FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 1. årg. Bergen, Torsdag 25. august 1955 Nr. 3 A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr. 1 0.00, eers kr. 16.00 pr.år. )\nnonsepris: Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor. Fiskets Gang s teefoner 16932, 1850. Postgiro nr. 691 81. Teegramadresse:.Fiskenytt. Fiskerioversikt for uken som endte 20. august 1955 Nord-Norge og kysten sørover ti Stad hadde bra værforhod, mens det var noe båsende enger sør i uken som endte 20. august. Fet- og småsidfisket har nå bedret seg en de i Finnmark, men er smått i de øvrige distriktene. Brising fåes det itt av nå og da. Nordsjøsidfisket med trå fortsetter med veksende fangster. Ved Isand har værforhodene vært dårige og hindret sidefisket mesteparten av uken. Finnmark og Troms hadde et forhodsvis bra fiske i uken med seisnurpe og inefangster. Bankfisket fra Møre og Romsda var bra og pigghåfisket fra Måøy ti Shetand meget godt. enger sør var fisket en de sakkere enn uken før. Såedes be det forhodsvis smått med makre, makrestørje og skadyr. Håbrannfisket hadde en god uke. Fet- og småsidfisket: Det medes om bra fiske forskjeige steder i Finnmark, hvor den samede ukefangst be 16 880 h. Det meste er snurpesid, tnen noe også andnotsid, som sates. Det er især i Tana det har vært satevare bant annet av størresen 8-12 stk. pr. kg. Av ukefangsten be 160 h tatt på Varanger, 1200 på Kongsfjord, 11 220 h på Tana, 100 h på Porsanger og 200 h på Laksefjord. Nordand hadde i uken 1880 h, hvorav på Vesteråsfjorden med garn 200, not 180 og på Hegeand med not 1500 h. Samet ukefangst for Nord-Norge be 18 760 h mot 080 h uken før. Buhomsråsa-Stad: Fisket har vært spredt og noe ayfaende. Ukefangstene bir: Trøndeag 1200, Nordmøre 1000, Romsda 100 og Sunnmøre 950 h. Det be fisket tisammen 2110 h fetsid og 25 h småsid, hvorav henhodsvis eksportert fersk O - 3 7, he~tnetikk 120-996, sidoje 100-600, agn 836-73, fersk innenands 11-29. Sør for Stad be det i distriktene nord for Bergen tatt 1500 skj. s1nåsid, sør for Bergen 11 50 skj. eer tisammen 3190 h mot 3260 h uken før. B-rising: Det medes mn ukefangst i Hardanger på 1960 skj. ren brising og om fangster nord for Bergen på '150 skj. Av banding be det tatt henhodsvis 500 og 200 skj. N ousjøsidfisket: Det går bra med fisket på Fadengrund, hvor 20 tråere detar og sideforekomstene synes gode. Hovedtyngden av fangstene everes nå ti sidoje- 25
Nr. 3, 25. august 1955 fabrikkene, itt ti sating, idet der ikke er avsetning for større mengder satet sid. Hitti er det anmedt innbrakt; ti frysing 3520 h, ti sidoje 27'76 h. Av satsid er det utveiet 18 780 kg nippet og 35 kg rundsatet. Det satede kvantum antas å være atskiig større enn hitti anmedt. Sidefisket ved Isand: Fra vaktskipet «Andenes» foreigger det føgende medinger om forrige ukes fiske: 15 f8: I dag garnfisket fra O, 30 ti 60, en fangst 100 tø nner. Bra vær, tåke. 17/8: Tisdag og onsdag fangster fra 15, 30, 0, 60 oppti 80 tønner. Bra vær. Tåke. Underhånden mottatte medinger som tyder på at eet har vært dårig vær og intet fisk~ siden onsdag. Det bir med andre ord en sakk uke for isandsfåten. Fisket i Finnmark: Det 1nedes om bra seisnurpefiske i Vest-Finnmark på Råsafetet, Reian, Laksefjord og ti des på 'Tana. I bakken foregår det en de inefiske 1ned især bra hysefangster. Den samede ukefangst be 198 mot 2007 uken før. Av fangsten nevnes.268 torsk, 679 hyse, 857 sei, 0,8 brosme, 9,5 kveite,,12,8 fyndre, 7 steinbit, 113 uer. Av sei be det bant annet hengt 553 og satet 03. Troms: Kystkom1nunene hadde ukeparti på 188 mot 15 uken før. Av fisken nevnes 6,5 torsk, 16 sei, 3, 6 hy se, 6, uer. Dessuten var der en de kveite, fyndre, steinbit og reker. Vesteråen: Det ater ti å gå tregere 1ned fisket. Andenes meder at en de av seinotbrukene har agt opp, og at man så s1nått begynner å tenke- på garnfisket. Ukefangsten for stedet be 86, hvorav 75 sei, 2,5. kveite og 2,2 håbrann. Fra Bø medes det mn intet seinotfiske og usikre utsikter. Leven dr; fisk:, Det er bra tigang på ev. småsei og nå også en de torsk. I uken be Trondhei1n fra Levendefiskagets distrikt tiført 20 ev. småsei og -5 ev. torsk. Bergen mottok fra dette distrikt 6 torsk og 5 småsei, samt fra Sogn og Fjordane 39 ev. småsei og fra Hordaand 27. Bankfisket) kystfisket: Niøre og Romsda: Det medes om bra kveitefangster på 100 ti 200 kg fra Egga og om en fangst fra Færøyane på 6000 kg. Fykets ukeparti utgjorde 725, hvorav nevnes 21 torsk, 7 sei (derav 20 evende s1nå~ei), 1 ange, 23 båange, '10 brosme, 7 hyse, 5 kveite, O skate, 2,5 ysing, 2, 7 hå og 2,5 å. Sogn og Fjordane: Fra 1\tiåøy og mnegn var en stor fåte på fetene ved Shetand, hvor pigghåfisket so godt ti.< Ukefangsten for distriktet be på 965, hvorav hee 98 pigghå, torsk, 3 sei, ange, 2 brosme, hyse, 0,3 fyndre og 2 å. Av pigghåen be en de evert ti hys1ng. _.._-_. Hordaand hadde ukefangst på 38, hvorav omtate 27 evende småsei, dessuten 0,5 torsk, 6,5 sei og yr, 2 ange og brosn1e, hyse og hå, at søyd. Rogaand: Det medes om en de værhindring og ukefangst på 60 fisk. Skagerakkysten hadde 20 fjordfisk (mest hyse og sei), 8 å og i -8 pike torsk. Osofjorden meder om 3 fise Fjerne farvann: Fra Isand innkom en inekutter ti Åesund med 35 satfisk. Makrefisket: Værforhodene be noe hemn1ende hvorfor ukefangsten kun be på ca. 220 1not 500 uken før. Det meste av fisken var Revkut. 01n agj 38 be skåret ti fiet, resten sogt fersk innenands. StØrjefisket: Været hindret og det var heer ikke meget fisk å finne på fetene. Ukefangsten dreiet seg mn bare 100. Håbrann: Det be en god uke, hvor 10-11 større båter everte fangster på 2,8 ti 7,2. Derti be det en de fisk i kystfarvann og dermed en samet ukefangst på 50.
