FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Matematikk 8. trinn

Transkript

1 FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Matematikk 8. trinn Områder Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Samanlikne og rekne om heile tal, desimaltal ( ) og tal på standardform, og uttrykkje slike tal på varierte måtar Utvikle, bruke og gjere greie for metodar i hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg rekning med dei fire rekneartane Samanlikne og rekne om heile tal, desimaltal ( ) og tal på standardform, og uttrykkje slike tal på varierte måtar kunne addere og subtrahere negative og positive tall uten kalkulator kunne regne gangetabellen, fra 1 20 gangen kunne løse multiplikasjonsoppgaver ved å stille opp og regne ut kunne dividere ved å stille opp og regne ut, både med hele tall og med desimaltall kunne forstå og regne med titallsystemet kunne alle primtall opp til 100 kunne gi eksempler på sammensatte tall kunne runde av hele tall Kunne utvikle metoder i hoderegning. kunne Kjenne igjen desimaltall er og hvilken rekkefølge de har etter komma kunne multiplisere og dividere med 10 kunne regne med desimaltall kunne avrunding av desimaltall 1

2 Samanlikne og rekne om heile tal, desimaltal, brøkar ( ) og tal på standardform, og uttrykkje slike tal på varierte måtar Bruke faktorar, potensar, kvadratrøter og primtal i berekningar Rekne med brøk, utføre divisjon av brøkar og forenkle brøkuttrykk Rekne med brøk, utføre divisjon av brøkar og forenkle brøkuttrykk kunne gjøre overslag kunne tegne tallinjer med positive og negative tall. kunne trekke sammen positive og negative tall. kunne definere hva en potens er. kunne navnene og betydningen av de ulike tallene i en potens. kunne regne med flere regnearter på en gang. kunne lese og skrive Romertall kunne definere begrepet brøk kunne identifisere forskjellen på teller og nevner kunne forklare når en brøk er større, og mindre, enn en hel kunne beskrive hva likeverdige brøker er kunne utvide og forkorte brøker kunne sammenlikne brøker kunne regne addisjon og subtraksjon av brøker med lik og ulik nevner kunne finne minste felles multiplum Kunne skrive uekte brøk som blandet tall. Kunne skrive blandet tall som uekte brøk. Kunne gjøre om brøk til desimaltall. Kunne gjøre om desimaltall til brøk. Kunne multiplisere heltall og brøk. Kunne multiplisere to brøker. Kunne finne brøkdelen av et tall. 2

3 Kunne dividere en brøk med en brøk. Kunne dividere en brøk med et helt tall. Kunne anvende brøk i praktiske situasjoner Geometri Samanlikne og rekne om heile tal, desimaltal, brøkar, prosent ( ) og tal på standardform, og uttrykkje slike tal på varierte måtar Analysere, også digitalt, eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og bruke dei i samband med konstruksjonar og berekningar : kunne forklare betydningen av ordet prosent og kunne bruke prosent i matematisk sammenheng. Kjenne prosenttegnet Kunne angi delmengder som prosent. Kunne gjøre om mellom brøk, desimaltall og prosent: o Kunne skrive tall på brøkform som prosent. o Kunne skrive prosent som hundredeler, som brøk, som prosent. o Kunne skrive desimaltall som prosent. o Kunne skrive prosent som desimaltall Kunne regne ut prosenten av et tall. Kunne finne prosenten når vi kjenner delen av tallet og hele tallet. Kunne regne med prosent i praktiske oppgaver. : Vite forskjellen på linje, stråle og linjestykke. Identifisere hva et punkt er. kunne navnsette punkter, linjer og linjestykker. Kunne forklare hva som menes med parallelle linjer. Vite hva som menes med avstand. Vite hva som menes med en vinkel. 3

4 Geometri Gjere overslag over og berekne lengd, omkrins, vinkel, areal, overflate, volum og tid, og bruke og endre målestokk Gjere greie for talet π og bruke det i berekningar av omkrins, areal og volum Kunne navnsette vinkler ved hjelp av 3 bokstaver. Definere vinkelsummen. Vite hvor stor vinkelsummen i trekanter er. Vite hva som menes med motstående vinkler Kjenne igjen hva begrepe diagonal er. Kunne gjenkjenne og kunne kjennetegnene på geometriske figurer. o Trekanter o Likesidet o Likebeint o Rettvinklet o Firkanter o Rektangel o Kvadrat o Parallellogram o Rombe o Trapes Kunne regne omkretsen av geometriske figurer. Kjenne begreper i sirkler. o Sirkellinje/periferi o Sirkelflate o Sentrum o Radius o Diameter o Kunne begrepet π (pi) 4

