Behovsplan omsorgsbygg Høringsforslag

Transkript

1 Behvsplan msrgsbygg Høringsfrslag 2. februar

2 Innhld 1 Innledning Frmålet med prsjektet Avgrensing Prsjektrganisering Prsess g medvirkning Lvgrunnlag Nasjnale, reginale g lkale føringer Nasjnale frventninger til reginal g kmmunal planlegging Reginal plan fr areal g transprt Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet g helhet Opptrappingsplanen fr rusfeltet Blig fr velferd Veilederen Sammen m mestring Frihet g likeverd m mennesker med utviklingshemming Husbankens regelverk Nasjnalt prgram fr utvikling g implementering av velferdsteknlgi Omsrgsplitikk fr mrgendagens eldre 7 gde råd WHOs guide fr aldersvennlige byer Ruters strategi M Kmmunale føringer Prinsipper fr lkalisering g strategiske grep Prinsipper fr lkalisering Strategiske grep Beflkningsprgnser B- g service-/aktivitetssentre Eksisterende tilbud Behv Strategiske grep Nye eller renverte plasser skal være tilpasset persner med demens Størrelse på anlegg Bruk av velferdsteknlgi Løsning

3 5.4.1 Omgjøring g utvidelser av eksisterende sentre Nytt senter Bliger fr mennesker med utviklingshemming Eksisterende tilbud g behv Løsning Bliger fr mennesker med psykiske lidelser g rusavhengighet Eksisterende tilbud g behv Løsning Knklusjn Kilder g lenker

4 1 Innledning 1.1 Frmålet med prsjektet Ski kmmune vil ppleve sterk beflkningsvekst i årene sm kmmer. Det er i tråd med kmmunale, reginale g nasjnale planer g føringer. Det skal planlegges fr en bærekraftig areal- g samfunnsutvikling. Det er viktig fr å begrense energifrbruk g klimagassutslipp. Alle beslutninger m lkalisering g utfrming av næringsvirksmhet, bliger, infrastruktur g tjenester påvirker energifrbruk g utslipp. Samtidig skal vi utvikle byer g tettsteder der det er gdt å b. Det er vedtatt en rekke planer fr både Langhus g Ski der beflkningsveksten hvedsakelig vil skje. Behvsplan fr msrgsbygg skal bidra til å sikre tilstrekkelig kapasitet fr msrgsbygg i Ski kmmune, g samtidig gd lkalisering g utfrming av disse. Rådmannens ledergruppe vedtk i sitt møte (sak 25/15) å nedsette et prsjekt fr å utarbeide et frslag til behvsplan fr msrgsbygg Med bakgrunn plitiske føringer fikk prsjektgruppen følgende mandat: Angi prinsipper fr lkalisering g utfrming av msrgsbygg fr mennesker med nedsatt funksjnsevne, utviklingshemming, psykiske lidelse g rusavhengighet i Ski kmmune Gi en versikt ver kapasitetsbehvet fr msrgsbygg i årene framver Utarbeide et kunnskapsbasert grunnlag fr fremtidige investeringsbudsjetter (langsiktige investeringsprgram sm del av årlig budsjett- g handlingsplan (BHP)) Med msrgsbygg menes institusjnsbygg g samlkaliserte, bemannede bliger. Kmmunale bliger uten bemanning inngår ikke i prsjektet. Planen viser behv fr kapasitetsøkninger innenfr B- g service-/aktivitetssentre (institusjnsplasser innen smatikk, tidligere betegnet sm sykehjemsplasser eller bemannet msrgstilbud til eldre) Bliger med bemanning g avlastningsbliger fr persner med utviklingshemming Btilbud fr persner med rusavhengighet g/eller psykiske lidelser. 1.2 Avgrensing Planen har et tidsperspektiv på 13 år, det vil si frem til I denne periden vil det skje en sterk vekst i antall eldre. Det er viktig å planlegge hvrdan veksten skal møtes. Tjenester g btilbud er i stadig utvikling, blant annet sm følge av stre demgrafiske utfrdringer i årene framver, utvikling av nye behandlingsfrmer g velferdsteknlgi. Prsjektet har ikke utredet hvrdan tjenesteutviklingen skal skje i Ski kmmune i årene fremver. Det er primært gjrt behvsvurderinger ut fra frventet beflkningsvekst. Prsjektet legger til grunn at de aller fleste skaffer seg g br i egen blig sm de enten eier eller leier. Det utvikles stadig prsjekter av ideelle g private aktører sm er plussbliger, det vil si bliger der de sm br der skal ppleve trygghet, aktiviteter, ssialt samvær, gd ernæring g gd helse. Husing First er en metde fr å få vanskeligstilte med rusmiddelavhengighet eller psykiske lidelser raskt inn i en egen, permanent blig. Prsjektet har ikke utredet hvrdan denne type nye bligknsepter kan etableres i Ski kmmune. By- g tettstedsutvikling der det legges til rette fr bliger fr alle mennesker, vil med str sannsynlighet ha betydning fr behvet fr msrgsbygg frdi det vil frebygge eller utsette behvet fr samlkalisert blig med bemanning. Prsjektet mener derfr at det vil være hensiktsmessig at kmmunen utvikler nye bligknsepter. 4

5 Prsjektet har ikke tatt stilling til m nye msrgsbygg skal bygges på kmmunale eller private tmter, eller m de skal bygges g/eller driftes i privat eller ffentlig regi. Prsjektet har heller ikke innenfr sitt mandat å utrede behvet fr g eventuell lkalisering av lkalmedisinsk senter, helsehus, velferdssenter eller liknende. Det samme gjelder nye lkaler fr hjemmetjeneste, dagsentre eller hjelpemiddellager. Lkalisering av disse bør gjøres på bakgrunn av hva sm er hensiktsmessig med tanke på hvem sm skal bruke tjenestene, antall ansatte, behvet fr at tjenesten er lett tilgjengelig, arealbehv, etc. Prsjektgruppa mener det kan være hensiktsmessig å se lkalisering av en eller flere av disse i sammenheng med behvsplan fr msrgsbygg. 1.3 Prsjektrganisering Arbeidet med behvsplanen har vært rganisert sm et prsjekt. Rådmannens ledergruppe har vært styringsgruppe fr prsjektet. Prsjektgruppen har bestått av Hanne Haug Bøhler Virksmhetsleder miljøarbeidertjenesten (til ) Tve Embretsen Virksmhetsleder Slbrg b- g servicesenter Ingvar Gunnlaugssn Virksmhet eiendm (til ) Arild Olsen Mathisen Ingvild Haugen Therese Nitter Nina Ansethmen Anita Lrentzen Virksmhetsleder btjenester Virksmhetsleder Kråkstadtunet Avdelingsleder bestillerkntret (virksmhet samhandlingsenheten) Spesialrådgiver (Virksmhet samhandlingsenheten) Hvedtillitsvalgt Fagfrbundet Ingvild Belck-Olsen, samfunnsplanlegger (Virksmhet plan, byggesak g gedata) har vært prsjektleder. Prsjektgruppen har hatt møter med flere av kmmunens virksmheter i arbeidet med planen. 1.4 Prsess g medvirkning ble utvalg fr msrg g helse, rådet fr funksjnshemmede, eldrerådet g alle virksmhetsledere innen velferd invitert til seminar m prsjektet. Det ble rientert m bakgrunn fr prsjektet, utviklingstrekk innen by- g tettstedsutvikling g behv på mrådet. Det ble hldt wrkshp 21. september Følgende lag- g freninger, råd g utvalg var invitert til møtet: Nrsk frbund fr utviklingshemmede (NFU), Landsfrbundet fr utviklingshemmede g pårørende, LUPE, Nrges handikapfrbund (NHF), Mental helse, Landsfrening fr pårørende innen psykisk helse, Rusmisbrukernes interesserganisasjn, RIO, Nrsk frening fr human narktikaplitikk (FHN), Pensjnistfrbundet, Rådet fr likestilling av funksjnshemmede, Eldrerådet, Utvalg fr msrg g helse g Plan- g byggesaksutvalget. Det ble innledningsvis gitt en rientering m prsjektet. Deretter hldt Ingvil Aarhlt Hegna, arkitekt på Nrsk design- g arkitektursenter (DOGA), et fredrag m prinsipper fr lkalisering av 5

6 msrgsbygg. Deretter ble de m lag 25 fremmøtte delt i grupper g temaet «Hvr skal mrgensdagens msrgsbygg lkaliseres?» ble diskutert. Blant innspillene fra de fremmøtte var: - Sentralt plassert, men gså nen bliger usentralt. - Flere individuelle tilpassede løsninger/ Alle er frskjellige, ulike løsninger tilpasset den enkelte. Ikke sette i båser. - Starte tidlig nk - Hensyn til de pårørende, ektefelle kan gså være aldrende - Teknlgi - Omgivelser/ Uteplass/ terrasse - Nær barnehage - Samlkalisering med velferdssenter / pårørendesenter sm innehlder frivillighet, lavterskeltilbud (alle behv/grupper) - Lkalisering nær arbeidsplasser, butikk, kafe, ulike funksjner = fremmer selvstendighet - Samlkalisert eller i nærheten av hverandre - Hjelpe hverandre (bebere, dynamikk) - Tiltak fr å utsette behv fr tjenester - Priritering mellm grupper - Knseptet Omsrg + (eget areal, fellesarealer, tjenester, service, kultur) Det ble gså diskutert hvrdan unngå diskusjner sm handler m at nen mennesker er uønsket i et nablag. Blant innspillene var følgende: - Få fram naberfaringer fra tidligere etablering = gde erfaringer - Tidlig g tydelig planlegging - Mdige plitikere - De sm br der må få riktig behandling = demper uønsket atferd - Ikke båstenkning/ikke diagnsetenkning i samlkaliserte bliger - Tleranse g hldninger 1.5 Lvgrunnlag Lv m kmmunale helse- g msrgstjenester regulerer kmmunens ansvar fr at persner sm pphlder seg i kmmunen, tilbys nødvendige helse- g msrgstjenester. Kmmunens ansvar mfatter alle pasient- g brukergrupper, herunder persner med smatisk eller psykisk sykdm, skade eller lidelse, rusmiddelprblem, ssiale prblemer eller nedsatt funksjnsevne. Kmmunen har ansvar fr pleie, msrg, g hjelp i brukerens hjem g i institusjner. Kmmunen skal kunne tilby ssial, psykssial g medisinsk habilitering g rehabilitering, helsetjenester i hjemmet, persnlig assistanse, herunder praktisk bistand, pplæring g støttekntakt, samt plass i institusjn, herunder sykehjem g avlastningstiltak. Oppfølging g bistand i frm av persnlig assistanse, sm mfatter praktisk bistand, pplæring g støttekntakt, er kmmunale tjenester sm skal bidra til å utvikle g styrke evnen til å mestre hverdagen g bfrhldet. Kmmunene skal medvirke til å skaffe bliger til persner sm ikke selv kan ivareta sine interesser på bligmarkedet, blant annet bliger med særlig tilpasning g med 6