Nr. 3, 25. august 1955 Skadyr: Været hemmet fisket søtpå. Ukefangsten av reker for Osofjord be 2,5 kokte og rå, Skagerakkysten 10 kokte og 8 rå, Rogaand 10 kokte og 15 rå, MåØy 0, Møre og Romsda 0,8, Troms 5,5. Om krabbefisket i Levendefiskagets distrikt oppyses, at dette settes i gang fra n1ånedsskiftet. Sefangst og håkjerring:. M j s «Signahorn» er innkmntnet ti Åesund fra Stredet n1ed 1300 dyr, 50 spekk og 150 h båk j erring ev er. Summary. In the week ending August 20th the jisheries on the coast south of Stavanger were jjarty hamjjerec by bad weather. Esewhere the weather conditions were good excejjt on the herring grounds north of I ceand. The resuts f'rom the fat and sma he?ting fisheries on the Finnnwrk fjords where somewhat better ast weeh. The catches amounted to 16.880 hectoitres) mosty fat herrings in size groujjs 8 to 12 and 13 to 19 jjieces jjer kiogram. In the districts south of Finnmark the catches diminished. Same s1na eat c hes of brising (sjjrats) have be en tahen every weeh) in the ast weeh 82 hectoitres. ATLAS EKK LODD RCA R DAR AKSJESELSKAPET P.B. 060 OS LO Tf. 61950 A feet of sonte 20 trawers is in ojjeration on the Faden Ground. The herring catches are at jjresent mosty sod to. the mea and o_i jjants. UjJti now 3520 hectott:es have been dzsjjosec of for freezing) 277 6 hectoztres for the m.ea and oz jjants) and an unknown quantity for curing. On the herring grounds off N orthern I ceanc the drifters had eat c hes from O to 00 barres the first three days of the week. Later on the weather has hampered the. ojjerations.... On the N orwegzan coast the fzshzng of Fznmnark jjroved satisfactoriy ast weeh. The tota catch amounted to 198 tons against 2007 tons in the weeh ending A u gust 13th. Of the andings may be mentioned 268 tons of cod) 679 tons of haddock) 857 tons of coafish) 9)5 tons of haibut, 12)8 tons of jjaice a nd3 tons of ocean jjerch (rosefish ). Reative rich catches of haibut) round fish and cogfish are reported from the grounds off the Shetands) the Faroe Grounds and from Ahtivnesset. In the 2\!fØre og Romsda county 725 tons weye anded of which may be mentioned 21 tons of cod, 271 tons of inq and tush) 7 tons of haddock, 5 tons af haibut c~nd O tons of wings. In the 1\!JåØy custrict heavy catches of dogf1:sh were anded from the waters off the Shetands. The district had tota anding;s of 965 tons of jish of which 98 tons were dogfish. Owinr; to the bad weather in the southern waters the ma~kerefishing gave ony sonte 220 tons against 500 tons in the week ending August J3.th. About 100 tons of tuna were anded. The fzshzng was considered unsatisfactoriy. The jjorbeage fishing) however) gave fair catches. Eeven anginen anded a tota catch of 50 tons. Fr01n the Iceandic Grounds a motorvesse ar-rived at Aesund with 35 tons of satbuk. At the same port a seaer from the Denmark Strait mrived with 1300 skins) 50 tons of sea bubber and 150 hectoitres of unjjrocessed Greenand shark iver. N. ANTHONISEN & CO. Kjøper av tørrfisk, satfisk, satrogn BERGEN sorteier kjøeager for ettsatet sid. TLF. 13 3 07 store fryserom. Dypfrysing. Assuranseforeningen «S HAV ET» Gjensidig Teegr.adr.: Asssuransen Postadr.: Aaesund, Boks 2 Teefon: 1815 Overtar forsikring av kasko, utstyr etc. på norske ishavsfartøyer. FISKEREDSKAPER for sjø- og ferskvannsfiske Storsid nøter- Torskenøter- Se 1 nøter- Størjenøter - Fetsidnøter - Brisingnøter. Snører, iner, tråd, tauverk, not og garn med tibehør. Teegramadresse 11 CAM PEL C O Teefonsentra 88 195 27
Nr. 3, 25. august 1955 - Fetsid- og småsdfisket /1-20/8 1955. Finnmark-Buhområsa 1 ) Buhområsa-Stad Stad-Rogaand 2 ) Samet fangst Fetsid Småsid Fetsid h h h Fersk eksport... - - 26 Satet......,. 162 1 18 Hermetikk... 297 22 890 3 29 Fa brikksid... 72 667 255 55 61 785 A-gn... ;...,. 3 019 3 639 51 866 Fersk innenands... 116-880 at 76 261 282 097 118 62 Lodde ti fabrikk 25 972 h, ti agn 932 h. 2 )pr 3 O jui-55. Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid h h h h h 1690 2 802 032 3 066 2 722-325 - 905 1 2 35 2 578 75 379 612 122 623 55 233 38 26 S 326 172 698 392 113 3 223 21515 2 518 76 00 9 380 5 097 2 35 55 101 2 290 8 555 69 567 162 55 26 290 529197 Hummer fra Hebriderne ti Norge. I «'ivord Fishing»s augustutgave oppyses det, at en første konsignasjon på 12 000 stykker hummer er bitt sendt sjøveien fra Hebriderne ti :r\orge. Ordren be pasert hos firmaet Suppy Agency Ltd., hvis agertanker ved jernbanepiren i Oban ofte innehoder oppti 60 000 stk. hummer av gangen. Firmaet sender også hummer ti kontinentet pr. fy. Sven s< fis<erioversi <t. Fadensi dfis<et. Av fiskerioversikten i «Svenska Vastkustfiskaren,, den 10. august hitsettes: Tråfisket etter sid i Nordsjøen har i år samet meget stor interesse. Årsaken har vært de vansker som har vært forbundet med behandingen av fangstene. Den kraftige varmebøge, som under en stor de av fadenfisket har vært rådende på den svenske vestkyst og ti en viss grad også ute på havet, har beredt vansker ved oppbevaringen av siden. For ikke å sette den satete sidens kvaitet på spi har Vastkustfisk derfor gått inn for en ganske kraftig vraking aerede ved satingen. Partier, som ikke har vært absoutt ferske, men ikeve i vanige tifeer uten videre vie bitt brukt ti sating, har nå vært sortert ut og har fått gå ti sidoje. Fangstene av Fadensid har variert ganske betrakteig. Dette var tifeet ikke bare ved fiskets begynnese, men også etter at man kom ti begynnesen av august måned. Båter har kunnet forsøke på temmeig store områder uten å få nevneverdig fangst. Visseig kan siden opptre sporadisk på andre områder og fang ster tas reativt hurtig, men i det store hee må fisket etter fadensid betegnes som meget ujevnt. Esket har derfor vært dre ~'et samtidig på så atskite fet som på Bressay Bank, Egersundsbanken og på Långa Stenrevet. Også sidens størrese har variert betydeig. På visse steder kan siden være meget stor og jevn og på andre mer småfaen sik at sorteringsarbeidet er bitt omfattende. Visse av de sidetråerne, som har fisket på de vanige Fadengrund-områdene har ibant gjort meget store fangster av hyse og ibant også av makre. I aminneighet har denne hysen vært småfaen. På andre områder i Nordsjøen har derimot hysen vært stor og fin, og det har hitti i sommer vært iandbrakt ganske store fangster. De båter, som bare driver tråfiske etter fisk og ikke detar i fadenfisket, har tidigere år kunnet nyte godt av god avsetning under fadensesongen. I år har forhodene vært nær på det omvendte. I jui har fiskette'spørseen i Sverige vært betydeig mindre enn vanig. Det skydtes varmebøgen og de dermed forbundne vansker med oppbevaring og distribusjon av fisken. 'isket etter sid i Skagerak har hitti i år bare gitt små fangster. Rekefiskerne har tatt sin obigatoriske ferie i tiden 2. jui- 8. august. Det har vært dete meninger om man også i fremtiden ska fortsette med denne ordning. De få fiskeagene som driver makrefiske med snurpenot, har hitti i sommer hatt en ganske god sesong. Det har Yært tatt ti des gode fangster hovedsakeig vestigst i Skagerak. Fisket innenskjærs etter brising for nedegging ti sommersardiner har hitti i sommer gitt et resutat, som knapt kan betegnes som middemådig. Det igger noe bedre ann enn i fjor, men man må da ta i betraktning at 195-sesongen var så fustendig misykket, som den overhode kunne bi. Aefisket som i begynnesen av sesongen ga meget små fangster er bitt bedre etter at varmen kom. Hovedtyngden av åen seges ti eksport. Nors< uro for brisingen finner gjenkang i Sverige I en artikke i «Svenska Vastkustfiskaren» 10. august av signaturen G. A. redegjøres det innedningsyis for drøftesene innen styremøte i Rogaand Fiskerag angående muigheten av å få i stand en skandinavisk konferanse i anedning reguering av brisingfisket. På dette møte be som kjent påtat de store mengder brising som fra år ti år fiskes opp i Skagerak og anvendes ti mefabrikasjon. %!:r~k~ S~s~v~ A~.L~m=- ~~-~- ~ Monterte nøter garn, tråer og vad. Notin - Garnstrenger - Tauverk - Wire - Barkestoffer. Reparaejon av nøter og garn. Eektrisk barkeri og nothenge. Hovedkontor: Teefon 1122. BRYGGEN 5111, BERGEN. Teegr.adr.: «FISKEREIDSKAP». 28
