliggjrt. I tillegg vises kmmunens kstnader fr disse tunge brukerne. 10000 9000 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 Kngsving Gruppe 07 Nes Eidsvll Løten Hurum Stjørdal Vestby er Tppfinansiering tunge brukere pr. innbygger 1184 720 621 1495 512 1677 837 1218 Vertskmmunetilskudd 0 0 0 0 0 459 0 0 Egenfinansiering tunge brukere 1597 863 579 1578 1082 1820 1678 1478 Nett driftsutgifter ekskl vertskmmunetilskudd g tunge brukere 4994 5832 6509 3332 7265 5055 4319 5404 Hvis beløpene til tunge brukere er 0, er det ikke nødvendigvis riktig, da vi ikke har tilgang til beløp dersm antall tunge brukere er mindre enn 5 Figur 3.5 Nett driftsutgifter etter krrigering av frskjeller i behv til hjemmetjeneste Nes fikk i 20 et statlig tilskudd til særlig ressurskrevende tjenester på kr 1 184 pr. krrigerte innbygger g ligger med det rett under snittet fr kmmunegruppe 7. Kmmunens egenfinansiering utgjrde kr 1 597 sm er i det øvre sjiktet i sammenligningsutvalget, kun Stjørdal g Vestby bruker mer. Egenfinansiering av utgifter til særlig ressurskrevende tjenester kan i flere kmmuner bidra til å redusere innsatsen til øvrige brukere. Dette ser gså ut til å være tilfelle i Nes, sm er en av de kmmunene sm nett bruker minst til hjemmetjenester pr. innbygger krrigert fr de tunge brukerne. Det er kun Stjørdal sm har registrert vertskmmunebrukere i dette utvalget. 3.3.7 Prduktivitet tjenesten samlet sett Strukturen i tjenestetilbudet (sm vi har analysert venfr) sier ne m hvrdan tjenestene er priritert i frhld til hverandre. I dette avsnittet vil vi se nærmere på tilgjengelige data vedrørende ressursutnyttelsen innenfr hjemmebaserte tjenester g institusjnsmsrg samlet. R8704 19
1000 krner Driftsutgifter pr. bruker i pleie- g msrgssektren ttalt 400 350 361 347 300 314 309 309 296 290 250 240 200 150 100 50 0 Nes Kngsvinger Eidsvll Løten Hurum Stjørdal Vestby Gruppe 07 Figur 3.6 Kmmunale driftsutgifter pr. bruker fr hele pleie- g msrgstjenesten Sammenligningen viser at hver bruker av pleie- g msrgstjenestene i Nes kstet i gjennmsnitt kr 314 000. De andre sammenligningskmmunene bruker fra kr 240 000 i Løten til kr 361 000 i Stjørdal. Gjennmsnittet fr gruppe 7 er kr 347 000. Det betyr at Nes kstnader pr. bruker er lavere enn snittet fr gruppe 7. Nes har nest høyest utgifter pr. bruker innen pleie g msrg av kmmunene i vår sammenligning. Utgifter pr. bruker henger sammen med type tjeneste sm er innvilget, mfang av tjenestene kmmunen har innvilget g kstnader knyttet til tjenestene. 3.3.8 Dekningsgrad tjenestene samlet sett Erfaring viser at eldre på 80 år g ver mttar en str del av ressursene innen msrgstjenestene. I figur 2.7 viser vi hvrdan dekningsgraden fr innbyggere på 80 år g ver frdeler seg. 20
Andel Drifts- g ressursanalyse av tjenestene i helse g velferd Andel av innbyggerne ver 80 år sm mttar PLO-tjenester 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Kngsvinge Gruppe 07 Nes Eidsvll Løten Hurum Stjørdal Vestby r Hjemmetjenester ellers 34,5 % 26,4 % 25,6 % 39,0 % 28,8 % 21,0 % 29,3 % 28,0 % I blig med heldøgns bemanning 0,0 % 5,3 % 6,6 % 0,0 % 9,3 % 16,8 % 0,0 % 3,2 % I institusjn,5 % 12,7 % 14,3 % 17,4 % 6,0 % 5,2 % 14,3 % 12,2 % Figur 3.7 Dekningsgrad fr tjenestene samlet sett aldersgruppen 80 år g ver Nes har den nest største andelen av innbyggere ver 80 år sm mttar pleie- g msrgstjenester i denne sammenligningen med 48 %. Dette gjelder både hjemmetjenester g andelen i institusjn. Nes har en høyere dekningsgrad i institusjn enn gjennmsnittet fr kmmunegruppen fr denne aldersgruppen. Nes har, i likhet med Løten g Vestby, ingen registrerte bliger med heldøgns bemanning til denne målgruppen. 3.3.9 Institusjnstjenesten Brutt driftsutgifter pr. kmmunal plass Institusjnstjenesten mfatter utgifter til pleie g msrg i institusjner, inklusive krttidspphld. Sammenligningen inkluderer alle utgifter knyttet til drift av institusjnen, det vil si ressursinnsats til pleie g msrg, renhld, kjøkken, vaktmestertjenester, drift av bygninger m.m. R8704 21
Krner pr. plass 1 200 000 Brutt driftsutgifter i institusjn pr. kmmunal plass 1 000 000 800 000 600 000 400 000 200 000 0 Kngsvinger Nes Eidsvll Løten Hurum Stjørdal Vestby Gruppe 07 Drift 106797 78769 93877 91533 37620 124804 65495 92030 Pleie 783181 786823 808787 788596 858086 932854 856968 866616 Figur 3.8 Brutt driftsutgifter i institusjn 2 pr. kmmunal plass Figuren viser at det er frskjell mellm kmmunene når det gjelder kstnadene til drift av plassene. De frskjellene sm har størst betydning, er i hvedsak knyttet til pleiekstnader g ikke til bygningsdrift. Vi ser likevel at utgifter til drift varierer mellm kmmunene g at Nes ligger nest høyest av sammenligningsutvalget. Nes har lavere brutt driftsutgift pr. institusjnsplass enn gruppe 7. Bare Kngsvinger g Løten ligger lavere enn Nes. Andel institusjnsplasser g bebere i blig med heldøgns bemanning i prsent av beflkningen 80+ 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Nes Kngsvi nger Eidsvll Løten Hurum Stjørdal Bebere i blig m/ heldøgns bemanning 1,7 8,2,0 3,6 19,0 29,1 3,5 8,8 Plasser i institusjner 23,3 17,3 18,8 23,8 7,5 7,0 19,5 17,2 Vestby Gruppe 07 Figur 3.9 Andel plasser i heldøgns bemannet msrg i prsent av beflkningen 80+ KOSTRA viser en dekningsgrad i denne figuren sm inkluderer bliger til mennesker med nedsatt funksjnsevne g barneavlastningsblig. Prsjektgruppen har derfr laget en egen mer detaljert analyse ver hvilke reelle dekningsgrader sm gjelder fr aldergruppen 80 år g ver i kapittel 5.4. 22
Andel av ttal i prsent Drifts- g ressursanalyse av tjenestene i helse g velferd Andelen plasser til krttidspphld i sykehjem 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Nes Kngsving er Eidsvll Løten Hurum Stjørdal Vestby Andel plasser avsatt til tidsbegrenset pphld 11 14 10 27 37 25 15 18 Gruppe 07 Figur 3.10 Andelen plasser avsatt til krttidspphld på sykehjem 3.4 De hjemmebaserte tjenestene Prduktivitet Det er frhldsvis vanskelig med utgangspunkt i KOSTRA-tall, å tlke data både vedrørende mfang g kstnader pr. bruker innenfr de hjemmebaserte tjenestene. Dette frdi tjenestene spenner fra praktisk bistand én time hver tredje uke, til ressurskrevende brukerne med langt høyere timeantall hver uke. Hjemmebaserte tjenester i KOSTRA består av brukergruppene persner med funksjnsnedsettelser, psykisk helse g pleie- g msrg fr øvrig. Vi presenterer likevel data fr dette hvis mulig, fr å finne frem til indikasjner på hva sm påvirker kmmunens utgifter pr. innbygger justert fr behv. Fr å analysere disse tjenestene bedre har vi i dette prsjektet gjennmført en egen kartlegging av disse tjenestene sm går under nivået til KOSTRA. Dette kmmer vi tilbake til senere i rapprten. Dekningsgrader Dekningsgrader fr de hjemmebaserte tjenestene vurderes vanligvis etter andel innbyggere under 67 år sm mttar hjemmebaserte tjenester andel innbyggere 67-79 år sm mttar hjemmebaserte tjenester andel innbyggere 80 år g ver sm mttar hjemmebaserte tjenester Frskjeller i dekningsgrader kan dels indikere frskjeller i hvr mange sm trenger hjelp, g hva slags hjelp de trenger. Frskjellene kan gså avspeile ulike terskler fr hvem man gir hjelp til, g hvilken hjelp de i så fall får. I figuren nedenfr viser vi en sammenligning av dekningsgrader fr de hjemmebaserte tjenestene i prsent. R8704 23
Antall av 1000 Andel av innbyggerne sm mttar hjemmetjenester 450 400 350 300 250 200 150 100 50 Mttakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 0-66 år Mttakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 67-79 år. Mttakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 80 år g ver. 0 Nes Kngsving er Eidsvll Løten Hurum Stjørdal Vestby Gruppe 07 25,0 25,0 20,0 41,0 23,0 15,0 20,0 20,0 72,0 69,0 65,0 95,0 72,0 71,0 52,0 61,0 345 317 322 390 381 378 293 312 Figur 3.11 Dekningsgrader hjemmebaserte tjenester Figuren viser følgende når det gjelder dekningsgrader fr hjemmebaserte tjenester i Nes sammenlignet med de øvrige kmmunene: Andel innbyggere under 67 år sm mttar hjemmebaserte tjenester er likt med Kngsvinger g nest høyest i utvalget etter Løten Dekningsgraden fr innbyggere 67-79 år i Nes ligger likt med Hurum g nest høyest i utvalget etter Løten, betydelig høyere enn gruppe 7 Dekningsgraden fr innbyggere 80 år g ver i Nes ligger i det øvre sjiktet, høyere enn snittet i gruppe 7, men lavere enn Løten, Hurum g Stjørdal 3.4.1 Andel utgiftsdekning Hittil har vi sett på de kmmunale kstnadene. I neste figur viser vi hvr str andel av kmmunens kstnader sm dekkes av brukerbetalinger. 24
Egenbetaling sm andel av kstnadene Drifts- g ressursanalyse av tjenestene i helse g velferd Andel egenbetaling 20% 18% 16% 14% 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% Brukerbetaling, praktisk bistand, andel av utgifter hjemmetjenesten Brukerbetaling i institusjn, andel av utgifter inst.tj. Nes Kng sving er Eidsv ll Løten Huru m Stjør dal Vestb y Grup pe 07 0,7 % 3,0 % 1,0 % 1,2 % 1,0 % 0,8 % 2,2 % 1,5 %,4 % 16,8 % 18,7 % 12,8 % 9,1 % 9,4 % 14,7 %,6 % Figur 3.12 Andel egenbetaling Nes ligger mtrent på gjennmsnittet fr kmmunegruppe 7 på brukerbetaling i institusjn. Kmmunen ligger derimt lavest i sammenligningen på brukerbetaling til praktisk bistand. 3.5 Nes priritering av tjenester innen pleie g msrg Dataene i KOSTRA er ikke alene nk til å knkludere rundt Nes pririteringer av tjenester innen pleie g msrg. Fr å gjøre et ytterligere dypdykk har Agenda Kaupang utviklet en database hvr vi manuelt innhenter infrmasjn fr kmmunene vi har ppdrag i. Den videre sammenligningen vil derfr være blant kmmuner vi har gjrt tilsvarende analyser i. I analysen nedenfr har vi tatt utgangspunkt i KOSTRA funksjnene 234 Aktiviseringsg servicetjenester verfr eldre g persner med funksjnsnedsettelser, 254 Helseg msrgstjenester til hjemmebende, 253 Helse- g msrgstjenester i institusjn g 261 Institusjnslkaler. Tjenester g budsjett knyttet til andre funksjner er ikke tatt med i denne analysen. Fr eksempel gjelder dette tjenester til brukere under kategrien psykisk helse under 18 år. Disse kan eksempelvis være ført på helsestasjnene g har KOSTRA funksjn 232 g/eller 233. R8704 25
Kmmunene sm er valgt ut fra databasen er: Søgne Fet Alta Ringerike Lørenskg Tønsberg Sammenligningene mhandler antall brukere g kstnader pr. bruker fr likartet tjeneste. Vi har tatt utgangspunkt i både brutt g nett driftsutgifter fr kmmunene i sammenligningene. 3.5.1 Sammenligningsgrunnlaget I sammenligningen har vi gjennmført sammenstilling av tre brukergrupper; persner med funksjnsnedsettelser, psykisk helse g tjenestene til eldre. Når det gjelder antall brukere pr. innbygger ttalt i kmmunene, kan frskjellene sm avdekkes skyldes flere frhld: Frskjell i antall innbyggere med eksempelvis funksjnshemming pr. innbygger i Nes, g frskjell i behv fr bistand Frskjell i tjenestetilbud til brukere med likartet behv Vi har i dette prsjektet ikke hatt mulighet til å vurdere betydningen av frskjellen i andel brukere g deres behv. Det betyr at frskjellen i antall brukere pr. innbygger kan skyldes begge frhld. Fr å få mest mulig ut av tallmaterialet har vi valgt å dele brukerne i t grupper, ver g under 18 år - innenfr tjenester til persner med funksjnsnedsettelser g psykisk helse. Ressursene er kblet til de t gruppene brukere. Ikke alle kmmunene sm har vært med i sammenligningen, har hatt dette skillet, men vi har beregnet kstnadene på de t aldersgruppene. 3.5.2 Andelsmessig frdeling av nett driftsutgifter innen kmmunens pleie- g msrgstjenester Den andelsmessige frdelingen av kmmunens nett utgifter til pleie g msrg er basert på data innhentet direkte fra kmmunen. Frdelingen innenfr de ulike brukergruppene vises i figuren under. 26
Drifts- g ressursanalyse av tjenestene i helse g velferd Hvr str andel av nett driftsutgifter til Pleie g msrg går til ulike brukere? 3,9 % 0,0 % Funksjnshemmede Barn under 18 år Funksjnshemmede Vksne 18-67 år Vertskmmunebrukere Funksjnshemmede Vksne 18-67 år andre 27,5 % 16,0 % Psykisk helsearbeid Barn under 18 år Psykisk helsearbeid Vksne (ver 18 år) 0,1 % 4,3 % Andre brukere, i hvedsak eldre Institsjnstilbud Andre brukere, i hvedsak eldre Blig med heldøgns pleie- g msrg Andre brukere, i hvedsak eldre Andre tjenester - pleie, rehabilitering g msrg 0,0 % 48,3 % Figur 3. Andelsmessig frdeling av ressurser sm benyttes til pleie- g msrgsfrmål i Nes i 20 Til persner med funksjnsnedsettelser ver 18 år benytter Nes ca. 16 % av rammen innen mrådet, g fr dem under 18 år utgjør andelen 3,9 %. Når det gjelder tjenester innen psykisk helse, er andelen ca. 4,3 %, g nesten alt benyttes til brukere ver 18 år. Kun 0,1 % av den ttale rammen går til brukere under 18 år. Andelen sm benyttes til hjemmebasert msrg til eldre, utgjør ca. 27,5 %. Den største andelen av ressursene benyttes til institusjnstjenester, i hvedsak fr eldre. Andelen utgjør ca. 48,3 %. I neste figur ser vi hvrdan ressursbruken benyttes innenfr kmmunens pleie g msrg sammenlignet med resten av utvalgskmmunene. R8704 27
Hvr str andel av nett driftsutgifter til Pleie g msrg går til ulike brukere? Andre brukere, i hvedsak eldre Andre tjenester - pleie, rehabilitering g msrg Andre brukere, i hvedsak eldre Blig med heldøgns pleie- g msrg Nes Søgne Fet Alta Ringerike Lørenskg Tønsberg 27,5 % 27,6 % 25,1 % 16,8 % 23,3 % 18,7 % 24,9 % 0,0 % 0,0 % 6,8 % 0,0 % 8,9 % 1,3 % 3,5 % Andre brukere, i hvedsak eldre Institsjnstilbud 48,3 % 34,6 % 36,3 % 44,4 % 39,8 % 49,6 % 40,2 % Psykisk helsearbeid Vksne (ver 18 år) 4,3 % 5,5 % 11,7 % 8,1 % 2,7 % 4,7 % 5,3 % Psykisk helsearbeid Barn under 18 år 0,1 % 1,1 % 0,0 % 1,3 % 0,0 % 0,6 % 0,0 % Funksjnshemmede Vksne 18-67 år andre 16,0 % 24,3 % 14,7 % 25,9 % 19,4 % 20,5 % 20,1 % Funksjnshemmede Vksne 18-67 år Vertskmmunebrukere 100,0 % 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 3,4 % 0,0 % 0,0 % Funksjnshemmede Barn under 18 år 3,9 % 7,0 % 5,4 % 3,5 % 2,4 % 4,6 % 6,0 % Figur 3.14 Andelsmessig frdeling av nett driftsutgifter innen pleie g msrg Figuren viser at andelen varierer mellm kmmunene. Alle kmmunene bruker den største andelen av driftsutgiftene på eldre i institusjn, mens Nes g Lørenskg bruker klart høyest andel av utvalget. Nes bruker sammen med Søgne gså andelsmessig mer enn de andre kmmunene på hjemmebaserte tjenester sm pleie, rehabilitering g msrg til andre brukere i hvedsak eldre. I frhld til den ttale ressursbruken til andre brukere i hvedsak eldre, ligger Nes høyest i denne sammenligningen med en andel på 75,8 % av ttal ressursbruk innen pleie- g msrgstjenestene. Dette betyr samtidig at Nes bruker en tilsvarende mindre andel av driftsutgiftene på funksjnshemmede g psykisk helsearbeid, nest lavest i utvalget i frhld til psykisk helsearbeid g lavest i frhld til funksjnshemmede. 3.5.3 Brukere g plasser I neste figur viser vi hvr mange brukere/plasser kmmunen har innenfr de ulike tjenestene. Antall brukere/plasser er krrigert fr behv. 28
Drifts- g ressursanalyse av tjenestene i helse g velferd Antall brukere/plasser pr. 1000 innbyggere ttalt pr. innbygger justert fr behv 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Andre brukere, i hvedsak eldre Andre tjenester - pleie, rehabilitering g msrg Nes Søgne Fet Alta Ringerike Lørenskg Tønsberg 27,3 30,4 40,3 24,4 24,7 36,0 36,1 Andre brukere, i hvedsak eldre Sykehjem 8,1 6,3 6,1 8,1 5,9 8,4 7,4 Psykisk helsearbeid Vksne (ver 18 år) 14,3 15,9 21,0 19,0 4,0 10,5 11,9 Psykisk helsearbeid Barn under 18 år 0,9 0,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Funksjnshemmede Vksne 18-67 år 3,3 6,6 3,0 5,8 3,9 3,3 3,2 Funksjnshemmede Barn under 18 år 1,0 1,6 3,8 8,3 1,4 0,6 3,3 Figur 3.15 Antall brukere/plasser pr. innbygger justert fr behv. Figuren viser at antall andre brukere, i hvedsak eldre, sm mttar hjemmebaserte tjenester ligger i det lavere sjiktet i frhld til sammenligningsgrunnlaget. Når det gjelder antall eldre i sykehjem ligger Nes nest høyest i utvalget etter Lørenskg. Nes kmmune ligger i det midtre sjiktet når det gjelder antall brukere av psykisk helsearbeid til vksne, g sammen med Søgne høyest antall når det gjelder brukere under 18 år. Det er kun Lørenskg sm har et lavere antall brukere/plasser i frhld til persner med funksjnsnedsettelser under 18 år enn Nes. Når det gjelder persner med funksjnsnedsettelser, brukere ver 18 år, ligger Nes i det nedre sjiktet i utvalget sammen med Fet, Lørenskg g Tønsberg. 3.5.4 Nett driftsutgifter pleie g msrg I neste tabell viser vi nett driftsutgifter til pleie g msrg. R8704 29
Nett driftsutgifter til Pleie g Omsrg pr. innbygger krrigert fr behv 18000 16000 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 Andre brukere, i hvedsak eldre Andre tjenester - pleie, rehabilitering g msrg Andre brukere, i hvedsak eldre Blig med heldøgns pleie- g msrg Nes Søgne Fet Alta Ringerike Lørenskg Tønsberg 4163 3961 3525 2780 3577 27 3951 0 0 947 0 66 188 564 Andre brukere, i hvedsak eldre Institsjnstilbud 7318 4970 5094 7364 61 7203 6395 Psykisk helsearbeid Vksne (ver 18 år) 652 783 1637 49 421 678 839 Psykisk helsearbeid Barn under 18 år 15 153 0 215 0 92 0 Funksjnshemmede Vksne 18-67 år andre 2425 3483 2058 4288 2981 2974 3200 Funksjnshemmede Vksne 18-67 år Vertskmmunebrukere 0 0 0 0 0 529 0 0 Funksjnshemmede Barn under 18 år 587 1004 763 576 363 664 947 Figur 3.16 Nett driftsutgifter pleie g msrg pr. innbygger, krrigert fr behv. Tabellen viser at Nes ligger på et høyt nivå når det gjelder nett driftsutgifter til eldre brukere. Sammenlignet med de andre kmmunene har Nes lave nett driftsutgifter til psykisk helsearbeid g persner med funksjnsnedsettelser. 3.5.5 Hjemmetjenester, i hvedsak til eldre I neste tabell viser vi årsverk pr. 1000 innbyggere krriget fr behv knyttet til praktisk bistand g hjemmesykepleie. Årsverk pr. 1000 innbygger krrigert fr behv 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Nes Søgne Fet Alta Ringerike Lørenskg Praktisk bistand Egen regi 0,5 0,5 0,6 0,7 0,4 0,4 0,9 Hjemmesykepleie Egen regi 4,2 3,8 2,8 2,4 3,8 2,3 3,9 Tønsberg Figur 3.17 Årsverk hjemmetjenesten Grunnlag fr tabellen er hentet fra årsverksversikten fr hjemmesykepleie g praktisk bistand. 30
Drifts- g ressursanalyse av tjenestene i helse g velferd Tabellen viser at Nes har priritert praktisk bistand g hjemmesykepleie samlet sett nest høyest av sammenligningskmmunene, etter Tønsberg. Når det gjelder kun hjemmesykepleie har Nes den høyeste andelen årsverk i hele utvalget. Årsverk pr. 100 brukere 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Nes Søgne Fet Alta Ringerike Lørenskg Hjemmesykepleie Egen regi 20,6 27,4 12,9,7 11,1,6 16,3 Praktisk bistand Egen regi 3,2 5,0 4,1 5,0 2,4 2,3 6,5 Tønsberg 3.5.6 Persner med funksjnsnedsettelser Vi starter sammenligningen med å vise hvrdan nett driftsutgifter frdeler seg når vi justerer pr. innbygger g fr andelen innbyggere i Nes kmmune med registrert diagnse psykisk utviklingshemming (PU) ver 16 år. 6000 Nett driftsutgifter funksjnshemmede 5000 4000 3000 2000 1000 0 Nes Søgne Fet Alta Ringerike Lørenskg Tønsberg Pr. innbygger krrigert fr behv 31 3991 28 4865 3630 3616 4146 Pr. innbygger justert fr andel PU ver 16 år 3019 3589 4559 3121 4923 4843 4098 Figur 3.18 Nett driftsutgifter til persner med funksjnsnedsettelser Figuren viser følgende: R8704 31