7 hjelpe- g vernetiltak fr de sm trenger det på grunn av alder, funksjnshemming eller andre årsaker ( 3-7). Lv m ssiale tjenester i arbeids- g velferdsfrvaltningen regulerer kmmunale ppgaver g tjenester sm NAV-kntret skal utføre. Frmålsbestemmelsen uttaler blant annet at lven skal bidra til at den enkelte skal leve g b selvstendig. Det følger av 15 at kmmunen i arbeids- g velferdsfrvaltningen skal medvirke til å skaffe bliger til vanskeligstilte persner sm ikke selv kan ivareta sine interesser på bligmarkedet. NAV-kntret er frpliktet til å finne midlertidig btilbud til de sm ikke klarer det selv ( 27). Plan- g bygningslven skal fremme bærekraftig utvikling til beste fr den enkelte, samfunnet g fremtidige generasjner. Lven skal bidra til gd frming av bygde mgivelser, gde bmiljøer g gde ppvekst- g levekår i alle deler av landet. 7

8 2 Nasjnale, reginale g lkale føringer 2.1 Nasjnale frventninger til reginal g kmmunal planlegging Nasjnale frventninger til reginal g kmmunal planlegging ble vedtatt 12. juni Det vises til at gd planlegging er avgjørende fr å sikre effektiv arealbruk, et miljøvennlig transprtsystem, tilstrekkelig bligbygging, sunne g trygge mgivelser g gde levekår fr alle. Reginal g kmmunal planlegging er viktig fr å begrense energifrbruk g klimagassutslipp. Alle beslutninger m lkalisering g utfrming av næringsvirksmhet, bliger, infrastruktur g tjenester, påvirker energifrbruk g utslipp. Det skal utvikles kmpakte byer g tettsteder rundt kllektivknutepunkt. Dette reduserer arealfrbruk g transprtbehv. Dette skal legge til rette fr økt bruk av sykkel g gange i dagliglivet. Det bør legges til rette fr en variert utbygging tilpasset ulike gruppers behv. Nærmiljøet er viktig fr helse, trivsel g ppvekst. En større andel eldre betyr at det bør legges til rette fr at flest mulig kan b hjemme g klare seg selv i hverdagen. Ved å skape felles møteplasser g legge til rette fr deltakelse i ssiale g kulturelle aktiviteter, kan planleggingen bidra til integrering g tilhørighet fr alle beflkningsgrupper. 2.2 Reginal plan fr areal g transprt Reginal plan fr areal g transprt i Osl g Akershus ble vedtatt i desember Planen bygger pp under nasjnale frventninger til reginal g kmmunal planlegging. Sentralt i planen er frtetting rundt kllektivknutepunkt. Ski skal, sammen med fem andre byer i Akershus videreutvikles til reginal by, g skal ta en høy andel av veksten. Det skal legges til rette fr arbeidsplassintensive virksmheter i sentrum av de reginale byene. Det skal satses på flerfunksjnalitet i sentrum fr å skape aktivitet g byliv g dermed bykvalitet. Handel, service, kntr, kultur g kllektivterminaler bør ligge i sentrum, sm gså bør ha bliger, fritidstilbud, ffentlige tjenester g møteplasser. Offentlige virksmheter bør gå fran med et gdt eksempel når det gjelder lkalisering i sentrum g bykvalitet. Gangavstand bør være styrende fr hvr arealutvikling skal skje, g hvr i byer ulike funksjner skal ligge. Anbefalte avstander til arbeidsplasser er mindre enn 500 meter til sentralt kllektivknutepunkt. Fr bliger i reginale byer anbefales mindre enn 2 km til sentralt kllektivknutepunkt. I planen vises det til at arbeidsplasser med mange ansatte bør lkaliseres inntil 600 meter fra kllektivknutepunkt, g bliger inntil t kilmeter fra kllektivknutepunkt. 2.3 Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet g helhet Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet g helhet (Meld. St. 26 ( )) mhandler tiltak fr å sikre bedre kvalitet i tjenestene. Tiltakene skal bidra til nye løsninger fr å sikre at brukerne får større innflytelse ver egen hverdag, økt valgfrihet g et tilstrekkelig mangfld av tilbud med gd kvalitet. De ffentlige helse- g msrgstjenestene har vært i kntinuerlig vekst i flere tiår. Med sikte på de demgrafiske utfrdringer sm ventes fr fullt m år, bør tjenestene rganiseres slik at de 8

9 støtter pp under g utløser alle de ressurser sm ligger hs brukerne selv, deres familie g ssiale nettverk, i nærmiljøet g lkalsamfunnet, i ideelle virksmheter g i næringslivet. På flere mråder, fremfr alt innenfr psykisk helse, rus, pasientpplæring g rehabilitering er det i dag fr uklart hva sm frventes av kmmunene. Større g mer kmpetente kmmuner vil ha mulighet til å gjøre mer enn dagens kmmuner. Hvilke ppgaver det frventes at kmmunene skal ivareta g ev. verta, er beskrevet i Meld. St. 14 ( ) Kmmunerefrmen nye ppgaver til større kmmuner. Utviklingen stiller større krav til samarbeid, g det er behv fr innvasjn g utvikling av tjenestene i tråd med endrede behv. Det er ftere g ftere ikke lenger slik at en tjenesteyter alene kan levere de tjenestene brukerne trenger. Mange brukere har behv fr flere tjenester samtidig g ver lang tid. Det er derfr behv fr mer teambasert tjenesteyting g en flerfaglig tilnærming fr å skape helhet g kntinuitet. Samlkalisering av tjenester er et gdt første steg fr bedre samhandling g samrdning på tvers av dagens deltjenester. Omsrgsplan 2020 er regjeringens plan fr msrgsfeltet , g er en del av strtingsmeldingen m fremtidens primærhelsetjeneste. I planen tas det til rde fr å legge til rette fr en langsiktig mstillingsprsess sm kan sikre nyskaping g utvikling av nye g frbedrede løsninger i msrgssektren. Det løftes fram flere hvedsatsingsmråder, bl.a.: - Sammen med bruker, pasient g pårørende: Brukerne skal få større innflytelse ver egen hverdag, gjennm mer valgfrihet g større mangfld av tilbud. Målet er å skape en helse- g msrgstjeneste sm bidrar til at hver enkelt tjenestemttaker får ivaretatt sine grunnleggende behv, g får mulighet til å leve et aktivt g gdt liv i fellesskap med andre. - En faglig sterk helse- g msrgstjeneste: faglig mstilling med endret g høyere kmpetanse, nye arbeidsmetder g nye faglige tilnærminger. Faglig mstilling i tjenestene er blant annet knyttet til sterkere vektlegging av mestring, rehabilitering, frebygging, tidlig innsats, aktivisering, nettverksarbeid, miljøarbeid, veiledning av pårørende g frivillige, g til innføring av velferdsteknlgi. - Mderne lkaler g bfrmer: Framtidens sykehjem g msrgsbliger må utfrmes ut fra de behv mrgendagens brukere har. Det vil være til alle aldersgrupper, i et mangfld av situasjner (rehabilitering, døende, langtidsmsrg, etc.). Dette krever et mangfld av bfrmer g fleksibel utfrming. Mderne g gdt utstyrte lkaler er gså avgjørende fr effektiv drift g et gdt arbeidsmiljø. Følgende prinsipper legges til grunn fr framtidens sykehjem g msrgsbliger: «Smått er gdt». Små bfellesskap g avdelinger i stedet fr tradisjnelle institusjnsløsninger. Et tydelig skille mellm bfrm g tjenestetilbud, der tjenestetilbud g ressursinnsats knyttes til den enkeltes behv. Et tydelig skille mellm privat areal, fellesareal, ffentlig areal g tjenesteareal i alle bygg med helse- g msrgsfrmål. 9

10 Bligløsninger sm er tilrettelagt fr bruk av ny velferdsteknlgi g har alle nødvendige bfunksjner (bad, talett, kjøkkenkrk, sverm g pphldsrm) innenfr privatarealet, tilrettelagt både fr beber g pårørende. En msrgstjeneste med bfrmer g lkaler sm er integrert del av nærmiljøet i tettsteder g bydeler, der de ffentlige arealene deles med den øvrige beflkning. Slik kan vi få sykehjem i egen blig, g egen blig i sykehjem. - Den nye hjemmetjenesten: Både kvalitets- g ressursmessig ligger det et strt ptensial i en sterkere utbygging av hjemmetjenestene. De hjemmebaserte tjenestene møter fte brukeren g pårørende i tidlig fase av sykdmsutvikling, g kan bidra til at de kan leve g b selvstendig g ha en aktiv g meningsfull hverdag i fellesskap med andre. En sterkere hjemmetjeneste kan frebygge ytterligere funksjnssvikt g sykdmsutvikling g bidra til å utsette institusjnsinnleggelse eller gjøre institusjnspphld unødvendig. - Frnyelse g innvasjn: Fr å bidra til gde g bærekraftige helse- g msrgstjenester i framtiden er det behv fr å utfrme nye løsninger ved å mbilisere samfunnets samlede msrgsressurser, ta i bruk ny teknlgi g nye faglige metder fr g støtte lkalt innvasjnsarbeid. Her er samarbeid med brukere g pårørende, frivillige, ideelle rganisasjner g næringslivet viktig. Flere av msrgstjenestens ppgaver kan løses på andre arenaer g av andre aktører enn det ffentlige selv. Et gdt eksempel på utvikling g utprøving av nye arenaer er landbrukets tilbud m velferdstjenester med gården sm arena, Inn på tunet. INN-rdningen kan utvikles til andre næringer, arbeidsplasser g virksmheter sm kan gi spennende mgivelser g miljø fr dagtilbud tilrettelagt fr aktivitet, læring g mestring. Veilederen Nettverksarbeid i sykehjem: Ammerud B- g kultursenter er et sykehjem drevet av Kirkens bymisjn. De har vært pptatt av å skape et åpent hjem fr frivillige, pårørende g naber. Metdene de har brukt er tilgjengelige fr andre gjennm veilederen Nettverksarbeid i sykehjem. 2.4 Opptrappingsplanen fr rusfeltet Opptrappingsplanen fr rusfeltet ble lagt fram av regjeringen høsten 2015 (Prp. 15 S ( )). Planen innebærer 2,4 mrd. krner i økte midler til feltet de neste fem årene. Det er satt av 500 milliner krner til at flere persner med rusavhengighet skal få et gdt sted å b. Kapasitet g kvalitet i behandlingstilbudet skal styrkes g blig, arbeid g aktivitet til rusavhengige skal pririteres. Hvedinnsatsen rettes mt kmmunesektren. Brukermedvirkning ved utfrming av tjenestetilbudet skal sikres. Det innføres betalingsplikt fr utskrivningsklare pasienter tidligst innen Sintef har laget en rapprt der det fremgår at m lag en prsent innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling g sju prsent innen psykisk helsevern blir vurdert sm utskrivningsklare pasienter. Årsaken til at pasientene ikke blir utskrevet er strt sett at de mangler et kmmunalt bligtilbud. Behandlere g pasienter vurderer fte at pasienten sm er utskrivningsklar trenger et døgnbemannet tilbud. Sintef fremhever at det er et betydelig ptensial fr å unngå innleggelser gjennm etablering av adekvate kmmunale tilbud, spesielt bligtilbud. Samtidig er det nødvendig med tett samhandling med spesialisthelsetjenesten. 10