5 Geometri Geometri Geometri Utføre og grunngje geometriske konstruksjonar og avbildingar med passar og linjal og andre hjelpemiddel Utføre og grunngje geometriske konstruksjonar og avbildingar med passar og linjal og andre hjelpemiddel Tolke og lage arbeidsteikningar og perspektivteikningar med fleire forsvinningspunkt ved å bruke ulike hjelpemiddel Gjere overslag over og berekne lengd, omkrins, vinkel, areal, overflate, volum og tid, og bruke og endre målestokk Definere hva normal er. Kunne konstruere normalen i et punkt på en linje. Kunne konstruerer midtnormalen til et linjestykke. Kunne konstruere normalen fra et punkt til en linje. Kunne konstruere vinkel på 90 o. Kunne konstruere vinkel på 60 o. Kunne halvere vinkler. Kunne konstruere andre vinkler (v.hj.a. 60 o,90 o og halvering) Kunne flytte en vinkel Kunne konstruere paralleller til en linje. Kunne halvere vinkler. Kunne konstruere andre vinkler (v.hj.a. 60 o,90 o og halvering) Kunne konstruere paralleller til en linje. Kunne konstruere trekanter ut fra en hjelpefigur med 3 opplysninger. Kunne tegne en hjelpefigur ut fra gitte opplysninger. Kunne skrive forklaring til en konstruksjon. Kjenne til og kunne forklare begrepet målestokk. Kunne regne ut lengder i virkeligheten når målestokken på et kart er gitt. Kunne lage en tegning i en gitt målestokk. Kunne regne ut målestokken til et kart. Vite hva som menes med lengde. Kjenne de mest vanlige enheter for lengde. Kunne foreta omregning fra en lengdeenhet til en annen. 5

6 Velje høvelege måleiningar, forklare samanhengar og rekne om mellom ulike måleiningar, bruke og vurdere måleinstrument og målemetodar i praktisk måling, og drøfte presisjon og måleusikkerheit Kunne sammenlikne lengder ved bruk av ulike lengdeenheter. Vite hva som menes med et areal. Kunne foreta omregning fra en arealenhet til en annen. Kunne beregne arealet til noen geometriske figurer Vite hva som menes med masse. Kjenne de mest vanlige enhetene for masse (vekt) Kunne foreta omregninger fra en masseenhet til en annen. Kunne beregne tiden mellom to klokkeslett. Kjenne de vanligste enhetene for tid. Kunne foreta omregninger mellom timer, minutter og sekunder. Kunne gjøre om tid mellom vanlige tidsenheter og desimaltall. Kjenne de vanligste målenhetene for fart. Kunne regne ut veilengden når fart og tid er kjent. Kunne regne ut farten når veilengde og tid er kjent. Kunne regne ut tiden når fart og veilengde er kjent. Kjenne til og kunne forklare begrepet målestokk. Kunne regne ut lengder i virkeligheten når målestokken på et kart er gitt. Kunne lage en tegning i en gitt målestokk. Kunne regne ut målestokken til et kart. STATISTIKK Gjennomføre undersøkingar og bruke databasar til å søkje etter og analysere statistiske Vite hva som menes med observasjoner. Vite hva som menes med frekvens. Kunne forstå en frekvenstabell. 6

7 data og vise kjeldekritikk Ordne og gruppere data, finne og drøfte median, typetal, gjennomsnitt og variasjonsbreidd, og presentere data med og utan digitale verktøy Kunne lage en frekvenstabell. Vite hva diagrammer er. Vite hva som kjennetegner søylediagrammer og når vi bruker dem. Vite hva som kjennetegner stolpediagrammer og når vi bruker dem. Vite hva som kjennetegner linjediagrammer og når vi bruker dem. Kunne lese av og tolke diagrammer. Kunne lage søylediagram. Kunne lage stolpediagram. Kunne lage linjediagram. STATISTIKK Lage, på papiret og digitalt, funksjonar som beskriv numeriske samanhengar og praktiske situasjonar, tolke dei og omsetje mellom ulike representasjonar av funksjonar, som grafar, tabellar, formlar og tekst Kunne lage linjediagram. Vite hva som menes med sentralmål. Kunne beregne gjennomsnitt (middelverdi) Vite hva som menes med medianen. Kunne beregne medianen. Vite hva som menes med typetall (modus). Kunne finne typetallet (modus). Vite hva som menes med variasjonsbredden. Kunne beregne variasjonsbredden. Behandle og faktorisere enkle algebrauttrykk, og rekne med formlar, parentesar og brøkuttrykk med eitt ledd i nemnaren Vite hva som menes med et talluttrykk. Vite hva som menes med en parentes i matematikk. Kunne regne med sammensatte talluttrykk. Vite hva som menes med en variabel. Vite hva som menes med et bokstavuttrykk. Kunne lage bokstavuttrykk der bokstavene står for tall som kan variere. Kunne sette kjente tall inn i bokstavuttrykk og beregne 7

8 LIGNINGER Funsjoner Løyse likningar og ulikskapar av første grad og enkle likningssystem med to ukjende Lage, på papiret og digitalt, funksjonar som beskriv numeriske samanhengar og praktiske situasjonar, tolke dei og omsetje mellom ulike representasjonar av funksjonar, som grafar, tabellar, formlar og tekst verdien. Kunne trekke sammen enkle bokstavuttrykk. (Kunne multiplisere og dividere med bokstavuttrykk) Kjenne igjen en likning Vite hva som menes med å løse en likning Kunne løse enkle likninger med addisjon eller subtraksjon Kunne løse enkle likninger ved overflytting Kunne løse enkle likninger ved multiplikasjon eller divisjon Kunne sette prøve på likninger UKE 19-20: UKE 21-22: UKE 23-25: 8