Når vi justerer driftsutgiftene til persner med funksjnsnedsettelser pr. innbygger krrigert fr behv (94,3 % jmf. figur 2-2), har Nes den nest laveste kstnaden til brukergruppen. Når vi justerer driftsutgiftene pr. innbygger justert fr andel PU brukere ver 16 år (97 %) har Nes den laveste kstnaden av sammenligningskmmunene. Tjenester til persner med funksjnsnedsettelser under 18 år Nett driftsutgifter pr. innbygger I neste figur viser vi nett driftsutgifter til persner med funksjnsnedsettelser pr. innbygger under 18 år, frdelt på ulike typer tjenester. Nett driftsutgifter funksjnshemmede (inkl tilskudd ress.krev brukere) Til barn g unge pr. innbygger 0-17 år 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 Nes Søgne Fet Alta Ringerike Lørenskg Tønsberg Støttekntakt 80 10 110 119 3 73 55 Brukerstyrt persnlig assistanse 0 376 262 0 30 23 72 Omsrgslønn 103 24 34 332 47 99 43 Avlastning - familier Ikke i egen regi 0 0 0 0 0 50 0 Avlastning - familier Egen regi 31 40 206 0 5 103 338 Avlastning - blig Ikke i egen regi 222 0 7 0 0 38 0 Avlastning - blig Egen regi 500 894 25 0 289 524 0 Barneblig driftet av andre 212 0 244 81 0 0 0 Barneblig egen regi 178 0 0 677 281 0 1178 Figur 3.19 18 år Nett driftsutgifter til persner med funksjnsnedsettelser pr. innbygger under Figuren viser følgende: Kstnader til tjenester varierer mellm kmmunene Nes bruker frhldsmessig stre ressurser på denne brukergruppen Det er spesielt i frhld til avlastningstilbudene g barneblig Nes bruker mer enn sammenligningsutvalget Utgiftene til støttekntakt g msrgslønn viser at dette gså er pririterte mråder fr Nes Tjenester til persner med funksjnsnedsettelser ver 18 år Nett driftsutgifter pr. innbygger I neste figur ser vi nett driftsutgifter til persner med funksjnsnedsettelser pr. innbygger i alderen 18-67 år. Vi presiserer at én bruker kan ha flere tilbud, f.eks. både avlastning g støttekntakt. 32
Drifts- g ressursanalyse av tjenestene i helse g velferd Nett driftsutgifter funksjnshemmede (inkl tilskudd ress.krev brukere) Til vksne pr innbygger 18-67 år 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0-1000 Nes Søgne Fet Alta Ringerike Lørenskg Tønsberg Kveldstilbud, eldre - g aktivitetssenter 19 0 0 0 0 0 46 Andre dagtilbud 231 356 0 173 682 129 0 Arbeids- g aktivitetstilbud Ikke i egen regi 0 182 0 0 0 0 0 Arbeids- g aktivitetstilbud Egen regi 0 0 318 318 0 0 186 Støttekntakt 204 54 66 258 26 94 39 Brukerstyrt persnlig assistanse 0 442 0 95 63 0-2 Omsrgslønn 11 0 48 3 25 52 75 Avlastning - familier Ikke i egen regi 0 0 0 0 0 17 0 Avlastning - familier Egen regi 40 0 0 28 24 82 Avlastning - blig Ikke i egen regi 0 0 59 0 0 0 0 Avlastning - blig Egen regi 0 0 0 0 108 183 0 Bfellesskap kjøp 0 0 0 697 0 796 0 Bfellesskap egen regi 4400 3468 4259 5610 6080 3464 55 Figur 3.20 Nett driftsutgifter til persner med funksjnsnedsettelser pr. innbygger 18-67 år Figuren viser følgende: Nes har et relativt nrmalt nivå på dagtilbud til brukergruppen. Her fører kmmunene ne ulikt m det er andre dagtilbud eller arbeids- g aktivitetstilbud. Nes har ingen kstander til BPA-rdninger (brukerstyrt persnlig assistanse) innenfr denne målgruppen. Nes har høye kstnader til støttekntakt i frhld til utvalget Nes har gjennmsnittlige utgifter til bfellesskap i utvalget Kmmunen har lave kstander til avlastning fr denne målgruppen Samlet sett ligger Nes utgifter pr. innbygger til persner med funksjnsnedsettelser pr. innbygger 18-67 år, på et mellmnivå. Kstnader er i hvedsak knyttet til bfellesskap. 3.6 Ne m kvalitet eller standard KOSTRA gir ikke primært versikt ver kvaliteten eller standarden på tjenestene. Det er likevel slik at en del frhld kan ha str betydning fr kvaliteten. Det gjelder f.eks. m tjenesten har strt sykefravær, m legetjenesten ved institusjnene er tilfredsstillende g m de ansatte har gd kmpetanse. Slike faktrer er nødvendige, men ikke tilstrekkelige. De sikrer ikke alene at den pplevde standarden er gd. Vi vil likevel stppe pp g se litt på målingene av dette i KOSTRA g tlkningen av dem. 3.6.1 Leger g fysiterapeuter i sykehjem Omfanget av lege- g fysiterapitimer blir regnet sm indikatrer fr kvaliteten på tilbudet gitt på sykehjemmene. I figuren under er tilbudet i Nes fr disse indikatrene, regnet i timer pr. uke pr. bruker, sammenlignet med de andre kmmunene i utvalget. R8704 33
Lege- g fysiterapitimer pr. uke pr. beber i sykehjem 2,0 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Kngsving Gruppe 07 Nes Eidsvll Løten Hurum Stjørdal Vestby er Legetimer pr. uke pr. beber i sykehjem 0,25 0,21 0,25 0,39 0,63 0,39 0,20 0,43 Fysiterapitimer pr. uke pr. beber i sykehjem 0,22 0,32 0,24 0,44 0,74 0,65 1,80 0,37 Figur 3.21 Legetimer g fysiterapi på sykehjem Vi ser av figuren at Nes ga 0,25 timer legetilsyn pr. uke pr. beber i sykehjem i 20. Det er bare Kngsvinger g Vestby sm gir mindre enn Nes. Gjennmsnittet fr kmmunegruppen er betydelig høyere med 0,43 timer pr. uke, ne sm er helt likt gjennmsnittet i landet utenm Osl i 2012. Det ble i 20 gitt 0,22 timer fysiterapi pr. uke pr. bruker på sykehjem i Nes. Dette er lavest i utvalget g betydelig mindre enn gjennmsnittet i kmmunegruppen sm gir 0,37 fysiterapitimer. 3.6.2 Andel med fagutdanning En viktig kvalitetsindikatr i pleie- g msrgstjenesten er andelen pleiere med fagutdanning. Pleiere vil si andelen ansatte i pleiefunksjnene (234, 253 g 254) g benevnes helt presist årsverk i brukerrettede tjenester. Fagutdanning mfatter gså helsefagarbeider fra videregående skle. Tall fremgår av figuren under. 34
Prsent Drifts- g ressursanalyse av tjenestene i helse g velferd Hvr str andel av de ansatte har fagutdanning? 90 80 70 60 50 40 30 20 10 Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning fra høyskle/universitet Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning fra videregående skle 0 Nes Kngs vinger Eidsvl l Løten Hurum Stjørda l Vestby 25 25 19 34 25 38 33 32 47 52 50 40 45 43 38 43 Grupp e 07 Figur 3.22 Andel pleieansatte med fagutdanning. Kilde: KOSTRA 20 Den ttale andelen pleiere med fagutdanning er, sm sammenligningsanalysene viser, lavere enn gjennmsnittet fr kmmunegruppen (75 %). Andelen ttalt fr Nes ble målt til 72 % i 20, hvrav kun 25 % av årsverkene i brukerrettede tjenester har fagutdanning fra høyskle-/universitetsnivå. Dette er en betydelig lavere andel enn flere av kmmunene i sammenligningsutvalget. Det er interessant å merke seg at Stjørdal sm er den «billigste» kmmunen innen pleie g msrg av sammenligningskmmunene, har en enda høyere andel fagutdannede ttalt sett (81 %) hvrav 38 % av årsverkene i brukerrettede tjenester har fagutdanning fra høyskle-/universitetsnivå. Dette kan tyde på at utdanning er en viktig suksessfaktr fr å lykkes med å skape gde g trygge tjenester. 3.6.3 Sykefravær Fra neste figur ser vi at andelen legemeldt fravær av ttalt antall kmmunale årsverk i brukerrettet tjeneste i Nes ligger frhldsvis høyt med 9,1 % i 20. Fraværet i Nes ligger dermed 0,4 % ver gjennmsnittet fr kmmunegruppe 7. R8704 35
Prsent 14 Andel fravær innenfr pleie g msrg 12 10 8 6 4 2 Andel legemeldt sykefravær av ttalt antall kmmunale årsverk i brukerrettet tjeneste 0 0236 Nes 0402 Kngs vinger 0237 Eidsvl l 0415 Løten 0628 Hurum 1714 Stjørda l 0211 Vestby EKG07 Kstra gruppe 07 9,1 8,2 9,6 7,9 12,6 6,7 8,7 8,7 Figur 3.23 Andel legemeldt sykefravær 20 Oppsummering kvalitet Nes har relativt sett følgende nivå når det gjelder følgende viktige kvalitetsindikatrer innenfr pleie- g msrgstjenestene: lavt antall lege- g fysiterapitimer pr. beber pr. uke i gjennmsnitt på sykehjem lavere andel pleiere med fagutdanning innenfr pleie- g msrgstjenestene enn kmmunegruppe 7 lav andel høyskleutdannede inn mt brukerrettede tjenester høy andel legemeldt sykefravær 3.7 Kmmunebarmeteret Kmmunal Rapprt publiserer hvert år Kmmunebarmeteret. Fr barnevern angis det etter vårt skjønn gde parametere. Nen har vi allerede kmmentert, nen supplerer vår analyse. De sier ne m kvaliteten på sentrale innsatsfaktrer (innbyggerne ver 80 år sm får tjenester, gjennmstrømming på krttidsplassene mv). Den ttale rangeringen Kmmunal Rapprt gir innenfr mrådet, tar vi ikke med. Dels frdi det har vært usikkerhet knyttet til det rent tekniske, g dels frdi en "sammenregning" av disse frhldene er av relativt liten interesse. Fra tabellen nedenfr ser vi blant annet at Nes relativt sett har høy andel av innbyggerne ver 80 år sm får tjenester lav gjennmstrømming på krttidsplassene gjennmsnittlig andel innbyggere ver 80 år sm faktisk har en sykehjemsplass lav andel liggedøgn på sykehus med utskrivningsklare pasienter lavt snitt tildelte timer praktisk bistand pr. uke lavere andel brukerrettede årsverk sm er fagutdannet enn kmmunegruppen lavt antall årsverk pr. mttaker ttalt sett fr både hjemmetjeneste g institusjn 36
Drifts- g ressursanalyse av tjenestene i helse g velferd ELDREOMSORG Nes (Ak.) Kngsvinger Eidsvll Løten Hurum Stjørdal Vestby TILBUD: Andel av innbyggerne ver 80 år sm får tjenester (5 % vekt i sektren) TILBUD: Andel innbyggere ver 80 år sm får tjenester, snitt siste fire år (2,5 %) BEHOV: Andel av alle brukere sm har mfattende behv fr bistand (5 %) BEHOV: Andel av brukere med mfattende behv, snitt siste fire år (5 %) HJEMMESYKEPLEIE: Snitt tildelte timer per uke (10 %) PRAKTISK BISTAND: Snitt tildelte timer per uke (5 %) SYKEHJEMSPLASSER: Andel av innbyggere ver 80 år sm faktisk har en sykehjemsplass (10 %) KORTTIDSPLASSER: Antall dager per pphld på én krttidsplass siste år (gjennmstrømming) (5 %) UTSKRIVNINGSKLARE: Liggedøgn på sykehus, utskrivningsklare pasienter, per 10.000 innb. (5 %) ENEROM: Andel plasser i brukertilpasset enerm med eget bad/wc (10 %) LEGE OG FYSIOTERAPI: Tid per uke per beber i sykehjem (15 %) FAGUTDANNING: Andel av brukerrettede årsverk sm er fagutdannet (20 %) ÅRSVERK PER MOTTAKER: Både hjemmetjeneste g institusjn (2,5 %) Tabell 3-1 Kmmunebarmeteret. I hvedsak basert på KOSTRA-tall fr 20 I tillegg viser analysene i Kmmunebarmeteret at pleie- g msrgssektren i Nes har system fr brukerundersøkelser både innen institusjn g i hjemmetjenesten, men har ikke gjennmført slike undersøkelser de siste tre årene. 3.8 Helse Fylke (median) I henhld til KOSTRA blir følgende utgifter nrmalt sett rapprtert under mrådet kmmunehelse: Kmmune gruppe 7 (median) 48 44 47 56 44 43 44 44 44 45 46 45 53 45 44 43 44 45 29 22 27 17 22 23 16 23 23 28 25 30 17 21 25 15 23 23 2,8 3,3 3,5 2,6 6,7 8,5 3,2 3,1 4,0 7,5 4,4 8,6 6,8 9,2 6,4 7,8 9,0 8,5 14 17 6 5 14 24 17 36 16 16 19 17 21 20 17 344 231 0 185 24 66 57 25 91 90 73 81 60 20 95 85 85 0,47 0,53 0,49 0,83 1,37 0,77 2,00 0,75 0,60 72 77 68 73 70 81 71 72 75 0,41 0,39 0,46 0,29 0,38 0,52 0,34 0,45 0,46 Funksjn 232: Frebygging, skle g helsestasjnstjeneste Her inngår alle helsestasjnstjenester, gså helsestasjn fr eldre g helsestasjn fr innvandrere, g all sklehelsetjeneste. Dette innbefatter veiledningsgrupper fr freldre, annen grupperettet helsestasjnstjeneste, jrdmrtjeneste g svangerskapskntrll. Funksjn 233: Frebyggende arbeid, helse g ssial Under denne funksjnen hører miljørettet helsevern, bedriftshelsetjeneste, smittevern g annet frebyggende arbeid etter kmmunehelselven, ssialt frebyggende arbeid sm bevilling/skjenkekntrll, frebyggende edruskapsarbeid, krisesentre g utekntakt. Funksjn 241:Diagnse, behandling g rehabilitering Her føres utgifter til leger med g uten driftsavtale g kmmunalt ansatte leger, sykepleiere g annet persnell på helsesenter/legekntr, legevakt, fysiterapi, ergterapi, inklusiv hjelpefunksjner til fysiterapeuter g ergterapeuter. I Nes kmmune er funksjn 232, Frebygging, skle g helsestasjnstjeneste, rganisert under Oppvekst. R8704 37
Relativt behv pr. innnyggeri frhld til landsgjennmsnittet (100 %) Psykisk helsearbeid har vært et satsningsmråde fr kmmunen, gjennm pptrappingsplanen fr psykisk helse. Frebyggende psykisk helsearbeid g tjenestetilbudet sm ytes til brukere med psykiske lidelser, befinner seg mellm flere KOSTRAfunksjner g lar seg ikke identifisere sm en egen tjeneste gjennm KOSTRA. 3.8.1 Kmmunenes behv fr helsetjenester Nes kmmunes behv fr helsetjenester, slik sm definert venfr, er 0,8 % ver landsgjennmsnittet (100,8 %). Se figuren under. Beregnet behv fr tjenester ut fra KMDs delkstnadsnøkkel Helse 180 % 160 % 140 % 120 % 100 % 100,8 % 98,4 % 97,0 % 100,9 % 99,3 % 97,3 % 97,5 % 100,0 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Nes Kngsvi nger Eidsvll Løten Hurum Stjørdal Vestby Gruppe 07 0-22 år (34,49 prsent) 100 % 91 % 100 % 93 % 95 % 108 % 107 % 104 % 23-66 år (44,81 prsent) 102 % 99 % 102 % 99 % 100 % 96 % 100 % 99 % Basistillegg (5,68 prsent) 60 % 67 % 54 % 157 % 127 % 53 % 76 % 91 % Sne (4,78 prsent) 117 % 148 % 69 % 96 % 57 % 83 % 72 % 89 % Nab (4,78 prsent) 124 % 104 % 79 % 99 % 124 % 110 % 58 % 102 % Dødlighet (5,46 prsent) 105 % 129 % 120 % 112 % 106 % 90 % 95 % 100 % Helse 100,8 % 98,4 % 97,0 % 100,9 % 99,3 % 97,3 % 97,5 % 100,0 % Figur 3.24 Kmmunenes behv fr helsetjenester 3.8.2 Priritering Kmmunenes priritering av helsetjenester uttrykkes gjennm nett driftsutgifter pr. innbygger. Sammenligningskmmunenes pririteringer kan leses i etterfølgende figur. 38
Årsverk pr. aktuelle innbyggere Krner pr. innbygger Drifts- g ressursanalyse av tjenestene i helse g velferd Nett driftsutgifter til helsetjenester pr. innbygger g pr. innbygger justert ut fra kriteriene fr utgiftsbehv i inntektssystemet 2 500 2 000 1 500 1 000 500 Nett driftsutgifter pr. innbygger i krner, kmmunehelsetjenesten Nett driftsutgifter pr. innbygger justert fr behv 0 Nes Kngsvin ger Eidsvll Løten Hurum Stjørdal Vestby Gruppe 07 1801 1715 2107 2337 1769 1830 1487 1932 1787 1742 2172 2317 1782 1880 1526 1931 Figur 3.25 Nett driftsutgifter pr. innbygger g justert ut fra utgiftsbehv 3.8.3 Årsverk kmmunehelsetjenesten I figuren nedenfr gjengir vi nen aktuelle tall fr årsverksinnsatsen i kmmunehelsetjenesten i Nes kmmune sammenlignet med de andre kmmunene. Antall årsverk leger, fysiterapeuter, ergterapeuter helsesøstre g jrdmødre i frhld til beflkningens størrelse, helsetjenesten samlet. 30 25 20 15 10 5 Legeårsverk pr 10 000 innbyggere, kmmunehelsetjenesten Fysiterapiårsverk per 10 000 innbyggere, kmmunehelsetjenesten Årsverk av ergterapeuter pr. 10 000 innbyggere (khelse+pl) Årsverk av helsesøstre pr. 10 000 innbyggere 0-5 år. Funksjn 232 0 Nes Kngsvinger Eidsvll Løten Hurum Stjørdal Vestby Gruppe 07 7,1 9,0 8,9 10,9 7,0 10,2 7,1 9,2 8,0 9,4 7,3 11,4 7,4 6,7 26,9 7,9 6,6 3,0 4,3 3,2 3,5 2,5 2,1 2,7 5,3 6,0 3,3 8,4 7,5 7,1 4,9 5,6 Årsverk av jrdmødre pr. 10 000 fødte. Funksjn 232 5,4 0,0 0,0 7,4 5,1 0,0 4,3 4,2 Figur 3.26 Årsverk pr. 10 000 innbyggere til ulike helsetjenester i 20 Privat eller kmmunalt Hvrvidt flytting mellm g endring av budsjettpster (dvs. endret intern rganisering, kjøp fra private mv.) kan være hensiktsmessig g skape gevinster eller frbedringer i driften, er et spørsmål sm vi skal frsøke å belyse. Det er en allmenn ppfatning R8704 39
Prsent at den kurative legetjenesten krever minst ressurser fra kmmunen dersm fastlegene driver privat, uten subsidier i frm av kmmunale nett utgifter til lkaler eller hjelpepersnell at fysiterapitjenester gjerne utøves gjennm en kmbinasjn av privatpraktiserende (med driftstilskudd, sm nå kmmer fra kmmunen) g fast ansatte, g at ikke all diagnstisk/behandlende fysiterapivirksmhet egner seg fr å gjennmføre på private fysikalske institutt, bl.a. pga. lavt takstnivå fr barn. Figuren nedenfr viser frdelingen av årsverk til leger g fysiterapeuter mellm kmmunalt ansatte g privatpraktiserende innenfr diagnse g behandling. Årsverk 1) leger g fysiteraputer pr. 10 000 innbyggere Frdelt mellm kmmunalt ansatte g privatpraktiserende innefr diagnse g behandling Nes Kngsvinger Eidsvll Løten Hurum Stjørdal Vestby Gruppe 07 Fysiterapauter (frebyggende, sy hj) 1,8 1,3 0,7 2,7 1,2 1,6 5,4 1,4 Fysiterapeuter, privatpraktisierende (Diagnse, beh) 4,8 6,3 4,5 7,4 4,4 4,0 17,1 4,7 Fysiterapeuter, kmmunalt ansatte inkl turnuskandidat (Diagnse, beh) Leger (adm., frebyggende, tilsynslege sy hj/helsestasjn 1,4 1,8 2,1 1,3 1,8 1,1 4,4 1,8 1,0 1,2 1,1 1,8 1,6 1,1 0,6 1,6 Leger, privatpraktisierende (diagnse, behandling 6,1 7,2 7,5 4,5 5,4 8,3 6,0 6,7 Leger, kmmunalt ansatte inkl turnuskandidat (diagnse, beh) 40 35 30 25 20 15 10 5 0 0,0 0,6 0,3 4,6 0,0 0,8 0,5 0,9 1) Årsverk fr privatpraktiserende er ikke nødvendigvis det samme sm antall, da gjennmsnittlig arbeidstid pr. uke i en valgt uke Mangler dividert på 37,5 timer (fr leger) g 36 timer timer (fysiterapeuter). 2) Framkmmer 0 i tallet fr kmmunalt ansatte inkl turnuskandidat - kan det bety at frdelingen mellm privat/ kmmunalt ansatt ikke er ppgitt Figur 3.27 Årsverk frdelt mellm kmmunalt ansatte g privatpraktiserende Bruker man gjennmsnittet fr kmmunegruppen sm målestkk ser vi av figuren at Nes kmmune ligger under snittet fr kmmunegruppen fr både fr privatpraktiserende g kmmunalt ansatte leger. Fr fysiterapeuter er bildet ne mer nyansert. De privatpraktiserende fysiterapeutene ligger på nivå med snittet fr kmmunegruppen, mens de kmmunal ansatte sm arbeider med diagnse g behandling (funksjn 241), ligger ne under snittet. Fr fysiterapeutinnsatsen på det frebyggende mrådet(funksjn 232), ligger kmmunens ressursinnsats ver snittet i kmmunegruppen. 3.8.4 Driftsutgiftene frdelt på ulike tjenestemråder En nærmere analyse av hvrdan de samlede driftsutgiftene til helsetjenestene frdeler seg på de tre tjenestemrådene sm er nevnt innledningsvis, kan være nyttig. Det gir nærmere kunnskap m hvrdan ressursene er frdelt g m kmmunen har pplagte innsparingsmuligheter eller behv fr styrking på nen av mrådene. En slik versikt er presentert i neste figur. 40
