Matematikk årstrinn Smøla kommune

Transkript

1 Lokal læreplan i Matematikk årstrinn Smøla kommune Grunnskolen 1

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Hovedområder.. side 3 Gjennomføring.. side 10 Målark. side 11 Digitale ressurser.. side 19 2

3 HOVEDOMRÅDER Matematikkplanen er delt inn i følgende hovedområder: Tall Geometri Måling Statistikk GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER Elevene skal tilegne seg ulike grunnleggende ferdigheter i alle fag. Disse ferdighetene er: Å kunne utrykke seg muntlig Å kunne uttrykke seg muntlig i matematikk innebærer å gjøre seg opp ei meining, stille spørsmål, argumentere og forklare en tankegang ved hjelp av matematikk. Det innebærer også å være med i samtaler, kommunisere ideer og drøfte problem og løsingsstrategier med andre. Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne uttrykke seg skriftlig i matematikk innebærer å løse problem ved hjelp av matematikk, beskrive og forklare en tankegang og sette ord på oppdagelser og ideer. En lager tegninger, skisser, figurer, tabeller og 3

4 diagram. I tillegg bruker en matematiske symbol og det formelle språket i faget. Å kunne lese Å kunne lese i matematikk innebær å tolke og dra nytte av tekster med matematisk innhold og med innhold fra dagligliv og yrkesliv. Slike tekster kan inneholde matematiske uttrykk, diagram, tabeller, symbol, formler og logiske resonnement. Å kunne regne Å kunne regne i matematikk utgjør en grunnstamme i matematikkfaget. Det handler om problemløsing og utforsking som tar utgangspunkt i praktiske, dagligdagse situasjoner og matematiske problem. For å greie det må en kjenne godt til og mestre regneoperasjonene, ha evne til å bruke varierte strategier, gjøre overslag og vurdere hvor rimelige svarene er. Å kunne bruke digitale verktøy Å kunne bruke digitale verktøy i matematikk handler om å bruke slike verktøy til spill, utforsking, visualisering og publisering. Det handler også om å kjenne til, bruke og vurdere digitale hjelpemiddel til problemløsing, simulering og modellering. I tillegg er det viktig å finne informasjon, analysere, behandle og presentere data med høvelige hjelpemiddel, og være kritisk til kilder, analyser og resultat. 4

5 KOMPETANSEMÅL Etter 2. årstrinn: Tall: Mål for opplæringa er at eleven skal kunne telle til 100, dele opp og bygge mengder opp til 10, sette sammen og dele opp tiergrupper bruke tallinja til beregninger og til å vise tallstørrelser gjøre overslag over mengder, telle opp, sammenligne tall og uttrykke tallstørrelser på varierte måter utvikle og bruke varierte regnestrategier for addisjon og subtraksjon av tosifra tall doble og halvere kjenne igjen, samtale om og videreføre strukturer i enkle tallmønster Geometri: Mål for opplæringa er at eleven skal kunne kjenne igjen og beskrive trekk ved enkle to- og tredimensjonale figurer i forbindelse med hjørner, kanter og flater, og sortere og sette navn på figurene etter disse trekkene kjenne igjen og bruke speilsymmetri i praktiske situasjoner lage og utforske enkle geometriske mønster og beskrive dem muntlig 5

6 Måling: Mål for opplæringa er at eleven skal kunne sammenligne størrelser som gjelder lengder og areal, ved hjelp av høvelige måleenheter navngine dager, måneder og enkle klokkeslett kjenne igjen de norske myntene og bruke dem i kjøp og salg Statistikk: Mål for opplæringa er at eleven skal kunne samle, sortere, notere og illustrere enkle data med tellestreker, tabeller og søylediagram Etter 4. årstrinn: Tall: Mål for opplæringa er at eleven skal kunne beskrive plassverdisystemet for de hele tallene, bruke positive og negative hele tall, enkle brøker og desimaltall i praktiske sammenhenger, og uttrykke tallstørrelser på varierte måter 6