Nr. 3, is. august J9S5 C. Å. skdver dernest: Innenfor Svenska Vastkustfiskarens Centraforbund har de faresignaer, som de norske fiskerne nå gir uttrykk for, vært diskutert ved fere tifeer og ikedan har vi i dette bads spater syset med spørsmået. I fjor be det også foretatt en fees aksjon i saken, da Centraforbundet sammen med konservesfabrikantene oppsøkte statsråd Hjamar Nisson og overrakte en skrivese i hviken man begjærte en undersøkese av muig hetene ti nettopp en sådan internasjona aksjon som nordmennene nå er inne på. Fra Det Kongeige Jmdbruksdepartement gikk saken ti Fiskeristyresen, hvor bioogene for tiden hoder på å undersøke i hviken utstrekning, det av mange som rovfiske betraktede, brisingfisket i Skagerak virkeig desimerer bestanden. Det, at hundrevis av båter om våren når brisingen er rognbærende øser opp evis av denne brising hver eneste dag, må virkeig inngi faresignaer. Våre brisingfiskere har ofte understreket dette, og når spørsmået reises nå også i Norge, er det kanskje utsikter ti at fredning av brisingen i det minste kommer opp ti internasjona diskusjon. Dessverre er imidertid skrittet derfra ti effektiv handing ofte temmeig angt. Fisket fra Engand og Waes i første havår. Det engeske fiskeridepartements offisiee havårsstatistik~ over fiskeriene for Engand og waes er nyig bitt offentiggjort. Sammenignet med i fjor viser den føgende hovedposter: 1955 195 1955 195 cwt. cwt.!! Bunnfisk.... 5 825 513 5 557 88 15 396 62 1 656 59 Peagisk fisk 210 569 13 18 27 583 196 558 Fisk og sid i at 6 036 082 5 701 068 15 671 207 1 835 152 Skadyr.. 22 259 389 173 Fangstverdi.... 16 093 66 15 2~ 3~5 Av de viktigste sorter er det iandbrakt føgende: 1955 195 1955 195 cwt. cwt..f: L Steinbit.. 56 5 5 838 89 370 76 59 '[orsk.. 3 106 023 2 99 256 6 90 635 6 656 801 Pigghå.. 89 696 87 02 171 735 151 725 Hyse.. 86 077 678 229 2 35 72 2 005 050 Lysing 16 750 172 91 09 721 281 025 Kveite.. 19 089 17 812 210 500 197 82 Lange.. 59 691 67 121 92 266 9 28"1 RØdspette 322 06 255 069 652 02 281 318 Uer.... 135 066 15 6 26 766 25 38 Sei.... 309 521 350 330 63 23 92 285 Skate og rokke 130 636 12 939 21 985 51 990 Tunge.. 38 001 9 598 60 26 31 537 Sid.... 96 713 6135 128 570 9 532 :Makre...... 22 302 29 7!50 66 313 69 272 Brising 930 31289 20 386 13 6 Pichards 5 72'1 16 658 56 809 17 327 Hummer 3 398 3 238 7 202 G 912 Ny rø<eprosess. Fra aboratoriene i Torry Research Station i Skottand er det bitt søkt patent på en ny metode for røking av fisk, oppyser "''Vord Fishing» i sin augustutgave. FØr røken føres inn i fiskekammeret passerer den gjennom et kraftig eektrisk område som gir røkepartikene en eektrostatisk adning. Fisken jordes sik at partikene fyr ti den og fordeer seg over hee dens overfate, hvonned røkningen skjer både hurtigere og jevnere. Det Isandske sidefiske. IfØge underretning fra Fiskifjeag Isands utgjorde utbyttet av det isandske sidefisket pr. 13. august 8 121 tønner cutsid, 18 60 tnr. krydret sid og 58 608 tnr. sukkersatet sid - tisammen 161 369 tnr. Fabrikkene har mottatt 33 612 h og fryseriene 97 h. Det hoandske sidefiske. I uken som endte 6. august be det i hoandske havner innbrakt 19 276 tnr. fiskepakket satsid mot 27 997 tnr. i motsvarende uke i fjor. De samede tiførser når nå opp i 23 29 tnr. mot 18 991 tnr. i fjor. Årets fangst fordeer seg såedes på de forskjeige kvaiteter: Matjes 211 581 tnr. fusic 078 tnr., runcsatet 18 18 tnr., tomsid 217 tnr. Det st<,otske sidefiske. Det skotske sidefisket i uken som endte 6. august var avfaende og skuffende, skrives det i «The Fishing News» den 12. Fisk brakt i and i Møre og Ro ms da fyke i tiden januar-13. august 1955. Anvende'e Fiske:;ort Mengde Ising Sa- Hen- ~':--~Fiske- og.fry- smg tmg gmg tikk me Torsk... 2 311 60 697 6 -- Sei..... 9 58 3 219 39 752 69 2 Lyr... 157 119 29 9 - - Lange... 5193 1137 05 - Båange... 278-278 - - - Brosme.. '... 153 103 126 86 - - Hyse...... 1982 927 32 19 - Kveite..... 519 519 - - - - Rødspette... 7 7 - - - - Marefyndre.. - - - - - - Uer... 6 6 - - - - Skate og rokke 11 139 - - Annen fisk 136 122 9 - Håbrann... 27 27 - - - - Pigghå 65 65 - - - - \Iakre størj e 696 696 - - - - Hummer... 26 26 - - - - Reker...... 2 2 - - - - Krabbe '..... - - - - - - Herav ti: ------------ I at 23 077 10 338 10 757 863 9 25 Åesund..... 13 123 5 127 7 959 37 - - Kristiansund N. 1220 077 12 - - Smøa... 59 178 6 221-1 Bud-Hustad 691 17 237 37 - - Ona-Bj ørnsund 895 6 2 2 - Bremsnes. 186 76 133 967 - - Haram... 181 171 - - O - Søre Sunnmøre 3 573 363 181 302 83 11 Grip... 356 231 -- 125 - - Kornstad... 733 582 2 19 - - Leverkvantum 11 51 h. 29
Nr. 3, 25. august 19.55 august. De iandbrakte fangster var meget mindre og især viste fisket for Fraserburgh og Peterhead betydeig tibakegang sammenignet med resutatene i motsvarende uke i fjor. Kvaiteten hodt seg bra, men det var en de tomsid i visse fangster. På grunn av at tiførsene var mindre kunne ikke saterne få at de vie ha, men benyttet seg fut av anedningen når det var noe f kjøpe. Av hensyn ti russekontrakten gjør de hva de kan for å sate mest muig før sesongen sutter. 'or Shetand viste det seg på ny store stimer høyt i sjøen tirsdag og driveren <<Enterprise» kom inn med en fangst på 238Y2 crans, - sesongens største på en kjø. Mot sutten av uken kom de engeske driverne son1. fisker fra Aberdeen opp i svære stimer 8 ti 55 mies Øst ti nord av Aberdeen. Dette forvodte meget store garntap, og man mener at 25 fartøyer tisammen hadde redskapstap ti en verdi av meom i 12 000 og i 15 000. :Mens en norma fangst er ca. 3 crans pr. garn innehodt garna fra 8 ti 9 crans ved denne anedning. For Fraserburgh er det i år fisket 129 160 crans mot 120!}30 crans i fjor og for Peterhead 59 880 crans mot 62 377 crans i fjor. Pr. 6. august er det i Skottand satet 57 372 tnr. sommersid mot 106 032 tnr. i fjor samtidig. Ny vei ti verdensmarkedene. I <<The Fishing News» for 12. august berettes det føgende: Nyig fuførte, veykte forsøk i forbindese med fisketivirking kan få "Vidtrekkende betydning for andets fiskerinæring og verdensomspennende innfytese på fiskekonsmnet. Forsøkene har vært utført av et seskap som driver en mindre fabrikk i Aberdeen. Det er den eneste fabrikken i sitt sag i verden, som arbeider på kommersie basis. ~;om frbge av de veykte forsøk er fabrikken nå i ferd med å ta de første skritt mot produksjon i stor sti. Den nye tivirdngsmåte er vakumtørking, som reduserer fisken ti et ett-pakkeig og hodbart produkt. Fremstiingsmåten har beskjeftiget vitenskapsmenn i mange år. Mannen bakom det veykte forsøket i Aberdeen er Mr. Norman Grainger - en nordmann, som har arbeidet på denne tivirdngsmåte i 15 år. Man antar at den nye tivirkingsmåte vi Yære av uvurderig betydning for fiskerinæringen, som en måte hvorpå overskuddsfangster kan absorbere<> uten å påføres de store utgiftene ved frysing og fryseagring iksom man vi unngå tap på grunn av forråtnese. Det ferdige produkt bir en iten fiske-bokk på noen få kvacrattommers størrese, som bare veier noen få unser. Ved 8 ti 9 timers utbøtning i vann bir bokken ti et fiskestykke sik man kjøper det hos fiskehanderen. Fersk og satet fisk, he og fietert kan behandes på den nye vakumtørringsmåte. Om produktet ska transporteres ti sjøs, pr. fy, ad andeveien eer med jernbane kan det behandes son1 vanig tørrast. Det kan agres på ubestemt tid sev i tropene. Under forsøkene har firmaet hatt uvurderig assistanse fra Ministry of Food experimenta Station, Greyhope Road, Torry, Aberdeen. Sardinpakkingen i Maine. I juiutgaven av «Fishing Gazette» oppyses det, at Maine med produksjon ved midten av juni på bare 125 000 kasser hadde hatt en av sine avgjort svakeste forsesonger. Små sardinforekomster var årsaken ti at hermetikkindustriens produksjon nå å 500 000 kasser tibake for samtidig gjennomsnittig produksjonsresutat de foregående 20 år. Knapt havparten av Maines '1 fabrikker hadde vært i drift, og det ser fortsatt smått ut med Fisk brakt i and 20. august 1955. Finnmark tiden 1. januar- Fiskes<Jrt Mengde Anvendese --,-- Torsk..... 