Årsplan i Matematikk

Transkript

1 Årsplan i Matematikk Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 5A Kap 1: God start Kunne utvikle og bruke ulike regnemetoder for addisjon og subtraksjon av flersifrede tall både i hodet og på papiret. Kunne Addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon. Repetisjon fra fjoråret Vurdering av muntlig og skriftlig innsats Kunne bruke den lille multiplikasjonstabellen og gjennomføre multiplikasjoner og divisjon i praktiske situasjoner (Etter 4. klasse) Kap 2:Benevninger - lengde - masse - tid - volum pengessystemet Kunne gjøre overslag over og måle størrelser for lengde, masse og tid og bruke tidspunkt og tidsintervall i enkle beregninger. Kunne velge passende måleenheter og regne om mellom ulike måleenheter. Ulike benevninger Pengesystemet i Norge Regne oppgaver muntlig og skriftlig En del praktiske oppgaver i mål og vekt. Prøver. Innlevering av skriftlig arbeid. Vurdering av muntlig og skriftlig innsats. Løpende vurdering. 1

2 Kap 3: Tall Tallbegrepet - siffer og tall - plassverdisystemet negative tall Kunne beskrive plassverdisystemet for desimaltall, regne med positive og negative hele tall og desimaltall, og kunne plassere dem på tallinjen. Siffer og tall Plassverdisystem Negative tall Regne oppgaver muntlig og skriftlig. Diverse spill. Diverse målinger. Kap 4: Kalkulatoren Oppgaver i problemløsning. Kalkulator Addisjon og subtraksjon Kunne bruke lommeregner i beregninger. Kunne utvikle og bruke ulike regnemetoder for addisjon og subtraksjon av flersifrede tall både i hodet og på papiret. Kunne stille opp og forklare beregninger og fremgangsmåter Vite hvordan vi kan bruke kalkulatoren til de fire regneartene Trykkeprogram Gjentakelse av regneoperasjoner Bruke kalkulator til de fire regneartene. Regne oppgaver muntlig og skriftlig. Hoderegning. Metoder for regning. Øve på oppstillingsmåter. Kap 5: Addisjon og subtraksjon finne informasjon i tekstar eller praktiske samanhengar, stille opp og forklare berekningar og framgangsmåtar, vurdere resultatet og presentere og diskutere løysinga Metoder for hoderegning Oppstilling av addisjon og subtraksjon Regne oppgaver muntlig og skriftlig. Hoderegning. Øve på oppstillingsmåter. 2

3 Kap 6: Multiplikasjon - Gjentatt addisjon og opp til 10-gangen - Multipl. med 10 og Oppstilt multiplikasjon * Utvikle og bruke metoder for hoderegning, overslagsregning og skriftlig regning. * Stille opp og forklare beregninger og fremgangsmåter, og argumentere for løsningsmetoder Multiplikasjonstabellen Multiplikasjon med 10 og 100 Oppstilling av multiplikasjon Regne oppgaver muntlig og skriftlig. Hoderegning. Øve på oppstilling. Kap 7: Geometri utforske og beskrive strukturar og forandringar i geometriske mønster og talmønster med figurar, ord og formlar Mønster Sirkelen Vinkler Regne oppgaver Praktisk matte-lage figurer Prikkark Rektangler og kvadrater Firkantede prismer og pyramider Tegneprogram 3

4 5B Kap 8 Tid -Kjenne tidsenhetene time, minutter og sekunder og kunne forklare at tidsenhetene følger et 60-tallsystem - lære å regne med tid, 60- tallssystemet -Kunne lese av tiden på en klokke med visere. - Tegne inn visere på en klokke for å angi tidspunkt. -lese av tiden og angi tidspunkt på digital klokke. -dele inn tiden i timer og minutter. -forklare om år, årstall og skuddår. -Liste opp månedene og hvor mange dager det er i hver. -skrive datoer med tall og med ord. -dele opp året i kvartal. -forklare fødsels- og personnummer. Analoge og digitale klokker Vår egen tidsregning med års, skuddår, kvartal og måneder. Navnene på månedene i året Ulike skrivemåter for dato Fødsel og personnummer Måle tid med ulike måleredskap; hold pusten, lukk øynene, gå framover, ta push-ups /knebøy i 30 sek - en annen tar tida (armbåndsur, stoppeklokke...). Skriv resultat for opplevd/anslått og målt tid. Lage hoppbakker, flaskebakkermåle lengder, lage resultatlister etc. Kap 9 Desimaltall - Kunne forskjellen på siffer og tall - Kunne skrive tresifrete tall med ord når tall blir gitt med siffer og omvendt. - Kunne gjøre rede for plassverdiene i titallsystemet. - Konkretisere tall i Hvordan et desimaltall er oppbyd Bruken av desimaltegnet Plassering av tideler, hundredeler og tusendeler i et desimaltall. -Arbeid med posisjonssystemet gjennom ulike posisjonsspill. F.eks sifferleken. -Arbeid med ulike tallsystemer, for eksempel babylonske, for å vise hvordan vårt titallssystem er bygd 4