Krner pr. innbygger Drifts- g ressursanalyse av tjenestene i helse g velferd Nett driftsutgifter pr. innbygger fr helsetjenester pr. krrigerte innbygger 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 Kngsvi Eidsvll Hurum Stjørdal Vestby Gruppe Nes Løten nger 07 Diagnse, behandling g rehabilitering 1110 1079 1712 1289 1004 18 997 1267 Frebyggende arbeid, helse g ssial 253 260 8 301 223 98 51 193 Frebygging, skle- g helsestasjnstjeneste 425 403 322 727 555 464 477 471 Figur 3.28 Nett driftsutgifter pr. innbygger til ulike helsetjenester Helsetjenestemrådet diagnse, behandling g rehabilitering er det mest ressurskrevende av kmmunenes helsetjeneste. Viktige kstnadsdrivere innen diagnse, behandling g rehabilitering Antall legeårsverk, tilgjengeligheten til sykehuset g utgifter til legevakt er av erfaring viktige kstnadsdriverne innen helsemrådet. En gjennmgang av kmmunens regnskap fr 20 viser at nett kstnadene til legevakt er på ca. 6,3 mill. kr. Sammenligningen av ulike legevakter vist i tabellen nedenfr viser ulikhetene i kstnadene pr. innbygger. Kstnad pr Innbyggere pr Legevakt innbygger fr Legevakt 1.1.2014 fr hele regnskap legevakt, pptaksmrådet 20 20 Elverum 20 563 6 9 412 336 Nes 20 164 6 320 000 3 Kngsberg 25 887 9 547 000 369 Ringerike 61 505 18 500 000 301 Trmsø 70 358 15 167 000 216 Arendal 92 332 18 899 475 205 Tønsberg 93 142 20 000 000 215 Kristiansand 109 894 22 084 564 201 Drammen 129 281 38 470 051 298 Tabell 3-2 Legevakt nett regnskapstall fr 20 kstnad pr.- innbygger. Kilde Agenda Kaupangs benchmarkingsundersøkelse 2014 Kstnadene på kr 3 pr. innbygger fr legevaktstjenester i Nes ligger relativt høyt i 20 i frhld til sammenligningsgrunnlaget. Utvalget viser tydelig at størrelsen på legevaktsdistriktet har str betydning på hvilke strdriftsfrdeler man klarer å ppnå g hvr effektivt man klarer å drive legevakttjenester pr. innbygger. R8704 41
3.8.5 Nes legevakt Nes legevakt, slik den er rganisert i dag, åpnet våren 2005 g betjener et beflkningsgrunnlag på ca 20.000 innbyggere. Nes legevakt er primærhelsetjenestens akutte legetilbud utenfr fastlegenes alminnelige åpningstid. På hverdager mellm 08.00 15.30 besvares legevakttelefnen på Eidsvll legevakt g det er fastlegene sm har legevaktansvar fr sine pasienter i dette tidsrmmet. Nes legevakt er bemannet av en sykepleier g en lege i hele åpningstiden. 4,75 årsverk dekkes pr. 1.1.2014 av 9 sykepleiere g 1 sykepleierstudent (3. år). Sykepleier besvarer legevakttelefnen, tar imt g vurderer pasienter, tar enkle labratrieprøver g assisterer legen på skadestue. Virksmhetsleder har 92 % stilling, hvrav 70 % er administrativt arbeid på dagtid på virkedager g 22 % er helgestilling i avdelingen. I tillegg har en sykepleier 5 % administrativ ressurs avsatt til bestillinger. En av kmmunens fastleger er legevaktens medisinskfaglige ansvarlige g har en stilling på 5,3 % avsatt til dette arbeidet. Lkal legevakt g utvikling av lkale øyeblikkelig hjelp døgnplasser Kmmunestyret vedtk høsten 2014 at det skal videreføres lkal legevakt g etablering av t plasser fr kmmunal øyeblikkelig hjelp døgnpphld (KAD) i krttidsavdelingen (avdeling 1 D) fra 01.01.2017. Pr. i dag har Nes avtale med Kngsvinger kmmune m drift av øyeblikkelig hjelp døgnplasser. Løsningsfrslaget sm ligger til grunn fr saken er beskrevet nedenfr g har betydning fr den videre planleggingen av antall plasser, kmpetansesammensetning, legedekning i institusjnstjenesten, beredskapsrdninger g synergier. Det etableres t KAD plasser ved krttidsavdelingen, Nes sykehjem. KAD-plassene vil bli tilrettelagt i dbbeltrm. I tillegg vil man kunne legge aktuelle KAD pasienter i bservasjnssengen sm vil ligge på legevakten, slik den gjør det pr. i dag. Man har tenkt en videreføring av legebemanningen på legevakten sm i dag, samt evt bakvaktsrdning fr å ha buffer i frhld til sykebesøk, ekstrardinær beredskapssituasjn g KAD-belegg. Vakter Ma. Ti. On. T. Fr. Lø. Sø. D 1 1 D(B) 0 0 AN 1 1 1 1 1 1 1 A(B) 1 1 1 1 1 1 1 D = dagvakt, AN = aftenvakt g nattevakt, B = beredskapsvakt Tabell 3.29 Frslag til frsvarlig legebemanning KAD-pasientene er tenkt ivaretatt av tilsynslege på sykehjemmet på dagtid g ved at lege på legevakt kan tilkalles ved behv fr legetilsyn på kveld g natt. Legevakten er tenkt å fungere tilnærmet sm i dag, men det er beregnet inn en økt bakvaktressurs fr legen sm buffer fr evt sykebesøk g ppfølging av KADpasienter. Det er gså lagt inn økning på sykepleier/peratør fr å ivareta telefnhenvendelser g evt behv fr bservasjn av pasienter på legevakt. Frslag fra legevaktsutredningen til frsvarlig helsefaglig bemanning fr legevakt med bservasjnsplass g legevaktsentral 42
Drifts- g ressursanalyse av tjenestene i helse g velferd Vakter Ma. Ti. On. T. Fr. Lø. Sø. Sykepleier dag/ adm. KAD 1 1 1 1 1 1 1 Sykepleier kveld 1 1 1 1 1 1 1 Sykepleier natt 1 1 1 1 1 1 1 Sykepleier mellmvakt* 1 1 1 1 1 1 1 Administrasjn/virksmhetsleder 1 1 1 *Mellmvakt i ukedager kl. 18-22 g i helg kl. 12-19:30 Tabell 3.30 Frslag til helsefaglig bemanningsplan fra legevaktsutredningen Fr å møte ny frskrift ifht nasjnalt legevaktnummer legger man pp til at Nes legevakt bemanner legevakten på dagtid med sykepleier sm kan mtta telefnhenvendelser. 3.8.6 Samhandling Staten har laget egne kriterier fr rammefinansiering av samhandlingsppgaven. Vi har beregnet verdiene fr de ulike kmmunene g fremstilt behvsberegningen i figuren nedenfr. Tjenester sm inngår i mrådet samhandling i KOSTRA Vi har definert følgende KOSTRA-funksjner sm samhandling: Medfinansiering smatiske tjenester (255) Utgifter til medfinansiering av spesialisthelsetjenesten. Medfinansieringen gjelder kun iht. helse- g msrgstjenestelven 11-3. Utgifter til medfinansiering av spesialisthelsetjenesten skal føres under art 400. Fra 01.01.2015 er rdningen avviklet. Utgifter til utskrivningsklare pasienter ( 11-4) skal ikke føres på denne funksjnen, men på funksjn 253. Akutthjelp helse- g msrgstjenesten (256) Utgifter til tilbud m døgnpphld fr persner med behv fr akutthjelp. Sm følge av samhandlingsrefrmen vil det fra 2016 bli en plikt å tilby døgnpphld til persner med behv fr akutthjelp fra kmmunens helse- g msrgstjeneste, jf. helse- g msrgstjenestelven 3-5 tredje ledd. Overføringene fra de reginale helsefretakene knyttet til døgnpphld fr øyeblikkelig helsehjelp skal føres sm inntekt på denne funksjnen. Behv fr tjenester Staten har utarbeidet egne kriterier fr rammefinansiering av samhandlingsppgaven. Vi har beregnet verdiene fr de ulike kmmunene, g fremstilt behvsberegningen i neste figur. R8704 43
Krner pr. innbygger Relativt behv pr. innnyggeri frhld til landsgjennmsnittet (100 %) Beregnet behv fr tjenester ut fra KRDs delkstnadsnøkkel Medfinansiering 140 % 120 % 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Nes Kngsvinger Eidsvll Løten Hurum Stjørdal Vestby Gruppe 07 0-17 år 100 % 88 % 103 % 91 % 99 % 111 % 1 % 105 % 18-49 år 98 % 89 % 100 % 92 % 90 % 95 % 97 % 97 % 50-66 år 108 % 119 % 104 % 115 % 116 % 98 % 103 % 103 % 67-79 år 94 % 3 % 94 % 122 % 117 % 107 % 97 % 99 % 80-89 år 92 % 116 % 84 % 108 % 93 % 91 % 58 % 89 % ver 90 år 80 % 93 % 74 % 121 % 115 % 82 % 57 % 81 % Samhandling 98,2 % 111,9 % 95,9 % 109,1 % 105,5 % 98,8 % 91,7 % 97,8 % Figur 3.31 Behv fr samhandlingsmidler Behvsberegningen baseres på en ren aldersfrdeling. Man har fr eksempel ikke lagt vekt på at msrgsbehvet kan kmme tidligere dersm dødeligheten er str, slik sm ved tildeling av midler til msrg. Fra figuren ser vi at dette innebærer at kmmuner med høyere andel innbyggere ver 67 år, har høyere behv. Det innebærer at Nes kmmune har et beregnet behv rett under landsgjennmsnittet pr. innbygger (98,2 %). I neste figur har vi vist hvr mye kmmunen bruker til finansiering av innleggelser i sykehusenes smatiske avdelinger. Overgangsrdningene vises gså i figuren. Nett driftsutgifter til samhandlingstiltak pr. innbygger g pr. innbygger justert fr behv ut fra KRDs kriterier fr medfinansiering (samhandling) Vi har ikke trukket fra kmpenasjn til kmmuner med histrsik høyt sykehusfrbruk 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 Nes Kngsvinge r Eidsvll Løten Hurum Stjørdal Vestby Pr innbygger 935 975 936 1263 1127 890 807 914 Pr innbygger justert fr behv 951 872 976 1158 1068 901 880 934 Gruppe 07 Figur 3.32 Nett driftsutgifter til kmmunal medfinansiering av sykehusinnleggelser 44
Drifts- g ressursanalyse av tjenestene i helse g velferd Figuren viser at Nes kmmune bruker kr 935 pr. innbygger til medfinansiering av pasienter ved sykehusene. Krrigert fr beregnet behv utgjør dette kr 951 pr. innbygger. Dette er høyere enn gjennmsnittet fr kmmunegruppen, men lavere enn Eidsvll, Løten g Hurum. 3.8.7 Kmmunebarmeteret Helse Kmmunal Rapprt publiserer hvert år Kmmunebarmeteret. Fr helse angis det etter vårt skjønn gde parametere. Nen har vi allerede kmmentert, nen supplerer vår analyse. De sier ne m kvaliteten på sentrale innsatsfaktrer (legedekning, antall sykehusinnleggelser, årsverk, medisinbruk, frebygging mv.). Den ttale rangeringen Kmmunal Rapprt gir innenfr mrådet, tar vi ikke med. Dels frdi det har vært usikkerhet knyttet til det rent tekniske, g dels frdi en "sammenregning" av disse frhldene er av relativt liten interesse. HELSE LEGEDEKNING: Andel legeårsverk per 10.000 innbyggere (15 % vekt innen sektren) LEGEDEKNING: Ledig plass på fastlegelistene, sm andel av ttalt antall plasser (5 %) INNLEGGELSER: Antall innleggelser på sykehus per 1.000 innbyggere (15 %) HELSEUNDERSØKELSE: Andel barn sm har fullført undersøkelse innen utgangen av 1. skletrinn (5 %) HJEMMEBESØK: Andel hjemmebesøk hs nyfødte innen t uker etter hjemkmst (5 %) HELSESØSTER: Antall årsverk per innbygger under 5 år (10 %) PSYKIATRISK SYKEPLEIER: Antall årsverk per 10.000 innbyggere (10 %) MEDISINBRUK: Diabetesmedisin, per 10.000 innbyggere (10 %) MEDISINBRUK: Hjerte- g karmedisin, per 10.000 innbyggere (10 %) Nes (Ak.) Kngsvinger Eidsvll Løten Hurum Stjørdal Vestby Kmmune Fylke gruppe 7 (median) (median) 7,1 9,0 8,9 10,9 7,0 10,2 7,1 8,9 9,2 3 4 1 1 8 6 5 6 4 147 235 169 188 189 147 141 153 161 127 104 95 83 72 92 94 94 76 21 35 104 19 73 105 82 87 53,1 59,5 32,6 83,5 74,5 70,5 49,3 62,7 62,5 5,1 4,6 1,9 4,2 4,6 3,2 1,2 2,4 2,6 30 32 33 34 33 29 31 26 27 155 163 154 164 160 128 145 7 143 MEDISINBRUK: Medisin psykiske lidelser (5 %) 140 152 145 8 7 114 121 123 6 FOREBYGGING: Nett driftsutgifter til frebygging, krner per innbygger - snitt siste tre år (10 %) 150 267 109 261 126 31 38 4 118 Tabell 3-3 Kmmunebarmeteret. I hvedsak basert på KOSTRA-tall fr 20 3.8.8 Teretisk innsparingsptensial I neste figur viser vi hvr mye en tilpasning til de andre kmmunenes utgiftsnivå hadde betydd fr nett kstnadene til helsetjenestene i Nes. Frutsetningen fr denne beregningen er at alle kmmunene har det samme kstnadsnivået pr. relevante innbygger. Det teretiske innsparingsptensialet framkmmer der søylene ligger under 0. R8704 45
Mill. krner Endring i nett kstnader ttalt dersm kmmunen har samme kstnadsnivå sm sammenlikningskmmunene pr. relevant innbygger. 15 10 5 0-5 -10 Kngsvinge r Eidsvll Løten Hurum Stjørdal Vestby Gruppe 07 Diagnse, behandling g rehabilitering -0,6 12,2 3,6-2,1 4,2-2,3 3,2 Frebyggende arbeid, helse g ssial 0,1-2,3 1,0-0,6-3,2-4,1-1,2 Frebygging, skle- g helsestasjnstjeneste -0,4-2,1 6,1 2,6 0,8 1,1 0,9 Figur 3.33 Endringer i Nes kmmunes nett driftsutgifter til helsetjenester ved tilpasning til samme kstnadsnivå sm de andre kmmunene 3.9 Utvikling i demgrafi Nes kmmune er i en situasjn hvr en har hatt vekst innen ulike mråder av kmmunens tjenesteprduksjn. Samtidig er behvene i de ulike delmråder i endring. I neste figur viser vi hvrdan utviklingen i delsektrene grunnskle, barnehage, pleieg msrg g beflkningen samlet har utviklet seg g hvrdan prgnsene fr videre utvikling er. 120 115 110 105 Beregnet behv fr tjenester. 2014 = 100 0236 Nes Grunnskle Barnehage Pleie g msrg Beflkning ttalt 100 95 90 85 80 2002 2007 2012 2017 2022 Figur 3.34 Beregnet behv fr tjenester i Nes fra 2002 til 2022 46
Mill kr Drifts- g ressursanalyse av tjenestene i helse g velferd Figuren viser utviklingen i behv fr ulike deltjenester i Nes kmmune. Når det gjelder pleie g msrg så har kmmunen hatt en kraftig vekst innen disse tjenestene fra 2002 g frem til i dag på ca. 20 % ttalt sett. 250 200 Yngre g eldre eldre, behv fr PLO 2014 = 100 0236 Nes 67-79 år Over 80 år Behv Pleie g Omsrg 150 100 50 0 1987 1992 1997 2002 2007 2012 2017 2022 2027 2032 2037 Figur 3.35 Beregnet framtidig behv fr pleie- g msrgstjenester fram til 2040 3.10 Teretisk innsparingsptensial I neste figur viser vi hvr mye en tilpasning til de andre kmmunenes utgiftsnivå hadde betydd fr nett kstnadene pr delsektr innen helse- g ssialtjenestene i Nes. Frutsetningen fr denne beregningen er at alle kmmunene har det samme kstnadsnivået pr. relevante innbygger. Det teretiske innsparingsptensialet framkmmer der søylene ligger under 0. Endring i kstnader hvis kmmunen har samme kstnadsnivå sm sammenlikningskmmunene pr. relevant innbygger 80 60 40 20 0-20 -40-60 -80-100 Kngsvinger Eidsvll Løten Hurum Stjørdal Vestby Gruppe 07 Barnevern 10,5-5,2 25,0 21,5 3,0 -,8-0,4 Ssial 14,1 4,8 23,0 21,2 4,9 0,3 7,0 Helse inkl samhandling -2,5 8,3 14,8 2,2 0,9-6,7 2,6 Pleie g msrg -29,9-25,7-28,1-49,8-81,4-50,8-20,1 R8704 47
Figur 3.36 Endringer i Nes kmmunes nett driftsutgifter til helsetjenester ved tilpasning til samme kstnadsnivå sm de andre kmmunene Beregningene viser at det er teretisk mulig fr Nes å spare inntil 81,4 mill. kr av nett kstnader til pleie- g msrgstjenester dersm kmmunen har samme kstnadsnivå sm Stjørdal sm er den kmmunen sm driver «billigst». Legger Nes seg på samme kstnadsnivå sm gjennmsnittet fr kmmunegruppe 7 pr. relevante innbygger, kan dette gi besparelser på 20,1 mill. kr. Tilsvarende blir besparelsene 29,9 mill. kr g 25,7 mill. kr dersm man kpierer henhldsvis Kngsvinger g Eidsvll. Legger Nes seg på samme kstnadsnivå sm gjennmsnittet fr kmmunegruppe 7 pr. relevante innbygger innen mrådet Helse inkludert samhandling, må kmmunen bruke 2,6 mill. kr. mer til frmålet enn i 20. 48
Drifts- g ressursanalyse av tjenestene i helse g velferd 4 Organisering av kmmunalmrådet helse g velferd Kmmunalmrådet helse g velferd ledes av kmmunalsjef med fagstab, g består av 8 virksmheter med delegert ansvar fr persnal, øknmi g fag. Tjenester med døgnkntinuerlig drift, har i tillegg en understruktur med egne avdelingsledere med ansvar fr daglig drift i frhld til persnal, øknmi g fag. Kmmunen har innført bestiller-utførerrganisering fra 01.01.2012, g med myndighetsansvar fr samtlige helse g msrgstjenester (med unntak av fysi- g ergterapi) fra 01.01.. Det er sm en del av analysen utarbeidet et mfattende internt arbeidsdkument sm beskriver nåsituasjnen g status fr helse- g msrgstjenestene. Dette dkumentet danner grunnlaget fr utvikling av tiltak g gjennmføring av mstillingsprsessen. 4.1 Overrdnet rganisering Organisasjnskart fr Helse g velferd vises nedenfr. Figur 4.1 Organisasjnskart Helse g Velferd, februar 2015 Sm vist i figuren nedenfr hadde helse g velferd i Nes kmmune pr. 1. februar 2015 ttalt 437,63 årsverk frdelt på 736 persner g åtte virksmheter g stabsfunksjn. R8704 49
Kmp eta nse/stillinger Figur 4.2 Oversikt ver årsverk i helse g velferd pr. 01.02.2015. *Gjennmsnittlig stillingsstørrelse er her kun beregnet ut i fra antall årsverk frdelt på antall ansatte 4.2 Øknmi 4.2.1 Regnskap g budsjett fr helse g velferd samlet sett Tabell 4-1 Regnskap g budsjett fr helse g velferd 2014 Resultat 2014: Samlet merfrbruk fr helse g velferd viser 28,8 mill. krner. Merfrbruket er betydelig høyere enn hva sm var varslet ved 4. øknmirapprtering, g viser et tydelig behv fr å få kntrll med den alvrlige situasjnen. I det videre arbeidet med mstillingene må Nes kmmune derfr ta høyde fr den risik dette resultatet innebærer, g etablere ppfølgingsregimer g tiltak fr å ppnå endret praksis g få kntrll. Hvedårsaker til avvik: Årsverk 01.02.2015 Antall ansatte 01.02.2015 Gjennmsnittlig stillingstørrelse* Institusjnstjenesten 146,43 350 42 % Hjemmetjenesten 115,5 150 77 % Miljøarbeidertjenesten 109 160 68 % Psykiatri- g rustjenesten 15,5 16 97 % Erg- g fysiterapitjenesten 22,3 23 97 % Legevakt 4,8 12 40 % NAV (Ssial - kmmunal del) 9,3 10 93 % Tildelingsenheten 9,8 10 98 % Kmmunalsjef g stab 5 5 100 % Sum årsverk 437,63 736 59 % Regnskap 2014 Vedt.bud. 2014 Rev.bud. 2014 avvik Frbruk i % Knt Knt(T) 3110 Kmmuneverlegen 10 472 600 10 786 000 10 317 000-155 600 101,5 3120 Psykiatri g rus 8 402 268 8 379 000 8 688 000 285 732 96,7 30 Fysi- g ergterapi 14 868 809 14 936 000 15 338 000 469 191 96,9 3140 Legevakta 7 055 598 6 687 000 6 804 000-251 598 103,7 3200 Tildelingsenheten 47 932 891 37 964 000 38 205 000-9 727 891 125,5 3300 Institusjnstjenesten 105 646 157 92 099 000 94 992 000-10 654 157 111,2 3330 Miljøarbeidertjenesten 59 920 670 55 607 000 57 530 000-2 390 670 104,2 3500 NAV - Nes 23 984 387 22 224 000 22 523 000-1 461 387 106,5 3600 Hjemmetjenesten 85 706 717 78 641 000 80 748 000-4 958 717 106,1 Helse g velferd 363 990 097 327 323 000 335 145 000-28 845 097 108,6 Samlet avvik fr hele kmmunalmrådet er 28,8 mill. krner. De største avvikene knyttes til tildelingsenheten, institusjnstjenesten g hjemmetjenesten, men det er gså betydelige budsjettverskridelser i miljøarbeidertjenesten g NAV. I tildelingsenheten er avvikene relatert til kjøp av ulike institusjnsplasser g medfinansiering. Institusjnstjenestens merfrbruk skyldes videre drift av sterkavdelingen ved NBSS utver planlagte 3 måneder, særlig ressurskrevende tjenester g merfrbruk på variable lønnskstnader inkludert bruk av vikarbyråtjenester. Hjemmetjenesten har avvik særlig knyttet til kjøp av vikarbyråtjenester g variable lønnskstnader. 50
