Lærerstasjon sortere, notere og illustrere data med tellestreker.

Like dokumenter
Jobbe i barnehage 3 timer annenhver uke Logg etter hvert besøk

Fortelle hva jeg heter og hvor jeg kommer fra

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering

LEKPREGEDE AKTIVITETER. utvikle egen kropp og. gjennom fair-play. Stafett helse. vise engasjement 34-35

Vi lager skoleavis. Elevene velger seg et tema de Innlevering medieoppslag fra selvvalgte Artikkel

Jeg kan fordype meg i. Prosess løsningsalternativer i design. Produkt av et produkt ved hjelp av. bretteteknikker av ulik. etnisk opprinnelse.

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:

Kan lese av og plassere desimaltall med tiendeler på tallinje. på lekser 34- Kunne angi tallverdien til sifre fra tusnedelesplass til millionplass

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering

Årsplan i matematikk - 1. klasse

Årsplan i matematikk - 1. klasse

MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I MATEMATIKK - 1.TRINN Uke Emne Kompetansemål Læringsmål Arbeidsmetode Læremidler Evaluering/

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Grunnleggende ferdigheter 34

Generelt for alle emner: Muntlig og skriftlig tilbakemelding og fremovermelding på arbeid i bøkene.

Årsplan for 2. trinn Fag: Matematikk Skoleåret: 2018/2019

Samle, sortere, notere og illustrere enkle data ved tellestreker og søylediagram og samtale om prosessen og

Årsplan i matematikk for 2. trinn

TORRIDAL SKOLE Trygghet skaper trivsel trivsel skaper læring FAGNAVN Mat og helse 6.trinn (Høst)

ÅRSPLAN Laudal skole

Årsplan i matematikk, 2. trinn, 2016/2017!

Årsplan i matematikk for 2. trinn

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR SINSEN SKOLE

Uke Emne Kompetansemål Læremål Grunnleggende ferdigheter Metoder Vurdering 34-37

Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida.

MATEMATIKK. September

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering 34

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 1.TRINN

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR SINSEN SKOLE Sist revidert: av Kristi Drabløs

Kompetansemål Innhold Læringsmål Kilder

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Grunnleggende Vurdering

Læringstrapp tall og plassverdisystemet

Campus prosent, promille og tal på. Kunne skrive et produkt av to potenser. Kikora. Kunne skrive tall på utvidet form ved å

Årsplan i matematikk 2. klasse

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34

Halvårsplan/årsplan i matematikk for 1. trinn 2015/2016

Halvårsplan/årsplan i Matematikk for 2. trinn 2015/2016 Tema Læringsmål Grunnleggende ferdigheter

Årsplan i matematikk 2. klasse

Periodeplan OPPVEKST MOTTAKSSKOLEN. Kristiansand

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering

Årsplan i matematikk 2. klasse

Årsplan i matematikk 2. klasse

Læreverk: Multi grunnbok 3A og 3B, Oppgavebok, Multi kopiperm, Multi 1-4 grublishefte og Multi sine nettsider.

Årsplan Matematikk Årstrinn:2.trinn

MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I MATEMATIKK - 2.TRINN Uke Emne Kompetansemål Læringsmål Arbeidsmetode Læremidler Evaluering/

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Hele året. Jeg kan nevne alle dagene i en uke. Jeg kjenner igjen norske mynter.

Årsplan Matematikk Årstrinn: 2.trinn

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Grunnleggende ferdigheter 33 Kap.1

ÅRSPLAN I MATTE 2. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

ÅRSPLAN Laudal skole

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering

ÅRSPLAN Laudal skole

Jeg kan lese og forstå tallsymbolene opp til 20. Jeg forstår symbolene < > =.