5 plassverdisystemet. - Kunne plassere -10 til+10 på en tallinje. - Kunne plassere brøker på tallinje - Kunne avgjøre hvilket av to negative tall som er størst. - Kunne addere og subtrahere negative tall. -redegjøre for praktisk bruk av negative tall. Størrelsen av ulike desimaltall Addisjon og subtraksjon av desimaltall Avrunding av desimaltall til hele tall. opp og fungerer. Klasse Termometer Kap 10 Multiplaikasjon 2 - Kunne multiplikasjonstabellen opp til Kunne forklare at multiplikasjon og divisjon er motsatte regnearter. Få kunnskap om prioriteringene i regneoperasjonene. Lære å bruke minnetastene på kalkulatoren. Øve videre på videre multiplikasjon med hele tall og desimaltall. PC. Gangetabell. Spill. Terninger. Lærebok 50-lek Kap 11 Divisjon - Regne med positive hele tall - Utvikle metoder for overslagsregningog skriftligregning - Stille opp og forklare beregninger og fremgangsmåter Kunne forskjellen mellom å dele likt (delings-divisjon) og å finne ut hvor mange av et mål det er plass til (målingsdivisjon). - Kunne se sammenhengen mellom multiplikasjon og - Elevene stiller seg opp i grupper etter multiplikasjons-stykker. Konkurranse/tid Tallrekker/Tall-linjer Ulike kortspill 5

6 og argumentere for løsningsmetoder. divisjon og bruke detter til å vurdere svar. - Kunne dele med rest i svaret og forstå hva resten betyr i ulike kontekster. - Kunne stille opp og forklare beregning og framgangsmåte i divisjonsalgoritmen. Kap 12 Brøk Finne fellesnevner og utføre addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av brøker Regne med brøk Plassere brøk på tallinje - Forklare beregninger og fremgangsmåter og argumentere for løsningsmetoder. identifisere likeverdige brøker. -Kunne sammenlikne brøker med ulike nevnere - addere og subtrahere brøker med like nevnere. - gjøre om en hel brøk. -gjøre om blandet tall til uekte brøk. Brøkstaver, brøkspill, brøkbrikker/- kaker og konkreter Kap 13 Statistikk Planlegge og gjennomføre datainnsamling tilknyttet observasjoner, spørreundersøkelser og eksperimenter. Representere data i tabeller og diagrammer framstilt digitalt og manuelt samt lese, tolke og vurdere hvor hensiktsmessige disse er. Finne median, typetall og gjennomsnitt av enkle datasett - si noe om hva dataene i en tabell og søyle diagram uttrykker. - tolke, se hva som ligger bak resultatene i en undersøkelse. - selv gjøre observasjoner og uttrykke disse i tabeller. -Bruke søylediagram til å representere observasjoner. PC-Excel Kalkulator 6

7 og vurdere dem i forhold til hverandre. - bruke regneark til å systematisere observasjoner i stigende eller synkende rekkefølge og fremstille søylediagram ut fra tabeller. Kap 14 Lengde og Areal Velge passende måleenheter og regne om mellom ulike måleenheter. Forklare oppbyggingen og regne om mellom ulike måleenheter. Forklare oppbyggingen av mål for areal og beregne omkrets og areal av enkle todimensjonale figurer. Skal kunne: - anslå om en lengde er ;3 4mm eller 1cm, 3-4cm eller 1 dm, 3-4dm eller 1m. -gjøre om fra meter til desimeter, centimeter og millimeter. -finne omkretsen av kvadrat, rektangel, trekant. -finne areal av rektangel og kvadrat ved å dele opp figuren i kvadratcentimeter og telle opp enhetene. tommestokk, skolelinjal, målebånd, Vekt Stoppeklokke. Kamera. Flasker. Kart. Overhead/prosjektor, kikkert, digitale kameraer-zoom, mikroskop, forstørrelsesglass -gjøre om fra kvadratdesimeter til kvadratcentimeter og fra kvadratmeter tilkvadratdesimeter og omvendt. -Kjenne det norske pengesystemet 7

8 med kroner og øre og vite at 100 øre=1krone -Kunne verdien på norske mynter og sedler. -Kunne forklare og gi eksempel på lengdene 1m,1dm og 1cm, Kap 15 Volum og masse Velge passende måleenheter og regne om mellom ulike måleenheter. Forklare oppbyggingen av mål for volum og beregne volumet av enkle figurer. - kjenne igjen volum som innholdet/plassen inne i et legeme. -finne volum ved ikkestandariserte enheter og forstå at volum må måles med et mindre volum. -kjenne igjen literrekken som standariserte volumenheter (literdl-cl-ml). -gjøre om fra liter til desiliter, centiliter og milliliter. -kunne forklare/tegne/illustrere 1 cm³, 1dm³ og 1m³. Litermål. Centikuber, klosser. Vekt. Lærebok 8

9 -finne volumet av rette firkantete prismer ut fra tegninger/illustrasjoner og opptelling av antall cm³, dm³, eller m³. - kjenne forbindelsen mellom literrekken og kubikkrekken, 1dm³=liter. -vite at vi finner masse ved å bruke vekt. -kjenne igjen måleenhetene for masse. -kunne gjøre om fra kilogram til hektogram, gram og milligram. -Kunne forklare og gi eksempel på l massene 1kg, 1hg, 1g, volumene 1 liter og 1dl. 9

10 10