65 926 Hyse... 16106 Sei... 689 Brosme \ vete Båkveite... Fyndre.... Uer Steinbit... I at 55 01 37 202 1185 1192 90 683 -- 1 Ising. og Sa- Heng-!Herme frysmg ting ing tikk 10 988 10 069 90 01 37 202 1185 1192.253~1 17 716 i 1 )37 222 71 5 860 106 51 3271 18 302 5 6 897 106 Le\'er 65685 h. Utvn nnet damptran: 283 h. Rogn 5 575 h!, hvorav 3 112 iset, 2 63 satet, 1 )606 rotskjær. 1955. Iandbrakt fisk i Troms i tiden. januar-20.august Fiskesort rorsk.. Skrei.... Sei.... Brosn1e.... Hyse,.... Kveite.... Båkveite.. Fyndre.... Uer.... Steinbit.. Makr.størje. Annen.... Reker.... Meng-, Anvendese de r:;;~in~g ~i~~ Henging Hermetikk -~-;;;;;;;-1 -~ ~---t~~- 2 188 67 380 113 9 635 923 7 20 172 832 7 9 309 919 165 28 160 160 5 5 18 18 298 298 9 9 1 915 176 10 7 3 3601 176 18 ----------~--~~-----~------- at 117 38i 77 7 71,-; 009 -,--1-8 fisket. Omkostningene bevirker at fabrikkene nødig setter i gang før de kan regne med fu råstofftigang. Statistikken viser en gjennomsnittig produksjon pr. år de siste 20 år på rundt om 2,8 mi. kasser. I fjor var den 2,9 mi. ks. I år synes situasjonen i mangt og meget å minne om årene 1951 og 1953 da produksjonen be 1,6 og 1,8 mi. kasser hermetiske sardiner. Hermetikkagrenc av J\Jaine-sardiner, som i apri var temmeig byrdefue, var i midten av juni på høyde med eer mindre enn fjorårets samtidige. Den amerikanske størjeproduksjon og importen. USA fisker se~v store mengder størje. Derti importeres det store kvanta i forskjeig form. Mesteparten av størjen konsumeres som hermetikk. Fiskerne er sterkt imot importen av størje - i særdeeshet imot import av fersk frossen størje, idet den virker pristrykkende og nedsetter everingshastigheten for amerikanske fangster. Hermetikkfabrikkene - både de som baserer sin produksjon på amerikansk fangst puss et tiskudd av importert vare og de fabrikker som ikke er pasert i nær- 30
.. N1. 3, 25. august 1955 andbrakt fisk ti An den es 13. august 1955. Fiskesort Mengde Ising og frysing Anvendese tiden. januar- Herme-[. Sating Henging. F1skeme hkk Torsk... 260 336 58 66 - - Sei... 85 280 21 18 - - Lange... 31 16 2 13 Båange J - - Brosme... 2 - - 2 - - Hyse... O 8-2 -- - Kveite... 9 <) - --- - - Svartkveite. 8 8 - - -- - Uer... 111 111 - - - - Steinbit... 11 11 -- - - - Reker... 7 - -- - 7 - Annen fisk 21 15 2 _2 - ----=-1-2- I at 977 79 83 691 7 2 - Lever 80 h, tran 950 h, Rogn 37 h. Iandbrakt fisk t: Må ø y og omegn i tiden. januar- 13. august 1955. ------------ --- ~--- ---- Fiskesort Mengde Tcrsk Sei. ~ o 177 Ising og' Sating frysing Anvendese Henging Fi~~:: tl:i tu1111 1771 - - --.. '. 937 998' 89 50 -- Lange... 208 99 109 -- -- Brosme... 259 10 119 -- -- Hyse... 191 191 -- -- Kveite... 6 6 - - - -- Rødspette 6 6 - Skate... ~ - - -- - Annen fisk - -- Størje... 55 55 -- - -- Håbrann... - - -- - - Pigghå... 7 88 7 872 - -- 12 Hummer.. 9-1 ~1 - -- - Reker...,. 12 -- - - Krabbe - -- - - Iat 1128 o069: 717 50 12 heen av fiskefetene og praktisk tat bare produserer på grunnag av importert råvare - er sterkt imot import av hermetisk størje. I det etterføgende beyses disse forhod som nå virker prekære ved gjengivese av artiker fra «Pacific Fishennan». Den første artikkeen betitet <<Tariff Dea Fais to Face Probem of Tuna-in-Brine» fremkom i badets juiutgave, og yder: «Den amerikanske størjenæring - både fiskere og fabrikanter - må ventes å få unngjede avorig på grunn av handesavtaen i Geneve; og eet er også tvisomt om den japanske størjenæring vi nyte godt av den, fordi avtaene ikke kan sees å ha behandet probemene og ubiighetene, som. er oppstått fordi tuna-in-brine og tariffbehancingen for denne vare ikke har foregått på en reaistisk måte. Med hensyn ti importen av frossen størje har fiskerne tapt ite unntatt hftpet om at den nftværende ammende importfom måtte bi ettet. Abacore er bundet ti tofrihet. Lightmeat tuna forbir tofri, men er ihhe bundet. Det gir fiskerne rett ti å kjempe videre om de har mot ti det. For hermetisk størje i oje er toen bitt redusert fra 5 pst. ti 35 pst. - hviket ikke er i overensstemmese med GATTavtaene. Dette virker høyst nedsående og fortviende for den :tmerikanske hermetikkindustri. Det verste saget var at de amerikanske forhanderne unnot 1\. korrigere den stupide urimeighet, som tiater import av tuna in brine ti 121'2 pst. mens standard hermetisk tuna betaer en meg et høyere rate. FØgen er og bir at den overveiende majoritet av importert hermetisk størje pakkes i ake (in brine). Mange eksperter på sty.rjenæringens område tror at de nåværende markedsvansker skriver seg fra den kumuativt ugunstige virkning eet uhyre kvantum av tuna in brine har på et marked, som i generasjoner har anerkjent tuna i oje som standard. Dessuten er tosatsen på 120! pst. på tuna in brine bundet og forandres ikke medmincre importen av varen overstiger 20 pst. av USA's egen samede pakning. De som forsvarer de nye handesavtaer prøver å gjrare nummer av denne såkate «kvota» for tuna in brine. Ja, eet er riktig nok at eet finnes en kvota, men når gren sen for den er nådd vi eet ikke skje annet enn at importen av in brine tuna over kvotaen ikke enger er bundet. Toen bir fremdees 120! pst uten å være garantert. Og hvor stor er kvotaen? Den er så høy, at den hitti adri er bitt oppnådd og det ti tross for at tuna in brine-importen har truet med å gi markedet et grunnskudd. I 195 med import av 1,5 rniion kasser, som var ae tiders største, å den fremdees 660 000 kasser under kvotaen. Sagt med få ord er saken, at den nye avtaen kun garanterer at det ikke vi bi noen Økning i totasatsen på 121;2 pst. på tuna in brine med mindre importen av produktet øker angt utover sitt tidigere voum. og dermed også utover eet nivå som i år har fowodt avorige tistander innenfor den amerikanske termetikkincustri. Og hvordan går det dersom in-brine-importen overstiger kvotaen? Da kan den amerikanske industri søke å få tosatsen for importmengden utover kvotaen Øket. H vorcan kan så det gjennomføres? Uteukkende gjennom ov-vedtak i kongressen eer gjennom Federa Tariff Commission «escape cause» forføyninger. Det ater ti at forhanderne i Geneve ikke har hatt forst~\.cse av situasjonen og at de har samtykket i noe som ytter- ITALIA REN O TRAVAINI GENOVA, CORSO GALLIERA 6 GRUNNLAGT 192 T eegramad resse REG US Teefon 53 627 FISKEAGENTUR - sagsorganisert over hee Itaia Innehavere: Renzo og Andrea Travaini - ingen andre berettigede stedfortredere 31
Nr. 3, 25. august 1955 igere vi skade den amerikanske næring, og som samidig vi va~re ti iten hjep for Japan, fordi den ikke gjør noe for å øse det kritiske probem, som forvodes av tuna in brine.» Fra en annen artikke i samme utgave av «Pacific Fishennan» gjengis føgende 3 punkter:. Hermetikkfabrikantene i Caifornia forbereder en «protest», so1n er torettens (Customs Court) nayn på et søksmå, som går ti angrep på hee Handesavtaeoven under hviken tuna hermetisert i ake innføres ti USA mot 12Y2 pst. to, mens toen på norma hermetisk tuna er 5 pst. 2. Situasjonen som fees føge av Økende agerbehodninger og stigende import, hoder en fåte av astede kippere i havn med motorene durende i ukevis for at fangsene, som igger ombord, ska kunne hodes frosne innti hermetikkfabrikkene kan osse dem. 3. Tuna-fiskernes hustruer har fyket seg ti en kampanje med formå å få fastsatt en kvota for størjeimport, og har innedet denne gjennom tusener av skriveser ti kongressmenn, henvendeser ti guvernøren for Caifornia og ti Interstates Cooperation Committee samt ved å ha bokert ossingen av et japansk fartøy, som ankom med frossen størje. «< Pacific Fisherman»s augustutgave finner vi føgende artikke: «How Caifornia Can.ners Look at Tuna Tariff», som består av en rekke uttaeser av edende personigheter i bransjen, og yder: <<E. L. Morris, som tasmann for Caifornia Fish Canners Association: «Fortsatt ubegrenset import av hermetisk størje vi komme ti å ruienere den amerikanske størjeindustri fustendig,>> sa han. Samtidig pekte han på at de kaiforniske hermetikkfabrikanters ønske er at det innføres en kvantitativ begrensning av importen av herm. størje basert på gjennomsnittet av de siste fem års import fra Japan - som har utgjort ca. 1.5 pst. av USA's konsum av størje. Han uttate at en kvota på utivirket fisk ikke var ønskeig med mindre den be fugt opp med en kvota på hermetisert fisk, og fremhodt videre at tidens probem for sørjeindustrien i Caifornia var at fabrikantene faktisk måtte kjøpe importert frossen fisk for fabrikkenes beståens skyd. Gjør de ikke det vi japanske fabrikker arbeide opp de japanske fiskernes fangster og eksportere det ferdige hennetikkprodukt ti USA og forvode ruin i ae deer av den hjemige næring. «Letteser i den nåværende totariff eer en kvota på. hennetikkimport er probemets øsning,>> sa :Mr. Morris. N. F. Trutanic (visepresident i Star-IGst Foods, Inc.) uttate ved tibakekomsten fra en to måneders reise i Japan: Verdien av utførseen av fisk og fiskeprodukter, hvafangst og andre produkter av fangst i juni 1955 og jan.