Drifts- g ressursanalyse av tjenestene i helse g velferd Miljøarbeidertjenesten har merfrbruk sm følge av nye ressurskrevende tjenester g utøkede enkeltvedtak sm utløser behv fr persnalressurser. NAVs merfrbruk handler m kstnader til øknmisk ssialhjelp. 4.2.2 Årsbudsjett 2015 øknmiplan 2015-2018 Regnskap 2014 Tabell 4-2 Årsbudsjett 2015 øknmiplan 2015-2018 Tabellen viser budsjettfrslaget pr. virksmhet med endringene fra 2014 til 2015. I budsjettfrslaget ligger en dreining av tjenestene fra institusjnsmsrg til en økt satsing på tjenester g tilbud i hjemmet. Dette innebærer radikale endringer i institusjnstjenesten med avvikling av 15 langtidsplasser i 2015, samt mgjøring av langtidsplasser til krttidsplasser samme år, g planlegging fr etablering av kmmunalt øyeblikkelig-hjelp døgntilbud fra 2017. Fremtidens institusjnstilbud vil i str grad være sentrert rundt krttids-/behandlingstilbud g langtidsplasser til persner med langt kmmet g alvrlig demens. Årsaken til at den øknmiske effekten av å avvikle plassene ved Nes sykehjem synes relativt beskjeden, skyldes verføring av sterkavdelingen fra NBSS sm kun hadde 3 måneders budsjettdekning i 2014. Den stre reduksjnen i tildelingsenhetens ramme skyldes brtfall av rdningen fr kmmunal medfinansiering av spesialisthelsetjenester fra 01.01.15. Ttalt utgjør dette 18,5 mill. kr. Hjemmetjenestens betydelige økning i rammen handler m helårsvirkning av 10 nye årsverk fr sykepleiere i 2014, økt bemanning kveld g helg, stillingsressurs ved dagavdelingen, samt midler til nattbemanning ved nytt pprinnelig planlagt ressurstilbud i 2015 med 10 plasser i regi av hjemmetjenesten. Miljøarbeidertjenestens økning er knyttet til betydelige utøkninger i eksisterende enkeltvedtak, samt nye ressurskrevende tjenester. Fr å kunne freta dreiningen g lykkes med strategiene i msrgsplanen, utgjør 2015 et år med kuppeleffekt der det er lagt inn styrking av sentrale tjenester, mens effektene er frventet å kmme fra 2016 g utver i øknmiplanperiden. Dette gjelder blant annet hjemmetjenesten g erg- g fysiterapitjenesten. I tillegg skal institusjnstjenesten innrettes med et økt antall krttidsplasser fr å møte fremtidig vekst. Det vil være viktig fr Nes kmmune å kmme raskt i gang med mstillingene, g med krtest mulig gjennmføringstid. På denne måten vil man raskere kunne hente ut øknmiske effekter fr å kunne mfrdele g dreie tjenestetilbudet i den retningen sm er vedtatt. 4.2.3 Øknmirapprtering Vedt.bud. 2014 Rev.bud. 2014 Vedt.bud. 2015 Øplan 2016 Øplan 2017 Øplan 2018 I Nes kmmune er det fire øknmirapprteringer i løpet av året, øknmirapprtene behandles i kmmunestyret. Disse rapprtene innehlder strt sett regnskapsrapprtering med enkle kmmentarer på avvik g årsprgnse fr den enkelte Øk.plan 15-18 Knt Knt(T) 3110 Kmmuneverlegen 10 473 10 786 10 317 11 512 11 512 11 512 11 512 46 047 3120 Psykiatri g rus 8 402 8 379 8 688 8 386 8 386 8 386 8 386 33 546 30 Fysi- g ergterapi 14 869 14 936 15 338 16 815 17 434 17 811 17 811 69 871 3140 Legevakta 7 056 6 687 6 804 7 198 7 892 7 892 7 892 30 874 3200 Tildelingsenheten 47 933 37 964 38 205 22 621 22 621 22 621 22 621 90 484 3300 Institusjnstjenesten 105 646 92 099 94 992 91 678 90 109 90 109 90 110 362 005 3330 Miljøarbeidertjenesten 59 921 55 607 57 530 61 186 71 170 71 170 71 170 274 696 3500 NAV - Nes 23 984 22 224 22 523 24 171 24 208 24 246 24 277 96 901 3600 Hjemmetjenesten 85 707 78 641 80 748 94 470 94 970 93 970 91 970 375 382 Helse g velferd 363 990 327 323 335 145 338 037 348 302 347 717 345 749 1 379 806 R8704 51
virksmhet. I tillegg viser rapprten et ttalbilde fr Nes kmmune g en rapprtering på investeringer. Det planlegges en endring i rapprtering fra 2015. I tillegg til regnskap/budsjett, ønsker man fkus på sykefravær, versikt ver antall ansatte, status drift i den enkelte virksmhet, målppnåelse mm. I tillegg utarbeides det regnskap g årsmelding. Det er utarbeidet regnskapsrapprter g lønnsrapprter sm er tilgjengelig fr alle avdelingsledere g virksmhetsledere på Agress WEB. Øknmiknsulenten er med på ledermøter med jevne mellmrm i de tre stre virksmhetene i helse g velferd. I tillegg er øknmiknsulenten med på de fleste ledermøtene i helse g velferd sammen med virksmhetslederne g kmmunalsjefen. Det er virksmhetslederne sm er ansvarlig fr virksmhetens bidrag til øknmirapprtene. Det er delegert mye øknmiansvar/-ppfølging til avdelingsledere så det er fte vanskelig å få et ttalbilde av den enkelte virksmhet. I budsjettprsessen er det gså virksmhetslederne sm er ansvarlige fr budsjettene. På grunn av mye delegering er det avdelingslederne sm utarbeider budsjetter fr sine avdelinger. Det budsjetteres ved hjelp av Excel-maler sm innehlder tidligere regnskaps- g budsjettpplysninger. Lønnsutgifter er stre deler av budsjettene g det brukes pplysninger fra lønns- g persnalsystemet sm grunnlag. 4.3 Datasystemer CsDc er fagsystemet fr pleie g msrgstjenestene med elektrnisk pasientjurnal g løsning fr elektrnisk meldingsutveksling sm er tatt i bruk i Nes kmmune. Systemet har svakheter med å kunne ta ut relevante styringsdata fr aktivitet g tjenesteprduksjn. Hjemmetjenestene har i flere år prgrammet fr effektiv bruk, g videre utvikling av fagsystemet er mråder med strt frbedringsptensial i samtlige tjenester. Felles rutiner fr bruk av systemet g innhld i dkumentasjn er mråder sm er underutviklet g uutnyttet. Psykiatri g rustjenesten benytter sensitive jurnaler. Dette kan tidvis gi utfrdringer i samhandlingen med andre tjenester, g fr tjenester sm gir bistand til brukere gjennm hele døgnet g i helger, uten å ha mulighet til innsyn i relevant dkumentasjn. Turnus- g bemanningsplanprgrammet GAT er nylig tatt i bruk i Nes kmmune. Tjenestene er frtsatt i en pplærings- g innkjøringsfase i å ta i bruk prgrammet. En er kjent med utfrdringer med integrasjn mt andre sentrale fagprgrammer sm f.eks. Agress. Dette medfører en del dbbeltføring g kntrllarbeid. E-phrte sak- g arkivsystem benyttes til all saksbehandling sm ligger utenfr brukerrettet saksbehandling. Systemet inkluderer tilsettingssaker g persnalmapper. Agress er kmmunens øknmi, g lønns- g persnalsystem. Øknmimdulen har vært i bruk i kmmunen i en årrekke, mens lønns- g persnalsystemet er relativt nytt. Det har vært betydelige utfrdringer med å kunne få ut sykefraværsstatistikk i den nye mdulen. Kmmunen har ikke elektrnisk avvikssystem eller PPS. Kmmunen har vurdert innkjøp av et felles elektrnisk kvalitetssystem, men har ikke dette på plass pr. i dag. Institusjnstjenesten har utviklet sitt eget kvalitetssystem. Legevakt benytter WinMed sm elektrnisk jurnalsystem. Det er etablert elektrnisk meldingsutveksling mellm legevakt g de øvrige tjenestene. I tillegg mellm de ulike legesentra g tjenestene. Den kmmunale delen av NAV benytter Ssi sm fagsystem. 52
Drifts- g ressursanalyse av tjenestene i helse g velferd 4.3.1 Hvedgrepene Nes kmmune bør priritere fr målppnåelse i øknmiplanperiden i frhld til IKT verktøy: Økt behv fr pplæring av ansatte i bruk av nødvendig IKT-verktøy, herunder CsDc, GAT, Agress mv Bedre supprt på sentrale IKT-verktøy i frhld til prblemløsning Mer fkus på utvikling i bruk av sentrale IKT-verktøy fr å hente ut styringsdata g sikre effektiv utnyttelse av den elektrniske meldingsutvekslingen Uavhengig av framtidig løsning fr legevakten er det viktig å inkludere aktører sm DGI (Helsenett), Nødnett/HDO, WinMed/CmpuGrup CGM g Ahus (DIPS) fr å sikre gde g effektive telemedisinske løsninger g elektrnisk meldingsutveksling R8704 53
5 Drøfting g vurdering 5.1 Ressursbruk i frhld til andre kmmuner Nes kmmune har et behv fr pleie- g msrgstjenester sm ligger 5,7 % lavere enn gjennmsnittet fr alle landets kmmuner i 20. Nes har samlet sett utgifter til pleie- g msrgstjenester på kr 14 730 pr. krrigerte innbygger. Dette ligger klart høyest i sammenligningsutvalget. Gjennmsnittet fr kmmunegruppe 7 ligger til sammenligning på kr 670, det vil si ver 1000 krner mindre pr. innbygger. Regnskapet fr 2014 viser en betydelig verskridelse på 28 milliner krner i frhld til revidert budsjett Beregningene viser at det er teretisk mulig fr Nes å spare inntil 81,4 mill. kr av nett kstnader til pleie- g msrgstjenester dersm kmmunen har samme kstnadsnivå sm Stjørdal sm er den kmmunen sm driver «billigst». Legger Nes seg på samme kstnadsnivå sm gjennmsnittet fr kmmunegruppe 7 pr. relevante innbygger, kan dette gi besparelser på 20,1 mill. kr. Tilsvarende blir besparelsene 29,9 mill. kr g 25,7 mill. kr dersm man kpierer henhldsvis Kngsvinger g Eidsvll. Mange innbyggere i Nes får pr. i dag helse- g msrgstjenester, men i lite mfang 5.2 Ledernes egen vurdering av Helse- g msrgstjenestene i Nes kmmune høsten 2014 Gjennmsnittlig skår - srtert Kmmunen har tilfredsstillende dekning av Bruk av krttidsplassene fungerer Gde strategier fr innføring av velferdsteknlgi Effektiv rganisering med sikte på at Hensiktsmessige prsedyrer ved tildeling av Hensiktsmessig verrdnet styring g Hensiktsmessig dimensjnering av støttetjenester Hensiktsmessig sammensetning av Hensiktsmessig rganisering av støttetjenester Hensiktsmessig rganisering av tjenestene Hensiktsmessig frdeling av ppgaver mellm Gdt tverrfaglig samarbeid slik at brukere Flkehelsearbeidet er lagt pp på en gd måte Gdt rganisert samarbeid med frivillige g Tilbudet er av tilfredsstillende kvalitet De ansatte har nødvendig kmpetansen fr å gi 1,7 2,1 2,6 2,8 3,0 3,2 3,2 3,2 3,4 3,5 3,7 3,9 3,9 4,4 4,5 4,6 1 2 3 4 5 6 Figur 5.1 Oppsummering av kartleggingsintervjuer med ledere sept. 2014 54
Drifts- g ressursanalyse av tjenestene i helse g velferd Figuren ver viser en ppsummering av kartleggingsintervjuer av ledere g nen sentrale fagpersner i kmmunen i sept. 2014, n = 21, Skala fra 1 6 hvr 1 er helt uenig g 6 er helt enig, spørsmålene er srtert etter skår Denne kartleggingen peker helt tydelig på viktige mråder lederne i sektren mener ikke er gde nk g sm Nes kmmune bør ta tak i når man skal videreutvikle tjenestetilbudet i årene framver. 5.3 Hvr er strdriftsfrdelene innen helse- g msrgstjenestene? Optimal rganisering av tjenestene innen helse- g msrgstjenestene er nært knyttet til sammenhengen mellm utviklingen i kstnader g prduksjn. Oversatt til den kmmunale hverdagen, betyr det at en ppnår en strdriftsfrdel dersm en kan øke antall elever i sklen, antall bebere på avdelingene ved sykehjem eller antall barn i barnehagen uten tilsvarende vekst i bemanningen. Med kstnadseffektiv struktur sm mål, vil hensikten være å finne frem til hvilke ressurser sm kan utnyttes bedre med en annen struktur. Mer knkret betyr dette hvilke ressurser sm kan utnyttes bedre med en annen størrelse på grunnenheten. Innen pleie- g msrgstjenestene gjør turnusrdninger sitt til at det skal mange ansatte til fr å kunne dekke helgene, g at samarbeid mellm arbeidslag innenfr en turnus kan føre til mindre behv fr ansatte til stede spesielt på natt - men gså andre tider av døgnet med mindre aktivitet. Dette gjør at det er nattevakt g i nen grad andre vakter utver nrmal arbeidstid - sm i hvedsak kan utnyttes bedre med en struktur med større enheter. Turnus Innen enheter med døgnkntinuerlig bemanning, varierer arbeidsppgavene g arbeidsbelastningen gjennm døgnet, g dermed varierer gså behvet fr persner på jbb. Vanligvis er det flest persner på dagvaktene g færrest på nattvaktene i hjemmetjenesten g på sykehjem. I bliger til persner med funksjnsnedsettelser g innen psykisk helsearbeid kan dette bildet være ne annerledes, da brukerne er på dagtilbud g ikke til stede i bligen. I et sykehjem er det vanlig med en skjematurnus sm dekker seks eller tlv uker. Her har de fleste ansatte vakter i ukene, ne færre kvelds- g nattvakter g t helger med arbeid både lørdag g søndag. Av de seks ukene, sm tilsvarer 42 dager, er det vanlig at 30 dager er belagt med arbeid. Dermed blir den resterende delen på tlv dager, fri. Både tredelt turnus hvr det jbbes dag, kveld g natt g tdelt turnus med bare dag- g kveldsvakter har en ukearbeidstid på 33,5 timer fr ansatte i tredelt turnus g 35,5 timer fr ansatte i tdelt turnus. Når rganisering av turnusarbeid mfatter en høy andel deltidsstillinger, øker antallet ansatte sm må til fr at bemanningsplanen skal dekkes pp ne sm igjen gir utfrdringer fr kntinuiteten i arbeidet. Dette har innvirkning på hvr str grunnenheten bør være, g på ledertettenheten. Turnusarbeid har rterende bemanning, sm er et mtsatt prinsipp til faste lag, sm er dminerende i skiftarbeid. Det kan være et hinder fr å etablere teamfølelse g gdt samarbeid, g medfører fte økt ppsplitting g fragmentering, ettersm vaktene bemannes med deltidsansatte sm sjelden er på jbb. Samtidig gir større grunnenheter det mulig å sikre flere ansatte større stillinger i en turnusgruppe. Knsekvensen av at tjenestene er rganisert med turnusarbeid, setter dermed begrensninger på størrelsen av grunnenhetene, sett i et drifts- g bemanningsperspektiv. R8704 55
5.4 Resultatenheter i pleie g msrg En resultatenhet innenfr helse- g msrgstjenestene, der leder har øknmi-, fagg persnalansvar, utgjør fte et tjenestemråde, eller består av delsektrer sm hjemmetjeneste, sykehjem, persner med funksjnsnedsettelser g psykisk helse. I større kmmuner kan tjenestene derimt være rganisert ut fra gegrafiske sner, med samling av alle deltjenester, g/eller ut fra tjenestemråde. Nes kmmune har rganisert helse g velferd i flere virksmheter. Det er ulike størrelse g rganisering på disse enhetene. 5.4.1 Størrelse på resultatenhetene Innen pleie- g msrgstjenestene i Nrge er det str variasjn i størrelsen på resultatenhetene. Resultatenhetens størrelse har knsekvenser fr ledelsens mulighet fr å drive tett øknmippfølging, fagppfølging g rganisering av enhetene. Dette er igjen av betydning fr hva en definerer sm grunnenhet. Flere g flere kmmuner bygger pp sin administrasjn med resultatenheter sm tjenesteprduserende enheter, uavhengig av m de har en etatsmdell eller en såkalt tnivåmdell. Frmålet er å ha rganisatriske enheter med klart definert ansvar g myndighet, stimulere ledere g medarbeidere til målrettet arbeid g at beslutninger fattes på rett nivå. RO-senteret gjennmførte i 2004 en sammenligning av ledertettheten i pleie- g msrgstjenestene g sklesektren 3. Undersøkelsen viste at innen pleie g msrg har en leder i gjennmsnitt ansvar fr 36,3 persner, sm utfører 22 årsverk 4. Til sammenligning viser tallene innen sklesektren en størrelse på 17,3 persner, sm utfører,5 årsverk. Virksmhetene g avdelingene innen helse- g msrgtjenestene i Nes varierer veldig i størrelse. Vår gjennmgang viser at i de åtte virksmhetene innen helse- g velferdstjenestene i Nes varierer dette fra 4,8 årsverk i legevakten til ca. 146 årsverk i institusjnstjenesten. Kmmunen har videre 115 årsverk i hjemmetjenesten g109 årsverk i Miljøarbeidertjenesten. Kmmunen bestemte i mrganiseringen i 2011, at de mindre virksmhetene sm psykiatri- g rus, fysi-erg g legevakt skulle samles under en felles ledelse. I følge årsverksversikten utgjør dette pr. 01.02.2015 ttalt 42,6 årsverk. Vår vurdering er at en samrganisering av disse virksmhetene ikke nødvendigvis vil gi de mest hensiktsmessige synergieffektene. Samrganisering med andre virksmheter sm hjemmetjenesten g institusjnstjenesten bør derfr vurderes. Vår gjennmgang viser at ansvar fr fag, persnale g øknmi er frdelt på flere funksjner/persner, g at det er ne ulikt syn på hvrvidt kmmunens ledelsesstruktur (inkludert delt ledelse) er frmålstjenlig, g står i frhld til behv fr stedlig ledelse. En annen faktr sm gså spiller inn, er en leders kntrllspenn. Dersm en leder har ansvar fr et fr høyt antall ansatte, kan de ansatte på utøvende nivå ppleve å være uten daglig leder. I Miljøarbeidertjenesten har man valgt en rganisering g lkalisering av ledere sm innebærer at det ikke er stedlig leder til stede i de ulike bligene. Vår erfaring er at stedlig ledelse er av avgjørende betydning fr å kunne ivareta ansvaret sm ligger til stillingen, samt ivareta persnalet g fr å kunne jbbe aktivt med den rådende kulturen. 3 Ledertetthet i kmmunenes pleie- g msrgstjeneste sammenlignet med sklesektren 4 Leder i denne sammenheng har ansvar fr øknmi, fag g persnale 56
Drifts- g ressursanalyse av tjenestene i helse g velferd En annen faktr sm gså spiller inn, er leders kntrllspenn. Dersm en leder har ansvar fr et fr høyt antall ansatte, kan de ansatte på utøvende nivå ppleve å være uten daglig leder. Dersm lederspennet er fr strt fr den aktuelle leder, vil det nesten alltid etablere seg subkulturer med ufrmelle ledere 5. Det betyr at et strt lederspenn kan tvinge frem et underliggende ledernivå sm har ansvar fr den daglige ppfølgingen av ansatte. Dersm leder ikke mestrer kntrllspennet, er det fare fr at faglige g øknmiske avgjørelser tas av andre persner enn dem sm har det frmelle ansvaret. Det anbefales at kmmunen etablerer felles retningslinjer fr hva sm er ønskelig i frhld til ledertetthet g kntrllspenn. 5.4.2 Grunnenheter i pleie- g msrgstjenestene Uavhengig av rganisasjnsalternativene er det allmenn enighet m at den enkelte institusjn/enhet i hjemmetjenesten/msrgsblig har en definert ttalressurs g en klart definert ppgave. Spørsmålet er m det er frmålstjenlig å definere grunnenheten sm en mindre enhet enn disse. Her er det en ulikhet hva gjelder msrgsbliger, hjemmetjeneste g sykehjem. Årsaken til dette er at et sykehjem fte består av flere avdelinger med egne turnusgrupper, hjemmetjenestemrådet består av flere sner/avdelinger, mens en msrgsblig ftest består av en turnusgruppe fr hver grunnenhet. En resultatenhet kan bestå av mange ulike enheter på et lavere nivå enn resultatenhetsnivå. Dette gjelder eksempelvis avdelinger på sykehjem, benheter innen tjenester til persner med funksjnsnedsettelser, sner innen hjemmebasert msrg mv. Ut fra frhldene knyttet til drifts- g bemanningsperspektiv er det hensiktsmessig å definere grunnenheter innen pleie g msrg sm avdelinger hvr det er egne turnusgrupper. En resultatenhet vil dermed bestå av flere grunnenheter. En grunnenhet, slik vi beskriver det her, vil igjen kunne bestå av flere arbeidslag. 5.4.3 Optimal størrelse på grunnenhetene Det har skjedd en utvikling i bygningsmessige frhld innen pleie- g msrgstjenestene de senere årene. Tidligere var det i sykehjem vanlig å ha et langt større institusjnspreg. Det samme var tilfellet innenfr msrgen til persner med funksjnsnedsettelser, før HVPU-refrmen. I dag er flere g flere sykehjem g msrgsbliger rganisert med mindre bgrupper, ne sm gir mer nærhet mellm bebere g pleiere. Men det fører gså til en ny utfrdring hva gjelder å se ulike bgrupper i sammenheng. Dersm små bgrupper isleres g ikke har et rganisatrisk g persnalmessig samarbeid, skaper det utfrdringer både fr brukere g ansatte. Vår gjennmgang har vist at miljøarbeidertjenesten i Nes har en rganisering av tjenestene sm innebærer at man skal kunne få strdriftsfrdeler. Avdelingene er frhldsvis stre, men avdelingene er igjen spredd, g innenfr avdelingene kan man ha flere turnusgrupper. Sm vi har påpekt før kan det i tillegg være utfrdringer knyttet til ledelse av turnusgrupper hvr lederne ikke er tilstede i bligene. Tilgjengelig frskning på mrådet er begrenset, g det finnes relativt lite frskning knyttet til selve skjæringspunktet mellm strdriftsfrdeler g dimensjnering av grunnenheter i kmmunale tjenester innen pleie- g msrgstjenestene. 5 Grønhaug, Kjell, Odd H. Hellesøy g Geir Kaufmann (2001). Ledelse i teri g praksis. Osl: Fagbkfrlaget R8704 57