7 gjøre overslag over og finne tall ved hjelp av hoderegning, tellemateriell og skriftlige notat, gjennomføre overslagsrekning med enkle tal og vurdere svar utvikle og bruke ulike regnemetoder for addisjon og subtraksjon av flersifra tall både i hodet og på papiret bruke den vesle multiplikasjonstabellen og gjennomføre multiplikasjon og divisjon i praktiske situasjoner velge regneart og grunngi valget, bruke tabellkunnskaper om regneartene og utnytte enkle sammenhenger mellom regneartene eksperimentere med, kjenne igjen, beskrive og videreføre strukturer i enkle tallmønster Geometri: Mål for opplæringa er at eleven skal kunne kjenne att og beskrive trekk ved sirkler, mangekanter, kuler, sylindre og enkle polyeder tegne og bygge geometriske figurer og modeller i praktiske sammenhenger, medregna teknologi og design kjenne igjen og bruke speilsymmetri og parallellforskyving i konkrete situasjoner lage og utforske geometriske mønster og beskrive dem muntlig plassere og beskrive posisjoner i rutenett, på kart og i koordinatsystem, både med og uten digitale verktøy 7

8 Måling: gjøre overslag over og måle lengde, areal, volum, masse, temperatur, tid og vinkler bruke ikke-standardiserte måleenheter og forklare formålet med å standardisere måleenheter, og gjøre om mellom vanlige måleenheter sammenligne størrelser ved hjelp av høvelige måleenheter og enkel beregning med og uten digitale hjelpemiddel løse praktiske oppgaver som gjeld kjøp og salg Statistikk: Mål for opplæringa er at eleven skal kunne samle, sortere, notere og illustrere data med tellestreker, tabeller og søylediagram, og kommentere illustrasjonene 8

9 GJENNOMFØRING Matematikkplana er ei praktisk plan til bruk i klasserommet sammen med elevene og ellers hvor du måtte befinne deg sammen med elever! I den generelle delen er innholdet hentet fra Kunnskapsløftet og det har vært utgangspunkt for utarbeidelse av målarkene som finnes i denne permen. Kompetansemålene er brutt ned til målene på målarkene. Målarkene er tenkt brukt slik at du kan ha dem med deg der du er sammen med elever. Bruk et ark for hver elev og marker med markeringstusj når en elev har nådd målet. Målarkene bygger på hverandre. Du må sikre deg at eleven har nådd målene fra året/årene tidligere. De ulike målene blir ikke gjentatt hvert år, men blir bygd ut videre. I tillegg til målarkene er det laget liste over digitale ressurser. Dette er bare et utvalg. Fyll på selv og del med andre. 9

10 Kunnskapsløftet Matematikk 1. klasse Navn: Begrepstrening: Bruke begreper for plassering og flytting, som f.eks. først, sist, mellom, foran, bak, over, under, ved siden av osv. Bruke begreper for lengde som lang, kort, lengre enn, kortere enn, kortest, lengst, nest kortest, nest lengst, like lang Tall: Knytte symbol til mengde opp til 10 Kunne symbolene +, - og = Rekketelle til 50 Dele opp og bygge mengder opp til 10. Vite at 6 = 3+3, 2+4, 1+5 osv. Kunne tiervennene Kunne symbolene <, > og = Innføre subtraksjon i tallområdet 0-10 Kunne skrive tallene opp til 10 Automatisere addisjon i tallområdet 0-10 Kunne ordenstallene opp til 10. Forberede addisjon i praktiske aktiviteter Bruke tallinja til å vise tallstørrelser, telle på tallinja Forberede subtraksjon i praktiske aktiviteter Geometri: Kunne kjenne igjen og navngi sirkel, kvadrat, rektangel og trekant Kunne kjenne igjen og navngi terning og kule Kunne lage og fargelegge mønster Måling: Sammenligne størrelser og lengder Forberede måling med praktiske aktiviteter. F.eks: føtter, skritt, favn, kopper, steiner Kunne begrepet uke og si ukedagene i rekkefølge Kjenne igjen de norske myntene: Tiere, femmere og kroner. 10