Hovedområde: Tall. Kompetansemål etter 2. trinn 1. trinn 2. trinn Forslag til metoder / materiell

Årsplan i matematikk 2. klasse

Årsplan i matematikk 2. klasse

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:

Halvårsplan matematikk 1.trinn haust 2018 Læreverk: Multi Lærar: Evy Hildre Hellebust

Lærebok: Tusen millioner, Gjerdrum og Skovdal Barn lærer matematikk gjennom spill, lek, utforsking og aktiv samhandling. Språkets betydning er veldig

på et grunnstoff og en kjemisk forbindelse Jeg vet hvordan

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE

Uke Tema Læremidler Kompetansemål Vurdering Ansvarlig

Uke Tema Læremidler Kompetansemål Vurdering Ansvarlig

Vurderingskriterier kjennetegn på måloppnåelse

Lokal læreplan matematikk 1. trinn

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål

1.trinn matematikk

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: KRLE. Lærer: Marit Valle. Tidsrom Tema Lærestoff / læremidler. Kompetansemål i læreplanen

Årsplan i matematikk 1.trinn

Kompetansemål etter 2. trinn

LOKAL LÆREPLAN Matte Trinn 1-7

Halvårsplan våren Læreverk: Multi. informasjon

KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINNET Tall:

Lokal læreplan matematikk 2.trinn

Kapittelprøve hypoteser, planlegge og. laboratorieutstyr (se s. 20) CL-metodikk

ÅRSPLAN I MATEMATIKK: SKOLEÅRET 2016/2017

Årsplan i matematikk 1.trinn

Matematikk årstrinn Smøla kommune

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. trinn 2014/2015

Årsplan «Matematikk»

Årsplan i matematikk 1.trinn

Årsplan i matematikk 1.trinn

Matematikk i 1. klasse

Jeg kan si lyden og navnet til

Årsplan i matematikk 1.trinn

TORRIDAL SKOLE Trygghet skaper trivsel trivsel skaper læring FAGNAVN Mat og Helse 6. trinn (vår)

Årsplan: Uke Tema

Årsplan Matematikk 3.trinn Uke: Tema: Kunnskapsløftet sier:

1.trinn matematikk

Årsplan «Matematikk»

Årsplan «Matematikk»

Tall: Hovedområdet tall og algebra handler om å utvikle tallforståing og innsikt i hvordan tall og tallbehandling inngår i

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE

Repetisjonshefte Skriftlige oppgaver for tekstbinding. Gloser. Repetisjon skriftlig. gloser 34- Vale 3 kapittel 1 35

Uke Tema: Kunnskapsløftet

Måling. Geometri. Tall. Statistikk. Fagplan/årsplan i matematikk 1.trinn 2016/2017 Faglærer: Linn Katrine Hegg Vike. Hovedområde

Oversikt over læringsmål i matematikk trinn Gol skule

Transkript:

Frmer g mønster SORTERE / TELLE Uke Elevene skal kunne samle, Multi 1a kap 1 Lærerstasjn srtere, ntere g illustrere data med tellestreker. 34-38 Elevene skal kunne samle bjekter g lage srteringskriterier etter farge, frm g størrelse g egendefinerte kriterier. Elevene skal kunne telle pp antallet i hver kategri f.eks. ved hjelp av tellestreker eller med tallsymbler. Sammenligne mengder ved å bruke begrepene like mange, flest g færrest. Flere enn g færre enn. Stasjnsundervisning Srtere knkreter, pc, i gruppe g individuelt. Telle pp rett antall etter kast på blink. 39 Eleven skal kunne kjenne igjen g beskrive egenskaper ved enkle tdimensjnale figurer i frbindelse med hjørner, kanter g flater. Eleven skal kunne lage g utfrske gemetriske mønster Kjenne igjen sirkelen g finne flater sm har denne gemetriske frmen. Frklare hvrdan mangekanter får navn etter sidekanter eller hjørner. Srtere g kjenne igjen figurer etter kjennetegn sm hjørner g sidekanter. Multi 1a kap 4 Smågrupper Terningsspill Stasjnsundervisning. Frme tallene med plastelina, male, skrive, finne rett mengde. Bygge tallsnr, dele pp med klyper. Lærestasjn Lekser Bruke læringsvenn. Side 1 av 8