Mange ulike frhld spiller inn g danner rammebetingelsene fr ivaretakelse av pleie g msrg. Frskningsfunn har vist at grunnenheter der ansatte pplever bemanningen sm fr dårlig, skåret lavt på kvalitet. Betingelsene fr gd kvalitet ser ut til å henge sammen med tilgjengelig kmpetanse, arbeidsmiljømessige frhld, vektlegging av en kmpetanseutviklende kultur, bygningens alder g samarbeid med aktuelle faggrupper. Mye av frutsetningen fr at en skal få til en gd arbeidssituasjn g gd kvalitet, ligger trlig i kmbinasjnen av gruppeinndeling g rganisasjnsmdell. I en rganisasjnsmdell ligger det en annen måte å arbeide på, g en situasjn med ppgavefrskyvning. Den kstnadsmessige rammen er knyttet til en gd utnyttelse av persnalet g en turnusløsning sm er tilpasset behvene i de fysiske rammene, brukerne g bemanningen. Vårt arbeid med turnusgrupper g størrelser på enheter i sykehjem, msrgsbliger g hjemmebasert msrg, viser at antall ansatte pr. bruker faller når størrelsen på grunnenhetene øker. Årsaken til dette er strdriftsfrdeler g frdeling av ugunstig arbeidstid (helg g natt) på flere ansatte. Dersm en skal ta på alvr føringene m mindre bgrupper, er det viktig at det blir etablert et utvidet samarbeid mellm persnalgrupper på tvers av mindre grunnenheter. Ved sykehjem er det de ttale ressursene knyttet til natt g tilgang til sykepleiekmpetanse på kveld, natt g helg sm fører til at mindre sykehjem g grunnenheter/bemanningsgrupper er dyrere å drifte enn større. Dette er gjeldende på tilsvarende måte fr hjemmebasert msrg g bliger til persner med funksjnsnedsettelser. Basert på det samme grunnlaget har vi gjennm ulike studier funnet at en grunnenhet ppnår strdriftsfrdeler når den er ver en størrelse på 14 årsverk. Gjennmgangen har gså vist at enheter g grupper på størrelser under 8-10 årsverk fte har smådriftsulemper knyttet til turnusgruppene. Dette gjelder i frhld til ansatte pr. årsverk g pleiefaktr, g i frhld til bemanningen på natt g tilgangen på sykepleiekmpetanse eller annen høgsklekmpetanse på kveld, helg g natt. Det er knyttet flere valgmuligheter til større grupper. Når gruppen blir større enn dette, vil strdriftsfrdelene frsterkes parallelt med økning i størrelsen. Denne effekten er lavere enn den er under grensen på 14 årsverk. Derimt er det i langt større grad drifts nøytralt når en gruppe kmmer pp i et nivå mt 20 årsverk. Den kritiske faktren på størrelsen er sammenfallende med grensene fr det anbefalte lederspennet g ledernes mulighet fr å følge pp ansatte. Denne utfrdringen frsterkes når brukerne har mfattende bistandsbehv, med krav m spesialisert ppfølging. Gjennmgangen vår viser at Nes har frsøkt å etablere mer rbuste avdelinger ved å pprette felles avdelingsleder i Miljøarbeidertjenesten. Bakgrunnen fr dette var blant annet å redusere årsverk til ledelse i enheten. Kmmunen pplyser at intensjnen er at man skal frsøke å få til en samdrift av persnalet på tvers av bligene. 5.5 Tildeling av tjenester 5.5.1 Øknmisk styring g tildeling av tjenester Den viktigste frutsetningen fr gd øknmisk styring av kmmunale helse- g msrgstjenester er at kmmunen har en tjenestestruktur sm legger til rette fr at tjenester kan tildeles g utføres på Beste Effektive Omsrgs Nivå (BEON). BEON- 58
Drifts- g ressursanalyse av tjenestene i helse g velferd prinsippet er det samme sm Laveste Effektive Omsrgs Nivå (LEON). BEON/LEONprinsippet kan fremstilles sm vist i neste figur. Omsrgstrappen BEON-prinsippet Beste Effektive OmsrgsNivå Sykehjem langtid, palliativ enhet Sykehjem langtid, rdinær plass Rehabilitering Sykehjem krttid, avlastning/pptrening Omsrgsblig med heldøgns msrg Brukerstyrt persnlig assistanse Omsrgsbliger med hjemmetjenester/trygdebliger Hjemmesykepleie, fysi-/ergterapi g miljøarbeidstjenester Arbeid, aktivitetstilbud fr funksjnshemmede Omsrgslønn Dagsenter fr eldre Hjemmehjelp Ambulerende vaktmester/lager fr hjelpemidler Trygghetsalarm Servicesenter/eldresenter Frebyggende tiltak Figur 5.2 BEON/LEON-prinsippet Tildeling av tjenester i tråd med BEON/LEON-prinsippet krever at tildelingsansvarlig har gd versikt ver de ulike tiltakene i tjenestekjeden, g alltid sørger fr at tiltak på lavere nivå i tjenestekjeden er prøvd ut før mer mfattende tiltak settes inn. Gjennmgangen vår viser at Nes er en kmmune sm ønsker å tilrettelegge med gde tjenester fr kmmunens innbygger. Ansatte strekker seg langt, g kmmunen har fkus på å tilrettelegge med tjenester av høy kvalitet. Det er samtidig viktig at kmmunen i fremtiden klarer å skille mellm ulike nivåer i tildeling g bestilling av helse- g msrgstjenester. Tjenestene består av mange ulike deltjenester til flere svært ulike brukergrupper. Når en skal drøfte styring av tiltakskjeden g bestiller-utførermdeller, bør en skille mellm det sm kalles "bestilling i strt" g "bestilling i smått". Med "bestilling i smått" mener vi kmmunenes ansvar fr å tildele enkelttjenester i henhld til lvfestede rettigheter. Med "bestilling i strt" mener vi kmmunens ansvar fr å bestille rett type g mengde tjenester med rett kvalitet, på et verrdnet nivå. Denne delingen mellm systemnivå g individnivå kan vises i neste tabell: R8704 59
Bestilling i strt (systemnivå) Bestilling i smått (individnivå) Frvaltning Overrdnet planlegging g vurdering av kmmunens samlede behv i frhld til ressurstilgang. Fastsettelse av kvalitetsstandarder, tildelingskriterier g budsjett. Behandling av søknader. Faglig g juridisk vurdering av hvilke tjenester den enkelte skal få. Tildeling av tjenester gjennm enkeltvedtak. Tjenesteprduksjn Utfrme tjenesten slik at den imøtekmmer de krav sm er satt. Etablere nye tilbud, dersm det er etterspørsel/behv fr det. Yte tjenesten til den enkelte bruker ut fra det vedtak sm er fattet hs bestillerenheten. Når det gjelder den verrdnede planleggingen g vurdering av kmmunens samlede behv, gjelder dette antallet sykehjemsplasser, msrgsbliger til eldre med g uten bemanning mv. I dette ligger en målstyrt plitikk, sm bør være tett knyttet pp mt BEON-prinsippet. Når det gjelder behandling av søknader, faglig g juridisk vurdering av hvilke tjenester den enkelte skal få, er det viktig at dette er knyttet til den verrdnede strukturen. Videre er det behv fr å sikre samsvar mellm de øknmiske rammene fr helse- g msrgstjenestene, kriteriene fr tildeling av tjenester g standarden på tjenestene. Dette er et plitisk ansvar, men det er administrasjnens ppgave å sørge fr at avveininger mellm disse tre størrelsene tydeliggjøres g gjøres til gjenstand fr plitisk debatt. Dersm de øknmiske rammene strammes inn, må kriteriene fr tildeling g standarden på tjenesten justeres deretter. Dette innebærer i klartekst at færre brukere kan tildeles tjenester g/eller at bistanden sm ytes til den enkelte, må reduseres. Nes kmmune er nå i en situasjn hvr helse g velferd har en anstrengt øknmi. Det er derfr viktig framver at kmmunen klarer å priritere tjenestene på en måte sm samsvarer med utviklingen i beflkningens behv. Det er samtidig viktig at kmmunen pririterer g tar hånd m innbyggernes behv fr helse- g msrgstjenester, g at de ikke strekker seg så langt at man etablerer en praksis hvr man "tar ver" flere av funksjnene sm spesialisthelsetjenesten skal ha. Vår gjennmgang tyder på at Nes kmmune har behv fr en langt mer tydelig styring av tjenestene på et systemnivå, men gså på et individnivå. Styringen av tjenestekjeden må ses i frhld til de øknmiske rammene. En av de viktigste utfrdringene er vedtatte tjenester sm binder øknmien. Knsekvensen av dette er at kmmunen må være strengere med innvilgelse av tjenester på mråder hvr en har fleksibilitet g handlingsrm i lv g frskrift. Videre er det behv fr å sikre samsvar mellm de øknmiske rammene fr helse- g msrgstjenestene, kriteriene fr tildeling av tjenester g standarden på tjenestene. Dette er et plitisk ansvar, men det er administrasjnens ppgave å sørge fr at avveininger mellm disse tre størrelsene tydeliggjøres g gjøres til gjenstand fr plitisk debatt. Dersm de øknmiske rammene strammes inn, må kriteriene fr tildeling g standarden på tjenesten justeres deretter. Dette innebærer i klartekst at færre brukere kan tildeles tjenester g/eller at bistanden sm ytes til den enkelte, må reduseres. I kmmunens msrgsplan 20-2015 «Rett hjelp til rett tid», er det henvist til en inndeling av msrgsnivåene sm benevnes «mestringstrappen». 60
Drifts- g ressursanalyse av tjenestene i helse g velferd Figur 5.3 Mestringstrappen fra kmmunens msrgsplan 20-2015 «Rett hjelp til rett tid» Mestringstrappen g msrgstrappen legger pp til en dreining av tjenestene fra institusjnsbasert msrg til fkus på mestring g at tjenestene i all hvedsak skal skje ved ppfølging i eget hjem. En slik dreining av tjenestetilbudet frutsetter ny innretning på tildeling av tjenester g nye arbeidsmetder sm fr eksempel hverdagsrehabilitering. Mdellen nedenfr illustrerer hvrdan tilbudet i helse g velferd kan innrettes fr at innbyggerne i Nes skal kunne mestre egne helseutfrdringer i framtiden. Mdellen synliggjør g understøtter etter vår mening i større grad strategiene i msrgsplanen g bør hensyntas ved rullering av kmmunens msrgsplan. Figur 5.4 Frslag til ny mdell fr rullering av kmmunens msrgsplan. 5.5.2 Saksbehandling Saksbehandling av søknader m kmmunale helse- g msrgstjenester er et krevende fagfelt, hvr flere perspektiver skal vektlegges samtidig. Prfesjnell saksbehandling av høy kvalitet er avgjørende fr kmmunen g dens mulighet til å styre sine utgifter. Kmmunale helse- g msrgstjenester er et knapphetsgde g skal frvaltes i henhld til gjeldende lver, frskrifter g kmmunale standarder. Lav kvalitet g feil saksbehandling har knsekvenser fr den enkelte bruker, men gså fr kmmunen. Mål m økt kvalitet på kmmunens saksbehandling g pprettelse av ett R8704 61
felles tildelingskntr, kan være hensiktsmessig g nødvendig fr å sikre BEON g saksbehandling av høy kvalitet. Vår erfaring fra andre kmmuner er at det blir stadig mer utfrdrende g spesialiserte saksbehandlingsprsesser. Det er variabelt hvrdan kmmunene løser saksbehandlingen innenfr helse g msrg. Større kmmuner etablerer fte saksbehandlerenheter eller bestillerkntr. Dette gjøres i str grad fr å bidra til en prfesjnalisering av sakshandlingen å sikre likhet i utmålingen av tjenester å bidra til helhetlig versikt ver tjenestetilbudet å bidra til at brukerens rettssikkerhet styrkes å redusere behvet fr at ledere må bruke en del sin arbeidstid til vedtaksrelatert arbeid fremfr å utøve ledelse verfr sitt persnale Årsaken til at kmmunene etablerer bestillerkntr henger gså sammen med at de frmelle kravene til saksbehandling g begrunnelse av enkeltvedtak innenfr helse- g msrgstjenestene er betydelig innskjerpet de siste 10 årene. 5.5.3 Antall saksbehandlere avsatt til frmålet Agenda Kaupang har den senere tiden arbeidet med flere kmmuner med bestillerkntr. I dette arbeidet har vi kartlagt ressurser avsatt til saksbehandling g vedtak samt årsverk knyttet til de ulike bestillerkntrene. Oppgavene i de ulike kntrene varierer ne fra kmmune til kmmune. Tallene vises i neste figur. Figur 5-5 Årsverk i ulike bestillerkntr 62
Drifts- g ressursanalyse av tjenestene i helse g velferd Figuren viser hvrdan bemanningen pr. 1 000 innbyggere varierer mellm kmmunene. Snittet i sammenligningen er på like under 0,4. Vår gjennmgang tyder dermed på at Nes kmmune har tilstrekkelig med ressurser til frmålet, men at det er viktig å se på hvilke ppgaver g ttal arbeidsmengde sm er lagt til ansatte sm er satt til å ivareta saksbehandlingen. I dette arbeidet er rett persn på rett sted vel så viktig sm antall ansatte. Kmmunen bør ha en gjennmgang av hvem sm gjør hva, slik at en sikrer best mulig saksbehandling g tildeling av tjenester. Vår erfaring er at kmmuner sm skal sikre gd øknmisk styring av kmmunale helse- g msrgstjenester, har en tjenestestruktur sm legger til rette fr at tjenester kan tildeles g utføres i tråd med BEON-prinsippet. Da må en ha et system sm ivaretar den helhetlige styringen g pririteringen av tjenestene. Dette er ikke gdt nk innarbeidet i Halden kmmune i dag. 5.5.4 Styring av de krevende sakene i Nes kmmune Agenda Kaupang har gd erfaring med å etablere tildelingsutvalg fr tjenester etter lv m kmmunale helse- g msrgstjenester i kmmuner sm har stre øknmiske utfrdringer. I Nes kan det f.eks. pprettes t tildelingsutvalg (TDU), i regi av Tildelingsenheten: Tildelingsutvalg fr saker sm mfatter institusjn, hjemmesykepleie g bfrm med heldøgn bemanning, g øvrige tjenester til i hvedsak eldre. Tildelingsutvalg fr saker sm mfatter institusjn, hjemmesykepleie g bfrm med heldøgn bemanning, avlastning g BPA fr brukere innenfr psykisk helse, rus g funksjnshemmede. Mål med tildelingsutvalget er å samrdne g sikre tildeling av tjenester i henhld til BEON-prinsippet g sikre effektiv utnyttelse av kmmunens samlede ressurser. Et tildelingsutvalg skal kun behandle saker sm vurderes sm kstnadskrevende g kmplekse. Dette kan f.eks. være saker hvr man er usikker på hvilket nivå man bør legge seg på. F.eks. avklaring m pasienten bør ha tilbud i institusjn krttid/langtid, eventuelt m pasienten kan ivaretas i hjemmet med hjemmetjenester mv. Saker sm mhandler langtidsplass i institusjn, BPA, msrgslønn, avlastning g bfrm med heldøgns bemanning, er saker sm fte vil være aktuelle fr vurdering i TDU. Et slikt tildelingsutvalg kan bestå av leder fr Tildelingsenheten leder fr hjemmetjeneste/sykehjem/funksjnshemmede mv. etter behv/saker aktuell saksbehandler Tildelingsenheten persn med juridisk kmpetanse innen helse- g msrgstjenester Leder av Tildelingsenheten bør ha delegert vedtaksmyndighet fra rådmannen g være ansvarlig fr at søknader m helse- g msrgstjenester behandles i tråd med BEONprinsippet, samt en effektiv utnyttelse av kmmunens samlede ressurser innenfr helse g msrg. Ledere fra utføreenhetene bør ha en rådgivende funksjn i TDU, g er medansvarlige fr at søknader m helse- g msrgstjenester behandles i tråd med BEON-prinsippet, samt å sikre en effektiv utnyttelse av kmmunens samlede ressurser innenfr helse g msrg. Saksbehandler har ansvar fr å vurdere behv fr behandling i TDU. Vedkmmende har ansvar fr å melde inn g frberede saken, samt legge frem saken fr TDU. R8704 63
Saksbehandler har ansvar fr fullført saksbehandling g følger pp saken etter vurdering i TDU. 5.5.5 Tildeling av tjenester til brukere i bfellesskap/samlkaliserte bliger Fr brukere i bfellesskap/samlkaliserte bliger er det vår erfaring at det bør skilles klart mellm tilsyn g direkte bistand. Den helhetlige situasjnen i bligen bør tas i betraktning når vedtakene utmåles. Det betyr at når en vedtar tjenester til persner med funksjnsnedsettelser eller andre brukere i msrgsbliger, må en legge til grunn et helhetsperspektiv. I neste figur illustreres frskjellen i behvsvurdering g tildeling av tjenester fr brukere sm br alene, g brukere sm br i bfellesskap/ samlkaliserte bliger. Bruker, bfrm, behv, kartlegging, vedtak Behv Bfrm Vurderingsgrunnlag Vedtak/tjeneste Br alene ADL vurdering Fysiske mgivelser Vedtak Br i bfellesskap ADL vurdering Fysiske mgivelser Andre brukere Turnus (bistand/tilsyn) Vedtak Figur 5.6. Frskjellen i behvsvurdering g tildeling av tjenester. Illustrasjn Vi fremhever nødvendigheten av at frhld med de andre brukerne i bligen g turnus tas i betraktning ved utmåling av vedtak. Dette innebærer ikke en nedgradering av individuelle behv. Snarere er det en tydeliggjøring av bistanden den enkelte bruker har behv fr, g kan frventes å få, gitt den samlede situasjnen i bligen. En slik tilnærming sikrer bedre samsvar mellm vedtak g ytt bistand verfr den enkelte bruker. 5.6 Vurdering av kmmunens sykehjem Agenda Kaupangs hvedinntrykk når det gjelder spørsmålet m bygningsmessige frhld innenfr institusjnstjenesten, er at kmmunens sykehjem er t ulike driftsenheter med ulik grad av hensiktsmessighet. Nes sykehjem vurderes, med ptensielt 118 plasser, sm et hensiktsmessig bygg fr samlkalisering g strdrift. Det er ne variasjn i bygningsmessig utfrming på ulike avdelinger, men i all hvedsak ligger frhldene til rette fr samlkalisering g strdriftsløsninger med bemanningssynergier. Nes b- g servicesenter har separate bygg sm vanskeliggjør strdriftsløsninger, g bemanningsløsningene knyttet til de tidligere skjermede enhetene vil være kstnadsdrivende. Den delen av NBSS sm har vært utleid til Incita er imidlertid utfrmet på en hensiktsmessig måte fr kstnadseffektive bemannings- g driftsløsninger. Å avvikle aktiviteten ved de tidligere skjermede enhetene ved NBSS, vurderes av Agenda Kaupang sm et riktig valg av Nes kmmune. Det vil videre være 64
Drifts- g ressursanalyse av tjenestene i helse g velferd viktig fr Nes kmmune å gjøre framskrivning av vedlikehld g bygningsmessig drift at denne enheten, fr å vurdere hensiktsmessigheten av frtsatt å fylle bygget med aktivitet versus å ppføre et mer egnet bygg. Plassadministrasjn Det er en nær unisn ppfatning at pasienter sm sykehusene melder utskrivningsklare til kmmunen, fte er sykere nå, i den frstand at de har mer alvrlige, mer behandlingskrevende g/eller kmplekse sykdmstilstander, enn før samhandlingsrefrmen. Samtidig er det flere utskrivninger fra sykehus, g økt temp i utskrivningsprsessene. Majriteten av utskrivningene gjelder eldre pasienter sm pleie- g msrgssektren kjenner fra før frdi de er eksisterende pasienter/brukere. Nypererte lårhalsbrudd, sår, nevrlgiske lidelser, intravenøs antibitikabehandling, respirasjnsprblematikk, bldtransfusjn, kreftbehandling, palliasjn g økt multimrbiditet er alle eksempler på nye utfrdringer i pleie- g msrgssektren. Pasienter sm tidligere ville ligget på sykehus til den medisinske behandlingen var avsluttet, meldes nå utskrivningsklare så snart man ser at behandlingen virker g pasienten er i bedring. De medisinske kstnadene har økt betraktelig i kmmunene g bekrefter ppfatningen m at sykehusene skriver ut sykere pasienter. Langtidsplassene er preget av en enveisstrøm sm ender med døden, g disse pasientene har i gjennmsnitt på nasjnalt nivå ca. t års pphldstid, men mange har pphld sm strekker seg ut ver dette. Fr krttidssengene har pasientstrømmen en helt annen dynamikk. Krttidssengene kan sammenlignes med et veikryss, hvr pasientstrømmene går i ulike retninger, men hvedstrømmen ut fra krttidsplassene går til vanlige bliger med hjemmebaserte tjenester. Mange kmmuner sliter med å ha reelle krttidsplasser, da plassene fylles pp av pasienter sm er i påvente av en langtidsplass. Varigheten av et krttidspphld varierer, men en nrm på 14 dager er vanlig. Dette er ne av årsaken til at det ikke er ventetid fr sykehjeminnleggelser i mange nrske kmmuner. Hadde sykehjemmene kun hatt langtidsplasser, ville så gdt sm alle sykehjem i Nrge hatt lange køer. Utfrdringen fr sykehjemsdriften blir dermed å la den fungere sm et veikryss, g ikke sm en enveiskjørt endestasjn. Gd g tilstrekkelig kapasitet på krttid er dermed avgjørende fr nødvendig sirkulasjn g sikre tjenester på lavest mulig msrgsnivå. Vi er gjrt kjent med at kmmunen har hatt utfrdringer i verbelegg på sykehjemmet ver tid. Dette betyr at kmmunen ikke har fått til den flyten i tiltakskjeden en har ønsket. Det er prblematisk å frklare verbelegget utelukkende med at kmmunen har fr få sykehjemsplasser. Flere kmmuner i landet har lavere andel sykehjemsplasser i frhld til antall eldre, enn det Nes kmmune har. Samtidig er det flere av disse kmmunene sm ikke har verbelegg på sykehjemmet. Kmmunens priritering av antall langtidsplasser på institusjn, er etter vår mening ikke i tråd med intensjnene i msrgsplanen g vil ikke understøtte den nødvendige dreining av tjenestetilbudet sm er vedtatt. Vår vurdering er at langtidsplassene på Nes sykehjem g de framtidig heldøgnsbemannede bligene, må ses samlet. Tilsvarende er det behv fr å øke fkus på tidlig innstas, behandling g rehabilitering fr hjemmebende eldre hvr krttidspphld er et sentralt virkemiddel. Våre analyser viser at Nes kmmune mangler nødvendig kapasitet på dette mrådet. Det er interessant å merke seg at Stjørdal sm er den «billigste» kmmunen innen pleie g msrg av R8704 65