-juni 1955. Fisk og fiskeprodukter: Sid og fisk............ Hermetikk.... Dyriske f6rstoffer, unntatt hvakjøttme.... Sjødyrever, unntatt hva.. Rå sidoje.... Tran i at.... Poymisert og raffinert sjødyroje ti matbruk (også hva og se).......... Sjødyroje, annen.... Maeroje av sjødyroje.... Sufonert sjødyroje..... 1 Fiskeim.... Rogn, satet............. Meke, siderisp o. a. prod. Hvafangst: at Hva- og kobbekjøtt.... H vakj øttme.... Hvaever........ Hva, sperm. og bottenoseoje. rå................ Produkter av sperm- og botenoseoje...,.... Herdet fett............. Degras...,.... Hvabarder.... A n d r e p r o d. a v fangst: I at Seoje, rå.... Skinn av se, kobbe og kappmyss.... Huder av hvaross og hvitfisk H varosstenner....... I at Verdi kr. 1000 juni 8 19 9 002 9 395 199 3 106 6 158 Verdi kr. 1000 I at 1955. 286 378 62 265 116 757 20 5 32 18 271 196 612 57 17 38 175 2 93 3 660 290 2 300 ~~--~~- ----~---- 7 0 50 213 699 0 16 32 798 15 936 10 925 598 16 1669 5 38 69 858 23 38 ~-- ~----1------- 18187 78 75 3 305 5 239 2 16 175 1 -----~------1-----------~ 5 721 9 28 TROMSØ BERGEN Tf. 896 Tf. 1 102 Ae sorter frosne og hermetiske fiskeprodukter «StØrjeimportprobemet (hermetisert og frossen) kan ikke øses uten den amerikanske regjerings bistand.>> Det var VIr. Trutanics overbevisning at de japansk-amerikanske næringer i konferanse burde trekke opp retningsinjene for bistanden fra U.S. regjering, som måtte komme uten forskyvninger i næringsivet i noen av andene. Joseph \1. Mardesich, jr. i Franco-taian Packing Co: Vi har et marked for henn. abacore. Det har ikke vært tigang på hjemmefangst av denne art siden i november i fjor. Derfor har vi kjøpt japansk-fanget abacore. Jeg er motstander av en kvota på råfiskimport fordi jeg tror det vi forringe mine p:migheter ti å skaffe meg fisk for pakning. Da USA-markedet er det eneste i verden for hermetisk størje kan vi ikke ha kvota for fersk størje uten samtidig å ha 32
Nr. 3, 25. august 1955 for hermetisk. Det har ingen hensikt å tette en ekasje i dhzet og a den andre renne. Montgomery Phister, visepresident i Van Camp Sea Food Company: «Det bør være to på hermetisk størje, og den må være stor nok ti å utig ne differensen i arbeidsomkostninger meom japansk og amerikansk henn. størje. Min mening er at øsningen av probemet med overskuddsproduksjonen (importert og hjemig) av størje (fersk eer frossen) må være å finne i form av en absoutt kvota eer tariffmessig kvota pi fersk og frossen, som opprettes av U.S. regjering. Da U.S.A. er det eneste marked for henn. størje i den form vi er vant med vi det bi krig ti døden for japanske og amerikanske fiskere om en kvota ikke opprettes. En av partene kommer ti å stryke med.» James B. Lane, president for ''\Test-gate-Caifornia Tuna packing Co., San Diego: «Vi er skuffet over de innrømmeser japanerne fikk i Geneve. De setter den amerikanske størjeindustris Økonomiske veferd på spi.» Han erkærte ennvidere at import av herm. størje kunne bi mer av en truse mot den amerikanske næring enn importen av fersk og frossen. «Vi hoder på at farepunktet be nådd for o år siden, da strømmen av japansk import begynte å trykke prisene på den amerikanske vare.>> Enn videre gjengis fra samme utgave av <<Pacific Hsherman" en artikke under titte: «Tuna's Economic Stress Cuts Pack in First Haf»: De omstendigheter som snører Caifornias størjenæring inn i en kveende Økonomsik foke fortettet seg ytterigere frem gjennom sommeren, Næringen hodt da på med å studere virkningene av tariffinnrønunesene, som binder tuna inn brine ti 2y 2 pst. i to og nedsetter toen på tuna in oi fra 5 ti 35 pst. Da badet skue trykkes var det ennå for tidig å bedømme virkningen av disse tariffendringer på den amerikanske produksjon og omsetning. Imidertid er mengden av størje hermetisert i Caifornia inkusive produksjon på grunnag av importert råfisk tiikemed den hjemige fangst ved midten av juni måned i år miion. ETTERISING AV STØRJEVOGNER TIL ITALIA utføres mest omhyggeig og biigst av Nissen & Petersen, Padborg. Eget isverk. - Merkeapper tisendes gjerne - Teef. Pacborg 73 030. Teegramacresse: NIP PADBORG kasser mindre enn produksjonen i årets fem første mfmeder i 195. For årets tre første måneder tyder oppgaven fra Bureau of Census over import av tuna in brine ti U.S.A. på en mindre import enn i samme periode av 195, nemig 6 970 000 bs. smnmenignet med 7 612.000 bs. Importen av abacore hermetisert in brine fra Japan viser imidertid stigning i tremånedersperioden sammenhodt med 195. Chares Carry (executive director Caifornia Fish Canners Association) og Harod Cary (genera manager of the American Tunaboat Association) tibrakte mesteparten av juni i 'Vashington D. C. som rådgivere for deegatene i tuna underkomiteen av Caifornia Interstate Cooperation Commission. Deegasjonen fra Caifornia edet av Maurice Sparing (state superintendent of banks) ofret mange timer på samtaer med regjeringsembetsmenn og kontorer inkusive Herbert Hoover, Jr., State Departement Under-secretary. Deegasjonens første må var å skaffe etteser for tuna-fiskerne, hvis fangster fre1ndees oppbevares i fryserommene ombord i fiskebåtene, fordi hermetikkfabrikkene ikke hadde vært i stand ti å avta de ca. 15 000 hjemmefanget størje som hadde hopet seg opp. VIr. Hoover og andre antydet, at regjeringen nøye vie undersøke situasjonen og foreta et inngripende studium av størjenæringens probemer og truseen nwt denne industri fra import av hermetisk og frossen vare. I sutten av juni. var det panen at VIio Moore (technica assistent to the Senate Committee on Interstate and Foreign Conunerce) straks skue påbegynne en undersøkese av størjemcringene i San Diego og San Pedro. Bant muighetene for hjep ti den kaiforniske størjenæriig, som be diskutert på 1'\!ashington-kon.feransene, tenkte man seg støtte fra Sma Business Administration ti størjebåteiere, som ikke fikk osset, og hvis investeringer i båtene var truet, fordi de var ute av stand ti å utføre det anta turer.pr. år som er nødvendig ti dekning av utgiftene etc. :Foresått be det også at Forsvarsdepartementet skue gjøre spesiee innkjøp av størje fra de 15 000 ene som å på kjøl Ennvidere be det at overskyggende krav om etteser i importen av frossen og hermetisk størje gjennom en kvota, som overot Japan en «fair» ande av det amerikanske størjemarked, brakt på bane. Under den «hvis og men»-innstiing ti importen hoyedsakeig fra Japan, som be agt for dagen av Caifornias størjeindusti, sendte San Diego Chamber of Commerce ut ei spesie rap port om næringen. Det oppyses at 6 hermetikkfabrikker var i drift i 199-50 i San Diego, mens det i 1955 kun fantes 3 fabrikker, hvmav en for tiden hadde innstiet. I 199-50 var det i San Diego beskjeftiget 3000 personer i fabrikkene, men i 1955 bare 650. AARVIG & CO. Afs BERGEN Teefon I 027 - Teegramadr. Aarvigco Sid og fisk engros - Eksport Kjøper ae sorter ferskfisk Kippfiskforbundene møtes på Newfoundand. I «Fisheries Counci of Canada Buetin» den 22. jui oppyses det at representanter for satfiskbransjene fta Nova Scotia og Quebec møttes med representanter for bransjen fra ~ewioundanr. i St. John's i midten av jui. Dagsordenen omfattet produksjonen, sortering og omsetting av satet torsk (sat cod). Spørsmået om arbeidsøshetstrygd for fiskerne var også på ba ne. MØet var av innedende natur, og man Yi møtes på ny senerehen. Fra forhandingene stod det imidertid frem en besutning om å foreegge fm det rette departement anbefainger angående endeig iverksettese av bestemmeser vedr. ensartede størreser og måemåter for kippfisk (sat cod) fra både New foundand og det kanadiske fastand. 33