11 Statistikk: Sortere gjenstander etter farge Sortere gjenstander etter størrelse Kunne fylle inn i tabell med tellestreker 11

12 Kunnskapsløftet Matematikk 2. klasse Navn: Tall: Rekketelle til 100 Kunne enerplass og tierplass Lære tallene mellom 10 og 100, gjenkjenne og skrive Telle opp et gitt antall med tiere og enere Kunne telle med 10 til 100 Kunne telle med 2 til 20 Kunne telle med 5 til 50 Kunne ordenstall til 31 Bruke tallinja til beregninger, addisjon og subtraksjon Lære begrepene addisjon og subtraksjon Automatisere addisjon i tallområdet Automatisere subtraksjon i tallområdet Bruke varierte regnestrategier for addisjon og subtraksjon med tosifrede tall uten tierovergang Kunne doble og halvere Kunne begrepene partall og oddetall Gjøre overslag over mengder, anslå mengde uten å telle Geometri: Kunne beskrive trekk ved sirkel, kvadrat, rektangel og trekant ved hjelp av hjørner kanter og flater Kunne beskrive trekk ved kule og terning ved hjelp av hjørner, kanter og flater Innføre begrepet symmetrilinje. F.eks. lage brettebilde eller fullføre ei tegning rundt symmetrilinjen (den ene halvparten er tegnet) Arbeide praktisk med to- og tredimensjonale figurer. F.eks. logiske brikker og Jovo. Måling: Kunne måle lengde i centimeter og meter Kunne bruke ulike måleredskaper som målbånd, linjal, meterstokk o.l. Forberede begrepet areal ved å sammenligne flater av ulik størrelse. F.eks. klasserommet og skoleplassen Kunne begrepet måned og si månedene i rekkefølge Kunne enkle klokkeslett, hel og halv time Kjenne igjen myntene/sedlene: Femtiøring, tjuekroning, femtilapp og hundrelapp Kunne bruke pengene i kjøp og salg 12

13 Statistikk: Innhente data og kunne lage tabeller 13

14 Kunnskapsløftet Matematikk 3. klasse Navn: Tall: Kunne rekketelle til tusen Kunne enerplass, tierplass og hundreplass Kunne føre tall med ulikt antall siffer under hverandre Kunne beskrive hvor mange enere, tiere og hundre det er i et gitt tall Kunne to like, 2 +2, osv. til og med Kunne ulike regnestrategier for addisjon i tallområdet Kunne to like med en flere og en færre. F.eks. når 8+8=16 så er 9+8=17. Lære å fylle opp tieren, f.eks. når du skal addere 8+5 Automatisere addisjon i tallområdet 0-20 Kunne ulike regnestrategier for subtraksjon i tallområdet F.eks. kunne tiervennene som subtraksjon. Gå veien om 10 når en får tierovergang (13-6= ) Automatisere subtraksjon i tallområdet 0-20 Kunne addere med tierovergang. Sette opp regnestykke med tosifra tall med tierovergang og mente. Innføre subtraksjon med tierovergang. Kunne gjøre overslag med addisjon og subtraksjon av tall der svaret ligger mellom 50 og 20. Vurdere om svaret er sannsynlig Kunne at multiplikasjon er gjentatt addisjon Kunne bruke multiplikasjon med konkreter i praktiske situasjoner Kunne vise f.eks. 2x5 og 5x2 med konkreter og se forskjellen Kunne 2-, 3-, 4-, 5- og 10-gangen Kunne videreføre tallrekker, som f.eks osv. Geometri: Kunne beskrive trekk ved sylinder og prisme ved hjelp av hjørner, kanter og flater Kunne bygge tredimensjonale figurer ved hjelp av f.eks. Jovo Kunne finne symmetrilinje i en figur Kunne å lage geometriske mønstre og forklare systemet i dem Kunne plassere og finne posisjoner i et rutenett 14