sammenligningskmmunene, har en enda betydelig høyere andel krttidsplasser av ttalt antall plasser. Analysene g gjennmgangen viser gså at Nes kmmune har fr dårlig kntrll på pasientflyten g plassadministrasjn. Antall dager pr pphld på krttidsplass i 20 var 24 dager i gjennmsnitt. Fr kmmunegruppen er tilsvarende tall 20 dager. Kngsvinger kmmune har 17 dager i gjennmsnitt. Vår vurdering er at økt gjennmstrømning g en standard gjennmsnittlig pphldstid på 14 dager, vil øke kapasiteten på tilbudet slik at flere får pphld når dette er nødvendig. 5.6.1 Bemanning g bemanningsfaktr Agenda Kaupang har fretatt beregninger av bemanningsfaktr ved Nes sykehjem g sterkavdelingen på NBSS. I neste tabell viser vi pleiefaktren i institusjnstjenesten pr. avdeling g ttalt sett. Kmpetanse/stillinger Avd 1 Krttid/ rehab Avd 2 Smatikk Avd 2 Demens Avd 3 Smatikk Natt ttalt Kjøk ken Stab Sterkavdeling NBSS inkl. natt Ttalt Antall plasser 37 29 30 29 3 128 Virksmhetsleder 1 1 Avdelingsleder 1 1 1 1 1 0 5 Fagutviklingssykepleier 1 1 Sykepleier 1 3 1 2,75 1 1 8,75 Gruppekrdinatr (NB! Årsverk) 3 2,55 2,6 2,8 1 11,95 Sykepleier i turnus 5,22 3,25 2, 4,65 3,6 1,9 20,75 Vernepleier i turnus 0 Hjelpepleiere/helsefagarbeidere 21,68 16,64 18,95 15,95 10,72 9,29 93,23 Aktivitør 0,8 0,8 Kjøkkenassistent, pstkjøkken 1 1 0 1,1 3,1 Merkantil 1,8 1,8 Sykehjemslege 1 1 Arbeidsleder 1 1 Faglærte kkker 4,5 4,5 Kkker/medarbeidere 4,5 4,5 Sum årsverk 31,9 22,89 25,63 23,7 14,32 11 4,8 12,19 146,43 Natt frdelt 3,58 3,58 3,58 3,58 14,32 Sum årsverk pleie 33,48 24,47 28,21 25,18 12,19 123,53 Pleiefaktr 0,90 0,84 0,94 0,87 0,11 4,06 0,97 Pleiefaktr eks. natt 0,81 0,72 0,82 0,74 0,85 Pleiefaktr inkl. kjøkkenassistent 0,93 0,88 0,94 0,91 0,99 Sykepleierandel 0,26 0,19 0,19 0,24 0,25 0,24 0,20 Tabell 5-1 Bemanningsfaktr institusjnsplasser Nes Av tabellen fremgår det at bemanningsfaktren er på 0,89 fr Nes sykehjem ttalt sett, g 0,97 dersm du inkluderer sterkavdelingen på NBSS. Pleiefaktren varierer mellm de ulike gruppene på sykehjemmet. Agenda Kaupangs sammenligningsgrunnlag fra andre kmmuner viser at bemanningsfaktr ved smatiske langtidsplasser nrmalt ligger mellm 0,78 g 0,85, g at bemanningsfaktr fr demensplasser g krttidsplasser nrmalt ligger mellm 0,85 g 0,95 6. 6 Sintef 2004. Kvalitet g bemanning i sykehjem 66
Drifts- g ressursanalyse av tjenestene i helse g velferd Det sm har mye å si fr pleiefaktren, er størrelsen på avdelingene g antall årsverk i turnusen. Avdelinger under 12 sengeplasser er små g kstbare, g bemanningsfaktren i disse avdelingene er høyere, grunnet behvet fr et minimum antall persner til stede på de ulike vaktene. Dette har vi mtalt i tidligere kapitler. Begge etasjene på sykehjemmet gir mulighet fr effektiv turnus g utnyttelse av denne. Kmpetanse på sykehjemmet I 20 ble det utført 56.710 årsverk i brukerrettet tjeneste i kmmunale institusjner, av disse var 14.879 sykepleierårsverk. Dette var 2.002 flere sykepleierårsverk enn i 2009. Antall årsverk i brukerrettede tjenester i institusjn økte ttalt sett med 1.707 fra 2009 til 20. Figur 5.7 viser at sykepleierandelen av de brukerrettede årsverkene i institusjn har økt i periden 2009-20. Relativt sett var økningen størst fra 2012 til 20. Det er grunn til å anta at denne særegne veksten har klar sammenheng med samhandlingsrefrmen. Medianverdiene har i hele periden vært lavere enn gjennmsnittsverdiene, ne sm tyder på at enkeltkmmuner med en høy sykepleierandel drar gjennmsnittet pp. I 20 var det imidlertid liten frskjell mellm gjennmsnitt g median, ne sm tyder på at det på landsbasis har skjedd et generelt løft i sykepleierandelen i institusjn. Figur 5.7 Andel (%) sykepleierårsverk i institusjn av brukerrettede årsverk. Alle kmmuner. 2009-20. Kilde: KOSTRA, SSB. Det å ha tilstrekkelig antall sykepleiere er viktig, g gd kmpetanse kan medføre at det samlet er et redusert behv fr antall årsverk. Oversikten i frrige tabell viser at andel sykepleiere i turnus sett under ett varierer mellm avdelingene, men samlet sett er andelen ved Nes sykehjem med en gjennmsnittlig sykepleierandel på 20% vesentlig lavere enn landsgjennmsnittet g hva sm er anbefalt.. Tilstrekkelig kmpetanse g rganiseringen av denne, er en viktig faktr fr å sikre effektive tjenester av høy kvalitet. Det er i møte med den enkelte pasient at pplevelser rundt kvalitet ppstår. Hvrdan man møter pasienten, hvrdan man ivaretar ressursene g bistår pasienten, er helt avgjørende hvr hvrdan møtet g kvaliteten blir pplevd. Pasienter ved sykehjemmet er frskjellige. De har frskjellige behv, men har alle behv fr å bli sett g møtt sm et helt menneske. Frskrift m verdighet i eldremsrgen (verdighetsgarantien) sikrer grunnlaget fr et gdt tjenestetilbud fr eldre. Frskriften gir en beskrivelse av eldremsrgens verdigrunnlag, samtidig sm den angir tiltak det skal legges til rette fr i tjenestetilbudet, slik sm f.eks. riktig g frsvarlig bfrm, lindrende behandling g en verdig død, faglig frsvarlig ppfølging av lege g annet relevant persnell, samtaler m eksistensielle spørsmål sv. Legetimer pr uke pr beber i sykehjem Samhandlingsrefrmens intensjn m at mer av pasientbehandlingen skal fregå i primærhelsetjenesten, g antagelsen m at sykehjemmene har sykere pasienter enn før, gir grunn til å frvente at antallet legetimer i sykehjem øker. Det har ver det siste tiåret skjedd en gradvis økning i antall legetimer pr. uke pr. beber i sykehjem. R8704 67
I figur 5.8 viser at det gjennmsnittlige antall legetimer pr uke pr beber i sykehjem gså har økt i periden 2009 til 20. Økningen tilsvarer i gjennmsnitt drøyt 7 minutter mer legetid pr beber pr uke. I 20 var gjennmsnittet på 0,45 timer. Medianen ligger i hele periden under gjennmsnittsverdien, ne sm tyder på at nen kmmuner tildeler et høyt antall legetimer sm er med på å trekke gjennmsnittet pp. Utviklingsmønsteret uttrykker en langsiktig prsess sm samhandlingsrefrmen er i frlengelse av, g støtter pp m. Figur 5.8 Antall legetimer pr uke pr beber i sykehjem. Alle kmmuner. 2009-20. Kilde: KOSTRA, SSB Et interessant trekk er at i de t årene med samhandlingsrefrm, 2012 g 20, øker legeressursinnsatsen per beber i sykehjem både i de stre g små kmmunene. Veksten var særlig sterk i de stre kmmunene. Fr begge kategrier kan utviklingen ses sm uttrykk fr frlengelse av en eksisterende trend hvr kmmunene gradvis må ta hånd m stadig sykere pasienter. Ordningen med tidlig utskrivning av pasienter har bidratt til g ser ut til å ha frsterket denne trenden, iallfall i de stre kmmunene. Nes sykehjem ligger lavt i frhld til antall timer per beber både i frhld legeressurser g fysiterapi. Disse ressursene må økes minimum til et gjennmsnittsnivå, slik at kmmunen kan ivareta en frsvarlig behandling av stadig sykere pasienter g hjelpe flere på krttidspphld med en behandling sm gjør det mulig å sende dem trygt hjem i egen blig. 5.6.2 Enhetskstnader i sykehjem Agenda Kaupang har sm en del av sin knsulentbistand til Nes kmmune gjennmført en frstudie til knkurranseutsetting av sykehjem, hjemmehjelp g hjemmesykepleie. Funnene er presentert i en egen delrapprt. Nes kmmune har behv fr å redusere driftsutgiftene med betydelige summer de nærmeste årene. I dag driver Nes de aktuelle tjenestene i egen regi. Kmmunen ønsker svar på m andre kmmuner g private selskaper kan levere billigere tjenester med samme kvalitet. Enhetspriser fr tjenestene er beregnet i henhld til Kmmunaldepartementets veileder fr selvkstkalkyler (H-3/14). Enhetsprisene tar med alle de kstnadselementer private leverandører må innkalkulere i sine priser. Det vil si både direkte tjenesteprduksjn, bygningsdrift, andel av felleskstnader g (eventuelt) kapitalkstnader. Det er bare tatt med marginalkstnader. Faste kstnader i kmmunen er ikke tatt med. Det vil si plitikk, strategisk ledelse g myndighetsppgaver. Agenda Kaupang har gjennmført ppdraget i samarbeid med administrasjnen i Nes kmmune. Kstnader g kvalitet er gjennmgått på grunnlag av kmmuneregnskapet, prduksjnstall fra tjenestene g tilgjengelige kvalitetsdata. Det er ikke gjrt egne undersøkelser av kvalitet i dette prsjektet. Nes er sammenlignet med kmmunale g private leverandører i kmmunene Asker, Askøy, Ringerike, Stavanger, Osl g Austevll. Når det gjelder sykehjem er hvedvekten lagt på Nes sykehjem, siden sykehjemsdriften ved Nes b g servicesenter (NBSS) er under avvikling. Vi har beregnet kstnader pr. standardisert plass. Plasser er vektet ut i fra ulik pleietyngde etter metden sm benyttes i Osl kmmune. I våre beregninger har vi tatt 68
Drifts- g ressursanalyse av tjenestene i helse g velferd med pleiekstnader, bygningsdrift, administrasjn g kapitalkstnader. Vi har beregnet kapitalkstnader, men tar ikke disse med ved sammenligning av enhetspriser. Agenda Kaupang frutsetter i sammenligningene at kmmunen eier byggene g sitter med kapitalkstnaden til byggene. Kmmunale plasser i sykehjem i Nes kstet i gjennmsnitt 0,95 mill. kr pr. vektet plass i 20, inkludert kapitalkstnader. Kstnaden pr. plass ved Nes sykehjem var 0,9 mill. kr. Kstnaden ved NBSS var 1,14 mill. kr. Tallene framgår av figuren under (summen av søylene). 1 200 000 Kstnader per vektet sykehjemsplass 20 1 000 000 800 000 600 000 400 000 200 000 - NBSS Nes Gjennmsnitt kmmune Kapital 60 001 53 100 54 333 FDV 67 973 65 217 65 709 Adm 59 888 45 178 47 807 Pleie 952 900 739 119 777 321 Figur 5-9 Enhetspriser sykehjem i Nes 20 Det er Nes sykehjem sm er mest interessant å sammenligne med private sykehjem g sykehjem i andre kmmuner. NBSS har pr. i dag bare tre pasienter g institusjnsdriften skal avvikles i løpet av 2014. Kstnadsnivået i Nes sykehjem (uten kapitalkstnader) var i 20 mtrent 100.000 kr lavere enn gjennmsnittet ved kmmunale sykehjem i Askøy g Ringerike. Kstnadene var på nivå med gjennmsnittet i Stavanger, men 100.000 høyere enn i Osl. Private sykehjemsplasser i Asker, Osl, Askøy g Austevll kster 150.000-200.000 kr mindre enn de kmmunale plassene ved Nes sykehjem (uten kapitalkstnader). Vi klarer ikke alltid å skille mellm pleie, administrasjn g bygningsdrift i private sykehjem, hvr alt inngår i pleiekstnaden. Med 125 plasser utgjør mulig besparelse ved privat drift av Nes sykehjem minst 18 mill. kr pr. år. Hvedårsaken til lavere utgifter i private sykehjem er lavere pensjnskstnader. Kmmunens bidrag til pensjnsrdningen i Nes i 20 var ca. 20 % av regulativlønn. I private selskaper var satsen maksimalt 5 %. Figuren under viser kstnader (ekskl. kapital) pr. vektet plass fr et utvalg sykehjem. Vi har tatt med enhetspriser ved Nes sykehjem både fr 20 g 2014. Nes 2014 er i prisnivå 20. Prgnsen fr enhetskstnaden i 2014 er lik regnskap 20, regnet i faste priser. R8704 69
Kstnad per vektet plass på sykehjem 20 1 000 000 900 000 800 000 700 000 600 000 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000 - Nes sykehjem 20 Nes sykehjem 2014 Ringerike kmm Askøy kmm Osl kmm Stavanger kmm Aleris Austevll Attend Kleppesø Osl private Bråset IKS FDV 65 217 48 183 74 000 71 000 36 050 42 000-8 000 11 330 51 000 Adm 45 178 50 639 44 000 41 000 7 000 37 000 - - - - Pleie 739 119 752 594 817 000 820 000 696 000 789 000 698 666 690 000 629 330 682 000 Figur 5-10 Enhetspriser sykehjem i Nes g andre kmmuner. Kilde: Agenda Kaupang Stre g rasjnelt bygde sykehjem kan drives mer effektivt enn små. Nes sykehjem har med sine 125 plasser en størrelse sm burde være tilrettelagt fr effektiv drift. De bygningsmessige frhldene er imidlertid ikke ptimale fr effektiv drift. Dette henger sammen med avdelingenes utfrming g plassering. Osl har stre sykehjem (110 plasser i snitt). Ringerike har små g tungdrevne sykehjem. Gjennmsnitts-størrelsen er 29 plasser. Austevll sykehjem har 46 plasser. Bråset sykehjem IKS er Nrges største sykehjem, med 200 plasser. Kvalitet: Vi har ikke klart å få tak i særlig mye kvalitetsdata fra de aktuelle kmmunene i sammenligningen. Andel sykepleiere er ppgitt fr en del kmmunale sykehjem. Nes g Ringerike skiller seg ut med lav sykepleierdekning. Det er lite relevante brukerundersøkelser tilgjengelig. Kmmunene har i liten grad kvalitetsdata fr de private sykehjemmene. 5.6.3 Kjøkkendrift Kjøkkenet er rganisert sm en egen avdeling under institusjnstjenesten g driftet innenfr vedtatte budsjettrammer fr 2014. Vi har i denne rapprten ikke gått detaljert gjennm drift g rganisering av kjøkkenet. Vår gjennmgang kan tyde på at sentralkjøkkenet ved Nes sykehjem er en viktig ressurs. Ernæring er et viktig mråde, sm ikke må undervurderes. Dermed blir kmmunens tilbud m matmbringing til kmmunens innbyggere et viktig tiltak i kmmunens msrgstilbud g har en viktig g sentral rlle i frhld til å kmplementere g utgjøre en faktisk tjeneste på lavt nivå innen kmmunens msrgskjede. Kjøkkenet driver flere tre kantiner fr de ansatte i kmmunen. Kantinedriften har vært selvfinansierende i 2014, ne sm etter vår mening må være avgjørende fr at kmmunen skal videreføre denne rdningen. Generelt er drift av kjøkken- g vaskeritjenester preget av klare strdriftsfrdeler. Stre enheter kan prdusere hver prsjn langt billigere enn små enheter. Med kstøre menes utgifter til varm- g tørrmat samt drikke pr. beber på institusjn pr. døgn. Basert på våre erfaringer ligger fte kstøret fra kr 85 pr. persn til kr 115 pr. persn, avhengig av prduksjnsfrm, effektivitet g hva sm bestilles. Vår kjennskap til 70
Drifts- g ressursanalyse av tjenestene i helse g velferd kmmuner sm har lave kstnader på mat g kstøre i sykehjem, er at kmmunene har klart å få strdriftsfrdeler i prduksjnen. Lier kmmune er et eksempel på en kmmune sm har arbeidet målbevisst med å effektivisere kjøkkendriften, bl.a. gjennm delvis knkurranseutsetting. Lier har mtrent 23 000 innbyggere g bruker 6,5 mill. kr på kjøkkendriften. Det er i dag stre variasjner i hva en prsjn varmmat kster i nrske sykehjem i dag. Kstnaden varierer fra kr 50 pr. prsjn til ver kr 115 pr. prsjn. Vi har ikke i vår gjennmgang vurdert driften eller dimensjneringen av kjøkkenet. 5.7 Hjemmebasert msrg Mye tyder på at den kmmunale hjemmetjenestens rlle g funksjn blir stadig viktigere. Dette henger sammen med blant annet sammen med føringene sm er fremmet i samhandlingsrefrmen. I dette ligger det en antakelse m at BEONprinsippet er det førende prinsippet, g løsningen på fremtidens utfrdringer i eldretjenesten. Fr å ha en gd hjemmebasert msrg må kmmunene ha tjenester med tilstrekkelig bemanning g kmpetanse til døgnets ulike tider, uken gjennm året rundt. Fr hjemmetjenestens del handler endringen i samhandlingsrefrmen m en vergang fra pleie g msrg til mer medisinsk behandling g pleie. Tidligere hjemskriving kan ppfattes sm en bedre tjeneste, frutsatt at det finnes et gdt hjemmetjenestetilbud med inntil heldøgns tjeneste. I kmmuner hvr hjemmetjenesten er rustet pp, kan hjemmebende pasienter raskere få et gdt tilbud. I den grad man har klart å skape et mer effektivt tilbud, vil flere få hjelp innenfr de samme ressursene. Det psykssiale aspektet ved hjemmetjenesten nedtnes. De medisinske tjenestene økes frdi de medisinske utfrdringene i hjemmetjenesten har økt. Et aktuelt tema er derfr å skape trygghet både blant ansatte i hjemmetjenesten sm må håndtere stadig sykere pasienter, g blant hjemmebende pasienter. Det finnes i mindre grad tiltak fr å møte ensmhet. En knsekvens av dette er at behvet fr frivillig innsats øker. Hjemmetjenesten i Nes er bemannet alle dager, døgnet rundt. Sm vi har vist tidligere i rapprten, kan en utsette behv fr institusjnspphld ved å kunne tilby hjemmetjenester. Frutsetningen er at man har nødvendig kmpetanse i hjemmetjenesten, tilgjengelighet - g at dette ppleves sm tilstrekkelig både fr bruker g fr pårørende. Erfaringer fra andre kmmuner, g fra vår gjennmgang i Nes, viser at mye handler m trygghet. Å trygge den enkelte i at man får den hjelpen man trenger når man trenger den, g følge dette pp i praksis, er helt avgjørende fr å sikre prinsippene i BEON. 5.7.1 Brukerne g bemanning Det avgjørende spørsmålet i hjemmebasert msrg, ut ver rutiner g arbeidsmåte, er hvilke ressurser sm er avsatt til hjemmebasert msrg. Å beregne en krrekt andel ressurser til dette frmålet er krevende, da arbeidsmåte, brukere g behv kan variere fra kmmune til kmmune. Agenda Kaupang har bistått flere kmmuner med dimensjnering av helse- g msrgstjenestene. I den anledning har vi samlet inn data fra kmmunene fr å kunne sammenligne dimensjnering g priritering. Figurene nedenfr viser en versikt ver de 115,51 årsverk frdelt på de 5 avdelingene i hjemmebasert msrg i Nes. R8704 71
Kmpetanse/stillinger Stab Årnes syd Årnes Nrd Vrmsund Dagavdeling BPA Ttalt Virksmhetsleder 1 1,0 Avdelingsledere 1 1 1 1 1 5,0 Kreftkrdinatr (50% finansiert av Kreftfreningen) 1 1,0 Demensteam 2 2,0 Stab, sekretær (se frklaring nedenfr) 2 2,0 Prsjektmedarbeider (Helhetlig pasientfrløp) 1 1,0 Sykepleier 1 1,0 1,0 1,9 3,9 Sykepleier i turnus 8,35 7,83 12,00 28,18 Hjelpepleiere/helsefagarbeidere 12,97 14,73 16,10 3,00 46,80 Pleieassistent/ufaglærte 1,00 1,00 Sekretær 1,00 1,00 Hjemmehjelpere 2,00 3,25 3,58 8,83 Hjemmehjelpskrdinatr 0,2 0,2 0,5 0,90 Aktivitør 1,0 1,00 Sjåfør 1,0 1,00 BPA-assistenter 10,9 10,90 Sum årsverk 7,00 25,52 28,01 37,08 6,00 11,90 115,51 Tabell 5-2 Bemanning hjemmetjenesten i Nes Bemanningsplan fr hele virksmheten Oppsummert brukerversikt g felles bemanning fr hele hjemmesykepleien: Brukerversikt g planlagt bemanning Ma. Ti On. T. Fr. Lø. Sø. Antall besøk på dagtid 444 444 444 444 444 318 318 Antall besøk på kveld 275 275 275 275 275 275 275 Antall besøk på natt 37 37 37 37 37 37 37 Ansatte på vakt dag 33/34 33 34 33 33/34 22 22 Ansatte på vakt kveld Ansatte krtvakt kl. 18-22:45 2 2 2 2 2 2 2 Ansatte på vakt natt 2 2 2 2 2 2 2 Krtvakt på dagtid 07.30-12.00 1 1 Tabell 5-3 Bemanningsplan fr hele hjemmetjenesten Når det gjelder tjenester på natt, er dette en ressurs sm er viktig fr kmmunens innbyggere g avgjørende fr pplevelsen av trygghet g mulighetene fr å kunne b lengst mulig i eget hjem. Nes pplyser å ha få faste ppdrag på natt, men nen utrykninger på trygghetsalarmer. Organiseringen g kapasiteten på bemanningen på natt bør vurderes på nytt i 2015 når man skal samlkalisere alle snene i hjemmetjenesten. Vi har i sammenligningen med andre kmmuner vist at Nes kmmune ttalt sett har en høy andel ressurser til hjemmesykepleie, g til praktisk bistand. Vi viser på nytt figuren sm er presentert tidligere i rapprten. 72