TALLENE 4-6 Tallene 1-3 40 HØSTFERIE Elevene skal kunne tele til hundre, dele pp g bygge mengder pp til Elevene skal kunne skrive g lese tallene fra 1-3. Telle frlengs g baklengs til Si autmatisk hvilket tall sm kmmer før g etter i tallmråde 0-5 Multi 1a kap 2 Stasjnsundervisning g i grupper. Lære begrepene tellestrek, like mange, flere enn g færre enn ved talekr. Ved å telle pp knkreter flere enn g mindre enn i et gitt antall. Lærestasjn Lekser Muntlig tilbakemelding 41-42 Telle pp mengder g knytte de til tallsymbler. Dele pp ulike mengder g lage tallvenner. Knkurranser. Finne tall (knkreter) til mengde. Telle kjøretøy på veien ved hjelp av tellestreker g i egendefinerte grupper (busser, biler, lastebiler, MC..) 43 Elevene skal kunne telle til hundre, dele pp g bygge mengder pp til Elevene skal kunne skrive g lese tallene pp til 6. Telle frlengs g baklengs til Si autmatisk hvilket tall sm kmmer før g etter i tallmråde 0-6 Multi 1a kap 5 Smågrupper Terningsspill Stasjnsundervisning. Frme tallene, male, skrive, finne rett mengde. Muntlig tilbakemelding Lekser Telle pp mengder g knytte de til tallsymbler. Bruke læringsvenn. Dele pp ulike mengder g lage tallvenner. Månedene i året Lære regle m årets måneder. Side 2 av 8

FORMER OG MØNSTER Elevene skal lære å kjenne igjen, Elevene skal kunne videreføre Multi 1a kap 3 beskrive g videreføre enkle påbegynte mønster. mønstre hvr frmer gjentas. Elevene skal sammenligne mønster. De skal frtsette mønster med knkreter eller på ark. Muntlig tilbakemelding Lærestasjn 44-45 Jbbe med mønster på multis nettppgaver Stasjnsundervisning. Sang: min hatt den har tre kanter (firekanter, sirkel..) Lage «kunstverk» med trekanter, sirkler g firkanter. 46 Side 3 av 8

REPITISJON Muntlig tilbakemelding Lekser 47-50 Talldiktat Repitisjn av tallene 1-6 Testing av tallfrståelse 51 52 JULEFERIE Side 4 av 8

MÅLING TALLET 7-10 1-5 6-7 Elevene skal kunne telle til hundre, Multi 1b kap 6 dele pp g bygge mengder pp til Elevene skal måle g sammenligne størrelser sm gjelder lengde ved hjelp av ikkestandardiserte måleenheter, beskrive hvrdan g samtale m resultatene. Elevene skal kunne telle til hundre, dele pp g bygge mengder pp til Kunne plassere heltall på tallinje 0- Både der tallene er markert g tm tallinje. Elevene skal kunne skrive g lese tallene fra 7- Si autmatisk hvilket tall sm kmmer før g etter i tallmråde 0-10 Telle pp mengder g knytte de til tallsymbler. Dele pp ulike mengder g lage tallvenner. Autmatisere tiervenner. Sammenligne lengder ved å bruke begrepene krtere enn, lengre enn, krtest g lengst. Sammenligne høyder (høyere enn, lavere enn, lavest, høyest). Måle ved hjelp av ikkestandardiserte måleenheter g beskrive hvrdan målingen ble utført, fr eksempel blyanter, skritt, bøker.. Stasjnsundervisning: frme tallene 7-10 i plastelina, skrive tallene, finne rett mengde. Tellesang m tiervenner. Dble Halverer Dble med knkreter. Halvere ved å dele i t. Begrepene trenes i talekr g regnefrtelling. Jbbe med tallinje, fylle inn tall g kble riktig mengde. Multi 1b kap 7 Måle med blyanter, føtter, hyssing, ulike ting i klassermmet g ute. Samtale m målinger i grupper g hel klasse. Lære vers m ukedagene. Observere m elevene har autmatisert tiervenner. Kunne navn g rekkefølge på ukedagene g bruke begrepene i går, i dag, i mrgen, i frgårs, i verimrgen. 8 VINTERFERIE Side 5 av 8