15 Måling: Kunne måle med millimeter Kunne måle med gram og kilo Kunne lese av temperatur Kunne klokka med kvart over og kvart på Kunne skrive klokkeslett analogt og digitalt Kunne anslå lengde med for eksempel skritt og sammenligne med standardiserte måleenheter Kunne hvor mange desiliter det er i en liter Kunne hvor mange centimeter det er i en meter Lære forkortelser for ulike måleenheter Kunne sammenligne størrelser ved hjelp av passende måleredskaper og enkel beregning med og uten digitale verktøy. F.eks. finne ut hva som er tyngst ved å gjette og måle/veie Kunne løse praktiske oppgaver knyttet til kjøp og salg. F. eks. veksle penger og gi igjen på 100 kroner Kunne måle størrelsen på flater ved hjelp av rutesystem(areal) og lære begrepet kvardrat-centimeter Statistikk: Kunne lage søylediagram ut i fra tabell 15

16 Kunnskapsløftet Matematikk 4. klasse Navn: Tall: Kunne enerplass, tierplass, hundreplass og tusenplass Kunne beskrive hvor mange enere, tiere, hundre og tusen det er i et gitt tall Kunne uttrykke tallstørrelser på varierte måter. F.eks. 24 = 4x6, 20+4 og 30-6 Kunne gjøre overslag ved addisjon og subtraksjon av tall der svaret ligger over hundre og vurdere om svaret er sannsynlig Kunne sette opp regnestykke med flersifra tall med tierovergang og mente. Kunne utføre subtraksjon med låning Forberede deling: Kunne dele en mengde inn i like store mengder. F.eks. 28 er 4 sjuer mengder eller 14 toer mengder Kunne 6-, 7-, 8- og 9- gangen Kunne at multiplikasjon og divisjon er motsatte regnearter Kunne bruke divisjon i praktiske situasjoner Kunne utnytte enkle sammenhenger mellom regneartene. F.eks. 5x8 = 40 må 6x8 = 48 (for du må legge til 8) Kunne videreføre tallrekker. F.eks. 1, 2, 4, 8, 16 osv. Kunne bruke negative tall. F.eks. ved måling av temperatur Kunne dele konkreter slik at en får enkle brøker som: ½, ¼ og ¾ Kunne bruke desimaltall ved f.eks. måling av lengde, liter og kroner Kunne velge riktig regneart og grunngi valget. Addisjon eller subtraksjon? Multiplikasjon eller divisjon? Geometri: Kunne beskrive trekk ved pyramide og kjegle ved hjelp av hjørner, kanter og flater Kunne bygge tredimensjonale figurer ved hjelp av f.eks. Jovo Kunne tegne en symmetrisk figur Kunne speile en figur Kunne fortsette et geometrisk mønster(parallellforskyving) Kunne plassere og beskrive posisjoner på kart og i koordinatsystem med og uten digitale verktøy 16

17 Måling: Kunne måle i desimeter Kunne gjøre om måleenheter: F.eks. liter til dl, meter til cm og omvendt Kunne bruke gradskive til måling av vinkler Kunne bruke riktig benevning når vi måler lengde, vekt, masse, tid og vinkler Kunne klokka analogt og digitalt Kunne måle areal og benevne arealet i kvadratcentimeter og kvadratmeter Innføre begrepet kubikkcentimeter Kjenne begrepet kilometer Trene på å anslå lengde, areal, volum, masse, temperatur, tid og vinkler Kunne løse praktiske oppgaver knyttet til kjøp og salg. F.eks. Kunne veksle og gi igjen på 1000 kroner Statistikk: Kunne lese informasjon ut i fra et diagram Kunne sortere data og lage tabeller og søylediagram i Excel 17

18 DIGITALE RESSURSER Basis 4 Mons og Marte Tre på rad Lek og lær Lære mer: Matematikk og klokka CD: I praksis matematikk på trinn fra Bro kompetanseutvikling(for læreren) Multi Gyldendal matematikk.org gruble.net 18