Drifts- g ressursanalyse av tjenestene i helse g velferd Årsverk pr. 1000 innbygger krrigert fr behv 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Nes Søgne Fet Alta Ringerike Lørenskg Praktisk bistand Egen regi 0,5 0,5 0,6 0,7 0,4 0,4 0,9 Hjemmesykepleie Egen regi 4,2 3,8 2,8 2,4 3,8 2,3 3,9 Tønsberg Figur 5.11 Oversikt ver årsverk i hjemmebasert msrg justert fr behv Tabellen viser at Nes har høyere andel årsverk avsatt til hjemmesykepleie enn gjennmsnittet, når vi har justert pr. relevant innbygger. Når det gjelder praktisk bistand, er andelen i det lavere sjiktet. Ansatte i tjenesten pplever at det stadig kmmer flere brukere raskere ut fra sykehus samt at brukerne har varierte bistandsbehv. Mange av dem sm mttar hjemmetjenester, kan ha stre frventninger til hvilken bistand sm vil bli gitt av kmmunen. Økte g endrede behv medfører krav til kapasitet g kmpetanse i hjemmetjenesten. Nes kmmune strekker seg ver stre gegrafiske mråder. Det er viktig at man finner hensiktsmessige, praktiske løsninger i det daglige, sm kan redusere behvet fr antall besøk g kjøretid. Det er fr eksempel flere kmmuner sm gså benytter hjemmehjelperne til å ivareta enkle ppgaver innen stell g pleie, sm ikke medfører krav m sykepleiekmpetanse. Dette gjør Nes til en viss grad, men i hvedsak ivaretar hjemmehjelperne praktiske gjøremål. Hverdagsrehabilitering g innsatsteam Mye tyder på at det i fremtidens kmmuner vil bli en utvikling med flere eldre, g færre med helsefaglig utdannelse relativt til antall eldre. Samhandlingsrefrmen g økt fkus på arbeid i tråd med BEON-prinsippet medfører endrede krav til kmmunene. Parallelt med dette er knsekvensene av samhandlingsrefrmen i kmmunene et større press på hjemmebasert msrg. En satsing på hverdagsrehabilitering er ett av tiltakene sm kmmunen bør vurdere å iverksette fr bedre å være rustet fr å håndtere endringene i fremtiden. Gjennmgangen i Nes viser at kmmunen ønsker å satse på denne type arbeid. Hverdagsrehabilitering kjennetegnes ved at det er en innsats sm ytes i innbyggerens eget hjem eller nærmiljø. Hensikten er at innbyggeren skal utvikle, gjenvinne, behlde eller frebygge reduksjn i sitt funksjnsnivå. Hverdagsrehabilitering er tidsavgrenset, målrettet g systematisk lagt pp med trening til mestring av hverdagsaktiviteter i egne mgivelser. R8704 73
Hverdagsrehabilitering skiller seg fra rdinære pleie- g msrgstjenester ved at pleie, praktisk hjelp g bistand ikke gis før brukerne har fått en vurdering av sitt rehabiliteringsptensial 7. Dette innebærer et fkusskifte fra sen innsats til tidlig intervensjn fra reaktiv behandling til praktiv ppspring fra pleie til frebygging fra infrmasjn til mtivasjn g brukerstyring fra passivisering til aktivisering fra hjemmehjelp til hjemmetrening Fkusskiftet g hldningsendringer må gså fregå utenfr helse- g msrgstjenesten. Det må frankres hs plitikere, kmmuneledelsen g ansatte. Videre må det frståes av innbyggere, brukere g pårørende. Ressursbruken i pleie- g msrgssektren er i str grad rettet mt tiltak sm kmpenserer fr funksjnstap g pleie av alvrlig syke. Det er frtsatt sentralt å ta vare på g verdsette den msrgen sm vedlikehlder funksjnsnivå, lindrer smerte g står fr grunnleggende stell g pleie. Hverdagsrehabilitering medfører en dreining fra kmpenserende tiltak til aktivisering g egenmestring i hverdagen. Hverdagsrehabiliteringen skal bidra til å bevare g vedlikehlde brukerens funksjnsnivå g helse, g dermed utsette mer mfattende pleiebehv. En faglig mlegging til mer aktiv hjelp gir msrgstjenestene flere verktøy å arbeide med. Fr kmmunene kan hverdagsrehabilitering bli viktig fr utviklingen av nye, frebyggende tjenester. Erfaringer viser at tidlig tverrfaglig kartlegging av rehabiliteringsptensialet hs brukeren g tilsvarende tidlig g intensiv pptrening, øker mestringsevnen g reduserer behvet fr hjelp fra det ffentlige. Hverdagsrehabilitering innebærer at de ansatte må arbeide tverrfaglig sammen med brukeren på nye måter. En undersøkelse m rehabilitering i kmmunene viser at både brukerne sm mttar rehabiliteringstilbud i hjemmet, g ansatte sm er invlvert i rehabilitering i hjemmet, er svært tilfreds med denne arbeidsfrmen 8. Innføring av hverdagsrehabilitering vil ikke nødvendigvis medføre kstnadsreduksjner fr kmmunen, men (sm beskrevet ver) i hvedsak handle m kvalitetsfrbedring. På sikt kan man sm kmmune se effekter i færre brukere, mindre/færre behv g utsatt behv fr tjenester høyere i kmmunens msrgskjede. Arbeid med g rganisering av hverdagsrehabilitering i nrske kmmuner varierer fra kmmune til kmmune. Hvilke behv g mulighet den enkelte kmmune har, avhenger bl.a. av kmmunestørrelse, g kmmunenes øvrige helse- g msrgstjenester. Erfaringer fra arbeid med hverdagsrehabilitering fra Sverige g Danmark viser at dette gså er tilfellet der. Dette kan gjøre det vanskelig å vurdere effekt eller sammenligne resultatene, g finne den mdellen sm best ivaretar eller er verførbar til den enkelte kmmune. Sykepleierandel i hjemmetjenesten 7 Nes N E, Laberg T, Hanebrg M, Granb R, Færevaag L, Butli H. Prsjektgruppen Hverdagsrehabilitering i Nrge (2012): Hverdagsmestring g hverdagsrehabilitering. Rapprt til HOD 8 Helsedirektratet (2012): Undersøkelse m rehabilitering i kmmunene erfaringer med tilbud gitt i pasientens hjem/vante miljø. Rambøll 74
Drifts- g ressursanalyse av tjenestene i helse g velferd I 20 ble det utført 65.541 årsverk i hjemmetjenesten, av disse var 12.193 sykepleierårsverk. Dette var 2.061 flere sykepleierårsverk enn i 2009. Antall årsverk i brukerrettede tjenester i hjemmetjenesten økte ttalt sett med 7.115 fra 2009 til 20. Vi har ikke infrmasjn m hvilke typer årsverk sm har generert veksten utver sykepleierne. Figuren nedenfr viser at andelen sykepleierårsverk av brukerrettede årsverk i hjemmetjenesten ikke har økt vesentlig i periden 2009-20. Det er imidlertid ne økning fra 2011 til 2012, sm vi antar kan knyttes til samhandlingsrefrmen. Medianverdiene ligger i hele periden under gjennmsnittsverdiene. Dette indikerer at enkeltkmmuner drar pp gjennmsnittet. Figur 5.12 Andel (%) sykepleierårsverk i hjemmetjenesten av brukerrettede årsverk. Alle kmmuner. 2009-20. Kilde: KOSTRA, SSB. Nes kmmune er gdt psisjnert g har pr. 01.01.2015 en sykepleieandel på ca. 38 %, ne sm er betydelig høyere enn gjennmsnittet i landet. Dagtilbud Vår gjennmgang viser at det er viktig at Nes kmmune har en strategisk tilnærming til bruken av de ulike tiltakene/tjenestene fr å kunne ivareta prinsippene i BEON. Dagsenter er et av flere tiltak kmmunen må ha et bevisst frhld til. Kmmunen har i dag. Flere kmmuner har valgt å rganisere dagtilbud sammen med hjemmebasert msrg, slik sm i Nes. Dagtilbud skal gi brukerne mulighet fr varierte g tilpassede aktiviteter med frmål m å ppretthlde/bedre funksjnsnivå. Dette innebærer bl.a. ssial stimulering fr hjemmebende sm av ulike årsaker ikke har mulighet til å få sitt ssiale behv dekket i andre sammenhenger. Videre er det viktig at dagtilbud bidrar til avlastning fr pårørende hvr bruker er avhengig av kntinuerlig tilsyn fra ektefelle eller annen msrgspersn. Ansatte ved dagtilbudet spiller ellers en viktig rlle i vurdering av tilstand g funksjnsnivå fysisk g mentalt med tanke på å kartlegge framtidige msrgsbehv hs brukerne. Det er viktig med en gd dialg mellm ansatte i hjemmetjenesten g ansatte ved dagtilbudene. Dette gjelder både fr transprt, bistand til å kmme seg på dagtilbud, bservasjn av pasientene, medisinering g annen nødvendig bistand. Pga. slike frhld er det flere kmmuner sm velger å rganisere dagtilbudene sammen med hjemmebasert msrg til eldre. Persner med demens er en av de største brukergruppene i msrgstjenesten, g en antar at antallet vil bli frdblet fram til 2040. Undersøkelser viser at kun 9,3 % av hjemmebende med demens har et dagtilbud. Meningsfull aktivitet kan bidra til gde dager fr den sm har demens, g være en viktig avlastning fr pårørende. Sammen med styrket kmpetanse, etablering av pårørendeskler g bygging av tilpassede bliger skal dagtilbud gi et løft fr demensmsrgen. Regjeringen vil lvfeste kmmunenes plikt til å tilby dagaktivitetstilbud, når tilbudet er bygget videre ut. Tilskuddsrdningen fr å etablere g drifte dagtilbud til eldre/demente administreres av Helsedirektratet, g søknadene behandles frtløpende. Dagtilbud er gså viktig fr andre brukergrupper. Det å ha et gdt dagtilbud, med tilstrekkelig kapasitet g tilgjengelighet, er tiltak sm avlaster g utsetter behv fr andre, tradisjnelle pleie- g msrgstjenester. Halden benytter lite ressurser til dette R8704 75
frmålet. Anbefalingen er å satse på g videreutvikle kmmunens dagsentertilbud. Differensiering g tilgjengelighet er viktige suksessfaktrer. I tillegg må dagsentrene ppleves sm et gdt sted å være. Nes kmmune bør øke antallet plasser i dagtilbud betydelig. Dette er et rimelig tiltak g må ses sammen med den helhetlige endringen vi freslår fr kmmunen i denne utredningen. Nes kmmune bør gså vurdere å rganisere dagtilbudene sammen med etableringen av heldøgns msrgsplasser fr eldre eller eventuelt samlkalisert med et nytt helse g velferdssenter ved Nes sykehjem. Trygghetsalarmer Kmmunen har en strategi sm innebærer at de sm ønsker det, får trygghetsalarm, sm et lavterskel- g frebyggende tilbud. I dag har kmmunen et relativt høyt antall brukere med trygghetsalarm, nærmere bestemt 267 pr. 1.1.2014. Trygghetsalarm er et viktig tilbud fr at brukere kan b lengst mulig i eget hjem. Sentral fr alarmene er legevakten, sm igjen tar kntakt med vakthavende sykepleier når det er behv fr bistand. En frsvarlig ppfølging av trygghetsalarmer, krever mye ressurser. Derfr vurderer nen kmmuner et samarbeid med frivillige m et differensiert tilbud i frhld til trygghetsppringing. Dagens trygghetsalarmer har sine begrensinger g utfrdringer. Flere aktører g kmmuner jbber med å videreutvikle dette til å mhandle flere funksjner med større rekkevidde. Alarmene skal gså ver på digitale linjer. Arbeidet med mrgendagens trygghetsalarm har startet. Spørsmålet er hvrdan dagens trygghetsalarm kan videreutvikles til en trygghetspakke sm gjør at brukerne kan ppleve økt trygghet i hverdagen, g sm gjør at flere ønsker g kan b i eget hjem lengst mulig. Kmmunen bør vurdere behvet fr å utvikle legevaktens telefnmttak til en felles mttakssentral fr ulike velferdsteknlgiske anrp. Dette vil innebære ppsigelse av dagens alarmsentralavtale med Eidsvll kmmune. 5.8 Omsrgsbliger Nes kmmune har ingen registrerte msrgsbliger med heldøgns bemanning. Flere av kmmunene sm vi sammenligner med i KOSTRA, har msrgsbliger med heldøgns bemanning. Denne bemanningen varierer strt mellm kmmunene. Enkelte kmmuner har tilnærmet sykehjemsbemanning i msrgsbligene slik sm i Stjørdal, mens andre kmmuner har svært lite bemanning i msrgsbliger, sm rapprteres å være med «heldøgns bemanning», g på den måten være et viktig tiltak i kmmunens tiltakskjede. Ved å ha denne typen bligtilbud kan behvet fr plasser i institusjn kunne reduseres. En viktig suksessfaktr er at dette ivaretar brukere sm har et mderat behv fr msrg g bistand, g at man ikke etablerer en «mini-institusjn». En kan rangere msrgsbliger i fire nivåer. Det høyeste nivået (nivå 4) er å bemanne msrgsbliger med tilsvarende eller høyere bemanning enn i sykehjem. Nivå 3 er å ha fleksibel bemanning etter behv, g nivå 2 er å ha ambulante hjemmetjenester bemanning. Det laveste nivået av msrgsbliger (nivå 1) er kun å ha bligene, uten fast bemanningsbase. Nivå 1: Uten tjenester, kun enkel praktisk bistand Nivå 2: Ambulant hjemmesykepleie g praktisk bistand Nivå 3: Fast bemanning, nivå under sykehjem Nivå 4: Bemanning tilsvarende sykehjem eller høyere 76
Dekningsgrad Drifts- g ressursanalyse av tjenestene i helse g velferd Vår vurdering er at kmmunens msrgsbliger fr eldre i dag er på nivå 2. Vi skal imidlertid argumentere fr at en bør frsøke å endre strukturen på msrgsbligene g i større grad rganisere msrgsbliger slik at bliger med bemanning samles g bliger hvr en kan ha ambulante tjenester, pririteres til dette. En del av en slik strategi, er å se institusjnsplasser g bliger med heldøgnsbemanning sm en samlet ressurs. Dagens bligstruktur fremmer ikke i str nk grad brukernes g nettverkets mulighet g egenansvar fr egenmsrgen. Det er avgjørende at pasienter g brukere ppfrdres til å sette egne mål fr helse g helseatferd, g ikke bare er passive mttakere av andres råd g anbefalinger. I fremtidens kmmunale helse g msrgstjenester vil det bli spesielt viktig å få støtte til mestring g egenmsrg - g til å kunne klare seg selv i egen blig g til å leve et aktivt liv. Målet fr den enkelte pasient g bruker vil sm regel være å ppretthlde eller bedre funksjnsnivå g livskvalitet. Nes kmmune har vedtatt g innført hverdagsrehabilitering sm hvedstrategi, g det blir viktig å systematisere dette arbeidet, slik at man får synlige resultater av satsingen. 5.9 Utvikling i dekningsgrader sykehjem g msrgsbliger med heldøgns bemanning I Nes kmmune var det 772 innbyggere 80 år g ver pr. 1. januar 2014. Kmmunen er i en situasjn med en svak vekst i antall eldre innbyggere de nærmeste årene. I neste figur viser vi hvrdan beflkningsutviklingen 80 år g ver påvirker dekningsgraden i kmmunen dersm kmmunen kun viderefører dagens institusjnstilbud med 128 institusjnsplasser. 18,00 % Utvikling i dekningsgrad institusjn 2014 til 2040 (Antall sykehjemsplasser i frhld til innbyggere 80 år g eldre) 16,00 % 14,00 % 12,00 % 10,00 % 8,00 % 6,00 % 4,00 % 2,00 % 0,00 % 2014 2015 2016 2018 2022 2026 2030 2034 2040 128 plasser i institusjn (2014) 16,58 % 16,45 % 16,33 % 15,90 % 14,76 % 11,82 % 9,12 % 7,88 % 6,54 % Figur 5. Utvikling i dekningsgrader fr innbyggere 80 år g ver basert på SSB MMMM framskriving av kmmunens 128 institusjnsplasser pr. 31.12.2014 I følge SSB g framskriving av antall innbyggere i Nes kmmune vil kmmunen ha et frhldsvis stabilt antall innbyggere ver 80 år i kmmunen de neste årene fram til 2018. Prgnsene tilsier en kraftig vekst i antallet eldre fra 2018 med mer enn en R8704 77
Antall plasser dbling av antall 80 år g ver i 2040 (Antall: 1956). Figuren viser at utviklingen i dekningsgrad vil utvikle seg i samme takt sm veksten i antall eldre. Med dagens nivå på antall institusjnsplasser vil dekningsgraden fr heldøgns msrg, sm nå er 16,58%, synke til 14,76 % i 2022 g helt ned til 6,54 % i 2040. Uten tiltak iverksatt i gd tid før 2018, vil dette medføre en sterk frringelse av dagens tilbud sm gjør at kun et fåtall av de eldre innbyggerne ver 80 i Nes vil kunne få et nødvendig msrgstilbud tilpasset sine behv. Agenda Kaupang har i figurene nedenfr vist hvrdan dagens dekningsgrad bør ppretthldes. Vår erfaring g anbefaling er at kmmunen bør se på dekningsgraden fr heldøgnsbemannede btilbud g institusjnsplasser fr eldre ver 80 år samlet. Antall eldre vil vkse betydelig i periden fram til 2040 g behvet i ppulasjnen vil variere. En kritisk suksessfaktr fr å møte dette er at innretningen på heldøgnstilbudet til eldre er fleksibelt g differensiert. Med målsetning m å ppretthlde dagens dekningsgrad med bærekraftige øknmiske rammer, blir det viktig at kmmunen planlegger g utvikler alternativer til langtidspphld i institusjn. Derfr anbefaler Agenda Kaupang at kmmunen styrer ppbyggingen av det ttale btilbudet etter dekningsgrad av antall benheter i frhld til antall eldre ver 80 år. Utelukkende å styre etter antall institusjnsplasser til langtidspphld, vil ikke kunne dekke det framtidige behvet g samtidig sikre tilstrekkelig kapasitet på individuelt tilpassede btilbud. En satsing kun på å bygge ut antall langtidsplasser på institusjn vil ikke kunne frsvares med de øknmiske rammene kmmunen har til dispsisjn. Med målsetning m å ppretthlde dagens dekningsgrad fr heldøgnsbemannede btilbud g i tillegg tilby flere eldre et tilpasset btilbud i periden fram til 2040, har Agenda Kaupang framskrevet bligbehvet fr målgruppen. Strategisk utvikling g differensiering av samlet antall plasser/benheter fr eldre ver 80 år i Nes fra 2014 til 2040 i frhld til å sikre en dekningsgrad på ca. 25% av andel innbyggere 80 år g eldre fra 2016 500 450 400 350 300 250 200 150 100 50 Private msrgsblig-løsninger i samarbeid med kmmunen 0 2014 2015 2016 2018 2022 2026 2030 2034 2040 0 0 0 0 0 0 0 24 100 Omsrgsbliger dagens situasjn 18 18 18 18 18 18 18 18 18 Runnitunet - msrgsbliger light 39 39 39 39 39 39 39 39 39 NBSS - Omsrg+ 0 20 20 20 20 20 20 20 20 Omsrgsbliger med heldøgns bemanning 0 0 48 48 48 96 148 196 212 Smatiske langtidplasser 38 10 10 10 10 10 10 10 10 Demensplasser 53 45 45 45 45 45 45 45 45 Krttid-/rehabplasser 37 49 49 49 49 49 49 49 49 Figur 5.14 Strategisk utvikling g differensiering av samlet btilbud til eldre ver 80 år i Nes fra 2014 til 2040, vist i antall plasser/benheter 78
Drifts- g ressursanalyse av tjenestene i helse g velferd Figuren viser hvrdan Nes kmmune kan utvikle et mangfld av btilbud samtidig sm tilbudet kan nå flere innbyggere ver 80 år. I tillegg viser den et beregnet behv fr ttalt 493 benheter i 2040 dersm kmmunen skal ppretthlde en dekningsgrad på ca. 25 % av antall eldre ver 80 år. I dag har kmmunen ttalt 185 benheter. Følgende differensiering av btilbudet er spesifisert: Ttalt antall institusjnsplasser fr periden er 104 plasser frdelt med 49 krttidsplasser g 55 langtidsplasser. Krttid-/rehabiliteringsplasser på Nes sykehjem: Fr å ppnå intensjnen med enerm til alle pasienter, tilpasses avdelingen i første etasje fra 37 til 30 plasser Økningen i antall krttidsplasser fra dagens 37 plasser til 49 plasser, innebærer en mlegging av avdelingen i tredje etasje på Nes sykehjem (Avd. 3 B) De 30 skjermede demensplassene på avdelingen i andre etasje (Avd. 2 C,D,E, frblir uendret fra dagens situasjn Overføring av sterkavdelingen med 3 plasser til avdeling 2 A. Denne avdelingen får i tillegg 10 rdinære demensplasser, samt 10 smatiske langtidsplasser Omsrgsbliger med heldøgns bemanning er et av hvedgrepene i denne utbyggingsstrategien. Et mulig scenari vil være å etablere et Helse- g velferdssenter bestående av 48 msrgsbliger, baser fr en del av kmmunens msrgstjenester g servicefunksjner (Nivå 4-2) samlkalisert med dagens sykehjem allerede fra 2016. I mdellen er behvet fr antall plasser med heldøgns bemanning 212 i 2040 NBSS - Omsrg+ kan allerede i 2015 gi mulighet fr inntil 20 benheter på Nes b- g servicesenter (tidligere avd. 1S) med stedlig bemanning ansatt i hjemmetjenesten. Beberne vil i dette btilbudet regnes juridisk sm hjemmebende. Med denne løsningen åpnes i tillegg muligheter fr samdrift med dagtilbudet fr eldre hjemmebende sm i dag er lkalisert på Nes sykehjem (Nivå 4-2). Denne løsningen erstatter frslaget m «Hjemmetjenestens ressurstilbud» lkalisert på NBSS Runnitunet er 39 msrgsbliger på nivå 2 med stedlig miljøpersnale deler av døgnet g fellesrm 18 desentraliserte msrgsbliger i rekke (6 på Haga, 6 i Vrmsund, 6 på Opaker) uten stedlig bemanning (Nivå 2-1) sm allerede er utbygd i Nes kmmune Private msrgsblig-løsninger planlegges i samarbeid med kmmunen, slik at utfrming, lkalisering g mulighet fr effektive betjeningsmuligheter fr ambulante tjenester er mest mulig hensiktsmessig. I versikten er dette behvet estimert til ttalt 100 benheter i 2040 hvrav 24 med ppstart i 2034 R8704 79