11 Innføring av kmmunal betalingsplikt fr utskrivningsklare pasienter skal stimulere til bedre samhandling mellm tjenestene, samt bidra til at flere med rusprblemer får en egnet blig eller et individuelt tilpasset etterverns- g ppfølgingstilbud. Det er kmmunene sm er ansvarlige fr hvrdan tjenestene rganiseres. Kmmunene kan velge å etablere tjenestene i egen regi eller i samarbeid med frivillige, ideelle eller private aktører gjennm avtaler eller anbud. Regjeringen ønsker å stimulere til et mangfld sm sikrer brukerne gde tjenester, g det er ønskelig at kmmunene i større grad samhandler med frivillig g ideell sektr, jf. Nasjnal strategi fr frivillig arbeid på helse- g msrgsfeltet ( ). I tillegg har Difi utviklet en egen veileder fr anskaffelser av helse- g ssialtjenester, sm gir veiledning til kmmuner sm ønsker å kjøpe tjenester fra ideelle, sm fr eksempel plass ved msrgsinstitusjner. Det innføres plikt til øyeblikkelig hjelp døgntilbud fr pasienter innen psykisk helsevern g rus fra Fr pasienter i psykisk helsevern g tverrfaglig spesialisert rusbehandling er det ifølge Sintef et betydelig ptensial fr å unngå innleggelser gjennm etablering av gde kmmunale tilbud. 2.5 Blig fr velferd I Nasjnal strategi m bligssialt arbeid, Blig fr velferd , fremgår det at det er m lag persner sm er vanskeligstilt på bligmarkedet, g m lag mangler et fast sted å b. Persner med rusavhengighet g/eller psykiske lidelser er verrepresentert blant bstedsløse, det er gså persner med nedsatt funksjnsevne, blant annet utviklingshemmede. Én av fire bstedsløse er persner med samtidig ruslidelse g psykisk lidelser. Disse persnene har fte flere g kmpliserte behv g faller mellm ulike tiltak sm hjelpeapparatet kan tilby. Kartleggingen av bstedsløse viser gså at 15 pst. pphlder seg på en institusjn g skal skrives ut innen t måneder, uten å dispnere egen blig. Mange kmmuner melder m at de dispnerer fr få utleiebliger til vanskeligstilte på bligmarkedet. Behvet er ikke bare knyttet til antall bliger, men gså til egnede bliger av gd kvalitet i trygge bmiljøer. De sm søker m å leie blig av kmmunen, er i frskjellige livssituasjner, med ulike utfrdringer g behv. Derfr er det viktig at kmmunen har tilgang til et bredt spekter av bliger. Det kan være behv fr bliger g leiligheter i rdinære bligmråder eller samlkaliserte bliger i ett hus eller ett mråde. Disse btilbudene kan være med eller uten fast tilknyttede tjenester. I tillegg kan det være behv fr bfellesskap g bkllektiv med alt fra døgnbemanning til bemanning bare nen timer m dagen. Tilskuddsrdningen til utleiebliger skal styrkes. 2.6 Veilederen Sammen m mestring «Sammen m mestring», en veileder fra Helsedirektratet, 03/2014, beskriver krav g frventninger til lkalt psykisk helse- g rusarbeid i lys av gjeldende lvverk g nasjnale føringer. Blig er avgjørende fr helse, selvstendighet g deltakelse. Persner med rusprblemer g/eller psykiske helseprblemer er verrepresentert sm bstedsløse i lkalsamfunnet. De er fte diskvalifisert fr det rdinære bligmarkedet. De vil trenge hjelp til å anskaffe egen blig. Veilederen sier at kmmunene bør sørge fr at alle innbyggere br i gde g trygge bliger. Det antydes at kmmunen bør ta ansvar fr å tilby varige bliger, fleksible bliger i ulike bmiljø, samt ulike btiltak med g uten bemannede bliger. Heldøgns helse- g msrgsinstitusjner kan være aktuelle. Det er 11

12 frespeilet at innbyggere med rus g psykisk sykdm vil øke i antall g det må kmmunen ivareta på best mulig måte. 2.7 Frihet g likeverd m mennesker med utviklingshemming Strtingsmelding 45 ( ) frihet g likeverd m mennesker med utviklingshemming viser til at selvbestemmelse fr persner med utviklingshemming fte er begrenset når det gjelder stre beslutninger i livet sm fr eksempel hvr en skal b g hvem en skal b sammen med. Undersøkelser viser at 40 prsent av alle utviklingshemmede br hs freldre/pårørende, mens 46 prsent br i kmmunale bliger g institusjner. 14 prsent br i selvstendige private bliger, eid eller leid. 85 prsent av utviklingshemmede leide blig i prsent leier av kmmunen. I tildelingsbrevet til Husbanken i 2013 skrev Kmmunal- g reginaldepartementet at det er viktig at samlkaliserte bliger ikke får et institusjnsliknende preg, g at tallet på benheter sm blir lkalisert sammen ikke skal være fr strt. Benhetene bør lkaliseres i rdinære bmiljøer slik at prinsippene m integrering g nrmalisering blir fulgt pp. Ulike brukergrupper skal ikke samlkaliseres på en uheldig måte. Brukermedvirkning er viktig når slike bliger skal planlegges. I Husbankens veileder fra 2009 står det at erfaring viser at tett bkllektiver kan fungere gdt fr nen, men er kmplisert g kan bidra til knflikter g frustrasjn der det ikke fungerer. Husbanken anbefaler derfr små grupper fra 4 til maksimalt 8 bliger. En frutsetning fr gde bligløsninger er at utfrmingen av bygningene ikke må bære preg av at de er utfrmet fr en spesiell gruppe. Dette vil gså øke fleksibiliteten fr kmmunen. Det er en generell mangel på bliger fr utviklingshemmede. I tillegg til kmmunale bliger er etablering i egen eid blig viktig fr å sikre bligsituasjn i tråd med den enkeltes ønsker. Det har de siste årene vært en utvikling der pårørende i økende grad tar initiativ til å etablere brettslag med fellesarealer g tjenestebase. Fr mange persner med utviklingshemming vil kntakt med mverdenen g deltakelse i aktiviteter utenfr bfellesskap være viktig. Bsituasjnen kan legge til rette fr samfunnsdeltakelse. Det vil blant annet ha betydning fr mulighetene fr samfunnsdeltakelse m bligen har en sentral plassering. 2.8 Husbankens regelverk Tilskuddsrdning til sykehjem g msrgsbliger frvaltes av Husbanken. Ordningen skal bidra til å frnye g øke antallet kmmunale heldøgns msrgsplasser. Staten dekker m lag 50 pst. av maksimal anleggskstnad. Dette frdeles med 45 prsent per msrgsblig g 55 prsent per sykehjemsplass. Målgrupper fr tilskuddet er persner med behv fr heldøgns helse- g msrgstjenester uavhengig av alder g diagnse, herunder eldre, persner med langvarig smatisk sykdm, persner med utviklingshemming g andre med nedsatt funksjnsevne, persner med psykiske g ssiale prblemer, persner med rusprblemer g persner med behv fr øyeblikkelig hjelp. Plassene skal være universelt utfrmet g tilrettelagt fr mennesker med demens g kgnitiv svikt. Slik utfrming g tilrettelegging skal skje i tråd med Demensplan 2015 g i tråd med frmålet fr 12

13 ansvarsrefrmen fr mennesker med utviklingshemming. Husbanken har laget et dialgverktøy (HB 8.E.12) fr planlegging av samlkaliserte bliger g fellesskapsbliger. 2.9 Nasjnalt prgram fr utvikling g implementering av velferdsteknlgi Velferdsteknlgi kan gi mennesker mulighet til å mestre eget liv g helse. Teknlgi kan bidra til å frsterke ssiale nettverk g mbilisere til økt samspill med tjenestene, nærmiljøet, familie g frivillige. Hvedmålet med prgrammet er at velferdsteknlgi skal være en integrert del av tjenestetilbudet i msrgstjenestene innen Ett av prsjektene i prgrammet er Lindåsprsjektet sm prøver ut velferdsteknlgi fr hjemmebende innbyggere i Lindås kmmune. Brukere har fått installert velferdsteknlgi i frm av en rekke ulike sensrer g alarmsystemer knyttet til en alarmsentral. Erfaringer så langt viser at brukere g pårørende pplever økt trygghet i hverdagen Omsrgsplitikk fr mrgendagens eldre 7 gde råd Nrsk frm (nå Nrsk design- g arkitektursenter) har laget rapprten Omsrgsplitikk fr mrgendagens eldre 7 gde råd. 1. Tenk samarbeid på tvers av sektrer. Omsrg fr eldre handler ikke bare m msrg fr fysisk helse. Omsrg bør gså gi mulighet fr ssial kntakt, mulighet fr deltakelse i kulturelle g ssiale aktiviteter g deltakelse i samfunnet fr øvrig. Helhetlig msrg tar vare på hele mennesket. Samdrift mellm sektrer kan gi synergieffekter. Sentralt plasserte tmter er en frutsetning fr gde msrgsbliger. Arbeidet bør rganiseres sm en tverretatlig prsess. 2. Velg sentral beliggenhet. Ingen bør bli avskåret fra å føre et aktivt liv selv m de blir gamle. Ensmhet g islasjn kan føre til dårligere helse. Tilhørighet, nærhet til et kjent miljø, ssiale nettverk g mulighet til å kmme seg ut, bidrar til å frhindre ensmhet. Fr kmmuner vil sentral beliggenhet av msrgssentre gså bety økt mulighet til sambruk av kmmunale tjenester g lkaler. Nabskap til kulturhus, skle g kjøpesenter, blandet bmiljø med ulike aldersgrupper, kulturer g livssituasjner g hustyper g gd kllektivtransprt er viktig. T eksempler er Munkvll helse- g velferdssenter i Trndheim sm har nabskap med en videregående skle g nærhet til sentrum. Elevene har praksis g hjelper til på msrgssenteret, g bebere g ansatte kan bruke bibliteket g kafeen på sklen. 3. La msrgssenteret bli et lkalt møtested. Et msrgssenter med sentral beliggenhet skaper mulighet fr at flere kan bruke det. Mange nærmiljøer mangler et lkalt møtested. Samtidig ønsker eldre mennesker å delta g være tilskuer til andre sm driver med aktiviteter. Kmmuner sm har laget slike fellesskapsløsninger har erfart at sykefraværet blant ansatte har gått ned. Eksempler er Ammerud b- g kultursenter i Osl sm drives av Kirkens bymisjn. Ved siden av å være hjem fr ver hundre bebere, har de et eget kultursenter, kafé, svømmebasseng, biblitek, frisør g flere helsetjenester. Hitra helsetun har samlkalisert sykehjemsavdelinger g bfellesskap med flere helsetjenester sm legekntr g helsestasjn. Hitra idrettshall er i samme bygg med treningshall, svømmehall g bwlinghall. Helsetunet er sentralt plassert i nærmiljøet med krt vei til butikker, kafeer g biblitek. Vikstunet i Hle kmmune har samlkalisert msrgsleiligheter, frivilligsentral, biblitek g barnehage. 13