Nr. 3, 25. august 1955 Fytetråfiske i British Coumbia. Det har vært utført oppnmntrende forsøk utfor kysten av British Coumbia med en fytetrå konstruert av Fisheries Research Board of Canada. Det har vært gjort mange veykte natt-trekk på sidestimer i nedre Straight of Georgia, hvor snurping i overfaten er den vanige fangstmåte. Sidefangster på fra 10 ti 30 pr. trekk be gjort i vannagene på 15 ti 20 favners dybde. Fytetråforsøkene er bitt foretatt for å prøve og tipasse ti forhodene i British Coumbia en fangstmåte som kan være et effektivt aternativ ti andre måter for fangst av sid og iknende sorter. Prosjektet kom i stand på anmodning av visse grener av fiskerinæringen i British Coumbia og er bit satt i verk av Fisheries Research Board på vegne av Federa Department of Fisheties. Fisket har foregått fra den chartrede atter-tråer «Sea Pride Ih og er bitt utført med en trånot nesten bare forarbeidet a' nyon. Noten og de spesia-konstruerte otterbord be særskit k.orstruert av en erfaren sidefisker fra Vancouver. Stor tråertrafikk på Esbjerg havn. Fra den danske avisen «Vestkysten» for 3. august hitsettes: Foruten de 10 engeske tråerne, som tidigere omtat for annen gang i år kommer ti Esbjerg direkte fra fiske med sine store aster av satfisk, ventes også fire isandske tråere i øpet av denne og neste måned. Isandstråeren «Torke Mani», som etter hvert har v<-ert i Esbjerg atskiige ganger, kommer på fredag, og en annen isandsk tra:ter «Hvafeh ventes tirsdag i neste uke. Dessuten ventes ytterigere to isandske tråere i begynnesen av september. De neste engeske tråere kommer fredag og søndag Of! resten i siste havde av måneden. Den færøyiske tråer «HØgaf~ssur» er i fu gang med ossingen i Esbjerg. Satfisken everes ti det store itaienske importseskap f1stra, hvis representant herr Maria Rossi for tiden er i Esbjeg for å føge ossingen. Den foreståes av fiskeeksportørfirmaet Frede Sørensen 8c Co. Dansk fiske i jui måned. «Fiskeribadet»s augustutgave innehoder bant annet herom: Særdees gunstige og stabie værforhod preget forøpne måned. Det be av fisk og skadyr i danske havner iandbrakt i at 2 00. I forhod ti juni måned og ti gjennomsnittsfangsten for jui i femåret 1950-5 viser utbyttet en stigning pft henhodsvis 700 og 19 800. Av fisk og skadyr be det eksportert ca. 5300 eer 1000 mer enn i jui i fjor. De direkte everinger i engeske havner er ikke medgregnet. Fangsten av fatfisk - rødspette, skrubbe og sandfyndre - utgjorde tis. 3700, hvorav ca. 3200 rødspette, som temmeig nær motsvarer gjennomsnittsfangsten for jui i femåret 1950-5. I forhod ti siste måned er der en fremgang på ca. 700. Hovedtyngden av fangsten be innbrakt fra NordsjØen med i at ca. 2300. Torskefisket ga 2600, som ikke avviker vesentig fra utbyttet i juni måned. I forhod ti gjennomsnittig juifangst for 950-5 er der en stigning på 600. Av konsumsid be det innbrakt 100 eer itt mer enn i juni, og ikedan itt mer enn i sammenigningsperioden over femåret. Storparten av fangsten - 1300 - be tatt i den østige Østersjø og evert på Bornhom. Av makre be det tatt 1800 eer 600 mindre enn gjennomsnittig i 'jui 1950-5. Av fangsten be 1600 tatt med bunngarn og dorg i Kattegat og Skagerak. Aefisket ga 270 motsvarende gjennomsnittsfangsten i fem året. Laksefisket i Østersjøen ga 25 i første månecshavde, hvoretter sesongen suttet. Av industrifisk be det innbrakt 30 00 eer 19 200 mer enn gjennomsnittig for jui i femåret 1950-5. Ca. 15 900 be tatt med trå i Skagerak og det nordvestige Kattegat. I Nordsjøen be det fisket 13 700, hvorav en de tobis, som be evert i Esbjerg fra områdene omkring Vy samt Horns Rev. Fangsten av håbrann hovedsakeig fra Nordsjøen utgjorde ca. 60 000 kg mot ca. 105 000 kg i jui 195. Den samede fangst av krepsdyr på 30t! fordeer seg med 165 på dypvannsreker, 90 på dypvannshummer og resten på am. reker og hummer. Herdning av fiskeoje i Portuga. Under den i jui avhodte. portugisiske fiskerikongress be det i et av de rnange foredrag oppyst at der aerede for 2 år siden var bygget en moderne og kompett utstyrt fabrikk i Ahandra yed Tejofoden (ca. 30 km nord for Lisboa) for videre behanding og berikese av fiskeoje fremstiet av sardin- eer annet fiskeavfa fra hermetikkindustrien. Fabrikken som er bygget av det Statsdirigerte korporative fiskehermetikkinstitutt ( «<nstituto Portugues de Conservas de Peixe») ti et kostende av 30 miioner escudos (7,5 mi. kroner) er utstyrt med anegg for herdning av fiskeojer ti spisebruk, poymerisering ti maing og fernisser og rensning av ojen for sag i rå tistand. Fabrikken er imidertid ennå ikke satt i drift og i en innsendt artikke i «]orna do Comercio» for 1. jui kritiseres dette forhod meget skarpt. Det oppyses i artikkeen at ti foreding av sine egne produkter d. v. s. samtige portugisiske fiskehennetikkfabrikker - bygget det nevnte institutt en fabrikk i Mausinhos (nå det viktigste portugisiske fiskehermetikk-sentrum i nærheten av Porto), som under instituttets edese tjente seg opp på 2 år. Som føge av dette veykte eksperiment, besuttet instituttet å bygge herdningsfabrikken i Ahandra ti foreding ikke bare av fiskeoje men også av samtige andre ojer som kan gjøres mere verdifue ved herdning. Det synes å fremgå av artikkeen at grunnen ti at fabrikken adri er kommet i gang er et intrige-spi fra en gruppe som ønsker å forbehode dens drift for seg sev aene i motsetning ti instituttets og det korporatiye systems prinsipper, hvoretter fabrikken skue stå ti disposisjon for samtige ojeprodusenter - store eer små. Artikkeforfatteren sutter med en henstiing ti økonomiministeren om. å gripe inn og få orden i forhodet. Bergen ndustri % BONTELABO Kjøeager - Fryseri... sfabri<k Mottar ae sorter varer ti! nedfrysing, kjøe- og fryseagring. Tf. 19663* Teegr.adr.: Kjøeanegget 3
Nr, 3. 25. august 1955 Fiskeriene og fokerettsregene på havet Av kontorsjef Oav Lund 1.-orts. fra forr. nr. i. I 195 be det av en rekke stater frenunet forsag overfor F.N.'s Generaforsaming om å innkae ti en internasjona konferanse av spesiet sakkyndige ti drøftese av spørsmået om internasjona beskyttese og reguering av fiskeriene med sikte på å få en fagig behanding av disse probemer ti bruk for behandingen av forsaget fra Fokerettskommisjonen. Forsaget be vedtatt, men det be i vedtaket, spesiet etter forsag fra en rekke sør-amerikanske stater, uttrykkeig presisert at konferansen ikke skue beskjeftige seg med de fokerettsige spørsm.