Dekningsgrad Strategisk utvikling g differensiering av samlet antall plasser/benheter fr eldre ver 80 år i Nes fra 2014 til 2040 i frhld til å sikre en dekningsgrad på ca. 25% av andel innbyggere 80 år g eldre fra 2016 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% 2014 2015 2016 2018 2022 2026 2030 2034 2040 104 plasser i institusjn (2015) 16,58 %,37 %,27 % 12,92 % 12,00 % 9,60 % 7,41 % 6,40 % 5,32 % Planlagt dekningsgrad heldøgnsbemannede btilbud 16,58 % 15,94 % 21,94 % 18,39 % 17,07 % 20,31 % 19,37 % 19,69 % 17,18 % Dekningsgrad spesialtilpasset btilbud 80 + ttalt 23,96 % 23,26 % 29,21 % 28,45 % 26,41 % 25,58 % 23,43 % 24,68 % 25,20 % Figur 5.15 Strategisk utvikling g differensiering av samlet btilbud til eldre ver 80 år i Nes fra 2014 til 2040 vist i frm av dekningsgrad Figuren venfr viser utviklingen i dekningsgrad fr hele periden fram til 2040 med nevnte antall plasser i de ulike kategriene 104 plasser i institusjn planlagt dekningsgrad heldøgnsbemannede btilbud (institusjn + heldøgnsbemannede msrgsbliger) spesialtilpasset btilbud 80 + ttalt Figuren nedenfr viser hvrdan mfrdelingen mellm institusjnsplasser g heldøgnsbemannede msrgsbliger er mdellert fr periden fram til 2040. 80
Antall plasser Drifts- g ressursanalyse av tjenestene i helse g velferd Strategisk utvikling av antall plasser med heldøgns bemanning i Nes fra 2014 til 2040 i frhld til å sikre dagens dekningsgrad på ca. 17% av andel innbyggere 80 år g eldre fra 2016 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % NBSS - Omsrg+ 0 20 20 20 20 20 20 20 20 Omsrgsbliger med heldøgns bemanning 0 0 48 48 48 96 148 196 212 Institusjnsplasser 128 104 104 104 104 104 104 104 104 Figur 5.16 Strategisk utvikling g differensiering av antall plasser med heldøgns bemanning fr eldre ver 80 år i Nes fra 2014 til 2040 Figuren ver viser et beregnet behv fr 336 heldøgns msrgsplasser i 2040 dersm kmmunen skal ppretthlde en dekningsgrad i hele periden på ca. 17 %. Agenda Kaupang anbefaler, på bakgrunn av et strt utbyggingsbehv i årene framver, at Nes kmmune utvikler en bligstrategi fr eldre ver 80 år basert på innhentede erfaringer fra sammenlignbare kmmuner. Det vil med samme dekningsgrad sm i dag, være et estimert behv fr å bygge 308 nye benheter fr eldre ver 80 år i Nes. 5.10 Persner med funksjnsnedsettelser Det er gså innenfr dette mrådet prblematisk å sammenligne tall med andre kmmuner, da brukernes behv fr bistand g tilsyn varierer strt. Samtidig har vi erfaring fr at kmmunene pririterer tjenester til brukergruppen på ulike måter. Her kan nevnes tilbud m dag-/aktiviseringstilbud, størrelse på bliger, satellittbrukere mv. Når vi ser på kstnadsnivået mellm aldersgruppene ser vi at kmmunen i 20 hadde et kstnadsnivå sm lå i mellmsjiktet fr brukere mellm 18 til 67 år g i det øvre sjiktet når det gjelder kstnader til brukere i alderen 0 til 18 år. Hvedvekten av kstnadene fr brukerne ver 18 år er knyttet til bemanning i blig. Kstander til brukere under 18 år er i hvedsak knyttet til avlastning g barneblig. Vår gjennmgang viser at kmmunen har mange g ulike avlastningstiltak fr målgruppa. Vår vurdering er at avlastning er et viktig tiltak fr å sikre de med særlig tyngende msrgsarbeid avlastning slik at msrgen kan ppretthldes. 5.10.1 Bliger ppsummering Gjennmgangen vår viser at kmmunen har utgifter til bemanning i blig sm ligger på et mellm nivå sammenliknet med andre kmmuner, når vi krrigerer fr antall innbyggere i alderen 18-67 år. R8704 81
Innen tiltak fr utviklingshemmede har man fte tenkt at j flere ansatte pr. bruker, dest høyre kvalitet. Men et slikt resnnement er ikke uten videre riktig. Mange ansatte pr. bruker kan trekke ppmerksmheten vekk fra brukerne g ver på samhandlingen mellm persnalet. Dessuten kan mange brukere bli prvsert av en vedvarende g tett kntakt med persnalet. Dette prblemet er ikke minst til stede m man "ftfølges" av et persnale hele dagen, g prblemet kan bli enda større m man i tillegg ledsages av t ansatte. Nen brukere er imidlertid i behv av bistand i frm av 1:1- eller 2:1-bemanning, i deler av døgnet fr å kunne ivareta dagliglivets gjøremål g redusere uønsket atferd. Slike behv stiller gså ekstra krav til kmpetanse. Årsverk pr bruker/plass, funksjnshemmede 18-67 år 4,50 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Nes Søgne Fet Alta Ringerike Lørenskg Tønsberg Bliger med bemanning - funksjnshemmede 3,80 2,60 4,21 2,34 1,86 2,06 1,49 Avlastning - blig 0,00 0,00 0,00 0,25 0,36 0,00 0,51 Avlastning - familier 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Arbeids- g aktivitetstilbud utenfr kmmunekmmunal tilrettelagte arbeidsplasser (ikke statlige NAV-tiltak) Egen regi 0,00 0,00 0,38 0,59 0,00 0,00 0,32 Andre dagtilbud 0,20 0,16 0,00 0,10 0,33 0,89 0,04 Kveldstilbud, eldre - g aktivitetssenter 0,01 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,01 Figur 5.17 Årsverk pr-bruker/plass funksjnshemmede 18-67 år Tabellen viser at Nes kmmune har høy bemanning knyttet til den enkelte bruker. Dette kan skyldes flere g ulike frhld. En årsak ligger i den enkeltes bistandsbehv g lvverket sm regulerer tjenestene. Et annet frhld sm spillere inn er størrelse g antall driftsenheter (jf. grunnenheter g ptimale driftsstørrelser). De bygningsmessige strukturene setter rammer fr driften. Hvedvekten av brukerne i bliger innenfr miljøarbeidertjenesten, beskrives å ha stre behv fr tilsyn g bistand, døgnet rundt. I tabellen under har vi sammenfattet versikt ver brukere g ansatte i Miljøarbeidertjenesten, på ulike dager der på døgnet. Sammenfatning - alle bliger inkl miljøarbeider ute Ma. Ti On. T. Fr. Lø. Sø. Dag brukere i blig 6 11 11 8 6 30 30 Dag brukerer utenfr blig sm får tjenester 3 8 7 8 5 1 1 Dag ansatte igjen i blig 7 10 12 12 10 11 11 Dag ansatt, utenfr bligen utetjeneste 2,5 3,5 3,5 3,5 2,5 3 3 Ansatte fra blig sm er med bruker på dagtilbud 7 7 6 6 8 0 0 Antall bebere med hjemmedag 0 0 0 0 0 0 0 Kveld brukere 35 36 34 35 31 31 33 Kveld bebere utenfr blig sm får tjenester av persnalet 8 3 1 2 1 1 1 Kveld ansatte i blig 23 22 23 21 20 19 19 Kveld ansatte, utetjenesten 2 1 2 1 1 0 0 82 Natt brukere 37 37 37 37 37 37 37 Natt ansatte våken 5 5 5 5 5 5 5 Natt ansatte hvilende 1 1 1 1 1 1 1
Drifts- g ressursanalyse av tjenestene i helse g velferd Tabellen ver viser at: Mange bebere er hjemme på dagtid Mange ansatte er i bligene på dagtid Ne samdrift av persnal i blig sm følger ver på dagtilbud Lav grad av satellitter sm får bistand fra persnale i blig Lav andel nattevaktressurser Vår gjennmgang viser at kmmunen har nen brukere sm har høy alder. Dette er brukere sm beskrives å endre sine behv sm følge av alder g endret funksjnsnivå. Dette kan ha betydning fr andelen brukere sm er hjemme i blig på dagtid. Bligstrukturen i Nes kmmunen innebærer både «rdinære» bliger med integrert persnalbase, samt frittstående benheter spredd på flere gegrafiske mråder i kmmunen. Vår gjennmgang kan tyde på at de bygningsmessige frhldene kan være ne krevende innenfr enkelte avdelinger. F.eks. innebærer dette at persnalbaser innenfr samme avdeling er spredd. I tillegg viser vår gjennmgang at flere av lkalene sm er avsatt til persnalbaser ute i tjenestene er fr små g lite funksjnelle. Kmmunen har gså en ambulant tjeneste. Alle nye brukere sm er i behv av miljøarbeidertjeneste henvises hit føre endelig vedtak fattes. Tjenesten kartlegger bruker g på bakgrunn av dette utarbeides det frslag til tiltak. Tjenesten ivaretar gså brukere sm ikke er i behv av blig med bemanning. Graden av bistand varierer fra nen timer pr. uke, til daglig ppfølging g bistand. Tabellen under viser en gjennmsnittlig uke i miljøarbeidertjenesten. Brukere/Bemanningsversikt Ma. Ti On. T. Fr. Lø. Sø. Dag bebere utenfr blig sm får tjenester- utetjeneste 3 8 7 8 5 1 1 Dag ansatte - utetjeneste 2,5 3,5 3,5 3,5 2,5 2 2 Kveld bebere utenfr blig sm får tjenester av persnalet private bliger etc 7 2 1 1 1 1 1 Kveld ansatt- utetjeneste 2 1 2 1 1 Midtvakt 10 17 utetjenester 1 1 Tabellen viser: Antall brukere sm mttar hjelp varierer, hvedvekten av brukerne får bistand på dagtid Antall ansatte på vakt varierer, g er knyttet pp mt antall brukere sm skal mtta hjelp samt enkeltvedtak Erfaring fra andre kmmuner tilsier at ambulerende miljøarbeidertjeneste er et viktig tiltak fr å kunne ha et differensiert tilbud til denne brukergruppen. En rbust ambulant miljøarbeidertjeneste kan medføre at flere kan b i egen leilighet med ne tilsyn g bistand. Gjennmgangen vår kan tyde på at avdelingen freløpig har relativt få brukere g at behvet fr tjenester varierer. 5.10.2 Dagtilbud ppsummering Kmmunen har et dagtilbud rganisert inn under avdeling 3 i Miljøarbeidertjenesten. Tilbudet er tilrettelagt ved Nes b g msrgssenter. Vår gjennmgang kan tyde på at dagtilbudet er rganisert effektivt, g at det er en gd samdrift mellm persnalet i blig g persnal på dag g aktivitetstilbudet. Tabellen under viser en gjennmsnittlig uke ved kmmunens dag g aktivitetstilbud. R8704 83
Dagse nte r Ma. Ti On. T. Fr. Dag brukere på dagsenteret 18 14 17 19 16 Persnal på dagsenteret 3 3 4 3 3 Persnal fra blig 8 7 8 8 6 Tabellen viser at: Ne variabel deltakelse på dagsenteret, fra 14 til 19 deltakere Lav andel ansatte sm er rganisert i dagtilbudet (samlet sett 2,8 årsverk) Høy andel ansatte sm følger ver fra blig Gjennmgangen vår tyder på kmmunens relativt lave kstander til dette frmålet ligger i at kmmunen klarer å få til en effektiv samdrift mellm persnal i blig g lav grunnbemanning på dagsenteret. 5.10.3 Barneblig g avlastning ppsummering Kmmunen er pålagt å ivareta behv fr avlastning. Det er ikke relatert til alder, g avlastning er et tiltak sm er rettet mt den/de med særlig tyngende msrgsppgaver. Gjennmgangen vår kan tyde på at kmmunen har et gdt avlastningstilbud innenfr målgruppen barn/unge. Vår gjennmgang viser at kmmunen har relativt høye utgifter til avlastning fr barn g unge, men lave utgifter til dette frmålet fr de ver 18 år. Hvedvekten av den kmmunale avlastningen er lagt til en avlastningsblig, hvr man samkjører ressursene med barnebligen. I tillegg har kmmunen etablert et tilbud på Nes b g servicesenter. Her har man fått til ne samdrift med persnalet på dag g aktivitetstilbudet. Kmmunen har gså etablert flere rdninger med hjemmeavlastning. Vår gjennmgang viser at dette er krevende tiltak, både i frm av ressurser, men gså når det gjelder rganisering g rbuste bemanningsløsninger g fagmiljøer. Ordningene består av 1:1 bemanning g alt fravær må leies inn. Det er en liten persnalbase knyttet til disse tiltakene g dette gjør det ekstra sårbart. Vurderingen er at kmmunen bør se på alternative måter å ivareta avlastningsbehvene i kmmunen samlet sett. Vurderingen må være m man ved å samle avlastningen sm rganiseres i kmmunal regi, kan redusere sårbarheten, samtidig sm man ppnår strdriftsfrdeler g reduserte enhetskstnader. Kmmunen har et relativt lavere nivå på avlastning hvr man inngår avtaler med private ppdragstakere. Dette er av erfaring en kstnadseffektiv g kvalitativ gd måte å rganisere avlastning på, g et viktig supplement til avlastning i blig/institusjn. 5.11 Psykisk helsearbeid Psykisk helsearbeid er rganisert under egen av deling i Nes kmmune. Det er prblematisk å sammenligne tall innen denne brukergruppen med andre kmmuner, da en bruker kan variere mye når det gjelder behv. Erfaringer fra andre kmmuner tilsier at det er et økende behv fr psykisk helsetjeneste i kmmunene. Flere kmmuner pplever at utskrivningspraksis fra 2.-linjetjenesten har tilpasset seg samhandlingsrefrmen, uten at denne er iverksatt, eller at det kmmunale tjenesteapparatet er i stand til å ivareta endringene sm en slik utskrivningspraksis medfører. I dag har ikke Nes kmmune brukere med tilbud m heldøgns msrg. Vår innledende analyse viser at kmmunen samlet sett har lave kstnader til psykisk helsearbeid. 84
Drifts- g ressursanalyse av tjenestene i helse g velferd Det er en utfrdring i mange kmmuner at den ambulante delen av psykisk helsetjeneste kun arbeider på dagtid. Erfaringer fra andre kmmuner tilsier at dette medfører et økt press på andre deltjenester. Vurderingen må fr framtiden være hvrdan man samlet sett kan møte endringer g behv - fr brukerne g fr kmmunen ttalt sett. Erfaringen er at når man etablerer et tilbud, skapes det fte et behv. Ulike handlingsalternativer må vurderes fr å sikre at kmmunen kan ivareta innbyggernes behv på en kvalitativ, kstnadseffektiv måte. Behvet til brukerne pphører ikke på ettermiddagen, g vår vurdering er at det kan være et klkt grep å etablere et samarbeid med hjemmetjenesten fr å håndtere dette på en hensiktsmessig, kstnadseffektiv måte. En annen vurdering er m det kan være aktuelt å samarbeide med andre kmmuner på dette fagfeltet, fr å sikre kvalitativt gde tjenester kstnadseffektivt. Samhandlingsrefrmen har få knkrete føringer fr psykisk helsearbeid. De ferskeste signalene fra regjeringen kan tyde på at det blir innført kmmunal medfinansiering fr pasientene i løpet av 2015, men at rdningen med utskrivningsklare pasienter er skjøvet på. Årsaken til dette er uklarhet knyttet til begrepet "ferdigbehandlet" fr psykisk syke mennesker. 5.12 Legevakt g plasser til kmmunal øyeblikkelig hjelp (KAD) Fra 1.1.2016 er kmmunene i tillegg til legevakt pålagt å ha et døgnansvar fr akutt syke pasienter sm er fr syke til å sendes hjem, men sm det er uhensiktsmessig å legge inn på sykehus. Dette lvpålagte tilbudet hvr Nes kmmune skal bidra til å unngå 925 «uhensiktsmessige liggedøgn» på sykehus pr år ved å tilby kmmunal akutt døgnpphld (KAD), vil stille betydelig økte krav til helsevesenet lkalt sammenlignet med dagens situasjn. Kmmunestyret vedtak høsten 2014 m å videreføre lkal legevakt g etablere t lkale KAD-plasser på krttidsavdelingen, innebærer en terminering av avtalen med Kngsvinger kmmune fra 01.01.2017 m drift av øyeblikkelig hjelp døgnpphld (KAD). Nærhet til brukergruppen g synergier knyttet til samlkalisering med kmmunens sykehjem, vil kunne gi psitive effekter g bidra til et helhetlig primærhelsetilbud i kmmunen. Samtidig viser legevaktsutredningen at legedekningen både på sykehjemmet g i legevakten er svært sårbar g derfr en sentral utfrdring man må løse fr å kunne tilby et rbust behandlingstilbud til innbyggerne i Nes. Fastlegene i Nes har uttrykt bekymring fr kapasitet g kmpetanse fr å kunne tilby et rbust medisinsk akutt-tilbud lkalt. Utredningen viser at et lkalt alternativ vil kreve tilpasninger av tilbudet fr å møte framtidige behv, hva gjelder frhld sm rganisering, kmpetanseutvikling, elektrnisk meldingsutveksling, utrykningsbil, velferdsteknlgi g dermed gså kstnader. Det å stå alene m utviklingen av disse tjenestene fr å møte lvpålagte krav g innbyggernes framtidige frventninger, gir en økt sårbarhet både i frhld til beredskap, kmpetanse g en bærekraftig øknmi. Utfrdringen framver vil være å planlegge g rigge et rbust legevaktstilbud fr innfasing av KAD tilbudet med maksimale synergier g minimal verkapasitet. I tillegg bør kmmunen vurdere behvet fr å utvikle legevaktens telefnmttak til en felles mttakssentral fr ulike velferdsteknlgiske anrp. Dette vil innebære ppsigelse av dagens alarmsentralavtale med Eidsvll kmmune. R8704 85
5. Vurdering av persnalmessige utfrdringer Utfrdringene med sykefravær, andel deltidsstillinger i sektren, kmpetanse, rekruttering g kmmunens mdømme henger tett sammen slik sm mdellen nedenfr illustrerer. Figur 5.18 Oversikt ver sentrale persnalmessige utfrdringer. Kilde: Sammen m en bedre kmmune Nes kmmune har i likhet med mange av landets kmmuner, utfrdringer på alle disse fire mrådene. Derfr trr vi det er frnuftig at kmmunen jbber mer helhetlig g strategisk fr å møte disse utfrdringene. Dette inkluderer å tenke nytt rundt valg av styringsindikatrer på hvert enkelt av mrådene. Vår analyse av årsverk frdelt på antall ansatte, viser at flere av virksmhetene i helse g velferd har en veldig lav gjennmsnittlig stillingsstørrelse på gdt under 50 %. Persnalavdelingens kartlegging i januar 2015 viser i tillegg at et betydelig antall ansatte ønsker større stillinger g sier de har «ufrivillig deltidsjbb». Årsaken til det stre mfanget av deltidsstillinger kan blant annet være behvet fr å ha nk ansatte til å dekke pp alle vaktene i helgene. Dette prblemet vil kunne eskalere ytterligere dersm virksmhetene skal øke antall vakter med høyskleutdannet persnell. Det finnes få enkle løsninger dersm kmmunen skal lykkes med å skape varige endringer på disse viktige mrådene. Arbeidet med å skape en større grad av heltidskultur, vil blant annet kreve et mye sterkere fkus på innvasjn g arbeid med alternative g fleksible turnusløsninger. I dette arbeidet er det helt sentralt at medarbeiderne g de tillitsvalgte er aktive bidragsytere fr å finne gde løsninger fr både virksmheten, brukerne g de ansatte. Figuren nedenfr viser en versikt ver mulige effekter av stillingsstørrelse g arbeidstidsrdninger srtert etter kvalitet, effektivitet g arbeidsmiljø. 86
Prsent Drifts- g ressursanalyse av tjenestene i helse g velferd Figur 5.19 Mulige effekter av stillingsstørrelse g arbeidstidsrdninger. Kilde: Leif Mland Vurdering av sykefravær Det legemeldte sykefraværet innen sektren er frhldsvis høyt g ligger 0,4 % høyere enn gjennmsnittet fr kmmunegruppe 7. 14 Andel fravær innenfr pleie g msrg 12 10 8 6 4 2 Andel legemeldt sykefravær av ttalt antall kmmunale årsverk i brukerrettet tjeneste 0 0236 Nes 0402 Kngs vinger 0237 Eidsvl l 0415 Løten 0628 Hurum 1714 Stjørda l 0211 Vestby EKG07 Kstra gruppe 07 9,1 8,2 9,6 7,9 12,6 6,7 8,7 8,7 Figur 5.20 Oversikt ver legemeldt sykefravær, KOSTRA 20 Vår gjennmgang viser at virksmhetene sliter med å ha versikt ver eksakt fravær, frdelt på krttid g langtid. Vår erfaring er at versikt ver dette er avgjørende styringsinfrmasjn. Kmmunen bør søke å finne gde løsninger fr å få denne versikten. Oppfølging av sykefravær er en viktig del av leders ansvarsmråder. Tilgang på gde styringsdata er en frutsetning fr at leder skal kunne ha nødvendig versikt. R8704 87