14 4. Planlegg fr alle på samme sted. Å være i kjente mgivelser er viktigere j eldre man blir. Et btilbud fr eldre bør ta hensyn til at behvet fr hjelp endrer seg ver tid. Det bør være mulig å bli bende på samme sted selv m helsen svikter g msrgsbehvene øker. Fleksible msrgsløsninger hvr eldre kan b permanent kan bidra til at msrgsbehvet blir mindre. Det vil være viktig å kartlegge beberes nåværende g framtidige behv. Eksempler er Trlla Senirbliger i Trndheim, et nnprfit piltprsjekt med sterk brukermedvirkning. Tett samarbeid mellm framtidige bebere, nærmiljøet, arkitekt, Sintef byggfrsk, NTNU g Husbanken. Prsjektet har et privat initiativ, planlagt i nablaget der de framtidige beberne br g har sitt nettverk. Senirbligere blir del av ny plan fr mrådeutvikling av Trlla. Haram msrgssenter Ingebrigt David-huset innebærer et samarbeid mellm kmmunen sm trengte et nytt msrgssenter g det private næringslivet sm trengte et kjøpesenter. Omsrgstilbudet ble plassert midt i kjøpesenteret. Også kmmunens kulturhus ble integrert i bygget. 5. Skap mgivelser sm stimulerer til aktive eldre. Det sm har aller mest effekt på eldres helse handler ikke m msrg i tradisjnell frstand. Ssial aktivitet, fysisk aktivitet g deltakelse på kulturelle arrangementer bidrar vel så mye til å hlde flk i gd frm g til at de hlder seg friske lenger. Omgivelser, utseende g utfrming av bygninger har str betydning fr hvrdan alle mennesker pplever livet sitt. 6. Skap trivsel g arbeidsglede blant de ansatte. Omgivelsene påvirker ikke bare de sm br på et msrgssenter, men gså de sm arbeider der. Sentral beliggenhet med nærhet til ffentlig transprt g tjenestetilbud er attraktivt gså fr ptensielle arbeidstakere. 7. Bruk ny teknlgi. Ny teknlgi kan gi eldre bedre mulighet til å varsle g frebygge ulykker g på den måten få større trygghet g sikkerhet WHOs guide fr aldersvennlige byer Wrld Health Organizatin, WHO, har utviklet en guide fr å utvikle aldersvennlige byer. Aldersvennlig byer har et inkluderende, tilgjengelig urbant miljø sm fremmer aktiv aldring. Faktrer sm har betydning er blant annet (utdypet faktrene relevante fr denne rapprten): Utendørsmråder g bygninger: Grønne mråder sm er vedlikehldte g trygge, med skjermede mråder, taletter, lett tilgjengelige sitteplasser, ftgjengervennlige turveier sm er lett tilgjengelige, uten hindringer, sitteplasser i parker, hldeplasser/kllektivterminaler g ffentlige plasser, velhldte frtau uten hindringer, is, etc., trafikkregler sm gir ftgjengere frtrinn, separate sykkelfelt, lett tilgjengelige fr mennesker med nedsatt funksjnsevne, g plassert på hensiktsmessige steder. Transprt: Offentlig transprt med hyppige avganger g «pålitelig», ffentlig transprt er tilgjengelig fr eldre mennesker, g det er gde frbindelser til alle nøkkeldestinasjner sm sykehus, helse- g msrgssentre, ffentlige parker, handlesentre g banker, gde frbindelser i byen, herunder utkantene av byen, samt med nabbyer, hldeplasser nær der flk br, med sitteplasser g verbygg g belysning. Blig: bliger fr eldre bør være plassert nær tjeneste- g servicetilbud, valgmuligheter i nærmiljøet fr bliger fr eldre, gså knyttet til pris på blig 14

15 2.12 Ruters strategi M2016 Fllbanen vil stå ferdig i Dette vil gjøre det mer attraktivt å b i Ski. Det vil ppleves like sentralt å b i Ski sm i en bydel i Osl. Ski er en av seks reginbyer sm det skal satses på i Akershus. Det betyr økt bligutvikling g mer næringsvirksmhet, g dermed gså vekst i lkale servicetilbud. Byutviklingen skal skje rundt nye Ski stasjn. Ski terminal er en viktig brikke i regintilbudet. Bybussnettet utvikles fr å ivareta en større andel av fritids- g besøksreiser i mrådet. Hvert fjerde år legger Ruter fram en strategi fr kllektivtrafikken. I M2016 er det fkus på mbilitetsløsninger fr å sikre utvikling av et stadig mer attraktivt kllektivtilbud sammen med sykkel g gange. Blant strategiene er Bestillingstjenesten Ruter Flex et tilbud sm skal bidra til et mer finmasket g relevant tilbud fr flere kunder. Ruter Flex skal gi kundene fleksibilitet rundt reisetidspunkt, reisemåte, antall reisende g rute Kmmunale føringer Ski kmmunes kmmuneplan fr Kmmuneplanen angir mål g strategier fr byutvikling, sm i hvedsak er i tråd med nasjnale g reginale føringer. I Kmmuneplanen står det at kmmunen vil løpende vurdere hvilke bfrmer g tjenestetilbud sm er mest hensiktsmessig fr å ivareta behvene fr pleie- g msrgstjenester Budsjett- g handlingsplan I budsjett- g handlingsplanens (BHP) peride er det ønskelig med endringer, mlegginger g etableringer av nye tilbud innenfr velferdstjenestene. Hjemmetjenesten styrkes ytterligere. I tillegg legger budsjettfrslaget pp til en flerårig satsing på velferdsteknlgi g selvhjelpstiltak. Tilrettelegging fr at innbyggerne kan b i eget hjem er viktig fr å møte den fremtidige etterspørselen etter pleie- g msrgstjenester. Kmmunen har relativt gd dekning på antall sykehjemsplasser. I Budsjett- g handlingsplan framgår tabellen under, med den påfølgende beskrivelsen av KOSTRA-tallene. Tallene er ikke delt inn etter type msrgstjeneste. Tabellen viser dekningsgrader fr plasser i institusjn av innbyggere 80 år ver. 15

16 KOSTRA-tallene viser at nett driftsutgifter per innbygger i pleie- g msrgstjenesten i Ski er lavere sammenliknet med kmmunegruppe 13 g landet fr øvrig. Til en viss grad kan dette ha sammenheng med at Ski kmmune har en større andel av beflkningen i yngre aldersgrupper. Samtidig har kmmunen en høyere utgift per innbygger ver 80 år g en lavere utgift per innbygger ver 67 år enn gjennmsnittet i kmmunegruppe 13. Tallene kan indikere at de eldste eldre får mer kstnadskrevende tiltak, enten frdi de har en dårligere helsetilstand, eller frdi de satses mer på institusjnstjenester. Tallene kan videre tyde på at de eldre fra 67 år g ppver får et lavere mfang på tjenester enn innbyggere i de kmmunene de sammenliknes med. Dette kan indikere at det satses mindre på frebyggende pleie g msrg, g mer blant annet på institusjnstjenester. Til dette bemerkes at dekningsgraden på sykehjemsplasser er høyere enn gjennmsnittet i kmmunegruppe 13. Tallene tilsier at det i fremtiden vil være viktig å styrke det frebyggende arbeidet, hjemmetjenesten g dagsentrene slik at flest mulig kan få bli bende i eget hjem. Krrigerte brutt driftsutgifter per kmmunal plass i institusjn er redusert fra 2013 til Årsaken til dette er styrket kstnadskntrll fra institusjnene, g det er frventet at reduksjnen vil frtsette i Krrigerte brutt driftsutgifter er likevel ne høyere enn Kmmunegruppe 13. Velferdstjenestene står verfr utfrdringer knyttet til bærekraft g må nå frberede seg gdt til å møte fremtiden. Pleie- g msrgstjenestene vil bli påvirket av den demgrafiske utviklingen sm viser en vksende eldrebeflkning. Behvet fr å utvikle likeverdige helse- g msrgstjenester øker, g i flere refrmer har ansvar g ppgaver blitt verført fra spesialisthelsetjenesten til kmmunene. Den kmmunale helse- g msrgstjenesten har fått nye brukergrupper med mer faglig krevende g kmplekse medisinske g psykssiale behv. Den frventede beflkningsveksten i Ski kmmune utløser behv fr investeringer i kmmunal infrastruktur. Fr å kunne håndtere de økende finansutgiftene er det nødvendig å priritere tiltak sm samlet gir kstnadsdempende vekst. Det frventes en sterk økning i antall eldre i Ski kmmune. Gruppen 67 år + frventes å øke med 46 prsent, nær persner fram til Dette er ne lavere enn fr Akershus sett under ett. Samtidig vil beflkningen under 35 år utgjøre en mindre andel av beflkningen. 16