å vedkom1i1ende territoriafarvann og internasjonae farvann som var under behanding av Fokerettskommisjonen og som I 1.N. ennå ikke hadde tatt stiing ti. Konferansen skue være av rent teknisk og vitenskapeig karakter. Dermed er vi fremme ti Roma-konferansen, som denne oversikten startet med. Det er imidertid nødvendig før konferansen nærmere behandes og for å få bidet fustendig, ganske kort å redegjøre for seve spørsmået om beskyttese av havets rcsstuser. Det er aminneig erkjent at fiskerikdommene i havet ikke er uuttømmeige. Erfaringer har vist for en rekke fiskesorters vedkommende at et for intenst fiske i vesentig grad har redusert bestanden for kortere eer engre tid og gjort fisket uønnsomt. Vår viten om hvor stor beskatning de enkete matnyttige fisker kan tåe, er begrenset. Men den stadige effektivisering av fiskemetodene og Øket fiskekapasi tet er et faremoment som det er nødvendig å finne rådebøter mot. Det har i årrekker vært drevet intens forskning på dette område av de feste fiskerinasjoner av noen betydning. Den omstendighet at vesentige fiskerier foregår i internasjonat farvann har nødvendiggjort et utstrakt internasjonat samarbeid i havforskningen. Best kjent i Europa er det samarbeid som det nå i over 50 år har vært i Det internasjonae råd for Havforskning. I årene etter krigen med internasjonae bestrebeser på en rasone utnyttese av matressursene, har samarbeidet på dette fet v;crt økende. Det er bitt suttet en rekk~ internasjonae overenskomster med sikte på samarbeid i havundersøkesene og med sikte på regueringer av fisket for å hindre overbeskatning. Norge er såedes med i to større sike overenskomster, nemig Avtaen av 199 om fiskeriene i det nordvestige Atanterhav og avtaen av 196 om minstemå for fisk og maskevidde i not'edskaper som omfatter NOTdsjØen og den nord-østige de av Atanterhavet. Tidigere er nevnt de avtaer som er suttet når det gjeder fiskeriene på Amerikas vestkyst. Av andre betydeige internasjonae avtaer må nevnes Den internasjonae overenskomst om hvafangst av 196. Ae disse avtaer forutsetter at de interesserte stater er med og underkaster seg avtaens bestemmeser. Det probem som president Truman søkte å øse og som nå Fokerettskommisjonen har tatt fatt på, er å finne frem ti fokerettsreger som støtter opp under sike avtaer og gjør dem effektive ved å hindre at stater som ikke vi deta i samarbeidet eer ikke vi respekt.. re de etaberte regueringer, Ødeegger det som er søkt oppnådd. I Roma-konferansen detok representanter fra 5 nasjoner, og konferansen varte i over tre uker. Så enge som diskusjonen kunne hodes på en teknisk og vitenskapeig basis forøp konferansen tifredsstiende. Det be fremagt et betydeig vitenskapeig materiae av de forskjeige ands fremste eksperter ti beysning av de probemer en står overfor for å skaffe seg den nødvendige viten ti vurdering av behovet for beskyttesestitak. Orienteringen om arbeidet innen de eksisterende internasjonae kommisjoner på dette fet ga et verdifut materiae for det fremtidige internasjonae sama1 beid. 1\Ten de juridiske, poitiske og økonomiske sider av saken var det vanskeig å unngå. På tross av at det fra fere deegasjoners side be gjort avorig forsøk på å hode disse probemer utenom konferansen og begrense drøftesene ti det mandat konferansen \'ar gitt, a disse spørsmå besag på en betydeig de av tiden. Når de sør-amerikanske stater ved forberedesen a\' konfe- 1'ansen a så stor vekt på å begrense konferansens mandat ti ikke ft prejudisere noen av de spørsmå som er under behanding av Fokerettskommsjonen, må en kunne sutte at dette var diktert av en frykt for at konferansen kunne finne frem ti andre veier ti beskyttese av fiskebestanden i kystfarvannene enn dem de sev har vagt, nemig en betydeig utvidet suverenitet. Av en eer annen grunn be det imidertid de samme stater som forsøkte å få konferansen ti å ta stiing ti spørsmå av fokerettsig karakter. De hevdet såedes at kyststaten hadde spesiee interesser når det gjadt regueringer av fiskeriene utenfor andets kyster og disse interesser måtte tigodeses ved en rett for kyststaten ti å reguere fisket med bindende virkning for andre hvis tifredsstiende avtaer ikke kan oppnås. Et vedtak av denne karakter som vie gå ut på å anbefae spesiee rettigheter for kyststaten i internasjonae farvann, vie uten tvi være å ta stiing ti fokerettsige probemer angående rettsregene på havet og dermed prejudisere spørsmå som er under behanding av Fokerettskommisjonen og F.N. Stiingen ti disse spørsmå var naturig nok forskjeig bant de 5 deegasjoner. Men avstemningen 21 mot 20 angående et forsag om spesiee rettigheter for kyststaten fremsatt av Mexico og Cuba, gir i og for seg ikke noe bide av konferansens 35
Nr. 3, 25. august 1955. standpunkt ti reaiteten, idet avstemningen gjadt hvorvidt forsaget å utenfor eer innenfor konferansens mandat. Den norske deegasjon var bant fertaet. F'ra nmsk side be det gitt ti kjenne at Norge har meget betydeige kystfiskerier og at en må forbehode seg åpen adgang ti å overveie om en ska gå inn for en endring i de gjedende fokerettsige reger med sikte på utvidede rettigheter for kyststaten i internasjonat farvann, men at denne konferanse etter sitt mandat var avskåret fra å ta stiing ti spørsmå av denne karakter. Fra konferansen er det satt opp en suttrapport med en oppsumme'ing av resutatet av drøftesene, som i store trekk g~tr ut på føgende: I. Forme/et for beskyttesestitak. Det er avgjørende for en rasjone utnyttese av havets ressurser å iverksette beskytesestitak når vitenskapeige undersøkesesresutater viser at fiskeaktiviteten har en skadeig virkning pft bestanden eer når sik skadevirkning er sannsynig. Det første skritt må være å øke eer i det minste oppretthode er gjennomsnittig varig utbytte På engre sikt er mået å oppnå det størst muig varige utbytte. Ved oppsettingen av et progra~n for beskyttesestitak, må det tas hensyn ti kyststatens spesiee interesser i å oppretthode produktiviteten av havets resstuser ved dets kyst. I. VienswjJeige undersøkeser. Effektive beskyttesestitak krever vitenskapeige data basert på statistiske oppgaver over fisket og fangstutbyttet og uttømmende bioogiske undersøkeser. Det er derfor av avgjørende betydning at fiskerinasjonene driver effektive undersøkeser og at sike undersøkeser bir satt i gang tidigst muig. I rapporten gis en oversikt over hviket probemer det er nødvendig å ta stiing ti og hvike typer av oppysninger som trengs. ii. Regueringstitak. Fere arter av regueringstitak kan nyttes avhengig av vedkommende bestands art og av fiskemetodene. Av beskyttesestitak nevnes:. Reguering av omfanget av fisket ved reguering av totat f<ingstkvantum eer ved sesongfredning, områdefredning eer reguerende <bestemmeser for redskaper og utstyr. 2. Beskyttese av småfisken for å oppnå større gjennomsnittsfangster eer bedre kvaitet ved reguering av redskapene, forby anding av småfisk eer forby fisket på områder hvor der særig er småfisk. 3. Regueringer for å sikre rekrutteringen ved kontro av omfanget av fiske, forby fiske på spesiee gytepasser n1. v.. Titak ti Øking av bestandene ved kunstig oppdretting, overfytting av ynge og ungfisk ti andre områder med gunstigere oppvekstvikår. 1-1 vike beskyttesestitak som bør komme ti anvendese må avgjøres på grunnag av vitenskapeige fakta og fiskets spesiee natur. IV. Gjedende overenskomster om regueringer 111. v. Her gis en oversikt over de internasjonae overenskomster som er inngått og de internasjonae organer som er etabert ti Øsning av de internasjonae probemer i forbindese med beskyttese av havets ressurser. Av det viktigste kan nevnes:. Det internasjonae råd for Havforskning som tar sikte på en koordinering av de vitenskapeige havundersøkeser i Nord- og Vest-Europ~. 2. Overenskomst av 196 om minstemå for fisk og maskeyidden i noteredskaper NordsjØen og det nordøstige Atanterhav. 3. Den internasjonae overenskomst om fisket i det nordvestige Atanterhav av 199, som har ti oppgave å kom dinere de vitenskapeige undersøkeser i området og anbefae regueringer når dette anses påkrevd. LI. I Middehavet og Indo-Pacific er det etter initiativ av FAO etabert Havforskningsråd med sikte på en koordinering og intensivering av havundersøkesene. 5. Internationa Pacific Haibut Convention meom U.S.A. og Canada (1923 og 1930) med formå undersøkeser og reguering av kveitefisket. 6. Internationa Sockeye Samon Convention meom U. S. A. og Canada med formå å undersøke og reguere fsket etter aks som gyter i Fraser River 1 Natershed. 7. Internationa North Pacific Fisheries Convention meom Japan, Canada og U.S.A. med sikte på fiskeundersøkeser og regueringstitak. 8. Inter-American Tropica Tuna Convention meom U.S.A., Costa Rica og Panama med sikte på samarbeid om undersøkeser av størje og regueringstitak. 