PLUSS OG MINUS PLUSS OG MINUS Elevene skal kunne telle til hundre, Elevene skal kunne addere g Multi 1b kap 8 dele pp g bygge mengder pp til subtrahere tall i mråde 0- Multi ppgavebk s.64-77 Kunne telle videre fra et gitt tall til 20. Telle videre fra største tall i addisjnen 2+9. Addere g subtrahere med knkreter, perlesnr g tallinje. Terninger på smart bard. Elevene teller videre fra høyeste tall. Lage pluss g minus i plastelina. 9-11 Telle frlengs g baklengs til 20. Kunne tiervennene Regnefrtelling, bruke halvering g dbling i regnefrtellingene. 12 PÅSKEFERIE Elevene skal kunne dble g Kunne kjenne igjen myntene 1 kr, Multi 1b kap 8 halvere. 5 kr, 10 kr g 20 kr. 13-14 Sammenligne pengenes verdi g kunne veksle fr eksempel en tier i 2 femmere eller 10 krnestykker. Telle mynter. Dble g halvere med mynter Leke butikk. Spille spill med mynter. Bruke penger i kjøp g slag, finne ut hvr mye varer kster til sammen g hvr mye sm skal gis tilbake. Side 6 av 8

FORMER OG FIGURER TALLENE TIL 20 15-19 Elevene skal kunne skrive g lese Multi 1b kap 9 Kartlegginsprøve Elevene skal kunne kjenne igjen, tallene fra 11-20. samtale m g videreføre strukturer i enkle tallmønster. Elevene skal kunne dble g halvere. Elevene skal kunne kjenne igjen de nrske myntene. Telle videre fra et gitt tall pp til 20. Kunne plassere heltall på tallinjen 0-20. Kunne finne t mer g t mindre ved hjelp av tallinje. Frklare g bruke begrepene like mange, større enn g mindre enn. Flere g færre. Autmatisere nen regnestykker i addisjn g subtraksjn fr eksempel tier-venner g bbling. Løse ppgaver ved å bruke tegninger, knkreter eller symbler. Frklare egne regnestrategier. Angi riktig antall i strukturerte mengder uten å telle en g en fr eksempel fem prikker på en terning. Telle med 5 pp til 20. Leke butikk Spill med mynter. 20-22 Elevene skal kunne lage g utfrske gemetriske mønster med digitale verktøy. Elevene skal kunne kjenne igjen enkle tredimensjnale figurer. Kunne kjenne igjen myntene 1 kr, 5 kr, 10 kr g 20 kr. Elevene skal kunne videreføre påbegynte mønstre. Elevene skal kunne beskrive mønster muntlig. Elevene skal kunne kjenne igjen frmene KULE, SYLINDER OG PRISME. Bruke begrepene kule, sylinder g eske. Multi 1b kap 10 Repetere sirkel, trekant, firkant, rektangel g kvadrat. Lære nye begreper; kule, eske g sylinder. Elevene skal finne frmer sm kule, eske g sylinder. Lage figurer med disse frmene. Dikte pp histrier rundt figurene g presentere dem i klassen. Side 7 av 8

REPITISJON Repetisjn Repitisjn 23-25 Elevene skal kunne kjenne igjen, samtale m g videreføre strukturer i enkle tallmønster. Elevene skal kunne telle med 10 av gangen. Strukturere tallene i grupper på 5,10,15.. fr eksempel ved knkreter. Bygge tallmengder 2,4,6.. frtsette mønsteret. Samtale m mønster. De grunnleggende ferdighetene beskrevet i Kunnskapsløftet kmmer i varierende grad inn i alle emner i faget. Disse er: Å kunne uttrykke seg muntlig. Elevene skal kunne frklare, beskrive, presentere, reflektere g drøfte. Å uttrykke seg skriftlig. Med skrift kan elevene kmmunisere med flk sm ikke er til stede. De kan ta vare på tankene sine g srtere dem, g de kan frestille seg dagens g gårdagens virkelighet, men gså det sm ennå ikke har vært. Å kunne lese. Eleven må ha en visshet m at lesing faktisk handler m å frstå, ppleve g lære. Videre er det en frutsetning at en har sikre g autmatiserte kdingsferdigheter g språklig innsikt tilpasset aktuelle tekster. Å kunne regne. Regneferdigheter inngår i vårt dagligliv på en rekke mråder. Dette mfatter antallsvurdering tilknyttet fr eksempel til målinger, mønstre g frmer, g bruk av tall fr å representere størrelser i praktiske sammenhenger. Å bruke digitale verktøy. Digitale ferdigheter er nødvendig fr at elever skal kunne fungere i en stadig mer digitalisert hverdag g kunne delta aktivt i arbeids- g samfunnslivet, g det er en frutsetning i et livslangt læringsperspektiv. Side 8 av 8