17 Velferdstjenestene i Ski skal i sterkere grad enn i dag utvikle åpne g brukerstyrte tilbud sm fkuserer på pplæring g mestring. Medarbeidere g ledere må utvikle tilrettelegger- g pplæringsrllen gjennm planperiden. Mål- g resultatkjeden i BHP angir sykehjemsplasser g msrgsbliger i 2019, en økning på 8-13 plasser fra faktisk nivå i Antall trygghetsplasser 5-10, en økning på 0-5 plasser sammenliknet med i dag Fremtidig bligutvikling inkluderer et attraktivt bmiljø med livsløpsstandard g smarthusteknlgi, det vil si at dette skal hensynstas i nye bligplaner (utbyggingsplaner) Bligssial handlingsplan Bligssial handlingsplan ble vedtatt i kmmunestyret i mars 2014 (KST 22/14). Denne planen beskriver blant annet behvet fr samlkaliserte g tilrettelagte bliger fr mennesker med tjenestebehv. I bligssial handlingsplan anbefales det at kmmunen bygger/etablerer samlkaliserte bliger til fysisk g psykisk funksjnshemmede. Kmmunen har gjennm flere år registrert at unge innbyggere med sammensatte funksjnshemminger er en økende gruppe vanskeligstilte på kmmunens venteliste. Dette er persner sm hvedsakelig br hjemme hs sine freldre g sm har tjenester fra kmmunen. Dette er en gruppe unge sm fte er uføretrygdede g sm derfr har lav betalingsevne fr å kjøpe egen, tilrettelagte blig. Nen ønsker å b sammen eller i nærheten av andre med samme eller liknende funksjnshemminger, g ønsker derfr en samlkalisert blig. Flere av de sm venter på samlkalisert blig har stre hjelpebehv gjennm hele døgnet. Etter lv m ssiale tjenester i arbeids- g velferdsfrvaltningen 27 er kmmunen frpliktet til å finne midlertidig btilbud fr dem sm ikke klarer seg selv. Det er Nav i Ski sm er ansvarlig fr at denne retten verhldes fr innbyggere sm kmmer i en slik livssituasjn. I 2012 var det 24 tilvisninger av midlertidige btilbud til vanskeligstilte innbyggere. Ski kmmune hadde 11 leiligheter til dette frmålet. Dette tilsier et behv fr et nytt tilbud til bstedsløse. Erfaring tilsier at det alltid vil være enkelte persner sm av ulike årsaker blir bstedsløse g sm akutt trenger tak ver hdet. I tillegg har flere av de sm er bstedsløse behv fr en type btrening før de kan flytte inn i rdinære kmmunale bliger. Fr å kmme disse behvene i møte på en gd måte, er det viktig å se på mulighetene fr alternativ drift i en av kmmunens bligkmplekser. Et slikt tiltak bør ikke hjemles i husleielvens bestemmelser Demensplan Planen ble vedtatt i kmmunestyret i desember 2013 (KST-102/13). Planen beskriver dagens tilbud til persner med demens i kmmunen, g freslår tiltak g retning fr videre utvikling av arbeidet med demens. Prsjektgruppen viser til antall eldre g at alder er den største risikfaktr fr utvikling av demens. Dette vil øke etterspørsel av tjenester rettet mt persner med demens. I den frbindelse ser vi på dimensjneringen av dagens tiltak g behv fr utvikling av nye tilbud. Det har gså kmmet til nye grupper med demens, deriblant fremmedspråklige, persner med psykisk utviklingshemming, rusavhengighet g psykiske lidelser. 17

18 Verbal- g versendelsesvedtak Prsjektet skal følge pp følgende verbal- g versendelsesvedtak ( ): 1. Rådmannen bes kmme med sak til kmmunestyret m hvrdan Ski kmmune på ulikt vis kan legge til rette fr etablering av eldretun 2. Kmmunestyret ber rådmannen m å fremme sak der det ttale behvet fr sykehjemsplasser g bemannede msrgsbliger i Ski kmmune blir vurdert fram mt Behvet fr å bygge et nytt 4. sykehjem g hvr dette lkaliseres, bør inngå i utredningen Vedtak i kmmunestyret Kmmunestyret vedtk i sak m btilbud til mennesker med rusavhengighet g/eller psykiske lidelser (KST-90/15) at sak m etablering av rus g psykiatribliger innlemmes i prsjektet Behvsplan fr msrgsbygg , g at behvsplanen kmmer til plitisk behandling innen utgangen av Prinsipper fr lkalisering g strategiske grep 3.1 Prinsipper fr lkalisering Med utgangspunkt i kmmunale, reginale g nasjnale utviklingsstrategier, er følgende prinsipper fr lkalisering av fremtidige msrgsbygg lagt til grunn: Ski kmmune er en kmmune med plass til alle Omsrgsbygg skal være sentralt plassert med krt avstand til handel, service, tjenester, kultur, møteplasser etc. Det skal være et mangfld av lkaliseringer av msrgsbygg sm ivaretar individuelle ønsker g behv, det vil si at kmmunen skal utnyttes Det skal være mulighet fr å bli bende i nærmrådet Nær kllektivtransprt Samlkalisert g/eller i sambruk med andre funksjner Bygg g uteareal sm kvalitetselement i bybildet g nærmiljøet Lkalisering er viktig fr, i priritert rekkefølge: De sm br der De sm kmmer på besøk De sm jbber der De sm br i nærheten En gd lkalisering kan redusere transprtbehvet, skape liv g trygghet g gi mer fysisk g ssial aktivitet. 18

19 3.2 Strategiske grep Vekst i innbyggere g arbeidsplasser er psitivt g byr på mange muligheter fr Ski kmmune. Samtidig gir vekst en del utfrdringer knyttet til teknisk g ssial infrastruktur, blant annet msrgstjenester. Økt kapasitet innen msrgsbygg g -tjenester gjennm investeringer g drift bidrar til å øke presset på kmmunens øknmi. Prsjektet anbefaler derfr følgende strategiske grep fr gd øknmistyring: Utnytte kapasitet i eksisterende msrgsbygg Utvide eksisterende msrgsbygg med midlertidige eller permanente tiltak Etablere nye msrgsbygg Erverve tmter til framtidige msrgsbygg Øke kapasiteten sentralt framfr i randsner Søke enkelttiltak sm bedrer kapasiteten på flere mråder Løsninger må være fr både krt, mellmlang g lang sikt Varige løsninger framfr midlertidige løsninger når det er mulig g det varige kapasitetsbehvet tilsier det Nye msrgsbygg fr eldre skal være tilrettelagt fr persner med demens. Dersm behvene i beflkningen endres i framtiden, vil plasser fr persner med demens kunne benyttes til andre grupper eller andre frmål. Byggene må ha høy grad av fleksibilitet 19

20 4 Beflkningsprgnser Flketallet i Osl g Akershus vil øke med m lag persner de neste 20 årene. Hvr str del av veksten i Osl g Akershus sm vil ende pp i Ski kmmune, avhenger av bligmarked g private utbyggere, g av hvrdan kmmunene i Akershus følger pp retningslinjene i Reginal plan fr areal g transprt i Osl g Akershus sm behandles i desember Det er gjrt beregninger på at innbyggerveksten i Ski kmmune vil være på mellm g mennesker fram til Det vil si at flketallet vil øke fra m lag til mellm g innbyggere. Bligbyggeprgram g beflkningsprgnser fr Ski kmmune angir prgnser fr henhldvis 2 g 2,9 prsent årlig vekst. Ferdigstillelsen av Fllbanen vil særlig påvirke beflkningsveksten i Ski kmmune. Når reisetiden mellm Ski g Osl halveres, g Ski sm kllektivknutepunkt fr buss utvikles ytterligere, vil dette gjøre det mer attraktivt å flytte til Ski. Bligveksten skal skje på Langhus nær stasjnene Langhus g Vevelstad, g nær Ski stasjn. 20

21 Kulturlandskapet med dyrket mark er sårbar natur sm skal skjermes. Med beflkningsveksten vil vi gså få en økning i antallet mennesker sm trenger msrgstjenester g et tilrettelagt g individuelt tilpasset bligtilbud. Med utgangspunkt i vekstalternativ 1 vil flkemengden i Ski kmmune være ver i Dette innebærer nær en dbling av antallet innbyggere år g ver 90 år, g en økning på 800 persner i aldersgruppen år, fra til innbyggere. Dette er grupper vi vet per i dag har et høyere msrgsbehv en den øvrige beflkningen. Vekst i alle aldersgrupper vil innebære en vekst blant mennesker med nedsatt funksjnsevne, kreft, utviklingshemming, psykisk sykdm g rusavhengighet. I tillegg vil vi kunne frvente nye ppgaver fra spesialisthelsetjenesten Abslutt endring i plansne. Beflkningsprgnse år år år år Figur: Vekst i beflkningsgruppene 90 år +, år, år g år 5 B- g service-/aktivitetssentre 5.1 Eksisterende tilbud Tabellen under gir versikt ver antall plasser per i b- g service-/aktivitetssentre (institusjn g samlkaliserte msrgsbliger med heldøgns msrg) primært fr eldre mennesker i Ski kmmune: Langtidsplasser Krttidsplasser Rehab.- plasser Skjermede plasser Mttaksplasser Omsrgsbliger Slbrg b- g aktivitetssenter Langhus b- g servicesenter Finstadtunet

22 Kråkstadtunet 32 med heldøgns msrg Sum Der er 201 institusjnsplasser g 32 samlkaliserte msrgsbliger med heldøgns msrg i Ski kmmune. Alle er eiet g drevet av kmmunen. I frbindelse med mbygging av 56-bygget på Slbrg i 2016 pprettes det minimum 8 nye plasser. Fem av disse erstatter dbbeltrm på Slbrg. Ski kmmune tilbyr etter dette kun enerm på institusjn. 5.2 Behv Dersm dagens dekningsgrad videreføres, vil behvet fr institusjnsplasser g msrgsbliger med heldøgns msrg medføre en dbling av antall plasser vi har i dag, dvs. fra m lag 200 til 400 institusjnsplasser. En dbling av msrgsbliger med heldøgns msrg/ bemanning innebærer en økning fra m lag 30 til år år år 90 år + Tabell g figur: Vekst i antall eldre år g 90 år + i Ski kmmune i periden Tabellen g figuren viser at det er en jevn vekst i aldersgruppen 90 år + i årene fremver, g at aldersgruppen år øker særlig etter Nen fremtidsscenarier Det er relevant å tegne flere alternative fremtidsscenarier fr hvrdan beflkningens msrgsbehv vil være i framtiden. Vi må legge pp til en bærekraftig velferdstjeneste i fremtiden, g ikke nødvendigvis løse framtidens utfrdringer slik vi gjør i dag. Fremtidige scenarier kan blant annet være følgende: 22