9. The Permanent Commission on the Expoitation and Conservation of the \faritime Resources of the South Pacific, av 195,! meom Peru, Ecuador og Chie. O. The Internationa Convention of 196 for the Reguation og whaing, med sikte på samarbeid om vitenskapeige undersøkeser og regueringer av hvafangsten. V. Rapporten gjenomgår her en rekke probemer som det internationae samarbeid står overfor og peker på hvoredes disse er søkt øst i de gjedende overenskomster. Rapportem konkusjon er såydende:. Konferansen noterer med tifredshet de beskyttesestitak som aerede er satt ut i ivet i visse områder og for visse arter på nasjona og internasjona basis. Internasjonat samarbeid når det gjeder undersøkeser (inkudert statistiske studier) og reguering er påkrevd i arbeidet for å beskytte havets ressurser i internasjonat farvann. Hvor dette er nødvendig, bør derfor ytterigere avtaer etaberes i dette 9>yemed. 2. Det någjedende system, når det gjeder fiskeriregueringer og som er gjort ti gjenstand for spesiee avtaer, er generet sett basert på den geografiske og bioogiske fordeing av bestandene. Fra et vitenskapeig og teknisk synspunkt synes dette generet sett å være den beste måte å behande disse probemer på. Systemet er basert på avtaer undertegnet av vedkommende nasjoner. 3. På grunnag av det uttate ønske fra ae nasjoner som har detatt i konferansen om å samarbeide i undersøkesesarbeidet, og med den veiedning som de eksisterende avtaer gir, synes det å være gode utsikter ti etabering av ytterigere beskyttesestitak, hvor dette er nødvendig. På grunnag av drøftesene i konferansen og de eksisterende prinsipper som er omhandet tidigere i rapporten, mener konferansen at føgende bør nyttes som veiedende prinsipper når avtaer ska utformes. a. En avtae bør omfatte enten: ) en eer fere arter som kan gjøres ti gjenstand for separat identifkasjon og reguering, eer 2) hvor det på grunn av sammenbanding av artene eer av andre grunner ikke er praktisk muig å 36
Nr. 3, 25. august 1955 foreta undersøkeser og regueringer vedkommende spesiee arter, hør sike undersøkeser og regueringer omfatte et bestemt område, idet det tas hensyn ti vitenskapeige og tekniske faktorer. b. Ae stater som driver fiske av vedkommende art og ti~ iggende kyststater, bør ha anedning ti ft sutte seg ti avtaen og deta i drøftesene angående regueringstitak. c. Beskyttesestitak satt i verk etter en avtae, bør være basert på vitenskapeige undersøkeser. d. Ae medemsstater bør så angt som praktisk muig deta direkte eer gjennom en fees undersøkesesstab i de vitenskapeige undersøkeser som settes i verk p;'\. grunnag av avtaen. e. Ae aytaer bør ha kare bestemmeser angående medemsstatenes rettigheter og pikter og om hvoredes avtaens formå ska fremmes f. Avtaene bør kart spesifisere de arter av titak som kan nyttes for å oppnå formået. g. Avtaene bør sørge for effektiv iverksettese og gjennomføring av bestemmesene.. Intet i disse veiedende prinsipper er ment å begrense adgangen for stater å inngå de overenskomster de måtte ønske angående andre fiskerispørsmå eer å begrense en stats myndighet og pikter ti å reguere fiskeriene i internasjonat farvann når det gjeder andets egne fiskere. 5. Konferansen mener at avtaer og regueringstitak bør bygge på tisutning av ae interesserte and. \fei1 konferansen vi henede oppmerksomheten på de probeme\ som 1 eiser seg når det gjeder uenighet statene imeom angående vitenskapeige og tekniske forhod i forbindese med beskyttesestitak. Sik uenighet kan oppstå med hensyn ti: a) nødvendigheten av regueringstitak eer arten av de titak som bør settes i verk, og b) nødvendigheten av å beskytte 1 egueringstitak satt i verk av en stat eer av fere ved avtae mot å bi ødeagt ved at andre stater, herunder de som nyig har startet vedkommende fiske, avsår å iaktta bestemmesene. En Øsning på disse probemer kan bi fremmet ved: a) avtae meom statene om å henvise sike tvistespørsmå ti behanding av derti kvaifiserte og upartiske eksperter utpekt for den spesiee sak av vedkommende parter, med om nødvendig de int~resserte staters gndkjem1ing av det resutat disse eksperter kommer ti. b) avtae meom ae stater som fisker en bestemt fiskebestand om å påta seg forpiktese ti å samarbeide med andre stater om tifredsstiende undersøkeser og regueringer. 6. Konferansen er oppmerksom på at det vi oppstå et probem ved at et nytt intenst havfiske satt i gang av en annen stat i områder hvor der aerede er et intenst kystfiske i vesentig grad innvirker på mengden av fisk ved kysten. Beskyttesesprobemet er ivaretatt hvis hee området omfattes av et beskyttesessystem, hvor angjedende stater detar med sikte på regueringer for å oppretthode det maksimae varige utbytte. Men hyis der ikke eksisterer et sikt system, kan overbeskatning inntre før egnede titak og regueringer kan bi iverksatt. Meningene innen konferansen var mer og mindre det med hensyn ti kyststatens ansvar ti under sike omstendigheter å iverksette regueringstitak for vedkommende fiskerier, så enge ikke avtae om en tifredsstiende ordning foreigger. Dette probem trenger ytterigere studium. 7. Det var kofferansens oppfatning at den ikke var kompe- tent ti å uttae noen mening angående utstrekningen av territoriafarvannene omfanget av kyststatens jurisdiksjon over fiskeriene eer den rettsige status for havet over kontinentasokkeen. 8. Spørsmået om kyststatens spesiee interesser, rettigheter og pikter når det gjeder regueringstitak for havets ressurser var drøftet i konferansen. Oppfatningene innen konferansen om disse spørsmå og spørsmået om konferansen var kompetent ti å drøfte dem, var mer og mindre dete. 9. Det er underforstått at omtaer av og redegjøreser for avtaer o. ign. som noen av de stater som er representert under denne konferanse er part i, ikke kan betraktes som noen rettsig fortokning av disse. Denne rapport fra Roma-konferansen er oversendt Fokerettskommisjonen, ti hjep for kommisjonen under dens arbeid med de fokerettsige reger for reguering av fiskeriene. Rent fiskerimessig sett må konferansen og resutatene av den anses ganske betydningsfu. Noen sensasjonee resutater be riktignok ikke oppnådd. Men i betraktning av at det internasjonae samarbeid på dette fet, sev om en aerede har en de edre institusjoner, må sies å være på begynnerstadiet, er det av vesentig betydning at en sik representativ verdenskonferanse trekker opp generee prinsipper og retningsinjer for det fremtidige arbeid. Konferansen tjente videre ti å avkare en rekke probemer, og understreket nødvendigheten av samarbeid om fees titak samtidig som den ga gjensidig informasjon både om hvor probemene er ikeartet og hvor de er forskjeige. Det er kart at dette bakgrunnstoff også er av betydning ved de fokerettsige overegninger. Rapporten sammenhodt med referatene vi også fortee Fokerettskommisjonen en de om de probemer av rettsig natur man står overfor. Det prinsipiee probem kan man faktisk si er nå, om det er muig ft finne fram ti et akseptabet system for fiskeregueringer verden over, bygget på prinsippet om havenes frihet med ike rett for ae ti å deta i samarbeidet om en rasjone utnyttese, eer om spørsmået om fiskerinteressene fortsatt ska bi kobet sammen med de kompiserte probemer om omfanget av kyststatens jurisdiksjon. I så fa har vi gått sirkeen rundt og kan igjen begynne med å sitere og vurdere Grotius' og andre ærdes avhandinger og Trumans prokamasjoner. <'okerettskommisjonen trådte sammen i Geneve i mai i år og etter medinger i dagspressen har den på ny behandet både spørsmået om territoriafarvann og internasjonae fiskeriregueringer. Så vidt vites er det forutsetningen at hee probemkompekset ska opp ti behanding i F.N.'s generaforsaming i 1956. De foreiggende pressemedinger angående resutatet av Fokcrettskonunisjonens behanding av disse spørsmå er for ufustendige ti å danne grunnag for noen påiteige og uttømmende gjengivese av kommisjonens forsag. Dette kan først gjøres når den fustendige rapport er bitt tigjengeig. Summary I. It is generay accepted that the resources of the sea are not inexhaustibe and that it is necessary through internationa cooperation to introduce conservation measures. Severa internationa agreements are concuded for this purpose. The pro- 37