23 A. Løsning på demensgåten. Blant bebere på sykehjem g msrgsbliger med helgdøgns msrg har m lag 80 prsent demens. Demensfrskningen gjør stadig framskritt, g dersm demensgåten løses, vil dette ha str betydning fr behvet fr msrgsplasser. B. Bedre g mer tilgjengelig velferdsteknlgi. Den velferdsteknlgiske utviklingen går raskt. Etter hvert sm denne teknlgien blir mer tilgjengelig, vil dette kunne innebære at flere mennesker kan bli bende (lenger) i egen blig. C. Medisinsk g msrgsfaglig utvikling. Også den medisinske utviklingen går raskt. Nye behandlingsmetder innebærer at flere blir friske etter sykdm, men gså at flere lever med sykdm g skade. Samtidig ser vi økt etterspørsel etter psykiske helsetjenester blant unge. Etter hvert sm beflkningen blir eldre øker frekmsten av kreft. Det jbbes med innvasjn innen msrgstjenestene med fkus på den enkeltes ressurser. D. Nye generasjner eldre. Nye generasjner eldre vil ha andre ønsker g behv, men gså andre ressurser, sammenliknet med dagens eldre. En undersøkelse fra NOVA viser at relativt gd øknmi g helse blant mange nrske eldre gjør at de kan være aktive lenge. E. Kmpakt byutvikling. Bligmassen i Ski kmmune består av m lag 73 pst. småhusbebyggelse, g de fleste bliger er dermed spredt utver stre arealer. Det er 27 pst. leiligheter. Dette betyr at mange br med lang avstand til service- g tjenestetilbud. Mange er avskåret fra deltakelse på ssiale arenaer på grunn av mangel på transprttilbud. Ensmhet er like helseskadelig sm å røyke. En gd by- g tettstedsutvikling, blant annet med flere leiligheter slik at flere har krt vei til service- g tjenestetilbud, kllektivtransprt, g med gde g trygge møteplasser g muligheter fr fysisk g ssial aktivitet, kan ha stre knsekvenser fr psykisk g fysisk helse, g dermed msrgsbehv. 5.3 Strategiske grep Nye eller renverte plasser skal være tilpasset persner med demens Nye eller renverte institusjnsplasser g msrgsbliger med heldøgns msrg/bemanning må være tilpasset persner med demens. I følge Husbanken er både mgivelser g det ssiale miljøet av str betydning fr persner med demens. I tilknytning til btilbud bør det være et gdt tilrettelagt utemråde, gjerne i frm av hage hvr bebere kan gå uten følge g uten fare fr å gå seg brt. Mange har erfart at turmuligheter ute bidrar til at bebere blir rligere g mer frnøyde. Dersm behvene i beflkningen endres i framtiden, vil plasser fr persner med demens kunne benyttes til andre grupper eller andre frmål. Byggene må ha høy grad av fleksibilitet Størrelse på anlegg Det finnes lite data på hva sm er hensiktsmessig størrelse på b- g aktivitets-/servicesentre. Vurderingene i rapprten er i hvedsak basert på erfaringer fra drift. Prsjektet mener det er hensiktsmessig å samle kmpetanse g sikre effektiv bruk av persnalressurser. Det kan bidra til å gjøre arbeidsplassene attraktive. Med flere plasser lkalisert på samme sted, er det lettere å drive aktivitetstilbud g fellesfunksjner. I nye sentre til målgruppen persner med demens er m lag 12 persner i hver bebergruppe anbefalt sm grunnenhet i følge Husbanken. Dermed kan det sm et utgangspunkt fr størrelse på 23

24 b- g aktivitetssentre/servicesentre være åtte grupper per senter, det vil si nærmere 100 plasser. Videre er det i et eiendmsperspektiv hensiktsmessig å utnytte arealer sm allerede er i bruk til frmålet så ptimalt sm mulig. Prsjektgruppa har derfr sett på tiltak sm er arealeffektive. Det er viktig å se på sambruksmuligheter med andre frmål (skler, barnehager, etc.) g b- g service-/aktivitetssentre sm møteplass i nærmiljøet Bruk av velferdsteknlgi Nye eller renverte institusjnsplasser eller msrgsbliger med heldøgns msrg må ha velferdsteknlgiske løsninger sm kan brukes på en gd måte, både fr beber g fr drift. Dette betyr at byggene må ha tilstrekkelig IT- g elektrisk infrastruktur. 5.4 Løsning Sm hvedgrep freslås det å utvide eksisterende b- g service-/aktivitetssentre fr å øke kapasiteten. Dette innebærer en fleksibilitet med tanke på når kapasitetsøkningene skal finne sted. Det vil være behv fr løpende vurdering av behvet fr msrgsplasser. Frmålet med frslag til tiltak er å angi en retning fr hvrdan g når kmmunen skal utvide kapasiteten. Det er viktig å skape frankring fr planlegging, kapasitetsøkning, anskaffelse av tmter, håndtering av byggene til ulike frmål, etc. Vedtak m gjennmføring av det enkelte prsjekt vedtas i frbindelse med behandling av budsjett- g handlingsplan Omgjøring g utvidelser av eksisterende sentre Det er gjrt vurderinger av m de eksisterende b- g service-/aktivitetssentre g msrgsbliger med heldøgns msrg lar seg mgjøre g/eller utvide: Slbrg b- g aktivitetssenter Slbrg b- g aktivitetssenter består av 81 institusjnsplasser (53 langtidsplasser g 28 plasser på skjermet enhet fr persner med demens). Slbrg b- g aktivitetssenter består av fire bygninger, der det nyeste (Eikjltunet) er fra 2004, et annet bygg er fra Et betjeningsbygg ble innlemmet i anlegget i Det eldste bygget er fra Dette bygget benyttes i dag i hvedsak til administrasjn g kjøkken. Bygget har et strt renveringsbehv. Slbrg skal renveres i 2016 fr pprettelse av nye plasser g avvikling av dbbeltrm. På sikt kan det vurderes m bygget skal rives fr å øke arealeffektiviteten på tmta, samt fr å tilfredsstille byggetekniske krav, tilrettelegge fr persner med demens g legge inn velferdsteknlgisk infrastruktur. Det er regulert fr institusjn på tilgrensende tmter sm gir mulighet fr ytterligere utvidelse. Samtidig er det nødvendig å vurdere den samlede størrelsen på senteret, samt balansen mellm ffentlig tjenesteyting g private bliger i mrådet. Økt utnyttelse av eiendmmen, eventuelt med bruk av tilgrensende tmter (Slbrgveien 2, 4, 6 g areal nrd fr Eikjltunet) gir strt ptensiale fr utvidelse. Det bør vurderes m det skal etableres et knsept med demenslandsby. Dette er mer arealkrevende enn tradisjnelle plasser tilrettelagt fr persner med demens. I en slik utredning bør det vurderes m g eventuelt hvrdan en demenslandsby kan utgjøre en ressurs fr nærmiljøet. Særlig nærliggende er sambruk av arealer g funksjner. 24

25 Slbrg ligger m lag 2 km fra Ski stasjn. Det er 300 meter til busshldeplass i Kirkeveien. Det er få servicetilbud i nærheten. Det anbefales å utvide Slbrg med 24 plasser i En utvidelse med 24 plasser gir mulighet fr t grunnenheter med 12 plasser i hver. Utvidelse kan skje enten ved å ta i bruk tilgrensende tmter, eller ved nybygg på eksisterende tmt fr høyere arealutnyttelse på tmta Langhus b- g servicesenter (LBS) Langhus b- g servicesenter består av 39 institusjnsplasser (13 langtidsplasser, 13 krttidsplasser, 13 mttaksplasser) g 24 msrgsbliger. Bygget er fra De 24 msrgsbligene på LBS har ikke bemanning. Omsrgsbligene er frdelt på tre etasjer. Det er felles stue g pphldsrm i hver etasje. Det kan etableres heldøgns bemanning/msrg tilknyttet disse msrgsbligene, eventuelt gjøre dem m til institusjnsplasser fr å øke kapasiteten på dette msrgsnivået. Omgjøring av plassene bør gjøres ver tid, slik at mgjøringen ikke blir til belastning fr persner sm br i msrgsbligene i dag. Omgjrte plasser kan fr eksempel brukes til msrg ved livets slutt, siden dette er leiligheter sm er egnet fr besøk av pårørende. Tiltaket vil innebære minimale investeringskstnader. Det anbefales å gjennmføre tiltaket ver tid, g at mgjøringen starter i Det er høy arealeffektivitet på tmta. LBS har svært gd tilgang til kllektivtilbud med 300 meter til buss i Vevelstadveien g 500 meter til Vevelstad stasjn. Det er krt avstand til servicetilbud. Det er flere parkeringsplasser knyttet til LBS. Det er mulig å utvide LBS ved å benytte deler av parkeringsarealet, siden både besøkende g ansatte vil ha gde muligheter til å gå, sykle eller reise kllektivt. Størrelse på utvidelse vil være avhengig av utredning av grunnfrhldene. Det estimeres en utvidelse på m lag plasser i 2024, det vil si til et senter med til sammen plasser Finstadtunet Finstadtunet består av 81 institusjnsplasser (56 langtidsplasser, 22 pptrenings- g krttidsplasser g tre plasser på trygghetsavdeling). Trygghetsavdelingen består av innbyggerstyrte lavterskelplasser, der hjemmebende mennesker ver 65 år kan be m plass fr en begrenset peride dersm hjemmesituasjnen plutselig ppleves utrygg. Finstadtunet frebyggende senter åpnet i mai Senteret innehlder str treningssal, et utendørs treningsareal, varmtvannsbasseng g kultursal med mulighet fr kafédrift. Utendørs er det anlagt en nihulls miniglfbane sm er tilgjengelig fr alle. Finstadtunet ligger 1,5 km fra Ski stasjn. Det er meter til busshldeplass. Tmta Finstadtunet er bygget på har høy arealutnyttelse. Det er flere parkeringsplasser knyttet til Finstadtunet, med brønnpark fr varmeanlegg under parkingsplassen. Det skal være mulig å utvide Finstadtunet ved å bygge på deler av parkeringsplassen. Det anbefales en utvidelse på m lag 20 plasser i Dette vil kunne øke bruken av fellesfunksjner på Finstadtunet Kråkstadtunet Kråkstadtunet består av 32 msrgsbliger med heldøgns msrg/bemanning. Bygget er fra 1932 g renvert i Kråkstadtunet ligger sentralt plassert på Kråkstad, med 700 meter til Kråkstad stasjn g 200 meter til busshldeplass. Tmta Kråkstadtunet er bygget på har høy arealutnyttelse. Det er flere 25

26 parkeringsplasser knyttet til Kråkstadtunet. Det kan vurderes m Kråkstadtunet skal utvides ved å benytte deler av parkeringsarealet, g eventuelt løse parkeringsbehv i samarbeid med skle g idrettsanlegg. Det er i Ski g Langhus beflkningsveksten i Ski kmmune i all hvedsak vil skje. Det er derfr mest nærliggende å øke kapasiteten der. På den annen side vil utvidelse av Kråkstadtunet vil kunne utsette behvet fr et nytt anlegg. Det anbefales freløpig ikke en utvidelse av Kråkstadtunet Nytt senter Utvidelse av eksisterende b- g service-/aktivitetssentre vil kunne dekke kapasitetsbehvet i mange år framver. Det er først mt slutten av planperiden, freløpig anslått til 2027, at det vil kunne ppstå behv fr at et nytt senter skal stå ferdig. Per i dag er det t b- g aktivitetssentre i Ski g ett på Langhus. Det br dbbelt så mange eldre i Ski sm på Langhus. På begge stedene vil det skje en dbling i antallet eldre ver 80 år, til henhldsvis m lag 1200 g 600 persner. Dersm et nytt anlegg skal lkalisere på Langhus, bør det være i krt avstand til tgstasjnene Langhus eller Vevelstad g/eller busstilbud, samt ha krt avstand til service-, kultur- g tjenestetilbud. Samlkalisering g eventuell sambruk med skle g barnehage(r) er gså psitivt, samt at det nye anlegget kan inngå sm møteplass i nærmiljøet. Kmmunedelplan fr Ski øst er freløpig ikke stadfestet. Dersm utviklingen av Ski øst blir tilnærmet slik den er i vedtatt kmmunedelplan, vil behv fr nytt msrgsbygg kunne falle sammen i tid med utbyggingen av ny bydel i Ski øst. Det vil være hensiktsmessig å lkalisere senteret sentralt i den nye bydelen, det vil si m lag 1,5 km fra Ski stasjn, frutsatt gde bussfrbindelser. Alternativt kan en mer sentrumsnær lkalisering i Ski, med m lag meter til Ski stasjn være aktuelt. Dette vil kunne være hensiktsmessig med tanke på rekruttering av ansatte. Relevante mråder er innenfr mrådeplanene Ski sentrum g Ski vest, eller innenfr en eventuell fremtidig mrådereguleringsplan fr Skrhaugåsen. Lkalisering av nytt anlegg bør avklares i frbindelse med eventuell rullering av kmmuneplanen. Prsjektgruppa anbefaler at det hldes av tmt eller anskaffes tmt innenfr ett av de skisserte alternativene, med en størrelse sm muliggjør et senter med plasser. Disse kan etableres trinnvis gjennm bruk av mdulbygg. Senter Bilde Merknad År Nye plasser Langhus b- g servicesenter Antall plasser i dag: Institusjn 39 Omsrgsbliger uten bemanning 24 Gradvis etablere bemanning i msrgsbliger (mgjøring til institusjn) Fra 2017 Gradvis pptrapp ing til 24 26

27 Slbrg b- g servicesenter Antall plasser i dag: Institusjn 81 Nybygg på eksisterende tmt eller tilgrensende tmt nrd eller sør fr Slbrg Langhus b- g servicesenter Antall plasser i dag: Institusjn 39 Omsrgsbliger uten bemanning 24 Nybygg på parkeringsplass Finstadtunet Antall plasser i dag: Institusjn 81 Nybygg på parkeringsplass Kråkstadtunet Antall plasser i dag: Omsrgsbliger med heldøgns msrg/ bemanning 32 Mulighet fr utvidelse, men ikke anbefalt freløpig. Bef.- vekst skal skje på Langhus g i Ski. 0 Nytt senter/anlegg Langhus Nybygg - med mulighet fr trinnvis utbygging

28 Ski øst Ski vest Ski sentrum Inn på tunet Grønn msrg handler m bruk av tilrettelagte g kvalitetssikrede velferdstjenester på gårdsbruk, gså kjent sm «Inn på tunet (IPT)», samt andre helsefremmende måter å bruke dyr g natur på. Aktiviteten i tjenestetilbudet er knyttet pp til livet g arbeidet på en gdkjent IPT-gård. Besøksdyr kan tas med på institusjner, g grønne mråder g hager brukes målrettet i det miljøterapeutiske arbeidet. Det handler m å la brukerne ppleve å få sanse, ppleve, mestre g utvikle seg. Det anbefales at Ski kmmune tar initiativ til å utvikle Inn på tunet-tilbud i samarbeid med Inn på tunet Akershus SA, Ås kmmune g NMBU. 28

29 6 Bliger fr mennesker med utviklingshemming 6.1 Eksisterende tilbud g behv Tabellen under gir versikt ver antall samlkaliserte benheter med bemanning fr mennesker med utviklingshemming per Antall benheter Fll msrgsbliger 11 Skghus 6 9 Skghus 9 10 Avlastningsblig 5 Langhus bbase 3 Sum 38 Nærmere 46 persner med utviklingshemming står på venteliste til kmmunal blig. Ikke alle er fylt 18 år. De fleste pplyser at de ønsker samlkalisert blig med bemanning. Samlkaliserte bliger kjennetegnes ved at flere leiligheter bygges i umiddelbar nærhet til hverandre. Disse har fte fellesrm g plass til persnalbase. Det bygges åtte nye leiligheter med persnalbase ved Fll msrgsbliger (Hebekk). Bygget er frventet ferdigstilt i Parallelt planlegges det fr åtte samlkaliserte leiligheter rganisert sm brettslag på Kråkstad, etter initiativ fra freldre. Når nye leiligheter tilrettelagt fr mennesker med utviklingshemming er etablert på Hebekk g Kråkstad, vil det være m lag 31 persner på venteliste. Alle trenger ikke samlkalisert blig med bemanning. Det er m lag 16 persner sm har et snarlig behv fr blig med bemanning. Kapasiteten på avlastningsbligen i Ski (Hebekk) er utnyttet maksimalt mt slutten av ukene g i helger. Behvet fr avlastning er større enn det avdelingen kan tilby. Avlastningsbligen tilfredsstiller ikke dagens byggetekniske frskrifter. Underetasjen er ikke tilrettelagt fr bevegelseshemmede. Det er 12 barn sm mttar avlastningstilbud i avlastningsbligen. Nen av disse barna vil få plass i de nye leilighetene i Fll msrgsbliger g i brettslaget på Kråkstad. Blant kmmunens innbyggere er det mellm en til fem utviklingshemmede per årstrinn. Alle disse vil ikke trenge samlkalisert blig med bemanning når de blir vksne. Videre vil Skis beflkning øke med t til tre prsent i året. Prsjektgruppa anbefaler å ta utgangspunkt i at mellm t g åtte persner med utviklingshemming vil ha behv fr samlkalisert blig med bemanning hvert år i planperiden. 6.2 Løsning Nye samlkaliserte bliger med bemanning fr persner med utviklingshemming bør ligge sentralt, med krt avstand til handel, service, arbeidsplasser g aktivitetstilbud. Dette vil redusere behvet fr transprt, samt øke muligheten til aktivitet g deltakelse. Husbanken gir tilskudd til bygging av samlkaliserte bliger med bemanning, g anbefaler 4-8 samlkaliserte enheter. Det er viktig at samlkaliserte bliger ikke får et institusjnsliknende preg, g at tallet på benheter derfr ikke bør være fr høyt. Bligene bør ligge i rdinære bmiljøer slik at prinsippene m integrering g nrmalisering blir fulgt pp. Brukermedvirkning er viktig når samlkaliserte bliger planlegges g etableres. 29

30 Det bør tilstrebes et mangfld i lkaliseringer i kmmunen. Dette gir rm fr at den enkelte kan velge hvr de ønsker å b g med hvem, g eventuelt flytte ved endring i ønsker g behv eller livsfase. På grunn av krav m arealeffektivitet i byutviklingen, samt begrense bruk av dyrket mark, bør utbygging vris mer i retning av leilighetsbygg. Langhus bbase er lkalisert slik. Det er et kllektiv med tre benheter i et leilighetsbygg. Samlkaliserte bliger med bemanning kan i frbindelse med realisering av nye utbyggingsmråder integreres i rdinære leilighetsbygg i bmiljøene. Dette frutsetter at utbygger g kmmunen inngår et samarbeid på et tidlig stadium i planleggingen. Det vil være utstrakt bligbygging både i Ski g på Langhus i årene fremver, g dersm samlkaliserte bliger med bemanning lkaliseres i rdinære leilighetsbygg, gir dette høy grad av fleksibilitet i når g hvr kapasitetsøkningen skal skje. Det anbefales å bygge ny avlastningsblig (institusjn) med 8 plasser så raskt sm mulig. Dette innebærer en kapasitetsøkning på 3 plasser. Dersm det i de første årene blir kapasitetsverskudd, kan det selges plasser til andre kmmuner. Ny avlastningsblig bør planlegges i samarbeid med brukere (g deres pårørende) av bligen. Aktuell tmt er Eikeliveien, der det pprinnelig er regulert fr ny barnehage. En annen aktuell tmt er Slbrgveien 2, 4, 6. Dersm det benyttes en kmmunal tmt, bør det utredes m det kan bygges rdinære leiligheter i samme bygg, eventuelt andre funksjner fr å øke arealutnyttelsen. Andre aktuelle mråder er Ski vest, Ski sentrum g Langhus sentrum. Det bør umiddelbart bygges bliger med bemanning fr utviklingshemmede. Nye bliger bør planlegges i samarbeid med de sm skal b i bligene. Et alternativ til å bygge på kmmunal tmt, er å inngå avtale med private utbyggere g få dette inn i detaljreguleringer sm er under arbeid. Det må sikres at det gir grunnlag fr investeringstilskudd fra Husbanken. Også her er aktuelle mråder Ski sentrum, Ski vest g Langhus sentrum. Det er tatt utgangspunkt i at det hvert år vil være minimum t persner med utviklingshemming sm har ønske g behv fr samlkalisert blig med bemanning. Oppsummert freslås følgende kapasitetsøkning: Btilbud Område Merknad År Nye plasser Samlkalisert blig med bemanning Langhus sentrum Ski sentrum Ski vest Planlegges i samarbeid med de sm skal b i bligene. Avlastningsblig Eikeliveien 5 av plassene er til erstatning fr dagens plasser Planlegges i samarbeid med de sm skal benytte bligen

31 Slbrgveien 2, 4, 6 Samlkalisert blig med bemanning Langhus sentrum Ski sentrum Ski vest Mangfld av lkaliseringer Planlegges i samarbeid med de sm skal b i bligene Bliger fr mennesker med psykiske lidelser g rusavhengighet 7.1 Eksisterende tilbud g behv Tabellen nedenfr viser samlkaliserte bliger med bemanning fr mennesker med psykiske lidelser g/eller rusavhengighet: Antall benheter F8 8 Mrk 22 Sum 30 Kmmunen kjøper i tillegg plasser fra private tjenesteleverandører g andre kmmuner, m lag 7 plasser. Avdeling psykisk helse yter terapisamtaler g praktisk bistand, samt pplæring til mennesker med utfrdringer knyttet til sin psykiske helse. Antallet nye søkere er større enn antall utskrivningsklare brukere, ne sm i perider gir ventelister. I den senere tid har avdelingen fått flere brukere med stre, alvrlige g sammensatte behv. Dette i tillegg til ung alder, gjør det utfrdrende å finne riktig tjenestetilbud. Behvet fr psykisk helsehjelp er økende. Avdeling fr frsterket btiltak leverer tjenester til mennesker med utfrdringer knyttet til rus g psykiske lidelser. Frsterket btiltak jbber både stasjnært g ambulerende. I tillegg til økende grad av blandingsmisbruk, sm igjen fører til stre psykiske utfrdringer, pplever frsterket btiltak at brukergruppens smatiske (fysiske) helsetilstand gradvis frverres, hvilket medfører ytterligere hjelpebehv. Det er flere bstedsløse blant persner med rusavhengighet g/eller psykiske lidelser. Dette gjør det vanskelig å ha versikt ver gruppen. Mange har et svingende sykdmsfrløp, g dermed varierende behv fr blig med bemanning eller institusjnsplass. I bligssial handlingsplan anbefales etablering av midlertidig btilbud, sm erstatning fr leiligheter sm er revet i Slbrgveien 2, 4, 6. 31

32 Det er flere mennesker med psykiske lidelser sm venter på samlkalisert blig med bemanning/institusjnsplass i Ski kmmune i dag. Det bør kartlegges m det er mulig å tilstrebe mer gjennmstrømning på denne type btilbud kmmunen allerede har. Det er et mål at den enkelte br i egen, permanent blig, g mttar ambulante tjenester etter behv. Brukere av btilbud innen psykisk helse g rus er i hvedsak i alderen år. Beflkningen i aldersgruppen er i dag m lag innbyggere. I 2029 vil denne aldersgruppen være på innbyggere (2 pst årlig vekst). Det er vanskelig å anslå et fremtidig behv fr samlkaliserte bliger med bemanning/institusjnsplasser til mennesker med psykiske lidelser g rusavhengighet. Fremtidig ansvarsfrdeling mellm stat g kmmune er usikker. Sykdmsutviklingen blant innbyggerne er sammensatt. Tjenestene innenfr mrådet er i utvikling. Kmmunen vil fra 2017 få ansvar fr øyeblikkelig hjelp døgntilbud g utskrivningsklare pasienter fra rusbehandling g psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten fra Innretningen g mfanget ansvaret vil medføre er ikke definert ennå. Her er det aktuelt å vurdere interkmmunalt samarbeid. På bakgrunn av kartlegging per i dag g nye plikter fra 2017, er det estimert behv fr: 15 institusjnsplasser fr mennesker med rusavhengighet (midlertidig btilbud, akuttplasser g lavterskelplasser) 9 institusjnsplasser fr mennesker med psykiske lidelser. 7.2 Løsning Utvikling g etablering av nytt btilbud/ institusjnsplasser bør skje i samarbeid med brukergruppen. En mulighet vil være å etablere btilbud i tilknytning til et velferdssenter med funksjner sm registrering, målrettet arbeid fr økt selvstendighet g btrening, samarbeid med NAV, legetjeneste g psyklg. Tilbudet bør defineres sm institusjn. Det vil bidra til å øke gjennmstrømningen i btilbudet, underbygge at det er et btilbud før permanent blig, eller et btilbud i faser med frverring av sykdm. Økt kapasitet innen btilbud fr mennesker med rusavhengighet g psykiske lidelser kan etableres i full skala med en gang, eller kunne trappes pp ver tid. I første mgang vil det være nødvendig å starte planleggingen fr å møte plikten til øyeblikkelig hjelp døgntilbud g plasser fr utskrivningsklare pasienter fra rusbehandling g psykisk helsevern. Det bør tilstrebes at dette er starter så raskt sm mulig. Plikten vil tidligst tre i kraft i Prsjektgruppa anbefaler gså her å ta i bruk «nye» bligknsepter. På grunn av krav m arealeffektivitet i byutviklingen, samt begrense bruk av dyrket mark, bør utbygging vris mer i retning av leilighetsbygg. Samlkaliserte bliger med bemanning kan i frbindelse med realisering av mellmstre g stre utbyggingsmråder integreres i rdinære leilighetsbygg i bmiljøene, g med nærhet til service-, kultur- g kllektivtilbud. Dette frutsetter at utbygger g kmmunen inngår et samarbeid på et tidlig stadium i planleggingen. Det vil være utstrakt bligbygging både i Ski g på Langhus i årene fremver, g dersm samlkaliserte bliger med bemanning lkaliseres i rdinære leilighetsbygg, gir dette høy grad av fleksibilitet i når g hvr kapasitetsøkningen skal skje. 32

33 Felles fr samlkaliserte bliger med bemanning vil være at alle bebere vil få assistanse til å b, slik at naber kan være trygge. Det anbefales at det det etableres et institusjnstilbud med 15 benheter fr persner med rusavhengighet, eventuelt sm en trinnvis utbygging med sju pluss åtte. Det anbefales at det etableres et institusjnstilbud med 9 benheter fr persner med psykiske lidelser. Disse bør etableres så raskt sm mulig fr å imøtekmme plikten til øyeblikkelig hjelp døgntilbud g betalingsplikt fr utskrivningsklare pasienter. Plassene er fr de sm trenger heldøgns msrgstilbud, øyeblikkelig hjelp, utskrivningsklare pasienter, samt persner sm trenger et tilrettelagt tilbud ver tid fr å kartlegge funksjnsnivå før vergang til egen permanent blig. Plassene skal ha str grad av brukerstyring. Institusjn/btilbud fr persner med rusavhengighet g persner med psykisk sykdm bør lkaliseres sentralt. Alternative lkaliseringer eiendmmer eller tmter kmmunen allerede eier, eller samlkalisering med spesialisthelsetjenestens tilbud til persner med rusavhengighet g/eller psykiske lidelser Ski vest/dps-tmt. Bruk av eiendmmer kmmunen allerede eier vil kunne innebære rask etablering g lavere investeringskstnader. Oppsummert freslås følgende kapasitetsøkning: Btilbud Område Merknad År Nye plasser Institusjnsplasser fr persner med rusavhengighet Ski vest/dps-tmta (AHUS) Planlegges i samarbeid med de sm skal benytte plassene. Institusjnsplasser fr persner med psykisk sykdm Langhus sentrum Ski sentrum Ski vest/dps-tmta (AHUS) Nybygg eller mbygging av eksisterende eiendm. Planlegges i samarbeid med de sm skal benytte plassene Langhus sentrum Ski sentrum Nybygg eller mbygging av eksisterende eiendm. 33

34 8 Knklusjn Beflkningsveksten i Ski kmmune vil i hvedsak skje på Langhus g i Ski. Det er en utvikling sm er i tråd med nasjnale, reginale g kmmunale føringer m at vekst skal skje sentralt g nær kllektivknutepunkt. Dette gjelder både bliger, arbeidsplasser g tjenestetilbud. Det er dermed nærliggende å lkalisere msrgsbygg i disse mrådene. Omsrgsbygg er viktige brikker i det puslespillet kmmune skal legge fr å skape attraktive byer g tettsteder der det er gdt å b. Tilstrekkelig kapasitet g gd lkalisering av ffentlige funksjner er viktig fr å gi gde g effektive tjenester. Prsjektet anbefaler en gradvis pptrapping av kapasiteten i b- g service/aktivitetssentre gjennm utvidelse av eksisterende sentre. Det anbefales at det hldes av en sentral tmt til et fremtidig senter sm ferdigstilles mt slutten av planperiden Fr å ppretthlde dagens dekningsgrad fr eldre ver 80 år må det bygges m lag 200 institusjnsplasser i planperiden, sm følge av en dbling i antall eldre i denne aldersgruppen. Dersm kmmunen lykkes med satsing på gde g trygge bmiljøer der innbyggerne kan b i egen blig, tjenesteutvikling, velferdsteknlgi g andre tiltak, vil behvet fr nye plasser kunne bli lavere. Det anbefales videre at det bygges samlkaliserte bliger med bemanning fr mennesker med utviklingshemming så snart sm mulig. Disse bør lkaliseres sentralt, g planlegging bør skje i samarbeid med de sm skal b i bligene. Det bør videre i årene framver bygges minimum 8 samlkaliserte bliger med bemanning fr utviklingshemmede hvert fjerde år. Det anbefales å bygge ny avlastningsblig med 8 plasser sm skal stå ferdig i 2018, til erstatning fr dagens avlastningsblig sm har fem plasser. Samlkaliserte bliger med bemanning fr mennesker med psykiske lidelser g rusavhengighet anbefales etablert sm institusjnsplasser. Dette skal i tillegg til å tilby bstedsløse et sted å b, imøtekmme plikt til øyeblikkelig hjelp døgntilbud g tilbud til utskrivningsklare pasienter, sm vil tre i kraft tidligst i Det anbefales å bygge 15 plasser fr mennesker med rusavhengighet g 9 plasser fr mennesker med psykiske lidelser. Det anbefales at planen rulleres hvert annet år. Benheter i bg service- /aktivitetssentre Bliger fr persner med utviklingshemming Plasser i avlastningsblig Institusjnsplasser fr persner med Gradvis pptrapping til (3nye) 34

35 rusavhengighet Institusjnsplasser fr persner med Psykisk sykdm 9 Kilder g lenker Glbal Age-friendly Cities, A Guide. WHO, Husing First Husbankens regelverk fr investeringstilskudd til msrgsbliger g sykehjem Meld St. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet g helhet Meld. St. 45 ( ) Frihet g likeverd m mennesker med utviklingshemming Nasjnale frventninger til reginal g kmmunal planlegging, vedtatt i kngelig reslusjn 12. juni 2015, Kmmunal- g mderniseringsdepartementet Nasjnalt prgram fr utvikling g implementering av velferdsteknlgi Nasjnal strategi m bligssialt arbeid, Blig fr velferd df Prp. 15 S ( ) Opptrappingsplanen på rusfeltet Reginal plan fr areal g transprt i Osl g Akershus Ruters strategi M Sammen m mestring, veileder fra Helsedirektratet, 03/ Sju gde råd fr planlegging av msrgsbygg, Nrsk frm (nå DOGA) 23%2006%2010.pdf 35